Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon"

Transkript

1 Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon Denne modulen er beregnet til 3 dager. Modulen består av følgende emner: Rolle og funksjon Fagforeningen og målrettet fagforeningsarbeid Oppfølging av medlemmer Verving Møter Organisasjonen som verktøy Etter gjennomført Fase 2 skal tillitsvalgte få et solid grunnlag for å utøve vervet sitt til det beste for medlemmene og Fagforbundet. Det betinger kunnskap og trygghet i rollen som tillitsvalgt. Det er ikke et mål at den enkelte skal være i stand til å sitere direkte fra lover eller vedtekter. Det primære målet med opplæringen er at deltakerne skal settes i stand til å finne frem i egen organisasjon og bruke de hjelpemidler som er stilt til rådighet samt å få økt selvtillit og handlingskunnskap i sine respektive verv. Fase 2 er lagt opp med variasjon i læremåter og pedagogisk metodikk, der deltagerne selv må være aktive, både i rollespill, gruppearbeid, oppgaveløsing og diskusjoner. Det jeg hører, glemmer jeg Det jeg ser, husker jeg Det jeg gjør, forstår jeg Confucius 451 B.C 1

2 Oppstart av Fase 2 For å gjøre Fase 2 litt mer høytidelig foreslås det å bruke andre enn veileder på åpningen av kurset og det er viktig at du informerer den som skal holde innledningen om nedenforstående punkter: Åpning ved fagforeningsledelse/ fylkesledelse Introduksjonstalen bør minimum inneholde følgende momenter: Målsetting med kurset At det å være tillitsvalgt i Fagforbundet verdsettes Rosende ord om og til tillitsvalgte Litt om ansvaret vervene innebærer, herunder at alle tillitsvalgte har krav på skikkelig opplæring At Fagforbundet skal ha de beste tillitsvalgte i norsk arbeidsliv! Samarbeidet mellom alle ledd i organisasjonen det unike med vår organisasjon Politisk arbeid Presentasjonsrunde/ bli kjent I denne delen kan man bruke flere metoder. Det er viktig at deltakerne får nødvendig tid til å bli kjent med hverandre. Hensikten er å skape et trygt grunnlag slik at alle våger å delta aktivt. Start gjerne med en navnelek først, se eksempler i pedagogisk veilederhefte. Etter dette er det hensiktsmessig å be deltakerne gå sammen i små grupper (2-3 stk.), helst med noen de ikke kjenner fra før. De intervjuer hverandre for så å presentere hverandre i plenum (navn, hvor de bor, verv, hvor lenge tillitsvalgt, yrke med mer). Tips til veilederen: All tekst som er blå i læreveiledningen er direkte linket til internettsider som gir svar på for eksempel skattefradrag på kontingent. For å få opp linken trykker du Ctrl og venstreklikker med musen. På noen av lysarkene er det også koblet til linker slik at du med et klikk på lysarket kan komme direkte til siden. Bli kjent HEI! Jeg heter Jeg bor Verv Valgt når? Yrke og arbeidsplass Tariffområde Hobby Gå sammen to og to/ tre og tre. Intervju hverandre: Navn Bosted Verv Hvor lenge tillitsvalgt Yrke og arbeidsplass Hvilket tariffområde Hobby 2

3 Etter den første presentasjonen deles kurset opp i grupper på X antall deltakere. Hver gruppe bør bestå 3-5 personer. Be deltakerne sette opp 3-5 punkter med egne forventninger til kurset. De går så i sin respektive gruppe. Tema; jobbe i grupper- Her dannes basis gruppene som i hovedsak skal arbeide sammen gjennom hele kurset. Gruppeoppgave. Totalt tidsramme ca 30 minutter Deltagerne presenterer sine forventninger til kurset for resten av gruppen. Gruppen skal sammen enes om5 punkter som skal fremlegges i plenum. Det kan være enkelte oppgaver hvor disse ikke brukes, for eksempel oppgaver som går konkret på funksjonen deltagerne har. Du må sørge for en god spredning av verv, yrke, erfaring som tillitsvalgt i gruppene. Det kan derfor være hensiktsmessig å innhente dette på forhånd. Trivsel Trygghet Tillit Hvordan skape best mulige forhold for læring. Hva må til? De 5 T ene. Kort om kommunikasjon, aktiv lytting, hvordan involvere alle i gruppa med mer. Be om forslag fra salen bruk flippover. Tilhørighet 5 Tid Del så deltakerne i grupper hvor de får i oppgave å lage regler for sin gruppe. Hva må til for at du skal trives i gruppa, sikre deltakelse fra alle, skape best mulig læringsmiljø. Sett ned 4-5 punkter hver for seg, legges fram for de andre, så diskutere i gruppa og enes om 4 punkter. Skrives på en flippover og legges fram i plenum. Oppgave - grupperegler: Gi gruppen et navn. Lag egne regler for hvordan dere vil ha det i arbeidsgruppen. Alle skriver ned 4-5 punkter individuelt, før gruppa i samarbeid kommer frem til det som skal være arbeidsgruppens regler. 3

4 Kursledelsen stiller spørsmål om hva de legger i de forskjellige honnørordene de eventuelt bruker når det fremlegges i plenum. Eksempel: Vi skal respektere hverandre i gruppen! Hvordan? Gruppene skal tilstrebe og etterleve sine egne regler gjennom kurset. Arkene henges opp på veggen i de respektive grupperommene. Kort oppsummering fra Fase 1: Fase 2 bygger på Fase 1. Det er derfor viktig at du som veileder tar en kort gjennomgang av hovedpunktene fra Fase 1. Gjennom spørsmål og refleksjon sammen med deltakerne vil du få kunnskap om deltakernes faglige ståsted. Det er hensiktsmessig og skrive opp hovedpunktene på en flippover eller tavle. Gi gjerne deltakerne noen minutter hver for seg eller i små summegrupper før du starter gjennomgangen. I denne gjennomgangen er det nyttig med en repetisjon om Fagforbundets oppbygging fra Fase 1, de tre nivåene. Repetisjonen bør vare i maks 15 min. Lokal fagforening Hovedpunkter fra Fase 1 Sett de gjerne på sporet ved å skrive ned hovedpunktene på en flippover: Lysark: Fagbevegelsen/ Fagforbundet Fagforeningen Tillitsvalgtes rolle og funksjon Hvorfor være fagorganisert Lov- og avtaleverket Partene i arbeidslivet Hva husker du fra fase 1? Hva trenger du å lære mer om fra Fase 1? Andre refleksjoner rundt det du lærte på Fase 1 NB: Du må sannsynligvis bruke noen ledende spørsmål! Fylkeskrets Landsmøtet Landsstyret Forbundsstyret 4

5 Rolle og funksjon som tillitsvalgt: Rollen som tillitsvalgt informasjon til veilederen Til denne delen av kurset er det viktig at deltakerne har: Fagforbundets styringsdokumenter (husk at vi har flere) Håndbøkene for tillitsvalgte valgt etter vedtekter og etter hovedavtale Hovedavtalen tilhørende deltagerens avtaleområde Arbeidsmiljøloven Forskrift for verneombud og arbeidsmiljøutvalg 2 Vervehåndboka Som veileder bør du legge vekt på hvilke forventninger som vil møte den tillitsvalgte, og om det å forholde seg til ulike roller ( hatter ), som for eksempel ansatt og tillitsvalgt. Her er det særlig viktig at du gjennomgår de ulike typene tillitsvalgte, som en repetisjon fra fase 1. Deltakerne skal etter Fase 2 være trygge på sitt mandat/ myndighet i de ulike rollene hver av dem besitter. De skal kunne benytte styringsdokumentene aktivt, og ha kunnskap om Fagforbundets politikk. En vesentlig del av rolleforståelsen er hvilke oppgaver som ligger til den enkeltes verv. Verving og medlemsoppfølging skal være prioriterte tema i opplæringen. Den røde tråden er å bli seg bevisst sin rolle og funksjon som tillitsvalgt. Akkurat som i Fase 1, er det viktig å legge stor vekt på dialog og samtaler om hva det innebærer å være tillitsvalgt: Hvorfor det er viktig å ha gode tillitsvalgte og hva regulerer tillitsvalgtrollen i arbeidslivet? Nå har deltakerne noe mer erfaring enn på sitt første 5

6 kurs for tillitsvalgte. Dette gjør det enklere å involvere dem fordi de nå kan dele av sine egne erfaringer. De tillitsvalgte vokser selvsagt i rollen etter hvert, og ulike erfaringer bidrar også til vekst hos de andre deltakerne. For å vekke engasjement og interesse, kan du gjerne starte med en påstand/ et utsagn som er litt ekstremt. For eksempel kan du skrive på en tavle eller si: En tillitsvalgt skal alltid være tilgjengelig for medlemmene, og medlemmene skal alltid forsvares i sin sak uansett årsak! Hva tenker deltakerne om denne påstanden? Hvilke tanker har du gjort deg om den rollen du nå har? 6

7 Kort innledning til temaet: Alle tillitsvalgte uansett om de er valgt etter vedtektene eller etter en av hovedavtale, så representerer de Fagforbundet. Måten en opptrer på, hvordan en framstår, hva en sier og mener blir tatt til inntekt for Fagforbundet. Rolle og funksjon Her kan du gjerne gi eksempler: EKS: Fremstår du med troverdighet som tillitsvalgt hvis på fritiden representerer noen som fremmer en politikk som er motstridende i forhold privatisering og konkurranseutsetting, mens du som tillitsvalgt i Fagforbundet skal forholde deg til vedtatt politikk som er imot konkurranseutsetting? Bruk gjerne egne og lokale eksempler!! I tillegg vil tillitsvalgte etter hovedavtalen ha sine rettigheter og plikter, og de tillitsvalgte etter vedtektene ha sine rettigheter og plikter. Dette vil vi komme nærmere inn på utover i kurset. Til samtale: Bruk lysarket over til å diskutere rundt de ulike rollene/hattene vi har i hverdagen, for eksempel ansatt, tillitsvalgt, mor, ektefelle, politiker m. m Å være tillitsvalgt er et spennende, lærerikt, meningsfylt og utviklende arbeid. De tillitsvalgte er Fagforbundets viktigste ressurs i forhold til å ivareta medlemmene og fremme Fagforbundets politikk. Det er derfor helt avgjørende at den tillitsvalgte får den opplæringen de trenger, slik at man blir trygg i rollen. Dere må både lære om hva vervet deres innebærer, dere må trene på oppgavene, og ikke minst dere må bli inspirert og motivert til å gjøre en god jobb! Fagforbundet skal være en kamporganisasjon. Vi skal kjempe for en rettferdig fordeling i velferdssamfunnet, retten til heltid, lønns og arbeidsvilkår og mot de kreftene som ønsker å gå til angrep på våre opparbeidede rettigheter gjennom tidene. Samarbeid med de politiske partier som fremmer våre saker er derfor nødvendig, både nasjonalt, på fylket og lokalt. Tips til veileder: Her kan man eksemplifisere med Bondevik- regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven i 2005, for å synliggjøre viktigheten av faglig og politisk samarbeid. 7

8 Rolleforståelse For at de tillitsvalgte skal fungere optimalt som organisasjon og kunne utøve sin rolle som samfunnsaktør på alle nivå, er det viktig at vi har god kunnskap om egen og hverandres rolle. I tillegg må vi ha kunnskap om hvilke styringsdokumenter som regulerer de ulike rollene. All aktivitet i Fagforbundet er regulert gjennom disse dokumentene. Styringsdokumenter Prinsipp- og handlingsprogram Vedtekter Strategiplan Budsjett- og handlingsplaner Prinsipp- og handlingsprogram Vedtekter Strategiplan Budsjett og handlingsplaner- disse nevnes her og kommer mer beskrevet senere i modulen Diskuter: Har du brukt/ slått opp i Prinsipp- og handlingsprogrammet etter at du var på Fase 1? Målet med denne diskusjonen er først og fremst for å gi deg som veileder kunnskap av om de har brukt styringsdokumentene etter Fase 1. Du kan eventuelt bruke oppfølgingsspørsmål for å kartlegge bruken. 8

9 Tillitsvalgte: I hovedtrekk kan vi si at vi har 2 ulike typer tillitsvalgte i Fagforbundet. I tillegg finnes verneombudet som er et ombud for alle ansatte i virksomheten. Uavhengig av verv, danner vedtektene og prinsipp- og handlingsprogram grunnlaget for hvordan Fagforbundets tillitsvalgte skal utøve sin rolle. For de tillitsvalgte valgt etter hovedavtalene er i tillegg funksjonen nedfelt i hovedavtalen den enkelte har sitt partsforhold i. For verneombud som er utpekt av Fagforbundet er også prinsipp og handlingsprogrammet et viktig styringsdokument, i tillegg til arbeidsmiljøloven. Helse, miljø og sikkerhet er omtalt og gitt klare politiske strategier på i flere av organisasjonens styringsdokumenter. Eksempel: Spørsmål om lønn er det tillitsvalgt etter hovedavtalene som svarer på. Man er tillitsvalgt etter vedtektene når man skal på møte i seksjonsstyret. Når det kommer henvendelse fra en ansatt om tilrettelegging av arbeidsplassen, er det verneombudet som gir svar. Tips til veileder: Noter gjerne opp de ulike typene tillitsvalgte på en tavle/ flipower. Spør om deltakerne kan forklare forskjellen på oppgavene til disse ulike typene tillitsvalgte Er det noen av dere som har flere verv? Eventuelt hvilke erfaringer har dere med å skille på rollene. 9

