Det sivile samfunn. Fritt og mangfoldig

Transkript

1 Det sivile samfunn Fritt og mangfoldig

2 Innhold 1. Kristendemokrati og sivilsamfunn... Sivilsamfunnet... Personalismen og sivilsamfunnet... Subsidiaritetsprinsippet og sivilsamfunnet.... Sivilsamfunn for en rettferdig verden... Bistand og utvikling... Innvandring, asyl og integrering... Miljøvern og klima.... Helse, omsorg og ideell sektor... Folkehelse... Rusomsorg... Eldreomsorg.... Den nye frivilligheten... Frivillighet i endring... Nye rammer for frivillighet.... Frivillighet i kunst, kultur og idrett... Kunst... Idrett... Kultur.... Livssyn og sivilsamfunnet... Tro i skolen... Religiøse organisasjoners frihet.... Barn, unge og familie i sivilsamfunnet... Ideelle barnehager og skoler... Barnefattigdom... Frivillig hjemmeværende... Partier, grupper og organisasjoner... Grupper og organisasjoner...

3 Kristendemokrati og sivilsamfunn KrFU bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.. Kristendemokratiet kan defineres som ideen om et demokratisk samfunn med basis i de kristne verdiene. Kristendemokratiet vektlegger grunnleggende normer og verdier, som igjen får avgjørende betydning for tenking om individ, fellesskap og samfunn. Sentralt i den kristendemokratiske ideologi står derfor ideen om et sterkt, fritt og mangfoldig sivilsamfunn. Sivilsamfunnet Det sivile samfunn kan defineres som den sfæren som eksisterer uavhengig av offentlig autoritet og markedet. Det sivile samfunnet er ikke profittbasert, men skapes og opprettholdes av og for hele befolkningen, med utspring i hverdagsliv og folks interesser. Et sterkt sivilsamfunn handler om at folk har makt over sine egne liv, og at viktige avgjørelser ikke nødvendigvis må bli tatt av staten eller markedet. Et velfungerende demokrati kan bare eksistere dersom det i tillegg til folkevalgte strukturer har et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn. Sivilsamfunnet handler om innbyggere som i fellesskap løser oppgaver utenfor den statlige sfæren, slik som i familien, religiøse organisasjoner, menigheter, frivillige organisasjoner og politiske partier. Dette er områder hvor befolkningen fritt kommer sammen og organiserer seg i prepolitiske fellesskap, uten statlig innblanding. Her fremmes interesser og synspunkter på egne eller andres vegne. Statens oppgave er ikke å styre sivilsamfunnet, men å lage rammer som gjør at sivilsamfunnet kan blomstre fritt. For å sikre et velfungerende sivilt samfunn må et mangfold av aktører ha kapasitet til å bidra konstruktivt i samfunnet og den offentlige debatten. Personalismen og sivilsamfunnet Gjennom personalismebegrepet kan man utdype det kristendemokratiske menneskesynet, og KrFUs ideologiske syn på sivilsamfunnet. Personalismen som menneskesyn tar nemlig utgangspunkt i mennesket sin relasjonelle natur og kapasitet til å handle moralsk med ansvar for sine egne handlinger. Da mennesket er et sosialt vesen kan det ikke løsrives fra dets fellesskap, engasjement og åndelige behov. Mennesker søker relasjoner med andre mennesker. Derfor skal fellesskapet være til for enkeltmennesket, ikke motsatt. Med et personalistisk menneskesyn, er et sterkt, fritt og mangfoldig sivilsamfunn et selvstendig mål. Mennesker er mangfoldige og derfor trenger man et mangfoldig sivilsamfunn som ivaretar en bredde av tilbud slik at mennesker kan delta i aktiviteter som er meningsfulle for seg. Subsidiaritetsprinsippet og sivilsamfunnet Subsidiaritetsprinsippet er et prinsipp som sier at alle bestemmelser må tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå. Enkeltmennesket og de naturlige fellesskapene i samfunnet er frie og de har i utgangspunktet selv ansvaret for å løse egne utfordringer. Samfunnet skal bygges nedenfra og opp, og det er urett å ta fra et fellesskapsnivå ansvar dersom det håndhever dette ansvaret på en god måte. Derfor vil KrFU verne sivilsamfunnet mot statlige inngrep, reguleringer og tvang. Bevisbyrden må alltid ligge hos den som argumenterer for at en oppgave må løftes fra sivilsamfunnet til et høyere nivå. KrFU tror på et samfunn der borgerne kan organisere seg, engasjere seg og bygge mellommenneskelige felleskap uten statlig innblanding. Politikk trenger grenser og sivilsamfunnet kan løse flere og større oppgaver på egenhånd, uten statlig innblanding. Politikk handler også om å begrense statens makt og pengebruk til en hensiktsmessig størrelse.

