INSTRUKTØR- VEILEDNING FASE 1

Transkript

1 INSTRUKTØR- VEILEDNING FASE 1

2 FASE 1 Forslag til tidsbruk på enkelttema Forberedelser til Gjennomføring av Til sammen 21 t 1. Bli kjent! Fagforbundet 1+1 t 2. Fagforeningen 5 3. Tillitsvalgtes rolle og funksjon 5 4. Hvorfor være fagorganisert? 1 5. Dag 3- Lov- og avtaleverket - Partene i arbeidslivet 7 6. Veien videre: Fagforbundets tillitsvalgtskolering 1 2

3 Forslag til rammeprogram Dag 1: Bli kjent Bruk tid på dette, det legger grunnlaget for de tre dagene! Fagbevegelsen/ Fagforbundet Fagforeningen - Din fagforening Dag 2: Tillitsvalgtes rolle og funksjon Hvorfor være fagorganisert Dag 3: Lov- og avtaleverket Partene i arbeidslivet Veien videre: Fagforbundets tillitsvalgtskolering Verktøy / hjelpemidler for tillitsvalgte 3

4 Forberedelser er et 21 timers kurs og skal gå over tre dager. Denne skoleringen er den første fasen i Fagforbundets grunnopplæring for tillitsvalgte ( og 2). Det er helt avgjørende for den videre skoleringen og arbeidet som tillitsvalgt at skoleringen gjennomføres slik den er vedtatt. Grunnopplæringen er for alle tillitsvalgte, både tillitsvalgte etter hovedavtalen og tillitsvalgte etter vedtektene. Det er viktig at du som instruktør forklarer viktigheten av at de, uansett nivå og tillitsverv i organisasjonen, må gjennomføre den trinnvise skoleringen for å kunne blir tryggere og utøve vervet på en god og tilfredsstillende måte. Mål Hensikten med kurset er å gi nyvalgte tillitsvalgte innsikt i hva tillitsvalgtrollen innebærer. De skal bli kjent med lokal fagforening og forbundet, samt etablere et nødvendig kontaktnett. Prinsipp- og handlingsprogrammet, vedtektene og strategiplanen skal brukes aktivt under hele kurset. Som instruktør må du derfor be deltakerne slå opp i de paragrafer det til enhver tid refereres til. Dette er for at deltakerne så tidlig som mulig skal lære seg å bruke disse dokumentene. Kurset skal gi dem nødvendig minimumskunnskap for å kunne fungere i vervet frem til øvrig skolering starter. danner grunnlaget for å kunne gå videre til Fase 2. Ansvarsfordeling Den lokale fagforeningen vil i all hovedsak være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av kurset. Instruktørene som benyttes på kurset skal være godkjent av fylkeskretsen i forkant. Dersom de har behov for bistand, koordineres dette gjennom fylkeskontoret. Er fagforeningen liten og har få tillitsvalgte, kan man kjøre felles opplæring med andre fagforeninger. Materiellet som er utarbeidet skal brukes på alle kursene. Dette for å sikre at deltakere får en felles plattform før den videre tillitsvalgtskoleringen. Registrering i Fane 2 Fagforeningen skal ta kontakt med nyvalgt tillitsvalgt snarest mulig og senest 1 måned etter valg. Fagforeningene skal registrere alle nye tillitsvalgte i Fane 2. De fagforeningene som av ulike grunner ikke får gjort dette, må be fylkeskontoret om å utføre registreringen snarest mulig. Det er viktig at fagforeningene også registrerer alle tillitsvalgte som gjennomgår kurs. Dette sendes fylkeskretsen for registrering i Fane 2. 4

5 Materiell / Dekning av kostnader Når fagforeningen får nye tillitsvalgte, skal det sendes et bestillingsskjema til Fagforbundet sentralt på det materiell alle nye tillitsvalgte skal ha (se vedlegg). Materiellet blir da sendt fortløpende til den nye tillitsvalgte. Husk å føre på riktig tariffområde i skjemaet! (e-postadresse: intern.postavd@fagforbundet.no) Velkomstpakken til nye tillitsvalgte skal inneholde: Velkomstbrev fra Forbundsleder Vedtekter og Prinsipp og handlingsprogram Strategiplan Et utvalg av Forbundets brosjyremateriell Vervemateriell Hovedavtale Hovedtariffavtale/ Overenskomst LOfavør-brosjyre Fagforeningen må selv sørge for at nye tillitsvalgte får Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og eventuelt andre lovverk de har behov for. Dette kjøpes hos lokal bokhandler! Når det skal avholdes kurs, må fagforeningen i god tid før kurset (minimum 2 uker) bestille arbeidshefter. I tillegg er det fornuftig å ha med seg ekstra utgaver av alt i velkomstpakken i tilfelle deltakerne ikke har det med på kurset. Deltakerne søker egen arbeidsgiver om permisjon med lønn. Ut fra lokale forhold, geografi o.l. kan man gjennomføre kurset som dagsamlinger, kveldssamlinger eller internatkurs over 3 dager. Fagforeningen dekker deltakernes kostnader. NB! Kurset skal registreres i AOF og gir rett til statstilskudd. Tidsramme Innkalling av nye tillitsvalgte skal gjøres så fort som mulig etter valg. Gjennomføring bør helst skje i løpet av tre måneder, men ikke lenger enn et halvt år etter valget. Innkalling til kurset må inneholde program, tid og sted for kurset og henvisning til avtaleverket for å få permisjon med lønn. Deltakerne må også gjøres oppmerksomme på at de tar med seg det utsendte tillitsvalgtmateriellet til kurset, dersom dette er utsendt i forkant. Forslag til permisjonssøknad er vedlagt. Husk at det i søknaden henvises til riktig paragraf i hovedavtalen for det enkelte tariffområde. 5

6 Gjennomføring av FASE 1 Rammemodellen for kurset skal følges, men tidsbruken på de enkelte temaene kan variere noe fra kurs til kurs. Erfaring og kunnskap hos deltakerne vil variere, og dermed bidra til å styre tidsbruken på enkelttemaer. Innholdet i skoleringen vil være helt ny kunnskap for de fleste deltakerne. Det er likevel viktig å få fram hva den enkelte deltaker tenker om hvert emne og fokusere på hvordan kunnskapen kan knyttes opp mot praktisk handling Det er utarbeidet lysark til bruk ved gjennomføring av kurset. Disse lysarkene står også i deltakernes arbeidshefte. Arbeidsoppgavene står både i instruktørveiledningen og i deltakerens arbeidshefte. Oppgavene skal gjøres fortløpende etter at du har gått gjennom et tema med deltakerne (der de er plassert i instruktørveiledningen). Dette er både for å sikre deltakerne variasjon, og for å gi deg som instruktør mulighet til å kontrollere at deltakerne har forstått det du har gjennomgått så langt. Gå alltid gjennom oppgaven FØR gjennomføringen for å sikre at alle forstår oppgaveteksten. Gå alltid gjennom oppgaven ETTER gjennomføring for å kontrollere forståelse OG for å involvere deltakerne og diskutere eventuelle forskjeller i besvarelsene/ mulige løsninger. Du må selv vurdere om de skal gjøres skriftlig eller muntlig, individuelt eller i gruppe. Unntak er ved utfyllingsoppgaver/ skjema, som alltid gjøres skriftlig. Har du som instruktør spørsmål vedrørende tillitsvalgtskoleringen? Kontakt opplæringsansvarlig i fylkeskretsen. Lykke til med gjennomføringen av fase 1 skoleringen! HUSK: Det er viktig at du underveis i kurset ber deltakerne slå opp i de dokumentene som du til enhver tid henviser til. Dette for å gjøre dem kjent med og i styringsdokumentene. 6

7 En GOD start på kurset Her må du som instruktør vurdere hvordan du skal gjøre deltakerne trygge og bli kjent. Er det mange deltakere som ikke kjenner hverandre vil det være avgjørende at man bruker god tid på å bli kjent. Det er hensiktsmessig med en bli kjent - øvelse selv om man kjenner hverandre fra før også. Det løser opp stemningen, får folk til å snakke og tørre mer, og lager god stemning. Det anbefales at man bruker lysarket Bli kjent, i tillegg til eventuelle bli kjent - leker (Tips finner du i pedagogisk veiledningshefte for instruktører). For å sette deltakerne inn på sporet av innholdet og formålet med kurset, benytter du Formålsparagrafen i vedtektene i starten. Be deltakerne slå opp og finne den og diskuter hva som ligger i denne. Husk at det er deltakernes umiddelbare assosiasjoner og oppfatninger du er ute etter ingen riktige eller gale svar! Velkomme til kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Verv i dag Bli kjent Første møte med forbundet Hva brakte deg inn i verv? Hva betyr formålparagrafen for deg? Neste lysark: Når du blir valgt som tillitsvalgt skal være en bevisstgjøring av ansvaret som ligger i tillitsvalgtrollen. En motivasjonsfaktor for både å ønske og å ha en plikt til å lære seg så mye som mulig for å kunne fylle rollen sin best mulig etter endt kurs. Diskusjon blant deltakerne: Hvorfor ble du tillitsvalgt? Hva ligger i medlemmenes interesser? Neste lysark: Mål for kurset Hvis du vil kan du høre litt med deltakerne hva DERES mål for kurset er: Hva de forventer, hva de synes er motiverende og inspirerende med mer Eventuelt kan du gå gjennom lysarket uten mer dialog rundt det i denne omgang. Formålsparagrafen 2 Når du blir valgt som tillitsvalgt, har medlemmene på arbeidsplassen, eller i fagforening gitt deg tillit til å ivareta deres interesser. Mål for kurset: Å gi nye tillitsvalgte Kunnskap Inspirasjon Motivasjon Fagforbundet skal ha de dyktigste tillitsvalgte i norsk fagbevegelse! 7

8 1. Fagforbundet Denne delen av kurset skal gi nye tillitsvalgte grunnleggende informasjon og forståelsen av hvordan organisasjonen vår er bygget opp. For at tillitsvalgte skal bli trygge i rollen, kunne handle i tråd med organisasjonens styringsdokumenter og forvalte lov- og avtaleverket, er det viktig at de får en grunnleggende forståelse av organisasjonens oppbygging. Dette er en svært forenklet modell, men det viktige i starten er at de forstår at fagforbundet har TRE nivåer. De ulike komponentene i hver del kommer senere. Tre styringsnivåer i Fagforbundet Forbundet sentralt Fylkeskretsen Fagforeningen Tre styringsnivåer i Fagforbundet Gjennomgå og forklar (det forenklede) organisasjonskartet med de tre nivåene; fagforening, fylkeskretsen og forbundet sentralt. Tips: Her er det hensiktsmessig at du som instruktør tegner organisasjonskartet på en flippover eller tavle. Ta det skritt for skritt: Begynn med fagforeningen slik at deltakerne får utgangspunkt i seg selv og sin hverdag. Gå deretter til fylket, og til slutt til sentralleddet. Du kommer tilbake til hvert av leddene underveis i kurset. Du kan hoppe over lysarket hvis du tegner dette selv. Forbundets oppbygging Det er mellom og tillitsvalgte i Fagforbundet, og ca 550 fagforeninger. I tillegg er det 19 fylkeskretser (en i hvert fylke), 7 kompetansesentre med ansatte som bistår tillitsvalgte i forhold til arbeidsgiver når det gjelder lov- og avtaleverk, samt et hovedkontor med sentrale tillitsvalgte og ansatte. Fagforbundet er med andre ord en stor organisasjon der mange mennesker er engasjert i den daglige driften både på frivillig basis og som ansatte eller valgte på heltid/deltid. 8

9 Sett fra medlemmets/den tillitsvalgtes ståsted kan Fagforbundet sees i en tredelt struktur, der fagforeningen, den tillitsvalgte på arbeidsplassen og seksjonstilhørigheten utgjør grunnelementene. Fagforeningen Alle medlemmer i Fagforbundet har sitt medlemskap i en lokal fagforening. 1. Fagforeningen NB! Vi kommer tilbake til disse tre senere i kurset! Alle medlemmer i Fagforbundet tilhører en fagforening. Det er gjennom fagforeningene at selve organisasjonen drives. Fagforeningen, ved styret, har ansvaret for driften av fagforeningen. Herunder ligger ansvaret for at de tillitsvalgte, uavhengig av verv, får grunnleggende organisasjonsopplæring, Fase I og II. Alle fagforeninger har et eget styre Ungdom og pensjonist 2.Ungdom og pensjonist Ungdomsutvalget og pensjonistutvalgets ledere er en del av fagforeningsstyret. Vi kommer nærmere tilbake til det ansvaret de spesielt skal ivareta. 3.Fire seksjoner Seksjon Helse- og sosial Seksjon Kirke, kultur og oppvekst Seksjon Samferdsel og teknisk Seksjon Kontor og administrasjon Alle medlemmer i Fagforbundet tilhører en av disse seksjonene og mottar Fagforbundets medlemsblad avhengig av hvilken seksjonstilhørighet de har. Som tillitsvalgt må du være med på å sikre at medlemmene blir registrert riktig i Fane 2 for å sikre at de får rett seksjonstilhørighet. Be om en oversikt fra Fane 2 ansvarlig i fagforeningen, slik at du kan sikre at medlemmene på din arbeidsplass er riktig registrert. Alle medlemmer tilhører en av de fire seksjonene: Seksjon Helse- og Sosial - SHS Seksjon Kirke, kultur og oppvekst - SKKO Seksjon Kontor og administrasjon - SKA Seksjon Samferdsel og teknisk - SST 9

10 Fagforbundets plandokumenter - Vedtekter - Prinsipp- og handlingsprogram - Strategiplan (årlig) På landsmøtene hvert 4. år vedtas vedtekter og prinsipp- og handlingsprogram for Fagforbundet. Strategiplan vedtas årlig. Fagforeningenes arbeid skal bygge på Fagforbundets plandokumenter. Årlig Strategiplan Prinsipp- og Handlings-program Vedtekter Vedtektene Vedtektene er Fagforbundets regler for hvordan organisasjonen skal drives. Vedtektene beskriver hvordan forbundet skal være bygget opp og hvilke organer det består av. Et eksempel er 13 Fylkeskretsen. I denne paragrafen er det blant annet kort beskrevet hvordan Fylkeskretsen er organisert og hvordan valg skal gjennomføres i henhold til vedtektene. Prinsipp- og Handlingsprogrammet Dette er Fagforbundets politiske grunndokument. Dokumentet inneholder forbundets verdigrunnlag og øvrig beskrivelse av hvilke politiske mål forbundet arbeider for å nå. Strategiplan Landsstyret i fagforbundet vedtar årlig en strategiplan. Dette dokumentet beskriver hvordan forbundet skal jobbe og organisere seg internt for å nå de politiske målsetningene i prinsipp- og handlingsprogrammet. Arbeidsoppgave 1 Be deltakerne bruke strategiplanen. Gjør gjerne oppgaven i grupper, eventuelt i plenum. Synes du satsingsområdene i Strategiplanen passer sammen med vårt hovedbudskap: Omtanke, solidaritet og samhold? Er det enkelte satsningsområder som opptar deg spesielt? 10

11 2. Fagforeningen Denne delen bør fagforeningslederen være aktivt inne i, enten ved å holde den selv, eller ved å komme med innspill underveis. Det er viktig at det brukes god tid (ca 5 timer) på dette emnet, da det å bli kjent med, og i, egen fagforening er en meget sentral del av -opplæringen og forståelsen av oppbyggingen av organisasjonen. Som medlem i Fagforbundet blir du medlem i en fagforening. Fagforeningen er som hovedregel geografisk avgrenset og du tilhører fagforeningen der du har din arbeidsplass. Det er Fagforbundets vedtekter 11 som regulerer virksomheten i fagforeningen. Vi skal se på en del av de viktigste bestemmelsene, slik at du får et tydelig bilde av virksomheten i din fagforening. Be deltakerne finne 11 i vedtektene. Denne skal brukes aktivt gjennom hele dette kapittelet. Oppgavene til en fagforening Fagforeningen har to hovedoppgaver. Den ene er å sørge for at de organisasjonsmessige forhold blir ivaretatt. Den andre er å ivareta deg som medlem i forhold til din arbeidsgiver, gjennom de tillitsvalgte og 11.2 sier noe om organiseringen av og oppgavene til fagforeningen. Se om du sammen med deltakerne kan finne ut hva 11.2 sier om oppgavene til en fagforening. Fagforeningen 11 Organisering 11.1 Regulerer hvordan fagforeningen skal organiseres Oppgaver 11.2 Regulerer hvilke oppgaver en fagforening har ansvaret for Fagforeningen har ansvar for at det drives yrkespolitisk påvirkning både lokalt og sentralt. Fagforeningen har også muligheter til å drive politisk påvirkning på andre områder som er av betydning for medlemmene. Fagforbundet har blant annet en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet - et fagligpolitisk samarbeid (Avtalen ligger som vedlegg 4 bakerst i heftet). Dette innebærer at vi skal ha et aktivt samarbeid med Arbeiderpartiet, både lokalt, fylkesvis og sentralt. Spør deltakerne om de kan komme på eksempler på slike områder, og eller finn eksempler for dem. Likeså har fagforeningen et ansvar for å gi deg som medlem et yrkesfaglig tilbud og opplæring. Her også: Finn eksempler på yrkesfaglig opplæring, helst sammen med deltakerne. 11

12 Styret i fagforeningen har et helhetlig ansvar for driften, også det yrkesfaglige. NB: Fullmaktsstrukturen i de ulike fagforeningene kan variere. I forkant av kurset bør du undersøke hvordan den aktuelle fagforeningen har organisert/ fordelt oppgaver og ansvar. Verving Verving av nye medlemmer er en sentral oppgave for hele organisasjonen, men spesielt viktig er det at fagforeningene og de tillitsvalgte på de ulike arbeidsplassene tar aktivt del i vervingen. Som medlem og tillitsvalgt i Fagforbundet er du en meget viktig ressurs i arbeidet med å rekruttere nye medlemmer på arbeidsplassen. I tillegg til at fagforbundet har et eget temakurs om verving, vil temaet også komme igjen senere i kurset. Tillitsvalgtopplæring I en fagforening er det mange tillitsvalgte. For at disse skal kunne gjøre en best mulig jobb må fagforeningen sørge for nødvendig opplæring både lokalt og gjennom Fagforbundets videre skolering. Opplæring av tillitsvalgte er en svært viktig oppgave både for fagforeningen og for hele Fagforbundet. Be deltakerne slå opp i i vedtektene. Fagforeningen har som nevnt ansvaret for at de tillitsvalgte minst får fase 1 og fase 2- kursing. Demokratiet i fagforeningen Fagforeningen din består av medlemmer i hovedsak innenfor et geografisk område. For at samtlige medlemmer skal kunne være med å påvirke fagforeningens virksomhet innenfor sitt område er det viktig med aktiv deltakelse fra flest mulig. Årsmøtet Det viktig at du ber deltakerne slå opp på 11.3 når du gjennomgår denne delen. Det viktigste møtet i fagforeningen er årsmøtet. Innen 31. januar hvert år skal det holdes årsmøte. På dette møtet skal det behandles saker som årsberetning, regnskap, budsjett og handlingsplan i tillegg til innkomne forslag. Det skal også foretas valg av styre i fagforeningen i tråd med i vedtektene. Vedtektsfestede møter i fagforeningen Årsmøtet 11.3 Medlemsmøte/ Representantskapet 11.4 Her er det lurt at deltakerne får utdelt årsmøtepapirene, slik at de blir kjent med egen fagforenings budsjett og handlingsplaner. 12

13 Styrets oppgaver Styret i fagforeningen er de som har ansvaret for arbeidet fram til neste årsmøte. Hva styret har ansvaret for går fram av vedtektene i Slå opp sammen med deltakerne. Det er viktig å presisere det helhetlige ansvaret det samlede fagforeningsstyret har: Selv om for eksempel pensjonistene har et særskilt ansvar for pensjonistarbeidet, har de også et medansvar for det øvrige styrearbeidet. Fagforeningsstyrets oppgaver Ansvaret til fagforeningsstyret er regulert av vedtektene Lede Sørge for Informere Påvirke Styret skal lede virksomheten og gjennomføre de oppgavene som går fram av Fagforbundets vedtekter og prinsipp - og handlingsprogrammet. I tillegg skal styret arbeide med de saker som årsmøtet bestemmer. Det er også styrets ansvar å sørge for at det blir valgt tillitsvalgte etter hovedavtalene i forhold til alle arbeidsgivere. Her er det viktig å presisere at fagforeningen skal ha oversikt over alle tariffområdene som de har medlemmer i. Her bør du som instruktør i forkant har skaffet deg en oversikt over hvilke tariffområder som er representert på kurset og i fagforeningene, slik at du kan gi deltakerne en oversikt over de tariffområdene som fagforeningen består av. Du kan gjerne la deltakerne komme med forslag som skrives opp på en flippover før du eventuelt supplerer. Styret gir nødvendig informasjon til alle tillitsvalgte, som deretter informerer videre til medlemmene. For at demokratiet i fagforeningen skal fungere, er vi avhengige av at medlemmene får nødvendig informasjon. Alle medlemmer har rett til å være med på møter og andre arrangementer og gi bidrag der beslutninger tas. Arbeidsfeltet til fagforeningen er stort og dine interesser som ansatt er viktige for fagforeningens virksomhet. I tillegg til dette skal fagforeningen være en aktiv medspiller på mange samfunnsområder der medlemmene har interesser. Medlemsmøte Det skal holdes medlemsmøte så ofte som styret gjør vedtak om det, eller når minst 25 % av medlemmene krever det, men minimum to ganger per år. Her har alle medlemmer, uavhengig av tariffområde, stemmerett. Be deltakerne slå opp i 11.4 når du gjennomgår medlemsmøtet. Arbeidsoppgave 2 Med utgangspunkt i fagforeningens årsmøtepapirer, se deltakernes arbeidshefter. Gå gjennom oppgaven med deltakerne i forkant. Snakk sammen i plenum når oppgaven er gjort: Hvordan bruker fagforeningen pengene sine? Hvordan mener deltakerne at pengene bør brukes for å gagne medlemmene best mulig? Diskuter punktene i oppgaven i fellesskap. 13

14 Medlemsmøter på virksomheten Medlemsmøter på virksomheten kan behandle saker som angår medlemmer i den enkelte virksomhet, eksempelvis medlemmene i en konkret barnehage innenfor det spesielle tariffområdet. De kan ikke behandle saker som berører fagforeningen eller saker som skal behandles av medlemsmøtet. Presiser forskjellen mellom fagforeningen og klubben. Be deltakerne om å slå opp i vedtektene 11.7 ( ) og gjennomgå innholdet i denne. Arbeidsoppgave 3 Bruk vedtektene 11.4 og a) Hvorfor bør flest mulig medlemmer delta på medlemsmøtene i fagforeningen? 1b) Hvilke saker skal og kan behandles av dette møtet Seksjonene i fagforeningen Be deltakerne slå opp i vedtektene 11.8 Undersøkelser viser at en av de viktigste grunnene for å melde seg inn i en fagorganisasjon er behovet for å få ivaretatt sine yrkesfaglige interesser. Ett av de viktigste kriteriene ved dannelsen av Fagforbundet var å sikre at det yrkesfaglige arbeidet blir ivaretatt og fungere etter intensjonen. Derfor ble det opprettet fire seksjoner: Seksjon Helse- og sosial Seksjon Kirke, kultur og oppvekst Seksjon Samferdsel og teknisk Seksjon Kontor og administrasjon Seksjonene er viktige og aktive aktører i endringer og utarbeidelse av utdanninger og faglige tilbud. Faglige kurs både gis og formidles gjennom seksjonene. Det er seksjonen som profilerer fagforeningen lokalt i yrkesfaglige saker. Seksjonene er et gjennomgående ledd på alle nivåene i organisasjonen. I forbundet sentralt med politisk ledelse, seksjonsstyrer i fylkeskretsene og seksjoner i den enkelte fagforening. Som medlem er du med i en av de fire seksjonene. Det står i 11.8 i Fagforbundets vedtekter at seksjonen i fagforeningen skal ha et eget styre eller en seksjonsleder. Hovedoppgaven for seksjonene i fagforeningen er å arbeide med de sakene som angår medlemmenes yrkesfunksjon. Å legge til rette for mange former for yrkesfaglig tilbud og yrkesfaglig vekst/ påfyll til alle medlemmene i seksjonen er en svært viktig oppgave som krever fagkunnskap og kreativitet. 2a) Hva slags saker behandles på medlemsmøtene i den enkelte virksomhet - klubben? 2b)Hva kan eventuelt ikke behandles av dette møtet? Seksjonene i fagforeningen skal Drive yrkesfaglig påvirkningsarbeid Gi yrkesfaglige tilbud Til samtale i plenum: Hvilken seksjon tilhører du? Finn ut sammen hvilken seksjon hver deltaker tilhører. Slå opp i 11.8 om seksjonene. Hva betyr det som står her? 14

15 Seksjonsstyret skal også arbeide aktivt med yrkespolitiske spørsmål. Yrkespolitikk handler om det faglige innholdet som skal være standard for et bestemt yrke eller en bestemt yrkesgruppe. Det handler også om realkompetanse, teoretisk kompetanse og annet som er med på å definere faglig kompetanse på ulike nivå. I tillegg er det yrkespolitikk å opprette, utvikle, reformere og legge ned ulike utdanningsinstitusjoner, praksis-, lærling- eller arbeidsplasser, samt å jobbe for gode lønns- og arbeidsvilkår for en yrkesgruppe. Dette er ikke fokusområde i, men eksempler dersom noen deltakere er spesielt interessert i temaet. Seksjonsstyret skal legge til rette for at også tillitsvalgte får yrkesfaglig kompetanse. Dette kan for eksempel være ved omgjøring av stillinger der seksjonen kan bidra med faglige argumentasjon og innspill. I tillegg til at seksjonen arbeider med yrkesfaglige spørsmål, sier vedtektene at en må sikre en sterk kobling mellom de yrkesfaglige utfordringene og det forhandlingsmessige. Dette er også er en vesentlig del av det yrkespolitiske arbeidet. For at medlemmene skal kunne få en enda sterkere yrkestilhørighet kan seksjonen danne nettverk mellom medlemmene innefor de enkelte yrker. Finn ut om det eksisterer slike nettverk der du holder kurset. Snakk om og finn eksempler på mulige nettverk for deltakerne, for eksempel nettverk for barne- og ungdomsarbeidere med mer. Også i seksjonen kan det holdes medlemsmøter der en drøfter forhold som styret i seksjonen vil ta opp. Seksjonene omfatter mange yrkesgrupper, og det er viktig at seksjonen skaffer seg oversikt over hvilke yrkesgrupper som er i den enkelte seksjon. Fagforeningen har ansvar for å ha en seksjonsleder i seksjonen dersom det ikke etableres seksjonsstyrer. Ungdoms - og pensjonistutvalg I en fagforening kan det også opprettes ungdomsutvalg og pensjonistutvalg der det er medlemsgrunnlag til det. Det ligger i sakens natur at disse gruppene skal arbeide med saker som angår gruppen. Begge disse gruppene er representert i styret i fagforeningen med fulle rettigheter. Samme representasjon har de i fylkesstyret, i forbundsstyret og i landsstyret. Ungdomsutvalg Ansvar for ungdomsarbeid Pensjonistutvalg Ansvar for pensjonistarbeid Be deltakerne slå opp i Vedtektene og og lese om oppgavene til ungdomsog pensjonistutvalg. 15

16 Arbeidsoppgave 4: Her må du gi en grundig forklaring på hva deltakerne skal finne frem til før de starter på oppgaven. 1. Deltakerne fyller ut skjemaet «Min fagforening» som ligger i arbeidsheftet. Navnene som deltakeren skal finne frem til, bør innhentes i forkant av kurset, slik at du eventuelt kan hjelpe dem som ikke selv finner frem til opplysningene. Det er viktig at det er deltakerne selv som gjør oppgaven. Ikke lag ferdigutfylte skjema før kurset. Oppgave 4 i arbeidsheftet. Se forklaring i hovedteksten. Fyll ut skjemaet «Min fagforening» (ordentlig skjema i deltakernes arbeidshefter) Navn: Arb.sted: Tlf: Leder... Nestleder... Kasserer... Opplæringsansvarlig... Ungdom... Pensjonist... Styremedlem... Styremedlem... Styremedlem... SEKSJONSLEDERE: Navn: Arb.sted: Tlf. SHS:... SKKO:... SST:... SKA:... TILLITSVALGTE: Virksomhet: Tariffområde Hovedtillitsvalgt: Navn:... Telefon... Mobil... Arbeidssted/område:... 16

17 Tillitsvalgte: Navn:... Telefon... Mobil... Navn:... Telefon... Mobil... Navn:... Telefon... Mobil... Navn:... Telefon... Mobil... Navn:... Telefon... Mobil... Navn:... Telefon... Mobil Deltakerne skal i oppgave 2 lese i vedtektene og skrive opp hvilke forpliktelser styret har overfor de tillitsvalgte på virksomhetene. Fagforeningens styringsorganer Revisjon Årsmøte Vedtektene 11.3 Valgkomite 3. Deltakerne skal i denne oppgaven tegne organisasjonskart" over egen fagforening. Det er fornuftig at tillitsvalgte fra samme fagforening samarbeider om denne oppgaven. Der det er mange bør gruppen deles. Det er viktig å gå nøye gjennom "kartene", både for å se om det er ulikheter i oppfattelsen av hvordan det ser ut, og for å vise hvordan det skal se ut. NB! Lysarket er instruktørens fasit. Hvis du har anledning, er det bedre læring hvis du tegner opp styringsorganene bit for bit på tavle/flipp. Medlemsmøte på virksomheten Klubben Vedtektene 11.7 Hovedtillitsvalgt Medlemsmøte Vedtektene 11.4 Styret Vedtektene 11.5 Seksjoner Pensjonist Ungdom 17

18 4. Hvor mange medlemmer har fagforeningen? - Yrkesaktive? - I de ulike seksjonene? - Antall medlemmer under 30 år? Hvor mange ulike arbeidsgivere har fagforeningen medlemmer hos? I hvilke tariffområder har fagforeningen medlemmer? Fagforbundet Antall medlemmer totalt: Yrkesaktive: Seksjon helse og sosial: Seksjon kirke, kultur og oppvekst: Seksjon samferdsel og teknisk: Seksjon kontor og administrasjon: Antall medlemmer under 30 år Hvor mange ulike arbeidsgivere: Hvilke tariffområder: Fylkeskretsen og forbundet sentralt har samme oppbygging/ de samme nivåene/ leddene som fagforeningen: Seksjonene, ungdom og pensjonist, styre og alt det andre som hører med. Som instruktør kan du vise til dette i gjennomgangen av organisasjonskartene deltakerne har laget i oppgave 3. Eventuelt kan du også tegne kartene til disse nivåene slik at de ser de tre kartene ved siden av hverandre (det er derfor hensiktsmessig med tegninger på flippover dersom du har tilgang på dette). Fylkeskretsen Her må du som instruktør ha fokus på den fylkeskretsen du holder kurs i. Det er hensiktsmessig å bruke fylkets hjemmeside. Hvis du ikke har tilgang til nettet, kan du med fordel lage et eget lysark på fylkeskretsen med sted, navn på de som innehar de ulike vervene med mer. 18

19 Hvem Hva Hvor Forbundet sentralt Her er det hensiktsmessig å bruke forbundets hjemmeside dersom det er mulig. Hvis du ikke har tilgang, bruk samme metode som foreslått under fylkeskretsen Fortell deltakerne kort og enkelt om Landsstyret, Forbundsstyret, Arbeidsutvalget og ansatte Hvem Hva Hvor 19

20 3. Tillitsvalgtes rolle og funksjon i Fagforbundet Dette kapittelet er det viktig at du bruker god tid på (ca. 5-6 timer), slik at den tillitsvalgte forstår sin rolle i organisasjonen. Det er viktig å legge stor vekt på dialog og samtaler om hva det innebærer å være tillitsvalgt, hvorfor det er viktig å ha gode tillitsvalgte og hva som regulerer tillitsvalgtrollen i arbeidslivet. Dette handler om deltakernes egen rolleforståelse, så de bør involveres i størst mulig grad hele veien! Gjenta målet med opplæringen for de tillitsvalgte: Vi skal ha de beste tillitsvalgte i norsk arbeidsliv! De tillitsvalgte skal inspireres, motiveres, bygge opp selvtillit og ikke minst få kunnskap om hva vervet innebærer og hvilken rolle og funksjon de har. Dette er avgjørende for at vi som organisasjon skal fungere optimalt og for at den tillitsvalgte skal gjøre en god jobb. Refleksjonsoppgave i plenum: Vet du hvilket verv du har blitt valgt til? Vet du hva vervet innebærer av ansvar og oppgaver for deg? Her kommer vi igjen til et svært viktig mål med kurset: Fagforbundet er tjent med å ha stabile tillitsvalgte, som opparbeider seg erfaring og kompetanse over tid. Det er ideelt om den tillitsvalgte blir lenge nok i vervet til å gjennomføre organisasjonens tillitsvalgtskolering ( og Fase 2) og får muligheten til å praktisere kunnskapen og omsette den i handling. Poengter at den tillitsvalgte er organisasjonens viktigste ressurs, og vil være den personen som medlemmene vil identifisere seg med og gå til i Fagforbundet. For å beholde og rekruttere nye medlemmer er Fagforbundet helt avhengig av dyktige tillitsvalgte. Rollen som tillitsvalgt i Fagforbundet krever at man er lojal mot Fagforbundets vedtatte politikk, det vil i hovedsak si Prinsipp- og handlingsprogrammet. Dette innebærer å stå for vedtak fattet av overordnet organ i Fagforbundet uavhengig av personlig ståsted. Det er viktig å se seg selv som en representant for et flertallsvedtak, og akseptere at et enkelt individ ikke alltid er enig i alle detaljene i en hel organisasjon. Da er det viktig at du som instruktør legger vekt på at det å være tillitsvalgt er å være en representant for alle de medlemmene som sammen har bestemt hva som vil gagne medlemmene våre best. Det kan være greit å trekke linjer til program i politiske partier, der en folkevalgt politiker alltid må stå inne for hele partiprogrammet utad, uavhengig av personlig ståsted i enkeltsaker og på detaljnivå. Til refleksjon/diskusjon: Hvordan skal du som tillitsvalgt forholde deg til vedtak fattet i overordnet organ i Fagforbundet? 20

21 Tillitsvalgte etter Hovedavtalen, tillitsvalgte etter vedtektene og verneombudet Vi skiller mellom tillitsvalgte etter Hovedavtalen, tillitsvalgte etter vedtektene og verneombudet. En tillitsvalgt kan ha flere typer verv, men man må tydelig skille på rollene. Hovedavtalen To typer tillitsvalgte Vedtektene Verneombudet er ikke tillitsvalgt i Fagforbundet, men på arbeidsplassen. Dette tillitsvervet er med andre ord for alle på arbeidsplassen, ikke bare de fagorganiserte. Imidlertid er det ofte slik at verneombudet er organisert i Fagforbundet. Det vil uansett alltid være mange samarbeidsarenaer for de ulike vervene, slik at det å vite noe om hverandres verv, roller og oppgaver er vesentlig for å lykkes i eget verv. Først til de to ulike tillitsvalgtrollene i Fagforbundet: Det som er gjeldene for både de som er valgt etter vedtektene og de som er valgt etter hovedavtalen, er at Fagforbundets formålsparagraf og prinsipp- og handlingsprogram skal være grunnlaget for det arbeidet som gjøres. For verneombud som er utpekt av Fagforbundet vil våre styringsdokumenter også være et viktig verktøy, selv om de i hovedsak skal påse at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges. I enkelte tilfeller, som for eksempel arbeidstid, har Fagforbundet klare politiske føringer for hvordan våre tillitsvalgte skal håndtere disse spørsmålene. Oppgavene til en tillitsvalgt er i hovedsak å være: - bindeledd mellom medlemmene og arbeidsgiver - medlemmets kontaktperson overfor fagforeningen - saksbehandling - ivareta arbeidstakerne i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og lov- og avtaleverket Når du er blitt valgt som tillitsvalgt etter hovedavtalen, får du en dobbeltrolle som i begynnelsen kanskje er vanskelig å venne seg til: I det daglige arbeidet er du fremdeles en vanlig ansatt som må følge råd og instrukser fra avdelingsleder eller styrer. Men straks det dukker opp en sak hvor du må ivareta medlemmenes interesser overfor ledelsen, er situasjonen en helt annen. Som tillitsvalgt er du de ansattes representant og leder, og da har du rettigheter som i mange situasjoner sidestiller deg med arbeidsgiver. Tillitsvalgt/ Hovedtillitsvalgt Begge verv Verneombud Organisasjonstillitsvalgt 21

22 Tillitsvalgte som er valgt etter Hovedavtalen har rettigheter og plikter som er regulert i Hovedavtalen. Avtalen er inngått mellom Fagforbundet og arbeidsgiver sentralt. Det gjelder en egen hovedavtale for hvert avtaleområde. En tillitsvalgt som er valgt etter Hovedavtalens bestemmelser er bindeleddet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerne, altså våre medlemmer på arbeidsplassen. Tillitsvalgte valgt etter Hovedavtalene Tillitsvervet er valgt etter og regulert av hovedavtalen for det enkelte tariffområde Ansattes representant ovenfor arbeidsgiver Vedtektenes 11.7 regulerer den organisatoriske rollen Motto: Synlig på arbeidsplassen, nær medlemmet og stolt av organisasjonen Forholdet mellom organisasjonen og de tillitsvalgte etter hovedavtalene reguleres av vedtektenes (Slå opp, les sammen). Medbestemmelse på arbeidsplassen utføres ved at den tillitsvalgte er med der endringer planlegges og der beslutninger tas. I alle saker som har betydning for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal tillitsvalgt være med. Den tillitsvalgte må gjøre seg kjent med lover/tariffavtaler og regler på det enkelte arbeidssted. Valg av tillitsvalgte etter vedtektene skjer på årsmøtene lokalt (alle medlemmer i fagforeningen har stemmerett uavhengig av tariffområde) og på fylkesplan (fylkesmøtets representanter har stemmerett). Tillitsvalgte som er valgt etter vedtektene finner vi i fagforeningenes styrer, fylkeskretsenes styrer, arbeidsutvalget i forbundet sentralt samt lederne for forbundets åtte kompetansesentre. Vedtektene er forbundets egne «kjøreregler», og de vedtas på Landsmøtet. Funksjonen til de tillitsvalgte etter vedtektene er bestemt i Fagforbundets vedtekter. For denne type tillitsvalgte er altså Fagforbundets Prinsipp- og Handlingsprogram, den årlige vedtatte Strategiplanen og ikke minst vedtektene spesielt viktige dokumenter. Vedtektene er de tillitsvalgtes arbeidsverktøy og gir oversikt over oppgaver og arbeidsinnhold. I tillegg har landsstyret vedtatt retningslinjer til vedtektene. Disse er viktige i praktiseringen av vervet. Tillitsvalgte valgt etter vedtektene Regulert av vedtektene for alle nivå i organisasjonen På fagforeningsnivå er alle medlemmer, uavhengig av tariffområde, valgbare og stemmeberettigede på valg av leder, nestleder og styremedlemmer samt opplæringsansvarlig Seksjonstillitsvalgte, ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgte velges særskilt. Fagforeningens styre og seksjonenes styre har et helhetlig ansvar for at organisasjonen blir et redskap for å fremme medlemmenes interesser. Dette innebærer at alle funksjoner i fagforeningsstyret har et medansvar for at alle oppgaver ivaretas. Det er styrets oppgave både på fagforeningsnivå og fylkesnivå å sørge for at tillitsvalgtordningen fungerer og at tillitsvalgte får skolering. Styremedlemmene og medlemmene i seksjonsstyrene er Fagforbundets tillitsvalgte etter vedtektene. 22

23 Fagforbundets tillitsvalgte etter vedtektene stiller på arbeidsplassen på linje med andre vanlige ansatte. Vervet må i prinsippet skjøttes på fritida. Likevel er det slik flere steder at tillitsvalgte etter vedtektene også i begrenset omfang får tjenestefri i forbindelse med oppgaver som vervet fører med seg. Hvis fagforeningene ser det nødvendig med frikjøp for å få utført vervet, kan det søkes arbeidsgiver om permisjon uten lønn. Det vil da være fagforeningen som dekker tapt arbeidsfortjeneste. Om oppgavene i arbeidsheftet: Når deltakerne kommer tilbake til plenum, må du ta en gjennomgang av oppgavene. Her er det helt vesentlig å sjekke ut at de har forstått forskjellen på tillitsvalgte etter vedtektene og hovedavtalene, og inn i hvilken kategori de selv faller. Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at minst en i fagforeningsstyret skal være tillitsvalgt etter hovedavtalen jfr. vedtektene Og ikke minst: Deltakerne må gjøres oppmerksomme på at tillitsvalgte fra alle tariffområder er valgbare. Verneombudet: Vervet som verneombud er regulert av arbeidsmiljøloven og forholder seg til lovens helse- miljø- og sikkerhetsbestemmelser (HMS). Verneombudet er alle arbeidstakernes tillitsvalgte når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Alle virksomheter som går inn under loven skal ha et verneombud (Det kan være unntak, se arbeidsmiljøloven 6-1.). Verneombudet skal altså ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Dette kan for eksempel være at utstyr på en arbeidsplass fungerer slik at det ikke utgjør noen helsefare for arbeidstakerne, å påse at det er tilstrekkelig og egnet verneutstyr til arbeidstakerne, at luftkvaliteten og hygieniske forhold er tilfredsstillende med mer. Verneombudet plikter å informere om forhold som ikke er tilfredsstillende i henhold til loven på arbeidsplassen, og går i første instans til arbeidsgiveren med slik informasjon (Hvis det ikke svares på henvendelsen eller gjøres noe med forholdet innen rimelig tid, skal Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget også varsles). Oppgave 5 i arbeidsheftet: Disse oppgavene gjøres ideelt sett først individuelt, så i gruppe eller plenum, etter gjennomgangen av de ulike tillitsvalgtformene. 1. Hva er hovedforskjellen mellom de to typene tillitsvalgte vi har i Fagforbundet? 2. Dere som er deltakere på kurset har ulike verv og funksjoner- hvilke? Reguleres oppgavene etter vedtektene eller en hovedavtale eller begge? 3. Finn frem oversikten fra oppgaven der de tillitsvalgte i egen fagforening er ført opp. Skill mellom hvem som er valgt etter Hovedavtalen og hvem som er valgt etter vedtektene. Er det mange som har funksjoner i forhold til begge og er det noen som er valgt etter begge? Arbeidsmiljøloven- Verneombudet Tillitsvervet er regulert av arbeidsmiljøloven Verneombudet er ombud for alle ansatte i sitt verneområde 23

24 Dersom ulykker skulle skje, skal verneombudet dessuten påse at melding om arbeidsulykke blir sendt. Verneombudet skal tas med på råd i all planlegging og alle endringer som har betydning for arbeidsmiljøet, samt delta i Arbeidstilsynets inspeksjoner. Mer informasjon om verneombudets rolle og funksjon finner du i arbeidsmiljøloven. Medlemmer Den enkelte tillitsvalgte har over medlemmer bak seg. Dette gir selvsagt innflytelse. Samtidig gir det den tillitsvalgte et stort ansvar for å ivareta sine medlemmer på en god måte. Det er viktig at tillitsvalgte så snart som mulig får oversikt over hvem de er tillitsvalgt for. Med dette menes både avgrensingen av området i forhold til andre tillitsvalgte, og hvilke medlemmer fagforeningen har på arbeidsplassen. Fagforeningen kan skaffe medlemsliste. Rolle og funksjon som tillitsvalgt Lojalitet Taushetsplikt Forholdet til arbeidsgiver Informasjon til medlemmene Medlemsverving Døråpner på arbeidsplassen Som tillitsvalgt skal du representere medlemmene overfor arbeidsgiver og fremme deres interesser. Skal du evne å gjøre det, må du selvsagt kjenne både forholdene de arbeider under og eventuelle problemer og behov best mulig. Den kunnskapen får du best ved å snakke med medlemmene. Skal kommunikasjonen være mest mulig åpen og basert på tillit, må medlemmene forstå at du er genuint opptatt av hvordan de har det. Intern kommunikasjon mellom tillitsvalgte og medlemmer må derfor være toveis og likeverdig. Fagforbundet har organisasjonsledd på hver virksomhet/ arbeidsplass som betegnes som klubben, jf. vedtektenes 11.7 (Les denne sammen). Som instruktør kan du ta utgangspunkt i en av deltakernes virksomheter. Fagforbundets organisering lokalt skal følge arbeidsgivers organisering for best mulig å være til hjelp for medlemmene. Her er det viktig å presisere at man ikke snakker om fagforeningen som i henhold til vedtektene er uavhengig av arbeidsgivers organisering. Begrepet virksomhet brukes om arbeidsgiver; en kommune, et helseforetak, en privat barnehage, et interkommunalt selskap med mer. Fagforeningen skal ha oversikt over alle arbeidssteder og tariffavtaler som befinner seg innenfor fagforeningens organisatoriske område. De skal være behjelpelig med å skaffe en oversikt over virksomheter som finnes i fagforeningens område. Diskuter forskjellige måter å informere på. Eks. Oppslagstavle, medlemsmøter, sms, e-post, brev m.m. La deltakerne dele positive erfaringer med hverandre, slik at alle kan ta med seg noen gode og virkningsfulle informasjonsmetoder tilbake til fagforeningen. 24

25 Tillitsvalgte skal også gi informasjon til medlemmene fra Fagforbundet. Informasjon er spesielt viktig ved forhandlinger. Hvis man bruker oppslagstavler er det viktig å holde dem oppdatert, for eksempel fjerne gamle kurstilbud og lignende Taushetsplikten Tillitsvalgtes uttalelser og saksbehandling må vekke tillit og trygghet. Det er viktig å overholde den taushetsplikten som gjelder ved personlige opplysninger, med mindre det er gitt spesiell tillatelse til å kunne gå videre fra den det gjelder. Eksempel på taushetsbelagte forhold: Ved ansettelser, protokoller - til disse er frigitt, samt andre personlige forhold (f eks personalsaker). Medlemsverving Medlemsverving er en av de viktigste oppgavene for tillitsvalgte. Nyansatte på arbeidsplassen bør kontaktes snarest mulig for å høre om de er organiserte, eventuelt om de trenger hjelp til å få overført eksisterende medlemskap i Fagforbundet til den fagforeningen arbeidsplassen er tilknyttet. Det er til en hver tid et høyt antall medlemmer som ikke har registrert riktig arbeidssted. Det kan medføre at de blir slettet som medlemmer dersom kontingenten ikke blir betalt. Det er viktig med god og saklig informasjon om Fagforbundet. Medlemmene må vite hvem som er tillitsvalgt og hvilke tilbud Fagforbundet kan gi. Det er viktig at du som tillitsvalgt er synlig overfor medlemmene, alle skal vite hvem du er og hva du står for, hvordan du kan kontaktes og eventuelt din faste kontortid. Medlemsmøter må avholdes regelsmessig Betydningen av medlemsverving Skal Fagforbundet kunne forsvare viktige velferdsordninger og utvikle best mulige kollektive lønns- og arbeidstidsavtaler for medlemmene, er en kontinuerlig medlemsverving helt nødvendig. Jo flere vi er, jo sterkere står vi. Derfor er 100 prosent medlemstilslutning på hver arbeidsplass en naturlig målsetting. En som ikke har organisert seg, tenker sannsynligvis som så: "Jeg hever samme lønn og har de samme rettigheter, hvorfor da sløse bort penger på medlemskap?" At en dermed er med på å svekke både sin egen og arbeidskameratenes stilling, tenker de færreste på. Vi kan derfor ikke ta for gitt at uorganiserte kommer til oss og ber om medlemskap. HVORFOR SKAL VI VERVE MEDLEMMER TIL FAGFORBUNDET? Flere medlemmer skaper en sterkere organisasjon som er en maktfaktor i samfunnet. Flertall av medlemmer innen et bestemt tariffområde gir Fagforbundet forhandlingsretten En sterk organisasjon skaper en ønsket samfunnsutvikling, slik at vi lettere kan få gjennomslag for våre krav. VERVEARBEID ER Å: Informere og profilere Fagforbundet på en positiv måte for medlemmer og for potensielle medlemmer. Medlemsfordeler: Godt skolerte tillitsvalgte på arbeidsplassene Godt yrkesfaglig tilbud Utdanningsstipend Fagbladet Ungdoms- og pensjonistorganisering Juridisk hjelp Gode forsikringsordninger (LOfavør) SYNLIG- NÆR STOLT Vi må være synlig - særlig på arbeidsplassene og i media (plakater, materiell, informasjon leserinnlegg, uttalelser osv.) Vi må være nær medlemmene - tillitsvalgte på alle tariffområder/arbeidsplasser Vi må ha tillitsvalgte som er stolt av forbundet og av jobben de gjør. 25

26 Forbundets representant på arbeidsstedet er den tillitsvalgte, derfor blir vervingen først og fremst tillitsvalgtes ansvar. Hvordan verve? Den tillitsvalgte bør ta en prat med den uorganiserte eller nyansatte arbeidskameraten og overbevise han eller henne om hvor gunstig det er å være medlem av Fagforbundet. Det kan være en fordel å ha dannet seg et visst inntrykk av den uorganiserte på forhånd og ha tenkt på hva slags argumenter som kan brukes. Det kan også være en fordel å ha med vervebrosjyren når du tar kontakt. For nyansatte bør den tillitsvalgte ha en fast rutine som følges så snart disse blir ansatt. Arbeidsgiver har etter hovedavtalen plikt til å varsle den tillitsvalgte om nyansettelser. Arbeidsgiver har også plikt til å fortelle den nyansatte hvem som er tillitsvalgt, men stol ikke på at noen av delene blir gjort. Målet må være at den nyansatte blir medlem allerede en av de første dagene på arbeidsstedet. Fagforeningen eller den tillitsvalgte kan skrive et velkomstbrev hvor hun eller han ønskes velkommen til arbeidsstedet, og hvor den tillitsvalgte presenterer seg og Fagforbundet. Forbundets vervebrosjyre kan legges ved brevet. Men husk: Et brev kan aldri erstatte personlig kontakt, derfor må brevet snarest mulig følges opp med en samtale om medlemskap. Ønsker den nyansatte medlemskap, bør den tillitsvalgte/fagforeningen sørge for at vedkommende blir registrert. Oppgave 6 i arbeidsheftet: 1. Tre viktige vervekomponenter/ Forklar kort hvordan du vil gjennomføre en vellykket verving. 2. Skriv tre gode argumenter for å bli medlem av Fagforbundet. Understrek viktigheten av å være organisert! Verving vil komme igjen som tema i fase 2. LOfavør LOfavør er den forsikringsordningen man som medlem kan få gjennom fagforbundet. LOs største styrke er nettopp størrelsen på fagbevegelsen: Når LO-medlemmer går sammen, står man sterkt i forhandlinger om gode forsikringsavtaler for medlemmene. Gode medlemsfordeler sikrer et sterkt LO. Derfor er det viktig å gjøre LOfavør kjent slik at flere medlemmer blir klar over og bruker fordelene. Det å tilby et av landets beste fordelskonsepter har vist seg å øke medlemmenes lojalitet til sine forbund. Dette var en av hovedgrunnene til at en vesentlig styrking av LOfavør - konseptet ble vedtatt på LO-kongressen i Oppsummert: Medlemstilbudet gir medlemmene trygghet, og lojale medlemmer gir LO styrke. LO- favør gir trygghet for den enkelte og merverdi i medlemskapet Fordelskonsept for medlemmer i LO- forbund Kollektive avtaler Sparebank 1 Medlemsfordeler til den enkelte Gode rabattordninger 26

27 T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G Det er de tillitsvalgtes oppgave å bevisstgjøre medlemmene om hva som ligger i dette fordelsprogrammet. Den tillitsvalgte skal ikke være en selger for LOfavør-produkter, men kun sette fokus på de fordelene man har tilgang til i møte med medlemmene. Viktige informasjonskanaler Tips til instruktøren: Hvis du har tilgang til nettet når du avholder kurset, er det på denne delen av kurset viktig at du logger deg inn og viser de ulike nettsidene til Fagforbundet. Har man tid i kurset, er det optimalt dersom man bistår de som trenger det til å logge seg inn på medlemsportalen og tillitsvalgtnett. Oppstår det problemer med innloggingen på tillitsvalgtnett, kan årsaken være at de ikke er registrert som tillitsvalgte i Fane 2. Medlemsbladet Fagbladet og OSS er viktige informasjonskanaler for deg som tillitsvalgt. Fra fagavdelingene i Forbundet sendes det i tillegg ut rundskriv til fagforeninger og hovedtillitsvalgte, samt at det legges ut på tillitsvalgtnett. Rundskrivene er også relevante informasjon for tillitsvalgte ute på den enkelte arbeidsplass. Hovedtillitsvalgt eller fagforening må derfor ha et godt system for videre distribusjon/ informasjon om nye rundskriv til den enkelte plasstillitsvalgt. Kommunikasjon med Fagforbundet sentralt En viktig kommunikasjonskanal mellom Fagforbundet og deg som tillitsvalgt, er tillitsvalgtnettet vårt. For å komme inn på tillitsvalgtnettet må du først gå inn på vår ordinære nettside Der logger du deg inn med personlig brukernavn og passord. Dette nettet er ikke bare en informasjonskanal fra Fagforbundet sentralt. Det er også et kommunikasjonsforum. Her kan du diskutere og utveksle erfaringer med andre tillitsvalgte Medlemsportalen Fagforbundets medlemsportal er et viktig verktøy for det enkelte medlem. Som tillitsvalgt må du gjøre medlemmene oppmerksomme på dette! Her kan du oppdatere personlig informasjon, holde deg oppdatert på kurs, møter og annen virksomhet i fagforeningen lokalt, på fylkesnivå og sentralt. 27

28 I medlemsportalen kan du lese om hvilken fagforening og fagseksjon du tilhører, om hvordan fagforeningen er satt sammen og hvem som er dine tillitsvalgte. Ikke minst kan du lese mer om dine egne medlemsfordeler og rettigheter som arbeidstaker. Du finner også fagspesifikke kurs, samlinger, etter- og videreutdanning som er tilpasset akkurat ditt medlemskap og ditt fag eller yrke. 28

29 Adferd og Kommunikasjon Som tillitsvalgt er du daglig avhengig av å kommunisere med andre mennesker, både medlemmer, folk i andre organisasjoner og, ikke minst, arbeidsgiver. Kunnskap om hvordan vi kommuniserer vil gjøre deg som tillitsvalgt bedre rustet i møter med andre. Eks. oppg. 1 Det er avgjørende at de tillitsvalgte får kunnskap om og trening i god kommunikasjon. Begynn denne delen av kurset med følgende oppgave for å sette deltakerne inn i rett modus for læring på dette området: 1.Sett to og to deltagere rygg mot rygg. Den ene skal tegne en enkel strektegning (geometriske figurer, enkelt strekmenneske eller lignende. Du kan også som instruktør tegne en enkel tegning selv og kopiere opp, så sparer du tid). Så skal denne forklare den andre hva/ hvordan han/hun skal tegne en kopi av denne tegningen. «Tegneren» har ikke tillatelse til å stille spørsmål. Dette gir et godt eksempel på hvordan «budskap» oppfattes av andre når kommunikasjonen kun går en vei. Når tegneoppgaven er gjort, tar du opp et par eksempler og viser både originalen og kopien. Sansynligheten for at disse er ganske ulike er stor. Ha en samtale med deltakerne om hvorfor det ikke var mulig/ enkelt å få til en nøyaktig kopi av originaltegningen. Kunne de gjort noe annerledes for å få det til? Her er hovedpoenget at deltakerne skal bli bevisst hva som skjer dersom man ikke har anledning til å stille spørsmål eller ha dialog underveis i et samarbeid. Resultatet blir deretter. I tillegg ser man viktigheten av å være tydelig og konkret, noe som er avgjørende for å fungere godt som tillitsvalgt. Som menneske signaliserer du til andre hva du mener gjennom din adferd. Å bestrebe en god adferd og kommunikasjon med arbeidsgiver, betyr ikke at man behøver å være enige i ett og alt. Vi skal fremstå som en seriøs aktør i arbeidslivet. Tillitsvalgte og arbeidsgiver har hver sine roller å ivareta. Tillitsvalgte skal først og fremst ivareta medlemmenes interesser. Arbeidsgiver skal sikre forsvarlig drift innenfor fastsatte økonomiske rammer og samtidig tilby sine ansatte et godt arbeidsmiljø. Når du opptrer som tillitsvalgt, er du og arbeidsgiver å anse som like parter. Hva er adferd? Min måte å oppføre meg på: når jeg snakker med andre mennesker eller når jeg kommuniserer uten å si noe Tilbaketrukket eller aktiv og pågående? Høflig, hjelpsom, respektfull? Ulike grupper = ulik adferd Påvirkning fra mennesker rundt deg: Rolig og avslappet eller rastløs og anspent? Initiativrik pådriver eller passiv mottaker? Refleksjonsoppgave i plenum Tenker du igjennom hvordan du fremstår for andre i ulike sammenhenger- både i arbeidslivet og på fritiden? Får ulike situasjoner deg til å endre adferd? 29

30 Noen ganger vil det selvsagt kunne oppstå konfrontasjoner mellom disse to rollene. Dersom både tillitsvalgt og arbeidsgiver klarer å opptre profesjonelt, vil saklig uenighet imidlertid ikke være til hinder for fortsatt god kommunikasjon. Å vite noe om kommunikasjon kan derfor hjelpe deg å opptre profesjonelt i dialog med både arbeidsgiver og medlemmer. Husk også at du som tillitsvalgt lokalt er Fagforbundets ansikt overfor arbeidsgiver og medlemmer. Finn eksempler på kommunikasjon som er relevante i forhold til tillitsvalgtrollen underveis i dette temaet. Aktiviser deltakerne - se tips til aktiviteter nedenfor. Ordet kommunikasjon har sin opprinnelse fra latin og betyr å gjøre i fellesskap. Kommunikasjon forutsetter altså minst to aktive deltakere. Det er gjennom kommunikasjon vi kan formidle våre egne tanker og meninger, men det er også slik vi får del i andres tanker og meninger. Også for å kunne påvirke andre i særlig stor grad, er det avgjørende å forstå deres oppfatning om eller side av saken. Lytting er derfor svært viktig i kommunikasjonsprosessen. Men vel så viktig er det at den som snakker oppfatter at han blir lyttet til. Aktiv lytting innebærer personlig engasjement for å finne ut hva sender vil formidle. Bedre kommunikasjon blir som oftest resultatet hvis vi aktivt tar del i kommunikasjonen. Ved å vise åpen interesse for den vi kommuniserer med gjør vi noe med den som forsøker å kommunisere med oss. Som lyttende mottaker kan vi oppmuntre og stimulere prosessen ved å komme med bekreftende småord, spørsmål eller fysiske bevegelser (nikke, riste på hodet) og vise at vi er med. Vi kan spørre: Er det slik å forstå at du..? Forstår jeg deg rett når du sier? Etc. Meningen er altså å få bekreftet (evt. avkreftet) at vi har oppfattet riktig. Som metode kan aktiv lytting bedre kommunikasjon og avklare misforståelser tidlig i prosessen. Mange bruker kroppen for å understreke ting når de snakker armer og bein kan understreke, forsterke og nyansere det vi sier. Vi bør alle være klar over hvilke signaler vi sender ut gjennom kroppsspråket. Med ansiktsuttrykk kan vi klart vise hva slags sinnsstemning vi er i, for eksempel smile eller gjøre grimaser. Ansiktet vårt understreker det vi sier, om vi er glade eller om det er noe vi misliker. Det blir ikke samsvar hvis vi smiler og kjefter samtidig. Kommunikasjonsbudskap Det du FAKTISK sier Det den andre HØRER Det du MENER å si Det den andre TROR du mener Det den andre SVARER Det du TROR den andre svarer Verbal/ nonverbal kommunikasjon Kroppsspråk 93% Ord 7% Ansiktsuttrykk Bevisst/Ubevisst Øyebevegelser Ekte/Uekte Hodebevegelser Eget språk Kroppsholdning Sinnsstemning Gestikulering Stemmebruk Kroppsbevegelser 30

31 Vi søker gjerne øyekontakt med den vi snakker med for å få et nært og direkte forhold. Hvis den vi snakker med ser bort, eller vi ikke får øyekontakt, opplever vi vedkommende som vanskelig å få kontakt med, man blir usikker og kommunikasjonen hemmes. Hvordan kan vi bruke kroppsspråket? Hvordan kommuniserer du med kroppsspråket ditt? Aktiviser deltakerne. Finn eksempler i plenum. Tips: Livlige sydeuropeere, trauste nordmenn, Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Siv jensen, Jan Davidsen, Knut Jørgen Røed Ødegaard? Hva gjør disse som gjør dem interessante/ mindre interessante å høre på? Hva får deg til å lytte? Bli interessert? Tips om aktiviteter i forhold til kommunikasjon (IKKE i deltakernes arbeidshefte, gjøres som ren aktivitet): 1. Innledende tegneoppgave (MÅ gjøres) 2. Du kan lage et lite rollespill, hvor deltakerne skal tulledebattere (det vil si diskutere eller argumentere for noe uvesentlig, som f eks formen på colaflaska eller fargen på brunosten). Deltakerne får hver sine roller, der noen er helt uten mimikk, andre bruker store fakter og ord etc. Dette tydeliggjør effekten av kroppsspråk, samtidig som det er en isbryter som skaper god stemning og gir et lite pusterom i undervisningen. Hovedmålet er å trene seg i å snakke og mene noe foran andre. I tillegg kan man bli bevisst eget kroppsspråk, vaner og uvaner, og kunne øve på å bli kvitt eller perfeksjonere disse etc.. Til samtale/ diskusjon Hvordan er kommunikasjonsklimaet mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte på deres arbeidssted? Noen gode ideer på hvordan dere kan bidra til å forbedre klimaet? Er kommunikasjonsklimaet på arbeidsplassen deres godt nok? Har dere en tilgjengelig leder? Føler de ansatte de fritt kan lufte eventuelle problemer? Hvis det er mangler, hva skyldes det? Hvordan kan arbeidsgiver, eventuelt i samarbeid med tillitsvalgte, forbedre situasjonen? 3.Aktiv lytting a) Aktører : 1 forteller : Sender 2 observatører : Lyttere (aktive) : Mottakere Sender: Fortell om en arbeidssituasjon eller et problem i arbeidssammenheng. Lytterne skal ikke framføre egne meninger eller budskap. Ved å være aktive lyttere (spørre oppklarende/utdypende) skal de bidra på senderens premisser. 31

32 Observatørene noterer underveis - og evaluerer kommunikasjonsprosessen. Hva følte du som forteller? Hvordan var rollen som aktiv lytter? Observatørene: Observerte dere det sender/mottaker følte? Hvordan foregikk kommunikasjonen sett «utenfra»? Hva fungerte bra mindre bra? 4. Budskap formidling og lytteteknikk Gi hver deltaker i oppgave å fortelle hverandre om en sak de brenner for/ synes er viktig. De kan sitte to og to sammen. Hver deltaker får ti minutter til å forberede fremlegget sitt. Deretter får hver person tre minutter til å formidle dette budskapet til den andre. Den som har lyttet vurderer følgende etter å ha mottatt budskapet: - Forstod jeg budskapet? - Ble jeg interessert/ engasjert i temaet? - Hvordan er jeg som aktiv lytter? Den som la frem sitt budskap vurderer følgende: - Hvordan fikk jeg tilbakemelding på mitt budskap? - Hva ønsker jeg å forbedre i min kommunikasjon med andre? - Ble jeg «hørt»? (Var lytteren aktiv?) Vær ærlige og del deres egen erfaring med kommunikasjon med de andre i gruppa. 32

33 4. Hvorfor være fagorganisert Deler av denne teksten ligger som vedlegg bak i deltakerheftet. Det er lurt å koble dette emnet opp mot dagsaktuelle saker underveis, slik at deltakerne får en mer personlig forståelse av innholdet i historien. Bruk konkrete eksempler. Det kan være eksempler på enkeltsaker du kjenner, eller du kan trekke paralleller til dagens situasjon i andre land med mer. I siste halvdel av 1800 tallet vokste det moderne industrisamfunnet fram. Den teknologiske utviklingen førte til masseproduksjon, og erstattet gradvis det tradisjonelle håndverkssamfunnet. Behovet for arbeidskraft trakk folk mot byer og tettsteder. Dårlige lønns-, arbeids- og boforhold førte til nød og fattigdom. Arbeidstakerne hadde nesten ingen rettigheter. Arbeidsgiver kunne fritt bestemme både lønn og arbeidsforhold. Nøden skapte sosialt opprør, men hver for seg kunne arbeidstakerne gjøre svært lite. Flere og flere innså at de måtte slutte seg sammen i fagforeninger om levekårene skulle bli bedre. I fagforeningen kunne arbeiderne diskutere seg fram til felles krav som de la fram for arbeidsgiverne. Bare samhold kunne gi den nødvendige styrke! Veien mot rettferd og lysere kår, hør, kamerat den veien er vår! Gjennom vårt arbeides skapende trang bygger vi fremtidens Norge! Ingen skal trygle med bøyet rygg, alle skal heve sin daglønn trygg. Sangen om samhold, vår egen sang, syng den for framtidens Norge! Samholdssangen Tekst: Arne Paasche Aasen Gamle arbeidersanger fungerer godt til å illustrere fagbevegelsens historie. Versene som er gjengitt i dette kapittelet er eksempler på vers som du gjerne kan bruke som illustrasjon (Du kan godt lime dem inn på egne lysark som du bruker underveis). 33

34 Kampen for et bedre samfunn var i gang. Utgangspunket kan sammenfattes slik: 1. Alle skulle ha et arbeid å gå til. 2. Alle skulle ha ei lønn å leve av. 3. Alle skulle ha et arbeidsmiljø som var sånn at en ikke ødela helsa si. 4. Vi skulle ha et samfunn med plass til alle, slik at alle kunne ha et verdig liv - også de svakeste blant oss. En ting er å ha mål og visjoner. Men hva slags Virkemidler skulle man bruke for å nå målene? Pionerene, de visjonære, forstod nødvendigheten av å handle kollektivt. I all enkelthet slo de fast at en måtte organisere seg for å oppnå noe. Organiseringen måtte bygge på følgende virkemidler: 1. De måtte være mange. 2. De måtte kunne stå sammen. De måtte kunne bruke makt (streike). Uten denne viljen til makt og uten denne viljen til å stå sammen, kunne de bli et lett bytte for beinharde arbeidsgivere og den urettferdigheten som preget samfunnet den gangen. Den tillitsvalgte Spesielle talsmenn og talskvinner ble valgt for å legge fram kravene. Dette måtte være personer som både hadde tillit og styrke nok til å forhandle med arbeidsgiver på de ansattes vegne. Derfor ble det naturlig å kalle dem for tillitsvalgte. Å være tillitsvalgt på den tiden var selvsagt ikke lett. Du kan tenke deg hvem som først fikk sparken om arbeidsgiver valgte å sette hardt mot hardt! Den tillitsvalgtes eneste vern var solidariteten fra arbeidskameratene. Til refleksjon i plenum Hvorfor kan det lønne seg å opptre kollektivt? (Denne kommer også dag 3 i forhold til lov- og avtaleverk. Det kan likevel være fint å begynne denne refleksjonen i forbindelse med historien, og repetere dag 3.) Utvikling av lov- og avtaleverket Årtier gikk med streiker og sosial uro. Men gradvis vokste erkjennelsen hos begge parter om at det var viktig å finne andre løsninger. Fagforeningene hadde i 1899 samlet seg i en felles landsorganisasjon (LO). Sentrale kollektive tariffavtaler var et viktig krav for å sikre anstendig lønn for alle. Den første tariffavtalen var den såkalte jernoverenskomsten, som ble inngått i I denne avtalen ble tillitsmenn, klubb- og gruppeformenn på verkstedene anerkjent som representanter og talsmenn for de organiserte arbeiderne. Dette var viktig, dette var nytt. 34

35 En gang i fjerne tider trellet i andres jord. Fedre som møtte sulten uten et ord. Nådeløs lå en vinter over vårt nakne land. Da så de våren komme kvinne og mann. De unge slekter Tekst: Kåre Holt Den politiske kampen Fagbevegelsen sin innflytelse var økende i det norske samfunnet. I kraft av sine mål og visjoner ble fagbevegelsen sett på som en trussel for det etablerte borgerlige samfunnet. Sterke krefter ville begrense fagbevegelsen sin innflytelse gjennom lov. Etter diskusjoner og stridigheter ble den første hovedavtalen mellom Arbeidsgiverforeningene og Landsorganisasjonen inngått i Både arbeidstvistloven og hovedavtalen blir i dag sett på som viktige redskaper og verktøy i det arbeidet som fagbevelsene gjør for sine medlemmer. Pionerene sin drøm var i ferd med å bli virkeliggjort. Hovedavtalen oppsummerer kampen fagbevegelsen førte gjennom hele 1900 tallet for styrke sin innflytelse på vegne av sine medlemmer. Kampen gav resultater og førte blant annet til: : Første loven om syketrygd : Stemmerett for kvinner : Stortinget vedtar åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn : Den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne : Lov om alderstrygd : Lov om arbeidsledighetstrygd og ny arbeidervernlov vedtas : Lovfesting av 3 ukers ferie med lønn : Lov sikrer ungdom rett til fagopplæring i arbeidslivet : Avtale om dagpenger under sykdom : Lov om folketrygd (folketrygdloven) : Arbeidsmiljøloven : Tariffestet 5. ferieuke : Privatskoleloven : Barnehageløftet - full barnehagedekning Til felles refleksjon i plenum: Vet du om noen velferdsordninger som har betydning for deg? Kommer du på flere viktige velferdsordninger? Tror du disse ordningene hadde vært like gode uten fagforeninger? Noen andre eksempler? Viktige velferdsordninger I Foreldrepenger Sykepenger 37,5 timers uke Alderspensjon T I L L I T S V A L G T S K O L E R I N G Uføretrygd 5-dagers uke 5 ukers ferie Viktige velferdsordninger II Rett til gratis grunnopplæring Rett til gratis sykehusopphold Kommer du på flere viktige velferdsordninger? Tror du disse ordningene hadde vært like gode uten fagforeninger? 35

36 Velferdsordningene trues Historiske lærdommer er lette å glemme. Blant enkelte arbeidsgivere og politikere dukker på nytt ideer opp om at medinnflytelse og sosiale rettigheter kan koste for mye av både tid og penger. Oftere og oftere får vi høre at prisen for å bevare viktige velferdstilbud er for høy. Individuelle ordninger erstatter gradvis fellesskapsløsningene. Velferdsstaten settes under et stadig større press. Offentlige tjenester konkurranseutsettes og privatiseres i økende grad. For dem med velfylt lommebok er kanskje ikke denne utviklingen noe stort problem, de kan alltids kjøpe seg den nødvendige tryggheten i et privat marked. For de fleste av oss gjelder imidlertid den gamle sannhet at bare et forpliktende fellesskap kan sikre individuell trygghet. Derfor er det like viktig i dag som for hundre år siden å være fagorganisert. Omtanke, samhold og solidaritet Fagforbundet vil kjempe for å bevare og styrke felleskapsløsningene og de kollektive rettighetene. Derfor har vi valgt omtanke, samhold og solidaritet som vårt felles verdigrunnlag. Over arbeidstakere har valgt å stå sammen bak dette slagordet. Dette er en mektig, kollektiv kraft og en av de viktigste forutsetningene i Norge i dag for at vanlige arbeidstakere skal bevare ei anstendig lønn, tilfredsstillende arbeidsforhold og trygghet gjennom sykdom og alderdom. Men motkreftene våre er så sterke at vi helst bør bli enda flere som står sammen for å forsvare dette verdigrunnlaget. Derfor må vi kontinuerlig arbeide for at også våre arbeidskamerater innser at de er en nødvendig del av fellesskapet og verve dem til Fagforbundet. Spørsmål 7 i arbeidsheftet: 1. Hvorfor vokste fagforeningene frem på 1800-tallet? 2. Hvorfor godtok arbeidsgiverne etter hvert organisasjonsrett og medbestemmelse for arbeidstakerne? Diskuter mulige svar med deltakerne. Nei, nå gjelder det mere enn før! For hvis samholdet rakner og dør venter fiender nok som vil splitte vår flokk. Og vår flamme blir aske og glør Ta hverandre i handa og hold Tekst: Stein Ove Berg 36

37 Forsvar av velferdsstaten Forsøk å få i gang en meningsutveksling om behovet for å forsvare velferdsstaten og de kollektive velferdsordningene vi har i dag. Få fram betydningen av å ha en godt organisert fagbevegelse for å trygge og utvikle velferdsordningene. Lov- og avtalefestede velferdsordninger Gjennom eksemplene på lysarket kan du også forklare forskjellen på tariffbestemte velferdsordninger (5. ferieuke, 5-dagersuke, 37,5 timers uke) og lovbestemte velferdsordninger som f.eks. trygdeytelser. Forklar eventuelt at selv om de tariffbestemte velferdsordningene vedtas av partene i arbeidslivet og de lovbestemte av Stortinget, så kan fagforeningene likevel spille en stor rolle i å gjennomføre lovbestemte velferdsordninger. Dette kan enten skje gjennom politisk påvirkning av Stortinget, eller ved først å gjennomføre velferdsordningen som en tariffbestemmelse. Dette vil siden gjøre det enklere å lovbestemme velferdsgodet. Handlingsprogrammet om velferd Fagforbundets Landsmøtet i 2009 vedtok 24 kulepunkter som viser hva vi som organisasjon skal arbeide med i landsmøteperioden. Lokal avtale Tariffavtaler Nivåene FTL HPL FL KL AML FVL Lovene Reglementer HA Her må deltakerne slå opp i Handlingsprogrammet s. 26 om velferd. Hvis det er mulig bør de diskutere innholdet i noen punkter- hva betyr dette for velferdssamfunnet! Lysarket Nivåene har mange forkortelse. Dette er gjort med hensikt. Forkortelsene er det man møter i nyhetene/ hverdagen, og det er derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i dem som egennavn. Det er viktig at du bruker listen med forkortelser bakerst i heftet og forklarer samtlige forkortelser for deltakerne. 37

38 Dag 3- nytt! 6. Lov- og avtaleverket Hensikten med denne delen er at dere skal få en grunnleggende kunnskap om lover og tariffavtaler. Vi går ikke detaljert gjennom den enkelte lov eller avtale. Lov og avtaleverk er nyttige hjelpemidler for tillitsvalgte og må benyttes som oppslagsverk og kilder når man skal behandle spørsmål fra medlemmer og saker overfor arbeidsgiver. Lov- og avtaleverket Hvordan bruke det? Bli kjent med det Må brukes aktivt stadig i endring! (Ikke stol på at det du husker fremdeles gjelder) Målet med tillitsvalgtopplæringen er ikke å kunne lov- og avtaleverket utenat, men å bli kjent med hvordan man finner fram i og bruker det. Det er viktig å kunne forstå/ lese teksten når man får henvendelser fra medlemmer ute på arbeidsplassen. Et viktig budskap til deltakerne er at tillitsvalgte ikke svarer på spørsmålet basert på hva du husker: Lov og avtaleverket er til for å brukes aktivt! Teksten forandres kontinuerlig ved revisjon av avtaler, gjennom tariffoppgjørene og lovendringer som blir vedtatt. Til instruktøren Dagen bør legges opp med veksling mellom forelesning og gruppeoppgaver/øvelser. Oppgavene ligger som refleksjonsoppgaver i egne rammer i instruktørheftet, og som skriftlige oppgaver og skjemaer i deltakernes arbeidshefter. Det er ikke lagt opp til at man skal gjennomgå bestemmelsene i tariffavtaler og hovedavtaler - det kommer i Fase 2. Men i oppgavene vil det være nødvendig å bla i gjeldende avtaleverk og gi mulighet for å bli litt kjent med hva innholdet er. Foruten tariff- og hovedavtalene, er Fagforbundets Prinsipp- og Handlingsprogram og Fagforbundets vedtekter viktige dokumenter for alle tillitsvalgte også de som er valgt etter hovedavtalen. Vedtektenes 11.7 regulerer tillitsvalgtes organisatoriske rolle fastslår at det er fagforeningens styre som er ansvarlig for at alle deler av arbeidet innen fagforeningens ansvarsområde fungerer. Fagforeningens styre er overordnet de tillitsvalgte etter hovedavtalen. 38

39 Utdrag fra prinsipp- og handlingsprogrammet Innled med å snakke litt om fagforbundets tariffpolitikk generelt. I prinsipp- og handlingsprogrammet fremkommer det hva som er viktig for oss når det gjelder tariffpolitikk: Utdrag fra prinsipprogrammet: Verdigrunnlag: Gjennom omtanke, samhold og solidaritet vil Fagforbundet styrke medlemmene i arbeidet med å bedre deres lønns- og arbeidsvilkår, trygge arbeidsplassene Rettferdige lønns- og arbeidsvilkår Individuelle rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive, sentrale tariffavtaler. Lønnspolitikk skal bygge på prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Et sterkt avtaleverk og en aktiv forhandlingspolitikk skal sikre medlemmene deres rettmessige andel av verdiskapningen. Sterke og faglige rettigheter: Opparbeidede og fremforhandlede rettigheter er basis for fagbevegelsens arbeid. De mest grunnleggende av disse rettighetene er organisasjonsretten, forhandlingsretten og streikeretten. Likestilling:...rett til hel stilling, en jobb og leve med, en lønn å leve av... Bla igjennom Prinsipp- og handlingsprogrammet sammen med deltakerne og drøft hva den ovennevnte teksten betyr i praksis. Hensikten er at tillitsvalgte skal bli bevisste på å bruke Prinsipp- og handlingsprogrammet. Minn om gjennomgangen av hvorfor være fagorganisert og hvilken betydning det faktisk har for oss. Utdrag fra handlingsprogrammet Tariffpolitikk: Fagforbundets tariffpolitikk bygger på den frie forhandlingsretten, en solidarisk lønnspolitikk, en rettferdig fordeling av samfunnsgodene og like lønns- og arbeidsvilkår for kvinner og menn. Gjennom kollektive avtaler skal medlemmenes arbeidsvilkår og reelle medbestemmelse styrkes. Kravet gjelder både offentlige og private virksomheter. Partene i arbeidslivet: Forholdet til arbeidsgiver Arbeidsgiver kan fatte avgjørelser i alle arbeidslivsspørsmål som ikke er regulert av lov- eller avtaleverk. Dette kaller vi gjerne for arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver har for eksempel rett til å kontrollere at arbeidstiden overholdes, pålegge overtid innenfor lovens rammer og kontrollere sykefraværet. På alle andre områder sikrer forskjellige lovog avtaleverk at arbeidsgiver enten er pliktig til å informere Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner Fagforeninger: Sammenslutninger med formål om å ivareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere Arbeidsgiverforeninger: Sammenslutninger av arbeidsgivere eller av arbeidsgivernes foreninger 39

40 deg, drøfte spørsmålet med deg eller eventuelt forhandle med deg som tillitsvalgt. Her kan det være hensiktsmessig å innlede med refleksjonsoppgaven i rammen for å komme inn i tankegangen bak hovedorganisasjonene. Reflekter i plenum: Hvorfor er det viktig å opptre kollektivt? Motstykket er jo at hver og en av oss skal forhandle om vår egen lønn. For å få størst mulig gjennomslagskraft overfor arbeidsgiver, har arbeidslivets organisasjoner valgt å opptre i hovedorganisasjoner. Å være stor og representativ gir også større mulighet for påvirkning overfor offentlig forvaltning og politikere. For arbeidsgiver vil det også være både tidkrevende og komplisert å forholde seg til hver enkelt organisasjon Partene Definisjon av partsforholdet finner vi i Lov om arbeidstvister. Der står det om hva som menes med arbeider og arbeidsgiver, sammenslutninger og tariffavtale. Dette skal ikke vektlegges, men nevnes i forbindelse med gjennomgang av partene. Fagforbundet Fellesforbundet EL& IT Forbundet LO Forbund I Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norsk Jernbaneforbund (NJF) Skolenes Landsforbund (SL) Fagforeninger er sammenslutninger av arbeidere eller av arbeideres foreninger med formål om å ivareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere. Arbeidsgiverforeninger er sammenslutninger av arbeidsgivere eller av arbeidsgivernes foreninger. Lysark hovedorganisasjonene Lysarket viser de største organisasjonene som våre tillitsvalgte oftest vil ha med å gjøre innenfor hovedorganisasjonene. Fagforbundet er medlem i Landsorganisasjonen (LO). Det ble vedtatt på landsmøtet i Det som vises på lysarket med hovedorganisasjoner er forbundene i LO- kommune (forhandlingssammenslutning). (I presentasjonen ligger i tillegg to lysark med øvrige LOforbund) Industri og Energi (IE) Handel og Kontor i Norge (HK) Fellesorganisasjonen (FO) LO Forbund II Norges Offisersforbund (NOF) Arbeidernes Presseforbund Norsk Sjømannsforbund (NSF) Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) Norsk Arbeidsmannsforbund (NAF) LO Stat NISO LO Forbund III Norsk Lokomotivmannsforbund (N.L.F.) Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) Norsk Post og Kommunikasjonsforbund Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) Nærings- og Nytelsesmiddelarbeideforbund Norsk Manuellterapautforening (NMF) 40

41 Lysark arbeidsgiverorganisasjonene Viser de fleste av arbeidsgivermotpartene i områder der Fagforbundet har medlemmer. Se egen oversikt over forkortelser bakerst i heftet. Forkortelsene i arket står forklart i oversikten over organisasjonsforkortelser (bak i heftet). Her bør deltakerne i motsetning til ellers - presenteres for forkortelsene, i og med at de er den alminnelige sjargongen i nyhetsbildet med mer. Du forklarer betydningen, de lærer forkortelsene. Arbeidsgiverorganisasjoner KS STATEN SPEKTER VIRKE KA PBL NHO SAMFO (Oslo Kommune) Viktige hjelpemidler HOVEDAVTALENE Hovedavtalene (be deltakerne slå opp i egen hovedavtale) er inngått for å regulere rettigheter og plikter og sikre god kommunikasjon mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Hovedavtalen kalles gjerne arbeidslivets grunnlov, og den kan ses på som våre felles spilleregler. Formålsparagrafen/ målet med avtalen understreker betydningen av samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse, og at evnen til åpen dialog og vilje fra begge parter er avgjørende for å lykkes. Et positivt, likeverdig og godt kommunikasjonsklima mellom partene er dermed selve fundamentet som hovedavtalene hviler på. Rettigheter og plikter du har i forhold til arbeidsgiver kan for eksempel være forhandlingsrett, rett til drøftinger og informasjon, fredsplikt og samarbeidsprosedyrer. Dette er grunnleggende elementer i hovedavtalene, og forplikter partene på arbeidsplassen til å arbeide for et godt samarbeid innad i virksomheten. Diskuter begrepene i plenum, se rammen. Hensikten er at de tillitsvalgte skal bli seg sin rolle bevisst. Som tillitsvalgte opptrer de innenfor rammen av hovedavtalen og man er ikke underlagt men sidestilt med leder. Dette krever øvelse og bevissthet både fra den tillitsvalgtes side og leders side. Hvis du ikke aktivt bruker rettighetene dine i hovedavtalen, men kommer til arbeidsgiver med lua i handa når et problem oppstår, risikerer du at arbeidsgiver ikke tar medbestemmelsen på alvor. Hovedavtalene: Arbeidslivets grunnlov Gir deg rettigheter og plikter i forhold til arbeidsgiver Forhandlingsrett Rett til drøftinger Rett til informasjon Fredsplikt Samarbeidsprosedyrer Åpen dialog og vilje fra begge parter Til diskusjon i plenum Drøft kort: Hva betyr ordlyden i hovedavtalen(e) som deltakerne på kurset er omfattet av? For eksempel: Hva betyr begrepet likeverdige parter, medbestemmelse og medinnflytelse? Hva er forskjellen på å ha drøftingsrett og forhandlingsrett, hva betyr det å ha innsyn? 41

42 Hovedtillitsvalgt På steder der medlemsgrunnlaget er stort nok, velger/ utpeker medlemmene en hovedtillitsvalgt. Denne skal koordinere og bistå de tillitsvalgte. På de fleste steder er det den hovedtillitsvalgte som i hovedsak har den daglige kontakten med arbeidsgiver. Det er viktig at du som instruktør undersøker hvilke tariffområder som er representert på kurset. I en privat barnehage vil for eksempel den tillitsvalgte kunne ha tilsvarende rolle som den hovedtillitsvalgte. De er som oftest den eneste tillitsvalgte i barnehagen, og er pr. definisjon hovedtillitsvalgt. Som tillitsvalgt kan du alltid søke råd hos den hovedtillitsvalgte eller en med tilsvarende funksjon. Dersom du er usikker, skal den hovedtillitsvalgte kontaktes. Her er det viktig at du som instruktør fokuserer på at sakene i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå. Når man ber dem søke råd, er det viktig å fokusere på at de gjennom rådgivningen skal få hjelp til selv å løse saken. Det er den eneste måten de kan skaffe seg erfaring og kunnskap på for å kunne vokse i rollen som tillitsvalgt. Nødvendig tid og ressurser Vervet som tillitsvalgt kan til tider være tidkrevende. Hovedavtalene gir mulighet for å tilrettelegge arbeidstida for å utføre vervet som tillitsvalgt. Likevel vil det ofte oppstå situasjoner som vil kreve at tillitsvalgte må bruke noe av sin fritid på vervet. Særlig utfordrende kan det være for de som går i skift/turnusordninger eller er nattarbeidere. Fagforbundet vil anbefale at tillitsvalgte etter hovedavtale umiddelbart etter valget tar med seg sin hovedavtale for å ta tidsbruk og tilrettelegging og eventuelt frikjøp av tid opp med egen arbeidsgiver. Det går et viktig skille mellom tillitsvalgte valgt etter hovedavtale og etter vedtektene når det gjelder rett til lønn. Tillitsvalgte etter hovedavtale har rett til lønn når de utfører tillitsvalgtarbeid i arbeidstida, men det har ikke tillitsvalgte som er valgt etter vedtektene. Vi ser imidlertid at stadig flere arbeidsgivere strammer inn tjenestefri både med og uten lønn for begge typer tillitsvalgte. Her må deltakerne slå opp i egen hovedavtale for å se hvilke rettigheter de har. Du som instruktør kan eventuelt bruke følgende eksempel: Oppgave 8 i deltakerheftene: Her må du som instruktør sette deg inn i hovedavtalen til de aktuelle deltakerne/ området. 1. Slå opp i hovedavtalen som gjelder på din arbeidsplass og les hva som står om tillitsvalgtes rettigheter og plikter. 2. Deltakerne skal finne ut om en rekke oppgaver (arbeidsheftet) medfører rettigheter for eget verv i arbeidstiden etter hovedavtalen. 3. Hvorfor er hovedavtalen spesielt viktig for tillitsvalgte? Hovedtillitsvalgte/ tillitsvalgte Jevnlig kontakt med arbeidsgiver Tjenestevei for medlemmer og tillitsvalgte Lavest mulig nivå Hjelp til selvhjelp Tid og ressurser til å være tillitsvalgt Frivillighet Lov- og avtaleverket nødvendig redskap Hovedavtalen Fri til opplæring eller til utøvelse? Tas opp på nytt hvert år Tillitsvalgte etter hovedavtale har rett til lønn når de utfører tillitsvalgtarbeid i arbeidstida Det har ikke tillitsvalgte som er valgt etter vedtektene. 42

43 KS del B 3-5. Rett til fri med lønn i inntil 12 dager for valgte, faste medlemmer i en av arbeidstakerorganisasjons vedtektsfestede organer. Gjør oppmerksom på at denne retten til fri ikke blandes sammen med retten til fri for å gjennomføre opplæring som tillitsvalgt eller rett til fri for å utøve vervet som tillitsvalgt. Tidsressurser generelt for tillitsvalgte bør tas opp til diskusjon hvert år. Arbeidsmengde og den enkeltes arbeidssituasjon kan endres. Forutsetningene for frikjøp kan derfor inneholde nye momenter. Lov- og avtaleverk er nødvendige hjelpemidler for den tillitsvalgte. Lovene Vi starter med lovene. Vi sier gjerne at lovene «ligger på gulvet». Det betyr at lovene gir oss minimumsrettigheter. Det medfører også at vi ikke kan avtale bestemmelser som gir dårligere rettigheter i våre tariffavtaler. Vi har mange eksempler på at vi har bedre vilkår i våre tariffavtaler enn en lov gir. Eksempler til instruktøren Ferie: I tariffavtalen «får vi igjen» feriefritid v/sykdom etter 5 dager, mens loven sier 6 dager. Arbeidstid: I Arbeidsmiljøloven er den ukentlige arbeidstid lengre enn i tariffavtalen. Tips til instruktøren: Kjenner noen av deltakerne til slike lokale avtaler/reglementer (Sjekk om du finner noe i forkant)? Gå gjennom forkortelser i eksempelet: FTL - Folketrygdloven HPL - Helsepersonelloven FL - Ferieloven AML - Arbeidsmiljøloven KL - Kommuneloven FVL - Forvaltningsloven Arbeidsoppgave 9 i forhold til Hovedavtale/ tillitsverv Hva sier Hovedavtalen din om: a. Hensikten med Tillitsvalgtordningen? b. Sentrale rettigheter du har for og utføre vervet? c. Sentrale plikter du har i vervet? d. Hva står i avtalen om rett til fri for å utføre tillitsvalgtoppgaver? e. Hva slags rettigheter gir avtalen deg til opplæring som tillitsvalgt? Oppgaven må gjerne løses som gruppeoppgave, fortrinnsvis gruppe med deltakere fra samme avtaleområde. Lovene Gulvet minimumsrettigheter Vernetjenesten og tillitsvalgtes samarbeidsområde Hjemmel Ferieloven Arbeidsgivers ansvar Arbeidsmiljøloven Forklar hva ordet hjemmel betyr, og at det er viktig å bruke dette når man henviser til lover eller avtaler. Hjemmel betyr at man kan henvise til bestemmelser i lov og avtale som støtter opp under vår påstand. 43

44 Ferieloven Fokuser på at det i utgangspunktet er arbeidsgiver som har ansvar for at den enkelte arbeidstaker avvikler sin ferie. Snakk litt om arbeidsgivers styringsrett i 6. Kom gjerne inn på dette med drøftingsplikten og at det føres referat fra slike drøftinger. Diskuter ferieavvikling. Tips: Hvordan vil det virke inn på arbeidsmiljøet/arbeidsbelastningen hvis alle skal avvikle all restferie på høsten. Bør ferien spres mer utover året? Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven er tuftet på de gamle arbeidervernlovene fra industrien på slutten av 1800-tallet. Loven har stadig blitt endret og modernisert. Loven står på mange måter under press fra ulike krefter i samfunnet. Arbeidsmiljøloven som gjelder nå, trådte i kraft 1/1-06. (Det var Bondevikregjeringen som la fram den nye loven. Den rødgrønne regjeringen fjernet de endringene som fagbevegelsen var mest imot). Ferieloven (FL) Alminnelige bestemmelser Feriefritiden Feriepenger Forskjellige bestemmelser Forskrifter Arbeidsmiljøloven (AML) Målsetting Krav til arbeidsmiljøet Arbeidsulykker Arbeidsgiver og arbeidstakers plikter Vernetjeneste Permisjoner Tilsetting og oppsigelse Arbeidstid Legg vekt på at det er viktig med et godt samarbeid mellom tillitsvalgte og vernetjenesten i gjennomgangen av Arbeidsmiljøloven. I denne delen av kurset er det viktig å «snakke løst» og bruke egne ord og forklaringer, slik at det ikke blir ren opplesing av paragrafer. Arbeidsmiljøloven er et viktig redskap for tillitsvalgte, og således helt nødvendig å ha god kunnskap om. TARIFFAVTALER: En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Partene forhandler seg fram til tariffavtaler for bestemte tidsperioder, og disse er bindende for alle parter. Avtalene er basert på enighet og er inngått av likeverdige parter. Tariffavtale En avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. At partene er likeverdige er viktig å huske på når den tillitsvalgte på arbeidsplassen tar opp spørsmål på vegne av medlemmene med arbeidsgiverens representant. Hovedtariffavtale, Tariffavtale eller Overenskomst? Disse begrepene benyttes litt ulikt på de forskjellige tariffområdene. Det som er viktig å vite noe om er hva de inneholder. 44

45 Består av en hovedavtaledel som regulerer rett til medbestemmelse/medinnflytelse for fagorganiserte gjennom å velge tillitsvalgte som representerer medlemmene kollektivt. Og en hovedtariffavtaledel som regulerer fellesbestemmelser som arbeidstid, lønn, ferie, pensjon, lønn under sykdom osv? Fagforbundet har tariffavtaler med arbeidsgiverorganisasjoner - da gjelder avtalen for mange arbeidsgivere (de som er medlem i vedkommende arbeidsgiverorganisasjon) Eksempel: KS - avtale gjelder nesten alle kommuner i Norge. Vi har også såkalte direkteavtaler - det er en avtale med en uorganisert arbeidsgiver, der det er den virksomheten avtalen gjelder for. Eksempel: Privat barnehageeier (som ikke er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon) som driver en barnehage. Tariffavtaler er inngått med hjemmel i Arbeidstvistloven - den gir fagforeninger rett til å kreve, og opprette tariffavtaler. Denne loven angir hvordan enighet og uenighet håndteres. Det er her streikeretten fremkommer og også riksmeklingsmannens oppgaver ved uenighet. Tradisjonen i Norge er av tariffavtalene har en varighet på to år - i offentlig sektor fra , og i privat sektor fra Dette er det partene som avtaler, og kan i prinsippet endres hvis det er enighet om det. I tariffavtalene er det angitt når og hvordan en avtale kan sies opp - det skjer før utløpet av toårsperioden - og er grunnlag for tarifforhandlinger eller revisjon som vi også kaller det. Når avtalen er sagt opp betyr det at vi kan forhandle om alle bestemmelser i avtalen, og det står partene også fritt å fremme krav om nye bestemmelser. I mellomårsoppgjøret er hovedregelen at det forhandles på grunnlag av den økonomiske utviklingen i foregående år. Og at det i hovedsak er økonomi man forhandler om. Partene kan behandle andre temaer hvis det er enighet om det. Fagforbundet har en omfattende prosess i egne rekker i forkant av hovedoppgjør. Vi er en demokratisk organisasjon og alle medlemmer skal ha mulighet til å komme med innspill basert på sine ønsker og erfaringer. Tariffavtaler Hjemlet i Arbeidstvistloven Rett til tariffavtale Streikerett Bindende Tidsbegrenset (2 år) Mellomårsoppgjør indeksregulering med mer. Likeverdige parter, avtaler med: En arbeidsgiver Arbeidsgiverorganisasjoner: mange arbeidsgivere Direkteavtaler: En arbeidsgiver Spørsmål 10 i arbeidsheftet: 1. Hva er forskjellen på en lov og en tariffavtale? 2. Partene i mitt tariffområde. Her skal deltakerne fylle ut vedlagt skjema med navn og telefonnummer innenfor sitt eget tariffområde. Til diskusjon: I handlingsprogrammet står det opplistet punkter som Fagforbundet skal jobbe for når det gjelder tariffpolitikk. Hvilke punkter synes du/dere er de viktigste? 45

46 Alle fagforeninger skal sørge for at slik mulighet gis. Hver fagforening skal sende sine forslag til tariffkrav til sin fylkeskrets. Fylkeskretsene avholder tariffkonferanser der man diskuterer alt som kommer fra lokale fagforeninger. Det man der blir enige om sendes forbundet sentralt. Det er landsstyret som fatter endelig vedtak. Forbundsstyret er forhandlingsutvalg ved tarifforhandlinger. Fagforbundet er medlem i LO og er delaktig i tariffprosessen der. LOs representantskap består av representanter fra alle LO forbund. Det er representantskapet som beslutter LOs hovedkrav. Disse må Fagforbundet forholde seg lojalt til i utforming av krav og gjennomføring av oppgjør. Delaktighet og likebehandling En viktig utfordring for alle nivåer i organisasjonen er at alle tariffområder skal behandles likt. Det medfører at man må sikre delaktighet både på fagforeningsnivå og fylkesnivå for alle avtaleområder. En viktig utfordring for alle nivåer i organisasjonen er at alle tariffområder skal behandles likt. Det medfører at man må sikre delaktighet både på fagforeningsnivå og fylkesnivå for alle avtaleområder. Fagforbundet har tariffavtaler med alle arbeidsgivermotparter dere har sett eksempler på, i tillegg til mange direkteavtaler med uorganiserte arbeidsgivere. Medlemmene våre er spredt i både privat og offentlig sektor. En av årsakene til dette er oppsplitting av offentlig sektor: Oppgaver som før var lagt til det offentlige er det nå private som utfører. Det gir Fagforbundet en stor utfordring når det gjelder å sikre like vilkår for medlemmer som utfører samme arbeid, men som har ulik arbeidsgivertilknytning. Hovedavtalene til diskusjon: Regulerer arbeidsgiver og tillitsvalgtes rettigheter og plikter Hva betyr begrepet likeverdige parter? Medbestemmelse? Medinnflytelse? Hva er forskjellen på å ha drøftingsrett og forhandlingsrett Hva betyr det å ha innsyn? Hvem har fullmakt til å inngå tariffavtaler? Det er Fagforbundets øverste organ som har forhandlingsretten og det er som nevnt forbundsstyret som godkjenner eller forkaster de enkelte forhandlingsresultatene. Praksis er at det er fordelt ansvar i arbeidsutvalget for de ulike avtalene og at det oppnevnes et forhandlingsutvalg som er delaktig i forhandlingene. Kompetansesentrene har ansvar for de direkte overenskomstene (uorganiserte arbeidsgivere). Forhandlinger om inngåelse av tariffavtaler skal aldri foregå mellom lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere. I de enkelte tariffavtaler/hovedavtaler kan det imidlertid være hjemler for at det kan inngås lokale avtaler. Da er det lokale hovedtillitsvalgte som har fullmakt til å forhandle slike avtaler. Et eksempel kan være avtale om arbeidstøy. Slike avtaler kan ikke endre eller forringe gjeldende bestemmelser i tariffavtalen, men må handle om andre forhold. Tariffavtaler og Fagforeningen Innspill i forkant av Hovedoppgjør Forslag om tariffkrav fra fagforeningen Tariffkonferanser i fylkeskretsen Vedtak i Landsstyret Forbundsstyret forhandler LO`s representantskap beslutter LO`s hovedkrav. Disse må Fagforbundet forholde seg lojalt til i utforming av krav og gjennomføring av oppgjør. Lokale forhandlinger Sentrale forhandlinger på lokalt sted 46

47 I tariffoppgjør er det også slik at parter kan avtale at en andel av den økonomiske rammen skal benyttes til lokale forhandlinger. Fagforbundet kaller dette sentrale forhandlinger gjennomført på lokalt sted. Et eksempel på dette er lokale forhandlinger i KS området. Ofte har partene sentralt avtalt føringer som skal følges opp. Det er vesentlig at hovedtillitsvalgte følger opp de krav forbundet har startet forhandlingene på grunnlag av, slik at det blir et mest mulig enhetlig og samordnet resultat. De lokale tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre med å verve medlemmer. De skal også sørge for at fagforeningen får vite om arbeidsgivere og arbeidsplasser vi ikke har tariffavtale på. En viktig oppgave for fagforeningen er å melde fra til fylke om slike tilfeller, slik at vi får reist krav og fremforhandlet tariffavtaler på vegne av våre medlemmer. 47

48 Oppgaver dag 3: Arbeidsoppgavene i deltakerheftene I forbindelse med gjennomgangen av materiellet som de tillitsvalgte har tilgjengelig, har vi utarbeidet noen oppgaver. Avhengig av hvor mye tid som er til disposisjon, kan man løse så mange oppgaver som det er anledning til. Dette vil gi trening i å finne fram i lover, avtaler og forbundets styringsdokumenter, og vil kunne gi en viss oversikt over hva de inneholder. To og to kan jobbe sammen. Etter at deltakerne har jobbet med å finne svaret, tas en felles gjennomgang. Instruktøren må vurdere behovet for utdyping. Temaet kan belyses mer eller mindre, avhengig av behovet blant deltakerne. ( Oppsummerende arbeidsoppgaver i deltakerheftene): 1. En uorganisert student jobber hver 3. helg på et sykehjem. Omfattes vedkommende av bestemmelsene i tariffavtalene? Svar: Er det et fast, forpliktende arbeidsforhold vil de avtalene som er inngått mellom partene på arbeidsplassen gjelde også for de uorganiserte (jr. Arbeidstvistlovens 3. nr.3 og Tjenestetvistlovens 13 (statsansatte). Det vil med andre ord være lovstridig å inngå arbeidsavtaler som er i strid med tariffavtalen. 2. Medbestemmelse - hva innebærer det for tillitsvalgte når arbeidsgiver planlegger - en omorganisering - utarbeidelse av ny turnus Svar: Deltakerne finner i sine respektive hovedavtaler hva som står om å utøve medbestemmelse, f.eks. begrepet «tidligst mulig tidspunkt». Ved utarbeidelse av turnus gjelder også Aml, se 10-5.Ved utarbeidelse av arbeidsplaner er det på tilsvarende måte forutsatt i Amls 10-3 at partene skal samarbeide. Medbestemmelse er dermed regulert både ved avtale og lov. 3. Jf. Spørsmålet ovenfor om medbestemmelse. Tillitsvalgtes rett til medbestemmelse gjelder også ved planlegging av ferieavvikling. Se om ferieloven inneholder egne bestemmelser om medbestemmelse. Svar: Etter Ferielovens 6 skal arbeidsgiver drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Tilsvarende gjelder dersom arbeidsgiver ønsker å endre fastsatt feriefritid. 4. Ferieloven har bestemmelser om rett til ferie. Hvilken sammenheng har dette med feriepengene? 48

49 Svar: Det er ingen kopling mellom rett til ferie etter ferieloven og hvor mye feriepenger som kommer til utbetaling den aktuelle ferien. Man trekkes i lønn knyttet opp til den ferien man skal ta, mens feriepengeutbetalingen har sammen-heng med opptjening av feriepenger året i forveien. For arbeidstakere som kommer fra skoler eller studier og starter ny jobb i januar vil situasjonen bli at de har krav på ferie, men har ikke opparbeidet seg feriepenger av lønnen opptjent fra den aktuelle arbeidsgiveren. 5. Forsikring Sjekk hvilke forsikringer arbeidsgiver har forpliktet seg til å tegne for alle ansatte i henhold til tariffavalen i det aktuelle området som gjelder deg. Svar: Eks. i Hovedtariffavtalen i KS-området gjelder 10 og 11. Finn eksempler fra andre tariffavtaler. Nevn også lov om yrkesskadeforsikring som gjelder alle Forslag til diskusjon: Er disse forsikringsordningene så gode at gjeldsforsikring blir overflødig i noen tilfeller? 6. Vernetjenesten er en viktig samarbeidspartner for tillitsvalgte. Hvor i Aml finner vi bestemmelsene om vernetjenesten? Svar: I kapittel Rekruttering/verving av unge, både arbeidstakere og lærlinger og studenter, er en viktig oppgave for Fagforbundet. Finn minst fem kulepunkter fra handlingsprogrammet som kan gjøre at ungdom kan bli interessert i å engasjere seg. 8. Hvilke av kompetansesenterets ansvarsområder anser du som viktigst for deg som tillitsvalgt? 9. Sett opp en oversikt med telefonnumre over kontaktpersoner på fylkeskontoret og kompetansesenteret. Dette gjøres i samarbeid med andre kursdeltakere og instruktøren. 10. Hva heter den delen av det sentrale apparatet i Fagforbundet som spesielt arbeider med tillitsvalgtstøtte? 49

50 5. Fagforbundets tillitsvalgtskolering Mål: Å få kjennskap til hva tillitsvalgtrollen innebærer: Veien videre etter fase 1. Bli kjent med forbundet og opparbeid kontaktnett. Minimumskunnskap for å kunne fungere i rollen frem til øvrig skolering starter. skoleringen danner grunnlaget for å kunne gå videre til Fase 2. Ansvar: Den lokale fagforeningen. Fagforeningen bruker egne ressurser som instruktører. Dersom de har behov for bistand, koordineres dette gjennom fylkeskontoret. Undervisningen baseres på materiell og faglige innhold som er utarbeidet på sentralt nivå. Lokal informasjon må komme i tillegg. Tillitsvalgtskoleringen VALGT ETTER VEDTEKTER - særløp organisason VALGT ETTER VEDTEKTER TEMAKURS FASE 3 FASE 2- Fellesløp FASE 1 VALGT ETTER HOVEDAVTALE - særløp lov- og avtaler Tidsramme: Innkalling av nye tillitsvalgte gjøres så fort som mulig etter valg. Gjennomføring i løpet av et halvt år. Dette gjelder uansett om tillitsvalgte er valgt på årsmøtene, eller tiltrer rollen i løpet av året. Målgruppe: Alle tillitsvalgte, det vil si organisasjonstillitsvalgte og tillitsvalgte etter lov og avtaleverk. Omfang: 21 timers kurs, som kan gjennomføres både som tre dagers kurs, dagsamlinger eller kveldssamlinger. Nye tillitsvalgte skal gjennomgå skoleringen, denne kan altså ikke erstattes med realkompetanse. Fase 2 Mål: Bli kjent med Fagforbundets overordnede mål og organisasjonsoppbygging. Forstå hensikten med tillitsvalgtfunksjonen. Få kunnskaper om saksgang i Fagforbundet og i forhold egen arbeidsgiver. Kunnskap om rettigheter og plikter i Fagforbundet, og om det mest sentrale i lov- og avtaleverk og kunne handle ut fra denne kunnskapen. Bistå medlemmer i eget avtaleområde. 50

51 Ansvar: Fagforeningen har ansvar for at tillitsvalgte får tilbud om Fase 2 skolering. Fylkesstyret har ansvar for skoleringen. Dette innebærer ansvar for at det blir holdt kurs, enten i lokalforeningene for seg selv, eller i samarbeid mellom fagforeningene, eller på fylkesnivå. Opplæringsansvarlige har den koordinerende rollen i forhold til gjennomføringen. Godkjente instruktører skal gjennomføre den praktiske undervisningen. Ansvaret for innholdet på kursene, samt utarbeidelse av alt materiell, er lagt til det sentrale nivået. Arrangør bestiller nødvendig materiell. Målgruppe: Fase 2 skal inneholde opplæring for både organisasjonstillitsvalgte og tillitsvalgte etter lov- og avtaleverk. Deler av Fase 2 skoleringen vil ha ulike temaer for organisasjonstillitsvalgte og for tillitsvalgte i de ulike avtaleområdene. At fagforeningen har ansvaret for Fase 2 skoleringen, innebærer at de skal sørge for at alle tillitsvalgte får tilbud om Fase 2 skolering. Fylkeskretsen har et sørge for ansvar og har en koordinerende veilederrolle overfor fagforeningene. Når det gjelder finansieringen av og Fase 2 skal fagforeningens lokale kontingentandel dekke blant annet dette. Tidsramme: Etter at tillitsvalgte har gjennomført, skal de få mulighet til å søke på Fase 2 skolering, helst innen ett år etter at de ble valgt. Omfang: Timeantall i Fase 2 beregnes til ca 100 timer. De organisasjonstillitsvalgte får styrket organisasjonsopplæring i en tilsvarende tidsramme som de tillitsvalgte etter avtaleverket får i sine tariffområder. (Nye tillitsvalgte som har dokumentert realkompetanse innen tillitsvalgtskolering fra andre forbund, eller som gjennom sin praksis og erfaring har opparbeidet seg realkompetanse, må vurderes av den lokale foreningen i forhold til å kunne hoppe over deler av Fase 2 skoleringen.) Fase 3 Sentralt forbundskurs Mål: Sørge for at tillitsvalgte får god nok kompetanse for å håndtere de utfordringer som ligger i tillitsvalgtrollen. Bli fortrolig med Fagforbundets mål og arbeidsmetoder. Bidra til at Fagforbundet når sine mål internt og eksternt. Utvikle tillitsvalgtrollen. Egenutvikling. Samfunnspolitisk bevisstgjøring. Ansvar: Forbundet sentralt har ansvaret for innhold, planlegging, gjennomføring og administrasjon av kursene. Fylkeskretsene har ansvar for å melde på og prioritere deltakere. 51

52 Tidsramme: Deltakerne må ha gjennomført Fase 2 og ha vært tillitsvalgte i minst tre år. Målgruppe: Tillitsvalgte som har gjennomgått og 2. Det bør ikke være mer enn 25 deltakere på hvert kurs. Tillitsvalgte må ha gjennomført Fase 2 opplæringen og vært tillitsvalgt i minimum 3 år. Omfang: Internatsamlinger på to ganger en uke, samt en mellomperiode med prosjektarbeid. Det planlegges gjennomført ett kurs pr. år. Fase 3 kan ikke erstattes med realkompetanse. Temakurs Temakursene kan gjennomføres på det tidspunktet som er mest egnet for den tillitsvalgte, i prinsippet uavhengig av gjennomføringen av fasene i grunnskoleringen. Noen av kursene vil være for erfarne tillitsvalgte som har gjennomgått den obligatoriske skoleringen. For hvert kurs vil det bli nærmere angitt hva som er opptakskrav. Enkelte av kursene vil gjennomføres sentralt, mens andre kan gjennomføres på fylkesnivå eller i lokalforeningen. Fylkeskretsene vurderer behovet for å gjennomføre lokale temakurs. Lokale temakurs gjennomføres i henhold til lokale behov. Temakurs kan gjennomføres enten av godkjente instruktører eller av lokale ressurspersoner. Eksempler på temakurs: Turnus, Forhandlinger, Verve, Fagforeningsledere, Kasserer, Fane2, Varsling, Konflikthåndtering etc. 52

53 AVSLUTNING Til slutt bør man gå gjennom materiellet som deltakerne har fått tilsendt. Deler av dette er gjennomgått tidligere i kurset, men det er greit å gjøre deltakerne oppmerksomme på at dette er nyttige redskaper for dem i vervet. Lykke til videre med oppgaven i de verv dere har og med praktiseringen av den kunnskap dere har fått. Husk at dere hører hjemme i en stor organisasjon som samlet sett har "all verdens kunnskap". Enkeltvis har vi ikke svar på alt - men samlet er vi kjempesterke! Til bruk i oppgavene og i arbeidet videre: Tillitsvalgtnett De som har tilgang på internett har god nytte av å følge med på Fagforbundets hjemmeside og ikke minst på tillitsvalgtnettet. For å komme inn på tillitsvalgtnettet trengs et brukernavn og et passord. Disse må deltakerne få opplyst om på kurset. Tips til instruktøren: Sjekk at du har siste brukernavn og passord. Brukernavn og passord Tillitsvalgte har personlig brukernavn og passord til tillitsvalgtnettet. Finnes det en eller flere PCer med internettilkobling i kurslokalet, bør kursleder gå inn på tillitsvalgtnett sammen med kursdeltakerne og vise hva nettstedet inneholder. Uansett er det viktig å oppfordre alle som har muligheten til det om å registrere seg og bruke nettet jevnlig. 53