10 Styringsdokumentene: PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM VEDTEKTER: Be deltakerne slå opp i eget dokument når du innleder på temaet. Kontroller at alle sitter med riktig bok. Repeter kort fra Fase 1 om oppdelingen i dokumentet. Prinsipprogram Handlingsprogram Vedtekter Ta for deg overskriftene i prinsipprogrammet og be deltakerne diskutere betydningen. Prinsipprogram Du kan med fordel stille spørsmål til noen av punktene 10 hovedområder - Hva legger dere i betydningen av verdigrunnlaget? - Hva legger dere i betydningen av internasjonal solidaritet? - Hva legger dere i? Ta på lik måte for deg overskriftene i handlingsprogrammet og be deltakerne diskutere betydningen. - Hva legger dere i betydningen av livslang læring? - Hva legger dere i betydningen av sosial boligpolitikk? Photobucket.com Verdigrunnlag FRIHET LIKHET istockphoto SOLIDARITET Handlingsprogram 13 hovedpunkter Det er viktig at de forstår at Prinsipp- og handlingsprogrammet er Fagforbundets politiske dokument, som beskriver hvilke mål vi sammen skal arbeide mot til neste landsmøte. 10

11 Oppsummer med hvordan politikken utformes, og hvor og hvordan den vedtas. Landsmøtet er Fagforbundets høyeste organ, hvor innholdet i prinsipp- og handlingsprogrammet utformes og vedtas. Revisjon av innholdet følger nøye fastsatte prosedyrer som gir alle medlemmene muligheten til å foreslå endringer. Innen faste frister kan medlemmene foreslå endringer i handlingsprogrammet (og vedtektene) og fremme forslag for øvrig til behandling på landsmøtet. Fagforeningen holder medlemsmøter der forslagene blir diskutert og vedtakene oversendt forbundet. Forbundsstyret og Landsstyret gjennomgår deretter forslagene fra alle fagforeningene. Alle forslag blir presentert for landsmøtet, også de forslagene som ikke har fått tilslutning i Landsstyret og Forbundsstyret. Dersom en landsmøtedelegat fremmer et av de forslagene som ikke er innstilt av Lands- og Forbundsstyret, blir det behandlet og votert over dette forslaget på Landsmøtet. Til veileder: Gjennomgangen av saksgang til Landsmøtet er i første rekke ment som en kort informasjon om saksgangen. De har hatt en gjennomgang av det på fase 1. Det viktige er at de forstår demokratiet i organisasjonen, og at de gjennom lokal fagforening kan være med på å påvirke Fagforbundets politikk. Vanligvis konsentrerer vår innsats omkring forholdene på arbeidsplassen. Det er imidlertid altfor snevert. Vi må se oss rundt i samfunnet og ha en holdning til samfunnspolitiske spørsmål. Våre medlemmer er i like stor grad avhengig av og påvirket av forholdene i samfunnet rundt seg som av forholdene på jobb. Derfor skal vi være opptatt av medlemmenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser også utenfor arbeidsplassen. 11

12 Strategiplan: Ta for deg årets eller kommende års strategiplan i innledningen. Gi eksempler på aktiviteter som er igangsatt lokalt eller på fylkesnivå som baserer seg på et punkt fra strategiplanen. Det utarbeides hvert år en strategiplan som beskriver Fagforbundets årlige hovedprioriteringer og viktige strategier basert på Prinsipp- og handlingsprogrammet som er vedtatt for en 4 års periode. Det er strategiplanen som legger premissene for tiltaks-planen som utarbeides i forhold til årsbudsjettet. Alle nivå i organisasjonen skal legge strategiplanen til grunn for den aktiviteten man planlegger for det kommende år. Ca 10 minutter Summegruppe/ smågrupper i plenum: Be deltakerne velge ut ett (eller flere) av områdene i strategidokumentet som de ser som spesielt viktig å jobbe med. Be gjerne om en begrunnelse på for hvorfor de valgte akkurat det punktet, og på hvilken måte fagforeningen kan ta tak i dette lokalt. Spørsmål: Hvorfor har vi en strategiplan i tillegg til prinsipp og handlingsprogrammet? Oppsummer i plenum NB: Gruppene skal senere i kurset trene på å lage handlingsplaner. Det kan da være hensiktsmessig at de tar utgangspunkt i de punktene de selv så som spesielt viktige i strategidokumentet. Da vil de, i tillegg til å trene på å lage handlingsplaner, få trening i å bruke strategidokumentet som arbeidsverktøy. 12

13 Vedtektene: Vedtektene er Fagforbundets kjøreregler som vedtas av Landsmøtet etter samme rutiner som prinsipp og handlingsprogrammet. Vedtektene beskriver blant annet hva formålet med Fagforbundet er, hva vi jobber for, hvem som kan bli medlem og hva som kreves av medlemmene, og hvordan organisasjonsdemokratiet fungerer. Du finner også hvilke oppgaver som hører til ulike verv og nivåer. Vedtektene kan naturlig deles i 8 "områder": Her skal deltakerne sammen med deg gå gjennom hovedinndelingen i vedtektene. Ha hovedfokus på lokal fagforening, henvis til likheten for de øvrige nivåene. Vedtektene er Fagforbundets kjøreregler som hindrer irriterende råkjør, kollisjoner og forlis NB: Husk å gi eksempler på at det er vedtatte retningslinjer til flere av i vedtektene. Her kan du eventuelt bruke retningslinjene til som eksempel. For å trene de i å bruke vedtektene er det hensiktsmessig at de i grupper eller enkeltvis løser denne oppgaven: Oppgave/ gruppeoppgave: 1. Hva menes med forbundets organisasjonsledd på virksomhetsnivå? 2. Hvordan er fagforeningen sammensatt? 3. Hvem kan velges som styremedlem i et Fagforeningsstyre/ organisatorisk verv? 4. Hva er det overordnede organ i en fagforening? 5. Hvor mange medlemsmøter skal det minimum avholdes i en fagforening? 6. Hvilke likestillingsmessige krav stilles ved valg/oppnevninger i Fagforbundet? 7. Når ble nåværende vedtekter vedtatt? 8. Hvem kan velge ungdomstillitsvalgte/ pensjonisttillitsvalgte? Oppgaven oppsummeres i plenum. 13

14 Gjennomgang av rolle og oppgaver for de ulike vervene: Her må du som veileder vurdere hvor lang tid du skal bruke, basert på den kunnskapen og de diskusjonene/ svarene som har kommet frem. Tillitsvalgt etter vedtektene Be deltakerne slå opp i 11 i denne gjennomgangen. Når det er hensiktsmessig benytter du for overordnet nivå. Det er for de fleste nyvalgte KLUBBEN og egen FAGFORENING forholder seg til og som de må forstå hvordan fungerer. De tillitsvalgte etter vedtektene er de politisk ansvarlige i Fagforbundet, de utøvende politikerne på alle nivå i organisasjonen. Det er de som skal fatte vedtak av politisk karakter. De tillitsvalgte etter vedtektene skal følge opp forbundets politikk og vedtak fattet i overordnede politiske organer. Tillitsvalgte valgt etter vedtektene Regulert av vedtektene for alle nivå i organisasjonen På fagforeningsnivå er alle medlemmer, uavhengig av tariffområde, valgbare og stemmeberettigede på valg av styremedlemmer. Seksjonstillitsvalgte, ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgte velges særskilt. Til veileder: Gi deltakerne eksempel på en sak som den lokale fagforeningen kan fatte vedtak om! De skal sørge for at fagforeningen fungerer i henhold til vedtektene, sørge for at det blir valgt tillitsvalgte i alle avtaleområder, gi yrkesfaglig tilbud til medlemmene, drive yrkesfaglig påvirkning, drive politisk påvirkning og aktivitet i saker som omhandler ungdom og pensjonister, ha ansvar for å arrangere vedtatt streik og politiske aksjoner med mer. Det å være tillitsvalgt etter vedtektene er med andre ord en svært viktig funksjon i Fagforbundet. Funksjonen til disse tillitsvalgte følger av vedtektene som vedtas av Landsmøtet. Tillitsvalgte som er valgt etter vedtektene finner vi i fagforeningenes styrer, fylkeskretsenes styrer, arbeidsutvalget i forbundet sentralt med mer. 14

15 Vervene må i prinsippet utøves på fritiden. Unntak er for eksempel hvis man er delegat til vedtektsfestede organ på overordnet nivå, eller ved deltakelse i forhandlinger. Eksempler på dette er hvis man er fylkesstyrerepresentant, delegat til fylkesmøter, landskonferanser eller landsmøter. Når vervet i utgangspunktet skal utøves på fritiden, kan det medføre at aktiviteten og muligheten til å møte medlemmene når de er på jobb blir begrenset. Fagforeningen kan på årsmøtet eventuelt vedta bruk av midler til frikjøp av tillitsvalgte for å få utført bestemte oppgaver. Eksempler på noen aktiviteter som kan utføres bedre med noe frikjøp. Vedlikehold av Fane 2 Kurs og opplæring Arbeidsplassbesøk Verving Husk at noen enkelt dager frikjøp kan gi stor nytteverdi! 15

16 Tillitsvalgt etter hovedavtalene Du er valgt etter hovedavtalene, og har dine rettigheter og plikter regulert gjennom denne. Som tillitsvalgt etter hovedavtalen har du rett til lønn når du utfører tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden. I noen virksomheter er det avtalt en ordning hvor den tillitsvalgte har faste tider til å utøve vervet. Da er det slik at du i tillegg skal gis anledning til nødvendig tid for å ivareta hastesaker som kan oppstå mellom to perioder. Hvis du ikke har fått informasjon fra den som var tillitsvalgt før deg om eventuelle avtalte ordninger for å utføre vervet, ta kontakt med vedkommende for en avklaring. Det kan være lurt at du som er tillitsvalgt etter hovedavtale umiddelbart etter denne avklaringen ber om et møte med arbeidsgiver hvor tidsbruk (hvis det ikke allerede ligger tilrettelagt) og tilrettelegging av arbeidet er tema. Som tillitsvalgt etter hovedavtalen er du bindeleddet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerne, altså våre medlemmer på arbeidsplassen. Du er Fagforbundets representant på virksomhetsnivå - be deltagerne slå opp i vedtektene 11.7 Tillitsvalgt etter hovedavtalene Tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalene Tillitsvervet er valgt etter og regulert av hovedavtalen for det enkelte tariffområde Medlemmenes representant ovenfor arbeidsgiver Vedtektenes 11.7 regulerer den organisatoriske rollen HUSK Synlig på arbeidsplassen, nær medlemmet og stolt av organisasjonen Tillitsvalgte etter hovedavtalene Daglig kontakt med arbeidsgiver Tjenestevei for medlemmer og tillitsvalgte Lavest mulig nivå Hjelp til selvhjelp En helt sentral oppgave for den tillitsvalgte etter hovedavtalen er å forvalte medlemmenes rettigheter og sørge for at arbeidsgiver oppfyller fremforhandlede lønns- og arbeidsforhold og skal fremme medlemmenes interesser. Da må du selvsagt kjenne både forholdene de arbeider under og eventuelle problemer og behov best mulig. Den kunnskapen får du best ved å snakke med medlemmene. Slik Fagforbundet er organisert, med tillitsvalgte på de fleste arbeidsplasser, har vi et godt utgangspunkt for å ha god kunnskap om disse forholdene. 16

17 I det daglige arbeidet er du ansatt på alminnelige vilkår, og må følge råd og instrukser fra leder. Men straks det dukker opp en sak hvor du må ivareta medlemmenes interesser overfor ledelsen har du rettigheter som i mange situasjoner sidestiller deg med arbeidsgiver når saken behandles. Likeverdige parter kommer som et grundigere tema i modulene om lov- og avtaleverket. Tips: Her kan dere illustrere med et rollespill mellom foreleserne (dersom dere er to). Den ene av dere går ut på gangen, banker på døren - kommer inn og henvender deg som ansatt. Eksempel: I forkant av utarbeidelsen av arbeidsplaner er det hensiktsmessig å ta seg en runde rundt på arbeidsplassen og snakke med medlemmene om ønsker og behov. I henhold til Hovedavtalens bestemmelser er dette oppgaver som kommer inn under tid til nødvendig tillitsvalgtsarbeid Slike runder på arbeidsplassen vil også gi deg mye kunnskap, for eksempel om innleie av vikarer. Til diskusjon: Har du vært i situasjoner hvor det er vanskelig å skille mellom rollen som tillitsvalgt og som ansatt? Gjenta øvelsen hvor du banker på som tillitsvalgt. Klubben 11.7: Fagforbundet har organisasjonsledd på hver virksomhet/ arbeidsplass som betegnes som klubben (Gjennomgå sammen med deltakerne). Gi konkrete eksempler på både saker de skal behandle og saker de ikke skal behandle. Virksomhet brukes om arbeidsgiver; en kommune, et helseforetak, en privat barnehage, et interkommunalt selskap med mer. Fagforeningen skal ha oversikt over alle arbeidssteder og tariffavtaler som befinner seg innenfor fagforeningens organisatoriske område. De skal være behjelpelig med å skaffe en oversikt over virksomheter som finnes i fagforeningens område. Her må du som veileder tegne opp en fagforening med ulike virksomheter. Ta med fordel utgangspunkt i en av deltakernes fagforening, gjerne den som har flest ulike tariffområder og virksomheter. Bruk en flippover eller tavle til å tegne opp og forklare dette skritt for skritt. Bruk tid på denne forklaringen, det er viktig at de forstår hva klubben er. Fagforbundets organisering lokalt skal følge arbeidsgivers organisering for å være til best mulig hjelp for medlemmene. 17

18 Her er det viktig å presisere at man ikke snakker om fagforeningen som i henhold til vedtektene er uavhengig av arbeidsgivers organisering. Tillitsvalgte har ansvaret for å videreformidle informasjon til medlemmene. Spesielt viktig er informasjon ved forhandlinger. Hvis man bruker oppslagstavler er det viktig å holde dem oppdatert, for eksempel fjerne gamle kurstilbud og lignende Det er viktig at deltakerne får en praktisk forståelse av at de som tillitsvalgte må formidle til arbeidsgiver at: Nå er jeg her som tillitsvalgt. Dette tydeliggjør rollene og hjelper den tillitsvalgte og motparten til å fokusere på saken. Dette skal deltakerne også øve praktisk på i delen som omhandler kommunikasjon. Gruppeoppgave: Her må dere veilede aktivt i gruppene. Hvis flere fagforeninger er representert i gruppa, skal dere velge ut en. Lag en oversikt over fagforeningen på en flipower med de ulike virksomhetene. Når dere kommer tilbake i plenum skal dere kunne forklare hva som er fagforeningen og hva som er klubben. Dere skal i tillegg forklare: Hva er en fagforening? Hvilken myndighet har fagforeningen? Hva er klubben? Hvilken myndighet har klubben? 18