4 Sivilsamfunn for en rettferdig verden Kristendemokratiet kan aldri akseptere den urettferdigheten som ekstrem fattigdom, manglende demokrati eller menneskerettighetsbrudd, representerer. Det er heller ikke mulig for kristendemokratiet å akseptere at klimaendringene ødelegger livene for fattige verdensborgere. Norge bør gjøre mer for å stoppe denne urettferdigheten. I arbeidet for en mer rettferdig verden er det sivile samfunn en uvurderlig del av løsningen. Både implementører som har sin base i donorland, og frivillige organisasjoner som er organisert i mottakerlandene sitter på kunnskap og erfaring som er viktig for å bidra til utvikling i de landene de arbeider i. KrFU anerkjenner at det sivile samfunn er et viktig verktøy til å løse de utfordringene verden står ovenfor når det gjelder urettferdighet. Bistand og utvikling KrFU ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner skal kunne fortsette å bidra i kampen mot fattigdom. Norsk utviklingspolitikk er tjent med at en betydelig del gjennomføres av frivillige og ideelle organisasjoner. I visse tilfeller vil dette være mer effektivt enn annen bistand. En av statens oppgaver er å legge til rette for at de frivillige og ideelle organisasjonene kan ha rom og økonomiske rammer til å drive sitt arbeid på en best mulig måte. Derfor bør staten innrette ordningen med skattefradrag for gaver på en måte som lar de frivillige bistandsorganisasjonene få gode økonomiske rammer til å drive sitt arbeid. tredoble beløpsgrensen på skattefradrag for gaver fra privatpersoner fra kroner til 000 kroner. øke beløpsgrensen på skattefradrag for gaver fra bedrifter fra kroner til kroner. At en betydelig del av Norges bistandsmidler blir kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. at informasjonsstøtten opprettholdes. Innvandring, asyl og integrering Et flerkulturelt samfunn er en berikelse. Det er en forutsetning for å oppnå god integrering i Norge at de frivillige og ideelle organisasjonene får støtte til å drive arbeid for integrering blant innvandrere. KrFU tror møtet med den norske frivillighets- og organisasjonskulturen kan være blant de beste måter å tilegne seg kunnskap om norsk kultur og norsk språk. at frivillige og ideelle aktører skal få mer støtte til å drive integreringstiltak på norske asylmottak. Miljøvern og klima Kampen mot de menneskeskapte klimaendringene er en av de største utfordringene på veien mot en rettferdig verden. I dag rammer de mest katastrofale klimaendringene de aller fattigste på verdensbasis, og arbeidet med utvikling risikerer å bli satt mange tiår tilbake i tid. I kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser har de frivillige klima- og miljøorganisasjonene spilt en spesielt viktig rolle. Uten dem er det lite sannsynlig at vi i dag hadde hatt en like stor bevissthet rundt disse problemstillingene.. Helse, omsorg og ideell sektor Frivilligheten i samfunnet vårt har en stor og viktig rolle i forebygge sykdom og skade, fremme helse og hjelpe mennesker som på grunn av fysisk eller psykisk sykdom ikke klarer å ta vare på seg selv. De kristne verdiene har i århundrer inspirert frivillige til å hjelpe de svakeste i samfunnet. Mange kristne organisasjoner har gått i bresjen for dette i lang tid, og samfunnet består nå av et mangfold frivillige organisasjoner med ulik ideologisk og livssynsorientert forankring.

