25/01/2017 Rapport. Forvaltningsplan-høringsutkast Teistevika landskapsvernområde

Transkript

1 25/01/2017 Rapport Teistevika landskapsvernområde

2 Rapport 25/01/ Utførende institusjon Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Kontaktperson Evy Jørgensen, Heidi Marie Gabler Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag [Tekst] Utgiver Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen / Romssa Fylkkamánni, birasgáhttenossodat Forfatter(e) Ann-Heidi Johansen Tittel norsk og engelsk Forvaltningsplan Teistevika landskapsvernområde. Management plan Teistevika protected landscape. Sammendrag summary Fylkesmannen i Troms har utarbeidet et høringsutkast til forvaltningsplan for Teistevika landskapsvernområde i Torsken kommune i Troms fylke. Forvaltningsplanen beskriver verneverdier og bruk. I planen er det definert mål, både bevaringsmål for naturverdier og mål for besøksforvalting. Det er laget en tiltaksplan med oversikt over konkrete tiltak for å nå målene. I forvaltningsplanen utdypes bestemmelsene i verneforskriften, og det er laget retningslinjer for hvordan bestemmelsene skal praktiseres. I planen er det også oversikt over rutiner for saksbehandling. Forvaltningsplanen for Teistevika landskapsvernområde er retningsgivende, og ikke juridisk bindende. Forsidefoto Teistevika. Foto: Mapaid AS.

3 Rapport 25/01/ Innhold 1 Innledning Geografisk plassering Opprettelsen Formålet Forvaltningsmyndighet Eiendomsforhold Om forvaltningsplanen Hvorfor forvaltningsplan Rammer for forvaltningsplanen Naturmangfoldloven Varighet av plan Dagens status Kunnskapsstatus Verneverdier Landskap Geologi Planteliv og naturtyper Dyreliv Kulturminner Bruk Brukshistorie Hytter Andre anlegg Reindrift og landbruk Jakt, fiske og høsting Friluftsområder og turstier Forurensning Randsone og kommuneplanens arealdel.. 33

4 Rapport 25/01/ Forvaltning av Teistevika landskapsvernområde Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer Trusler mot verneverdiene Forvaltningsutfordringer Bevaringsmål Besøksstrategi Planlagte tiltak og skjøtsel Retningslinjer for brukerinteresser Hytter og andre bygninger og anlegg i tilknytning til hytter Kystverket anlegg Kraftledninger Fortøyningsfester for havbruk, fiskeredskaper og båter Andre tekniske anlegg Reindrift Jordbruk Uttak av trevirke Jakt, fiske, annen høsting og friluftsliv Undervisning og forskning Redningstjeneste, politi og militær aktivitet Forurensning Retningslinjer for forvaltning av kulturminner Utenforliggende virksomhet Saksbehandling Saksgang Søknad Oppsyn Oppfølging av ulovligheter Kilder 59

5 Rapport 25/01/ Vedlegg Vedlegg 1 Vernekart Vedlegg 2 Verneforskrift Vedlegg 3 Naturtyper og sårbarhet Vedlegg 3.1 Naturtyper i Ballesvika og deres sårbarhet Vedlegg 4 Bevaringsmål Vedlegg 5 Besøksstrategi Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 5.1 Om besøksforvaltning 5.2 Kartlegging av brukerne og de besøkende (etterspørselssiden) Besøkstelling Områder som blir besøkt Hvem er de besøkende Hva gjør de og når Hva vet de besøkende 5.3 Kartlegging av reiselivet (tilbudssiden) Reiseliv og friluftsliv Reiselivsorganisasjoner og bedrifter Områder og attraksjoner i TLVO som er viktig for reiseliv Typer bruk og tidspunkt viktig for reiseliv Randsoner til TLVO og bruk i reiseliv Teistevika landskapsvernområde som attraksjon 5.4 Besøksstrategi Vedlegg 6 Tiltak og tiltaksplan

6 Rapport 25/01/ Forord Dette er et utkast til forvaltningsplan for Teistevika landskapsvernområde. Området ligger i Torsken kommune på Senja i Troms fylke. Forvaltningsplanen skal bidra til enhetlig og forutsigbar forvaltning. Planen er en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og verneverdier skal opprettholdes, og for bruk av området. En får en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser, kan unngå enkeltavgjørelser og en bit-for-bit forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid. Planen inneholder en oversikt over kunnskapsgrunnlaget og dagens status for verneverdier og bruk. I planen er det definert mål, både bevaringsmål for naturverdier og mål for besøksforvalting. Det er laget en tiltaksplan med oversikt over konkrete tiltak for å nå målene. I forvaltningsplanen utdypes bestemmelsene i verneforskriften, og det er laget retningslinjer for hvordan bestemmelsene skal praktiseres. I planen er det også oversikt over rutiner for saksbehandling. Forvaltningsplanen for Teistevika landskapsvernområde er retningsgivende, og ikke juridisk bindende, fordi bestemmelsene i verneforskriften ikke viser direkte til forvaltningsplanen. Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Teistevika landskapsvernområde, og har utarbeidet forvaltningsplanen. Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeidet I etterkant av oppstartmøtet ble det opprettet en referansegruppe. Referansegruppa har bestått av: Ann-Heidi Johansen (Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga, leder av gruppa), Kåre Vilvang (Torsken kommune), Inger Listau Olsen og Kirsti Flaten, vara (Ballesvik grunneierlag), Anne Berit Påve Kristiansen (Reinbeitedistrikt 16 Sør-Senja), Marit Chruickshank (Troms fylkeskommune, kulturetaten), Espen Prestbakmo og Brith Sørensen, vara (Midt-Troms friluftsråd), Eirik Nilssen (Senja Matstudio, reiselivsbedrifter Bergsfjorden). I tillegg har Vera Iversen (Torsken kommune) og Bjarne Eilertsen og Ingar Hofsøy (grunneiere) vært med på møter. Sametinget meldte at de ikke hadde behov for konsultasjoner i forbindelse med utarbeidelse av planen. Referansegruppa har hatt to møter før utkast til plan ble ferdigstilt. I tillegg har det vært kommunisert med medlemmer i gruppa og andre for innhenting av informasjon, via e-post og på telefon. Teksten om kulturminner er utarbeidet i nært samarbeid med, og på grunnlag av tekst skrevet av Marit Chruickshank (Troms fylkeskommune, kulturetaten).

7 Rapport 25/01/ Innledning 1.1 Geografisk plassering Teistevika landskapsvernområde (TLVO) ligger i Torsken kommune på Senja i Troms fylke. Sammen med det tilgrensende Sandsvika naturreservat, dekker området nesten hele halvøya mellom Gryllefjord og Bergsfjorden. TLVO dekker et areal på dekar. Detaljert kart i vedlegg 1. Figur 1: Teistevika landskapsvernområde og Sandsvika naturreservat. Kilde: Tromsatlas. 1.2 Opprettelsen TLVO var med i «Verneplan for kystregionen i Troms fylke» fra Utkast til verneplanen ble sendt på lokal høring i 1996, men var på en første formell høring i Fylkesmannen i Troms sendte sin tilrådning til det som da het Direktoratet for naturforvaltning i 2003, og direktoratet sendte den videre på sentral høring samme år. Direktoratet sendte sin tilrådning til Miljøverndepartementet senere i Teistevika landskapsvernområde ble så opprettet ved kongelig resolusjon 4. juni 2004 med hjemmel i lov om naturvern fra 1970, og det ble fastsatt en egen forskrift for området. 1.3 Formålet Formålet med vernet er i følge verneforskriften 2: «Formålet med vernet er å bevare et område på yttersida av Senja med godt utviklede geologiske landskapselementer fra den tidligste isavsmeltingstida, og viktige kulturminner fra tidligere tiders bosetting». 1.4 Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Teistevika landskapsvernområde. Det innebærer bla at Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide en forvaltningsplan for verneområdet.

8 Rapport 25/01/ Eiendomsforhold Landskapsvernområdet berører flere eiendommer i Torsken kommune. Arealet eies av privatpersoner, deler av arealet som sameie. I Ballesvika og Sildevika er det gårdsnummer 18, i Teistevika og Nonsvika gårdsnummer 19. Torsken kommune eier areal både i Ballesvika, Teistevika og Nonsvika. 2. Om forvaltningsplanen 2.1 Hvorfor forvaltningsplan Opprettelsen av et naturvernområde er første skritt i arbeidet med å sikre verneverdier. Om en klarer å ta vare på verneverdiene på sikt avhenger av hvordan områdene forvaltes. Til hjelp i forvaltningen lages en forvaltningsplan som skal være et redskap, en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og verneverdier skal opprettholdes, og for bruk av områdene. For alle nye nasjonalparker og landskapsvernområder skal det i følge naturmangfoldloven lages forvaltningsplan. Da TLVO ble opprettet var det ingen plikt etter den gamle naturvernloven til å utarbeide forvaltningsplan. I verneforskriften for TLVO er det i 6 en bestemmelse om skjøtsel der det heter at: «Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak». Gjennom en forvaltningsplan får en en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser. Med en plan kan en dessuten unngå tilfeldige enkeltavgjørelser og en bit-for-bit forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid. Det bidrar også til en enhetlig og forutsigbar forvaltning for brukere og berørte. 2.2 Rammer for forvaltningsplanen De juridiske rammene for forvaltningsplanen er grensene for TLVO og verneforskriften for TLVO. Vernegrensen til TLVO ble merket i terrenget 7. september I etterkant av merkingen ble det vedtatt en mindre grenseendring mellom grensepunkt 1 og 3, og det ble vedtatt et nytt vernekart som er datert Direktoratet for naturforvaltning september Nord-Troms jordskifterett utførte merkingen, og grensebeskrivelse med grensepunktkoordinater går fram av rettsbok fra Nord-Troms jordskifterett forkynt Verneforskriften gjelder bare innenfor vernegrensen. Planen må holde seg innenfor rammen av verneformålet og bestemmelsene i verneforskriften. Arbeidet med en forvaltningsplan åpner ikke for ny vurdering av verneforskrift eller grensedragning. Samtidig må planen holde seg innenfor annet lovverk. Forvaltningsplanen er laget etter en felles mal fra Miljødirektoratet, der det går fram hva en slik plan skal inneholde. 2.3 Naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking, skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt. Utarbeidelse av en plan for besøksforvaltning er utøvelse

9 Rapport 25/01/ av offentlig myndighet der de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven innebærer at: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på kunnskap, både vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap, 8. Føre-var-prinsippet skal tillegges større vekt jo mindre kunnskap det er om virkningene beslutningen vil ha for naturmangfoldet, 9. Den samlede belastningen som vil påvirke et økosystem skal vurderes, både tidligere, nåværende og framtidig bruk og belastning, 10. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets art og sakens karakter, 11. Det skal alltid velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir minst mulig skade på naturmangfoldet og de beste samfunnsmessige resultater, 12. Vi mener at kunnskapen som foreligger er tilstrekkelig som grunnlag for avveiningene i planen. Den er tilstrekkelig for å vurdere virkninger på naturmangfoldet, for retningslinjer og tiltak. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 er derfor tillagt liten vekt. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet bevaringsmål som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Det vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven 10. I forvaltningsplanen er det gjort en samlet gjennomgang av verneverdier og bruk. Prinsippet om vurdering av samlet belastning på økosystemet er derfor ivaretatt. Tiltak som planen legger opp til skal i utgangspunktet ikke føre til forringelse av verneverdiene eller andre miljøverdier. I dispensasjoner vil det normalt bli satt vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold. Etter naturmangfoldloven 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrenseskade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. I konkrete enkeltsaker kan det bli aktuelt å pålegge tiltakshaver slike kostnader. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering i 12 er lagt til grunn når vi har fastsatt retningslinjene for brukerinteresser i denne planen. Prinsippet er relevant ved behandling av søknader om dispensasjoner, og ved skjøtselstiltak og andre tiltak. I tillegg til at prinsippene i naturmangfoldloven er lagt til grunn i forvaltningsplanen, vil de bli vurdert i forbindelse med konkrete forvaltningstiltak og skjøtselstiltak, og ved alle enkeltsøknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene. 2.4 Varighet av plan Varighet av forvaltningsplanen er 10 år fra det tidspunktet den er vedtatt. Planen kan revideres etter 5 år hvis det skulle være behov for det. Tiltaksplanen og kommunikasjonsplanen revideres årlig. I følge 6 i verneforskriften skal forvaltningsplanen godkjennes av Miljødirektoratet. Myndigheten til å godkjenne forvaltningsplan ble delegert til Fylkesmannen i brev fra Miljødirektoratet Miljødirektoratet skal imidlertid godkjenne endelig besøksstrategi.

10 Rapport 25/01/ Dagens status 3.1. Kunnskapsstatus Generell informasjon om verneområdet er hentet fra dokumentasjon som lå til grunn ved opprettelsen av verneområdet i Verneplan for kystregionen i Troms fylke (1996) og kilder det refereres til der. Kunnskapen om landskapsverdier er begrenset. Dette er et stort landskapsvernområde, men det er ikke gjort kartlegging landskapet eller verdivurdering av landskapet. Vurderingen av landskapet baserer seg på generelle betraktninger. Kunnskap om inngrepsfrie naturområder i Norge er hentet fra INON innsyn (vurdering fra 2013). På grunn av de høye fjellene og klare avgrensninger i landskapsrom gir ikke INON er godt bilde av opplevelsen av landskapet. Kunnskapen om geologi er av gammel dato, og hentet fra rapporten Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms (1986) utgitt av Tromsø Museum. I planen har vi omtalt vindavsatt sand som et geologisk element, mens sanddynemark som en naturtype. Kunnskapen om naturtyper er god i Ballesvika. Vi har ikke kunnskap om naturtyper ellers i TLVO. I 2015 ble det gjort basiskartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 samt vurdering av sårbarhet, i et avgrenset område i Ballesvika, rapporten Ballesvika naturtyper og sårbarhet, Ecofact rapport 480. Fra tidligere foreligger det kunnskap etter et interkommunalt kartleggingsprosjekt av biologisk mangfold i Ytre Midt- Troms der det i 2007 ble gitt ut både en felles rapport for kommunene Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Torsken og Berg, samt rapporter med resultater for kommunene enkeltvis. Blant annet en rapport med oversikt over eksisterende data for kartlagte naturtyper og viltområder og trekkveier i Torsken kommune. Konsulentfirmaet Ecofact gjorde i 2010 ny kartlegging av naturtyper i felt, og resultatene framgår i rapporten Kartlegging av verdifulle naturtyper i Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik og Sørreisa fra 2011, og resultatrapport for Torsken kommune. For øvrig er kunnskap om naturtyper, planteliv og dyreliv, hentet fra databasene Naturbase (2015) og Artsdatabanken (2015). Fugl og annet dyreliv og planteliv inngår ikke i verneformålet, og kunnskapen om disse temaene vurderer vi derfor til å være god nok. Kunnskapen om vassdrag, bla Ballesvikelva, er ikke god, men grei nok. Opplysninger, er hentet fra Vassdragsatlas og rapporten Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Troms (og Lofoten) (2010) fra Nordnorske Ferskvannsbiologer. Kunnskapen om kulturminner er god. I forbindelse med forvaltningsplanen har Troms fylkeskommune, kulturetaten vært på befaring flere ganger, og det ble sist foretatt registrering av kulturminner i Ballesvika, Sildevika og Teistevika september Det ble gjort nyregistreringer i alle disse områdene. Registreringen ble gjort av Anne-Karine Sandmo og Marit Chruickshank. Registreringene er lagt inn på deres database Askeladden (2016). Fra tidligere foreligger det kunnskap om kulturminner fra Berg og Torsken bygdebok fra 1959 og fra opplysninger fra kulturetaten i Troms fylkeskommune i 1994 som bakgrunn for opprettelsen av TLVO. Kunnskap om reindrift i området er god. Opplysninger er hentet fra arealbrukskart for reindrift, og direkte fra reinbeitedistriktet. Kunnskap om friluftsbruken er god. Troms fylkeskommune har oversikt over kommunens kartlagte og verdisatte friluftsområder i egne faktaark. Samtidig har vi innhentet mye kunnskap gjennom turprosjektet TellTur og Torsken turlag.

11 Rapport 25/01/ Kunnskapen om brukerne bør bli bedre. Det ble i 2016 gjort besøkstelling for første gang. Den viste at Ballesvika er mye besøkt. Det er ikke gjort brukerundersøkelse for TLVO. Vi har lite dokumentert kunnskap om bruken av området og hvem brukerne og de besøkende er, hva de gjør, synspunkter osv. Reiseliv generelt i fylket er diskutert i dokumentet Strategi for reiselivet i Troms fra Troms fylkeskommune. Opplysninger om reiselivet knyttet til TLVO har vi hentet fra reiselivsorganisasjoner og bedrifters hjemmesider, og direkte gjennom spørreundersøkelse og intervjuer. Erfaringsbasert kunnskap er hentet fra informanter lokalt, både i Ballesvik grunneierlag, Torsken turlag og lokalhistorikere, Torsken kommune, rapporter fra naturoppsynet, og via referansegruppa for forvaltningsplanen Verneverdier Landskap Verneformen er landskapsvernområde. Da området ble opprettet i 2004 var det med hjemmel i den gamle naturvernloven fra Hovedformålet med landskapsvernområder var i naturvernlovens 5 formulert slik: For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Ulik bruk av landskapet gjennom tidene i jordbruk, fiske og reindrift, har formet det landskapet vi ser rundt oss og forteller mye om stedets historie. Landskapsbildet kan derfor være en viktig kunnskapskilde og del av vår natur- og kulturarv. Bevaring av landskapsbildet med landskapsopplevelsen er et sentralt mål ved forvaltning av slike områder. Gjennom vernebestemmelsene skal en hindre at det skjer mange små inngrep over lengre tid som samlet sett vil prege landskapet og forringe landskapskvalitetene. Begrepet landskap brukes på mange måter. I St. prp nr. 1 S ( ) er begrepet landskap definert slik: Landskapet er våre samla fysiske omgivnader, både det naturgitte og det menneskeskapte. Landskapet er forma gjennom påverknaden frå og samspelet mellom naturlege og/eller menneskelege faktorar. Begrepet naturlandskap er definert slik: Naturlandskap er brukt for å setje søkelyset på landskapsformene og det geologiske og biologiske innhaldet i landskapet, ofte i område der kulturinnslaga er lite synlege. Begrepet kulturlandskap har fått denne definisjonen: Alle landskap som er påverka av menneske. Begrepet er særleg brukt om område med intensiv landbruksproduksjon og landskap forma og enno prega av ekstensiv bruk, som til dømes gamle beite- og slåttemarkar, og kystlynghei. For Teistevika landskapsvernområde er det ikke gjort noen konkret landskapsanalyse med vurdering av landskapskarakter og verdisetting. Dette er imidlertid et stort landskapsvernområde, og på grunn av geografien og de høye fjellene kan en grovt sett si at det består av fire delvis avgrensede landskapsrom med utgangspunkt i Nonsvika, Teistevika, Sildevika, Ballesvika med eksponering ut mot åpent hav. Området er variert med brattlendt terreng og steile fjell, den høyeste toppen er på Jesla, 591 m.o.h., flate daler i bunnen mellom fjellene, store sandbukter i Teistevika og Ballesvika og steinstrand i Sildevika, ur og gamle markante strandvoller, flere små vatn, det største vatnet i Teistevika ligger ovenfor den øverste strandvollen, myrer, glissen bjørkeskog og gamle enger. Opplevelsen av landskapet er både knyttet til naturelementene og til spor etter tidligere bruk. Samspillet mellom naturgrunnlaget og kulturhistorien gir opplevelsen av området dybde. Kart over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) viser at landskapsvernområdet dekkes både av areal som ikke er inngrepsfri på grunn av veien, og av alle tre sonene for inngrepsfrie naturområder. Nonsvika

12 Rapport 25/01/ omkranses av såkalte villmarkspregede områder ( 5 km fra tyngre, tekniske inngrep), Teistevika av sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep), og Sildevika av sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep). På grunn av topografien vil imidlertid både Nonsvika og Teistevika oppleves som uten tyngre tekniske inngrep. Figur 2: Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Per Kilde: Miljødirektoratet Geologi Å bevare godt utviklede geologiske elementer fra den tidligste isavsmeltingstida er et av formålene med vernet. I Teistevika er det eolisk (vindavsatt) sand, strandvoller og randmorener. En randmorene på sørvestsiden av vika er avsatt av en lokal bre ned til de laveste strandvollene. Ballesvik-/ Sildevikaområdet karakteriseres av strandlinjefenomener (godt utviklede erosjonsterraser og strandvoller) og mindre morenerygger. Det er kvartærgeologisk verneverdige områder både i Sandsvika som nå er vernet som naturreservat, og Teistevika og Sildevika som nå er innenfor Teistevika landskapsvernområde. Verdien av disse områdene sees i sammenheng. Geologien i lokaliteten Teistevika er beskrevet slik: «Geologiske fenomener av interesse består av eolisk sand, strandvoller og randmorener. Område med eolisk sand dekker et lite område sammenlignet med Sandsvika. Sanddynene som ennå er aktiv, finnes i området med de laveste strandvollene (opptil 10 moh). De høyeste strandvollene som demmer opp to vann er avsatt opptil ca. 43 moh (ikke målt). Disse vollene er godt markert. Den høyeste vollen tilsvarer sannsynligvis marin grense (MG) i Sandsvika og indikerer på samme måte tidspunktet da ytre deler av Senja ble deglasiert, dvs. ble isfritt. Randmorenen er avsatt av en lokal bre ned til de laveste strandvollene. Området bak endemorenen er "innfylt" av rasmateriale og ablasjonsmorene». Det aktuelle området inneholder de samme formelementene som Sandsvika. Sandsvika er prioritert høyere pga. området med eoliske avsetninger og strandvoller er større i omfang og bedre markert. Verneforslag Teistevika: Prioriteringsgruppe III».

