ARSRAPPORT 2004 LANEKASSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARSRAPPORT 2004 LANEKASSEN"

Transkript

1 ARSRAPPORT 2004 LANEKASSEN

2 UTGIVER: Statens lånekasse for utdanning Mars 2005 Opplag: PRODUKSJON: Layout/design: Sissel Sandve Illustrasjon: Ray Smith Foto: Marius Hauge Trykk: Nor Grafisk Summary in English at

3 Ó INNHOLD Kort om Lånekassen 4 Direktøren har ordet: Fra ord til handling 6 RAPPORT FRA STYRET Hovedaktiviteter og prioriteringer 8 Gevinster forutsetter investeringer 8 Forvaltning av utdanningsstøtten 8 Hovedtall for de siste tre årene 10 Administrative aktiviteter 13 ÅRSREGNSKAP FOR Resultatregnskap 16 Balanse 17 Regnskapsprinsipper 18 Noter 19 Revisjonsmelding for DEN NYE LÅNEKASSEN 25 Nye e-løsninger for elever og studenter i Nye e-løsninger for tilbakebetalere i Kjernelånekassen 28 Den store moderniseringen er i startgropa 30 TILDELING AV STIPEND OG LÅN I Utdanningsstøtte 32 Stipend 34 Lån 36 Utdanningsstøtte til enkelte kundegrupper 36 TILBAKEBETALING I Betalingsvilkår i Gjeldsutviklingen 42 Utlånsrenten Rentefritak og betalingsutsettelse 44 Ordninger med ettergivelse 46 Varsel om innbetaling 47 Innkreving og inkasso 48 LEDELSE OG ADMINISTRASJON 51 Styret 52 Klagenemnda 53 Organisasjon og personale 54 Organisasjonskart 31. desember

4 KORT OM LANEKASSEN FORMÅL Formålet med utdanningsstøtten er å medvirke til å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan bli gitt uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomisk eller sosial situasjon at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft HISTORIKK Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter ved høyere læresteder Første året ble det tildelt 3,3 millioner kroner i lån til ca studenter Videregående opplæring ble godkjent for støtte i siste halvdel av 1950-årene Behovsprøving mot foreldreøkonomi ble avviklet for høyere utdanning i årene rundt 1970 På 1980-tallet ble det gjennomført en omfattende desentralisering og utbygging av regionkontorer Stipend- og låneordningen ble gradvis utviklet og differensiert i og 1990-årene Store datasystemer for massehåndtering av søknader ble utviklet i og 1990-årene Sikre samfunnet tilgang til utdannet arbeidskraft Fjerne ulikhet og fremme likestilling 82,3 milliarder i utestående gjeld AKTIVITETER OG HOVEDTALL I 2004 Lånekassen har i alt ca kunder I ble det gitt utdanningsstøtte for ca. 16 milliarder kroner til ca kunder I ble det gitt stipend med ca. 6,4 milliarder og lån med ca. 9,7 milliarder Tallet på tilbakebetalere er ca Innbetalt beløp i 2004 er 6,9 milliarder kroner Utestående utdanningsgjeld utgjør i alt ca. 82,3 milliarder kroner I 2004 behandlet Lånekassen ca søknader om utdanningsstøtte og betalingslettelser Gjennomsnittlig behandlingstid var 11 dager i for søknader om utdanningsstøtte Gjennomsnittlig behandlingstid var 14 dager i 2004 for søknader om betalingslettelser ORGANISASJON Hovedkontoret er i Oslo Lånekassen har regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen og Stavanger Lånekassen har brukt vel 350 årsverk. Ca. 240 er ved hovedkontoret, og ca. 110 er ved regionkontorene utenfor Oslo Driftskostnadene for Lånekassen var på 270,9 millioner kroner, og av dette var ca 140,9 millioner kroner netto lønnskostnader Ca. to tredeler av de tilsatte har høyere utdanning 62 prosent av de tilsatte er kvinner

5 6,9 milliarder innbetalt 6,4 milliarder i stipend 9,7 milliarder i lån kunder tilbakebetalere

