Emneplan for: Arbeidslivskunnskap, inkludering og kvalifisering

Transkript

1 Emneplan for: Arbeidslivskunnskap, inkludering og kvalifisering Emnekode og emnenavn Arbeidslivskunnskap, inkludering og kvalifisering Engelsk emnenavn Working Life Knowledge, Inclusion and Qualification Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 10 sp Semester Vårsemesteret Undervisningsspråk Norsk Godkjenningsmyndighet Vedtatt opprettet av HIOA v/rektor Innledning Fagansvarlig: Anita Røysum. Formålet med studiet er å styrke sosialarbeideres arbeidslivskunnskap, og deres kompetanse på inkluderings- og kvalifiseringsarbeid av brukere til arbeidslivet. Bakgrunnen er sentrale føringer om styrking av arbeidslinjen, og med det, forventningene om økt arbeidslivskunnskap i velferdssektoren. Gjennom studiet skal studentene oppnå økt kompetanse om individet i relasjon i og til arbeidslivet, og individets ressurser og utviklingsmuligheter med vekt på inkludering og kvalifisering. Studiet bygger videre på kunnskaper og erfaringer studentene har tilegnet seg gjennom tidligere sosialfaglig utdanning og/eller praksis. Målgruppe Studiet retter seg mot ansatte i NAV, arbeidsmarkedsbedrifter, tiltaksarrangører, helse- og sosialsektoren og ulike organisasjoner. Det kreves minst 16 betalende deltakere for at emnet skal kunne tilbys. Opptakskrav Opptakskrav er bachelorgrad fra høgskole/universitet, fra studier innen sosial-, velferds- og helsefag, pedagogikk eller tilsvarende. For rangeringsregler vises det til forskrift for lokalt opptak ved HIOA: Læringsutbytte Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om: integreringsarbeid av ulike grupper på arbeidsmarkedet ulike tiltaksformer og arbeidsmarkedstiltak lovverket som styrer arbeidsmarkedet og kvalifiseringstiltakene 1

2 Ferdigheter Kandidaten kan: anvende arbeidslivskunnskap som grunnlag for profesjonelt og løsningsorientert arbeid innen velferdssektoren vurdere ulike integrerings- og kvalifiseringstiltak til arbeidslivet reflektere over hvordan en arbeidstilnærming påvirker fortolkning og samhandling i sosialfaglig arbeid Generell kompetanse Kandidaten: har forståelse for hvordan arbeidslivet og arbeidsorganisasjoner fungerer kjenner ulike verktøy og framgangsmåter som benyttes til arbeidsevnevurdering og integreringsog kvalifiseringsarbeid kjenner til hovedtrekk og begreper i arbeidsretten har kunnskaper som kan stimulere til kritisk refleksjon om arbeidslinjen og arbeidslivspolitikken har kunnskaper om og ferdigheter i innhenting av kilder (herunder grunnleggende henvisningsog sitatteknikk). Studiets innhold og organisering Studiet skal bidra til å styrke deltakerens ferdigheter i inkluderings-, avklarings- og oppfølgingsarbeid av marginaliserte grupper i forhold til arbeid og arbeidsrettet aktivitet. Det skal gi kunnskap og ferdigheter om ulike tiltaksformer/arbeidsmarkedstiltak, oppfølging av sykemeldte, samt arbeid opp mot arbeidsgivere og andre samarbeids-partnere. Studiet redegjør for arbeidsrett og rettigheter/plikter i arbeidslivet. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap som stimulerer til refleksjon om arbeidslinjen og arbeidslivspolitikk. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Studiet vil ta utgangspunkt i norsk arbeidsliv, men også hvordan globalisering og innvandring påvirker det norske arbeidsmarkedet. Innholdet i studiet er lagt opp slik at studentene skal tilegne seg kompetanse om flerkulturelle perspektiver på integrering, kvalifisering og diskriminering på arbeidsmarkedet. Litteratur og undervisning skal bidra til at studentene tilegner seg komparativ og internasjonal kunnskap om integrering av marginaliserte grupper i arbeidslivet. Kjønnsperspektiv Ved å fokusere på integrering og kvalifisering til arbeidslivet på bakgrunn av kjønn integrerer studiet kjønns- og likestillingsperspektiver. Etikk Studiet gir innsikt og rom for refleksjoner over etiske problemstillinger knyttet opp til arbeid og arbeidslinjen. Det har fokus på sosiale og kulturelle forskjeller hos ulike grupper, arbeids- og aktiviseringsplikten i arbeidslivspolitikken, samt rettigheter og plikter i arbeidslivet. Undervisnings/arbeidsformer Studiet er delt opp i to bolker (3+3 dager). Mellom samlingene skal studentene nyttiggjøre seg pensum og gjennomføre et skriftlig individuelt arbeidskrav. Vårens kurs har felles undervisning med tredjeårsstudenter fra bachelor i sosialt arbeid. 2