13 Rapport 25/01/ Lokaliteten Sildevika dekker deler av Ballesvika. Geologien beskrives slik: «Området karakteriseres av strandlinjefenomener og mindre morenerygger. Strandlinjefenomenene omfatter godt utviklede erosjonsterrasser og strandvoller. Den høyeste målte strandlinjen er en terrasse som er målt til m.o.h. og som kan følges på begge sider av botnen. På østsiden av botnen «gjennomskjæres» terrassen av en ca. 50 m lang mindre morenerygg, som er yngre enn strandlinjen. Under denne terrassen som utgjør M.G. følger det to abrasjonsterrasser og to svært markerte strandvoller. M.G. i Sildevika er lavere enn M.G. i Sandsvika. Dette kan indikere at Sildevika ble deglasiert på et noe senere tidspunkt enn Sandsvika, sannsynligvis omkring BP (før nåtid) eller tidligere». Lokaliteten har en faglig verdi p.g.a. at det ved siden av Sandsvika og Teistevika er blant de områder på Senja som har best bevarte strandlinjefenomener. Verneforslag Sildevika: Prioriteringsgruppe III». Verneforslag av høyeste verdi er prioriteringsgruppe I. Prioriteringsgruppe III vil si: «Faglig interessante lokaliteter, men ofte av mer lokal betydning enn i de to første gruppene. Lokalitetene er normalt valgt ut blant flere med sammenlignbar faglig interesse. Tilgjengelighet, utforming, opprinnelighet og truetheter faktorer som er vurdert ved utvelgelsen. Alternative verneobjekter kan vurderes innenfor denne gruppen i høyere grad enn for gruppene I og II. Figur 3: Kvartærgeologiske elementer og verneverdig område i Sildevika til venstre og Teistevika til høyre. Kilde: Rapporten Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms Planteliv og naturtyper I landskapsvernområdet er ikke enkeltplanter særskilt fredet, og planteliv er ikke en del av verneformålet. Verneformen gir likevel vern av naturtyper og vegetasjon i den grad bruk vil påvirke landskapsinntrykket. Fra Fylkesmannen sin tilrådning ved opprettelsen av TLVO het det at: «I landskapsvernområder er det ikke tillatt med aktivitet som vesentlig endrer landskapets art eller karakter. Det vil si at det vil være restriksjoner på f.eks større hogst, nyplanting».

14 Rapport 25/01/ Noen naturtyper i TLVO har status som sårbare (VU) og nær truet (NT). Noen av naturtypene er også sårbare for ferdsel, og ferdsel og bruk kan endre landskapsinntrykket for disse. Kunnskapen vi har om planteliv og naturtyper er en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområdet, og er derfor omtalt i forvaltningsplanen selv om plantelivet ikke er en del av verneformålet. Ved planlegging og arealbruk generelt skal det tas hensyn til naturtyper med spesiell verdi, uavhengig av om de ligger innenfor et naturvernområde eller ikke, for eksempel i randsonen til TLVO. I utkast til kystverneplanen ble det opprinnelig foreslått å opprette et landskapsvernområde der så godt som hele arealet på nedsiden av Rv 86 inngikk, men noe areal ble senere tatt ut av verneplanen slik at kun et område ved sjøen i Ballesvika ble med i verneområdet. Plantelivet i det foreslåtte verneområdet ble omtalt slik: «I Teistevika er vegetasjonen på flatene nærmest strendene tydelig kulturpåvirket av tidligere bosetting. Overfor sandstranda er det således stedvis frodige enger gjengrodd med høye urter. På disse engene er det et betydelig utvalg av varmekjære arter. I områdene nærmest sjøen finner vi også fuktigere partier hvor starr dominerer. I dalbunnen er terrenget myrlendt. Myrene og vatna omkranses dels av bjørkeskog og dels av ur. Mellom Teistevika og Tortenbergneset er det mye bjørkekratt med betydelig innslag av rogn. Vegetasjonen er frodig med stort innslag av høye urter. Fra Tortenbergneset og i Sildevikområdet og videre sørøstover fra Ballesvika innover «Dalen» langs Tolelva er vegetasjonen fattig (dominerende vegetasjonstyper er fattigmyr og kreklinghei). Det vokser småvokst bjørk i området. I Sildevika er det frodig engvegetasjon i tilknytning til den nedlagte gården der». I rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Torsken kommune, er to lokaliteter i Ballesvika nedenfor Rv 86 avgrenset om omtalt. Lokalitet 66 Ballesvika øst er en sand- og grusstrand som ligger utenfor landskapsvernområdet. Denne lokaliteten ble omtalt i utkast til verneplan for våtmark i Troms fylke (1989), men ikke avgrenset på kart. Den er omtalt slik: «Ballesvika (lokalitetsnr. 56), Torsken, ligger ca. 2,5 km sør for Hamn i Senja. Nordøstdelen av vika er sterkt eksponert med åpen steinstrand, sandstrand, tangvoller og brakkvannseng. Lokaliteten er spesialområde p.g.a spesielle arter; havstarrslåttestarrgruppen og gulldusk. Området har for rotet vegetasjonssonering til å få høyere vernestatus enn lokalt verneverdi». Lokalitet 67 Ballesvika vest omtales slik: Lokalitet 67 Naturtype Naturtypekode Naturtypeverdi Ballesvika vest Sanddyne G03 C lokalt viktig Sterkt NV eksponert sandstrand innerst i Ballesvika. Lokaliteten er et lite, aktivt sanddynesystem rett nedenfor kirkegården. Inngår i Teistvika landskapsvernområde. Lite informasjon om lokaliteten.

15 Rapport 25/01/ Figur 4: Naturtyper kartlagt i Ballesvika i Kilde: Rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Torsken kommune. Av rapporten etter kartlegging av verdifulle naturtyper i bl.a. Torsken kommune i 2010 ( Ecofact rapport 84 fra 2011) framgår avgrensning, beskrivelse og verdisetting etter metodikken i DN-håndbok nr. 13, 2. utgave (DN 2007). Lokaliteten Ballesvika øst er oppført med merknad «besøkt og ikke vurdert til å ha noen verdi hht. metodikken». Lokaliteten Ballesvika vest har fått merknad «ikke besøkt (verneområde)». Figur 5: Sanddyner i Ballesvika. Foto: Ann-Heidi Johansen, Fylkesmannen i Troms.

16 Rapport 25/01/ Nord for sandstranda i Ballesvika, på sjøbunn, framgår det fra Naturbase at NIVA har gjort en kartlegging i 2009 der et stort område er avgrenset som lokalitet Ballesvika, med naturtype bløtbunnsområder i strandsonen. Lokaliteten er verdivurdert som viktig. Den blir omtalt slik: «Gruntområde som er eksponert mot storhavet. Begrunnelse: Større strandflater (> m2) som er næringsområde for bestander av overvintrende fugler». Figur 6: Gruntområde i Ballesvika. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet. I august 2015 gjorde Ecofact på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms en basiskartlegging etter metodikken i NiN 2.0 i et avgrenset område i Ballesvika, og samtidig en vurdering av naturtypenes sårbarhet i forhold til bruk og slitasje (Ecofact rapport 480. Ballesvika naturtyper og sårbarhet). Rapporten viser at mesteparten av området er dekket av sanddynemark, med noen mindre innslag av mer beskyttet strandeng og tangvoll. Den østvendte skråningen er sammensatt av skogdekket blokkmark og kalkfattig myrskogsmark. De konstaterer at sanddynemark av denne størrelsen, og såpass intakt, er sjelden. Sanddynemark har status som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper. I øst finnes et mindre område med strandengpreg bak primærdynen. Strandeng har status som nær truet (NT). I vest har så mye av dynen blitt erodert bort at det har oppstått dynetrau med sumpskog eller myr. Sårbarhetsvurdering og ferdselsspor og slitasje i naturtypene går fram av tabell og kart i vedlegg 3.1. I denne kartleggingen ble det ikke registrert rødlistede arter eller fremmede arter, bortsett fra gran som er plantet rundt kirkegården.

17 Rapport 25/01/ Figur 7: Naturtyper innenfor kartlagt område i Ballesvika. Kilde: Ecofact. I følge Artsdatabanken er soppen sandjordtunge funnet i Teistevika (2012). Arten har i rødlista fra 2010 status NE, dvs arten er ikke forsøkt vurdert på grunn av svært mangelfull kunnskap. Et 20-talls lokaliteter er registrert i hele landet. Det er en sjelden art, men muligens ikke truet. Soppen vokser på sand og danner mykorrhiza med krekling Dyreliv I landskapsvernområdet er ikke dyreliv særskilt fredet, og dyreliv er ikke en del av verneformålet. Dyreliv i TLVO er likevel kort omtalt som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområdet. I utkast til kystverneplanen i Troms fylke er fuglelivet i TLVO omtalt slik: «Av fuglelivet finnes de vanlige spurvefuglartene og en del våtmarkstilknytta arter, bl.a. sangsvane, småspove og rødstilk. Havørna er, som på resten av Senja, også vanlig innenfor det foreslåtte verneområdet». Av annet dyreliv vises det til at oter (VU) er vanlig i hele området, mens elgen forekommer sporadisk. I resultatrapporten etter kartlegging av biologisk mangfold i er det også en oversikt over viltlokaliteter. Det er avgrenset to viltlokaliteter i Teistevika. Den ene lokaliteten, Storvatnet, ble vurdert som svært viktig (sangsvane (NT), storlom (VU), sjøorre (NT)). Den andre lokaliteten som omfatter hele Teistevika, ble vurdert som viktig (tyvjo (NT), makrellterne (VU), lirype, vadefugl, måkefugl og alkefugl.

18 Rapport 25/01/ I følge Artsdatabanken er det per 2016 i Teistevika observert både næringssøkende krykkje (EN), havørn, toppskarv, storskarv, gråmåse, svartbak, teist (VU), ravn og kråke. I Ballesvika bl.a krykkje (EN), havørn, gråmåse, fiskemåse (NT), tyvjo (NT) gråsisik, grågås, siland, laksand, smålom, stokkand, krikkand, ærfugl, storskarv, tjeld, sangsvane, toppskarv, storskarv, svartbak, ravn, kråke, skjære, granmeis, rødstilk, småspove, storspove (VU), sivspurv, heipiplerke, gransanger, løvsanger, bjørkefink, kjøttmeis, gjerdesmett, rødvingetrost. Vi har ikke oversikt over hvilke av disse som bruker areal i verneområdet og hvilke som er observert utenfor, slik som på Ballesvikmyran. Ballesvikvassdraget er et lakseførende vassdrag, og der går også opp sjøørret. I vatn innenfor verneområdet fins ørret. Det er også kjent at det er tatt ål i vassdraget. Forekomst av elvemusling er ikke kjent i Ballesvikelva. Det er ikke lagt inn data om forekomst av elvemusling i Ballesvikelva i Vassdragsatlas eller i rapporten Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Troms (og Lofoten), rapport fra Nordnorske Ferskvannsbiologer Kulturminner Å ta vare på kulturminner fra tidligere tiders bosetting er en del av verneformålet. Kulturminnene synliggjør menneskets tilstedeværelse i området. De viser sammenhengen mellom natur og kultur, fordi naturressursene og landskapet var grunnlaget for bosetning og livberging. Historiene om tidligere tiders bruk gir landskapet tidsdybde og gir opplevelsen av det en ekstra dimensjon. Kulturminnene er også en viktig kilde til kunnskap og forståelse av fortiden. I utkastet til kystverneplan i Troms beskrives kulturminnene slik: «I Teistevika har det vært bosetting fra tallet og fram til stedet ble fraflyttet i 1920-åra. Vi finner bl.a. en stor gårdshaug («Dungan»). Det er også rester (grunnmurer) etter flere hus samt båtstøer. I Sildevika har det vært en gård. Denne ble fraflyttet i Her er det rester (grunnmurer) etter flere hus, samt båtstø. Ved kirkegården i Ballesvika er det registrert 3 tufter fra jernalderen, likeså påvist mulige gravhauger. I Ballesvikområdet er det for øvrig registrert en gårdshaug med 12 hustufter og en gårdsgrunn». Kulturminner ble i 2016 kartlagt i Ballesvika, Sildevika og Teistevika. Det ble gjort mange nye registreringer av kulturminner. Det ble ikke foretatt registreringer i Nonsvika på grunn av vanskelige landingsforhold. Fra båt ble det vurdert at det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner også i Nonsvika. De gamle ferdselstrasèene som gikk mellom Sildevika-Teistevika-Nonsvika-Sandsvika er ikke kartfestet. Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i TLVO. Det er imidlertid ikke gjort kartlegging av samiske kulturminner spesielt, og det er derfor potensiale for funn. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Ballesvika De siste registreringene viser at det er flere tufter fra jernalderen i Ballesvika enn de som var nevnt i utkast til verneplan. I 2015 ble det i forbindelse med oppstart av et prosjekt om tilrettelegging i Ballesvika som en del av Nasjonal turistvei Senja, gjort befaringer av Troms fylkeskommune som avdekket flere tufter og kulturminner. I 2016 ble det derfor gjort en grundigere registrering, og i Ballesvika ble det da registrert flere automatisk fredete kulturminner både innenfor og utenfor landskapsvernområdet enn det som tidligere var registrert. På bakgrunn av det er avgrensningen av kulturminnefeltet med automatisk freda kulturminner utvidet.

19 Rapport 25/01/ Områdene som er automatisk fredet etter kulturminneloven inkluderer kulturminner som er synlige på overflaten, samt aktivitetsområdene mellom de ulike strukturene. Det store antallet tufter og strukturer vitner om langvarig og stor aktivitet i området og det er stort potensiale for funn også der det ikke er synlige strukturer på overflaten. De fredete områdene er avmerket i kulturminnedatabasen Askeladden med ID 26892, , , og På nordsiden av elva er ID og 7499 automatisk fredet. Figur 8: Automatisk fredete kulturminner og kulturminnefelt med sikringssone i Ballesvika. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren. Ballesvika i jernalder (Kr.f e. Kr.) På sørsiden av Ballsvikelva ligger kirkegården med tilhørende redskapshus og en liten parkeringsplass. På denne siden av elva finner man også sporene etter en stor jernalderboplass. I området vest og sør for kirkegården er det registrert en mengde automatisk fredete kulturminner. I alt åtte tufter etter hus, hvorav sju tufter av klassiske, langhus fra jernalder. Videre er det registrert to gravrøyser, ei kokegrop, samt spor etter en innhegning for dyr. Det er også registrert en nausttuft ved Sandmoen (ID ). Den største tufta (ID ) er 38 meter lang og 10 m bred, med tydelige dreneringsgrøfter langs langveggene. Alle tuftene er godt markerte i terrenget. Dette er ett av de flotteste anleggene fra jernalder vi kjenner til i Troms. Mellom tuftene er det strukturer i form av groper, grøfter, stier og spor etter mulige innhegninger for husdyr. Fra hus med ID er det en sti som går ned til naustufta ID Det er ikke usannsynlig at dette er en sti som kan ha sin opprinnelse tilbake til da området var bebodd i jernalder. Det er også registrert to gravrøyser øst i området (ID og ), ikke langt fra elva. Gravrøysene er godt markerte, og den ene har en tydelig anlagt fotgrøft rundt.

20 Rapport 25/01/ Figur 9: Hustuft fra jernalder ID Kraftige torvvoller markerer tufta og begge langveggene har åpninger som markerer innganger til huset. Tufta måler 27x9 meter. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune. Ballesvika i middelalder og nyere tid ( til 1800-tallet) Ballesvika ligger åpen for vind fra nordvest og det kan da være vanskelig å komme på land med båt. Til tross for vanskelige landingsforhold for båt, har gården her ligget bra til for utror, nær gode fiskeplasser. Ballesvik ble regnet som en «vrakgård» og flere gamle uthus var satt opp av rektømmer. De store, flate Ballesvikmyrene strekker seg et par km fra sjøen og oppover til fjellfoten. Myrene var viktige moltemyrer i verksperioden til Nikkelverket i Hamn. Moltebæra i utmarka var sameie for alle brukene, men plukkinga var ordnet med to «moltedager» i uka i modningstida. Da bygdeboka ble krevet på 50-tallet står det at gårdsfolket nå bare plukker til husbruk, og at det før i tida gikk stor sjølaks opp i Ballesvikelva. Over Ballesvikskaret og nedover myrene går en gammel ferdselsveg mellom Berg og Torsken. Dette var også kirkevegen til kirka som lå i Torsken. Fra middelalder og inn i historisk tid har gården ligget på nordsida av elva. Der er det registrert en gårdshaug som har eldste datering tilbake til middelalder (ID 55671). På gårdshaugen er det registrert tolv hustufter. Videre er det en gårdsgrunn som også kan gå tilbake til middelalder, men denne er i hovedsak fra nyere tid (ID 7499). Gårdsgrunnen er delvis ødelagt av dagens snuplass og veg. Dagens bebyggelse ligger på nordsiden av elva og vika. Andre fredete kulturminner i Ballesvika I området nordøst for kirkegården (mellom kirkegården, stranda og elva) er det registrert sju tufter (ID , og ). Kulturminnene fremstår som runde forsenkninger i terrenget, noen av dem med voll rundt. De fleste tuftene er ca 4 meter i diameter, men størrelsen varierer noe, den største er 10 meter i diameter. Dette kan være hustufter, men da av en helt annen type enn langhusene. Det er ikke mulig å si noe eksakt om bruk og datering av disse uten videre arkeologiske undersøkelser. Slike undersøkelser krever dispensasjon fra kulturminneloven og det er dermed ikke planer om videre undersøkelser av tuftene.

21 Rapport 25/01/ Sildevika I Sildevika er det store arealer med myr, med noen tørre områder innimellom. I Sildevika ble det i 2016 registert en steinalderboplass og rester etter nyere tids bosetning. Figur 10: Registrerte kulturminner i Sildevika. Områder merket med rødt er automatisk fredet. Område merket med hvitt er verneverdig, men ikke fredet. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren. Sildevika i yngre steinalder (4500 f.kr f.kr.) I Sildevika er det en markant strandterrasse omtrent 12 meter over havet. Denne terrassen er tørr og lyngkledd og tydelig mellom de våte myrområdene både nord og sør for denne. På denne terrassen ble det registrert en boplass med en samling med 6 hustufter fra yngre steinalder (ID ). Tuftene ligger på rekke og fremstår som runde eller ovale forsenkninger med voller rundt, de er svakt nedgravd i bakken i bakkant av terrassen. Disse tuftene har en diameter på ca 5 meter. Det ligger en tilsvarende tuft for seg selv lengre mot sørøst (ID ). Alle tuftene ligger på samme strandterrasse mellom kote 10 og 15.

22 Rapport 25/01/ Figur 11: Tørr rygg langs hele Sildevika. På denne ryggen er det flere tufter fra yngre steinalder. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune. Sildevika i nyere tid I nyere tid har det vært bosetting i Sildevika. Ruiner fra et gårdsanlegg fra 1800-tallet ble ikke funnet på befaringen i Anlegget er registrert i SEFRAK-registeret, men i ettertid ble det oppdaget at kartavmerkinga ikke stemmer. På kartet er anlegget merket i fjæra. I SEFRAK registeret er det notert en ruin etter et hus, og to ruiner etter fjøs/lae. Gården i Sildevika ble fraflyttet i Det ble registrert en nyere tids båtstø et stykke lengre ut i vika, merket Sildvik på kart. Figur 12: Ryddet stø utafor Sildevika. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune.