6 DIREKTØREN HAR ORDET: Moderniseringen av Lånekassen vil ha to viktige resultater. Vi vil ha bedre kvalitet i leveransene til kundene, samtidig som vi også vil redusere kostnadene og ha høyere effektivitet i Lånekassen. Ó FRA ORD TIL HANDLING Moderniseringen av Lånekassen har vært diskutert i mange år, samtidig som Lånekassen har gjort mange tiltak for å effektivisere kundetjenester og drift. Så vedtok Stortinget endelig i 2004 at moderniseringen skulle begynne. I året som har gått, har Lånekassen gjort en stor innsats for å prøve å nå målsettingene i St.meld.nr.12 ( ). Med stor entusiasme har nær 100 personer deltatt i ulike prosjekter. Det har ført til et målbilde som alle er enige i, og som stemmer overens med Stortingsmeldingen. Samtidig med dette omfattende arbeidet har behandlingstidene blitt holdt på det nivået som ble satt for 2004, til tross for at antall søknader stadig øker. Det er fantastiske prestasjoner, som alle ansatte i Lånekassen skal ha æren av. Lånekassen står nå overfor store forandringer, og disse forandringene kommer til å påvirke alle ansatte. Analysen av målbildet viser at det er nødvendig å differensiere arbeidsmetodene i forhold til ulike kundesegment Lånekassen må ha økt fokus på innhenting av data og et tettere samarbeid med samarbeidspartnere telefontjenesten må styrkes, slik at både førsteleddsog andreleddshenvendelser håndteres bedre spesialisering i organisasjonen må øke fokuset på prosessorientering og løpende forbedringer må bli sterkere for samfunnet. Trolig er kostnadsreduksjonen større for samfunnet totalt enn den konkrete innsparingen som oppnås i Lånekassen. En forutsetning for å kunne oppnå disse gevinstene er at et nytt IKT-system blir innført. Det som kan hindre Lånekassen fra å klare sine mål, er dagens IKT-system som er mer enn 20 år gammelt. En annen viktig forutsetning er et høyt tempo i moderniseringsarbeidet, og at den store entusiasmen hos de ansatte blir opprettholdt. Allerede i 2005 kommer Lånekassens kunder og samarbeidspartnere, som for eksempel lærestedene, til å merke resultater av moderniseringsarbeidet. Den nye utbetalingsordningen som skal innføres, fører til at studentene får penger raskere, de får informasjon via SMS og så videre. Lærestedene slipper å ha ansatte som deler ut gjeldsbrevene, og henvendelsene til lærestedene og Lånekassen kommer til å minske. De som bruker den elektroniske signeringen, slipper dessuten å forholde seg til papir. Jeg har tidligere sagt at Lånekassen om noen år skal bli oppfattet som den mest moderne offentlige etat i det offentlige systemet i Norge. Jeg står fortsatt ved denne uttalelsen, men det forutsetter at vi får de rammebetingelser som trengs for et så omfattende endringsarbeide. Moderniseringen av Lånekassen vil ha to viktige resultater. Bedre kvalitet i leveransene til kundene, og reduserte kostnadene og høyere effektivitet. Dette er også positivt BERTIL TIUSANEN direktør 6 ÅRSRAPPORT 2004

7 RAPPORT FRA STYRET 2004 ÅRSRAPPORT

8 Ó RAPPORT FRA STYRET 2004 HOVEDAKTIVITETER OG PRIORITERINGER De viktigste målsettinger og prioriteringer i 2004 har vært å forbedre kundebehandlingen i forhold til gjennomsnittet i de tre foregående år å fullføre siste fase i arbeidet med å innføre nye støtteordninger for høyere utdanning og ordinær videregående opplæring å etablere et program- og planverk for å gjennomføre moderniseringen i Lånekassen. De viktigste målsettinger og prioriteringer for 2005 vil være å administrere utdanningsstøtten på en god og effektiv måte å virkeliggjøre et moderne målbilde for utviklingen av Lånekassen å utvikle kjerneoppgavene i Lånekassen på en kostnadseffektiv måte og med høy kvalitet å utvikle gode elektroniske løsninger for kundene gjennom nye IKT-løsninger. GEVINSTER FORUTSETTER INVESTERINGER Arbeidet med modernisering av Lånekassen er organisert gjennom en rekke prosjekter under en felles betegnelse «LØFT» (Lånekassens Ønskede FramTid). Over 25 prosent av de ansatte leverer bidrag til prosjektene. Moderniseringen skal gjennomføres uten at det går utover daglig drift og uten at kundeservicen blir redusert. Samtidig har Lånekassen gjennom de siste årene opplevd en vedvarende og betydelig økning i arbeidsmengden. Omfattende omstillinger samtidig med en betydelig vekst i oppgavene vil i 2005 sette virksomheten under betydelig press og reiser en rekke utfordringer av både planmessig og driftsmessig karakter. Det er ønskelig at moderniseringen av Lånekassen blir gjennomført på så kort tid som mulig, dels for å opprettholde motivasjon og entusiasme i organisasjonen, dels for å komme raskt til gevinstene i form av frigjorte ressurser og høyere kvalitet overfor kundene. Det er dokumentert at omstillingene vil gi betydelige gevinster. Forsinkelser vil medføre utsatte kostnadsreduksjoner og i tillegg ha en rekke negative konsekvenser for arbeidssituasjonen og for framdriften. Det er ikke nødvendigvis slik at kostnader og gevinster kommer i de samme tidsperioder. Men tidlige realiseringer av gevinster forutsetter vilje til å få finansieringen på plass slik at de nødvendige investeringene kan gjøres. Styret vurderer ikke minst den finansielle oppfølgingen for å være en av de viktigste kritiske suksessfaktorene. FORVALTNING AV UTDANNINGSSTØTTEN Aktivitetene i Lånekassen er knyttet opp mot store volumer, både når det gjelder tallet på elever og studenter og de midler som blir formidlet gjennom utdanningsstøtten. De store verdiene understreker behovet for moderne, rasjonell og sikker økonomiforvaltning. Tabellen på side 10 viser utviklingen av hovedtallene i de tre siste årene. Omgjøring av lån til stipend Med virkning fra studieåret er det etablert en ordning med omgjøring av lån til stipend ut fra faglige resultater. I 2004 var det kunder som fikk omgjort lån til stipend for undervisningsåret Til sammen er ca millioner kroner gjort om fra lån til stipend. Dette er ikke de endelige tallene for , fordi Lånekassen ennå ikke har mottatt eksamensdata fra alle aktuelle læresteder, og fordi kundene kan ta igjen en eventuell forsinkelse og i løpet av åtte år avlegge eksamen og få en omgjøring i ettertid. 8 RAPPORT FRA STYRET