5 Folkehelse En god folkehelse er avgjørende for et sunt og bærekraftig samfunn. Frivilligheten i idretts-norge er en viktig bidragsyter til å opprettholde en god folkehelse. KrFU ønsker å legge til rette for flere lavterskelog breddeidrettstilbud ved å bedre tilgjengeligheten på ballbinger, volleyballbaner, svømmeanlegg og lån av haller og gymsaler. Rusomsorg Å være rusmiddelavhengig er forbundet med mye skam, og livsstilen kan ofte være svært vanskelig å endre på kort sikt. Mange frivillige bidrar med alt fra å lage mat, dele ut reine sprøyter, gi gratis overnatting og hjelpe dem videre inn i en behandlingsplan. Det trengs offentlig støtte til frivillige organisasjoner som hjelper mennesker med et rusproblem enten som lavterskeltilbud for å dekke de mest sentrale fysiske behovene, eller som hjelper personer med nettverk, behandling eller inn på arbeidsmarkedet. KrFU understreker viktigheten av tiltak som fører til at mennesker blir rehabilitert på vei mot rusfrihet, og om mulig kan komme inn i arbeid. Ideelle organisasjoners behandlingsinstitusjoner og attføringsbedrifter som har dette satsningsområdet bør få mer statlig støtte enn i dag for å forbedre og øke kapasiteten. Vi mener de ideelle organisasjonene sine institusjoner har en stor egenverdi, da de er et viktig supplement til det offentlige tilbudet og bidrar til valgfrihet. ha egne anbudsrunder for ideelle organisasjoners behandlingsinstitusjoner og attføringsbedrifter. Sørge for at alle får tilstrekkelig ettervern og la frivillige og idelle aktører ta større del av dette arbeidet endre finansieringsordningene for rusbehandling for å sikre variasjon, kvalitet og kapasitet. Eldreomsorg Mange frivillige aktører gjør en strålende innsats for våre eldste. Alt fra å ta vare på sine egne pårørende til frivillige aktivitører rundt om i kommunenes tjenester, viser hvilket bredt frivillig engasjement som finnes. KrFU ønsker å takke alle som hver dag gjør en fremragende innsats for vår godt voksne befolkning. øke omsorgslønnen til de som tar vare på sine syke og trengende. ha lukkede anbudsrunder for sykehjem drevet av ideelle aktører. legge til rette for økt samhandling mellom barnehagesektoren og eldreomsorgen, for å tette det voksende generasjonsgapet Den nye frivilligheten Frivillig arbeid og organisasjonsliv er i ferd med å skille lag. Deltakelseskulturen og frivilligheten som folkebevegelse er på vikende front. Likevel er Norge fremdeles i verdenstoppen i prosentvis deltakelse innen frivillighet. Frivillig sektor i Norge produserer tjenester i langt mindre grad enn de fleste andre land. I stedet dreier frivillighet i Norge seg mer om kultur, deltakelse og påvirkning. Den nye frivilligheten preges av spontanitet, organisk struktur, tidsbegrensede konkrete engasjement, muligheten for meningsytring, økende grad av selvrealisering og en pågående revolusjon innen kommunikasjonsteknologi. Frivillighet i endring KrFU ønsker en oppdatert frivillighetspolitikk som til en hver tid tar hensyn til behovene og utfordringene som finnes, og ser med bekymring på de økende sosiale skillelinjene mellom dem på innsiden og utsiden av organisasjonslivet. Vi ønsker å verne om tradisjonsrike ideelle organisasjoner og

6 deres demokratiske funksjon. KrFU ønsker at økonomisk støtte til frivilligheten vris mer mot driftsmidler fremfor prosjektmidler, for å avbyråkratisere og selvstendiggjøre norsk frivillig sektor. Arbeidslivet må i større grad tilrettelegges slik at det fremdeles er praktisk mulig å bruke tid på frivillig arbeid. I møte med ett frivillighetsmønster i endring, trenger Norge en helhetlig politikk på området. 1 At staten legger samme praksis og prinsipper til grunn for samarbeid med frivillige organisasjoner i samtlige departementer. Videreutvikle satellittregnskap for frivillig sektor. Videreutvikle og forenkle frivillighetsregisteret for både frivillige organisasjoner og offentligheten. Ha en styrket samhandling mellom ideell sektor, stat og kommune. Vedtatte avtaler om samarbeid må reflekteres i offentlig anskaffelsespolitikk Nye rammer for frivillighet KrFU mener de antatt 0 millioner kronene som årlig etterlates av personer uten arvinger og testament bør tilfalle frivilligheten. Verdiene er oppspart av privatpersoner og bør komme sivilsamfunnet til gode gjennom en fordelingsnøkkel uten krav til søknad. Frivillig sektor skaper verdier for mer enn 0 milliarder norske kroner. I tillegg skapes stadig gode oppvekstmiljøer, tillit, helse og velferd. Derfor trenger vi en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Blant hovedelementene i denne nye helhetlige frivillighetspolitikken bør være bedre rammebetingelser, forskning, forenkling og samhandling. at økningene i offentlig støtte til organisasjonene skjer gjennom økte rammer for driftstilskudd. at all offentlig pengebruk over kroner gjøres tilgjengelig for offentligheten, for å i større grad stimulere ideelle aktører til å konkurrere med statlige tjenester. Ha på plass en fordelingsnøkkel uten krav om søknad for herreløs arv, som fordeler arv fra personer uten arvinger på frivillige organisasjoner. Videreutvikle ordningen for momskompensasjon Frivillighet i kunst, kultur og idrett Kunst, kultur og idrett spiller en viktig rolle i den norske frivilligheten. Disse har en høy verdi i samfunnet fordi det bidrar med mening, livskvalitet og fellesskap i befolkningen. Det er viktig at staten legger til rette for at alle borgere kan delta i aktiviteter knyttet til kunst, kultur og idrett. Kunst Kunst er utgangspunktet for kulturbegrepet og hviler i stor grad på frivillig innsats og engasjement. Kulturens sentrale plass i norsk frivillighet skal gjenspeiles i omfanget av statlige bevilgninger og støtteordninger til profesjonell- og amatør kultur. Kulturinstitusjonene må få beholde sin kunstneriske og kulturpolitiske uavhengighet og frihet til selv å definere sine roller i samfunnet. Norsk kultur skal kvalitetssikres, men ikke utsettes for samme krav om effektivisering som næringslivet. KrFU mener at tippenøkkelen må endres, slik at kulturen ikke taper i forhold til idretten. Reglementet for grasrotandelen skal til enhver tid være optimalt sikret mot juks. Norsk Tipping bør videreføres, men stadig oppmerksomhet på kundenes generelle spillemønster og gjennomgang av reglene er nødvendig for å sikre at frivilligheten aldri skor seg på spilleavhengighet.