3 Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppeoppgaver, studentframlegg og plenumsdiskusjoner. Kollokvier er frivillig og anbefales. Arbeidskrav Studenten skal levere et skriftlig individuelt arbeidskrav på 5-7 sider over et nærmere angitt tema innen arbeidslivskunnskap, inkluderings- og kvalifiseringsarbeid. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som arbeidskrav. Obligatorisk undervisning Studiet er nærværspliktig. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studenten levere inn alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å fremstille seg for endelig vurdering/eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av studiets formål, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen. Dersom kravene til nærvær på obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i studiet. Hensikten med et skriftlig arbeidskrav er at studentene skal få større bevissthet om individet i relasjon i og til arbeidslivet. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis anledning til å levere forbedret versjon. All nærværsplikt og arbeidskrav må oppfylles og gjennomføres innen angitte frister og være godkjent av faglærer. Dersom nærværsplikt og arbeidskrav ikke oppfylles mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamen er en individuell skriftlig 48 timers hjemmeeksamen over et nærmere angitt tema. Samme oppgave blir gitt til alle studentene. Besvarelsen skal være på 8-10 sider. Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelse. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. 3

4 Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket som brukes er Bestått / Ikke bestått. Begrunnelse og klageadgang Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-3. Sensorordninger Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Pensum (mindre endringer kan forekomme) Andreassen, Tone Alm og Ann Cecilie Bergene (2011) Forpliktelse, omsorg eller nytte? Arbeidsgivers inkluderingsansvar og forventninger til NAV. Søkelys på arbeidslivet, nr. 4, s s. * Andreassen, Tone Alm og Knut Fossestøl (red.) (2011) NAV ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 4, 5, 6, s. Anvik, Cecilie Høj og Ann Kristin Eide (2011) De trodde jeg var en skulker, men jeg var egentlig syk: ungdom med psykiske helseproblemer med svak tilknytning til skole og arbeidsliv. Bodø: Nordland. Tilgjengelig på: 46 s. Bauman, Zygmunt (2002) Formålet med at arbejde: at skabe arbejdsetikken. I: Bauman, Z. Arbejde, forbrugerisme og de nye fattige. København: Hans Reitzels forlag. Kap s. * Caswell, Dorte og Aud Kirsten Innjord (2011) Inklusjonsorientert praksis. Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 1, s s. * Dahl, Therese og Kari Hjellum (2011) Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet. Rapport. Kompetansesenter Rus - region Vest, Stiftelsen Bergensklinikkene. s. 5, 6 og del 2. Tilgj. på: 10 s. Fangen, Katrine (2008) Stolthet og krenkelse. I: Fangen, K. Identitet og praksis. Etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge. Kap s. * Fløtten, Tone, Åsmund Hermansen, Jon M. Hippe og Bjørn R. Lescher-Nauland (2011) Innmeldt, utmeldt eller påmeldt? Et annet bilde av utenforskap i Norge. Fafo-rapport nr. 13. Tilg. på: 80 s. 4