9 Arbeidet med modernisering av Lånekassen er organisert gjennom en rekke prosjekter under en felles betegnelse «LØFT». Over 25 prosent av de ansatte leverer bidrag til prosjektene. Moderniseringen skal gjennomføres uten at det går utover daglig drift og uten at kundeservicen blir redusert. Likningskontroll omgjøring av stipend til lån Utdanningsstipend og forsørgerstipend skal behovsprøves på grunnlag av formue og personinntekt/trygd ved skattelikningen for det året støtten ble gitt. Har kunden formue eller inntekt over de fastsatte grensene, skal tidligere tildelt stipend gjøres helt eller delvis om til lån igjen. Lån er ikke behovsprøvd og blir ikke krevd tilbakebetalt. Likningskontrollen for 2003 ble gjennomført i desember kunder fikk helt eller delvis omgjort stipend til lån. Til sammen ble 610,6 millioner kroner gjort om til lån. RAPPORT FRA STYRET 9

10 HOVEDTALL FOR DE SISTE TRE ÅRENE Beløp i millioner kroner Undervisningsår TILDELING AV STØTTE Antall elever og studenter i utdanning med rett til støtte Antall støttesøkere Antall støttemottakere Antall låntakere Antall stipendmottakere Antall stipend Utbetalt lån 6 914, , ,1 av dette lån omgjort til stipend ved fullført utdanning 1 068, ,4 Utbetalt stipend 5 078, , ,5 Lån og stipend i alt , , ,6 Budsjettår TILBAKEBETALING AV LÅN Antall tilbakebetalere Totale utestående fordringer , , ,4 Utestående renter 3 187, , ,8 Innbetalt i alt 7 544, , ,0 Ettergivelse basert på rettigheter 443,8 448,6 464,9 Rentestøtte 1 493, ,5 882,1 Regnskapsførte tap 463,4 456,0 433,9 10 RAPPORT FRA STYRET

11 Det har vært et mål også i 2004 å sikre en forsvarlig behandlingstid. I alt ble det behandlet ca søknader om lån og stipend i Det innebar en økning på 4,2 prosent fra året før. Samtidig gikk gjennomsnittlig behandlingstid ned fra 15 til 14 dager. Søknadsbehandlingen Det har vært et mål også i 2004 å sikre en forsvarlig behandlingstid. Figurene til høyre viser utviklingen gjennom de siste ti år for antallet tildelings- og tilbakebetalingssaker og for gjennomsnittlig behandlingstid. TILDELING AV STIPEND OG LÅN Saker Dager I alt ble det behandlet ca søknader om lån og stipend i Det innebar en økning på 4,2 prosent fra året før. Samtidig gikk gjennomsnittlig behandlingstid ned fra 15 til 14 dager. Lånekassen behandlet i alt ca saker som gjaldt tilbakebetaling av utdanningslån. Det er en økning på 3,3 prosent fra året før. Gjennomsnittlig behandlingstid er redusert fra 20 til 15 dager. Rentenivået i Lånekassen Lånet er rentefritt så lenge kunden får støtte til utdanning, og renten begynner først å løpe når kunden ikke lenger får utdanningsstøtte. Dette innebærer en vesentlig subsidiering av studielånet fra Lånekassens side. Utlånsrenten i Lånekassen er lik den renten staten selv må betale for å låne inn penger, slik dette kommer til uttrykk ved rentenivået på visse statspapirer. For å dekke en del av utgiftene til administrasjon og tap er det lagt til én prosent. Denne rentemarginen og gebyrinntektene bidrar ikke til driften av Lånekassen, men betales direkte til statskassen Antall søknader om stipend og lån Gjennomsnittlig behandlingstid TILBAKEBETALING Saker Dager Antall tilbakebetalingssaker Gjennomsnittlig behandlingstid UTVIKLINGEN I UTLÅNSRENTA ,0 % 8,0 % Prinsippene for å fastsette renten fører til at den enkelte låntaker nyter godt av statens kredittverdighet. Rentenivået vil derfor normalt være lavere enn for tilsvarende usikrede lån i det private markedet. Mellom observasjonsperiode og virkningstidspunkt ligger det et lite etterslep i rentefastsettelsen både når rentene går opp og ned. Utviklingen av utlånsrenten i Lånekassen framgår av figuren til høyre. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % jan. 02 Flytende rente Fast rente 3 år Fast rente 5 år apr. 02 jul. 02 okt. 02 jan. 03 apr. 03 jul. 03 okt. 03 jan. 04 apr. 04 jul. 04 okt. 04 RAPPORT FRA STYRET 11