7 Sikre ny og tradisjonell kunst gode rammevilkår. 1 1 Idrett Idretten har stor verdi. Norsk idrett skal favne både topp og bredde, og er et politisk anliggende pga. Norges idrettsforbunds rolle som en sentral og stor medlemsbasert organisasjon og tilrettelegger for god folkehelse og verdifulle sosiale fellesskap bygget på frivillighet og dugnadsånd. satse på en bred norsk toppidrett, som hele folket har glede av, gjennom videreutvikling av Olympiatoppen, toppidrettsfaglig forskning og treningsfasiliteter på internasjonalt nivå. Breddeidretten må styrkes gjennom bred ungdomssatsning, ledertrening og kompetanseheving. Idrettens gode aktivitetstilbud må sikres gjennom hele grunnskolen både for de store talentene og de som først og fremst ønsker å ha det gøy. KrFU ønsker at det oppmuntres til stadig fornyet frivillig innsats og aktivitet gjennom kontinuerlig utbygging av helårsidrettsanlegg over hele landet, både for nye og tradisjonelle idretter. Idretten gjør et viktig arbeid for integrering og funksjonshemmede, og det må satses videre på tilrettelagt aktivitet, blant annet i samarbeid med asylmottak og behandlingsinstitusjoner At statlig finansiering av idretten i større grad enn i dag bør kanaliseres til de lokale idrettslagene og direkte komme det frivillige fotfolket til gode. Etterslepet i vedlikehold av hundrevis av kirkebygg og idrettsanlegg løses over statsbudsjettet gjennom ekstrabevilgninger til kommunenes kirkelige fellesråd og NIF. Hindre skattelegging av frivillig innsats på stevner, leirer og festivaler Kultur Vi mener at alle kommuner skal sikres et fullverdig kulturskole-tilbud, med tilstrekkelig kapasitet til å holde ventelistene nede på maks ett år. Tilbudet må eksistere uavhengig av SFO, for å sikre alle like forutsetninger og foreldres ansvar og frihet til selv å velge evt. kulturskole-tilbud for sine barn. KrFU kjemper for et løft for folkebibliotekene ved økt bruk av frivillig arbeidskraft. Bibliotekenes innkjøpsordninger må styrkes, særlig i områder med høy innvandring. Lesestoff på innvandreres morsmål sørger for økt kunnskap og integrering gjennom økt samfunnsdeltakelse. KrFU mener bygging og oppgradering av nasjonale og lokale signalbygg, som teater, opera, kulturhus, museer, biblioteker, konsertscener m.m, må skje med hensyn til lokal kultur og hva lokalbefolkningen har behov for. Norsk frivillighet i kulturskoler, korps, kirker, kor, orkester, dans, kunst, idrett, drama m.m. gjør en uvurderlig innsats for barn og unge og beriker samfunnet som helhet. KrFU ønsker å bevare frivillighetens selvstendighet gjennom en finansieringsmodell som gir større andel av tilskuddene som grunnstøtte og mindre andel av tilskuddene gjennom begrensede ordninger med detaljerte formål og kompliserte søknadsprosesser. KrFU ønsker et finansieringssystem som legger godt til rette for at de engasjerte øker eierskapet ved også å forplikte seg økonomisk. Samtidig er det behov for gode grunnbevilgninger slik at medlems-, og deltakeravgiftene ikke skal bli så høye at deler av befolkningen ikke har anledning til å delta. Skattefradrag for gaver en god god måte å organisere dette på. Eierskap til frivilligheten forutsetter at engasjerte forplikter seg økonomisk. Vi ønsker også å gjøre det enkelt å samle inn penger til ideelle formål, og kommer derfor til å kjempe mot alle krav om registrering for alle som samler inn penger. Øke tilskuddene til organisasjonenes opplæringsaktiviteter, et formål hvis bevilgning har gått ned i senere år. Tredoble beløpsgrensen på skattefradrag for gaver fra personer fra kroner til 000 kroner. Øke beløpsgrensen på skattefradrag for gaver fra bedrifter fra kroner til kroner.