23 Rapport 25/01/ Teistevika På befaringa i 2016 ble hele Teistevika befart, fra sjøen opp til Langvatnet og fra Hundevikmyran til Steinneset. Det er mange spor etter tidligere bosetting i Teistevika. Det er tre automatisk freda kulturminnelokaliteter i Teistvika. En stor, markert gårdshaug vest i vika og en mindre gårdshaug omtrent midt i vika. I tillegg er det to frittliggende hustufter. På de tørre områdene mellom fjæra og myrområdene har det vært jordbruksdrift. Det er flere spor etter åkrer, slåttemarker og steingjerder. Et par steder er det også rester etter gamle hager, her vokser det fortsatt ridderspore. Det er også mange hustufter her. Flere av dem synes som tørrmurer med kjeller. Flere av de gamle grunnmurene, samt en stående hytte, er registrert i SEFRAK (register over bygg og anlegg fra før 1945). I tillegg til kulturminnene som er i SEFRAKregisteret er det mange tufter fra nyere tid som ikke er registrert. De enkelte kulturminnene fra bosettinga i nyere tid ( tallet) ble ikke ny-registrert ved befaringa i 2016, og plasseringen på kartet er usikker. Figur 13: Registrerte kulturminner i Teistevika. Grå og gule trekanter er bygninger og ruiner som er i SEFRAK-registeret, men ikke fredet. Øvrige registreringer viser automatisk fredete kulturminner med sikringssone. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren. Teistevika i middelalder (1050 e.kr e.kr) Vika er nordvendt og historien forteller at det i all tid har vært ekstremt vanskelige landingsforhold for båter her på grunn av stor stein i fjæra, og sjøen som står rett inn. Når sjøveien var stengt kunne folk gå over fjellet over Teisteskaret til Sandsvika eller rundt Tortenberget til Ballesvika, men det var langt og vanskelig å komme fram. Teistevika lå likevel godt til med nærheten til gode fiskeplasser og har hatt bosetting tilbake til middelalder. Teistevika hadde også gode forhold for jordbruk med både dyrkamark og utslåtter. Gården lå også høvelig til for vrakgods og rektømmer, særlig Nonsvika. Rekveden ga brensel, og av og til tømmer til husbygging.

24 Rapport 25/01/ Ifølge bygdeboka for Berg og Torsken har Teistevika vært bebodd tilbake til middelalder. I middelalder var bosettinga vest i vika, på gårdshaugen som omtales som Dongan. Et sagn forteller at en gang bodde alt gardsfolk på Dongan. Men en uværsdag omkom alle mannfolkene på sjøen og det ble sittende sju enker igjen. Etter dette ble det folketomt på Dongan. Ifølge skattelistene var gården øde i tida Tidlig på 1600-tallet var det 6-8 skatteytere på gården, antakelig det samme i «godfeskåran» på tallet. Fra 1600-tallet lå bebyggelsen lengre øst i vika, ved Gårdselva. Her var det tre landingsplasser; Vinterstøa, Sommarstøa og Elvestøa. De to siste var bare godverstøer. I tillegg var det ei stø vest i vika «Dongestøa». For å komme inn i støene hadde folk mèder eller siktepunkter for å treffe med båten inn i støa. Ennå i dag ser man de gamle støene, men det er uklart hvem som er hvem. Det ligger ei stø helt nordøst i vika, antakelig er dette Vinterstøa. På fjæra sjø er det sand i denne støa, men på flo sjø er det stor stein her. Det er også ei stø like nedenfor gårdshaugen ID og ei stø 120 meter lengre vestover. Det ligger i dag et naust litt sør/sørøst for denne. Det er registrert to gårdshauger (avfallsdunger) i Teistevika. Gårdshaugen som ligger lengst vest i vika (ID ) måler 88 x 35 meter og fremstår som ei markert forhøyning i terrenget. Ifølge bygdeboka er denne omtalt som beliggende lengst sør i vika og kalles Dongan. Ei lita elv går gjennom haugen og gjør at haugen oppleves som to hauger. I haugen øst for elva er det en stor nedgravd tuft. Antakelig rester av kjelleren til et hus som har stått her. Ved registrering i september 2016 var det høyt gras på gårdshaugen, noe som gjorde det umulig å se andre strukturer på haugen. I fjæra nedenfor er ei ryddet stø. Ifølge bygdeboka kalles gårdshaugen Dongan og støa for Dongestøa. Gårdshaugen som ligger omtrent midt i vika (ID 63629) ligger i et område hvor det er mange tufter og dyrkingsspor fra nyere tid ( tallet). Også denne gårdshaugen er markert som en forhøyning i terrenget, men ikke så markert som gårdshaugen Dongan. Gårdshauger har generelt sin opprinnelse tilbake til middelalder, men enkelte kan ha datering helt tilbake til jernalder. Det er ikke gjort arkeologiske undersøkelser i Teistevika, så det fins derfor ingen eksakte dateringer derfra. Begge gårdshaugen er markert som tydelige forhøyninger i terrenget. Det er registrert to hustufter som ligger mellom Dungan og den nyere tids bebyggelsen. Den ene tuften er avlang og måler 12x5 meter, den andre tilnærmet kvadratisk, 7x6 meter. Begge har godt markerte torvvoller rundt med åpning i vollen der det har vært inngang.

25 Rapport 25/01/ Figur 14: Gårdshaugen vest i Teistevika er markert som en tydelig, gresskledd forhøyning i terrenget. Ei lita elv går gjennom haugen. I fjæra nedenfor gårdshaugen er det ryddet ei stø «Dungestøa». Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune. Teistevika i nyere tid Folketallet i Teistevika har variert. På det meste i 1900 bodde det sju familier her med til sammen 37 personer. Teistevika ble fraflyttet i I dag er det to hytter her. I myrene er det flere steder spor etter torvuttak. Figur 15: Gamle hageplanter er tydelige spor etter tidlige tiders hager i Teistevika. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune

26 Rapport 25/01/ Figur 16: Hytte, sjå og røykeri på gårdshaugen. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune Nonsvika Nonsvika ble ikke befart ved registreringen i Området ble vurdert fra båt, og det kan være potensiale for funn av forhistorisk bosetting også der. Ifølge bygdeboka hadde folket som bodde i Teistevika på tallet (kanskje også tidligere) gode utslåtter i Nonsvika. Høyberget i Nonsvika var lasteplass under høyføringa. Stølen er ei lita slette ved nordenden av Nonsviksanden der de av og til hadde sauer og ungnaut på sommerbeite. 3.3 Bruk Brukshistorie Bosettingen har vært tett knyttet til naturgitte forhold og utnyttelsen av naturressurser, og det har vært drevet klassisk kombinasjonsdrift med gårdsbruk og fiske. Marka i Ballesvika er opprinnelig gammel sjøbunn. Deler av sletta er myrlendt, mens andre partier er lettdreven og grunn sandjord. Kulturminnene vitner om at Ballesvika har en sammenhengende bosettingshistorie på to tusen år. I følge bygdebok for Berg og Torsken er det èn teori at stedsnavnet kan komme av gudenavnet Balder, og at det i så fall kunne ha vært et samlingssted for gudedyrking. Nærmeste nabo var gården Helland som kan komme av Helgaland, «det hellige, til et hellig sted tilhørende land». Stedet er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1490 da gården hørte til Bjarkøygodset. Øst for elva, ved elvemunningen, ligger Toften, en gruppe tufter etter hus med jordvegger fra tallet, det var på den tida fortsatt brukbar landingsplass for båt ved elvemunningen. Etter 1700 flyttet gårdene lenger ut mot Øyra der det var lettere å komme i land med båt. Etterhvert som de ble flere, bygde de lenger innover mot elva igjen. Gården Ballesvik hadde fra gammelt av gode utslåtter i Sildevika og Ballesvikbotn. Det ble rydda to nye bruk der i åra, bnr 4 og bnr 7. Laberget ved Sildevika var en gammel lasteplass for utmarkshøy. Ellers ble det årvisst slått bl.a. på Grønsletta, som er bakken som går langs fjellfoten bak kirkegården, og i mange andre lier rundt gården. I Teistevika har det vært bosetting tilbake til middelalder, men en kan ikke se bort fra at det har vært bosetning der før den tid. Utover på 1800 til 1870 bodde det mer folk i Teistevika enn i Gryllefjord, men i 1920-åra ble de siste gårdene nedlagt. Folk i Ballesvik og Gryllefjord kjøpte jorda til slåttemark. Se for øvrig beskrivelse under kap Kulturminner.

27 Rapport 25/01/ Figur 17: Teistevika. Her var det tre naboer i 1920-åra. Kilde: Bygdebok for Berg og Torsken, bind I Hytter I Teistevika står det i dag to private hytter. Hyttene er små og enkle bygninger med enkel standard. Hyttene står der det tidligere var gårdsbebyggelse. Hytta på gnr. 2 står på en gammel grunnmur. Hytta på bnr. 4 står på gårdshaugen. Den er ifølge SEFRAK-registeret bygd i 1942 og utvidet og kledd med plater på tallet. Tidligere ble den brukt til overnatting og rast under innhøsting av høy. Hytta er nå kledt med forskjellige materialer, både plater og treverk. Det er i tillegg en utedo på gårdshaugen, og det er i senere tid også bygd en badstu. Badstua er ved registrering kalt for sjå. De hadde tidligere røykeri der, men det har blir tatt av vinden. Både røykeri og badstu er gravd inn i det som er registrert som ytterkanten av gårdshaugen. En avfallsgrop ligger utenfor det avgrensa kulturminnefeltet. Nærmere sjøen står et uthus. Nedenfor hyttene er det rydda støer. Den støa som er i bruk er Vinterstøa, alle bruker denne. Det ligger ingen materialer i støa, da vinden og sjøen ville tatt det. Det står ingen andre bygninger innenfor TLVO, og det er ingen hytter, gapahuker eller lignende til bruk for allmennheten i TLVO. Figur 18: Hytte, utedo og sjå på eiendom 19/4 i Teistevika i Foto: SNO

28 Rapport 25/01/ Figur 19: Uthus på eiendom 19/1 og hytte på eiendom 19/2 i Teistevika i Foto: SNO Andre anlegg I Ballesvika går vernegrensa rundt en kirkegård som ble anlagt i Til kirkegården er det adkomstvei fra Rv 86, og ved veienden ligger et redskapshus med utedo og en liten parkeringsplass. Alle anleggene er utenfor, men ved vernegrensa. Det er gravd ut en brønn i lia i overkanten av myra sørvest for kirkegården for ca 50 år siden. Fra brønnen er det lagt en vannslange som er gravd ned i en dyp åpen grøft som går fra fjellfoten ved Veihaugmyra ned til Kaldelva som renner forbi kirkegården. Vannledningen går ut til siste huset i bygda i Ballesvika, og like utenfor vernegrensa (grensepunkt 2A), er det gravd ned en kum med kobling til vannledningen. Det er også lagt en vannslange på marka, nå delvis nedgrodd, til kirkegården for sommervann. Kraftlaget Troms Kraft har ei 22 kv kraftlinje som krysser landskapsvernområdet øst for kirkegården i Ballesvika. Linja har 12 meters ryddebredde på en strekning på 0,3 km. Det går fortsatt ei telefonlinje i Ballesvika, men denne berører ikke verneområdet. På Teistneset står det en fyrlykt som eies av Kystverket, fyr nr Reindrift og landbruk TLVO ligger innenfor reinbeitedistrikt 16 Sør-Senja. Det er ingen anlegg eller gjerder for reindrift innenfor verneområdet. Distriktet har et gjerdeanlegg i Kaperdalen og et gjerdeanlegg i Svanelvdalen. Dette er et helårsdistrikt, dvs området har funksjon for reindrift det meste av året. Arealet innenfor verneområdet brukes til vårbeite, Ballesvika og Sildevika vårbeite og kalvingsland, sommerbeite, høstvinterbeite, vinterbeite. Det er ikke reint høstbeite. På arealbrukskart er det markert trekkleier langs sjøkanten forbi Tortenberget og rundt Fiskeneset. For å komme videre må dyr som trekker forbi Tortenbergneset passere Sildevika og videre den smale stripa mellom steinurene i foten av fjellet Gommen og stranda i Ballesvika. Tursti som går langs sjøen til Sildevika vurderes ut fra dagens bruk til ikke å være i konflikt med trekkleia, men en bør være oppmerksom på denne passasjen dersom bruken i området endrer seg. Det meste av bruken kan for reindrifta sin del med fordel kanaliseres til den østlige delen av sandstranda. Det er uansett viktig å informere om at området er reindriftsområde og hvordan en konkret skal ta hensyn.

29 Rapport 25/01/ Det pleier å være mye dyr i Ballesvika vår, høst og vinter. Utpå etterjulsvinteren legges det ut tilleggsfòr til rein I Ballesvika, utenfor TLVO, dersom det er nødvendig. Turister pleier å dra dit for å se på rein. Det drives ikke noe aktivt jordbruk, heller ikke beite, innenfor verneområdet i dag. I Teistevika har det vært bosetting fram til i 1920-åra. Vegetasjonen på flatene nærmest strendene er tydelig kulturpåvirket, og overfor sandstranda er det gamle, gjengrodde enger. På økonomisk kartverk er det avgrenset arealer med overflatedyrka jord rundt bygningene i Teistevika. Deler av arealet overlapper med kulturminnefeltet Dungan. I følge Norsk institutt for skog og landskap sin arealstatistikk skal det være 66 dekar dyrka mark i TLVO. I Sildevika har det vært gårdsbruk som ble fraflyttet i I tilknytning til den nedlagte gården er det frodig engvegetasjon, men det er ikke markert noe areal som dyrka jord eller gjødsla beite på økonomisk kart. Det har tidligere vært tatt ut torv i Sildevikområdet. Det er begrenset med skogressurser i området, og heller ikke noe hogst av ved. Figur 20: Trekklei og flyttlei for reindrift. Kilde: Kilden, landbruksdirektoratet.

30 Rapport 25/01/ Figur 21: Vårbeite, sommerbeite, høstbeite og vinterbeite for reindrift. Kilde: Kilden, landbruksdirektoratet. Figur 22: Gammel jordbruksmark i Teistevika (gult), kulturminnefelt (rosa) med sikringssone (lilla). Kilde: Tromsatlas

31 Rapport 25/01/ Jakt, fiske og høsting I følge opplysninger fra Ballesvik grunneierlag selges det ikke jaktkort for småviltjakt i Ballesvika, jakt er forbudt der. Et jaktlag i Ballesvika driver elgjakt på gnr. 18, og deler av jaktområdet er innenfor landskapsvernområdet, bla. mot Sildevika Det blir enkelte år felt elg i dette området. Grunneierlaget selger fiskekort for Ballesvikvatnet som er utenfor verneområdet, men ikke fiskekort for småvatnan innenfor. Det er fisk i Sildevikvatnet men det fiskes sjelden der. Fisken går for ikke å være særlig god, og den er små. I Ballesvikvassdraget, som grenser til verneområdet, fiskes det etter laks , fisketid for sjøørret er , og for sjørøye I elva er det bare grunneierne som kan fiske, og Ballesvik grunneierlag selger fiskekort for vassdraget. I Teistevika ble det fiska litt i vannene tidligere, men ikke nå lenger. Grunneierne plukker litt bær i området, bla. noe moltebær, men bærhøsting har ikke stort omfang. Figur 23: Oppslag om jakt i Ballesvika, merking av stier i Sildevika. Foto: Ann-Heidi Johansen, Fylkesmannen i Troms Friluftsområder og turstier Innenfor verneområdet er det ingen spesielle ferdselsrestriksjoner. Det er allemannsretten og de vanlige reglene i friluftsloven som gjelder for ferdsel og bruk. Av Troms fylkeskommune sin oversikt over kommunenes kartlegging og verdisetting av friluftsområder går det fram at TLVO berøres av to friluftsområder, se vedlegg. Område Ballesvika dekker Tolskaret, Ballesvikmyran, Ballesvikstranda og Sildevika. Omtrent halve friluftsområdet berører verneområdet. Det er vurdert til å ha stor bruksverdi, og er et viktig friluftsområde (B-verdi). Det er beskrevet som områdetype utfartsområde, og at «den flotte sandstranda er mye besøkt i sommerhalvåret». Friluftsrådet mener etter at kartleggingen ble gjort, at området burde fått A- verdi (svært viktig friluftsområde). De fleste som kommer til Ballesvika kommer dit på grunn av stranda. Spesielt er det populært i den tida det er midnattsol. Grunneierlaget opplyser at det er folk på stranda hver dag på sommeren. De fleste som bruker landskapsvernområdet til turgåing går fra Ballesvika til Sildevika eller Reålskaret. Det går an å gå til Teistevika, men det er vanskelig å gå til fots rundt neset.

32 Rapport 25/01/ Figur 24: Friluftsområde Ballesvika. Kilde: Troms Atlas Ballesvika blir brukt som utgangspunkt for flere fotturer. I følge kart på nettsiden til Ut i Torsken, og opplysninger fra turkontakt, har det i 2016 i og i nærheten av TLVO være merkede trimturer til Sildevika, til bygda Ballesvika, Tolskaret og Tolryggen. Turen Ballesvika- Sildevika beskrives som en lettgått tur på 1,3 km og med Sildevika som et ypperlig turmål hele året. Turen til Reålskaret var ikke merket som turmål det året. Turen Ballesvika-Reålskaret beskrives som middels til krevende. Det er satt opp veiviserskilt og hengt opp beskrivelse av turene på oppslagstavle ved parkering i Ballesvika. I tillegg er det et veiviserskilt der stien tar av til Reålskaret fra Sildevika. Stiene er ikke merket annet enn sporadisk med blåmalte steiner. Turtrimmen varer fra 1. juni til og med 30. september. I tillegg til dette fins det flere umerka tråkk i området, forbi Tortenbergneset, til Teistevika og videre til Sandsvika. Det andre friluftsområdet som berører TLVO er Område Teistevika-Nonsvika. Området er vurdert til ikke å ha så høy bruksfrevens og er vurdert som registrert friluftsområde (C-verdi) og beskrevet som områdetype strandsonen. Dette er et værutsatt område med vanskelige landingsforhold med båt, og i beskrivelsen av friluftsområdet kommenteres det at det «på fine sommerdager er greit å komme seg dit med båt». I opplysninger om gårdene fra 1700-tallet står det for øvrig også: «der ingen kan bo formedelst den farlige landing, thi det ville hav står på landet». I randsonen til TLVO mot sørvest er det avgrenset et friluftsområde som dekker så å si hele det tilgrensende Sandsvika naturreservat, Område Sandsvika. Området er beskrevet som områdetype strandsonen og med verdivurdering svært viktig friluftsområde (A-verdi). Området beskrives som et av de mest sagnomsuste stedene langs Senjakysten. Alle vikene på denne halvøya vender rett ut mot storhavet, det er grunt inne i buktene, områdene er værutsatte og landingsforholdene med båt vanskelig.

33 Rapport 25/01/ Figur 25: Friluftsområde Teistevika-Nonsvika. Kilde: Troms Atlas Forurensning Forurensning er ikke noe stort problem i TLVO. Både slik forvaltningen og naturoppsynet kjenner området og etter opplysninger fra grunneierlaget, er det lite søppel på selve Ballesvikstranda. Langs fjæra mot Sildevika blir det derimot noe søppel hver vinter, nok til å fylle en del søppelsekker. Det har ikke vært organisert noe fast søppelplukking, men det har vært lokale aksjoner, og de som har hus i Ballesvika plukker også søppel. Det blir ikke gjødslet eller brukt kjemiske bekjempingsmidler i TLVO. Alle husene i Ballesvika har septiktank. I følge kommunen er det heller ikke noe avløp fra kirkegården. I Teistevika står èn tradisjonell utedo. Søppel fra hyttene tas med Randsone og kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for perioden ble egengodkjent ved vedtak i kommunestyret i Torsken Hele landskapsvernområdet er avmerket på arealkartet som båndlagt etter lov om naturvern. Like utenfor vernegrensa i Ballesvika er det avgrenset et område som viser nåværende gravlund, og et areal i tilknytning til den som er avsatt til framtidig gravlund, AB7 Ballesvik-gravlund. Rundt bygda i Ballesvika er det avgrenset et areal rundt eksisterende bebyggelse, LNF-område med spredt fritidsbebyggelse, LNF-FB1-Ballesvik.

34 Rapport 25/01/ Utenfor Ballesvikstranda er det avsatt et område til friluftsområde i sjø, FS1-Ballesvik. Lenger ut er det avmerket et stort område i sjø som oppvekst- og beiteområde for fisk, FO. I arealplanen er Ballesvikstranda nevnt som et viktig friluftsområde. Øvrig areal rundt landskapsvernområdet er avmerket som LNF-område med spredt fritidsbebyggelse, og NFFF. I kapittelet om bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel står det om friluftsliv at: «Tiltak som fremmer fokusert formål i LNF-områder kan gjøres. Eksempler er opplysningsskilt, universell utforming, oppsetting av utendørs benker/bord, grillplass, gapahuk etc. Om ikke annet er sagt, vil det i mange andre områder også foregå friluftslivaktiviteter i LNF-områdene etter allemannsretten, dog at man ivaretar hensynet til framferd overfor flora, fauna og miljø». Figur 26: Utsnitt av arealplankart til kommuneplanens arealdel Kilde: Torsken kommune.