19 Verneombudet: Alle virksomheter som går inn under loven skal ha et verneombud (Det kan være unntak, se arbeidsmiljøloven 6-1). Vervet som verneombud er regulert av arbeidsmiljøloven (aml) og forholder seg til lovens helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser (HMS). Verneombudet er alle arbeidstakernes tillitsvalgt når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Verneombud Når Fagforbundet i henhold til 2 i Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg har retten til å utpeke verneombudet, er det viktig at vi som organisasjon sørger for å finne en egnet representant til dette viktige vervet (forskriften ligger tilgjengelig på nettet) Fagforbundet ønsker gjennomgående representasjon for å kunne påvirke alle forhold på arbeidsplassen mest og best mulig Gjennomgående representasjon innebærer at vi også på dette området jobber for å sette Fagforbundets politikk ut i livet når det gjelder alle forhold på arbeidsplassen. Derfor ønsker vi selvsagt at verneombudet er medlem i Fagforbundet. For verneombud som er utpekt av Fagforbundet vil våre styringsdokumenter være et viktig verktøy, selv om de i hovedsak skal påse at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges. I enkelte tilfeller, som for eksempel arbeidstid, har Fagforbundet klare politiske føringer for hvordan våre tillitsvalgte skal håndtere disse spørsmålene. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Slå opp i arbeidsmiljøloven for flere eksempler. Verneombudet plikter å informere om forhold på arbeidsplassen som ikke er tilfredsstillende i henhold til loven, og går i første instans til arbeidsgiveren med slik informasjon. Hvis det ikke svares på henvendelsen eller gjøres noe med forholdet innen rimelig tid, skal Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget også varsles. Dersom ulykker skulle skje, skal Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 2 Valg av verneombud 3) På verneområder hvor en lokal fagforening alene organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan fagforeningen utpeke verneombudet. På verneområder hvor flere fagforeninger til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke verneombudet. Diskusjon i plenum: Hvorfor er det viktig for Fagforbundet at vi har gjennomgående representasjon? Hva er eventuelt ulempene? Faktaboks: Visste du at retningslinjene til vedtektenes slår fast at et hovedverneombud fra en av virksomhetene i fagforeningens organisasjonsområde skal tiltre styret med tale- og forslagsrett? 19

20 verneombudet dessuten påse at melding om arbeidsulykke blir sendt. Verneombudet skal tas med på råd i all planlegging og alle endringer som har betydning for arbeidsmiljøet, samt delta i Arbeidstilsynets inspeksjoner. For å kontrollere at de har forstått sin rolle og sine oppgaver skal deltakerne diskutere oppgavene nedenfor. Her skal de selv finne fram gjennom bruk av verktøy/hjelpemidler. Til diskusjon: Slå opp i Arbeidsmiljøloven og diskuter hva som er de viktigste oppgavene til et verneombud. Finn deretter frem til områder i Fagforbundets styringsdokumenter som sier noe mer om hvordan arbeidsmiljøspørsmål bør håndteres. De skal forstå likheter og forskjeller mellom de ulike vervene. De må ha en oversikt over hvilke oppgaver som ligger til vervene, og ikke minst: hvilke oppgaver som innebærer ansvar for begge typer tillitsvalgte. Gruppe oppgave: Del inn rommet i 4,be de stille seg på riktig plass, enten som tillitsvalgt etter hovedavtale, tillitsvalgt etter vedtekter, verneombud eller om de har doble verv. Det er viktig at du sjekker ut at deltagerne har plassert seg riktig, denne kunnskapen kan du ikke ta for gitt at de har. Deretter går deltagerne i grupper, enten delt etter verv eller i basisgrupper. De løser følgende oppgave avhengig av det vervet de har: Til veilederen: For å løse denne oppgaven må deltagerne ta i bruk vedtektene og andre hjelpemidler som for eksempel hjemmesidene. De må ta utgangspunkt i de 3 forenklede styringsnivåene som ble presentert på fase 1 Her trenger de erfaringsmessig mye veiledning for å løse oppgavene Hvilke oppgaver ligger til de forskjellige vervene? - Tillitsvalgte etter vedtektene (husk at det er flere verv) - Tillitsvalgt etter hovedavtalene - Verneombudet Dersom ikke alle verv er representert på kurset kan du eventuelt fordele ansvaret for å kartlegge oppgavene på de ulike gruppene, eventuelt tas det med i din oppsummering av oppgaven. 20

21 Samarbeid mellom de ulike typene tillitsvalgte: Som vi tidligere har gjennomgått, har Fagforbundet et stort nettverk av tillitsvalgte med ulike funksjoner. Det betyr at den enkelte tillitsvalgt alltid vil ha noen de kan/ bør samarbeide med. Det er den samlede kunnskapen fra alle disse som sørger for at vi kan ivareta det enkelte medlems interesser og rettigheter på best mulig måte. Eksempel: Noen oppgaver som tillitsvalgte etter vedtektene, hovedavtalen og verneombudet skal samarbeide om, er omstilling, konkurranseutsetting og samhandlingsreformen. Verneombudet Tillitsvalgt etter vedtektene Tillitsvalgt etter hovedavtalen(e) 1) Styret i fagforeningen har i henhold til 11 i vedtektene det politiske ansvaret. De skal ivareta og sørge for at de overordnede diskusjonene (politisk)blir tatt. Hvilken innvirkning får dette på lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene? Er det politiske aktører som kan påvirkes? Er det kommunestyremøter de bør møte på? Med mer. 2) Videre er det viktig at de seksjonstillitsvalgte, som har spisskompetansen på det yrkesfaglige, involveres i arbeidet. Be eventuelt deltakerne komme med innspill til hvilke oppgaver den enkelte tillitsvalgte skal ivareta i en slik prosess (omstilling, konkurranseutsetting og samhandlingsreformen). Tillitsvalgte etter vedtektene Tillitsvalgte etter hovedavtalene Verneombudet Er det tillitsvalgte fra andre forbund på arbeidsplassen din? Hvordan er forholdet til dem? På hvilken måte berører endringen det yrkesfaglige i forhold til våre medlemmer Hvilket behov er det brukerne av tjenesten har, og på hvilken måte må det gjennomføres Eks: Hvor mange måltid skal brukerne få tilbud? Hvor ofte skal de få tilbud om dusj med mer. Denne kunnskapen skal man ikke ta for gitt at den som er involvert i selve prosessen har. 21

22 3) Den/ de tillitsvalgte etter hovedavtalen skal ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår 4) Verneombudet skal ivareta spørsmål vedrørende helse- miljø og sikkerhet. Slik sikres både politikken, de yrkesfaglige, arbeidsplassens organisering og arbeidsmiljømessige konsekvenser. Det å vite om hverandres verv, roller og oppgaver er vesentlig for å lykkes i eget verv. Det er viktig å huske at du ikke trenger å jobbe med en sak alene, søk hjelp hos hverandre. I tillegg til de tillitsvalgte vi nå har gjennomgått, har Fagforbundet ansatterepresentanter i ulike styrer, for eksempel styret i et helseforetak. Lojal representasjon Lojalitet til forbundets vedtekter og organisasjonspolitiske plattform er viktige elementer i tillitsvalgtrollen. Som tillitsvalgt vil man bli identifisert med Fagforbundet, både på jobb og på fritiden. For å ivareta medlemmenes tillit og bli tatt seriøst av arbeidsgiver og omverdenen er det ekstra viktig at tillitsvalgte har klare etiske normer og oppfattes som troverdige representanter for medlemmene. Det betyr ikke at man ikke er privatperson i tillegg til å være tillitsvalgt, men at man ikke utad kan ha en mening som tillitsvalgt og som privatperson står på barrikadene for det motsatte syn. Det vil kunne medføre skepsis til og manglende tillit til deg fra medlemmene og organisasjonen. Her kan du som veileder trekke linjer til program i politiske partier: En folkevalgt politiker må alltid stå inne for hele partiprogrammet utad, uavhengig av personlig ståsted i enkeltsaker og på detaljnivå, på lik linje som oss som tillitsvalgte. Denne oppgaven egner seg meget godt for walk and talk. Be de ta seg en minutters runde ute i frisk luft og diskutere hvilken betydning dette har for de som person og tillitsvalgt. Til diskusjon: Slå opp i prinsipp programmet og les Fagforbundets verdigrunnlag. Hva betyr dette egentlig for meg som tillitsvalgt? 22

23 Fagforeningen Målet med denne innledningen er å gi deltakerne en grunnleggende kunnskap om hvorfor fagforeningen er et så viktig organisatorisk ledd i Fagforbundet. De skal nå ha tilstrekkelig kunnskap om egen rolle, slik at de kan sette det inn i sammenheng med fagforeningen. Fagforeningen det viktigste organisatoriske leddet i Fagforbundet, den er verktøyet i selve organisasjonen. Fagforeningen er: selvstendig juridisk enhet uavhengig av arbeidsgivers organisering geografisk avgrenset egen økonomi og egne planer fagforeningen er et redskap for å gjennomføre Fagforbundet sin politikk vedtatt på landsmøte til beste for medlemmer og samfunn. Kampen mot ufrivillig deltid og rett til heltid vinnes ikke alene gjennom et landsmøte vedtak og gjennom direkte påvirkningsarbeid mot regjering og departementer. Den løses gjennom aktivt politisk arbeid lokalt og gjennom å finne praktiske og gode løsninger sammen med arbeidsgiverne. Derfor er det viktig at Fagforbundet verver flere medlemmer, slik at vi befester og utvider organisasjonens posisjon. Vi vil utgjøre en forskjell i dag og ikke minst i morgen. Det klarer vi kun gjennom det arbeidet som gjøres i den enkelte fagforening, på den enkelte arbeidsplass. Tips til veileder: Bruk gjerne andre eksempler på saker som det har vært fattet vedtak om på Landsmøtet. Har du eksempel på en sak som kommer fra den aktuelle fagforening/ fylkeskrets er det en fin måte å illustrere hvordan en sak starter ute - vedtas på Landsmøtet - følges opp i fagforeningens arbeid etter vedtaket. Sterke fagforeninger med tillitsvalgte på alle arbeidsplasser og tariffområder er en forutsetning for å lykkes. 23

24 Gjennom egne handlingsplaner setter fagforeningen fokus på de sakene som er mest aktuell lokalt og som Fagforbundet har mest fokus på. Det betyr at det skal være en sammenheng mellom det som er vedtatt sentralt, på landsmøte, av forbundsstyret eller landsstyret, og det som planlegges vedtas lokalt. Fagforbundet er i mot privatisering og konkurranseutsetting, da kan ikke en fagforening være for. Den enkelte tillitsvalgte kan heller ikke være for. I en tid der arbeidslivet fragmenteres, sosial dumping brer om seg og lov og avtaleverket utfordres fra alle hold trenger vi livskraftige og levedyktige fagforeninger. For å få det til trenger vi aktive engasjerte og skolerte tillitsvalgte og medlemmer. Til veileder: Her kan du stille spørsmål til refleksjon på flere dagsaktuelle politiske saker. I dagens avis står det. Hva mener Fagforbundet om den saken? Fagforeningens styre og seksjonenes styre har et helhetlig ansvar for at organisasjonen blir et redskap for å fremme medlemmenes interesser. Dette innebærer at alle funksjoner i fagforeningsstyret har et medansvar for at alle oppgaver ivaretas. Det er styrets oppgave både på fagforeningsnivå og fylkesnivå å sørge for at blant annet tillitsvalgtordningen fungerer og at alle tillitsvalgte får skolering. Styremedlemmene og medlemmene i seksjonsstyrene er Fagforbundets tillitsvalgte etter vedtektene. Fagforeningen som organisatorisk ledd har fått enda større betydning både for den jobben Fagforbundet gjør for hvert enkelt medlem og for det samfunnspolitiske arbeidet som gjøres. Beslutninger om konkurranseutsetting og privatisering tas av den enkelte kommune/virksomhet og det er lokalt kampen må føres og det er lokalt konsekvensene blir tydelige. Du som tillitsvalgt i din fagforening er nøkkelen til at vi skal få løst våre oppgaver på en best mulig måte. Forstår du din rolle og oppgave og vi har gitt deg muligheter til å utvikle de ferdighetene som er nødvendige i ditt verv så Plenumsdiskusjon: Hvilke oppgaver og ansvar har fagforeningen? Hvilke oppgaver har en tillitsvalgt? 24

25 fungerer du. Fungerer du som tillitsvalgt så fungerer også organisasjonen. Fagforeningens funksjon og fagforeningens rolle: Fagforeningene er som hovedregel etablert innenfor et avgrenset geografisk område Det er mulighet for unntak, her kan man nevne en landsdekkende forening som for eksempel Frisørenes fagforening, TeoLOgene eller Fagforeningen for rådmenn og andre ledere. Bruk gjerne eksempel fra eget fylke Med den økende endring i arbeidsgivers organisering, har vedtektene fastslått at fagforeningens organisering er uavhengig av arbeidsgivers organisering Oppgaver: Fagforeningen har bestemte oppgaver som skal ivaretas. Her er et eksempel: Likestilling. Dette er et tema som i altfor liten grad er satt på dagsorden. Man skal selvfølgelig arbeide aktivt videre for likestilling mellom kjønnene. Og det er fortsatt lang vei å gå for å få flere kvinner i lederstillinger og inn i styrerommene. Men likestilling er mer enn bare spørsmål om likestilling mellom kjønnene. Likestilling handler også om likeverd for alle, uavhengig av alder, etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell legning, religion, livssyn eller funksjonsnivå. Tillitsvalgtapparatet skal gjenspeile medlemsmassen så når Til samtale: Hva legger du / dere i begrepet likestilling? På hvilke områder har din fagforening engasjert seg i forhold til likestilling? Hva menes med at tillitsvalgtapperatet skal gjenspeile medlemsmassen? Til samtale: Hvis vi tar for oss flere av punktene i 11.2, hva skal en fagforening jobbe med (definer) og hvordan gjøres dette i din fagforening? 25