12 Den flytende renten har vært lavere enn de faste rentene i hele Ved utgangen av 2004 var det ca tilbakebetalere, dvs. 28,6 prosent, som hadde bundet renten. Fra juli 1999 har det vært mulig å binde renten for tre år, og fra juli 2002 ble ordningen utvidet med tilbud om fast rente over fem år. Den flytende renten har vært lavere enn de faste rentene i hele Ved utgangen av 2004 var det ca tilbakebetalere, dvs. 28,6 prosent, som hadde bundet renten. Innkreving av oppsagte lån Ved utløpet av 2004 var kunder under inkassomessig behandling mot året før. Låntakere i inkasso hadde en utestående gjeld ved årets utgang på 4,2 milliarder kroner, som er en nedgang på 200 millioner kroner i forhold til ved utgangen av Samtidig registrerte Lånekassen en liten økning i antallet nye kunder som fikk sagt opp lånet på grunn av mislighold. Når det likevel er færre inkassokunder ved årets slutt, så skyldes det at flere saker løses raskere enn tidligere. Kunder under inkassomessig behandling betalte inn 449,4 millioner kroner i 2004 mot 460,6 millioner kroner i Lønns- og trygdetrekk gjennom Statens innkrevingssentral utgjorde 183,5 millioner kroner i 2004 mot 187,9 millioner kroner i Regnskapsprinsipper og samlet kostnad Årsregnskapet for Lånekassen blir utarbeidet i samsvar med regnskapsprinsipper fastsatt i lov og forskrifter. Lånekassen kommer ikke inn under regnskapsloven eller Kredittilsynets regler for bankregnskap. Lånekassen utgiftsfører tap i årsregnskapet først når tapet er endelig konstatert. Det innebærer at det ikke er gjort spesielle avsetninger for sannsynlige tap. Det er redegjort nærmere for regnskapsprinsippene i årsregnskapet. SAMLET KOSTNAD Beløp i millioner kroner Netto tilskudd over statsbudsjettet gjennom Lånekassen beregnes til summen av «netto tilskudd over statsbudsjettet» (note 11) og «omgjort fra lån til stipend» (note 4). Tabellen ovenfor viser utviklingen over samlet kostnad de tre siste årene , , ,9 Konvertert fra lån til stipend 0 868, ,8 Sum 7 990, , ,7 Nedgangen i samlet kostnad fra 2003 til 2004 skyldes en rekke forhold, i særlig grad overgangen til den nye ordningen med konvertering av lån til stipend i etterkant av bestått eksamen, og en rentenedgang. De nye forholdene gjør det vanskelig å sammenlikne årene. Lånekassen utviklet i 2002 en ny modell for å beregne framtidige tap. Med utgangspunkt i den totale utlånsporteføljen per på ca. 82,4 milliarder kroner er forventet tap beregnet til ca. 5 milliarder kroner, dvs. 6 prosent. Tilsvarende tall i 2003 var 76,8 milliarder, med forventet tap 4,8 milliarder, dvs. 6,3 prosent. I samsvar med vedtatte finansieringsprinsipper kan den samlede årlige statlige kostnaden ved utdanningsstøtten 12 RAPPORT FRA STYRET

13 ADMINISTRATIVE AKTIVITETER Det er en sammenheng mellom vilkårene for tildeling av lån og stipend og utviklingen av tjenestetilbudet. De utdanningspolitiske målsettingene skal være styrende for forvaltningen av utdanningsstøtten. Samtidig må regelverket legge til rette for en ryddig og effektiv organisering av arbeidet. Tabellen til høyre gjengir de administrative hovedtallene for de tre siste årene. Utviklingen av tjenestetilbudene Lånekassen er opptatt av å effektivisere og kvalitetssikre rutinene rundt forvaltningen av utdanningsstøtten. Utviklingen går i retning av økt elektronisk dialog med kundene. I 2004 har Lånekassen videreutviklet tjenestetilbudet. Det omfatter blant annet nye tjenester på nettstedet, videreutvikling av nettsøknaden og elektronisk utbetaling av utdanningsstøtte med digital signatur. Informasjon Lånekassen legger vekt på at elever og studenter skal kjenne rettighetene og pliktene sine i forhold til vilkårene for tildeling av lån og stipend. I samsvar med prinsippene for den statlige informasjonspolitikken er det vedtatt en egen strategi for kommunikasjon med ulike målgrupper. Aktivitetene rundt moderniseringen av Lånekassen har preget informasjonsarbeidet i Det ble utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi. Lånekassen skal nå målene gjennom å sikre åpen, proaktiv og konsistent informasjon å bygge allianser og skape realistiske forventninger å fremheve kundenes fordeler av moderniseringen å etablere beredskap mot uventede saker i media å synliggjøre prosjektene som en integrert del av Lånekassens virksomhet ADMINISTRATIVE KOSTNADER Beløp i millioner kroner Lønn og godtgjørelser 129,7 133,4 140,9 Varer og tjenester 132,9 136,2 123,2 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Sum 262,6 269,6 270,8 Kundehenvendelser Totalt sett opplever Lånekassen en jevn økning i antall kundehenvendelser. Det er et mål for Lånekassen å øke bruken av elektroniske, interaktive løsninger og selvbetjeningsløsninger i kommunikasjonen med elever, studenter og samarbeidspartnere. I 2004 reduserte Lånekassen telefontiden for kundehenvendelser fra seks til tre timer per dag. Dette skjedde på grunn av et meget stort arbeidspress. Lånekassen besvarte rundt telefonhenvendelser og skriftlige brev fra kunder, noe som var en nedgang fra året før. E-post er derimot blitt en veldig populær kommunikasjonskanal blant studentene. Lånekassen registrerte og besvarte ca e-post i Dette tilsvarer en økning på 23 prosent fra Samtidig hadde den automatiske telefontjenesten, Kassafonen, økt pågang i 2004, totalt ca henvendelser. På den internettbaserte versjonen Dine sider kan kundene gå inn interaktivt og få de samme opplysningene som på Kassafonen. Andelen kunder som benytter Dine sider er atskillig høyere enn dem som bruker Kassafonen. I 2004 registrerte Lånekassen 2,3 millioner besøk på sine nettsider, en økning på 4,5 prosent fra året før. 6,7 RAPPORT FRA STYRET 13