35 Rapport 25/01/ Forvaltning av Teistevika landskapsvernområde Forvaltning av TLVO skjer innenfor rammene av verneforskriften (vedlegg 2) og naturmangfoldloven. Miljødirektoratet har gitt føringer på hvordan det skal gjennomføres i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ) og Klima- og miljødepartementet i veileder om naturmangfoldlovens kapittel II (2016). 4.1 Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer Forhold som truer verneverdiene kan være menneskeskapte eller naturlige prosesser. Det kan være akutte hendelser eller en langsiktig utvikling. Forhold som truer kan være innenfor verneområdet, eller forhold utenfor som kan få konsekvenser for verdiene innenfor verneområdet. I NINA sin rapport om sårbarhetsvurdering i verneområder vises det til at det er definert fem hovedfaktorer som påvirker naturmiljø og biologisk mangfold globalt; arealbruk og habitatødeleggelse (inkludert ferdsel), klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overbeskatning Trusler mot verneverdiene Landskapet Endring av landskapet og landskapsinntrykket kan både skje ved en langsiktig endring, som en konsekvens av klimaendring eller endret bruk, eller ved en brå endring, som ved etablering av tekniske anlegg eller inngrep i terrenget. Konsekvensene av klimaendringer er ikke godt å forutsi, men det kan føre til endring av vegetasjonen, både sammensetning av vegetasjonen og gjengroing, og kanskje også endring av hydrologiske forhold som får konsekvenser for bl.a. myrsystemet. Tiltak og utfordringer knyttet til klimaendringer må løses på et høyere nivå, men konsekvensene av klimaendringen kan gjøre det nødvendig med skjøtselstiltak. Foreløpig anser vi det ikke som en akutt trussel i TLVO. Landskapet endrer seg også som en følge av endret bruk. Kulturminnene og restene av flere bygninger og gammelt jordbrukslandskap vitner om aktivitet som tidligere har gitt landskapet et annet preg enn i dag. Området oppfattes fortsatt som åpent, og vi vurderer at det ikke er behov for akutte skjøtselstiltak nå for å vedlikeholde den gamle jordbruksmarka med tanke på landskapsaspektet. Det kan likevel bli aktuelt med tiltak senere. Både for landskapet og for kulturminnene hadde det vært en fordel med beite, og det er mulig å søke midler til slike skjøtselstiltak gjennom RMP-midler. Etablering av tekniske anlegg eller inngrep i terrenget som synes i landskapet, kan føre til en plutselig endring av landskapsinntrykket. Det gjelder for så vidt hele området, men problemstillingen er mest aktuell i Ballesvika. Der er det særlig aktivitet utenfor verneområdet som kan påvirke landskapsopplevelsen innenfor verneområdet. Det kan være aktivitet knyttet til anlegg som er der nå, med veien, kirkegården eller bygda, eller det settes i gang ny aktivitet som påvirker landskapet. Ballesvikdalen er et klart avgrenset landskapsrom omkranset av fjell og med åpne myrer i botn. Det vil der være viktig å gi innspill til kommunens planprosesser og til eventuelt andre planer.

36 Rapport 25/01/ Geologi og sanddyner Av de geologiske verdiene med strandvoller, randmorener og eolisk (vindavsatt) sand, vurderer vi områder med vindavsatt sand til å være mest utsatt. Sanddynemark er et dynamisk økosystem og vår mest dynamiske naturtype. Det er viktig å forstå dynamikken for å kunne vurdere trusler og hvordan naturtypen skal forvaltes. I Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann, utkast til faktaark 2015-Fjæresone fra Miljødirektoratet defineres kystnær sanddynemark som åpne områder med ustabilt, sanddominert substrat ved sjøen, hvor tidligere breaktivitet har lagt igjen store mengder finsand og hvor bølger og vind fortsatt sørger for at sanden er i bevegelse. Som NIVA sin kartlegging viser er det store sandflater på sjøbunnen utenfor Ballesvikstranda. I veilederen vises det til at dannelse og opprettholdelse av sanddyner i hovedsak beror på fire elementer: sand, vann, vind og planter. Havet legger sanden opp på forstranda. Når sanden tørker opp, kan vinden ta tak og føre finsanden innover land. Sandkornene fanges opp i le rundt basis av plantene. Ved jevn tilførsel av sand og stadig vekst av plantene, vil sanddyner dannes og vokse. Det er en svært tydelig gradient fra sjøen og innover land i store sanddyneområder. Som det redegjøres for i DN-utredning Havstrandnatur, tilstand og overvåkning, avtar sandtilførselen langs en gradient fra hav til land, substratstabiliteten øker og jordsmonnet bygges gradvis opp. Sanddynemark blir derfor mer stabil innover, og vil etter hvert utvikle seg til skogsmark. Store områder med sanddyner har høy verdi, både fordi naturtypen er avhengig av at naturlige økologiske prosesser foregår uforstyrret, og fordi kystnær sanddynemark fins i svært begrenset omfang i Norge, og er rødlistet. Den geofaglige verdien er også stor fordi sanddyner bl.a. viser aktive landformdannende prosesser. Sanddynene i Norge er under sterkt press. Generelt påvirkes de av landbruk ved nydyrking, gjødsling og beiting, av massetak, utbygging, motorisert ferdsel, etablering av fremmede arter, forsøpling, og av slitasje fra friluftsliv som hesteridning, sykkel og tråkk av folk. I tillegg til at sanddynemark er klassifisert som en sårbar naturtype, er det en sårbar naturtype med tanke på slitasje. Sårbarhet i den forstand kan beskrives som «sannsynlighet for endring». Sårbarhet vil være det som beskriver hvor utsatt en ressurs er for bestemte påvirkningsfaktorer, som f.eks. ferdsel. Sårbarhet er derfor en funksjon av hvor følsom en ressurs er for påvirkning, og i hvor stor grad ressursen blir eksponert for påvirkning. Kunnskap om påvirkningsfaktorer er avgjørende for å studere og tolke effekter på vegetasjon og terreng. Sårbarhetsvurdering for ferdsel forutsetter dermed kunnskap om både sensitiviteten til ressursen der folk ferdes, og kunnskap om selve ferdselen, bl.a. type ferdsel, hvor den skjer, når den foregår, og i hvilket omfang, osv. Firmaet Ecofact har gjort en sårbarhetsvurdering av naturtyper kartlagt i Ballesvika, se vedlegg 3 Naturtyper og sårbarhet. Det er særlig sanddynemarka nært sandstranda som er vurdert som en sårbar naturtype. Dette er også det mest attraktive området for brukere og besøkende, og det er svært lett tilgjengelig. Det gjør den mer utsatt for erosjon. Det er ønskelig å legge til rette for økt bruk av Ballesvikstranda, både for lokale brukere og for økt verdiskapning i reiselivet. Økt bruk kombinert med sårbarhet utgjør en trussel for naturtypen. Det er derfor svært viktig at tiltak for tilrettelegging gjøres på en slik måte at det reduserer trusselen for verneverdiene. Dette er lagt til grunn ved utforming av besøksstrategi og tiltak. Samtidig er gjengroing generelt en av de største truslene mot naturtypen sanddynemark. Sanddyneområdet har tidligere vært holdt åpent ved rydding og beite. Det bør derfor vurderes om skjøtsel for å hindre gjengroing er aktuelt som tiltak. Før eventuell skjøtsel er det viktig å forstå den indre dynamikken i dette sanddynekomplekset konkret. Norsk institutt for naturforskning (NINA) kom i 2011 med en rapport med faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. Rapporten skal være det faglige grunnlaget for en handlingsplan for sanddynemark som

37 Rapport 25/01/ skal vedtas av Miljødirektoratet. Det er ikke laget slik handlingsplan ennå. Målet er å bevare kystsanddynene som intakte økosystem slik at naturlige prosesser får virke og artsmangfoldet opprettholdes. Arealer med intakte sanddynesystemer har gått sterkt tilbake de siste årene. I den faglige rapporten foreslås det flere tiltak: skjøtsel for å hindre gjengroing ved å fjerne leplanting eller ved målretta beite, redusere slitasje, fjerne fremmede arter, kartlegging, overvåking, informasjon. Kulturminner Ballesvika Trusler for kulturminnene i Ballesvika er knyttet til fysiske inngrep, og til erosjon og slitasje. Det har vært gjort få inngrep i terrenget i området i Ballesvika der kulturminnene er registrert. Kulturminner kan være fjernet under etablering av anleggene som er der, men det er langt tilbake i tid og får ikke konsekvenser for dagens forvaltning av området. Den åpne grøfta som går fra fjellfoten ved Veihaugmyra ned til Kaldelva skjærer gjennom en hustuft og har gjort store skader på denne. Omtrent 2/3 av tufta er fjernet av grøfta. Det er liten fare for videre ødeleggelser av tufta så lenge grøfta ligger urørt. Naturtypen innenfor det automatisk freda kulturfeltet er for det meste sanddynemark, og størsteparten av arealet er vurdert som sårbart for ferdsel og slitasje, se vedlegg 3.1. Mellom vegen og stranda er det et åpent gress- og lyngkledd område, og med en markert, rektangulær slette som er restene etter et dyrket område (potetland) som nå ligger brakt. Det er populært å telte i området, og det er ikke uvanlig at det kjøres biler/bobiler ut på grassletta. Vegetasjonsdekket er tynt, under er det flygesand, og det er derfor fare for sandflukt dersom det blir mye slitasje i terrenget. På deler av dette området er det registret flere autoamatisk fredete tufter. Ved fremtidig bruk av området til telting må kulturminnene sikres ved merking eller inngjerding. Det bør vurderes årlig skjøtsel av kulturminnene for å gjøre dem mer synlige og dermed svekke faren for skader. Tuftene etter langhusene, på sør- og vestsiden av kirkegården, ligger i flatt terreng med lyngvegetasjon. Området ligger slik til (bak krattskogen som går langs bilvegen) at det blir lite besøkt av folk. De fleste tuftene er pr i dag i veldig god stand, men vil lett kunne skades dersom det blir trafikk av folk inn til dette området. Man kan se opprinnelige stier fra noen av hustuften og ut i terrenget. Dersom det blir mye tråkk i området er det fare for at det dannes nye stier til tuftene, noe som vil skjemme og ødelegge de opprinnelige sporene. Dersom det skulle være aktuelt å tilrettelegge disse kulturminnene for publikum kan det vurderes å velge ut en eller to tufter som kan egne seg for formidling/tilrettelegging. Det er svært viktig at tiltak for tilrettelegging gjøres slik at det ikke blir en trussel for kulturminnene, og det er i tillegg viktig å informere om hvilke hensyn som må tas for å redusere risikoen for at verdien blir ødelagt. For eksempel må ferdselen kanaliseres dit hvor den ikke fører til reduksjon av verneverdier, det må tilrettelegges på en slik måte at det styrer ferdselen, det må opplyses om at det ikke kan tas stein fra kulturminnene og ikke ødelegge kulturminnene fysisk på annen måte. Sildevika Området er svært myrlendt. Det går sti til Sildevikvannet og videre til Reålhaugen. Stien er ikke i konflikt med kulturminnene. Slik området brukes i dag står ikke kulturminnene i fare for å bli skadet. Teistevika I og med de vanskelige ilandstigningsforholdene i Teistevika er stedet lite besøkt og kulturminnene er lite utsatt for skader. Den ene hytta ligger på gårdshauggrunn. Eventuelle inngrep i terrenget i det fredete området krever dispensasjon fra kulturminneloven.

38 Rapport 25/01/ Forvaltningsutfordringer Friluftsliv og sårbarhet Ferdsel og bruk av natur er en ønsket aktivitet. Samtidig kan ferdsel gi uønskede effekter på natur ved økt slitasje på vegetasjon og terreng og forstyrrelse av dyreliv. Forvaltning handler om å finne gode løsninger slik at naturen kan brukes uten at det blir negative effekter på verneverdiene. Friluftsbruken av natur er i endring, og det kommer stadig nye aktiviteter og bruksmåter. Det er i det siste gjort flere studier som belyser temaet ferdsel og effekter på natur, bl.a. effekter av sykling og ridning på vegetasjon. Generelt er det små forskjeller når det gjelder slitasje på jordsmonn og vegetasjon ved ferdsel til fots og med sykkel. I trasèer som brukes av syklister er det en fordel å unngå bratte bakker og krappe svinger. Bruk av hest utsetter derimot jordsmonnet for mer slitasje. For alle tre typer ferdsel er jordsmonn og vegetasjon mest sårbar i bratte skråninger og dalbunner der jordsmonn er løst og fuktig. Effekten av ferdsel er størst i den første tiden ferdselen etablerer seg. Det er derfor en fordel at ferdselen fortsetter langs en etablert sti og ikke brer seg utover. Vegetasjonens sårbarhet med tanke på ferdsel er avhengig av mange faktorer, og inngå i komplekse sammenhenger. For å kunne vurdere sårbarhet må en både ha kunnskap om sensitivitet, dvs egenskaper ved vegetasjonsdekket, og påvirkningsfaktorene, slik som ferdsel. Sensitiviteten er knyttet til to forhold, slitestyrke og evne til gjenoppretting. F.eks. er fuktighet og helling viktige faktorer som påvirker slitasje. En lokalitet med fuktig vegetasjon og hellende terreng har dårlig slitestyrke. Substratet har også betydning, og fint substrat vil også ha dårlig slitestyrke. Til gjengjeld har fint substrat bedre gjenvekst enn grovt, og vatn er en forutsetning for gjenvekst. Hull i vegetasjonsdekket og eksponering av underliggende jord kan utløse erosjon og endinger i fysiske forhold. Avbøtende tiltak, som forsterking av stier og styring av bruken, kan redusere konflikten mellom sårbar natur og ferdsel. Det meste av sanddyneområdet i Ballesvika er sårbart for ferdsel. I Ballesvika og langs fjæra mot Sildevika er det flatt og steinete. Stien til Sildevika tåler nok derfor noe bruk. Terrenget rundt er imidlertid fuktig og skrått med store myrområder og verneverdige morenerygger, et terreng som tåler mye mindre bruk. Forvaltningsutfordringer Med utgangspunkt i verneformålet og verneverdiene i TLVO, og sett i lys av hva som er mål for forvaltning av verneområdet (beskrevet nærmere i vedlegg 4 om bevaringsmål og vedlegg 5 om besøksstrategi), samt vurdert opp mot hva vi ser kan være trusler for verneverdiene, har vi definert to forvaltningsutfordringer. Den ene utfordringa er slitasje og erosjon, den andre er tilrettelegging og informasjon. På bakgrunn av disse to forvaltningsmålene er det laget bevaringsmål med tilhørende opplegg for overvåkning i vedlegg 4, det er laget en besøksstrategi i vedlegg 5, en tiltaksplan og kommunikasjonsplan i vedlegg 6. Tabell 1: Forvaltningsutfordringer i Teistevika landskapsvernområde Forvaltningsutfordring Beskrivelse Aktuelle tilstandsvariabler* Slitasje og erosjon Slitasje av ferdsel på sanddynemark SE Slitasje og slitasjebetinget erosjon Tilrettelegging og informasjon Stier og bålplass Informasjon Slitasje og slitasjebetinget erosjon Ferdselstelling * tilstandsvariabler jfr. Miljødirektoratets brukerveiledning NatStat

39 Rapport 25/01/ Bevaringsmål Til de to forvaltningsutfordringene er det definert to konkrete bevaringsmål, se vedlegg 4. I tillegg ønsker vi å følge utvikling av to andre objekter uten bevaringsmål. Bevaringsmål er konkrete mål som knyttes til verneformålet. Målet settes for ønsket naturtilstand i verneområdet, og definerer den tilstanden en ønsker at en naturtype eller en annen geografisk avgrenset naturkvalitet i et verneområde skal ha. Et bevaringsmål skal være målbart slik at det er mulig å overvåke utviklingen og måle tilstanden på kvaliteter som er viktige for verneformålet. Som grunnlag for forvaltning er det gjort basiskartlegging av naturtyper innenfor et definert område i Ballesvika. Ballesvika ble prioritert kartlagt på grunn av høy bruksintensitet med flere brukerinteresser, og fordi det er et sårbart område. Det er derfor kun laget bevaringsmål knyttet til kartlagte naturtyper i Ballesvika og til bruken av Ballesvika. I Ballesvika er det også satt i gang kartlegging av ferdsel ved hjelp av ferdselsteller. Registrering av sårbare arealer sett i forhold til faktisk ferdsel, gir et godt grunnlag for å vurdere sårbarhet, og til å identifisere behovet for avbøtende tiltak. På den måten kan en sikre bærekraftig bruk og utvikling av verneområdet. Det er laget bevaringsmål knyttet til de mest brukte stiene, ett mål til stien som går i retning Sildevika, og ett mål til stien som går fra parkeringsplassen til flomålet. I tillegg ønsker vi å følge utviklingen av slitasje knyttet til grillplassen på stranda. Både stiene og grillplassen ligger innenfor det mest sårbare området i Ballesvika med tanke på slitasje, og samtidig innenfor de mest sårbare naturtypene. Målet for overvåkingsobjektene er at bruk ikke skal føre til økt slitasje og erosjon i forhold til da målingene startet. I tillegg legges det opp til fortsatt ferdselstelling i Ballesvika. Tellingen hører tett sammen med måling av slitasje, og begge deler er knyttet til planlegging av tiltak. Ved å måle ferdsel og se ferdsel i sammenheng med konsekvenser for verneverdier, vil vi få et bedre grunnlag for å vurdere behov for kanalisering av ferdsel og for tiltak, prioritere tiltak, dimensjonere tiltak, o.l. Bevaringsmålene og metodikk for overvåkning er nærmere beskrevet i vedlegg Besøksstrategi En besøksstrategi skal konkret vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Mer om besøksstrategi med analyse av brukerne, besøkende, reiselivet, mål, strategi og tiltak, se vedlegg 5. For nasjonalparkene er det lansert en ny merkevarestrategi med felles visuell identitet. Samme merkevarestrategi skal brukes for de mindre verneområdene, som bl.a. TLVO. 4.4 Planlagte tiltak og skjøtsel Det gjøres i dag ingen skjøtselstiltak i TLVO. Det er gjort enkle tiltak for tilrettelegging med bålplass i Ballesvika. Det er startet et arbeid for tilrettelegging der knyttet til Nasjonal turistvei Senja. Prosjektet må sees i nær sammenheng med forvaltningsplanen for TLVO. En fullstendig oversikt over tiltak i TLVO går fram av tiltaksplanen og kommunikasjonsplan i vedlegg 6. Ved å gjennomføre tiltakene ønsker en å nå både bevaringsmål, og mål for besøksforvaltning. Det handler om

40 Rapport 25/01/ organisatoriske tiltak, innhenting av kunnskap, overvåking, skjøtsel, fysisk tilrettelegging, og utarbeidelse av informasjon for flere plattformer. Når det gjelder skjøtsel av vegetasjonen bør oppslag av trær og busker rundt noen av kulturminnene i Ballesvika fjernes. Kulturminnene i Ballesvika har svært høy verdi, både som historiske elementer men også for formidling. Kulturetaten i fylkeskommunen må gjøre en konkret vurdering av hvilke kulturminner det skal fjernes trær rundt, og omfanget av skjøtselen og metodikk. Skjøtselen er lagt inn som et tiltak i tiltaksplanen, vedlegg 6. Skjøtsel kan være ønskelig for å vedlikeholde kulturpåvirket vegetasjon og landskap. Bruk og drift skal likevel utøves slik at en ikke endrer landskapets art eller karakter. Både i Teistevika og i Sildevika har det vært bosetting, og jorda har vært slått og beita. I tillegg har det vært beita i utmarka, bl.a. i Nonsvika. Et annet tiltak kan være å fjerne krattskog og beite for å hindre gjengroing av gamle enger. Slått og beite er ikke prioritert som skjøtselstiltak nå, både ut fra hva som er de viktigste truslene for verneverdiene, og utfra praktiske forhold. Skjøtsel i Teistevika vil være arbeidskrevende og tungvint. Det er krevende å komme seg dit, og noen må kunne utføre oppgaven. En eventuell skjøtsel må i så fall gjennomføres etter egen skjøtselsplan og gå over flere år. Det er ønskelig at tiltak knyttes til bevaringsmål innenfor en kartlagt naturtype. Naturtyper er bare kartlagt i Ballesvika. 4.5 Retningslinjer for brukerinteresser Av vernebestemmelsene går det fram hva som er tillatt og hva som krever dispensasjon. Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 7 er erstattet av naturmangfoldloven 48. I underkapitlene nedenfor er det utdypet hvordan relevante bestemmelser skal forstås innenfor verneforskriftens rammer. Det inkluderer presiseringer i forarbeidene til vernet. For praktisering av vernebestemmelsene viser vi også til Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ) og veilederen om naturmangfoldlovens kapittel II (Klima- og miljødepartementet 2016). Prinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 er lagt til grunn ved utarbeidelsen av de konkrete retningslinjene. I tillegg skal prinsippene legges til grunn ved vurderinger i den enkelte sak. Retningslinjene er ikke nye bestemmelser, og er i seg selv ikke juridisk bindende Hytter og andre bygninger og anlegg i tilknytning til hytter Vernebestemmelser I TLVO må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på det er oppføring av nye bygninger, anlegg og varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende. Bestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og gjerder. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger.