26 fagforeningen skal sørge for tillitsvalgte i alle organisasjonsområder, er det viktig å tenke mangfold. Et fagforeningsstyre har også andre oppgaver enn de som står konkret beskrevet i vedtektene, men som underforstått med punktene skal ivaretas. Eksempler på slike oppgaver kan være: streikeforberedelser for de ulike tariffområdene de har ansvaret for, oppgaver av ulik art vedtatt av fylkeskretsen eller annet overordnet organ, sosiale tiltak for medlemmene med mer Årsmøtet: Årsmøtet med frister og rutiner vil bli grundig gjennomgått senere i kurset under vedtektsmøter. Du kan eventuelt ta en kort innledning på det. Faktaboks: Visste du at...alle medlemmer i fagforeningen har stemmerett på medlemsmøter og årsmøter i fagforeningen uavhengig av tariffområde 26

27 11.5 Styret i fagforeningen: Det er viktig at man bruker tid på å kartlegge styrets arbeidsoppgaver, og at man er tydelig på arbeids- og ansvarsfordelig. Vedtektene sier noe om oppgaver og om hvilke verv som har disse som ansvarsfelt. Det å ha ansvar for, må ikke nødvendigvis være det samme som å skulle gjøre alt selv. I et styre finnes det store ressurser. Og det finnes kanskje mennesker som både kan og vil påta seg oppgaver som "egentlig" ikke hører til vervet de innehar. Det er derfor hensiktsmessig at styret kartlegger styremedlemmenes interesser og kompetanse når de ser på hvem som gjør hva. For eksempel kan et styremedlem som er god på verving være den som tar ansvar i forbindelse med foreningens vervemål, selv om det er nestleder som har det spesielle ansvaret etter vedtektene. Til veileder: Når du gjennomgår er det viktig å forklare betydningen av 4. avsnitt som omhandler en tillitsvalgt etter hovedavtalen. Presiser at: Vedkommende kan være en tillitsvalgt fra et hvilket som helst avtaleområde Den opplæringsansvarlige kan for eksempel være både en tillitsvalgt etter en hovedavtale i tillegg til å være opplæringsansvarlig. Kravet er da oppfylt. Når du gjennomgår de enkelte vervene må det settes i sammenheng med styret skal. Leder: foreningens talsperson, på vegne av styret. Lederen har det overordnede ansvaret for økonomien og for fagforeningens daglige drift. Lede slik at alle oppgaver løses etter vedtekter og handlingsprogram. Nestleder: stedfortreder i leders fravær og er den som har et overordnet ansvar for at foreningen har et verve-og informasjonsfokus og ivareta dette. Opplæringsansvarlig: skal sørge for at fagforeningen gir tilbud om organisatorisk opplæring for tillitsvalgte. Vedtektene angir ikke noe ansvar for opplæringsansvar. Fagforeningen løser dette på ulikt vis. 27

28 Kasserer: utfører det praktiske rundt økonomien som bilagsføring, regnskap med mer. I mange foreninger har dette vervet tillagt ansvar for inn- og utmelding i Fane2. Styremedlemmer: medansvar for alle oppgaver, eventuelt særskilte oppgaver som er bestemt av fagforeningen. Lederne for seksjonene: ansvaret for seksjonsarbeidet i egen seksjon Seksjonslederne har et spesielt fokus på yrkesfaglig og yrkespolitisk arbeid. Ungdomstillitsvalgt: ansvaret for ungdomsarbeidet Det kan være å sørge for alt fra aktiviteter for de unge medlemmene, til verving av elever, studenter og lærlinger. Pensjonisttillitsvalgt: ansvaret for pensjonistarbeidet. De skal sikre at uføre og pensjonister tas med i fagforeningens arbeid. Vedtektenes opplisting på sammensetning av styret er et minimum. Fagforeningen må selv avgjøre hvordan styret skal sammensettes ut over minimumskravet i vedtektene. Det er viktig å presisere at selv om de enkelte styremedlemmene har særskilte ansvarsområder, så har de et felles ansvar for helheten i styret, og at de oppgavene som fagforeningsstyret har blir utført. Gi gjerne eksempler på dette, som for eksempel at pensjonisttillitsvalgt også har ansvaret for verving, at alle har ansvaret for at politikken blir fulgt opp med mer. 28

29 De fire seksjonene yrkesfaglige fellesskap Deltakerne få utdelt heftet: yrkesfaglige utfordringer fra den seksjonen de er tillitsvalgte i/ tilhører. Gjennomgå hovedtrekkene for seksjonsorganiseringen Fagforbundet er organisert i fire seksjoner, bestående av beslektede yrker. Alle medlemmene i Fagforbundet tilhører en av seksjonene. Til samtale: Hvilke seksjoner er representert på kurset? Vet alle hvilken seksjon de tilhører? Hva er seksjonenes rolle i organisasjonen? På hvilke områder er de tillitsvalgte fra seksjonene/ seksjonsstyret de som bør være den viktigste tillitsvalgte i en sak? Seksjonsstyrene velges på egne møter. Seksjonene er selvstendige og har egne beslutningsorganer. De kan fatte beslutninger på saker som omhandler yrkesgrupper innenfor egen seksjon. Målet med seksjonene er å sørge for at medlemmenes real og formal kompetanse blir godt ivaretatt og utviklet. Seksjon helse og sosial (SHS) Seksjon samferdsel og teknisk (SST) Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) Seksjon kontor og administrasjon (SKA) Lederne i seksjonsstyret er en del av fagforeningsstyret. Seksjonene har spisskompetansen på fag, og skal jobbe med alle saker som berører medlemmenes yrkesutøvelse. Gi eksempler: Det viktig at du som veileder konkretiserer hva som menes med alle saker som berører medlemmenes yrkesutøvelse Til veileder: Husk at du bruker eksempler på oppgaver som i størst mulig grad relaterer seg til det arbeidet den seksjonstillitsvalgte skal gjøre på fagforeningsnivå. Det viktigste med denne delen er at de får en forståelse av seksjonenes rolle og oppgaver. For å få til dette arbeidet bør de seksjonstillitsvalgte bygger opp et yrkesnettverk blant medlemmene i fagforeningen, slik at de kan ivareta yrkesfaglige spørsmål som ligger utenfor kompetanseområde som er representert i styret. Eksempel på faggrupper i Fagforbundet er vaktmestere og sykepleiere. 29

30 Eksempel: Skal seksjonene jobbe for at en særskilt yrkesgruppe skal få muligheten til fagbrev, er det hensiktsmessig å invitere med en som har god kunnskap på dette yrket. I de tilfeller en sak berører flere seksjoner, er det Fagforbundets overordnede organer, for eksempel fagforeningsstyret, som fatter den endelige beslutning. Beslutningen skal/ bør basere seg innstilling fra seksjonene. I store trekk kan vi si at seksjonene har et bredt spekter av oppgaver, det er alt fra faglig utvikling, opprettelser av studier, svare på høringer som omhandler yrker, være pådriver i arbeidet med handlingsprogrammets kapittel om livslang læring og yrkesfaglig utvikling, utvikle og gjennomføre kurs og fagkonferanser, samt mye annet arbeid rettet mot å utvikle de yrker som er tillagt seksjonen. Seksjonen har tre nivå. Det nasjonale med et styre og en administrasjon. Fylkesleddet består av et styre og i fagforeningene med styre eller en seksjonsleder. De tre nivåene har alle et ansvar for å ivareta medlemmenes yrkesfaglige behov gjennom kurs, annen utdanning og oppfølging av den faglige utviklingen. Be gjerne en av deltakerne som er en seksjonstillitsvalgt komme med forslag på en aktuell sak som de ser at det er viktig å innhente faglig kunnskap på. Til veileder: Still gjerne følgende spørsmål: Har da seksjonene mistet sin påvirkning i saken? Hensikten med spørsmålet er å minne de på at seksjonslederne sitter i fagforeningsstyret og deltar i den debatten/ avgjørelsen på lik linje med de øvrige styremedlemmene. Seksjonenes hovedoppgaver: Arrangere fagkurs og fagkonferanser for medlemmene Bidra med kompetanse i alle saker som vedrører medlemmenes yrkesutøvelse Alle medlemmer har rett på et yrkesfaglig tilbud. Skulle en forening ha vansker med å gjennomføre dette, bør foreningen søke samarbeid med andre foreninger for å kunne gi et bra nok tilbud. Seksjonen skal arbeide med saker som berører medlemmenes yrkesfunksjon. Seksjonene skal ikke være en "minifagforening", men arbeide med de saker som relaterer seg til yrke: Frøya om kompetanseheving: wsjcy6epaa støtte til tillitsvalgte i faglige spørsmålyrkespolitiske saker som er av betydning for yrkesutøvelsen det kan være 30

31 utfordringer knyttet til egen regi/konkurranseutsetting/rammeverk/ politiske vedtak i kommunen hvor det bør argumenteres ut fra yrke/fag kobling mellom det yrkesfaglige og det forhandlingsmessige å påse at det er en link mellom TV og seksjon/yrket når det jobbes opp mot arbeidsgiver. seksjonsmedlemsmøter fagdager og kurs/konferanser for yrkesgruppene Det er viktig at seksjonstillitsvalgte setter seg inn i det materiellet som finnes og bruker det som hjelpemiddel. Fagforeningen har et særlig ansvar for at seksjonen fungerer etter vedtektene. Seksjonene i fagforeningen 11.8 I fagforeningene skal seksjonene fortrinnsvis ha et eget styre eller seksjonsansvarlig. Be deltakerne slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne. Seksjonene i fylkeskretsen 13.5 skal sørge for.slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne Seksjonene sentralt 20 skal lede.slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne Spørsmål: Seksjonene skal arbeide med saker som berører medlemmenes yrkesfunksjon - Hva betyr dette i praksis? Eksempel: Samarbeide med tillitsvalgte valgt etter hovedavtalene opp mot arbeidsgiver for å heve kompetansen til medlemmene, f. eks ved å legge til rette for samarbeid med arbeidsgiver slik at de ansatte kan ta fagbrev eller annen videre- og etterutdanning. ( Fagskoletilbud)Det er viktig med rolleforståelse i slike saker, hvem som gir faglig innspill og hvem som spiller det opp mot arbeidsgiver. Andre eksempel på saker: Komme med høringsuttalelser eksempel innføring av mat i barnehagene. Her er det hensiktsmessig å bruke kompetansen til seksjonstillitsvalgte og tillitsvalgte i barnehagene for å gi en tilbakemelding til arbeidsgiver. Arrangere frokostmøte med diskusjon rundt fag 31

32 Ungdomsutvalget 11.9 Slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne For at ungdomsutvalget skal kunne fungere etter vedtektenes intensjoner er det også viktig at fagforeningen er bevisst på hvordan man ønsker at ungdommen skal delta i fagforeningens arbeid. For eksempel vil det være enklere for en ung tillitsvalgt å dra på skolebesøk for å inspirere unge til å melde seg inn fremfor en som er i slutten av sitt arbeidsliv. Fagforbundet har valgt å ha egen ungdomsorganisering for å få mer oppmerksomhet rundt rekrutteringen av elever, studenter, lærlinger og unge yrkesaktive. For å lykkes og videreutvikles som organisasjon, er vi helt avhengig av å rekruttere unge medlemmer. Spørsmål Hvem er valgbare som ungdomstillitsvalgte? Hvordan velges ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet? Ved å satse på informasjonsarbeid og oppsøkende virksomhet rettet mot unge på arbeidsplassene, studiestedene og de videregående skolene, vil man kunne oppnå dette. Fagforbundet Ungdom har et eget handlingsprogram som vedtas under Landskonferansen for Fagforbundet Ungdom annen hvert år. Det arrangeres kurs, konferanser og ulike skoleringstiltak rettet mot unge under utdanning og i arbeid. Ungdom har stemmerett i alle styrende organer i Fagforbundet. Alle skal få mulighet til å delta, slik at ungdom blir delaktig og inkludert i forbundets egne organer. I unge familier i dag er ofte begge voksne i full jobb. Det kan være en utfordring for alene- og småbarnsforeldre å delta på kurs som holdes over flere dager med overnatting på hotell selv om forbundet legger til rette for barnevaktordninger og mulighet for å ta med seg barnevakt og barn til konferansen. Til samtale: Hvordan kan fagforeningen legge til rette for at unge medlemmer engasjerer seg i fagforeningsarbeid/ politisk arbeid? 32

33 En annen utfordring kan være tidspunkt for møteavviklingen. Dette kan i perioder gjøre det vanskelig å prioritere fagforeningsarbeid. Fagforbundet må derfor legge til rette for at unge medlemmer kan være aktive medlemmer og tillitsvalgte. Må vi ha møter på den tiden vi vet at småbarnsforeldre ikke har anledning til å delta? Kan man eventuelt legge opp til møter som barna kan være tilstede på? Ungdomsarbeid i fylkeskretsen skal sørge for.slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne Ungdomsarbeid sentralt 21.1 skal lede.slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne 33