14 Ved utgangen av 2004 var 62 prosent av de ansatte kvinner og 38 prosent menn. Lånekassens styre består av to kvinner og tre menn. Blant mellomlederne var ca. 40 prosent kvinner. Arbeidsmiljø Sykefraværet i Lånekassen har gått ned fra 7,5 prosent i 2003 til 6,4 prosent i 2004, og skyldes hovedsakelig redusert langtidsfravær. Korttidsfraværet er stabilt i forhold til Reduksjonen skyldes delvis at flere har gått over på uførepensjon. Medarbeidertilfredshet måles årlig, og viser en positiv utvikling fra 2003 til Oppfølging av resultatene inngår i arbeidsmiljøarbeidet både ved hvert kontor og samlet for hele virksomheten. Lånekassens bedriftshelsetjeneste bistår bl.a. i dette arbeidet. Det har vært gjennomført fire møter i Arbeidsmiljøutvalget i Lånekassen er en IA-virksomhet. Likestilling Ved utgangen av 2004 var 62 prosent av de ansatte kvinner og 38 prosent menn. Lånekassens styre består av to kvinner og tre menn. Ved utløpet av 2004 besto direktørens toppledergruppe av to kvinner og tre menn. Blant mellomlederne var ca. 40 prosent kvinner. Over halvparten av de igangsatte moderniseringsprosjektene i 2004 har kvinnelig prosjektleder, og sammensetningen av prosjektdeltakere reflekterer den samlede kjønnsfordelingen. Miljøledelse I henhold til Utdannings- og forskningsdepartementets tildelingsbrev for 2004 skal det rapporteres i årsrapporten om virksomhetens miljøledelse. Lånekassen er en kontorbedrift, der påvirkningen på det ytre miljø er knyttet til transport/reise, bruk av papir, avfallsbehandling og energi til lokaler og utstyr. Moderniseringsarbeidet vil gradvis føre til at kundedialogen i hovedsak skjer elektronisk. Dette medfører en vesentlig reduksjon i papirforbruket. Lånekassen har etablert rutiner og systemer for retur/ gjenvinning av avfall og effektiv styring av energiforbruk. Miljøhensyn er innarbeidet i virksomhetens interne anskaffelsesrutiner. I løpet av første halvår 2005 vil videokonferanseutstyr være installert ved alle kontorstedene, og bidra til å redusere reiseomfanget. Oslo 18. mars 2005 I styret for Statens lånekasse for utdanning Siri Hatlen LEDER Kjetil Heltne NESTLEDER Kjønnsfordelingen blant de ansatte i Lånekassen tilsier at det ikke legges opp til positiv særbehandling ved rekruttering. Ved de lokale lønnsoppgjørene har kvinner de senere årene fått en større andel av midlene enn det en ren pro-rata fordeling skulle tilsi. Kvinner tilgodeses også i stor grad i kompetanseutviklingstiltakene. Lånekassen inkluderer et likestillingsperspektiv i personalpolitikken, og likestilling inngår i den lokale tilpasningsavtalen til Hovedavtalen i staten. Linda Ellingsen Arne Benjaminsen Halvard Hølleland Bertil Tiusanen DIREKTØR 14 RAPPORT FRA STYRET

15 REGNSKAP FOR 2004 ÅRSRAPPORT

16 Ó RESULTATREGNSKAP Beløp i 1000 kr Note Renteinntekter Rentekostnader Rentestøtte Betalte gebyr Gebyrinntekter Stipend til elever og studenter 4, Rettighetsbaserte ettergivelser Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet Stipend og rettighetsbaserte ettergivelser Lønn og godtgjørelse Varer og tjenester Utviklingskostnader Netto drifts- og utviklingskostnader Tap på utlån Tap på utlån Netto tilskudd over statsbudsjettet Driftsresultat REGNSKAP

