Studieplan for Etterutdanning/metodefordypning i Familieterapi

Transkript

1 Studieplan for Etterutdanning/metodefordypning i Familieterapi Deltidsstudium Revidering gjelder fra høsten 2017

2 Innledning Etterutdanningen/metodefordypningen i Familieterapi gir en klinisk utdanning i systemisk familieterapi. Studiet er et samarbeid mellom Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) og Institute of Family Therapy (IFT, London). Fagansvarlige er Anne Andersen, RBUP og Barbara McKay, IFT London. Studiet gir en innføring i grunnleggende begreper og sentrale teorier innen systemforståelse og relasjonstenking, og knytter dette opp til terapeutiske holdninger og metodiske tilnærminger slik den praktiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette omfatter både tradisjonelle teorier bygget på en kybernetisk grunnlagsforståelse og samarbeidende terapiformer med utgangspunkt i en sosialkonstruksjonistisk forståelse. Det tilstrebes å ha en åpen dialog og ideutveksling mellom ulike forståelsesformer og terapitilnærminger. Studiet setter aktuelle teorier inn i en vitenskapsfilosofisk sammenheng og fokuserer på etiske dilemmaer knyttet til grunnlagsforståelse. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er fagfolk med helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå og som arbeider med barn, ungdom og familier. Opptakskrav er minimum 3-årig høgskole / universitetsutdanning i helse-, sosial- og velferdsfag eller annen relevant utdanning på minst bachelornivå. Søkerne må ha minst to års relevant praksis etter endt grunnutdanning. RBUP foretar prioritering mellom søkerne. Studiets innhold og organisering I den kliniske delen av studiet vektlegges klinisk anvendelse av teori og metoder i arbeid med familier med forskjellig type problematikk. Her videreutvikles studentenes evne til å forstå og anvende systemisk tenking i arbeidet med familier og med det profesjonelle nettverket. Gjennom studiet blir studenten bevisst klient terapeut relasjonen og den terapeutiske prosess. Videre utforskes bruk av egen person i terapeutisk arbeid med individer, par og familier. Gjennom de forskjellige arbeidsmetodene i studiet oppøves ferdigheter i skriftlig fremstilling av egne erfaringer og ideer, teoretiske vurderinger og klinisk materiale. Det legges også vekt på utvikling av familieterapeutiske tilnærminger tilpasset egen arbeidssituasjon. Overordnet læringsutbytte: Kunnskap: Familieterapiens historie. Vitenskapsfilosofi og erkjennelsesteori. Verdimessige premisser og etiske perspektiv i familieterapi. Grunnlagstenkning i behandling. Hva skaper forandring? Innføring i aktuelle teorier, begreper og metoder i familieterapi.

3 Ferdigheter: Trening på klinisk anvendelse av teori og metoder i arbeid med familier med forskjellig type problematikk. Trening på å kunne forstå og anvende systemisk tenking i arbeidet med familier og det profesjonelle nettverket. Generell kompetanse: Klient terapeut relasjonen og den terapeutiske prosess. Kandidaten kan integrere kunnskap og ferdigheter i videreutvikling av en integrert personlig terapeutisk holdning. Kandidaten har et reflektert forhold til egne holdninger og verdier og betydningen dette har i arbeid med mennesker som søker profesjonell hjelp Utvikling av familieterapeutiske tilnærminger tilpasset egen arbeidssituasjon. Skriftlig fremstilling av egne erfaringer og ideer, teoretiske vurderinger og klinisk materiale. Etikk Gjennom hele studiet skal studentene arbeide med egen faglig og personlig utvikling med vekt på egne styrker og utfordringer. Dette skal bidra til integrasjon av en etisk reflektert holdning. Den bygger blant annet på forståelsen av profesjonell kompetanse og hvordan den profesjonelle og personlige kompetansen er vevd inn i hverandre. For å velge gode handlinger må studenten utvikle en kritisk holdning til egne foretrukne ideer og væremåter og til den umiddelbare opplevelsen av de som skal hjelpes og hva han eller hun mener er godt for dem. Sosial ulikhet, kjønns- og flerkulturelt perspektiv som eksempler på marginaliserte posisjoner Studentene utvikler en utdypet forståelse av marginaliseringsfenomener. Studentene gis begreper som kan hjelpe dem å undersøke, adressere og reflektere over kjønn, etnisitet, legning, sosial situasjon, andre marginaliserende fenomener og flerkulturelle problemstillinger i familieterapi. Internasjonalt samarbeid Pensum er hentet både fra norsk og internasjonal litteratur. Utdanningen skjer i samarbeid med Institute of Family Therapy (IFT), London. IFT sier bl.a. følgende om læringsutbytte : Mål for trening av studenter i systemisk tenkning: Å forstå det systemiske begrepets utvikling over tid. Å forstå viktigheten av ikke å komme i en posisjon hvor man foreldes eller stivner teoretisk. Å kunne utfordre systemisk fundamentalisme. Å påpeke nødvendigheten av en etisk praksis. Å fremme respektfull praksis.