34 Pensjonistutvalget Slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne For at pensjonisttillitsvalgte skal kunne fungere etter vedtektenes intensjoner er det også viktig at fagforeningen er bevisst på hvordan man ønsker at pensjonistene skal delta i fagforeningens arbeid. Pensjonisttillitsvalgte har ofte lang erfaring fra fagforeningsvirksomhet og kan derfor være til stor nytte også i sammenhenger som ikke har direkte relevans for pensjonistene. Fagforbundet er opptatt av å sikre et bredt engasjement våre pensjonister og uføremedlemmer. De utgjør en enorm ressurs i form av sin erfaring. Fagforbundet ønsker at alle pensjonister og uføre skal ha mulighet til å bruke sin kunnskap og kompetanse til beste for seg selv og samfunnet. Pensjonisttillitsvalgt må ha fokus på at de uføre har et annet behov enn alderspensjonistene. De er ofte yngre og identifiserer seg derfor ikke med alderspensjonister. Noen fagforeninger har startet egne nettverk for denne gruppen. Som uføre- og pensjonistmedlem blir man kollektivt innmeldt i Norsk Pensjonistforbund (NPF). Pensjonistforbundet er en partipolitisk uavhengig og nøytral landsomfattende organisasjon, opprettet med det formål å samle alle pensjonister i ett forbund, for at de i fellesskap skal ivareta medlemmenes sosiale, økonomiske og kulturelle interesser. Pensjonistforbundet er den eneste pensjonistorganisasjonen med direkte forhandlingsrett med regjeringen om stats- og trygdebudsjett. Det er derfor viktig å fortsette samarbeidet med Norsk Pensjonistforbund for å utvikle rettferdige pensjons- og trygdeordninger som sikrer alle pensjonister del i den alminnelige velferdsøkningen i samfunnet. Pensjonistutvalg Særskilt ansvar for pensjonistarbeid i fagforeningen. Leder av pensjonistutvalget sitter i fagforeningsstyret som ordinært medlem Spørsmål: Hvordan velges pensjonisttillitsvalgte i Fagforbundet? Hvem kan stille til valg som pensjonisttillitsvalgt? Et eksempel: En gruppe uføre i Fagforbundet Oppegård ønsket å lage en møtearena for uføre medlemmer og startet opp et eget uføreutvalg. AFP pensjonistene ønsket seg så gjerne å være med, og de endte tilslutt opp med en blanding av uføre i alle aldre i tillegg til AFP pensjonister, og kaller seg AFPU utvalget. Utvalget startet med uformelle møter hver 14. dag og har i dag utvidet til å møtes hver uke, drar på turer, holder foto og datakurs, arrangerer julebord m.m. AFPU utvalget har en egen lukket Facebookgruppe. De startet opp i det små med bare noen få tilstede hvert møte, men flere og flere kommer til og de er nå blitt en stor gruppe med mer og mer aktivitet. I tillegg samarbeider de godt med pensjonistgruppen, og har noen aktiviteter felles. 34

35 Fagforbundet oppfordrer pensjonistene i forbundet til å være aktive i eldrerådene i kommuner og fylkeskommuner. Pensjonistarbeid i fylkeskretsen skal sørge for.slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne Pensjonistarbeid sentralt 21.2 skal lede.slå opp i vedtektene, trekk ut det viktigste sammen med deltagerne Gruppeoppgave Tidsbruk: ca 30 min i gruppene, 15 min i plenum. Totalt 45 minutter. Her skal de ulike gruppene undervise hverandre når de kommer tilbake i plenum: Gruppeoppgave gruppe 1 Slå opp i vedtektene 11.2 Gruppene skal, basert på de oppgavene som er beskrevet, lage konkrete eksempler på hva betydningen er. Hva legger dere i å drive yrkespolitisk påvirkning? Gruppeoppgave gruppe 2 Slå opp i vedtektene Hvilken betydning legger dere i det ansvaret som er beskrevet i det enkelte strekpunkt. Hva legger dere i å drive politisk påvirkningsarbeid innenfor sitt organisasjonsområde? 35

36 Medlemsverving Å verve er en av de viktigste oppgavene for tillitsvalgte. Som tillitsvalgt skal man representere medlemmene overfor arbeidsgiver og fremme deres interesser. Skal man evne å gjøre det, må man selvsagt kjenne både forholdene de arbeider under og eventuelle problemer og behov best mulig. Den kunnskapen får man best ved å snakke med medlemmene. Skal kommunikasjonen være mest mulig åpen og tillitsfull, må medlemmene forstå at du er genuint opptatt av hvordan de har det. Undersøkelser har vist at den vanligste grunnen til at folk ikke er medlem, er at ingen har spurt dem om de vil organisere seg. Den muntlige kontakten er viktigst, så ta initiativ og fortell hva Fagforbundet har å tilby! Nyansatte på arbeidsplassen bør kontaktes snarest mulig for å høre om de er organiserte, eventuelt om de trenger hjelp til å få overført eksisterende medlemskap i Fagforbundet til den fagforeningen arbeidsplassen er tilknyttet. Det er til en hver tid et høyt antall medlemmer som ikke har registrert riktig arbeidssted. Det kan medføre at de blir slettet som medlemmer dersom kontingenten ikke blir betalt. Det er viktig med god og saklig informasjon om Fagforbundet. Medlemmene må vite hvem som er tillitsvalgt og hvilke tilbud Fagforbundet kan gi. Det er viktig at du som tillitsvalgt er synlig overfor medlemmene, alle skal vite hvem du er og hva du står for, hvordan du kan kontaktes og eventuelt din faste kontortid. Medlemsmøter må avholdes regelmessig. NB! Til dette temaet trengs det Tipshefte for bedre verving "Sterkere med - enn uten og argumentsamling til alle deltakerne som de kan bruke i gruppearbeidene. Til samtale: Hvordan verver dere nye medlemmer på din arbeidsplass? Pleier dere å oppsøke nyansatte straks de er ankommet? NB! Arbeidsgiver skal informere om nyansettelse, og fagforeningen kan ut fra denne informasjonen legge opp til aktiviteter rettet mot de nyansatte. 36

37 Betydningen av medlemsverving Skal Fagforbundet kunne forsvare viktige velferdsordninger og utvikle best mulige kollektive lønns- og arbeidstidsavtaler for medlemmene, er en kontinuerlig medlemsverving helt nødvendig. Jo flere vi er, jo sterkere står vi. Derfor er 100 prosent medlemstilslutning på hver arbeidsplass en naturlig målsetting. En som ikke har organisert seg, tenker kanskje: "Jeg hever samme lønn og har de samme rettigheter, hvorfor skal jeg sløse bort penger på medlemskap?" At en dermed er med på å svekke både sin egen og arbeidskameratenes stilling, tenker de færreste på. Vi kan derfor ikke ta for gitt at uorganiserte kommer til oss og ber om medlemskap. Forbundets representant på arbeidsstedet er den tillitsvalgte, derfor blir vervingen først og fremst tillitsvalgtes ansvar. Hvordan verve? Den tillitsvalgte skal ta en prat med den uorganiserte eller nyansatte arbeidskollega og overbevise han eller henne om hvor gunstig det er å være medlem av Fagforbundet. Det kan være en fordel å ha dannet seg et visst inntrykk av den uorganiserte på forhånd og ha tenkt på hva slags argumenter som kan brukes. Det kan også være en fordel å ha med vervebrosjyren når du tar kontakt. For nyansatte bør den tillitsvalgte ha en fast rutine som følges så snart disse blir ansatt. Arbeidsgiver har etter hovedavtalen plikt til å varsle den tillitsvalgte om nyansettelser. Arbeidsgiver har også plikt til å fortelle den nyansatte hvem som er tillitsvalgt, men stol ikke på at noen av delene blir gjort. Målet må være at den nyansatte blir medlem allerede en av de første dagene på arbeidsstedet. Fagforeningen eller den tillitsvalgte kan skrive et velkomstbrev hvor hun eller han ønskes velkommen til arbeidsstedet, og hvor den tillitsvalgte presenterer seg og Fagforbundet. Forbundets vervebrosjyre kan legges ved brevet. Men husk: Et brev kan aldri erstatte personlig kontakt, derfor må brevet snarest mulig følges HVORFOR SKAL VI VERVE MEDLEMMER TIL FAGFORBUNDET? Flere medlemmer skaper en sterkere organisasjon som er en maktfaktor i samfunnet. Flertall av medlemmer innen et bestemt tariffområde gir Fagforbundet forhandlingsretten En sterk organisasjon skaper en ønsket samfunnsutvikling, slik at vi lettere kan få gjennomslag for våre krav. Til samtale: Er det vanskelig å ta kontakt med kolleger for å verve? Hvordan kan fagforeningen gjøre det enklere for tillitsvalgte å gjennomføre vervesamtaler? VERVEARBEID ER Å: Informere og profilere Fagforbundet på en positiv måte for både medlemmer og potensielle medlemmer. Tips: På testkurset ble deltakerne utfordret på en vervekonkurranse. Den som hadde vervet flest medlemmer skulle få en premie på avslutningsmiddagen. Alle hadde gjennomført vervesamtaler i mellomperioden, flere hadde vervet nye medlemmer. 37

38 opp med en samtale om medlemskap. Ønsker den nyansatte medlemskap, bør den tillitsvalgte/fagforeningen sørge for at vedkommende blir registrert. Understrek viktigheten av å være organisert! Verving skal være en kontinuerlig oppgave for alle tillitsvalgte, uansett hvor i organisasjonen man har sitt verv. Ivareta medlemmene Vi må ikke glemme at å beholde medlemmer er en del av vervearbeidet. Det er ikke så mye hjelp i å verve mange nye medlemmer hvis like mange "lekker" ut igjen på den andre siden. Den eneste måten å beholde medlemmene på er at de føler seg ivaretatt og får hjelp når det trengs. En del av medlemsoppfølgingen til den tillitsvalgte er å gå rundt og møte medlemmene der de er. Verving er en sentral del av de tillitsvalgtes oppgaver. Uten nye medlemmer vil forbundet miste styrke og innflytelse. Like viktig som å verve nye medlemmer er det å beholde de vi allerede har. Fagforeningen og de tillitsvalgte må prioritere å ta vare på ALLE medlemmene sine. Det krever at du gjør deg kjent med hvem medlemmene er, for eksempel tariffområder, yrker etc. Medlemsfordeler: Godt skolerte tillitsvalgte på arbeidsplassene Godt yrkesfaglig tilbud Utdanningsstipend Fagbladet Ungdoms- og pensjonistorganisering LO Favør Husk at hver person har ulike behov og interesser. Det er gjennom samtalen at vi kan finne ut hva som har betydning for den vi snakker med, og dermed hva som bør vektlegges av argumenter. Synlig aktivitet fra fagforeningens side er den enkleste og beste verveaktiviteten av alle. En passiv fagforening får ikke nye medlemmer. Når arbeidstakerne ser at fagforeningen ordner opp for sine medlemmer, gir dette et godt utgangspunkt for å få flere medlemmer. Fornøyde medlemmer gir den beste verveeffekten! 38

39 Trening Ved å øve i trygge miljøer kan man forberede seg på gode vervesamtaler. Det er avgjørende at tilbakemeldingene fra de andre er konstruktive og ærlige. Den som verver må kjenne til de vanligste argumentene for og mot det å være organisert. Det er til liten nytte å ramse opp medlemsfordeler hvis de ikke treffer mottakeren slik at vedkommende føler at dette kan ha en betydning for han/hun personlig. I løpet av samtalen kan det komme mange innvendinger. De kan grovt sett deles i tre: Praktiske innvendinger: Kontingenten er for høy, LO gjør ikke nok for medlemmene, har for lite kunnskap om fagbevegelsen, usikker på behovet for medlemskap og liknende. Taktiske innvendinger: Dersom du kan løse denne saken, skal jeg vurdere å melde meg inn. Prinsipielle innvendinger: Uenig i fagorganisering, LO er uinteressant for meg, politisk uenig i løsningen av fagbevegelsens oppgaver. Til samtale: Hvordan forholder du deg til disse innvendingene? Er det noen av dem som ikke er like aktuelle å argumentere mot? Hvilke argumenter ville du brukt her? Slå opp i tipsheftet og finn gode svar! 39

40 Arbeidsoppgave: Alle i gruppa skal gjennomføre en vervesamtale og alle skal være den som skal verves. Gruppa starter med å bestemme rekkefølgen på rollespillene og sette opp hvem som skal inneha rollene. Den som er verver tar utgangspunkt i sin egen arbeidsplass og bestemmer hvilken type stilling den nytilsatte/uorganiserte har. Den nytilsatte/uorganiserte er enten lærling eller eldre og godt etablert eller aleneforsørger med dårlig råd. Rollen til den som verves bør helst variere fra rollespill til rollespill. Når oppgavene er fordelt og hver enkelt vet hvilken person de skal verve og hvem de skal være når de skal verves, går hver enkelt hver for seg og forbereder samtalene og argumentene som kan brukes. Tips til deltagerne: Slå opp i tipsheftet for bedre verving. Finn Vervesjekken (s.9) å se om du har fått med det vesentligste! Hvert rollespill gjennomføres på fem minutter. Tilbakemeldingene kan ta inntil ti minutter. Hensikten med øvelsen er at deltakerne skal bygges opp og ikke rives ned. Det er derfor viktig at tilbakemeldingene baserer seg på det som er bra og at gode råd blir konstruktive. Tilbakemeldingene kan skje på følgende måte: De som ikke har roller noterer under rollespillet. De som har hatt ververollen sier først noe om hvordan de oppfattet seg selv i situasjonen, og deretter sier den som ble forsøkt vervet hvordan denne opplevde situasjonen. Deretter tilbakemelder hver av de andre i gruppa etter følgende mal: 1. Hva var bra 2. Ett eller flere gode råd 3. Oppklaringer vedrørende fakta 40