41 Rapport 25/01/ Retningslinjer Retningslinjene under er knyttet til verneforskriften for TLVO. For SEFRAK-registrert bygg, se kap Retningslinjer for forvaltning av kulturminner. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg kan gjennomføres uten søknad. Verneforskriften gir ikke hjemmel til å stille krav om vedlikehold av eksisterende bygg, men det er positivt om bygningene holdes ved like. Bygningene viser sammenheng med tidligere tiders bosetting og er et bindeledd mellom gamle tufter som nå er kulturminner, og dagens bruk. Samtidig representerer de en type bygg som gjenspeiler forholdene de ble bygd under, enkle bygg i et værhardt område. Det går en grense mellom hva som er vanlig vedlikehold på den ene siden, og hva som er nytt tiltak og istandsetting på den andre siden. Denne grensen må vurderes konkret i hver enkelt sak, men generelt regnes vedlikehold som rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje, altså maling og mindre reparasjoner. Istandsetting innebærer vesentlige reparasjoner, for eksempel større utskiftinger av bygningsdeler og overflater. Istandsetting vil normalt være søknadspliktig. Dersom en ønsker endret bruk av bygget, må det vurderes konkret om bruksendring vil kreve tillatelse etter verneforskriften. En innvendig endring av et bygg vil ikke nødvendigvis påvirke landskapet og være forbudt etter verneforskriften. Bruksendring omfattes uansett av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rivning trenger ikke å godkjennes av forvaltningsmyndigheten. Annet arbeid i forbindelse med rivning kan berøre verneforskriften, og kan derfor trenge godkjenning. Det kan være handtering av avfall, transport osv. Rivning kan trenge tillatelse etter annet lovverk, for eksempel kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Det må søkes om etablering av alle nye bygg og anlegg, også de som ikke er søknadspliktige etter planog bygningsloven. Gjenoppbygging av gamle bygg og anlegg som ikke lenger står, er å betrakte som et nytt tiltak. I foredraget til kongelig resolusjon legges det til grunn at: «det ved eventuelle søknader om hyttebygging foretas en nøye vurdering av lokalisering og utforming i forhold til verneformålet. For dette området innebærer det at hensynet til landskapet med dets geologiske elementer og kulturminner må vurderes, før det ev. kan gis tillatelse.» Dersom det skulle åpnes for nye hytter vil det av hensyn til landskapet ikke være aktuelt å «åpne» nye områder der det tidligere ikke har vært bebyggelse. Nye bygg må bli satt inn i en sammenheng med den gamle bygdestrukturen og knyttet til tidligere bebyggelse. At det meste av bebyggelsen i dag er borte, hører også med til historien om området og kulturhistorien. Det at det ikke er nyere bygg i området gir en sterk følelse av autensitet, og etablering av nye hytter eller større utvidelse av eksisterende vil kunne forringe verdien av denne opplevelsen. Nye hytter i det bebygde området i Teistevika vil komme i konflikt med det kvartærgeologisk verneverdige området, og i tillegg må en gjøre en grundigere vurdering i forhold til kulturminner. I Sildevika står det ingen hus i dag, og Sildevika framstår som et naturområde med spor etter tidligere tiders bruk. Å ha hytte i TLVO er praktisk krevende fordi det er værhardt og det er vanskelig atkomst. Tillatelse til motorisert atkomst til evt nye hytter kan ikke påregnes. Det bør derfor ut fra en samlet vurdering ikke gis tillatelse til nye hytter innenfor TLVO fordi det vil forringe verneverdier vesentlig. Byggene som stod i Teistevika var forholdsvis små og enkle, og de gjenspeilet levevilkårene på stedet. Det samme gjelder bygningene som står der i dag. Byggene skal fortsatt være små og enkle, men eventuelle mindre utvidelser kan vurderes konkret. Det tas høyde for at det til begge hyttene som står der i dag skal være en løsning med eget uthus og utedo. Utedo kan enten bygges frittstående eller i tilknytning til uthus.

42 Rapport 25/01/ Andre anlegg i tilknytning til bygg må vurderes konkret etter verneforskriften. Anlegg som kan tillates må ikke endre inntrykket av landskapet og oppleves som nye og fremmede element. Slike anlegg må heller ikke forringe verdien av geologiske verneverdier eller kulturmiljø. Naust er et tradisjonelt type bygg, men i TLVO står det ingen naust i dag. For å komme i land med båt har det vært rydda stø. I dag er bare en stø i Teistevika i bruk. Vedlikehold av eksisterende anlegg vil også si vedlikehold av stø. Det er veldig værhardt og det er ingen tradisjon for brygger i området. Midlertidige anlegg, hensetting av campingvogn og lignende er ikke tillatt. Lavvo på fast plass som brukes av og til, er ikke en del av allemannsretten. Bygg, anlegg, og varige og midlertidige anlegg og innretninger er det i utgangspunktet ikke tillatt å føre opp. Det står ingen gjerder i TLVO i dag. Med vedlikehold menes normalt vedlikehold og utskifting av dårlige materialer til nye av samme type. Ved å beholde samme type materialer opprettholdes områdets særpreg og det visuelle inntrykket. Vedlikehold skal ikke føre til at bygningene endrer utvendig fasade. Eventuell tilbakeføring til opprinnelig utseende kan tillates med bakgrunn i dokumentasjon. Tradisjonell byggeskikk skal være retningsgivende ved restaurering, vedlikehold, istandsetting. Vedlikehold omfatter ikke ombygging. Ved skifte av bærende konstruksjoner eller at bygningen framstår som vesentlig fornyet, er det ombygging og ikke vedlikehold. Det kan gjøres endringer innvendig uten at det må behandles etter verneforskriften. Ved en sak om bruksendring av bygg må det vurderes konkret om det krever tillatelse etter verneforskriften eller ikke. Dersom et bygg eller deler av et bygg er så dårlig at det må rives for å bygges opp på nytt er det å betrakte som et nytt tiltak og ikke vedlikehold, og må derfor søkes om. Ved tap av bygninger i brann eller ved naturskade kan det påregnes tillatelse til gjenoppbygging. Det vil si på samme sted og med samme størrelse som den bygningen som gikk tapt. Oppføring av nye hytter er i utgangspunktet forbudt, og bestemmelsen skal forvaltes restriktivt. Det kan ikke påregnes tillatelse til oppføring av nye hytter innenfor TLVO. Det gjelder også midlertidige bygninger og permanente lavvoer. Det kan gis tillatelse til mindre utvidelse av eksisterende hytte, etter en konkret vurdering. Ved en utvidelse skal materialer og farger være de samme som på eksisterende bygg. Det kan påregnes tillatelse til ett uthus og en utedo i tilknytning til eksisterende hytter. Uthus maks 20m 2, også hvis inkludert utedo. Mønehøyde maks 3,5 m, rafthøyde 2,0 m. Enkeltstående utedo skal være maks 2m 2 og ha tradisjonell utforming. På uthus og utedo skal det brukes tradisjonelle materialer som trepanel på vegger, på taket papp, pappshingel, torv eller stålplater med matt og mørk overflate. Det skal være samme farge på uthus som på hytte. Plassering skal være i tilknytning til hytte, men likevel ikke i strid med verneverdier. Gjenoppbygging av gamle bygg og anlegg som ikke står lenger, er å betrakte som et nytt tiltak. Nye tiltak er i utgangspunktet ikke tillatt, og bestemmelsen skal forvaltes restriktivt. Det kan ikke påregnes tillatelse til gjenoppbygging av gamle bygg og anlegg som ikke står lengre.

43 Rapport 25/01/ De støene som var i bruk på fredningstidspunktet kan vedlikeholdes uten søknad såfremt det ikke innebærer sprenging, støyping eller bruk av gravemaskin. Slike tiltak må det søkes om spesielt. Vedlikehold vil si at støa kan ryddes for stein i samme bredde som støa opprinnelig har vært, og det kan legges tverrtre av treverk eler løse plastrør i støa. Det kan ikke påregnes tillatelse til etablering av ny stø. Ved søknad om andre anlegg må det gjøres en konkret vurdering. Anlegg skal ikke endre inntrykket av landskapet eller oppleves som nye og fremmede element, de skal heller ikke forringe verdien av geologiske verneverdier eller kulturmiljø Kystverkets anlegg Vernebestemmelser Vernebestemmelsene er ikke til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. Retningslinjer Det vil legges stor vekt på hensynet til sikkerhet for sjøferdselen. Hensikten med å vurdere slike tiltak etter søknad er å etablere kontakt mellom Kystverket og vernemyndigheten slik at dersom plassering/utforming kommer i konflikt med verneverdiene skal alternativer og tilpasninger kunne vurderes. Tillatelse til oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket, kan påregnes etter en konkret vurdering. Alternativ plassering, tilpasninger og utforming vurderes dersom det er konflikt i forhold til verneverdier Kraftledninger Vernebestemmelser I TLVO må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på det er framføring av nye luftledninger og jordkabler. Bestemmelsene er ikke til hinder for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og telekabler. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse. Bestemmelsene er ikke til hinder for nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsene er ikke til hinder for oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt ovenfor. Forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse til oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under det som tidligere er nevnt.

44 Rapport 25/01/ Retningslinjer Med drift og vedlikehold menes arbeid for at linja skal holde samme standard som den hadde ved vernetidspunktet. I det ligger utskifting av stolper, utskifting av strømledning og komponenter knyttet til ledningen i samsvar med anleggets tillatte egenskaper etter konsesjonen, heving av spenningsnivå eller øking av linjetverrsnitt så lenge det ikke fører til fysiske endringer i terrenget, samt istandsetting ved akutt utfall. Drift og vedlikehold omfatter også rydding av kraftgata under eksisterende kraftlinje. Rydding av kraftgata skal skje etter retningslinjer avklart med netteier, se under. Kraftlinja krysser øst for kirkegården naturtypen brun dyne og dynehei (T21-C3). Sanddynemark som er såpass intakt og er av den størrelsen som er her, er vurdert som sjelden. Naturtypen er vurdert som sårbar for slitasje. Linja krysser også automatisk freda kulturminnefelt og går nært et automatisk freda kulturminne. Ferdsel som kan sette spor og som kan skade verneverdiene må derfor unngås. Dersom det er behov for motorisert transport for istandsetting ved akutt utfall, er det viktig at de som kjører er klar over områdets vernestatus og verneverdiene, slik at de kan ta hensyn til naturtypen og kulturminnene ved kjøring. Oppdaterte retningslinjer for vedlikeholdsrydding skal ligge på Naturbase. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under det som tidligere er nevnt, og alle tiltak som ikke er definert som vedlikehold, må det søkes om tillatelse til. Nye tiltak som det må søkes om er for eksempel utskifting av master til nye med annen utforming eller størrelse, utvidelse av bredden på kraftgaten eller annet som fører til fysiske endringer. Ved vedlikeholdsrydding i kraftgata bør saktevoksende trær og lavtvoksende busker som vier og einer stå. Hogstavfall kan ligge igjen i området. Tillatelse til oppgradering eller fornying av eksisterende kraftlinje som fører til vesentlige fysiske endringer, for eksempel økt dimensjon på stolper, justering av trasè, økt bredde på eksisterende kraftgate, kan gis etter en konkret vurdering. Tiltaket skal ikke være i strid med verneformålet, med landskap, kulturminner og kulturmiljø, kvartærgeologiske verdier og verdifulle naturtyper. Tillatelse til nye luftledninger eller jordkabler kan ikke påregnes. Tillatelse til kjøring på barmark for drift og vedlikehold eller ved oppgradering/fornyelse av kraftledninger, kan ikke påregnes. Tillatelse til motorisert transport i forbindelse med slikt arbeid kan bare påregnes på frossen og snødekt mark, eller med lufttransport, og etter en konkret vurdering i forhold til verneverdier. Dersom det kjøres i forbindelse med akutt utfall av eksisterende energi- og kraftanlegg i Ballesvika, skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. En slik melding skal være skriftlig, enten per brev eller e-post.

45 Rapport 25/01/ Fortøyningsfester for havbruk, fiskeredskaper og båter Vernebestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av fortøyningsfester i forbindelse med havbruk dersom det ikke strider mot formålet med vernet, og til etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper og båter. I TLVO må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, og et eksempel på det er opplag av båter. Opplag av båt på fast plass til eget bruk for grunneierne er tillatt. Retningslinjer Opplag av båt som er tillatt er begrenset til eget bruk for grunneierne. Til grunn for det ligger at når det er snakk om eget bruk er det snakk om et begrenset omfang. Dersom det er aktuelt å legge båt i opplag innenfor TLVO bør, selv om det ikke trengs å søkes, plassering avklares med forvaltningsmyndigheten for å unngå å komme i konflikt med verneverdier og annen bruk. Tillatelse til etablering av fortøyningsfeste i forbindelse med av havbruk og for fiskeredskaper og båter må vurderes konkret. Det kan ikke påregnes tillatelse til installasjoner som er i konflikt med verneverdier Andre tekniske anlegg Vernebestemmelser I TLVO må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på det er bla. framføring av nye kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. Bestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og gjerder. Retningslinjer Med grøfteavløp menes både åpne og lukkede grøfteavløp. Tillatelse til nye tekniske inngrep i verneområdet vil bli vurdert strengt. Det gjelder også grøfteavløp inn i verneområdet for drenering av tilgrensende arealer. Det vil i så fall være et vilkår at anlegget ikke påvirker vannhusholdningen i verneområdet og at det ikke er i konflikt med verneverdier som kulturminner og kulturmiljø, kvartærgeologiske verdier, naturtyper og landskap. Vedlikehold av eksisterende anlegg defineres som rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje, altså mindre reparasjoner. Istandsetting er vesentlige reparasjoner, større utskiftinger, graving. Istandsetting vil normalt være søknadspliktig, mens vanlig vedlikehold er tillatt uten søknad. Hva som er vanlig vedlikehold på den ene siden, og hva som er nytt tiltak og istandsetting på den andre siden må vurderes konkret i hver sak. I verneforskriften står det ikke noe om at slikt vedlikehold skal varsles, men

46 Rapport 25/01/ ettersom tiltak her fort kan berøre automatisk freda kulturminnefelt, bør det være rutine å varsle forvaltningsmyndigheten for å få avklart om tiltaket er søknadspliktig. Se for øvrig retningslinjer i kap Retningslinjer for forvaltning av kulturminner. Det kan ikke påregnes tillatelse til nye grøfteavløp der det påvirker vannhusholdningen i verneområdet. Ved tillatelse skal tiltaket ikke være i strid med verneformålet, med landskap, kulturminner og kulturmiljø, kvartærgeologiske verdier og verdifulle naturtyper. Ved vedlikehold av drenering rundt kirkegården, brønn med vannslange og grøft, og utskifting av vannslange til kirkegården, bør forvaltningsmyndigheten varsles før arbeidet tar til. Varselet skal være skriftlig på e-post eller per brev og beskrive hva vedlikeholdsarbeidet går ut på. Tiltak som berører automatisk freda kulturminner og kulturminnefelt, kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene Reindrift Vernebestemmelser Vernebestemmelsene er ikke til hinder for reindriftsnæringas bruk av området til flytting, opphold og beite for rein og motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse på frossen, snødekt mark. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift i området. Retningslinjer Oppdatert og godkjent distriktsplan skal være grunnlaget som gir informasjon og opplysninger som er nødvendige for å vurdere og behandle en sak om reindrift etter verneforskriften. Det er ingen planer om bygg eller anlegg innenfor TLVO. Dersom det skulle bli behov for det, bør det gå fram av en oppdatert og godkjent distriktsplan. Det kan være behov for mobile gjerder i forbindelse med arbeidsoperasjoner. Nye bygninger i reindrift bør i størst mulig grad plasseres utenfor TLVO dersom det ikke får direkte negative konsekvenser for drifta. Dersom nye bygninger må plasseres innenfor TLVO skal de søkes lokalisert nær eksisterende bygg der slike fins. Plassering skal være i samsvar med bruksmønsteret i distriktsplanen. For kjøring på vinterføre med snøskuter i forbindelse med utøvelse av reindrift trenger den som utøver reindrift ingen tillatelse etter verneforskriften. Med vinterføre menes frossen, snødekt mark og det forutsettes at kjøring ikke fører til varige spor. Kjøring skal være knyttet til utøvelse av reindrift. Den som utøver reindrift er den som er oppført som innehaver eller medlem i en siidaandels melding om reindrift. En leiekjører må ha skriftlig dokumentasjon/ avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. Kjøring på bar mark i forbindelse med utøving av reindrift må vurderes etter naturmangfoldlovens 48 som et unntak. For den som driver reindrift er adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler hjemlet i reindriftsloven ( 23) og bruken skal være i samsvar med distriktsplanen.

47 Rapport 25/01/ Det kan påregnes tillatelse til bygninger, gjerder eller andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift etter en konkret vurdering forutsatt at det ikke strider mot vernevedtakets formål eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Tillatelse vil bli gitt til den som har rett til å utøve reindrift i området etter reindriftsloven. Mobile gjerder trengs det ikke søkes tillatelse til. Med mobile gjerder menes gjerder som brukes under en arbeidsoperasjon og som tas ned når arbeidsoperasjonen er avsluttet. Mobile gjerder som blir stående utover det, behandles som et midlertidig gjerde. Med midlertidig gjerde menes gjerde som ikke skal stå permanent, men som står lenger enn til bruk ved en arbeidsoperasjon. Midlertidige gjerder skal det søkes om tillatelse til når det blir stående ut over en sesong, for eksempel fra barmark til vinter. Midlertidige gjerder bør synliggjøres i en distriktsplan. Vilkårene til en dispensasjon vil bli knyttet til oppdatert og godkjent distriktsplan dersom den inneholder opplysningene forvaltningsmyndigheten trenger for å behandle søknaden og oppfyller kravene til innhold i reindriftslovens 62. Dersom distriktsplanen ikke oppfyller kravene til innhold eller ikke inneholder opplysninger som forvaltningsmyndigheten trenger for å behandle søknad, skal forvaltningen jf forvaltningslovens 17, be søker om å framskaffe opplysningene som mangler for å kunne behandle saken. Det legges opp til en praksis med flerårige tillatelser dersom vilkår følger distriktsplanen. Det legges opp til en praksis med ettårige tillatelser dersom vilkår ikke følger distriktsplanen. Til en dispensasjon vil det bli knyttet konkrete vilkår til sted, årstid/periode, hvem tillatelsen gjelder for, hensikten med kjøring, type kjøretøy, at kjøring ikke skal skade eller ødelegge verdifulle naturverdier og kulturverdier eller føre til varige spor Jordbruk Vernebestemmelser Vernebestemmelsene er ikke til hinder for vanlig jordbruksdrift på tidligere utnyttede jordbruksarealer, herunder åkerbruk, slått og motorferdsel i forbindelse med dette. Beite er tillatt, men Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet regulere beitetrykket. Det er ikke tillatt med nyplanting, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i området. Bestemmelsene er heller ikke til hinder for vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende landbruksarealer etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Det kan gis tillatelse til nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. Retningslinjer I Fylkesmannens sin tilrådning til verneplan kyst, presiseres det at: «For noen av de nevnte områdene (bla. Teistevika) er det tillatt med vanlig jordbruksdrift på tidligere utnyttede jordbruksarealer, herunder åkerbruk, slått, beiting. Dette er områder der det har vært drevet jordbruk utover beiting, med rester av mer kulturpåvirka mark eller med jordbruksmark som har vært i drift til nå. Vanlig jordbruksdrift vil også i dette tilfelle si slik det ble drevet på vernetidspunktet. Nydyrking eller oppløying av mark som ikke har vært i bruk på lenge, vil som hovedregel ikke være tillatt».