4 Å fremme samarbeid og holdninger som inkluderer muligheter for respektfull utfordring. Å kunne være kritisk og uærbødig i forhold til de ideer man selv er mest knyttet til. Å kunne formidle og kommentere på egen praksis, i et forståelig språk til de som ikke arbeider innen samme felt som oss. Å la kjernebegreper som etnisitet, kultur, klasse, kjønn, uførhet og seksuell orientering være viktige, ikke bare når man trener seg som terapeut. Å kunne knytte seg opp til ulike synspunkter på virkeligheten, og likevel ha et systemisk perspektiv. (Direktør Barry Mason om ideologi ved IFT) Undervisning Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentens egen muntlig deltakelse, øvelse og refleksjon. Den teoretiske delen av studiet blir organisert med to dager undervisning hver måned, 10 samlinger per år. Undervisningen utgjør til sammen 160 timer per år, totalt 320 timer. I tillegg kommer 120 timer klinisk veiledning. Arbeidsformer Presentasjon av teori og metoder gjennom forelesninger og diskusjoner. Arbeid i grupper med aktuelle temaer og spørsmål. Praktisering av kliniske intervjuteknikker. Utprøving av roller som intervjuer, observatør og intervjuobjekt. Arbeid med egne historier, bl.a. med genogram og skulpturering. Rollespill av arbeid med klienter og med ulike terapeutiske tilnærminger. Presentasjon av kliniske videoer som viser aktuelle terapeutiske metoder. Arbeid med studentenes kliniske videoer sett i forhold til teori, metodisk tilnærming og etiske spørsmål. Klinisk del Det blir lagt vekt på den kliniske delen av utdanningen, slik at studentene kan: utvikle familieterapeutiske holdninger og ferdigheter integrere teori og praksis i størst mulig grad utvikle sin personlige og terapeutiske arbeidsmåte gjennom samspillet mellom undervisning, selvstudier, klinisk praksis og veiledning Den kliniske delen blir ivaretatt ved at studentene: er i en arbeidssituasjon der møter med familier inngår som en vesentlig del mottar minst 120 timers veiledning på eget familieterapeutisk arbeid legger frem eget klinisk materiale i forbindelse med teorigjennomgang får trening gjennom rollespill og gjennomgang av videoer fra eget behandlingsarbeid

5 har klinisk eksamen der studenten presenterer videoopptak fra eget klinisk arbeid og blir eksaminert av ekstern og intern sensor Gjennom hele utdanningen vil det være et nært samarbeid mellom utdanningen og studentenes eksterne veiledere. Dette ivaretas gjennom regelmessige veiledermøter og ved at veiledere inviteres til deltakelse på enkelte sentrale seminarer. Praksis og klinisk veiledning I utdanningstiden skal studentene være i minimum 50 % stilling der familieterapi utgjør en vesentlig del av behandlingen. En utprøving av nye tilnærminger i direkte klientarbeid må skje gjennom kvalifisert veiledning. For veiledningen gjelder følgende krav: Veileder: Godkjent veileder fra egen fagforening der hvor slik godkjenning finnes. Minst fem års praksis som familieterapeut. Egen videreutdanning/spesialisering i familieterapi. Minst 40 timers praksis med å gi veiledning i familieterapi. God kjennskap til relasjons- og systemorientert teori og utvikling innen fagfeltet. Veiledningens struktur: Minimum 50 % av veiledningen må skje i gruppe. For å sikre kontinuitet i veiledningsprosessen, godkjennes ikke veiledningsavtaler av kortere varighet enn 20 timer med samme veileder. Sammensetning av veiledningsgruppe: Antall deltakere skal være minst fire og ikke over åtte. Når det er geografisk mulig, bør veiledningsgruppen bestå av studenter fra RBUPs spesialistutdanning med familieterapi som metode. Relasjon mellom veileder og student: Relasjonen mellom veileder og student skal inneholde minst mulig hindringer for fri refleksjon. Veileder bør derfor ikke være studentens faglige overordnede. Tidsramme: Veiledningen skal starte etter at utdanningen er påbegynt og være avsluttet senest 6 måneder etter avlagt eksamen. Direkteveiledning: 30 veiledningstimer skal foregå som direkteveiledning. Med dette menes at veileder skal ha muligheten for å observere studentens arbeide direkte, enten ved tilstedeværelse i rommet, via enveisspeil eller video. Veiledningens fokus: Veiledningsprosessen skal være basert på studentens praksis med familier. Veilederens oppgave er blant annet å hjelpe studenten til å knytte teori fra utdanningen til studentens kliniske virksomhet. Veileder må derfor ha god kjennskap til utdanningens innhold og progresjon.