41 Medlemsoppfølging i fagforeningen: Medlemsoppfølging er mer enn det som står skrevet i dette kapittelet. Her er en oversikt over hva de tekniske rutinene er etter en hver innmelding. En rekke rutiner er knyttet opp mot medlemskap og kontingent. Disse oppgavene kan fagforeningen selv bestemme hvem i styret som skal utføre i forhold til anledning, interesse, kompetanse o.a. Det er viktig at alle i styret kjenner til rutinene for oppfølging fordi dette betyr så mye i forhold til at medlemmene får den riktige behandlingen. Til diskusjon: Hva legger dere i ordet medlemsoppfølging? Mange av rutinene er knyttet opp mot Fagforbundets medlemsregister FANE2. Innmelding. Skjemaet Innmeldingsblankett/ Endringsblankett skal benyttes, eller eventuelt verveblankett der fødsels- og personnummer er opplyst. MEDLEMSKAP Innmelding og utmelding skal skje skriftlig eller elektronisk, jf. vedtektene 6.6 Fagforeningen skal sørge for at medlemmer blir lagt inn på trekk hos arbeidsgiver. I noen tilfeller betaler medlemmer kontingenten direkte. Dette kan være der hvor arbeidsgiver ikke vil foreta trekk, medlemmet er på attføring/rehabilitering eller lignende. Medlemmer av andre LO forbund kan opptas som bi medlemmer. Forbundet sentralt sender ut velkomstpakke til nyinnmeldte. Pakken inneholder velkomstbrev, handlingsprogram/vedtekter, vilkår for kollektiv hjemforsikring, diverse informasjonsskriv og velkomstgave. Medlemmene vil få tilsendt LO-favørkort fra Sparebank1. Innmelding: 2 muligheter: Innmeldingsblankett/vervekupong eller elektronisk Medlemmet registreres i Fane 2 av fagforening, fylkeskrets eller forbundet sentralt Bi medlemskap Ved bi medlemskap benyttes egen blankett 41

42 Fagforeningene bør i tillegg sende ut et velkomstskriv med lokal informasjon. Tillitsvalgt skal informere om: fordelene medlemmene får gjennom LO Favør som forsikringer, bank tjenester, ferie og fritid med mer for eksempel på Klubbmøte etc. Utmelding Medlemmer som sier opp sitt medlemskap, skal bekrefte dette skriftlig. Utmelding: Medlemmer som sier opp sitt medlemskap skal bekrefte dette skriftlig Fagforeningen varsler arbeidsgiver om stopp i trekk Stryking Før et medlem styrkes skal fagforeningen ta kontakt med medlemmet for å høre hva som er årsaken til at de skylder kontingent. medlemmer som skylder kontingent for 6 måneder eller mer skal strykes. Medlemmet vil, etter ikke å ha betalt regning på skyldig kontingent, motta to purringer. Dersom skyldig kontingent fortsatt ikke blir betalt, blir medlemmet strøket, og vil motta brev om dette fra forbundet sentralt. Stryking: før stryking - kontakt medlemmet sjekk lønnslipp- gi beskjed til fagforeningen Ajourhold av tillitsforum Rett etter årsmøtet, eller hvis det skjer endringer i løpet av året, må endringene registreres i FANE2. De som har gått ut av verv må slettes, og nyvalgte må legges til. Disse opplysningene danner grunnlag for bl.a. utsending av post fra forbundet sentralt. Dersom den tillitsvalgte ikke får Oss tillitsvalgte tilsendt i posten eller hvis man ikke får tilgang til tillitsvalgtsidene på medlemsportalen, er man sannsynligvis ikke registrert som tillitsvalgt. Medlemsregister/tillitsforum Oppdatering av opplysninger ved endringer er viktig Tillitsvalgte skal registreres - også ved gjenvalg 42

43 Medlemslister For at foreningen skal kunne sende ut informasjon til medlemmene, få riktig fagforeningstrekk eller ved et eventuelt streikeuttak er det viktig at Fane2 kontinuerlig holdes oppdatert med riktige opplysninger om medlemmet. Dersom den tillitsvalgte har oversikt over sin arbeidsplass og medlemmene der til enhver tid, vil disse opplysningene være enkle for fagforeningen å vedlikeholde. For å få ut oppdaterte medlemslister må man snarest mulig legge inn nye eller oppdaterte opplysninger i Fane2 som for eksempel endring av arbeidsplass, stillingskode/yrkesgruppe eller kontingentårsakskode med mer. Eksempel på dette er hvis man går ut i ulønnet permisjon eller går av med pensjon vil det ha stor betydning for medlemmets kontingenttrekk å komme i riktig kode. Det er viktig at fagforeningen lager rutiner for oppfølging av medlemmer, blant annet å ta kontakt med de som melder seg ut/ står i fare for å bli meldt ut. Fagforbundet har satt stort fokus på gjenvinning av medlemmer som melder seg ut eller blir strøket da erfaringen tilsier at en stor andel av de som blir kontaktet av en representant fra fagforeningen ved utmelding ombestemmer seg. Spørsmål til deltakerne: Hvorfor er det så viktig å sjekke opp om medlemmene ikke lenger betaler kontingent? Svar: Forbundet fortsetter å betale forsikringene for disse medlemmene, og hvis de egentlig ikke skulle vært medlem lenger, påføres det unødige kostnader for forbundet. 43

44 Kontingent. Yrkesaktive medlemmer betaler 1,45 prosent* av brutto lønn i kontingent. Den lokale fagforeningen kan vedta en lokal tilleggskontingent. I tillegg til kontingenten trekkes det et beløp til LO Favør Kollektiv hjemforsikring, Fagforbundets stønadskasse og til OUO-fondavgift (bidrag til Fagforbundets utdanningsstipend) Betalt fagforeningskontingent kan trekkes fra skatt. Se også rundskriv på medlemsportalen vedrørende kontingent. 8 Medlemskontingent pr. 1 januar ,55 % av brutto lønn(gjelder til , deretter 1,45 %) Maks 1.55% av ltr. 50 i Statens lønnsregulativ. (pr. 1mai 2012) Kollektive forsikringer OUO - Fond Evt. lokal tilleggskontingent Maks kontigent : Mnd.lønn: kr x 1,55% = kr 522,- pr. mnd Fagforeningskontingent kr 522,00 pr. mnd Kollektiv hjem/innboforsikring kr 65,00 pr. mnd Stønadskassen kr 17,00 pr. mnd OUO kontingent kr 21,00 pr. mnd Sum kr pr. mnd - skattelette = 3.660*28% = 1024,-(pr. år) = 539 pr. mnd (2011) - skattelette = 3.750*28% = 1050,-(pr. år) = 537,5 pr. mnd (2012) Pr. dag kr 17.90,- Skoleelever og lærlinger har gratis medlemskap. Hvis du som lærling eller elev ønsker LOfavørs kollektiv hjem forsikring, blir prisen 250 kroner i halvåret. For studenter koster medlemskapet 250 kroner i halvåret. Ditt innbo- og løsøre er da forsikret. For å bli studentmedlem må du ha studier som hovedbeskjeftigelse og ikke ha arbeidsinntekt som overstiger Lånekassas grense for stipend. Tjener du mer, kan du bli ordinært medlem i Fagforbundet. Uføre- og alderspensjonister betaler en kontingent på 418 kroner (i 2012) som gjelder for hele året. Da inngår kollektiv hjem og Fagforbundets stønadskasse i kontingenten. Du blir også meldt inn i Norsk Pensjonistforbund sentralt, og får dermed bladet deres, Pensjonisten. OBS! *Det er pr vedtatt en tilleggskontingent på 0,1 %, slik at riktig kontingent trekk i perioden er 1,55 % av brutto lønn. Ekstrakontingenten er vedtatt for å bygge opp igjen et sterkt konfliktfond etter to hovedoppgjør med streik. Lysarket er utregnet med ny sats 1,55 %. Du må også bruke oppdatert rundskriv for å sjekke at riktig sats er oppgitt. Fra det året medlemmet fyller 76 år er medlemmet fritatt for kontingenten, men beholder alle rettighetene og forsikringene sine i Fagforbundet. 44

45 Taushetsplikt og habilitet Tillitsvalgtes uttalelser og saksbehandling må vekke tillit og trygghet. Det er viktig å overholde den taushetsplikten som gjelder ved personlige opplysninger, med mindre det er gitt spesiell tillatelse til å kunne gå videre fra den det gjelder. Eksempel på taushetsbelagte forhold: Ved ansettelser, protokoller (til disse er frigitt), samt andre personlige forhold, for eksempel personalsaker. Husk at også medlemskap og informasjonen om det enkelte medlem i Fagforbundet skal behandles med varsomhet (personvernloven) (Fane 2). Taushetsplikt FreeDigitalPhotos.net Viktig å overholde den taushetsplikten som gjelder for personlige forhold, for å vekke tillit og trygghet. Men hva er egentlig taushetsplikt? I utgangspunktet kan man diskutere alle typer saker med tillitsvalgte i egen organisasjon, men da er begge bundet av taushetsplikten. For eksempel kan en arbeidsgiver påstå at en sak som er drøftet med tillitsvalgt er konfidensiell, og ikke kan snakkes med andre om. Det man må være oppmerksom på er personalsaker. Her bør prinsippene diskuteres, navnet på den som eier saken skal anonymiseres. Alle trenger ikke vite alt om alle! Dette prinsippet er også viktig å huske på når en tillitsvalgt etter hovedavtalen diskuterer en individuell sak med fagforeningsstyret. Som tillitsvalgt kan man også komme i situasjoner der det foreligger spesielle forhold som kan svekke medlemmenes tillit til at man opptrer upartisk ved avgjørelser eller i behandling av saker. Her brukes uttrykket habilitet. Dette kan f. eks være i ansettelser dersom den som får jobben er et familiemedlem eller nær omgangsvenn, i saker der man selv blir nært berørt av avgjørelsen eks. lønnsforhandlinger. Her må den tillitsvalgte selv vurdere sin egen habilitet og vurdere om man skal fratre og overlate saken til andre tillitsvalgte i fagforeningen. Til samtale: Hvordan diskuterer man en konfidensiell sak? Hvordan kan du anonymisere en sak slik at den blir mulig å diskutere med noen? Og når er en sak konfidensiell? 45

46 Målrettet arbeid budsjett og handlingsplaner En handlingsplan skal danne grunnlaget for forbundets aktiviteter på alle nivå i organisasjonen. Den skal inneholde mål og beskrivelse av de aktiviteter. I handlingsplanen skal det fremkomme hvem som har ansvaret for de ulike aktiviteten, og eventuelle kostnader som ligger til den enkelte aktivitet. Budsjettet må derfor utarbeides i tilknytning til handlingsplanen, slik at man ikke har satt opp aktiviteter som det ikke er tatt med i for eksempel fagforeningens budsjett. I fagforeningen er det vanlige at styret skriver forslag til handlingsplan med budsjett som legges frem til behandling i årsmøtet. Medlemmene som deltar på årsmøtet har da en mulighet til å påvirke budsjettene/planene i årsmøtet. Gjennom behandling av handlingsplaner og budsjett vil tillitsvalgte, medlemmer og andre se hva Fagforbundet jobber med. Handlingsplanen vil etter fattet vedtak være et arbeidsdokument for den delen av Fagforbundet den gjelder enten det er styret, i seksjonene, utvalg eller ungdom og pensjonist/ufør. Det er viktig at handlingsplanen er forankret i organisasjonen. Strategiplanen, som er basert på Prinsipp- og handlingsprogrammet, gir også et godt utgangspunkt for de satsninger som hele organisasjonen skal arbeide med i inneværende år. NB: Husk at mange handlingsplaner ofte blir for omfattende og lite konkrete. Viktig å trene på målet med aktiviteten. Handlingsplan for: Mål Tiltak Ansvarlig Tid/sted Budsjett Målgruppe Evaluering Til veilederen: For å trene deltakerne til å lage handlingsplaner som også ivaretar de satsningene som er vedtatt i strategiplanen, er det hensiktsmessig at du lager et eksempel på lokal aktivitet knyttet opp mot en av satsningsområdene. Husk at du lager handlingsplanen skritt for skritt sammen med deltakerne. Lag enkle og konkrete tiltak. Husk å være tydelig på hva et mål er! Målet er for eksempel ikke å gjennomføre skolebesøk - still spørsmålet - hvorfor skal vi det? Det spørsmålet kan du bruke helt til målet har blitt konkret nok. Husk viktigheten av evaluering av det enkelte punkt. Hvorfor lykkes vi/ lykkes vi ikke med målet? Var det for eksempel smart å dra på skolebesøk i påsken? Deltakerne kan eventuelt notere i handlingsplanen som ligger bakerst i arbeidsheftet slik at de senere kan bruke denne som mal. 46

47 Gruppeoppgave. Målrettet fagforeningsarbeid. 1. Lag en handlingsplan med 1 konkret mål, med tiltak og budsjett for: Gruppe 1- seksjonene Gruppe 2- fagforeningen Gruppe 3- ungdomsutvalget Sett inn i handlingsplanen de møter og tiltak som rullerer år for år og som har betydning for driften av fagforeningen. Legg også inn budsjett for de enkelte tiltakene. Til veilederen: Kopier opp minimum 2 eksemplarer av malen for handlingsplan på forhånd. Handlingsplanene skal samles inn og brukes senere i forbindelse med gruppe oppgaven Årsmøtet, der de skal behandles. Bruk skjemaet "Handlingsplan" i Håndbok for tillitsvalgte valgt etter vedtektene. Oppsummeres i plenum Tillitsvalgtes verktøy Til veilederen: De ulike verktøyene som er utviklet, herunder lov- og avtaleverket er tema på Fase 1. Det er allikevel hensiktsmessig med en kort repetisjon. Medlemsportalen- For tillitsvalgte Det en fordel å vise deltakerne det på nettet hvor du går inn trinn for trinn. Husk at man må være registrert som tillitsvalgt i Fane 2 for å få opp fanen. Tillitsvalgthåndbøkene Gå også på nett og vis frem håndbøkene og andre verktøy til deltakerne. Husk å minne om at de oppdateres, slik at deltakerne vet at de må gå inn med jevne mellomrom! T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G Til samtale: Hvor mange har vært inne på medlemsportalens under fanen For tillitsvalgte? Hva finner man av hjelpemidler der? 47