8 Livssyn og sivilsamfunnet Et godt samfunn har rom for hele mennesket med det livssyn hver enkelt har. For at enhver skal få reell mulighet til å leve ut sin tro må staten være villig til å legge til rette for et åpent og pluralistisk sivilsamfunn. KrFU mener et mangfoldig sivilsamfunn har en stor verdi, og ønsker en livssynsåpen stat som legger til rette for dette. Minst mulig statlig innblanding i den frivillige sfære vil kunne bidra til å sikre et bærekraftig sivilsamfunn. Tro i skolen jobbe for at skoler legger til rette for alt frivillig og ideologisk elevengasjement. Offentlige skoler skal, så sant det er praktisk mulig, tilby rom til livssynsaktivitet blant elevene. KrFU mener det er viktig at skolene ikke bare aksepterer elevens tro, men også støtter aktivt opp under den. : at skolene skal legge til rette for elevers frivillige og ideologiske engasjement. at rom på skolen skal kunne brukes til livssynsaktivitet blant elevene, hvis det er behov for det Religiøse organisasjoners frihet Et sterkt sivilsamfunn er avhengig av trygge økonomiske rammer. Reell trosfrihet forutsetter åpenhet og gode rammebetingelser for trossamfunnene. Prinsippet om likebehandling av trossamfunn bør veie tungt når statlige midler fordeles mellom ulike frivillige organisasjoner. Likevel er det viktig for å sikre selvstendighet at hvert enkelt trossamfunn er mest mulig økonomisk uavhengig av staten. For å oppnå dette må det bli lettere og mer lønnsomt å gi for privatpersoner. Trossamfunn, inkludert den Norske Kirke, skal fortsatt ha full ansettelsesfrihet og ha rett til å bestemme over egen intern organisering. : styrke gaveordningene og gi et større statlig incentiv til private givere. at statlige tilskudd skal skje mest mulig uten forbehold eller øremerking. at trossamfunn og religiøse organisasjoner skal ha rett til å bestemme selv i ansettelsesspørsmål. frita trossamfunn og religiøse organisasjoner fra kvoteringsbestemmelser Barn, unge og familie i sivilsamfunnet Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet, og derfor en viktig del av sivilsamfunnet. Familien er en viktig arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og familien skal sørge for den trygge rammen rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de første relasjoner og lærer om den nødvendige samhandlingen mennesker imellom. Samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. For KrFU er det å skape gode oppvekstsvilkår barn viktig. Et godt samfunn for barna er et godt samfunn for alle. Familiens rolles i samfunnet kan ikke erstattes av statlige institusjoner. Alle familier er forskjellige og har forskjellige behov, og et mangfoldig tilbud er viktig. Sivilsamfunnet har derfor en viktig rolle når det gjelder tilbud som kan avlaste og hjelpe familiene. Ideelle barnehager og skoler For å kunne imøtekomme de mange ulike behov ulike familier har er en avhengig av et mangfoldig utvalg av uavhengige aktører. I et mest mulig åpent marked er det staten sin rolle å sikre at ikke store kommersielle aktører skyver ut de ideelle barnehagene og skolene.