48 Rapport 25/01/ I den gang Direktoratet for naturforvaltning sin tilrådning til verneplan kyst, presiserer de at bruk av et område til beite normalt vil kunne fortsette som før, og at i en del områder er beiting også positivt for verneformålet. De viser til at bestemmelsen kan gjøre det mulig å regulere ny eller endret beitebruk som skader eller ødelegger verneverdiene, for eksempel beiting av geit. Tidligere utnyttede jordbruksarealer framgår av kart i figur 22. Ettersom det ikke ble drevet aktiv jordbruksdrift på disse arealene på vernetidspunktet betyr det at dersom det er ønske om åkerbruk eller slått og motorferdsel i den forbindelse der, blir det å betrakte som nytt tiltak som det må søkes om. Å slå gras i begrenset omfang rundt hytteveggene i Teistevika defineres ikke som jordbruksdrift. Dersom det er ønskelig med slått eller beite av hensyn til naturtypen og for å vedlikeholde kulturpåvirket vegetasjon og landskap, vil det være et skjøtselstiltak knyttet opp mot bevaringsmål, se vedlegg 4 Bevaringsmål, tilstandsvariabler og overvåkning. Dersom det søkes om tillatelse til oppføring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i området, må det gjøres en konkret avklaring av behovet og hva det søkes om i forhold til verneformålet. Grøfteavløp som drenerer tilgrensende landbruksarealer og som kan vedlikeholdes etter at forvaltningsmyndigheten er varsel, er grøfteavløp som var i funksjon på vernetidspunktet. Med grøfter menes både åpne og lukkede grøfter. Varselet skal i så fall være skriftlig på e-post eller per brev og beskrive hva vedlikeholdsarbeidet går ut på. Opptak av gamle grøfter som ikke fungerte på vernetidspunktet er å betrakte som ny grøfting. Vi kjenner ikke til at det fins tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende landbruksarealer her som er aktuelle å vedlikeholde. Tillatelse til jordbruksdrift på tidligere utnyttede jordbruksarealer, herunder åkerbruk, slått og motorferdsel i forbindelse med dette, kan tillates etter en konkret vurdering. Ved vurdering av omfanget, dvs areal og intensitet og driftsmåte, vil det bli tatt utgangspunkt i omfanget på det tidspunkt aktiv drift opphørte. Det kan ikke påregnes tillatelse til drift som er i konflikt med verneverdier. Tillatelse til oppføring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av jordbruk i området må vurderes konkret når og hvis det er aktuelt. Det kan ikke påregnes tillatelse til anlegg som er i konflikt med verneverdier. Tillatelse til nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende landbruksarealer kan påregnes så lenge det ikke påvirker vannhusholdningen i verneområdet, eller er i konflikt med verneverdier Uttak av trevirke Vernebestemmelser Vernebestemmelsene er ikke til hinder for uttak av trevirke til brensel, staur og lignende til bruk på stedet. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av ved til eget bruk og motorferdsel i forbindelse med vedkjøring.

49 Rapport 25/01/ Retningslinjer Uttak av trevirke til brensel til bruk på stedet, og som kan skje uten søknad, omfatter både brensel til bål og brensel til vedfyring på hytter innenfor området. Slikt uttak er vurdert til ikke å bli av et så stort omfang at det vil medføre vesentlige endringer i landskapet. Uttak av staur og lignende til bruk på stedet omfatter bl.a. gjerdestaur og lavvostenger. Hogst av ved til eget bruk på hytter eller hus utenfor TLVO må det søkes om. Uttaksvolumet vil bli sett i sammenheng med husstandens konkrete behov. Dersom det blir gitt tillatelse til hogst er det snakk om plukkhogst der tilveksten over tid kan tas ut. Vier, krattskog, små trær, store og særmerkte trær og døde trær skal likevel stå. Ved hogst skal det i overgangen mellom skog og sjø/fjære alltid stå igjen en kantsone. Økende tilvekst og gjengroing gjør imidlertid at det kan være positivt for landskapet å få tatt ut noe skog. Hogst av ved for salg, dvs. som næring, vil ikke bli tillatt fordi det da er snakk om et større omfang. Motorferdsel i forbindelse med vedkjøring må det søkes om. Tillatelse til hogst av ved til eget bruk kan påregnes, med vilkår knyttet til uttakssted, omfang, hogstmåte og tidsperiode (utenom hekkesesong for fugl). Tillatelse til hogst av ved ut over eget bruk kan ikke påregnes. Tillatelse til bruk av snøskuter på frossen og snødekt mark i forbindelse med kjøring av ved som er tillatt tatt ut, kan påregnes, men etter en konkret vurdering i forhold til verneverdier og med vilkår som ivaretar hensyn til dem. Tillatelse til kjøring på barmark for transport av ved kan ikke påregnes Jakt, fiske, annen høsting og friluftsliv Vernebestemmelser Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på det er oppføring av nye bygninger, anlegg og varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende. Motorferdsel på land og i ferskvann er forbudt. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for uttak av trevirke til brensel, staur og lignende til bruk på stedet. Retningslinjer For jakt, fangst, annen høsting og friluftsliv gjelder viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, friluftsloven med allemannsretten og naturmangfoldloven. Bålfyring utendørs reguleres gjennom brannvernloven. Det kan plukkes bær og matsopp i området. Ferdsel til fots og annen ferdsel i tråd med friluftsloven er ikke regulert i landskapsvernområdet. Etter friluftsloven er sykling tillatt på veier og stier i utmark og ellers overalt på fjellet. Slik ferdsel, både til fots

50 Rapport 25/01/ eller sykkel, skal likevel skje med varsomhet og med hensyn til verneverdiene. I TLVO er det flere verneverdier sårbare for ferdsel. Dersom det sykles, bør det skje på arealer som er robuste med tanke på slitasje. Det vil si på stier som blir forsterket, på selve sandstranda nede ved sjøen eller på stien til Sildevika, og ikke ellers i terrenget. Ved utarbeidelse av informasjon må det opplyses om det. Det må også oppfordres til å ta hensyn til hverandre der ulike brukergrupper deler samme stier. Etter friluftsloven kan det teltes på samme sted i utmark over flere dager. Det vil si at sammenhengende bruk av telt eller lavvo i utmark ikke trenger tillatelse dersom bruken vurderes til ikke å være til skade eller ulempe. Permanente baser som brukes av og til er derimot ikke en del av allemannsretten. I følge naturmangfoldloven ( 6) skal alle opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. For å forebygge slitasje og skade på verneverdier forslås det i denne forvaltningsplanen flere tiltak for å styre ferdsel og tilrettelegge for bruk, se vedlegg 6.3 og 6.4. Ferdsel som strider mot vernevedtakets formål og kan påvirke verneverdiene negativt, skal behandles etter naturmangfoldloven. Alle anlegg og innretninger, også fysiske tiltak for tilrettelegging for friluftsliv, må det søkes om etter verneforskriften. Det kan være gapahuker, bruer, klopper, bålplasser, benker, skilting og merking, og lignende. Tiltak det gis tillatelse til skal være i tråd med vedtatt besøksstrategi, se vedlegg 5 Besøksstrategi. Slike søknader må behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Motorferdsel i TLVO er svært begrenset. Det har vært gitt tillatelse til bruk av elgtrekk/jernhest for uthenting av felt elg to jaktsesonger. Vi har ikke kjennskap til om det har blitt kjørt i forbindelse med aktivitet der det er direkte tillatt etter verneforskriften. Forbudet mot motorferdsel på land gjelder både vinterføre og barmark. En innsjø må være 2 kvadratkilometer eller større for at det skal være tillatt i ferskvann etter motorferdselloven. I TLVO er ingen av vatna av en slik størrelse, men motorisert ferdsel i ferskvann er uansett forbudt etter verneforskriften. Ferdsel med motordrevet luftfartøy reguleres ikke i verneforskriften. Motorferdsel for uttransport av felt elg er ikke unntatt i verneforskriften, og det er heller ikke nevnt under eventuelle unntak etter søknad. Dersom det søkes om motorferdsel for uttransport av felt elg må søknaden behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Etter motorferdselloven er også bruk av elgtrekk/jernhest definert som motorferdsel. Erfaringer generelt med bruk av slike terrengående beltekjøretøy er at de setter lite spor når de kjøres i gangfart. Uttak av trevirke til brensel til bruk på stedet, og som kan skje uten søknad, omfatter ved til bålfyring i området, og vedfyring på hytter innenfor området. Uttak av staur og lignende til bruk på stedet omfatter bla. lavvostenger. Det kan påregnes tillatelse til nødvendig bruk av elgtrekk/jernhest i gangfart for uttransport av felt elg etter en konkret vurdering i forhold til verneverdier og med vilkår som ivaretar hensyn til dem, bl.a. kjørestrasè Undervisning og forskning Retningslinjer Aktivitet ved undervisning og forskning som ikke er i strid med verneformålet og som skjer i samsvar med gjeldende vernebestemmelser, kan skje uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Forskning og

51 Rapport 25/01/ undervisning som kan komme i konflikt med verneformålet må vurderes etter naturmangfoldloven 48, f.eks innsamling av prøver. Friluftsloven og allemannsretten gjelder for ferdsel ved undervisning og forskning. Ferdsel som strider mot vernevedtakets formål og kan påvirke verneverdiene negativt skal behandles etter naturmangfoldloven. Det gjelder alle typer ferdsel, både til fots og motorisert. I følge forskrift til motorferdselloven kan motorkjøretøy på vinterføre nyttes til nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, herunder dyretellinger og lignende registreringer, etter oppdrag fra forskningsinstitusjon. Det kan ikke påregnes tillatelse til forskning som kan komme i konflikt med verneformålet, og forskning som kan gjennomføres utenfor TLVO. Det skal legges vekt på om forskning bidrar til å forbedre kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å forvalte TLVO. Ved tillatelse vil det bli satt vilkår om at resultatene formidles til forvaltningsmyndigheten. Det kan påregnes tillatelse for motorferdsel på vinterføre for nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser dersom arbeidet ellers blir vurdert til å kunne foregå innenfor TLVO. Slike vitenskapelige undersøkelser skal være på oppdrag fra forskningsinstitusjon, forvaltningsmyndigheten for TLVO eller annen offentlig myndighet. Det kan ikke påregnes tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med undervisning eller ekskursjoner, verken på vinterføre eller barmark Redningstjeneste, politi og militær aktivitet Vernebestemmelser Bestemmelsen er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og rednings-, ambulanse-, politi-, og brannvernvirksomhet. Retningslinjer Hva som ligger i militær operativ virksomhet i verneområder er klarlagt i brev fra Forsvarets overkommando fra 1. juli I fredstid omfatter det bla overvåkning av landterritoriet. Operativ virksomhet omfatter også rene militære operasjoner i spesielle situasjoner, herunder søk og redningstjeneste. Vanlige øvelser er ikke unntatt fra vernebestemmelsene og skal ikke finne sted i verneområdet med mindre forvaltningsmyndigheten har gitt tillatelse til det. Med redningstjeneste forstås offentlig organisert innsats for å redde mennesker som følge av akutte ulykkessituasjoner. Vernet er ikke til hinder for operativt redningsarbeid, dvs redningsvirksomhet iverksatt av hovedredningssentralene eller lokal redningssentral, dvs politiet. Ved behandling av søknader om øving i verneområdene følges retningslinjer fra MD Øvingsplaner er grunnlaget for søknader om dispensasjon til øvingskjøring og kjentmannskjøring etter naturmangfoldlovens 48. Det kan påregnes dispensasjon til øvingskjøring og kjentmannskjøring dersom kjøringen er ledd i en øvingsplan som er i tråd med retningslinjene fra MD datert Det vil si at kjøringen ikke skal stride mot verneformålet og ikke påvirke verneverdiene vesentlig. Ved behandlingen gjøres det en konkret vurdering av om kjøringen vil stride mot verneformålet eller påvirke verneverdiene

52 Rapport 25/01/ vesentlig. Kjøring skal ikke skade natur- og kulturverdier, forstyrre vilt eller tamrein, eller være til ulempe for andre. Det kan påregnes dispensasjon for flere år av gangen. Som hovedregel skal all øvingskjøring skje utenfor verneområdene, også øvingskjøring for ambulanse-, politi- og brannverntjeneste. Behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene følger Klima- og miljødepartementets retningslinjer, se brev av med overskriften Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene. Tillatelse til motorferdsel i forbindelse med Forsvarets planlagte øvelser kan ikke påregnes. Det kan ikke påregnes dispensasjon til øvingskjøring eller kjentmannskjøring for redningstjeneste dersom det ikke er ledd i en øvingsplan. Tillatelse til motorferdsel i forbindelse med øvingskjøring for ambulanse-, politi- og brannverntjeneste kan bare gis etter en konkret vurdering der det er dokumentert behov for at øvingskjøring må skje innenfor TLVO Forurensning Vernebestemmelser I TLVO er det ikke tillatt med ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, eller henleggelse av avfall. Retningslinjer I utgangspunktet skal alt avfall tas med ut av TLVO. Etter forurensningsloven er det den som forårsaker forsøpling som har plikt til å rydde opp. Dersom kilden til forsøplingen er ukjent er det grunneier som er ansvarlig for å rydde opp. På utfartssteder og mye brukte offentlige steder der en må regne med at avfall blir etterlatt, er det kommunen som har ansvar for å sette opp og tømme avfallsdunker. Ved en søknad etter forurensningsloven vurderes det om avfall kan brukes til brenning i hytteovn, for eksempel rent treverk, eller må tas med til godkjent deponi. Dersom det forurensningsmessig er avklart kan det være greit å brenne for eksempel bygningsavfall. Matavfall kan vurderes bli lagt til kompostering, for eksempel sammen med materiale fra biologiske toaletter. Det kan ikke påregnes tillatelse til tiltak eller aktivitet som vil føre til forurensning, verken avfall eller kjemiske midler.

53 Rapport 25/01/ Retningslinjer for forvaltning av kulturminner Vernebestemmelser Å ta vare på viktige kulturminner fra tidligere tiders bosetting er en del av verneformålet for TLVO. Forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet, og det kan utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. Retningslinjer Retningslinjene i forvaltningsplanen har tatt utgangspunkt i veileder M Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven utarbeidet av Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Kulturminner er i kulturminneloven definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø ( 2). Med kulturminner fra tidligere tiders bosetting, slik det er formulert i verneformålet, mener vi derfor både automatisk freda kulturminner og ikke automatisk freda kulturminner. Det omfatter kulturminner vi kjenner til i dag, og de som ligger der men ikke er kjent i dag. Selv om kulturminner ikke er registrert i et område, skal de tas med i vurderingen i en konkret sak. Kulturminneloven skiller mellom disse typene kulturminner ( 4 og 15): - Alle kulturminner som er eldre enn år 1537 e.kr (fornminner). Automatisk fredet. - Samiske kulturminner eldre enn 100 år. Automatisk fredet. - Nyere tids kulturminner som er yngre enn 1537 e.kr. Kan fredes ved enkeltvedtak. - Stående byggverk med opprinnelse fra perioden Automatisk fredet. - Nyere byggverk som er yngre enn Kan fredes ved enkeltvedtak. Kulturminneloven og plan- og bygningsloven er de viktigste lovene for å verne kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi. Kulturminner forvaltes gjennom kulturminneloven uavhengig av om de er innenfor et naturvernområde eller ikke. Kulturminner i TLVO blir i tillegg beskyttet innenfor rammene av verneforskriften og naturmangfoldloven. Tiltak som berører kulturminner eller kulturmiljø må vurderes etter begge regelverk. Det er viktig at det er tett samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og forvaltningsmyndigheten for verneområdet i forvaltning og behandling av eventuelle enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdet. Kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år, er automatisk fredet. Kulturminner yngre enn dette er kommunen sitt forvaltningsansvar. Nyere tids kulturminner kan både være grunnmurer og støer. Torsken kommune er med i prosjekt KIK (kulturminnekompetanse i kommunene) og skal gjennom dette arbeidet lage kulturminneplan. Kommunen kan gjøre registreringer i felt, lage plan for forvaltning av kulturminnene, og vedtar planen politisk. Når kommunen lager en reguleringsplan, skal kulturminnene synliggjøres i reguleringsplanen, både freda kulturminner og kommunalt viktige kulturminner, og tas hensyn til ved planlegging av tiltak. I følge vernebestemmelsen kan forvaltningsmyndigheten gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet, og kulturminner i TLVO er en del av formålet med vernet. Skjøtsel som omfattes av 47 i naturmangfoldloven kan gjennomføres uten samtykke fra grunneier/eier og uten at det fattes vedtak etter verneforskriften. Grunneier skal likevel varsles om skjøtselen. Dersom skjøtselen medfører inngrep i freda kulturminner, kreves dispensasjon fra kulturminneloven. Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet.

54 Rapport 25/01/ Dersom kulturminneforvaltningen ønsker å gjennomføre skjøtsel på eget initiativ, må det sendes søknad om dette til forvaltningsmyndigheten. Grunneier må ifølge kulturminneloven varsles, ved skjøtsel av freda kulturminner. Dersom grunneier eller andre ønsker å gjennomføre skjøtselstiltak, må det først vurderer om dette er søknadspliktig etter verneforskriften og kulturminneloven. Skjøtsel skal uansett skje i samråd med forvaltningsmyndigheten og kulturminnemyndigheten. Konkrete skjøtselstiltak for å ta vare på kulturminner i TLVO går fram av vedlegg 6.3.og 6.4. I TLVO er det ett SEFRAK-registrert bygg i Teistevika i tillegg til flere grunnmurer, samt grunnmurer i Sildevika. SEFRAK-registrerte bygninger (Sekreteriat for registrering av faste kulturminner i Norge) er ikke nødvendigvis tillagt spesielle restriksjoner etter kulturminneloven, men statusen er et signal om at en bør gjøre en vurdering av verneverdien før en eventuelt gir lov til å rive, flytte eller endre bygningen. Dette er et landsdekkende register, i Troms og Finnmark er bygninger fra før 1945 registrert. Ingen av bygningene i TVLO er meldepliktige bygg, dvs eldre enn 1850, men ved planlegging av tiltak som berører bygg som er i SEFRAK-registeret må regional kulturminneforvaltning kontaktes for uttalelse. For SEFRAK-registrerte bygg kan det søkes om penger til vedlikehold og istandsetting, bl.a. gjennom Troms fylkeskommune og Norsk kulturminnefond. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven (automatisk fredet eller vedtaksfredet), kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Innenfor kulturminnefelt kan det ikke påregnes tillatelse til tiltak som medfører fysiske inngrep i terrenget. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til kulturminner som er vernet etter plan- og bygningsloven i kommunal plan, kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kommunen. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til nyere tids kulturminner som ikke er fredet i medhold av kulturminneloven, kan bare skje etter at kulturminnemyndighetene har uttalt seg. Ved planlegging av tiltak som berører kulturminner som er i SEFRAK-registeret, må regional kulturminneforvaltning kontaktes for uttalelse. Det gjelder både bygg og gamle grunnmurer. Det kan ikke påregnes tillatelse til å bygge på verneverdige, gamle murer. Skjøtsel av automatisk freda kulturminner kan bare skje i samarbeid med og evt etter tillatelse fra regional kulturminneforvaltning (kulturminneloven 11 a, som gir kulturminneforvaltningen hjemmel til å skjøtte slike kulturminner). Det kan gis tillatelse til skjøtsel av kulturminner. Skjøtsel, vedlikehold og istandsetting av kulturminner skal skje etter kulturminnefaglige retningslinjer. Alle skjøtselstiltak skal på forhånd avklares med kulturminnemyndigheten. Konkrete tiltak skal avtales i samråd mellom forvaltningsmyndigheten og kulturminnemyndigheten. Bla. hvilke kulturminner som skal prioriteres skjøttet, type skjøtselstiltak, metodikk og omfang. Skjøtsel skal ikke være i strid med verneformålet og verneverdier. Det kan ikke påregnes tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med skjøtsel av kulturminner. Det kan ikke påregnes dispensasjon fra naturmangfoldloven til fysiske inngrep som berører kulturminner eller kulturmiljø. Tilretteleggingstiltak for opplevelse av og informasjon om kulturminnene skal ikke redusere verdien av kulturminnene eller opplevelsen av dem. Dersom det gis tillatelse til tiltak som forutsetter inngrep i terrenget, skal det settes som vilkår at funn av kulturhistorisk verdi meldes til kulturminnemyndigheten umiddelbart og arbeidet stoppes dersom det blir gjort funn.

55 Rapport 25/01/ Dersom det er aktuelt med vitenskapelige undersøkelser av kulturminner som innebærer utgraving eller andre fysiske inngrep, kan det ikke påregnes tillatelser som fører til reduksjon eller fare for reduksjon av verneverdier (eks erosjon), verken verdien av kulturminner eller av naturtyper. På eller i nærheten av automatisk freda kulturminner og kulturminnefelt er det ikke tillatt etter kulturminneloven med metallsøking Utenforliggende virksomhet Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor vernegrensene. Forhold utenfor vernegrensen kan påvirke verneverdier innenfor, og det er viktig at grunneiere, kommuner og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende områder på en slik måte at verneverdiene ikke blir forringet. I naturmangfoldloven er det en bestemmelse i 49 for virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov og som kan virke inn på naturverdiene i et verneområde. I slike saker skal den aktuelle myndigheten legge vekt på hensynet til disse verdiene i vurderingen av om en tillatelse bør gis og ved fastsetting av eventuelle vilkår. Naturmangfoldloven 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 ( ) om naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak som kan ha negativ virkning på verneverdiene. For virksomhet utenfor verneområdet som ikke krever tillatelse, vil det uansett være en aktsomhetsplikt for den enkelte etter naturmangfoldloven 6. Det vil si at alle plikter å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Ved planlegging av tiltak som ligger utenfor TLVO og som trenger tillatelse etter annen lov, må tiltaket vurderes etter naturmangfoldloven 49 og kulturminneloven. Det kan være tiltak knyttet til kirkegården, veien o.a. Dersom det planlegges tiltak i området på flata mellom veien og sjøen, må det gjøres grundig kartlegging av kulturminner i området. 4.6 Saksbehandling Saksgang Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet og har ansvar for forvaltning av TLVO etter verneforskriften og naturmangfoldloven. Troms fylkeskommune er regional forvaltningsmyndighet for kulturminner. Sametinget er regional myndighet for samiske kulturminner. Riksantikvaren er forvaltningsmyndighet for kulturminner, også de samiske. Behandler søknader om dispensasjon etter kulturminneloven.