48 Fagforbundets styringsdokumenter Hovedavtalene Lovverket Sosiale medier De nye mediene gir oss muligheter vi for få år siden ikke hadde. Vi har flere og enklere kanaler for informasjonsdeling og meningsutveksling, vi når flere på en gang og kan med et tastetrykk nå hele fagforeningen eller alle medlemmene i for eksempel en facebook- gruppe. Brukt på en målrettet og gjennomtenkt måte, gjør disse verktøyene hverdagen enklere for mange. Det er imidlertid viktig å huske at sosiale medier er åpne for mange, og at man også her ivaretar sin rolle og lojalitet som tillitsvalgt i Fagforbundet med omhu. Del ut og bruk Fagforbundets retningslinjer for sosiale medier før du gjennomgår denne delen. Kompetansesenterne Fagbundet har 7 kompetansesenterne rundt om i landet og disse har som hovedoppgave lov og avtaleverk og forhandlingsarbeid. De kan bistå ved omstillingsprosjekter og har i tillegg en rolle i forbundets skolering og kan bidra med råd og forelesninger. De kan gi råd i spørsmål om lov og avtaleverk, eller om medlemmers arbeidsvilkår, for eksempel om en oppsigelse er i tråd med lovverket. Som regel er det den hoved tillitsvalgte som skal henvende seg til kompetansesenteret. Fagforening/ fylkeskrets Fagforeningen er den som er nærmest medlemmene og tillitsvalgte og skal ta seg av den daglige virksomheten. Fagforeningen skal utarbeide handlingsplaner og budsjett og sørge for at alle områder ivaretas. Vis frem Forbundets/fagforeningens nettsider. Trykk på lysarket for å komme direkte inn på hjemmesiden. Fylkeskretsen har tilsyn med at fagforeningene og seksjonene fungerer og på den måten medvirker til å sikre at alle medlemmer får et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. 48

49 Forbundet sentralt Hovedkontoret ligger i Keysersgt.15 i Oslo. Her finner du den daglige politiske ledelsen, Forbundsstyrets arbeidsutvalg (AU) i tillegg til ansatte som sørger for det administrative arbeidet ut mot medlemmene, blant annet medlemsregisteret, omstillingsenheten, forsikringssekretariat, forbundsadvokatene, med flere. Herfra sendes også alt materiell man som tillitsvalgt trenger i forbindelse med verving, yrkesgruppebrosjyrer med mer. LO Favør Fordelsprogrammet for de som er organisert i et LO forbund. LOfavør eies 100 % av LO og forbundene og administreres av Sparebank1. Noen av fordelene følger medlemskapet automatisk, som for eksempel kollektiv hjemforsikring, mens andre fordeler ligger der som tilbud man kan benytte seg av når man vil.her kan du få medlemsfordeler som billigere strøm, advokatbistand, rabatter på hotellopphold og så videre. Sparebank 1 tilbyr også banktjenester. Samarbeid med andre tillitsvalgte Fagforeningen er ansvarlig for å kalle inn til tillitsvalgtsamlinger og å gi opplæring til tillitsvalgte. På disse arenaene vil man treffe andre tillitsvalgte og diskutere ulike problemstillinger med og danne nettverk. Det vil også være naturlig å samarbeide med verneombudet på din arbeidsplass. LO- favør gir trygghet for den enkelte og merverdi i medlemskapet Vis frem nettsiden (klikk på Lo favør logoen på lysarket) Tips: Fagforeningen kan for eksempel bruke LO favør på årsmøte/medlemsmøter som tema for å gi mer informasjon. Samarbeid med andre forbund Som tillitsvalgt må man også forholde deg til andre forbund, i for eksempel medbestemmelsesmøter eller i samarbeidsmøter mellom forbund og arbeidsgiver med mere. Fagforbundet samarbeider også med andre forbund i andre sammenhenger for eksempel ved politisk streik. 49

50 Oppsummerende gruppeoppgave for rolle og funksjon- denne vurderes i forhold til tidsbruk. I hvilke situasjoner opptrer man som bindeledd mellom medlemmer og arbeidsgiver? Hvilke saker kan medlemmer fremme for fagforeningen? Gi eksempler Hva slags saker kan man komme til og behandle som tillitsvalgt? Hvordan kan man best ivareta arbeidstakerne i henhold til arbeidsmiljøloven? I hvilke situasjoner er det spesielt tydelig at man er en representant? Målet her er å få frem gode eksempler på godt tillitsvalgtarbeid, og gi hverandre tips og råd (erfaringsdeling) i forhold til utførelsen av eget verv. 50

51 Kommunikasjon Som tillitsvalgt er man avhengig av å kommunisere med både medlemmer, andre organisasjoner og ikke minst - arbeidsgiver. Kunnskap om hvordan vi kommuniserer vil gjøre tillitsvalgte bedre rustet i møte med andre. En åpen og god kommunikasjon er like viktig, både ovenfor medlemmer og arbeidsgiver. Dette gjelder særlig for tillitsvalgte som er valgt etter hovedavtalen. Selvtillit og kommunikasjonsferdigheter varierer ofte med hvilke oppgave som skal løses og i hvilket forum vedkommende opptrer i. Det er forskjell på å avholde et møte i enheten der man er tillitsvalgt og rammene ikke er så formelle, kontra et forhandlingsmøte med arbeidsgiver. Hver sine roller Å bestrebe en god kommunikasjon med arbeidsgiver, betyr ikke at man behøver å være enige med arbeidsgiver, men at man opptrer ryddig. Tillitsvalgte skal først og fremst ivareta medlemmenes interesser. Arbeidsgiver skal sikre forsvarlige tilbud for innbyggerne innenfor fastsatte økonomiske rammer og samtidig tilby sine ansatte et godt arbeidsmiljø. Noen ganger vil det selvsagt kunne oppstå en interessekonflikt mellom disse to rollene. Men klarer både tillitsvalgt og arbeidsgiver å opptre profesjonelt, og være tydelig på hvilken rolle de har i situasjonen, vil saklig uenighet ikke være til hinder for fortsatt god kommunikasjon. Aktiv lytting Aktiv lytting innebærer personlig engasjement for å finne ut hva sender vil formidle. Ved å vise åpen interesse for den vi kommuniserer med øker vi sjansene for god kommunikasjon betraktelig. Som mottaker, eller lytter, kan vi forstå den andre bedre ved å komme med spørsmål, bekrefte hvordan vi har forstått det den andre sier, og oppmuntre ved å vise med kropp og ansiktsutrykk at vi er med. Til samtale: Har du vært i en forhandlingssituasjon med arbeidsgiver? Hvordan var det? Hvorfor er aktiv lytting en nyttig teknikk å benytte i forhandlingssituasjoner? Kan noen nevne andre eksempler på språk som maktfaktor enn bruk av fremmedord? Bruker vi for mye stammespråk, for eksempel forkortelser, i Fagforbundet? Aktiv lytting: Formål: Hva vil den andre kommunisere? Metode: Aktiv spørring. Er det slik at.. Du mener altså... Forstår jeg deg rett når... osv Resultat: Færre misforståelser, bedre kommunikasjon 51

52 Vi kan spørre: Er det slik å forstå at Forstår jeg deg rett når du sier at.. Meningen er å få bekreftet at vi har oppfattet riktig. Aktiv lytting bedrer utvilsomt kommunikasjon og samhandling, og avklarer misforståelser på et tidlig tidspunkt. Det som er spesielt viktig når man trener på aktiv lytting er bevisstheten i forhold til og ikke komme med egne opplevelser, forslag til løsning med mer. Her skal man kun lytte, stille spørsmål for å forstå eventuelt for en avklaring(skrelle løken). Ordspråk: Naturen gav oss to ører, men en tunge - kanskje et forsiktig hint om at vi skal lytte mer og snakke mindre. Språk er makt Å bli forstått er selvsagt avgjørende for å kunne gjøre en god jobb som tillitsvalgt. Noen bruker lange og kronglete setninger med mange fremmedord. Dette gjør det vanskelig å forstå hva man sier, og er ofte helt unødvendig. I organisasjonssammenheng gjelder dette særlig såkalt stammespråk, der man benytter forkortelser og andre ord som er vanlig å bruke i fagforeningen, men som er umulig å forstå for en som er ny i rollen. Dette fører til helt unødvendig ekskludering av nye tillitsvalgte, og ikke minst medlemmer, og bør unngås! I plenum er det fint å bruke egenerfarte eksempler/ historier om ord du en gang ikke forstod (TV- tillitsvalgt, HTV- hovedtillitsvalgt, VO- verneombud, SKKO med mer). Du kan gjerne involvere deltakerne, få eksempler på slike ord, uttrykk og forkortelser, skrive dem ned på tavle eller flippover og oversette i fellesskap. Filmklipp om kroppsspråk 2 min 27 sek. : =nrk:klipp/ Individuell oppgave: Tidsbruk er ca minutter til forberedelse + 3 minutter til hver deltaker. Forbered et innlegg på maks 3 minutter på et tema som du er trygg på. Det kan være en hobby, politisk sak, en opplevelse med mer. Presenter dette for forsamlingen. 52

53 Formell kommunikasjon Den formelle kommunikasjonen mellom deg og medlemmene dine skjer for eksempel gjennom medlemsmøtet. Medlemsmøter er en viktig arena for informasjon til medlemmene, og for å diskutere aktuelle saker. Dessuten er det gjerne på disse møtene at medlemmene får anledning til å fortelle hva de er opptatt av og hvilke saker organisasjonens tillitsvalgte bør å arbeide med. Det er ikke nødvendig at alle medlemsmøter skal være like formelle, med innlegg og vedtak. Uformelle treff, hvor formålet er hygge og sosialt samvær, styrker både kommunikasjon og samholdet mellom medlemmene og organisasjonen. Formell kommunikasjon: Møter, oppslagstavler, intranett, formelle brev Uformell kommunikasjon: Ved sosial samhandling i daglige gjøremål Til samtale: Hvordan motiverer dere medlemmer til å komme på møter i din fagforening? Uformell kommunikasjon I en organisasjon og på en arbeidsplass har vi både formell og uformell kommunikasjon. Den formelle kommunikasjonen finner sted gjennom formelle fora som møter, oppslagstavler, intranett, formelle brev og så videre. Uformell kommunikasjon finner sted i kantina, garderoben, sosiale medier eller andre steder for uformelle treff og samtaler. At den tillitsvalgte til daglig har et nært og godt forhold til medlemmene sine, er avgjørende for at medlemmer og den tillitsvalgte skal forstå hverandres situasjon. Å være flink til å omgås medlemmene sine og snakke med dem om alt som opptar dem, er en uvurderlig kommunikasjonsegenskap for tillitsvalgte. Uformell kommunikasjon: Kommunikasjon med Fagforbundet sentralt En viktig kommunikasjonskanal mellom Fagforbundet og deg som tillitsvalgt er tillitsvalgtnettet vårt. Dette nettet er ikke bare en informasjonskanal fra Fagforbundet sentralt. Det er også et kommunikasjonsforum. Her kan man diskutere og utveksle erfaringer med andre tillitsvalgte. Kommunikasjonskanaler i Fagforbundet Fagbladet OSS Rundskriv Internett Tillitsvalgtnett Mail 53

54 Medlemsbladet Fagbladet og tillitsvalgtorganet OSS er viktige informasjonsorganer for deg som tillitsvalgt. Fra fagavdelingene i Forbundet sendes det i tillegg ut rundskriv til fagforeninger og hovedtillitsvalgte. Mange av disse rundskrivene er relevante også for tillitsvalgte ute på den enkelte arbeidsplass. Fagforeningen eller hovedtillitsvalgt må derfor ha et godt system for videre distribusjon til den enkelte tillitsvalgte. Viktige informanter For den tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass er det viktig med god kommunikasjon med fagforeningsstyret, hovedtillitsvalgt, kompetansesenter og fylkesstyret. Å sikre en forsvarlig informasjonsflyt mellom disse leddene er en av de viktigste oppgavene for Fagforbundet på de forskjellige organisasjonsledd. Finn løsninger I vår daglige jobb som tillitsvalgte må vi som hovedregel søke å finne løsninger som både arbeidstaker og arbeidsgiver kan leve med. En slik vinn-vinn tankegang gjelder ikke bare i rene forhandlingssituasjoner, men i alle typer drøftinger og kommunikasjon med arbeidsgiver. Det gjelder at vi har kjennskap til hverandres ståsted og målsettinger. Aktiv lytting kan brukes som en teknikk i denne sammenhengen. Still gjerne spørsmål for å klargjøre hva den andre parten mener og vis interesse for å kommunisere; både ved bruk av tale og kroppsspråk. Dette styrker kommunikasjonen, ikke bare i forhandlinger, men også i alle typer drøftinger og samtaler med arbeidsgiver. Vi skal ivareta medlemmene Både arbeidstaker, tillitsvalgte og arbeidsgiver har ansvar for å skape god kommunikasjon på arbeidsplassen. Likevel: Hovedoppgaven som tillitsvalgt er å ivareta medlemmenes interesser. Enkelte ganger kan det bety at vi må ha en fastere linje overfor arbeidsgiver. En fast holdning kan gå ut over kommunikasjonen i en kortere periode. Det må både vi og 54