5 Glemmestad, Hanne (2011) En viktig plass i Navet. Fontene, nr. 9, s s. * Hammer, Torild og Christer Hyggen (2006) Stengte dører? Unge sosialklienters arbeidstilpasning i voksen alder. I: Hammer, T. og E. Øverbye (red.) Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier. Oslo. Gyldendal akademisk. Kap s. * Hansen, Helle Cathrine og Carolina Ohls (2011) Samspill skaper Ny sjanse. Erfaringer fra et kvalifiseringstiltak. Fontene Forskning, nr. 1, s s. * Hatland, Aksel og Einar Øverbye (2011) Syk eller arbeidsledig? I: Hatland, A. (red.) Veivalg i velferdspolitikken. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s. * Hernes, Thorgeir, Ingar Heum og Paal Haavorsen (red.) (2010) Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4, 5, 7, s. Jordhus-Lier, David, Aadne Aasland, Anders Underthun og Guri Tyldum (2011) Fragmenterte arbeidsplasser? En spørreundersøkelse blant hotellarbeidere i Oslo og Akershus. Søkelys på arbeidslivet, nr. 4, s s. * Kalstø, Åshild Male, Magne Bråthen og Johannes Sørbø (2011) Hvordan går det med de som har vært arbeidssøkere i 2 år? Arbeid og velferd, nr. 1, s s. * Mastekaasa, Arne (2008) Profesjon og arbeidsmarked. I: Molander, A. og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. * Mossige, Svein (2009) Identitet, funksjonshemming og arbeid. I: Tøssebro, J. (red.) Funksjonshemming politikk, hverdagsliv og arbeidsliv. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. * NOU 2011: 7. Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid. kap. 5 og 8. Tilgj. på: 53 s. Olsen, Bjørnar og Pål Nystuen (2010) Rushtid stress og stresshåndtering. I: Olsen, B. og P. Nystuen En jobb å gjøre. Fra jobbnerver til arbeidsnærvær. Oslo: Gyldendal Arbeidsliv. Kap s. * 5

6 Rugkåsa, Marianne (2008) 30 centimeter tekstil. Klesdrakt og inkludering i arbeidslivet. I: Harsløf, I. og S. Seim (red.) Fattigdommens dynamikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. * Rugkåsa, Marianne (2011) Arbeid nøkkelen til integrasjon? Fontene Forskning, nr. 1, s s. * Røysum, Anita (2009) Ulike forståelser av helhetlig oppfølging i NAV? Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 3, s s. * Shala, Adem og Ketil Eide (2012) Somalieres møte med Nav. Tidsskrift for velferdsforskning, nr. 1, s s. * Spjelkavik, Øystein (2011) Supportet Employment i Norden. AFI-rapport nr. 3. Kap. 1 og s Tilgj. på: 15 s. Storeng, Nils H, Tom H. Beck og Arve Due Lund (2009) Arbeidsrett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 127 s. Stray, Karianne Nyheim (2011) Veilederen som endringsagent. I: Gaarder, I.E. og T.F. Gravås (red.) Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. * Tajet, Siri (2011) Født til uførepensjon. Fontene, nr. 8, s s. * Trygstad, Sissel C. og Mona Bråten (2011) Tilrettelegging i arbeidslivet. Fafo-rapport, nr. 22. Kap Tilgj. på: 97 s. Tønseth, Christin (2011) Identitetskapital som beredskapskompetanse. I: Aarsand, L., E. Håland, C. Tønseth og S. Tøsse (red.) Voksne, læring og kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. * Tøssebro, Jan (2004) Introduksjon - integrering og inkludering, historikk og politikk. I: Tøssebro, J. (red.) Integrering och inkludering. Lund: Studentlitteratur. s s. Alle merket * inngår i et kompendium. Til sammen: ca 1000 sider 6