56 Rapport 25/01/ Torsken kommune har myndighet etter blant annet plan- og bygningsloven, motorferdselloven og kulturminneloven. Forvaltningsplanen er ikke en direkte tillatelse til å iverksette tiltakene som står i planen. Dersom tiltak eller aktivitet er regulert i verneforskriften skal det alltid søkes før det iverksettes. Retningslinjer for behandling av saker som angår de ulike brukerinteressene er presentert i kapittel 4.5. Punktene under viser de generelle retningslinjene for all saksbehandling som omhandler TLVO. 1. Tiltakshaver er ansvarlig for å innhente alle nødvendige tillatelser til et tiltak. Verneforskriften regulerer ikke nabo-, eiendoms- eller privatrettslige forhold. Når det søkes om tiltak har søker ansvar for å gjøre nødvendige avklaringer med grunneiere, naboer og de som er berørt. 2. Alle søknader om tiltak som krever dispensasjon etter verneforskriften eller naturmangfoldloven 48 skal sendes til Fylkesmannen i Troms. 3. Ved behandling av saker etter verneforskriften skal prinsippene i naturmangfoldlovens 8 til 12 legges til grunn. Det vil si at det i hver sak skal gjøres miljørettslige vurderinger i forhold til kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre-var-prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelse som skal bæres av tiltakshaver ( 11), og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Forholdet til øvrige brukerinteresser vil også bli vurdert. 4. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for en dispensasjon. Vilkårene skal være egnet til å motvirke mulige skadevirkninger av et vedtak og bidra til at naturmiljøet blir i varetatt. 5. Vernebestemmelsene og naturmangfoldloven gjelder side om side med annet lovverk, og en søknad må ofte behandles etter flere lovverk. Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser enn det som gjelder etter annet lovverk. Søknader behandles derfor som regel først etter verneforskriften før de eventuelt behandles etter annet lovverk. Ved motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste regelverket gjelde. Hvis vernebestemmelsene viser til et annet lovverk eller ikke regulerer et tiltak, trenger ikke en sak å bli behandlet etter verneforskriften, men kun etter aktuelle særlover. 6. En søknad som krever dispensasjon etter verneforskriften eller naturmangfoldloven er et enkeltvedtak, og blir behandlet etter forvaltningslovens bestemmelser. Det innebærer bl.a at en part skal varsles og få anledning til å uttale seg før vedtak treffes, at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og at alle parter skal orienters om vedtaket. Forvaltningsmyndigheten avklarer om saken må sendes til andre myndigheter til behandling eller uttalelse etter annet lovverk før forvaltningsmyndigheten gjør sitt vedtak i saken. 7. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke, jf naturmangfoldloven 48. Søknader i TLVO bør som hovedregel behandles etter det strengeste regelverk først. For saker i TLVO skal forvaltningsmyndigheten sende alle søknader (om tekniske tiltak, fysiske inngrep, motorferdsel osv.) til Troms fylkeskommune og Sametinget til uttalelse, eventuelt behandling, før saken behandles etter verneforskriften og naturmangfoldloven. Saker som krever tillatelse fra Riksantikvaren videresendes av fylkeskommunen eller Sametinget til Riksantikvaren. Kopi av skriftlige varsler om vedlikehold videresendes fra forvaltningsmyndigheten til Troms fylkeskommune og Sametinget til orientering. Henvendelser til fylkeskommunen om tiltak på SEFRAK-registrerte bygg eller grunnmurer, videreformidles til forvaltningsmyndigheten for TLVO. Dersom det er konflikt mellom naturvernhensyn og kulturminnehensyn, må det gjøres en konkret vurdering av saken, og det må vurderes tilpasninger i måten tiltaket utføres på. 8. Kopi av vedtak sendes til: Torsken kommune, grunneiere som berøres og parter i saken. Alle vedtak legges ut på det offentlige miljøvedtaksregisteret,

57 Rapport 25/01/ Behandlingstid for søknader vil normalt ligge på ca. 3 uker. Fylkesmannen vil sende foreløpig svar dersom en sak ikke kan behandles innen en måned etter den ble mottatt, jfr. forvaltningsloven Miljødirektoratet er klageinstans for saker etter verneforskriften og naturmangfoldlovens 48. Klage på vedtak sendes til Fylkesmannen i Troms som videresender den til Miljødirektoratet. Fylkesmannen vurderer om det fremkommer nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket kan omgjøres. Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak skal klagen oversendes Miljødirektoratet for endelig avgjørelse Søknad Før en søknad sendes bør søker sjekke om arbeidet er i tråd med forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal inneholde følgende: Navn og kontaktinformasjon til den som søker. Navn på verneområdet. Formål med tiltaket det søkes om. Beskrivelse av tiltaket eller aktiviteten det søkes om. Til søknad om tekniske anlegg vedlegges målsatte tegninger. Angivelse av sted/område som søknaden gjelder (helst på kart). Dato/periode som det omsøkte tiltaket ønskes utført. Beskrivelse av hvordan arbeidet er tenkt gjennomført, metoder. Begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å gjennomføre tiltaket innenfor landskapsvernområdet. Ved søknader om motorisert ferdsel: Type og størrelse på kjøretøy som er planlagt brukt. Trasé for kjøring (tegnes på kartet). Søker kan bli spurt om tilleggsinformasjon for at forvaltningsmyndigheten skal ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne behandle søknaden. 4.7 Oppsyn Statens naturoppsyn (SNO) har oppsynsynsmyndighet i Teistevika landskapsvernområde etter naturoppsynsloven. SNO er en del av Miljødirektoratet og er miljøforvaltningens operative feltorgan. De fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt. Tilsynsoppgavene til SNO er todelt og retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og folks atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig oppgave. Samtidig utfører SNO registrering, overvåkning, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndighetene. SNO har i tillegg oppsynsmyndighet gjennom kontroll med andre bestemmelser i naturmangfoldloven, viltloven, motorferdselloven, lakse- og innlandsfiskeloven, friluftsloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven. Ballesvik grunneierlag selger fiskekort i Ballesvikvatnet, og i Ballesvika er det bare grunneierne som kan fiske. Grunneierlaget har oppsyn for fiske i vannet og elva. I verneforskriften er det gjort unntak fra bestemmelsene for gjennomføring av oppsynsvirksomhet og skjøtsels- og forvaltningsoppgaver. Det gjelder for naturoppsynets virksomhet i TLVO og oppgaver knyttet

58 Rapport 25/01/ til forvaltning av naturvernområdet bestemt av forvaltningsmyndigheten, ikke for privat oppsyn eller i forbindelse med andre forvaltningsoppgaver eller utøvelse av annen myndighet. 4.8 Oppfølging av ulovligheter For å ivareta formålet med opprettelsen av landskapsvernområdet er det viktig at lovverket følges opp og at overtredelser av lovverket blir sanksjonert. Naturmangfoldlovens kap. IX inneholder flere virkemidler for håndheving og sanksjoner ved overtredelse av loven. Oppfølging av ulovligheter vil bli gjort i tråd med veileder M Oppfølging av ulovlige forhold i verneområder. Dersom det har skjedd en overtredelse kan myndighetene for å håndheve naturmangfoldloven: - Pålegge retting eller stans i arbeidet, og pålegge avbøtende tiltak ( 69). - Pålegge tiltak for å avverge eller begrense uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet ( 70). - Pålegge tvangsmulkt for å sikre at regler eller pålegg følges ( 73). - Iverksette pålegget selv for den ansvarliges regning dersom pålegg ikke tas hensyn til ( 71). - Sette i verk tiltak på andres eiendom dersom det haster av hensyn til naturmangfoldet eller det ikke kan påvises noen ansvarlig ( 72). Sanksjonsmidlene i naturmangfoldloven er miljøerstatning og straff: - Miljøerstatning er et objektivt erstatningskrav etter pålegg fra myndighetene ( 74). - Straff kan pålegges for overtredelse av de bestemmelser som konkret er angitt i naturmangfoldlovens 75, deriblant 34 (forskrifter om verneområder) og 36 (landskapsvernområder). Forvaltningsmyndigheten er delegert myndighet etter naturmangfoldlovens Myndigheten kan også utøves av Miljødirektoratet og Klima- og miljødirektoratet. Miljødirektoratet har myndighet til å gi pålegg om miljøerstatning. Overtredelse kan bli anmeldt til politiet. Det er politiet, eventuelt domstolene, som tar stilling til om forholdet er straffbart. Vanligvis er det offentlige myndigheter som anmelder. Ofte er det likevel naturoppsynet, her SNO, som oppdager en ulovlighet og anmelder. Dersom SNO avdekker overtredelse, kan det følges opp med administrative sanksjoner og/eller anmeldelse. Enkeltpersoner eller organisasjoner kan anmelde overtredelser til politiet eller melde fra til Fylkesmannen. Brudd på verneforskriften er underlagt offentlig påtale. Det vil si at politiet kan forfølge en sak når de får kjennskap til et ulovlig forhold uten at det foreligger en anmeldelse.

59 Rapport 25/01/ Kilder Arnesen, G (red). Birkeland, I., Nilsen, K., Kristiansen, G Kartlegging av verdifulle naturtyper i Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik og Sørreisa. Ecofact rapport s + 6. Vedlegg. Brox, A Berg og Torsken bygdebok. Bind I gardshistorie. Berg og Torsken kommunar. 576 s. Brox, A Berg og Torsken bygdebok. Bind II bygdehistoria. Berg og Torsken kommunar. 484 s. Chruickshank, M. Sandmo A-K Notater fra registreringer. Det kongelige klima- og miljødepartement Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv. Melding til Stortinget om friluftsliv, natur som kilde til helse og livskvalitet. Det kongelige miljøverndepartement Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget for budsjettåret Direktoratet for naturforvaltning Forvaltning av verneforskrifter. Rundskriv 2001, rev s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17 (2001) Revidert Direktoratet for naturforvaltning Havstrandsnatur. Tilstand, overvåkning. DN-utredning Fylkesmannen i Troms Utkast til verneplan for kystregionen i Troms fylke, faglig del II: Midt- og Sør-Troms. Rapport nr Fylkesmannen i Troms Utkast til verneplan for våtmarksområder i Troms Fylke. Rapport miljøvernavdelingen. 134 s. Hagen, D., Evju, M., Olsen, S.L., Andersen, O. og Vistad, O.I Effekt av sykling og ridning på vegetasjon langs stier. Resultater fra en feltstudie. NINA Rapport s. Halvorsen, M., Jørgensen, L Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Troms (og Lofoten). Rapport Nordnorske Ferskvannsbiologer. Lundberg, T Kartlegging av biologisk mangfold i ytre Midt Troms. Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Torsken og Berg kommuner. Prosjektrapport Lundberg, T Kartlegging av biologisk mangfold i ytre Midt Troms. Resultater Torsken kommune. Prosjektrapport Miljødirektoratet Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark 2015-Fjæresone. Versjon 7. august 2015.

60 Rapport 25/01/ Miljødirektoratet Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser. I norske nasjonalparker og øvrig verneområder. Veileder M Møller et al Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms. Tromura, Naturvitenskap nr. 49. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. Eide, N.E., Hagen D., Gundersen, V., Vistad, O.I, Fangel, K., Erikstad, L., Strand, O. & Blumentraht, S Sårbarhetsvurdering i verneområder. Utvikling av metodikk for å vurdere sårbarhet for vegetasjon og dyreliv knyttet til ferdsel i verneområder i fjellet. NINA Rapport s. + vedlegg. Statens naturoppsyn Oppsynsrapporter. Feltdagbok. Storm Munch, J Gammel gårdsbosetning i Ballesvik i Torsken. Avisartikkel. Torsken kommune Område Ballesvika. Område Teistevika-Nonsvika. Område Sandsvika. Faktaark for kartlagte og verdisatte friluftsområder. Troms fylkeskommune Strategi for reiselivet i Troms Wegener, C Ballesvika naturtyper og sårbarhet. Basiskartlegging i Teistevika landskapsvernområde, Torsken kommune i Troms. Ecofact-rapport. Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport s. Øian, H., Andersen, O., Follestad, A., Hagen, D., Eide, N.E., Kaltenborn, B Effekter av ferdsel og friluftsliv på natur. En sammenstilling av nasjonal og internasjonal litteratur. NINA Rapport 1182, 75s. Pers. med.: Ballesvika grunneierlag v/ Inger Listau Olsen Torsken turlag v/ Brith Sørensen Basecamp Senja, Hamn i Senja, Senja Matstudio Svar på spørreskjemaet Spørsmål til forvaltningsplan for Teistevika landskapsvernområde og Bergsøyan landskapsvernområde. Internettadresser: Arealbrukskart reindrift Artskart. Kystverket: Kulturminner: Lovdata: Naturbase. Natur i Norge Vassdragsatlas. Rapporten Destinasjon Norge, nasjonal strategi for reiselivsnæringen fra Nærings- og handelsdepartementet, 2012:

61 Rapport 25/01/ Vedlegg 1 Vernekart

62 Rapport 25/01/ Vedlegg 2 Verneforskrift Forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 22, Teistevika landskapsvernområde, Torsken kommune, Troms. Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2004 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf. 6 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret av Direktoratet for naturforvaltning 19. september 2011 med hjemmel i naturmangfoldloven 77 jf. kgl.res. 3. juli 1987 nr. 572 og delegasjonsbrev fra Miljøverndepartementet av 3. november Avgrensning Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Torsken kommune: 18/1, 18/2, 18/3, 18/4, 18/5, 18/6, 18/7, 18/8, 18/9, 18/10, 18/11, 18/12, 18/13, 18/14, 18/15, 18/16, 18/17, 18/18, 18/19, 18/20, 18/21, 18/22, 19/1, 19/2, 19/3, 19/4, 20/1, 20/6, 20/7 og 20/8. Landskapsvernområdet dekker et areal på dekar, hvorav 1 dekar er sjøareal. Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1: datert Direktoratet for naturforvaltning september De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Torsken kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med vernet er å bevare et område på yttersida av Senja med godt utviklede geologiske landskapselementer fra den tidligste isavsmeltingstida, og viktige kulturminner fra tidligere tiders bosetting. 3. Vernebestemmelser For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: 1. Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på dette er: oppføring av nye bygninger, anlegg og varige og midlertidige innretninger, opplag av båter, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å endre landskapets art eller karakter vesentlig. 2. Motorferdsel på land og i ferskvann er forbudt. 4. Generelle unntak Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og rednings-, ambulanse-,politi-, brannvern-, og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 2. Reindriftsnæringas bruk av området til flytting, opphold og beite for rein og motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse på frossen, snødekt mark. 3. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 4. a. Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og telekabler. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse jf. 5, nr. 1 b. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant

63 Rapport 25/01/ sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse jf. 5, nr Vanlig jordbruksdrift på tidligere utnyttede jordbruksarealer, herunder åkerbruk, slått og motorferdsel i forbindelse med dette. 6. Vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende landbruksarealer etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Bestemmelsene i 3, nr. 1 er ikke til hinder for: 7. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av området, med unntak for reinbeite. 8. Uttak av trevirke til brensel, staur o.l. til bruk på stedet. 9. Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og gjerder. 10. Opplag av båt på fast plass til eget bruk for grunneierne. 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4, nr. 4 a og c. 2. Hogst av ved til eget bruk og motorferdsel i forbindelse med vedkjøring. 3. Etablering av nye grøfteavløp for drenering av tilgrensende arealer. 4. Oppføring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av jordbruk og reindrift i området. 5. Oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger. 6. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 7. Etablering av fortøyningsfester i forbindelse med havbruk dersom det ikke strider mot formålet med vernet. 8. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper og båter. 9. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4, nr. 4 c. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. Forvaltningsplan skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 7. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med vernet. 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

64 Rapport 25/01/ Vedlegg 3 Naturtyper og sårbarhet Vedlegg 3.1 Naturtyper i Ballesvika og deres sårbarhet Figur 27: Naturtyper kartlagt i Ballesvika (NiN 2.0) og sårbarhetskart for samme område. Kilde: Ecofact rapport 480. Tabell 2: Naturtyper i Ballesvika med sårbarhet og registrerte ferdselsspor og slitasje. Kilde: Ecofact rapport 480. Hovedtype naturtype (sårbarhet som Kartleggingsenheter Koder Sårbarhetsvurdering (sårbarhet for ferdsel) Ferdselsspor, inngrep og slitasje naturtype) Sanddynemark (VU) Fordyne og primærdyne T21-C1 Robust 1 Ubetydelig slitasje Hvit og grå dyne T21-C2 Svært sårbar 4 Mye spor særlig nedenfor grillplass Brun dyne og dynehei ytre del med brun T21-C3 Svært sårbar 4 Mye spor her går stien, og det er

65 Rapport 25/01/ dyne Brun dyne og dynehei indre del med dynehei tilrettelagt med grillplass og benker T21-C3 Sårbar 3 Små stier, en lang dyp grøft for vannledning Dynetrau til dels med myr eller sumpskog T21-C4 Noe sårbar 2 Spor etter kjøretøy langs området i sørvest Strandeng (NT) Øvre strandeng T12-C2 Sårbar 3 Ligger i det mest beferdede området, noe slitasje Driftsvoll Beskyttet høgurt T24-C1 Robust 1 Ingen synlig slitasje Fastmarksskogsmark Blåbærskog T4-C1 Robust 1 Sti mot Teistevika, ellers ingen synlig slitasje Sammensatt Sterkt endret mark Blokkmark øverst, kalkfattig myrskogsmark nederst Plener, parker og lignende plantet gran rundt kirkegården X Robust 1 Ingen synlig slitasje T43 Robust 1 Ingen synlig slitasje Kartleggingen av naturtyper og sårbarhetsvurderingen viser at det er tre områder vi må vurdere i forhold til tiltak og tilrettelegging: - Kartleggingsenheten Hvit og grå sanddynemark og Brun dyne og dynehei-ytre del med brun dyne, er sårbare naturtyper (VU), og de er vurdert som svært sårbar-4 i sårbarhetsvurderingen. Samtidig er det i disse kartleggingsenhetene det er registrert mest spor etter ferdsel, med grillplass og benker og sti til Sildevika. I dette området må det vurderes tiltak for å redusere sårbarhet. - Kartleggingsenheten Brun dyne og dynetrau-indre del med dynehei er en sårbar naturtype, og vurdert som sårbar-3 i sårbarhetsvurderingen. I dette området er det små stier og grøft. Også i dette området er det behov for å vurdere tiltak for å redusere sårbarhet, og spesielt eventuelt nye tiltak ved tilrettelegging ved kulturminnene. - Kartleggingsenheten Øvre strandeng er en nær truet naturtype, og vurdert som sårbar-3 i sårbarhetsvurderingen. Strandenga ligger i det mest brukte området og har noe slitasje, samtidig dekker den et relativt lite areal. Det er behov for å vurdere hvordan sårbarheten kan reduseres ved nye tilretteleggingstiltak. I Ecofact sin rapport er det konkrete forslag og anbefalinger om skjøtsel og tiltak.

66 Rapport 25/01/ Vedlegg 4 Bevaringsmål Ut fra de to forvaltningsutfordringene er det laget to bevaringsmål for TLVO, se tabell 1. Konkrete bevaringsmål for ønsket naturtilstand innen et naturvernområde fastsettes etter metodikk beskrevet i brukerveiledning Miljødirektoratets fagsystem for verneområdeforvaltning. Bevaringsmål legges inn i det nettbaserte fagsystemet NatStat (naturstatus). Bevaringsmål skal overvåkes av naturoppsynet (SNO), og resultatet av overvåkningen fastslår om bevaringsmålet er nådd. Metodikk som beskriver overvåking legges inn i det samme fagsystemet. Bevaringsmål og resultatet av overvåkningen er tilgjengelig via en åpen innsynsløsning, I tillegg til overvåkning knytta til de to bevaringsmålene, ønsker vi å følge med på utvikling av erosjon rundt grillplassen på stranda, og på omfanget av ferdsel ned til stranda. Resultatene av denne overvåkingen vil ikke bli lagt inn i fagsystemet NatStat, men inn i SNO sitt eget rapporteringssystem, Feltdagbok, verneområdeloggen. Tabell 3: Bevaringsmål for Teistevika landskapsvernområde Nr Overvåkingsobjekt Tilstandsvariabel og bevaringsmål Frekvens Oppstartsår 1 Sti mellom stikryss ved grillplass og bekken ved grensepunkt 1A. SE Slitasje og slitasjebetinget erosjon Slitasje og erosjon på stien skal være lik eller mindre enn på tidspunkt ved oppstart av overvåkning. 1 år (hvert år og til og med det året tiltak er gjennomført) 2 år (annen hvert år fra og med det året tiltak er gjennomført til 6 år etter at tiltak er gjennomført) Sti mellom vernegrense ved bru grensepunkt 3 og til overgangen vegetasjonsandstrand. SE Slitasje og slitasjebetinget erosjon Bredden på stien skal være den samme eller mindre enn på tidspunkt ved oppstart av overvåking. 1 år (hvert år og til og med det året tiltak er gjennomført) 2 år(annen hvert år fra og med det året tiltak er gjennomført til 6 år etter at tiltak er gjennomført) Grillplass på stranda Slitasje og erosjon rundt grillplassen skal være lik eller mindre enn ved start av overvåking. Dersom omfanget av slitasje øker, skal det vurderes etablering av bevaringsmål i NatStat. 1 år (hvert år og til og med det året tiltak er gjennomført) 2 år (annen hvert år fra og med det året tiltak er gjennomført til 6 år etter at tiltak er gjennomført) Fotodokumentasjon revideres etter at tilretteleggingstiltak er gjennomført.