55 arbeidsgiver tåle. Da er det ekstra viktig at vi opptrer ryddig og korrekt og holder oss til arbeidslivets spilleregler. Kommunikasjon og arbeidsmiljø Et slikt åpent og trygt kommunikasjonsmiljø skal ikke bare prege kommunikasjonen mellom deg og arbeidsgiver, men gjennomsyre hele arbeidsmiljøet for alle ansatte. Å skape en positiv kommunikasjonskultur hvor det er lov å være uenig og hvor kulturen er åpen og tillitsfull er selvsagt først og fremst leders ansvar, selv om enhver ansatt må bidra med sitt. Det er en forutsetning at lederne er tilgjengelige og deltar i den uformelle kommunikasjonen og er tydelig på målene det skal arbeides mot. Varsling Tillitsvalgte har et spesielt ansvar for å si i fra om forhold som ikke er i tråd med lov- og avtaleverket. Til samtale: Er kommunikasjonsklimaet på arbeidsplassen deres godt nok? Har dere en tilgjengelig leder? Føler de ansatte de fritt kan lufte eventuelle problemer? Hvis det er mangler, hva skyldes det? Hvordan kan arbeidsgiver, eventuelt i samarbeid med tillitsvalgte, forbedre situasjonen? Dette temaet behandles ytterligere i medbestemmelsesmodulen. Dersom en arbeidstaker oppdager at forhold på arbeidsplassen ikke er som de skal, må vedkommende ta stilling til om han eller hun skal varsle forholdet videre. Det er da viktig at arbeidstakeren vet om sin rett til å varsle, og hvem man kan varsle til. Ivareta Som tillitsvalgte skal vi ivareta alle medlemmer uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnivå, seksuell orientering, religion eller livssyn. Dette innebærer at alle skal få en likeverdig og rettferdig behandling. Det er et stort ansvar å ivareta medlemmene sine på en god måte. Den tillitsvalgte må skaffe seg oversikt over tillitsvalgtsordningen i fagforeningen og over sine medlemmer på arbeidsplassen. Husk at man kan ha ansvar for flere enn de i egen yrkesgruppe på arbeidsplassen. Fagforeningen kan være behjelpelig med å skaffe medlemsliste. Til samtale: Hva tror du at medlemmene forventer av deg som tillitsvalgt? Hvordan ivaretar man best medlemmene i Fagforbundet? Hvilket ansvar har du som tillitsvalgt for at slik ivaretakelse skjer? Og hvem har ansvaret for hva? 55

56 Spre kunnskap Norge har i økende grad utenlandske arbeidstakere som ikke kjenner norske arbeidstakerrettigheter. Mange kjenner ikke sine egne rettigheter, og kan ha veldig ulike forventninger til hva du som tillitsvalgt kan hjelpe dem med. I tillegg har de kanskje et helt annet forhold til Fagbevegelsen fra det landet de kommer fra. I Norge er det fullt lovlig og helt vanlig å være medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er din oppgave å gjøre alle potensielle medlemmer oppmerksom på dette! Det er også viktig for alle nye tillitsvalgte å tydeliggjøre hva dere kan bistå med, og hva man må søke hjelp for andre steder. Til samtale: Hva kan være årsaker til at man velger og ikke melde seg inn i et fagforbund når man ikke er etnisk norsk? Tips til veileder Vis frem vervebrosjyrene Fagforbundet har utarbeidet på flere språk Omtanke, solidaritet og samhold: Les i fellesskap utdraget fra Prinsipprogrammet under. Diskuter hva innholdet betyr for hver tillitsvalgt i praksis. Verdigrunnlag i Prinsipprogrammet Likeverd er et gjennomgående prinsipp for Fagforbundet, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, alder, kjønn, funksjonsnivå, seksuell orientering, religion eller livssyn. Det samme er internasjonal forståelse, solidaritet og flerkulturell integrering. Arbeid mot rasisme og diskriminering er en prioritert oppgave. Diskriminering: I forhold til etnisitet, kjønn, nedsatt funksjonsevne eller andre forhold. 1. Ta etnisk diskriminering i arbeidslivet på alvor, sørge for beredskap og mottaksapparat for diskrimineringssaker 2. Gjør arbeidsgiver oppmerksom på rapporteringsplikten i henhold til likestillings og diskrimineringsloven, oppfordre til å Likeverdsvekta 56

Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon

Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon Modul 1 Organisasjon, fagforeningen, tillitsvalgtes rolle og funksjon Denne modulen er beregnet til 3 dager. Modulen består av følgende emner: Rolle og funksjon Fagforeningen og målrettet fagforeningsarbeid

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Fagforbundet Vest-Agder skal være det riktige og beste fagligpolitiske alternativet for arbeidstakere innenfor de yrkene som forbundet organiserer.

Fagforbundet Vest-Agder skal være det riktige og beste fagligpolitiske alternativet for arbeidstakere innenfor de yrkene som forbundet organiserer. Vest-Agder Retningslinjer 2009-2011 omtanke solidaritet samhold MÅL: skal være det riktige og beste fagligpolitiske alternativet for arbeidstakere innenfor de yrkene som forbundet organiserer. Disse retningslinjene

Detaljer

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Bli kjent Verv i dag Første møte med forbundet Hva brakte deg inn i verv? Formålsparagrafen 2 Når du blir valgt som tillitsvalgt har medlemmene

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

2.f-1 Veiledende funksjonsbeskrivelser og fullmakt

2.f-1 Veiledende funksjonsbeskrivelser og fullmakt 2.f-1 Veiledende funksjonsbeskrivelser og fullmakt Veiledende retningslinjer som danner utgangspunkt for oppgavefordeling i avdelingen behandlet og vedtatt av LS i desember 2011 (ref. LS-sak 92/11 samt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Godt fagforeningsarbeid

Godt fagforeningsarbeid Side 1 av 57 Godt fagforeningsarbeid Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging Kurs for fagforeningsstyrer og seksjonsstyrer Side 2 av 57 Til veilederen: Gjennomføring av kurset - praktiske forutsetninger

Detaljer

Kjære tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo

Kjære tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo Kjære tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo Årets kurskatalog fra Fagforbundet Oslo inneholder et variert og omfattende kurstilbud, og vi både ønsker og tror at du finner ett eller flere kurs som du kan tenke

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 9 TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE 1 Side 2 av 9 1 BAKGRUNN...3 2 OMFANG...3 3 BEGREPSAVKLARINGER...3 4 FORMÅL...4 5 FORMER FOR MEDBESTEMMELSE...5 6 OMSTILLING OG UTVIKLING...5 7 RETTIGHETER

Detaljer

Opplæring av verneombud.

Opplæring av verneombud. Opplæring av verneombud. Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer,

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER

FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER Juni 2009 LEDEREN HAR ORDET Vi som har laget denne informasjonsfolderen er stolte over å være tillitsvalgte i Norges største arbeidstakerorganisasjon.

Detaljer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Innhold Forord...3 Forslags- og nominasjonsprosedyrer 6 Valgkomiteens oppgaver og ansvar...4 Kombinasjon av

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

VEDTEKTER. 1.1 Industri Energi klubben ESS er tilsluttet Industri Energi og er underlagt dette forbundet og LO s vedtekter og bestemmelser.

VEDTEKTER. 1.1 Industri Energi klubben ESS er tilsluttet Industri Energi og er underlagt dette forbundet og LO s vedtekter og bestemmelser. VEDTEKTER 1 FORMÅL 2 ORGANISASJON 3 MEDLEMSKAP 4 KONTINGENT 5 TILLITSVALGTE 6 KLUBBENS ORGANER 7 ÅRSMØTE 8 ÅRSMØTE - VALG 9 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 10 KLUBBSTYRET 11 ARBEIDSUTVALG 12 UNGDOMSUTVALG 13 VALGKOMITE

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

BLI MED - GJØR NTL BEDRE

BLI MED - GJØR NTL BEDRE BLI MED - GJØR NTL BEDRE ORGANISASJONSGJENNOMGANGEN 2015-2018 DEBATT- HEFTE VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 - det er viktig at de fagorganiserte får kjennskap til hva deres organisasjon, alene eller

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER

FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER FAGFORBUNDET SALANGEN INFORMASJON TIL VÅRE MEDLEMMER Mai 2013 LEDEREN HAR ORDET Vi som har laget denne informasjonsfolderen er stolte over å være tillitsvalgte i Norges største arbeidstakerorganisasjon.

Detaljer

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAMN

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAMN VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAMN Kretsens navn er Vestlandet krets av Norsk Post- og kommunikasjonsforbund 2 KRETSENS VIRKEOMRÅDE Vestlandet krets

Detaljer

Velkommen som uføre- og pensjonisttillitsvalgt i Fagforbundet

Velkommen som uføre- og pensjonisttillitsvalgt i Fagforbundet Velkommen som uføre- og pensjonisttillitsvalgt i Fagforbundet Hvordan drive pensjonistarbeid lokalt Informasjon, råd og veiledning Deltakere fra landskonferansen for pensjonister 2015 omtanke solidaritet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

HVO / VO. HMS Modul-2 kurs 2015 25. og 26. februar

HVO / VO. HMS Modul-2 kurs 2015 25. og 26. februar HVO / VO HMS Modul-2 kurs 2015 25. og 26. februar Verneombudets oppgaver Som verneombud har du en særdeles viktig oppgave i dagens arbeidsliv; Som brobygger Som «overvåker» Som pådriver FHVO 2014 26.02.2015

Detaljer

AKTIVITETSPLAN. (Oppdatert 11.04.11)

AKTIVITETSPLAN. (Oppdatert 11.04.11) AKTIVITETSPLAN 2011 (Oppdatert 11.04.11) Fagforbundet Sør-Trøndelag arrangerer flere aktiviteter i løpet av året. Det er viktig at fagforeningene også har oversikt over fylkets aktiviteter slik at fagforeningene

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 24.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Bakgrunn 3 02. Omfang 3 03. Begrepsavklaringer 3 04. Formål 4 05. Former for medbestemmelse 4 06.

Detaljer

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAVN

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAVN VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAVN Kretsens navn er Vestlandet krets av Norsk Post- og kommunikasjonsforbund 2 KRETSENS VIRKEOMRÅDE Vestlandet krets

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 Krets LO Finans Postkom består av Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund sine medlemmer innen finanssektoren. 1 Formål

Detaljer

AKTIVITETSPLAN. (Oppdatert 26.07.11)

AKTIVITETSPLAN. (Oppdatert 26.07.11) AKTIVITETSPLAN 2011 (Oppdatert 26.07.11) Fagforbundet Sør-Trøndelag arrangerer flere aktiviteter i løpet av året. Det er viktig at fagforeningene også har oversikt over fylkets aktiviteter slik at fagforeningene

Detaljer

Vedtekter for KS Bedrift

Vedtekter for KS Bedrift Vedtekter for KS Bedrift Vedtatt av generalforsamlingen 22. april 2015 1 Formål 1.1 KS Bedrift er en selvstendig og medlemsstyrt forening som skal ivareta medlemmenes interesser i arbeidsgiver- og næringspolitiske

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom utgjør Røde Kors Ungdoms gjeldende lovverk, og er underlagt Norges Røde Kors lover og retningslinjer (Vedtekter og orienteringer av varig verdi,

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

NB! Det anbefales å være (minst) to veiledere på dette kurset!

NB! Det anbefales å være (minst) to veiledere på dette kurset! FORORD NB! Det anbefales å være (minst) to veiledere på dette kurset! Et av Fagforbundets hovedsatsingsområder er verving og medlemsoppfølging. Gjennom vedtatt Prinsipp- og handlingsprogram, strategiplan

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Hei Verdens vedtekter

Hei Verdens vedtekter Hei Verdens vedtekter Vedtatt av Hei Verdens årsmøte 22.04.13 1 1. Organisasjonen Hei Verdens formål er å: Bidra til at flere marginaliserte barn i Sør får grunnutdanning av god kvalitet Bidra til at norske

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Fagforbundet for deg som jobber i kirke- og gravferdssektoren

Fagforbundet for deg som jobber i kirke- og gravferdssektoren Fagforbundet for deg som jobber i kirke- og gravferdssektoren Foto: Jan Lillehamre Foto: Jan Lillehamre Sammen for kvalitet En sterk offentlig sektor og kvalitativt gode tjenester er en motvekt mot markedskreftene

Detaljer

Utfordringer i framtida

Utfordringer i framtida Utfordringer i framtida HVORDAN ER HK BEREDT TIL Å MØTE DEM? Handel og Kontor i Norge Innholdsoversikt 1. Bakgrunn og mandat 2. Utfordringer 3. Ny organisasjonsstruktur 4. Medlemmer 4.1 Medlemstilknytning

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 1 1.0 Elevdemokrati 1.1 jobbe for å sikre bedre vilkår for elevrådene på medlemsskolene. 1.2 ta opp viktige politiske saker på alle

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Yrkesfaglige utfordringer Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Yrkesfaglige utfordringer Seksjon kirke, kultur og oppvekst Yrkesfaglige utfordringer Seksjon kirke, kultur og oppvekst 2013 2017 Forord Yrkesfaglige utfordringer 2013-2017 er vedtatt på Landskonferansen 24-26. september 2013. Konferansen er seksjonens høyeste

Detaljer

Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010

Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010 Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010 Bydelslag i Utdanningsforbundet Oslo Utdanningsforbundet Oslo, bydel Gamle Oslo Utdanningsforbundet Oslo, bydel Grünerløkka

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09.

VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD. Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Vedtatt på Årsmøte den 14. januar 1985. VEDTEKTER FOR SKI MUSIKKRÅD Senere revidert på årsmøtet 30/01/86, 01/03/88, 04/03/93, 13/04/95, 19/03/97, 18/03/98 og siste gang 02/03/09. Ski musikkråd er lokalleddet

Detaljer

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Sentralstyremøtet Norsk Psykologforening 21.4.08 Rammer: skal være forankret i foreningens verdigrunnlag og vedtekter, og bygge opp om overordnede mål

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Fagforbundets vernepleierkonferanse

Fagforbundets vernepleierkonferanse Fagforbundets vernepleierkonferanse 24. September 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Sissel M. Skoghaug Prosjektleder / SHS-sentralt Hvorfor viktig at mange står sammen? - Fagbevegelsen har bl.a. kjempet

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 Handlingsplan 1. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Arbeide for at kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling Følge opp organisasjonens politikk ved lokale

Detaljer