6 For å få vitnemål må studenten dokumentere minimum 100 timers familieterapeutisk arbeid i løpet av studietiden og ha attest på at veiledningen er gjennomført. Studieprogresjon, arbeidskrav og sensur For å oppnå målet med en klinisk/teoretisk utdanning som under hele studieforløpet integrerer teori og praksis, er all undervisning obligatorisk. Det kreves tilstedeværelse på minimum 80 % hvert studieår. Ved fravær mellom 20 % og 30 % kan studenten få godkjent arbeidskravet dersom hun/han leverer en skriftlig oppgave med tema hentet fra den undervisningen studenten gikk glipp av på grunn av fraværet. Fravær utover 30 % medfører at studieåret ikke godkjennes. Første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Det innebærer at studenten må ha levert og fått godkjent sine arbeidskrav i første og andre semester. De skriftlige arbeidskravene har to formål, det ene er å bidra til en aktiv tilegnelse av teori og klargjøring av egen forståelse, det andre er å dyktiggjøre studentene i skriftlig formidling av faglig stoff. Tema for arbeidskravene er: Første semester (høstsemester): Oppgaven tar utgangspunkt i teoretiske problemstillinger hvor studenten utfordres på bevisstgjøring av teori/metode i forhold til eget arbeidssted og egen grunnlagsforståelse. Omfang: 3 sider (ca ord). Ved ikke godkjent oppgave kan studenten levere en forbedret versjon. Andre semester (vårsemester): Oppgaven handler om det familieterapeutiske teorigrunnlaget. Omfang: ca. 10 sider (4.000 ord). Ved ikke godkjent oppgave kan studenten levere en forbedret versjon. Arbeidskravene for første år må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen våren 2. semester. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet kan ikke leveres inn som arbeidskrav. Faglærer vurderer om arbeidskravet godkjennes eller ikke. Vurderingen kan påklages. Arbeidskravet skal da vurderes av en annen faglærer. Studenten må, for å kunne framstille seg til eksamen, dokumentere påbegynt veiledning. Eksamen 2.semester er en skriftlig hjemmeeksamen. Omfang max 6500 ord. Som vurderingsuttrykk til denne eksamen brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (6). Det benyttes to interne sensorer på hver eksamen (en gruppelærer knyttet til eget kull og en gruppelærer knyttet til et annet kull). Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen. Tredje og fjerde semester skriver studentene en individuell fordypningsoppgave. Studentene skal ta utgangspunkt i en sak de arbeider med. De får oppgitt teoretiske og metodiske

7 problemstillinger som saken skal drøftes i forhold til. Oppgaven skal være på ca ord. Fordypningsoppgaven sensureres med en gradert karakterskala fra A til E for bestått. F for ikke bestått. Fordypningsoppgaven sensureres av to interne sensorer (en gruppelærer knyttet til eget kull og en gruppelærer knyttet til et annet kull). Ved stryk gis studenten mulighet innen kort tidsfrist for å forbedre besvarelsen en gang. Ved andre gangs stryk må det leveres en fordypningsoppgave innen et annet tema ved neste ordinære eksamen. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk med unntak av klinisk/muntlig eksamen som foregår på engelsk. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen. Mot slutten av andre studieår skal studentene ha en klinisk eksamen, der studentene presenterer video fra eget klinisk arbeid. Med utgangspunkt i dette arbeidet blir studentene muntlig eksaminert av ekstern og intern sensor. Det gis vurdering Bestått / ikke bestått. Faglærer er intern sensor. En representant fra Institute of Family Therapy er ekstern sensor. Ved Ikke bestått kan studenten gå opp til ny eksamen sammen med påfølgende kull. Ved bestått slutteksamen tildeles studenten "Diploma in Family Therapy" fra IFT, London. Hjemmeeksamen og fordypningsoppgaven må være bestått for å kunne framstille seg til klinisk/muntlig eksamen.