17 Ó BALANSE Beløp i 1000 kr Note EIENDELER Kontanter Innskudd i norske banker Kontanter og ordinære innskudd i banker Ikke-rentebærende 12, 13 utdanningslån opptjente, ikke betalte renter Opptjente, ikke betalte gebyr Sum ikke rentebærende utlån Rentebærende utdanningslån 12, Rentebærende renter Sum rentebærende utlån Andre kortsiktige krav I mellomregning med Finansdepartementet Andre krav SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL I mellomregning med Finansdepartementet Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Lån fra staten Langsiktig gjeld Grunnfond Egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL desember 2004 Oslo 18. mars 2005, i styret for Statens lånekasse for utdanning Siri Hatlen LEDER Kjetil Heltne NESTLEDER Arne Benjaminsen Linda Ellingsen Halvard Hølleland Bertil Tiusanen DIREKTØR REGNSKAP 17

18 Ó REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for Statens lånekasse for utdanning er satt opp etter regnskapsprinsipper som tilfredsstiller de kravene som blir stilt i lov og forskrifter. Statens lånekasse for utdanning kommer ikke inn under regnskapsloven eller Kredittilsynets regler for bankregnskap. Periodisering av rente- og gebyrinntekter Både rente- og gebyrinntektene blir tatt inn i resultatregnskapet etter hvert som renter og gebyr blir opptjent. Føring av andre inntekter og kostnader Disse inntektene og kostnadene blir tatt inn i regnskapet etter kontantprinsippet 1). Tap på utlån Lånekassen utgiftsfører tap i årsregnskapet først når tapet er endelig konstatert i samsvar med lov og forskrifter. Det vil si at avskriving er foretatt etter de årsaker som er angitt i Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter (lov av nr. 21), eller gjelden er avskrevet i forbindelse med permanent overføring til Statens innkrevingssentral for videre innfordring. Statens innkrevingssentral inntektsfører selv de inntekter som framkommer ved innfordring av permanent overførte lån. En vesentlig del av regnskapsførte tap er renter fram til realisasjonstidspunktet. Det blir ikke beregnet tap på grunnlag av konstaterte misligholdte utlån og eller ved betalingslettelser. Dette innebærer at det i regnskapet ikke er gjort beregninger eller avsetninger for spesifiserte tap. Det er heller ikke i årsregnskapet gjort beregninger eller avsetninger for uspesifiserte tap. For at en skal kunne vurdere tapsrisikoen som ligger i utlånsporteføljen, er det gitt kommentarer og opplysninger om mislighold og lignende i årsmeldingen fra styret og som noter til årsregnskapet. Inntektsføring av renter av misligholdte utlån I samsvar med gjeldende regelverk stopper ikke Lånekassen inntektsføringen av renter på slike utlån. Rentene blir beregnet og inntektsført fram til tidspunktet for bokføring av konstatert tap. Konvertering av studielån til stipend Fra november 2002 ble utdanningsstipendet for elever og studenter i høyere utdanning økt til 40 prosent av kostnadsnormen på kr per måned. Deler av stipenddelen ble i 2004 betalt ut som lån og gjort om til utdanningsstipend ved gjennomført utdanning. Lånekassen har fått fullmakt til å dekke inn utgiftene til slik konvertering av lån til stipend ved å trekke på et eget Konverteringsfond. Konverteringsfondet er etablert som et selvstendig fond med egne statutter og eget regnskap, og inngår ikke i Lånekassens årsrapport. Fondets kapital er plassert på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. 1) Jf. Stortingets bevilgningsreglement, 14: Enhver statsutgift og statsinntekt medtas i statens bevilgningsregnskap for den budsjettermin da den er blitt kontant betalt. 18 REGNSKAP

19 Ó NOTER NOTE 1 Ó RENTEINNTEKTER Den flytende renten i 2004 ble fastsatt på grunnlag av renten på statskasseveksler med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Den faste renten var renten på statsobligasjoner med tre og fem års gjenstående løpetid. Det legges i begge tilfeller til ett prosentpoeng til dekning av administrasjonskostnader og delvis dekning av tap. Lånekassen betaler samme rente til staten som kundene betaler på sine lån, og tillegget på en prosent tilfaller ikke Lånekassen. Når lånet er oppsagt, blir det lagt til ett ekstra prosentpoeng forsinkelsesrente. RENTESATSENE I kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Flytende rente 4,20 % 3,60 % 3,00 % 2,80 % Fast rente, 3 år 4,80 % 3,90 % 4,30 % 4,00 % Fast rente, 5 år 5,40 % 4,50 % 5,10 % 4,60 % NOTE 2 Ó RENTEKOSTNADER Lånekassens utlånsrenter tilsvarer den renten som betales på innlån fra staten. Rentekostnadene beregnes på grunnlag av samlet utlånsportefølje innenfor hver av de ulike rentesatsene som kundene har valgt. Lånekassen betaler også renter til staten for lån til kunder under utdanning, og for lån hvor kunden er gitt rentefritak i en periode. Disse rentene beregnes i samsvar med rentesatsen for flytende renter. I rentekostnader inngår også utgifter knyttet til rentekompensasjon i forbindelse med at kundene innfrir gjelden, og ekstraordinær innbetaling av fastrentelån til underkurs. NOTE 3 Ó GEBYRINNTEKTER Posten består av betalte gebyrer fra kundene. Kundene belastes et gebyr ved førstegangsvarsling, gebyr for purring ved andregangsvarsling og gebyr for oppsigelse av lån i forbindelse med innfordring av misligholdte utlån. Gebyrsatsene i 2004 var 35 kroner ved førstegangsvarsling, 280 kroner ved andregangsvarsling og 490 kroner ved oppsigelse av lånet. Gebyrene blir akkumulert slik at ved oppsigelse av lånet påløper det i alt 805 kroner. NOTE 4 Ó STIPENDKOSTNADER OG STATSTILSKUDD TIL ELEVER VED PRIVATE SKOLER I tillegg til de stipendene som er bevilget over kap. 2410, postene 70 og 71, har Lånekassen tildelt i alt 14,0 millioner kroner over kap. 0240, post 70 til statstilskudd til elever ved private skoler. Beløp i 1000 kr Kap post 70 Statstilskudd til elever i private skoler Kap post 70 Utdanningsstipend osv Kap post 71 Andre stipend Stipend til elever og studenter I 2004 har det blitt utbetalt ca. 1,6 milliarder kroner mindre i stipend i forhold til Dette skyldes i hovedsak at fra høsten 2004 ble utdanningsstipendet utbetalt som lån for alle i annen utdanning enn vanlig videregående opplæring. REGNSKAP 19