9 Friskoler er et godt alternativ til det offentlige utdanningsløpet og har en viktig og utfyllende samfunnsrolle. De bidrar til mangfold og valgfrihet, og kan også utfordre og utfylle den offentlige skole på en positiv måte. Stabile rammer og gode tilskuddsordninger er viktig for at friskolene skal klare å oppfylle kravene i opplæringsloven og gi et godt tilbud til elevene sine. : sikre valgfriheten til barnefamilier. sikre et mangfoldig utvalg aktører innen barnehage og skole. øke statsstøtten til friskoler til 0 prosent av driften, og staten må gå aktivt inn med støtte til bygging og rehabilitering av friskoler. åpne for at ideelle organisasjoner kan involveres mer i SFO-ordningen. Barnefattigdom Fattigdom i Norge er noe annet enn fattigdom i verden. Selv om de aller fleste får mat å spise hver dag, er fattige barn i Norge i en situasjon der de for eksempel ikke har muligheter til å være med på fritidsaktiviteter. Barn i Norge skal ikke føle seg utenfor eller bli ekskludert fra viktige fellesskap fordi foreldrene har dårlig råd. Det trengs målrettede tiltak for å hjelpe denne gruppen. Løsningen ligger ikke bare i økonomiske tiltak, men det handler også om å bygge opp rimelige fritidstilbud. : bygge opp gode og rimelige fritidstilbud for alle samfunnsgrupper. oppmuntre til samarbeid mellom stat og sivilsamfunn for å kunne finne best mulig løsninger. Inntektsgradere barnetrygden, knytte den til grunnbeløpet i folketrygden og doble den for de som trenger det mest. Frivillig hjemmeværende KrFU mener det er like verdifullt å være hjemme med små barn som å arbeide, og at det skal være en reell valgmulighet for småbarnsforeldre. Reell valgfrihet kan best oppnås ved å styrke kontantstøtteordningen, utvide foreldrepermisjonen og legge til rette for åpne barnehager med tilbud til barn og foreldre. : styrke ordningene med åpne barnehager, og generasjonsarbeid. øke kontantstøtten til 000 kroner pr måned for ettåringer og 000 kroner pr måned for toåringer. Partier, grupper og organisasjoner Sivilsamfunnet bruker i dag ulike organisasjoner som instrument til å påvirke og forme sine omgivelser. Friheten til å organisere seg i interessefellesskap er en bærebjelke for at alle grupper i samfunnet finner seg til rette med et folkestyre, og folkestyret blir i seg selv bedre av innspill og påvirkning fra alle de ulike perspektivene som finnes i befolkningen. derfor aktivt støtte og gi stor frihet til foreningsmangfoldet som finnes. Partiene er en viktig byggestein i den norske frivilligheten, samfunn og demokrati. Det er en god mulighet for alle innbyggere være med og delta i politikken også mellom valgårene. Spesielt er ungdomspartiene viktig for å inkludere ungdommer i politikken og gi dem medbestemmelse i samfunnet. Ungdomspartier gjør ungdommer mer bevist på politikk og mobiliser. De gjør en viktig jobb. Dersom en person stemmer ved første valget han eller hun har stemmerett, er sjansen mye større for at denne personen deltar i alle valg. Videre mener vi også at deltakelse i partiaktiviteter og liknende har en samfunnsverdi og en næringsmessig verdi. Derfor bør skolene ha gode og fleksible muligheter for å få godskrevet politisk fravær.

10 ha gode og fleksible muligheter for å få politisk fravær godskrevet, blant annet ved å doble antallet fraværsdager fra til 0. åpne for politisk fravær ved høyskole/universitet Grupper og organisasjoner I den norske frivilligheten finner vi mange ideelle og religiøse organisasjoner og grupper som gjør et umistelig arbeid på sitt felt. Det kan være Røde Kors som deltar i leteaksjoner, Frelsesarmeen som bistår med praktisk hjelp til de som trenger det mest, eller andre grupper og organisasjoner. De opparbeider seg fagkunnskaper på sine områder. Derfor mener KrFU at nå politikere skal vedta politikk er det essensielt at slike grupper og organisasjoner får muligheten til å komme med meninger og synspunkter. Dette kan være gjennom høringsrunder, men bør også gis mulighet til å ta direkte kontakt med de ulike representantene. derfor fortsatt ha et åpent Storting og lett tilgjengelige politikere. I slike tilfeller er det også viktig med kritiske røster. Derfor bør ikke støtteordninger være ideologiske førende og "nyttige og kritiske organisasjoner begge møter samme krav og samme vilkår fra myndighetene. : ha gode høringsmuligheter for ideelle organisasjoner og støtteordninger som ikke er ideologisk førende.