67 Rapport 25/01/ Ferdselstelling Omfanget av besøk skal ikke føre til forringelse av verneverdier. 1 år (hvert år og til og med det året tiltak er gjennomført) år (annen hvert år fra og med det året tiltak er gjennomført til 6 år etter at tiltak er gjennomført). Ferdselstelling revideres etter at tilretteleggingstiltak er gjennomført. Overvåkingsobjekt nr. 1 Overvåkingsobjektet nr. 1 er stien som går fra Ballesvika i retning Sildevika. Overvåkingsobjektet er avgrenset fra stikryss før grillplassen og til bekken i enden av stranda, ved grensepunkt 1A. Stien går over èn naturtype, T21-C3 Brun dyne. Naturtypen er både vurdert som en sårbar naturtype (VU) og som svært sårbar for slitasje. Dette er starten på stien som går til Sildevika. Stien er merket og omtalt i turinformasjon, og beskrevet som en lett tur. Da overvåking av stien ble etablert i 2016 ble tilstanden vurdert til å være middels god, men i den beste av de to middels tilstandsklassene. Det vil si at tilstanden til stien i forhold til slitasje er bra. Sammenstilt med omfanget av besøk til Sildevika antar vi at mange som går til Sildevika går på sandstranda i stedet for å gå på stien over sanddynene. Overvåkingsobjekt nr. 2 Overvåkingsobjekt nr. 2 er en del av stien fra parkeringsplassen ned til sandstranda og sjøen. Overvåkingsobjektet er avgrenset fra vernegrensa ved brua og ned til der sandstranda starter. Stien går over flere naturtyper, T21-C3 Brun dyne og dynehei som er en sårbar naturtype (VU) og vurdert som sårbar til svært sårbar for slitasje, T12-C2 Strandeng som er en nært truet naturtype (NT) og vurdert som sårbar for slitasje, T21-C2 Hvit og grå dyne som er en sårbar naturtype (VU) og vurdert som svært sårbar for slitasje, og T21-C1 Fordyne og primærdyne som er en sårbar naturtype (VU) men robust mot slitasje. Stien er den mest brukte stien i Ballesvika og i TLVO totalt sett. De aller fleste som bruker området starter fra parkeringsplassen ved kirkegården og går ned mot stranda og eventuelt videre på stien mot Sildevika. Oppfølging grillplass Grillplassen ligger på stien som går mot stranda, dvs på stien som er overvåkingsobjekt 2. Dette er den mest brukte grillplassen og rasteplassen på sandstranda i Ballesvika. I tillegg er det noen enkle bålplasser folk har laget rundt om på stranda. Grillplassen består av et betongrør, og med to stokker til å sitte på, på hver side. I tillegg står det to sett med bord og benker nær grillplassen. De er løse og flyttes litt rundt. På grillplassen er det naturlig nok erosjon fordi bruken er veldig konsentrert der. Vi ønsker å følge med på utviklingen av erosjon rundt grillplassen, både før og etter tiltak. Grillplassen ligger i naturtype T21-C3 Brun dyne som er en sårbar naturtype (VU) og vurdert som svært sårbar for slitasje. Ferdselstelling Det har vært snakket om at det er mye ferdsel til Ballesvikstranda, og at den har økt i det siste. For å få et mål på hva det er dreier seg om, ble det i juni 2016 satt opp en ferdselsteller i Ballesvika. Den teller alle

68 Rapport 25/01/ passeringer av folk ned til stranda, dvs ned til de sårbare områdene der vi har etablert overvåking. Telleren står ute hele året, slik at vi både kan få et tall på bruken av stranda sommerstid og vinterstid. For nærmere beskrivelse av metodikk og resultater, se vedlegg 5, kap 5.2 Hvem brukerne og de besøkende er (etterspørselssiden). Bevaringsmål til overvåkingsobjektene Måling av omfanget av ferdsel og måling av slitasje som er en konsekvens av ferdsel, hører nøye sammen og bør samlokaliseres. Begge deler er tett knyttet til planlegging av tiltak. Bevaringsmålet for overvåkingsobjektene i TLVO er at bruken ikke skal føre til økt slitasje og økt erosjon i forhold til hvordan det var på tidspunktet overvåkingen startet. Samtidig er det et mål for besøksforvaltningen å legge til rette for og styre bruken av verneområdet for å gi de besøkende en god opplevelse og bidra til lokal verdiskaping uten at det går på bekostning av verneverdiene. I strategiske hovedgrep for besøksforvaltning legger vi opp til differensiert forvaltning, der det legges til rette for å ta i mot hovedtyngden av besøk i Ballesvika. Det vil si at for både å kunne oppnå bevaringsmålet om ikke å øke slitasjen, og målet om å legge til rette for besøk, må det gjøres konkrete tiltak. Det kan være å kanalisere ferdsel, flytte stitrasè til et mindre sårbart område, gjøre fysiske tiltak som reduserer risikoen for slitasje, det må informeres, tiltak må dimensjoneres i forhold til bruken, og type tiltak prioriteres. Se tiltaksplan vedlegg 6.3 og kommunikasjonsplan vedlegg 6.4. Utviklingen av slitasje og erosjon overvåkes ved at naturoppsynet på noen faste punkter på de to stiene hvert år måler henholdsvis dekningsgraden av vegetasjon og bredde på sti. Resultatene sammenholdes med hva ferdselstellingen viser er omfanget av ferdsel. Figur 28: Kart som viser trasè og overvåkingspunkter på overvåkingsobjekt 1 og 2.

69 Rapport 25/01/ Vedlegg 5 Besøksstrategi Vedlegg 5.1 Om besøksforvaltning Besøksforvaltning er et forvaltningsverktøy for å legge til rette for og styre bruken av et verneområde slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Vedlegg 5.2 Kartlegging av brukerne og de besøkende (etterspørselssiden) I forvaltningen av et verneområde som blir mye besøkt er det viktig å få kunnskap om hvem brukerne er og hvor mange som bruker området. Ved innhenting av slik kunnskap blir det brukt en kombinasjon av besøkstelling og brukerundersøkelse. Jf veileder fra Miljødirektoratet M Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser. Vedlegg Besøkstelling I 2016 ble det startet kartlegging av de besøkende i Ballesvika gjennom besøkstelling. Tellingen ble gjennomført ved hjelp av en tråkkematte som teller antall passeringer av personer. Besøk fordelt på ukedager og tidspunkt på døgnet kan utledes av resultatene. Telleren ble satt opp i juni og avlest i oktober. Telleren vil stå ute hele året, og avlesing er delt opp i en sommersesong og en vintersesong. Besøket til Senja vinterstid øker, og det er viktig å få kunnskap om bruk av området i forskjellige årstider. Tråkkematte kan fungere dårlig under snødekke, men ettersom det ofte er lite snø i Ballesvika, vil det bli prøvd ut. Telling ved hjelp av tråkkematte går ellers for å være en rimelig sikker metode for å telle antall passeringer. Ettersom 2016 var det første året med telling, ble det en prøvesesong for å teste om metodikk og utstyr fungerer, om plassering er hensiktsmessig. Besøkstellingen i 2016 viser et høyt antall besøk. Totalt antall passeringer forbi telleren, dvs både inn og ut av området, i perioden 24. juni september 2016 var Passeringer inn i området 3418, ut av området De travleste dagene var fredag 22. juli (totalt inn og ut 281), lørdag 3. september (totalt inn og ut 255) og lørdag 27. august (totalt inn og ut 243). I gjennomsnitt er det målt 65 passeringer forbi telleren per dag, dvs rundt 30 personer. Den travleste dagen i uka er lørdag. Det reelle antallet personer som har besøkt området vil likevel være lavere enn antall passeringer, fordi samme person sannsynligvis har gått flere ganger fram og tilbake til parkeringsplassen, til doen osv. Tatt det i betraktning, viser likevel tellingen at omfanget av besøk er høyt. For å sjekke om tellingene stemmer eller om det ble gjort feilregistreringer har vi sammenlignet statistikken for inn- og uttelling, og forhørt oss lokalt om dager med mye besøk. Statistikken ser ut til å stemme bra, og vi har ikke kunnet påvise feilkilder til målingen. Ettersom 2016 var det første året med telling, må vi likevel ta forbehold om resultatet til vi får sammenlignet den med neste års telling. Enkelte dager peker seg ut med spesielt høyt besøk. Vi kjenner til at det har vært turarrangementer, bussturister og visstnok bryllupsgjester på stranda, noe som drar statistikken opp. Dette er likevel også en del av besøksbildet i Ballesvika som det må tas høyde for. På dager med fint vær om sommeren vil det sannsynligvis også være mer besøk en ellers.

70 Rapport 25/01/ Figur 29: Ukentlige passeringer i måleperioden. Figur 30: Passeringer fordelt på ukedager i måleperioden. Vedlegg Områder som blir besøkt Hovedinnfallsporten til TLVO er via veien til kirkegården i Ballesvika. Ved veienden er det en parkering, her er det enkle bord og benker, en enkel bålplass og informasjonstavle. Utfordringer knyttet til innfallsporten er at folk også kjører ut og parkerer på grassletta, erosjon i stien som går til stranda, og at anleggene har dårlig utforming og er spredt i området. Det har startet et arbeid for å utvikle dette som et stoppunkt på Nasjonal turistvei Senja, se vedlegg 6.3 Tiltaksplan. De som besøker sandstranda i Ballesvika eller går turstien til Sildevika eller Reålskaret, parkerer ved kirkegården. De som skal gå gårdsveien til bygda i Ballesvika, parkerer også her. Adkomstveien og parkeringsplassen ligger like utenfor vernegrensa. Vi har ikke tall på hvor mange som bruker parkeringsplassen og er innom denne innfallsporten i løpet av et år, men besøkstallene til stranda kan tyde på at det er en god del. Både de som skal til kirkegården, de

71 Rapport 25/01/ som skal til stranda, de som går tur eller overnatter i telt eller bobil, parkerer der. De aller fleste som kommer til denne innfallsporten kommer med bil, noen kommer med sykkel. Noen av de som blir registrert av besøkstelleren i Ballesvika er turgåere som skal til Sildevika og Reålskaret. Besøk til turmål i UtiTorsken registreres i besøksbok på målet eller via nettstedet I Sildevika har turtrimmen UtiTorsken en bok hvor det registreres turer fra 1. juni 30. september. I 2016, første året med besøkstelling, ble det registrert 209 besøk (151 forskjellige personer) i Sildevika i denne perioden. Resten av året føres besøk til Sildevika opp i en annen turbok. Antall besøk fra denne er ikke talt opp. Det bør gjøres fra og med sesongen 2016/2017 for å få et mål på omfanget av besøk dit i vintersesongen. Samtidig vil en se omfanget av besøk dit i forhold til det som registreres av besøkstelleren i vintersesongen. Turen til Reålskaret var ikke med på turtrimmen i 2015 og 2016, og antagelig var det ikke mange som gikk dit de årene. Tabell 4: Omfanget av besøk på turmål i eller i randsonen til TLVO i perioden 1. juni-30.september siden Kilde: UtiTorsken. Turmål Besøk på turmålan Personer som besøkte turmålan Sildevika Reålskaret Gårdsveien i Ballesvika Tolskaret For å komme til Teistevika og Nonsvika må en bruke båt. Det kan være kajakk, RIB eller andre mindre båter med motor. Vi har ikke noe tall på denne typen bruk, men inntrykket vårt er at det er svært begrenset, og da særlig til dager med fint vær og lite sjø. Inntrykket er at de fleste som drar til Teistevika bruker båt med motor, men det hender kajakkpadlere går i land i Nonsvika og i Teistevika, noen overnatter også i telt. Vedlegg Hvem er de besøkende En brukerundersøkelse gjennomføres vanligvis ved at spørreskjema besvares og legges i en selvregistreringskasse. I TLVO er det ikke gjort noen kartlegging av brukere eller besøkende gjennom brukerundersøkelse. Vi har derfor ingen oversikt over for eksempel hvem de er, hvorfor de kommer dit, hvordan de opplever området og synspunkt på forvaltningen av verneområdet. Den kunnskapen vi har er basert på opplysninger fra grunneierlag, reiselivsbedrifter, oppsyn og egen kjennskap til området. Selv om det er et usikkert bilde gir det oss likevel et inntrykk av situasjonen. Som grunnlag for videre forvaltning er det behov for bedre oversikt over hvem brukerne er. Ut fra det vi vet, tegner det seg et bilde av tre typer brukergrupper/besøksgrupper: 1) Lokale brukere fra nærområdet, fra Senja eller Troms. Norske. Dagstur eller enkelte overnatter i telt. De kommer på egen hånd, eller med en lokal gruppe på tur. De kommer med bil, sykkel, båt, kajakk Bruker området til grilling og tur på stranda, fottur på stiene, jakt, fiske, høsting. De bruker en større del av området, Ballesvikstranda og turstiene, Teistevika og Nonsvika, og fisker i Ballesvikelva.

72 Rapport 25/01/ ) De som kommer via Nasjonal Turistvei Senja, rundreiseturister. Norske og utlendinger. De kommer som enkeltpersoner eller i små grupper. Overnatter i bobil, telt på stedet eller på overnattingsbedrifter i nærheten. De kommer enten via bil eller sykkel. Bruker området til grilling og tur på stranda, småturer i nærområdet. Ser på midnattssola. Bruker området ved Ballesvika og til en viss grad nærområdet til Ballesvika til kortere turer. 3) De som har kjøpt en tur/opplevelse/aktivitet fra et reiselivsselskap. Norske og utledninger. Utenlandske gjester mest fra Europa (England, Tyskland, Nederland), men også fra Asia. Gjerne en gruppe med flere på tur. Overnatter på reiselivsbedrift. De kommer via bil eller buss. Bruker området til tur på stranda, gjerne kombinert med aktiviteter, grilling, ser på midnattssola og nordlys. De utenlandske gjestene bruker området mer om vinteren enn de norske. Bruker for det meste Ballesvika og selve strandområdet. Vedlegg Hva gjør de og når Turer til fots og grilling i fjæra er de overveiende mest vanlige aktivitetene i landskapsvernområdet sett under ett. Det er både turer til definerte turmål og småturer langs fjæra. Turtrimmen UtiTorsken i regi av Torsken turgruppe varer fra 1. juni til og med 30. september. Enkelte turer er med løypevaktmestrene som guide, bla. har det vært guida turer til Sildevika og Tolskaret. I tillegg har omfanget av telting ved stranda økt. Båttur med kajakk eller motoriserte båter er vanlig, gjerne kombinert med strandhugg i fjæra. De åpne strendene er populære steder å se midnattssol. Det jaktes, fiskes og høstes bær, men omfanget er begrenset. Den delen av området som ligger nært bilvei brukes hele året, men den overveiende mest brukte tiden på året er sommersesongen. Særlig den tiden sommerferjene til og fra Senja går i begge ender av Nasjonal turistvei. Sommerferja Brensholmen-Botnhamn går i perioden 30.april-30.august, og sommerferja Andenes- Gryllefjord går i perioden 22. mai-30. august. Den sesongen vi vet minst om er vintersesongen. Besøkstelling i Ballesvika vil forhåpentligvis gi mer informasjon om det. Dette er ikke noe utfartsområde for skitur eller topptur på vårvinteren. Vinterbruk er mer knyttet til Nordlysturisme og det å oppleve vær og vind på yttersida. Etter det vi og grunneierlaget kjenner til blir ikke området brukt til undervisning. Vedlegg Hva vet de besøkende Hva de som besøker TLVO vet om området før de kommer dit varierer trolig ut fra hvilken brukergruppe/besøksgruppe de tilhører, og også hva guiden eller turleder vet.

73 Rapport 25/01/ Vedlegg 5.3 Kartlegging av reiselivet (tilbudssiden) Vedlegg Reiseliv og friluftsliv Det kan være vanskelig å skille mellom reiseliv og annen aktivitet. I denne sammenhengen har vi definert reiseliv som basis for næringer og bedrifter. Som reiselivsnæring regnes vanligvis transport-, overnattings-, serverings-, formidlings- og opplevelsesnæringer. Fritidsaktiviteter, om de nå utøves av turister eller lokale brukere, er nærmere omtalt under kap x3.3.5 Jakt, fiske og høsting, og kap Friluftsområder og turstier. Kjennskap til reiselivsnæringen gjør forvaltningsmyndigheten i stand til å være mer målrettet ved å tilrettelegge og informere der vi har felles interesser, og veilede der næringens planer ikke er i samsvar med forvaltningsmålene. Vedlegg Reiselivsorganisasjoner og bedrifter Det er mange reiselivsbedrifter på Senja, men de fleste av dem har ikke aktiviteter eller tilbud som berører TLVO. Som et grunnlag for forvaltningsplanen har vi gjort en enkel kartlegging av bedrifter som i dag bruker, eller kan tenke seg å bruke, TLVO som en del av sitt tilbud. Opplysninger om reiselivsbedrifter på Senja er hentet fra Destinasjon Senja, reiselivsorganisasjonenes og bedriftenes hjemmesider. Bedrifter i nærhet av TLVO ble kontaktet på telefon (Medfjord brygge, Kaikanten Gryllefjord, Legendary Lodge Senja AS, Skrolsvik havfiske) og de mest aktuelle fikk tilsendt et spørsmålsskjema. Skjemaet ble sendt til seks bedrifter eller eventselskaper (Hamn i Senja, Senja matstudio, Basecamp Senja, Senja Event, B&B touring, Senja Lodge). Vi fikk svar på spørsmålene fra tre bedrifter, både skriftlige svar og ved at vi fulgte dem opp med besøk og intervju: Hamn i Senja, Senja matstudio, Basecamp Senja. Tabellen under viser hvilke bedrifter som tilbyr aktiviteter og opplevelser i eller i randsonen av TLVO. Reiselivsbedriftene rundt Bergsfjorden tilbyr ulike produkter og har ulike profil. Bedriftene er konkurrenter og utvikler hver for seg egne produkter, samtidig samarbeider de og bruker hverandre i sine produkter og tilbud. De har organisert ei samarbeidsgruppe, med Hamn i Senja, Basecamp Senja, Skaland motell, Medfjord brygge, Senja Mountain Lodge, Senja matstudio.

74 Nasjonalt nivå Rapport 25/01/ Figur 31: Organisasjonskart som viser reiselivsorganisasjoner og bedrifter knyttet til Teistevika landskapsvernområde, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. LOKALT NIVÅ REGIONALT NIVÅ FYLKES - NIVÅ NASJONALT NIVÅ Tabell 5: Reiselivsorganisasjoner og bedrifter som har aktiviteter i eller nært TLVO eller markedsfører TLVO og Senja. Nivå Organisasjon/ bedrift Markedsføring Tilbud/aktivitet Strategier, planer Visit Norway Senja blir markedsført av Visit Norway under reisemål Senja og Midt-Troms. I introduksjonen heter det bl.a. at: «om sommeren kan du padle kajakk eller vandre under midnattssolen». Under severdigheter er opplistet både fjellet Okshornan med utkikkspunkt og attraksjonen Senjatrollet, begge langs Nasjonal Turistvei som går forbi TLVO. Under opplevelser under nordlyset i Midt-Troms reklameres det med frikjøring på Senja med sesong fra februar til mai. For opplevelser under midnattssolen reklameres det for kajakk på yttersida av Senja, «mellom de 98 øyene i Bergsfjorden på Senja, med sandstrender, fugleliv og storslått utsikt mot fjelltoppene, er det smult farvann og flotte forhold. Lei kajakk, eller dra på organisert tur», topptur på yttersida på godt merkede stier og mulighet for guide, og sykkel på yttersida av Senja. Den nærmeste overnattingsplassen de tar med er Hamn i Senja. Ingen konkrete mål og tiltak som berører TLVO.