20 NOTE 5 Ó RETTIGHETSBASERTE ETTERGIVELSER Ettergivelse og avskriving etter særlige rettigheter i lov om utdanningsstøtte Visse innenlandske kostnader til flyktninger kan etter OECDs statistikkdirektiv defineres som offentlig utviklingshjelp. Deler av utgiftene til ettergivelse av studielån gjelder studenter fra visse land i den tredje verden, som senere bosetter seg varig i sine hjemland. Disse utgiftene refunderes over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA). Denne refusjonen vises i Lånekassens regnskap på kap. 5310, post 04 ODA-midler. Beløp i 1000 kr Ettergivelse ved lange studier Ettergivelse, Finnmark Ettergivelse til borgere fra Øst-Europa og fra u-land Avskrevet pga. dødsfall Avskrevet pga. sykdom Automatisk avskriving av små restsaldoer ved innfrielse Sum Kap post Refusjon av ODA-godkjente utgifter kap post Rettighetsbaserte ettergivelser netto NOTE 6 Ó SÆRSKILTE TILRETTELEGGINGSTILTAK FOR UTDANNING I UTLANDET Midler bevilget på post 75 nyttes i hovedsak til informasjonsarbeid rettet mot norske studenter i utlandet. Lånekassen har stått for utbetaling av tilskudd til dette formålet i samsvar med tildelingsbrev av 26. januar 2004 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) er tildelt kr fra denne posten. Det er utbetalt kr til The Johan Jørgen Holst Scholarship Fund ved Columbia University i New York. Beløpet går til dekning av skolepenger for to norske studenter. Videre er det utbetalt tilskudd til sommerskolen ved Universitetet i Oslo med kr , og til enkeltstudenter ved NTNU i forbindelse med sommerkurs i nordisk språk og litteratur, kr I tillegg er det gitt fullmakt til Utenriksdepartementet om å trekke inntil kr i NOTE 7 Ó LØNN, GODTGJØRELSE OG SOSIALE UTGIFTER Beløp i 1000 kr Fast og midlertidig personell Lærlinger Renhold Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til klagenemnda Andre godtgjørelser Innbetaling til Folketrygden og Statens Pensjonskasse Sum kap. 2410, post Diverse inntekter Sum kap. 5310, post Refundert pga. arbeidsmarkedstiltak Refundert fødselspenger Refundert utgifter til lærlinger Refundert utgifter ved sykemelding Sum kap. 5310, post Netto lønnskostnader REGNSKAP

Årsrapport. Statens lånekasse for utdanning

Årsrapport. Statens lånekasse for utdanning Årsrapport 2003 Statens lånekasse for utdanning Innhold 1 RAPPORT FRA STYRET 7 Hovedaktiviteter og prioriteringer 8 Utfordringer og muligheter 8 Hovedtall 9 Bedre tjenestetilbud i 2003 11 Forvaltningen

Detaljer

Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7

Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7 Lånekassen i 2009 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7 Tildeling av stipend og lån undervisningsåret 2008 2009 8 Tildeling av stipend og lån hovedtall

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2010... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2010... 5 Lånekassen i 2010 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2010... 5 Kundeservice Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6 Elektroniske

Detaljer

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og 1. Innledning I St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Endringene i forskriften trer i kraft 10. juni 2014 Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2.

Detaljer

Lånekassens årsmelding 2006

Lånekassens årsmelding 2006 Lånekassens årsmelding 2006 1 Innhold Kort om Lånekassen... 3 Direktøren har ordet:... 5 Lånekassen velger bort papir... 6 Elektronisk samarbeid gir gode resultater... 6 Satser på elektronisk informasjon

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2014... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2014... 5 Lånekassen i 2014 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2014... 5 Kundeservice i 2014 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6

Detaljer

Innhold: Side 2. 1 Innledning... 3

Innhold: Side 2. 1 Innledning... 3 Årsrapport 2007 Innhold: 1 Innledning... 3 2 er for Lånekassen 2007... 3 2.1 Forvaltning av utdanningsstøtten... 3 2.1.1 Utviklingen av utdanningsstøtten... 3 2.2 er fra kjernevirksomheten... 3 2.2.1 krav

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2011... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2011... 5 Lånekassen i 2011 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2011... 5 Kundeservice Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6 Elektroniske

Detaljer

1 Innhold. PDF created with pdffactory trial version www.pdffactory.com

1 Innhold. PDF created with pdffactory trial version www.pdffactory.com 1 Innhold 1 Innhold...1 2 Om årsmeldingen...2 2.1 Kort om Lånekassen...3 2.2 Direktøren har ordet: Enklere studenthverdag...4 2.3 Resultater i 2005...5 3 Fornyelsen er i gang...6 3.1 Lånekassens visjon...7

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2013... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2013... 5 Lånekassen i 2013 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2013... 5 Kundeservice i 2013 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2012... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2012... 5 Lånekassen i 2012 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2012... 5 Kundeservice i 2012 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6

Detaljer

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Årsregnskap 2014. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Årsregnskap 2014 Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon... 3 2 Ledelseskommentarer... 4 2.1 Formål... 4 2.2 Bekreftelse... 4 2.3 Vurderinger av vesentlige

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004 Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA SAMMENDRAG ANDRE KVARTAL Resultat før tap og skatt for årets andre kvartal ble 14,1 mill. kroner mot 5,5 mill. kroner for andre kvartal. Resultat etter skatt

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR. TREDJE KVARTAL Fortsatt god resultatvekst med et resultat etter skatt hittil i år på 2,2 mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i tilsvarende

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Fagavdelingen 09.12.2010 201002568

Fagavdelingen 09.12.2010 201002568 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0030 OSLO Fagavdelingen 09.12.2010 201002568 01.11.2010 201004733-/IHO HØRING FORSKRIFT OM FORRENTNING OG TILBAKEBETALING OG TAP AV RETTIGHETER 2011 Vi viser til

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2004

Kvartalsrapport Første kvartal 2004 Kvartalsrapport Første kvartal 24 Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER FØRSTE KVARTAL 24 Resultatet før tap og skatt for årets første kvartal ble 1,3 mill. kroner mot 2,5 mill. kroner for første kvartal Resultat

Detaljer

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer Trondheim, 17. oktober 2007 Visjon LLånekassen skal bli oppfattet som den mest moderne offentlige etaten i Norge! Lånekassens nøkkeltall - 2006 780 000

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013 Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret Lånekassen Rådgiverseminar 22.10.2013 Det er to sett regler i Lånekassen for støtte til utdanning i Norge En ordning

Detaljer

Lånekassen. Automatisert saksbehandling og straksavgjørelser. Morten Ødelien. Produkteier i LØFT Modulis Funksjonell arkitekt i Lånekassen

Lånekassen. Automatisert saksbehandling og straksavgjørelser. Morten Ødelien. Produkteier i LØFT Modulis Funksjonell arkitekt i Lånekassen Lånekassen Automatisert saksbehandling og straksavgjørelser Morten Ødelien Produkteier i LØFT Modulis Funksjonell arkitekt i Lånekassen 23. mai 2012 Lånekassen 2004 2014 På vei fra saksbehandlerorganisasjon

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning.

Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning. Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning. St.meld. nr. 27 (1998-99). Til Stortinget. SAMMENDRAG

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter for 2011.

Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter for 2011. Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter for 2011. Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013 Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Kapittel

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012 Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012 Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Til 2-3 Oppheving av rentebinding

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Årets tilskudd fra UFD 494 955 464 845 Årets tilskudd fra andre departement og statlige etater

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Kontantstrømoppstilling - Noter. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Kontantstrømoppstilling - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Kontantstrømoppstilling - Noter Revisjonsberetning 1 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Skolepenger 6 122 289 730

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Utdanningsstøtte i endring og vekst

Utdanningsstøtte i endring og vekst SKRIFTSERIE 9/2005 Vibeke Opheim Utdanningsstøtte i endring og vekst En undersøkelse av omleggingen av Lånekassens regelverk, veksten i antallet støttemottakere og økningen i utbetalt støtte i perioden

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2009

Rapport for 2. kvartal 2009 Rapport for 2. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet beveget seg i 2. kvartal 2009 for første gang fra løpende underskudd til et overskudd

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb

Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb Utarbeidet av: Autorisert regnskapsførerselskap Kongsvegen 81 2920 Leira I Valdres Reg.nr. 39326 (Regnskapsførerregisteret) Org.nr. 988 936 987 Årsberetning 2014

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

01.01-30.06 01.01-30.06 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011

01.01-30.06 01.01-30.06 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2012 2011 2011 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 928 1.277 2.009 Renteinntekter og lignende

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2009

Rapport for 1. kvartal 2009 Rapport for 1. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 1. kvartal 2009 mottatt 29 000 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer