Regionrådet 31. januar 2012

Transkript

1 MØTEREFERAT! Regionrådet 31. januar 2012 Sted: Notodden kommune Brattrein Hotell Tid: 11:30 17:00 Møteleder: Thomas Fosen rådsleder referent: Jan Erik Innvær regional koordinator / daglig leder jan-erik@kongsbergregionen.no tlf: mob:

2 Sakliste Sak 001/12: Godkjenning av møtebok/-referat...3 Sak 002/12: Referatsaker...3 Sak 003/12: Regionalt næringsfond - Buskerud...4 Sak 004/12: Regionale utviklingsmidler...5 Sak 005/12: Regionale planstrategier...6 Sak 006/12: NTP prosess Sak 007/12: Arrangements- og aktivitetskalender...9 Sak 008/12: Skjønnsmidler - orientering...10 Sak 009/12: Kongsberg kunnskap og kulturpark...11 Sak 010/12: Uttalelse vedr. utbygging av mobilnett dekning, kvalitet og beredskap...12 Sak 011/12: Mulighetsstudie framtidig togtilbud i Telemark...14 Sak 012/12: KID Telemark Sak 013/12: Kollektivtransportplan Buskerud - Høring...16 Sak 014/12: Eventuelt...18 Mulig flere saker! Vedlegg utsendt sammen med innkalling/sakliste: 1. Vedl 1 Brev fra BFK datert til sak 003/12 2. Vedl Kongsbergregionens uttalelse til NTP til sak 006/12 3. Vedl 3 NIBR rapport 2010:24 til sak 008/12 4. Vedl 4 NIVI rapport 2011:3 til sak 008/12 5. Vedl 5 Rapport mulighetstudie des 2011 til sak 011/12 6. Vedl 6 SD om søknad KID 2012 til sak 012/12 7. Vedl 7 Statusrapport KID Telemark til sak 012/12 8. Vedl 8 Utkast til prosjektspesifikasjon for KID Telemark 2012 til sak 012/12 9. Vedl 9 Høringsutkast til kollektivtransportplan Buskerud til sak 013/12 Tilstede: Regionrådets medlemmer: Thomas Fosen (Flesberg) Sven Tore Løkslid (Hjartdal) Torgeir Fossli (Notodden) Dag Lislien (Rollag) Arvid Lyngås (Kongsberg) Steinar Bergsland (Tinn) Rådmannsutvalget: Astrid Sommerstad (Kongsberg) Jon G Pedersen (Flesberg) Magnus Mathisen (Notodden) 2

3 Andre møtedeltagere: Jan Erik Innvær / Kongsbergregionen Terje Vegard Kopperud / Buskerud Fylkeskommune Roger Ryberg / Buskerud Fylkeskommune Kristin Audestad / Buskerud Fylkeskommune Ingebjørg Trandum / Kongsberg kommune Torkil Bjørnson / NCE SE Kongsberg Olaf Steff-Pedersen / Kongsbergregionen og Numedalsutvikling IKS Sak 001/12: Godkjenning av møtebok/-referat Møtebok/-referat fra Regionrådets møte den 6. desember 2011 Opplysninger i saken: Møtet ble avholdt på Vandrerhjemmet i Kongsberg kommune Møtereferat ble sendt ut til utvalgets medlemmer tidligere, og lagt ut på Referat fra møtet den 6. desember 2011 godkjennes Regionrådets vedtak sak 001/12: Referat fra møtet den 8. november 2011 godkjennes Sak 002/12: Referatsaker Møtereferat fra møte i rådmannsutvalget 27. januar 2011 Opplysninger i saken: Møtereferat fra rådmannsutvalgets møte i august er tilsendt regionrådets medlemmer og lagt ut på under fanen «referater». Regionrådet tar referatsaken til orientering Regionrådets vedtak sak 002/12: Regionrådet tar referatsaken til orientering 3

4 Sak 003/12: Regionalt næringsfond - Buskerud Tildelingsbrev regionale næringsfond Buskerud 2012 Møte med BFK Brev fra BFK datert (Vedlegg 1) Rådmannsutvalget sak 016/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Regionene i Buskerud har drøftet vilkår / retningslinjer med repr fra Buskerud fylkeskommune senest i møte den Som oppfølging av dette har fylkeskommunene i brev av redgjort for at de har fastsatt retningslinjer for disse midlene. I utgangspunktet er vel retningslinjene greie nok og vi har ikke gitt vesentlige merknader til disse fra regionens side. Regional koordinator har likevel stilt flere spørsmål i sin tilbakemelding til fylkeskommunen, blant annet disse: det er bevilgede midler som står i 3 år? ikke bevilgede midler avsettes til "fortløpende" behandling av de prosjekt regionrådet vil støtte/initiere uavhengig av tildelingsår? Dvs at rådet kan velge å la pengene stå på bok til aktuelle prosjekter ønskes iverksatt / gitt tildeling senere år? hvis ja - så vil fk ha pengene på bok som "fond"? hvis ja - skal rådet fatte noen form for vedtak om at man ønsker å dsiponere midlene på slik måte? Følgende svar foreligger fra fylkeskommunen i mail pr : Hovedpoenget i dette er at BFK tar ansvar for tildeling og registrering av midler som går ut av potten som er vedtatt av FU, dvs at Regionrådet melder til BFK om bruken av midlene; prosjektnavn, sum som avsettes til prosjektet, kategori, en kort målsetting og BFK utbetaler til regionrådet hele summen. Midler som ikke regionrådet har bedt om( etter vilkårene) vil stå som fond hos BFK i 3 år Og regionrådet følger opp prosjekt(ene) videre: godkjenner budsjett med krav til finansiering (ev. egenandel), utbetaler til prosjekteier, bestemmer hvor mye av summen som utbetales 1.gang, sluttrapportering og effekt av prosjektet i henhold til retningslinjenes krav til innhold i tilsagnsbrev. I tillegg redgjør fylkeskommunen for pågående og etterfølgende evaluering: Når prosjektene er avsluttet vil det ganske sikkert som nå f.eks at Rambøll Management Consulting AS (RMC) på oppdrag fra KRD bli bedt om å evaluere kommunale og regionale næringsfonds bidrag til lokal nærings- og samfunnsutvikling. I den evalueringen som nå pågår skal Rambøll Managm.etc se på hva midlene fra fondene bidrar til og hvordan midlene brukes for å oppnå positive resultater og effekter. Hensikten er å avdekke forskjeller i kommunenes forutsetninger, fondenes merverdi i lokalt utviklingsarbeid, og resultater og effekter av fondene. Evalueringen gjennomføres som en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ datainnsamling. Disse detaljene vil altså prosjekteierne måtte svare for når prosjektet er avsluttet. Det er to hensikter med å fremme denne saken nå: 1. Orientere de regionale organ og kommunene om de nye retningslinjene 2. Initiere en drøfting knyttet til videre strategi for anvendelse av næringsfondsmidlene 4

5 Saken legges fram til drøfting og orientering Rådmannsutvalgets konklusjon sak 016/12 (innstilling til regionråd): 1. Utkast til nye retningslinjer tas til orientering 2. Regionale næringsfondsmidler tas inn som en del av grunnlaget for arbeidet med tiltak/handlingsplaner for oppfølging av regionale satsingsområder Regional koordinator redegjorde for saken Rådet drøftet saken Regionrådets vedtak sak 003/12: 1. Utkast til nye retningslinjer tas til orientering 2. Regionale næringsfondsmidler tas inn som en del av grunnlaget for arbeidet med tiltak/handlingsplaner for oppfølging av regionale satsingsområder Sak 004/12: Regionale utviklingsmidler Partnerskapsavtale mellom Kongsbergregionen og Buskerud Fylkeskommune Opplysninger i saken/vurderinger: Buskerud fylkeskommune og Kongsbergregionen har midler til rådighet som kan brukes til finansiering av utviklingsprosjekter i Buskerud. Fylkeskommunen og regionrådene skal vurdere forslag til prosjekter. Sekretariatet legger fram saken til regionrådets orientering. Ved vurderingen av hvilke prosjekter som skal gjennomføres vil det bli lagt vekt på at prosjektene har et innhold som er i tråd med Regional planstrategi for Buskerud og Kongsbergregionens satsingsområder. Mer informasjon finnes på kongsbergregionen.no Saken tas til orientering Regional koordinator gjorde rede og rådet drøftet saken Regionrådets vedtak sak 004/12: Saken tas til orientering 5

6 Sak 005/12: Regionale planstrategier Gjeldende planstrategier i Buskerud og Telemark Invitasjon til deltagelse / møter i forbindelse med oppstart av rullering Rådmannsutvalget sak 020/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Begge fylkeskommunene (Telemark og Buskerud) er nå i startfasen på rullering av sine planstrategier. Regional koordinator ønsker å legge til rette for orientering og evt drøfting knyttet til igangsatte prosesser i regionrådet gjennom å fremme denne saken En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Fokuset rettes mot samfunnsutfordringer som krever planavklaring på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer, fylkes- og kommunegrenser. Videre skal planstrategien inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Den regionale planstrategien skal utarbeides minst én gang i hver valgperiode i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Fylkestinget er regional planmyndighet og har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse. Når den regionale planstrategien er vedtatt av regional planmyndighet gjenstår godkjenning av Kongen i statsråd. Begrunnelsen for å utarbeide en regional planstrategi springer ut fra plan- og bygningslovens (PBL) krav om regional planlegging med det formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i regionene. Litt enkelt sagt skal altså en plastrategi gjøre rede for viktige utviklingstrekk, utfordringer ug utviklingsmuligheter på den ene side og ta stilling til hvilke spørsmål eller tema som skal arbeides videre med i form av videre planarbeid. Den regionale planstrategien erstatter det som før var kjent som fylkesplan. Telemarks planstrategi for bærer navnet «Bærekraftige Telemark», og ble vedtatt i desember 2009 etter en prosess med mange involverte. Planstrategien skal rulleres en gang pr valgperiode. Kongsbergregionen deltok aktivt i dette arbeidet. I Telemark ble «Telemark Utviklingsforum» etablert, og var et sentralt samarbeidsforum, i forbindelse med utviklingen av gjeldende plan. Nå starter altså arbeidet opp igjen og Telemark Utviklingsforum er innkalt til oppstartsmøte 26 januar. Fylkeskommunen forutsetter at kommuneregionene representeres med politisk leder utpekt av rådet. Lise Wiik ble i 2008 valgt som vår regions representant og møtte sammen med regional koordinator. Kongsbergregionen har valgt å organisere seg med leder og nestleder fra hvert sitt fylke for å kunne ivareta bla denne type representasjon. I gjeldene strategi er følgende hovedtema i Telemark: Kunnskap, nyskaping og næringsutvikling Klima og miljø Attraksjonskraft og livskvalitet Infrastruktur og transport Buskerud planstrategi har overskriften «Buskerud mulighetenes region», og ble vedtatt i juni Det er også laget en «kortversjon». Kongsbergregionen deltok også i arbeidet med denne planen. Fylkeskommunen arrangerte i november 2011 oppstartsmøte for arbeidet med ny planstrategi, og inviterer nå kommunene til regionale møter. For Kongsbergregionens del er første møte fastsatt til 14 februar. Det vil være aktuelt med arbeidsgruppe (rådgivende gruppe) der en representant fra hver region skal delta. 6

7 Fylkeskommunen melder at de ser for seg administrativ representant i arbeidsgruppen. Gjeldende planstrategi har følgende hovedtema/satsingsområder: Klima og energi Samferdsel og kollektivtransport Livslang læring Kommuner med nedgang i folketallet Næringsutvikling Hardangervidda Vassdrag/vannbruk Folkehelse Saken drøftes og tas til orientering Som regionens representanter velges: Telemark Utviklingsforum: nestleder Sven Tore Løkslid Arbeidsgruppe Buskerud: det utpekes en representant Rådmannsutvalgets konklusjon sak 020/12 (innstilling til regionråd): Saken drøftes og tas til orientering Som regionens representanter velges: Telemark Utviklingsforum: nestleder Sven Tore Løkslid Arbeidsgruppe Buskerud: regional koordinator utpekes til regionens representant Koordinator gjorde rede rådet drøftet saken Regionrådets vedtak sak 005/12: Saken drøftes og tas til orientering Som regionens representanter velges: Telemark Utviklingsforum: nestleder Sven Tore Løkslid Arbeidsgruppe Buskerud: regional koordinator utpekes til regionens representant Sak 006/12: NTP prosess Kongsbergregionens uttalelse til NTP (Vedlegg 2) Rådmannsutvalget sak 012/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Nasjonal transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk, og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Det er Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS som utarbeider grunnlagsmateriale basert på retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. NTP fremmes så i form av stortingsmelding. NTP rulleres hvert fjerde år. Gjeldende NTP er St meld 16 ( ) og beskriver plan for perioden Planen utgis også i en kortversjon. 7

8 Ny NTP skal legges fram våren 2013, og skal i hovedsak videreføre gjeldende transportplan, men skal også fange opp nye utviklingstrekk og utfordringer som gjelder utslipp av klimagasser fra transportsektoren. Ny NTP presenteres som en plan for perioden Forut for arbeidet med forslag til ny NTP er det en utredningsfase. De fire nevnte etater utarbeider en hovedrapport fra dette arbeidet. Denne rapporten ble overlevert departementene 1. februar I de fire etatenes arbeid med å forberede forslag til ny NTP er det mange aktiviteter. Feks: Jerbaneverket utarbeider strekningsvise utviklingsplaner, vegvesenet arbeider med sine KVU er og kvalitetssikring av disse. Det gjennomføres reisevaneundersøkelser og ulike seminarer, feks om fremtidens byer og godstransport. Høyhastighetsutredningen legger fram sin endelige rapport i slutten av januar og er også ment for å danne grunnlag til endrelig NTP. De fire fremmer stamnettutredninger og sektorplaner sammen (lagt fram i april 2011). Kongsbergregionen deltar og er representert i alle de delutredninger og prosesser som er viktig/relevant for vårt område. Og fremmer uttalelser undervegs i prosessene både administrativt og politisk. Når forslag til NTP presenteres i mars, vil den bli lagt ut til høring. I fylkene er det fylkeskommunene som har rolle i forhold til å samordne høringsuttalelser. En lang rekke aktører vil dog fremme sine innspill/uttalelser både til fylkenes uttalelser, men også direkte til departement og NTP sekretariat mv. Prosess i Buskerud fylke: Fylkeskommunen vil distribuere høringsforslaget til kommunene så snart dette foreligger BFK melder at de ikke pt har avklart alle deler av prosessen, men NTP vil bli tema på Buskerudtinget (møte mellom alle ordførerne, fylkespolitikere og stortingsbenk) den 5. mars i år Prosess i Telemark fylke: Fylkeskommunen vil distribuere høringsforslag når det foreligger Det er nedsatt en administrativ arbeidsgruppe der de 4 regionene er representert sammen med ledelse for samferdsel i fylkeskommunen. Det er pt planlagt 2 møter i denne gruppen (9 mars og 17 april) Det arbeides med å etablere et politisk «stormøte» i fylke med representanter for fylkeskommune, kommuner og regionen mfl den 28 mars 2012 Kongsbergregionen har ved tidligere anledninger avgitt uttalelser knyttet til NTP. Og sekretariatet regner med at hovedfokusområdene fra tidligere vedtak ligger fast. Disse har vært: Økt ramme til investering og vedlikehold, spesielt på veg og jernbane Jernbane: hovedfokus på frekvens og kortere reisetid Drammen Kongsberg Her har dobbeltspor og innlemming i IC-strategi vært aktuelle innspill Flytog til Kongsberg er mulig dersom dobbeltspor realiseres Lyntog: Kongsbergregionen har uttalt støtte til utredningen, og krevd at trase der minimum Kongsberg som aktuelt stoppested utredes og prioriteres Veg: ny E134 Vedlagt saken ligger regionens høringsuttalelse ved forrige rullering kopi av brev datert til orientering. Vi må anta at det i år må kunne komme innspill fra fylkeskommunene knyttet til ramme til fylkesveger. Noe regionen antagelig vil/bør støtte. 8

9 Sekretariatet ber regionale organ drøfte aktuelle hovedpunkter forut for kommende prosess Saken drøftes og tas til orientering Rådmannsutvalgets konklusjon sak 012/12 (innstilling til regionråd): Saken drøftes og tas til orientering Regional koordinator gjorde rede for saken Rådet drøftet og ga signal til administrasjonen. Noen av de aktuelle innpill i møtet: E134 Tog til Kongsberg! Stoppested Gomsrud i Kongsberg i påvente av ny trase, dobbeltspor jernbane Buskerudpakke 2 Bratsbergbanen statlig drift/kjøp Regionrådets vedtak sak 006/12: Saken tas til orientering Sak 007/12: Arrangements- og aktivitetskalender Rådmannsutvalget sak 015/12 Opplysninger i saken: I forbindelse med at Kongsbergregionen deltar i prosjektet «det digitale Telemark», har regional koordinator sett nærmere på et prosjekt som Vest Telemark regionen har brakt fram. Det handler om tilrettelegging for felles aktivitets- og arrangementskalender for regionen, hvor poenget er at hvem som helst med et lavt brukergrensesnitt kan publisere aktiviteter og arrangement og få dette publisert i flere kanaler automatisk. Bla på/via den nasjonale databasen Tellus. Regional koordinator ser dette i sammenheng med det regionale prosjektet knyttet til bygdeutvikling, og har presentert prosjektinitiativet for SNKR som er svært positive i sine tilbakemeldinger. Vi vil legge til rette for en «lufting» av dette mulige prosjektet også i samling for «ildsjeler» i regi av bygdeutviklingsprosjektet den 30 januar og orientere rådet den 31. januar. Det vil bli laget prosjektspesifikasjon/-plan og forberedt søknad om utviklingsmidler til delfinansieres dersom det besluttes initiert. 9

10 Rådmannsutvalget slutter seg til initiering av prosjekt med målsetting om felles regional aktivitets- og arrangementskalender slik den er presentert Rådmannsutvalgets konklusjon sak 015/12 (innstilling til regionråd): Regionrådet slutter seg til initiering av prosjekt med målsetting om felles regional aktivitets- og arrangementskalender slik den er presentert Regional koordinator regjorde for saken og rådet samtalte om saken Regionrådets vedtak sak 007/12: Regionrådet slutter seg til initiering av prosjekt med målsetting om felles regional aktivitets- og arrangementskalender slik den er presentert Sak 008/12: Skjønnsmidler - orientering NIBR rapport 2010:24 (Vedlegg 3) NIVI rapport 2011:3 (Vedlegg 4) Rådmannsutvalget sak 014/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Alle fylker i landet har arbeidet med modernisering/omstilling/fornying med midler i form av skjønnsmidler til prosjekt i enkeltkommuner og/eller regioner. I både Buskerud og Telemark er disse midlene formidlet gjennom kommuneregionene. Dette er da også «normalen» i Norge. Kongsbergregionen mottar nå tilsammen rett i underkant av 2 mill kr tilsammen via de to fylkesmennene hvert år. Hos oss legges disse midlene inn som del av finansieringsplanen når sekretariatet fremmer sitt budsjettforslag. Midlene blir da delfinansiering i aktuelle prosjekt i vår region som tilfredstiller kriteriene for slikt prosjektskjønn. Så meldes de aktuelle prosjektene inn til fylkesmennene og avrapporteres hvert år. Fylkesmennene står for rapportering til KRD. Det har vært reist spørsmål om flere forhold ved ordningen. Bla om nytte/effekt og overføringsverdi mellom regionene. Det samme også om dette er organisert på slik måte kommunene ønsker det. I NIBR sin rapport (som omhandler Telemarksregionene) slås det fast i konklusjonen at aalt tyder på at skjønnsmidlene blir benyttet i tråd med retningslinjene. At måten fylkesmannen i Telemark organiserer arbeidet på blir godt mottatt i kommunene og kan ses på som et positivt grep i kommunedialogen. Videre at denne strategien gir kommunene økt mulighet for effektiv tjenesteproduksjon og kvalitativt bedre tjenester. Det ble i undersøkelsen ikke avdekket at kommunene opplevde problem knyttet til demokratiunderskudd i tilknytning til dette men uttalt positivt at det bidro til å bygge regionidentitet. Det ble i undersøkelsen trukket fram en utvikling av profesjonalisering i regionene som skjønnsmidlene hadde bidratt til. Men samtidig understreket rapporten at regionen er ulike og stadig i utvikling. Resultatet av undersøkelsen er innføring av et nytt åttende punkt i regionens rapportering, som er ment tydeligjøre gevinster av prosjektene 10

11 I NIVI s rapport er blant annet forskjellene i fylkenes forvaltning av skjønnsmidler vist. I form av 4 hovedmodeller. Begge fylkene vår region samhandler med, har innført en type rammemodell. Fylkesmennene gir uttrykk for tilfredshet med tiltaket, og påpeker særlig at den har positiv effekt i fht å stimulere til og bidra i kommunenes utviklingsprosesser. Fylkesmennenes støtte til små og løpende prosjekter vurderes av kommunene som et viktig virkemiddel som kan utløse betydelige omstillinger på ulike fagområder. Kommunene vurderer tilgang til utviklingsmidler som viktig og forvaltning av midler til prosjektskjønn er av betydning for fylkesmannens løpende utviklingsdialog med kommunene. NIVI påpeker vide retningslinjer og svak erfaringsoverføring (mellom regioner). Teamet har vært og er omtalt i regionens kontakt med fylkesmennene de siste månedene. Både i møter og i korrespondanse. Slik regional koordinator vurderer tilbakemeldingene legger de dog vekt på at ordningen slik den praktiseres i våre fylker syns ha både resultater og oppslutning som argumenterer for en videreføring. Dog vil fylkesmannen (iallefall i Telemark) følge opp saken med å be om ytterligere administrative oversikter og vurderinger av gevinster knyttet til aktuelle tiltak/prosjekter som er gjennomført og vil gjennomføres. Fordi kommunene her har vært respondenter, og fordi temaet er aktuelt, legger sekretariatet fram denne orienteringen og vedlegger de to nevnte rapporter. Saken tas til orientering Rådmannsutvalgets konklusjon sak 014/12 (innstilling til regionråd): Saken tas til orientering Regional koordinator gjorde rede for saken Regionrådets vedtak sak 008/12: Saken tas til orientering Sak 009/12: Kongsberg kunnskap og kulturpark Ingen Opplysninger i saken/vurderinger: I Kongsberg arbeides det med plan/strategi for utvikling som har fått navnet KKP (Kunnskapsog kulturpark). Sekretariatet mener saken er av regional interesse og mulig stor betydning. Regionrådet har også tidligere med bakgrunn i dette støttet finansiering av prosjektet gjennom partnerskapsavtalen med Buskerud fylkeskommune. Ingebjørg Trandum fra Kongsberg kommune deltar i møte og presenterer arbeidet. Torkil Bjørnson fra NCE SE på Kongsberg deltar også. Presentasjonen i møtet vil ha to hovedfokus/-tema: KKP som strategi for sentrumsutvikling i Kongsberg og sentrums betydning for regionale utvikling i Kongsbergregionen KKP som betydning for utvikling av utdanning og samhandling næring - utdanning og livslang læring. 11

12 Saken tas til orientering Ingebjørg Trandum fra Kongsberg kommune og Torkil Bjørnsson fra NCE SE deltok og orienterte. Rådet samtalte om saken. Regionrådets vedtak sak 009/12: Saken tas til orientering Sak 010/12: Uttalelse vedr. utbygging av mobilnett dekning, kvalitet og beredskap Rådmannsutvalget sak 013/12 Saksbehandler Olaf Steff-Pedersen/Halvor Rostad Opplysninger i saken: Telenor, Netcom, Ice.net og Mobile Norway eier og driver mobilnett i Norge. Øvrige mobilselskaper (virtuelle mobiloperatører) tilbyr sine tjenester ved å leie kapasitet i disse nettene. Telenor, Netcom og Ice.net har egne mobilnett i kommunene i Kongsbergregionen. Ice.net tilbyr bare mobilt bredbånd og ikke samtaletrafikk over sitt nett. Mobile Norway er i ferd med å bygge sitt mobilnett og skal dekke 75 % av befolkningen innen årsskiftet 2012/13. Det er mobildekning de fleste steder, men det finnes fortsatt en del mindre områder som mangler dekning, også i hytteområder. Hovedproblemet er mangelfull kvalitet på grunn av manglende oppgradering av utstyret på basestasjonene og at det ikke bygges nok basestasjoner. Det er god dekning med 2G (2. generasjons teknologi) inkl. EDGE, mens 3G-dekningen (i alle fall de siste 3G-variantene med høyere hastigheter) er nokså mangelfull. Dette skaper problemer for de som er avhengig av mobilt bredbånd og mer krevende mobile tjenester, for eksempel ved bruk av mobile løsninger i kommunale hjemmetjenester. Også lokalt næringsliv opplever dårlig dekning og kvalitet som en begrensende faktor. Problemet er manglende tilgang til produktivitetsfremmende tjenester og mangelfull tilgjengelighet i forhold til kunder og leverandører. På grunn av topografi og avstand fra basestasjonen kan det i mange områder bli svake signaler, særlig inne i bygninger og i bil. 3G benytter høye frekvenser som har liten rekkevidde og er derfor lite egnet i distriktene da det kreves mange basestasjoner. Konsekvensen er begrenset tilgang til de nyere og stadig mer omfattende mobile tjenestene og løsningene. Dette gjør området mindre attraktivt for ungdom og andre grupper som ønsker å ta i bruk slike tjenester til nytte og adspredelse. Videre begrenser det offentlige og private virksomheters muligheter til å bruke mobile tjenester for å øke kvalitet og effektivitet i sin produksjon. Dårlig dekning og mangelfull kvalitet er en utfordring sett fra et beredskapsmessig ståsted. Vi har hatt flere alvorlige hendelser i 2011 hvor mobilnettet ikke har fungert, eller har fungert svært dårlig for mobilbrukere. Dette gjelder 2 utfall i Telenors nett i mai og juni, samt under terroraksjonen 22. juli. 12

13 Nye muligheter 9. juni 2011 vedtok Stortinget at Nødnett skal bygges ut i hele landet. Det er stilt strenge dekningskrav til nødnettet: Det forutsettes nær 100 prosent geografisk dekning. Det skal være nødnettdekning også i områder der de vanlige mobilnettene ikke har dekning. Nødnettsendere vil bli matet via fibertilknytning og radiotilknytning. Det analoge TV nettet ble slått av i 2009, og de frekvensene som ble ledige er blitt kalt Den Digitale Dividende. Samferdselsdepartementet har invitert til en auksjon over den digitale dividende i 2. kvartal Den Digitale Dividende består av frekvenser i 800Mhz båndet, men det er nå blitt gjort kjent at også 900 og 1800Mhz båndene vil bli auksjonert ut da lisensperioden er gått ut. Disse lave frekvensene passer spesielt godt for distriktene, da de har lang rekkevidde, og god evne til å trenge igjennom bygninger. En vil da kunne nå flere med færre basestasjoner. Ser man Nødnett og den Digital Dividende i sammenheng, åpnes det nye muligheter for at distriktene kan få bedre mobildekning. Dersom Samferdselsdepartementet bestemmer at mobiloperatører som vinner auksjonen om den Digitale Dividende skal benytte Nødnetts master for montering av mobilsendere, så vil mobilsendere i de lave frekvensområdene gi nærmere 100 % geografisk dekning. Dette vil spesielt komme distriktene til gode, da de vil få både god teknisk kvalitet og god dekning i grisgrendte områder. Utbygging vil bli mindre kostbart da Nødnetts master, strøm og fibertilknytning i deler av landet allerede er etablert og for resten av landet pågår utbyggingsplanlegging. Departementet kan også bestemme at mobiloperatørene skal bruke Nasjonal Roaming (gjesting i en annen mobiloperatørs nett, slik som vi opplever bruk av mobiltelefon i utlandet). Dette vil innebære at mobiltelefonen alltid knytter seg til den sterkeste sender. Dette er teknologi som eksisterer og benyttes i dag. Fra et beredskapssynspunkt er dette en meget viktig beslutning. Mobiltrafikken i distriktene er lavere enn i tettbygde strøk og fra et samfunnsøkonomisk ståsted kan det derfor vanskelig forsvares at det er nødvendig å bygge 3 parallelle mobilnett. Nasjonal Roaming vil bety lavere utbyggingskostnader for mobiloperatørene og gi bedre dekning for mobilbrukeren. Neste generasjons mobilnett (4G / LTE) bør bygges med lavere frekvenser i distriktene og høyere frekvenser i tettbebygde strøk. Staten kan gripe muligheten nå, når 800Mhz, 900Mhz og 1800Mhz båndene skal legges ut for tildeling til mobiloperatørene. Samferdselsdepartementet har sagt at den Digitale Dividende skal brukes til mobile kommunikasjonstjenester over hele landet og spesielt komme distriktene til gode. En samordnet beslutning om bruk av Nødnetts master, bruk av den Digitale Dividende, tildeling av lave frekvenser til distriktene og Nasjonal Roaming for utbygging i distriktene, vil sikre vesentlig bedre mobildekning for distrikts-norge. Da dette vil være betingelser for deltagelse i auksjonen, vil det kunne gjennomføres uten kostnader for Staten. Kongsbergregionen ber Samferdselsdepartementet legge til rette for en samordnet beslutning om bruk av Nødnetts master, bruk av den Digitale Dividende, tildeling av lave frekvensområder og Nasjonal Roaming for utbygging av nye generasjoner mobilnett i distriktene. Dette for å sikre vesentlig bedre dekning og kvalitet i mobilnettene i distrikts- Norge. Vi ber Staten stille dette som betingelser for deltagelse i auksjonen om den digitale dividende, samt at muligheten for å tildele de laveste frekvensområdene til distriktene også blir utnyttet ved de seinere auksjonene i 900 og MHz båndene. 13

14 Rådmannsutvalgets konklusjon sak 013/12 (innstilling til regionråd): Kongsbergregionen ber Samferdselsdepartementet legge til rette for en samordnet beslutning om bruk av Nødnetts master, bruk av den Digitale Dividende, tildeling av lave frekvensområder og Nasjonal Roaming for utbygging av nye generasjoner mobilnett i distriktene. Dette for å sikre vesentlig bedre dekning og kvalitet i mobilnettene i distrikts-norge. Vi ber Staten stille dette som betingelser for deltagelse i auksjonen om den digitale dividende, samt at muligheten for å tildele de laveste frekvensområdene til distriktene også blir utnyttet ved de seinere auksjonene i 900 og MHz båndene. Olaf Steff-Pedersen fra Numedalsutvikling IKS / Kongsbergregionen orienterte Saken ble drøftet Regionrådets vedtak sak 010/12: Kongsbergregionen ber Samferdselsdepartementet legge til rette for en samordnet beslutning om bruk av Nødnetts master, bruk av den Digitale Dividende, tildeling av lave frekvensområder og Nasjonal Roaming for utbygging av nye generasjoner mobilnett i distriktene. Dette for å sikre vesentlig bedre dekning og kvalitet i mobilnettene i distrikts-norge. Vi ber Staten stille dette som betingelser for deltagelse i auksjonen om den digitale dividende, samt at muligheten for å tildele de laveste frekvensområdene til distriktene også blir utnyttet ved de seinere auksjonene i 800, 900 og MHz båndene. Sak 011/12: Mulighetsstudie framtidig togtilbud i Telemark Rapport mulighetstudie des 2011 (Vedlegg 5) Rådmannsutvalget sak 018/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Kommuneregionene i Øvre Telemark, med Midt -Telemarkregionen i spiss, stod sammen bak et innspill til Telemark fylkeskommune om å initiere denne mulighetsstudien. Bla på bakgrunn av tro på og sterke signal om at Eidangerparsellen ville bli bygd og at gjennomføring ville skje slik planlagt gjennom Vestfold. Dette ville / vil kunne antas ha effekt eller konsekvens for eksisterende Sørlandsbane, og kunne utfordre jernbane som viktig del av (person)transporttilbudet i Øvre Telemark og Kongsbergregionen ellers. Regionenes innspill har vært at det må være muligheter for å se jernbane som en fortsatt del av utviklingen av et bedre kollektivtransport i Telemark og ut og inn av våre regioner. Høsten 2010 vedtok derfor også fylkeskommunen å iverksette slikt mulighetsstudioe som det var bedt om. Og RailConsult fikk oppdraget. Regionene (også Kongsbergregionen) har deltatt i prosessen. I desember 2011 ble så mulighetsstudien ferdig. Og den legges med dette fram for de regionale organ for drøfting og orientering. Av hovedkonklusjonene i rapporten er dette noe av det som er beskrevet: Beregningene i denne rapporten tyder på at det kan være trafikkgrunnlag for et regionalt lokaltogtilbud Tilbudet må imidlertid fremstå som helhetlig og robust hvor togets ruteplan er premissgiveren for det øvrige kollektivtilbudet i fylket slik at korrespondanser på knutepunkter kan gjennomføres. 14

15 Regionen/ kommunene bør gjennom samordnet areal- og transportplanlegging arbeide for å øke markedsgrunnlaget rundt stasjonene slik at det potensielle markedet for persontrafikk på jernbanen økes Regionen/ kommunene bør arbeide aktivt for økt kollektivtrafikk i dagens situasjon slik at det skapes reisevaner/ transportmengder som danner grunnlag for et persontogtilbud Kollektivtilbudet på Bratsbergbanen bør ses i sammenheng med utvikling av Bybane i Grenland med hensyn til flatedekning av viktige arbeidsplasslokaliseringer og tunge bosettinger i Grenland. Regionen kan gjerne innlede et samarbeid med Kongsberg/ Buskerud og med Arendal/ Aust-Agder om fremtidig kollektivbetjening langs hele denne pendelen. Det bør legges til rette for stopp på flere stasjoner og stoppesteder med etablering av nødvendige sikringssystemer, og fasiliteter for publikum som høvelige plattformer, leskur, ruteinformasjon mm. Rassikring, sikring av farlige planoverganger og rydding av sikthindrende trær og busker langs linja er også tiltak som bør gjennomføres. Dagens buss- og togtilbud supplert med noen manglende avganger bør ha et potensiale for betydelig økt trafikk dersom det settes inn i et større system og markedsføres i større grad enn i dag. Det anbefales å gjennomføre en samlet ruteplanprosess for kollektivtilbudet med tog og buss i Telemark. I samarbeid mellom TFK, VKT, SD og NSB AS burde det være mulig å komme frem til et bedre tilbud enn i dag om man ser Sørlandsbanen og Bratsbergbanen under ett og i et regionalt perspektiv. Regional koordinator mener det er laget et kunnskapsgrunnlag i dette, som bør bringes videre i arbeid med konkret oppfølging av tiltak/prosjekt, men også være innspill til de politiske prosesser som foregår knyttet til å lykkes med økt kollektivandel og tilrettelagte arbeidsreiser Saken drøftes og tas til orientering Rådmannsutvalgets konklusjon sak 018/12 (innstilling til regionråd): Saken drøftes og tas til orientering Koordinator innledet saken ble drøftet Regionrådets vedtak sak 011/12: Saken tas til orientering Sak 012/12: KID Telemark 2012 SD om søknad KID 2012 (Vedlegg 6) Statusrapport KID Telemark (Vedlegg 7) Utkast til prosjektspesifikasjon for KID Telemark 2012 (Vedlegg 8) Rådmannsutvalget sak 019/12 Opplysninger i saken/vurderinger: Kommuneregionen i Telemark har arbeidet sammen om KID (Kollektivtransport i distriktene) i flere år. I 2011 er flere prosjekter realisert. Bla ekspressbuss Tinn Skien/Porsgrunn for vår region. Men hovedfokus i prosess som har vært gjennomført i 2011 har vært knyttet til å 15

16 samordne informasjon om kollektivtrafikktilbudet i Telemark. Det vises til vedlagte statusrapport. Kongsbergregionen har deltatt aktivt i dette arbeidet. Det kan innen 6 februar søkes om nye prosjektmidler. Med utgangspunkt i målsetninger i kollektivtrafikkplanen for Telemark og viktige funn i den gjennomførte mulighetsstudien om framtidens togtilbud i Telemark har Telemarksregionene gått sammen om et innspill til Telemark fylkeskommune om etablering av et nytt prosjekt. Initiativet dreier seg om et forsudie/forprosjekt som skal forberede et hovedprosjekt der målsettingen er å få etablert et kollektivnett som består av togruter og bussruter som et stamnett i Telemark og som henger sammen - og som alle bestillingsruter og lokalruter knyttes opp mot. Sammenhengende billettering på alle kollektivruter i Telemark. Fylkeskommunens samferdselsavdeling har vært positiv til regionenes initiativ, og ønsker arbeide dette fram som en søknad om midler til KID Telemark 2012 innen gitte søknadsfrist. Det må i den forbindelse tas forbehold om at utkast til prosjektspesifikasjon kan endres noe. Kongsbergregionen støtter presenterte utkast til søknad om KID prosjekt 2012 Rådmannsutvalgets konklusjon sak 019/12 (innstilling til regionråd): Kongsbergregionen støtter presenterte utkast til søknad om KID prosjekt 2012 Regional koordinator innledet rådet drøftet saken Regionrådets vedtak sak 012/12: Kongsbergregionen støtter presenterte utkast til søknad om KID prosjekt 2012 Sak 013/12: Kollektivtransportplan Buskerud - Høring Høringsbrev Høringsutkast til kollektivtransportplan Buskerud (Vedlegg 8) Rådmannsutvalget sak 019/12 sak 011/12 Opplysninger i saken: Fylkesutvalget har vedtatt å legge fram forslag til Kollektivtransportplan for Buskerud til offentlig ettersyn og høring. Høringsfristen er satt til 1. februar 2012 Kollektivtransportplanen er en langsiktig strategisk plan for utvikling av kollektivtransporten i Buskerud. Planen er utarbeidet som en del av vedtatt regional planstrategi for Buskerud og med bakgrunn i planprogram vedtatt i fylkesutvalget 9. juni 2010 Kommunene/regionen har vært invitert til deltagelse på aktuelle arbeidsseminar mv undervegs i prosessen. Målsettingene for kollektivtransporten i planforslaget er offensive og gode. Planforslaget viser sammenhenger mellom målsettinger og virkemidler. Forslaget inneholder imidlertid forslag om innføring av trafikkbetaling. Dette mener saksbehadler må ses i sammenheng med at Buskerudbyen har satt igang et arbeide med å utrede dette tema. Bla må dette, og evt konsekvenser av dette, ses i sammenheng med planlagt innføring av bompenger i/gjennom Kongsberg. Arbeidsreiser er et svært viktig anliggende i vår region. Og det må være en 16

17 målsetting å finne fram til kollektivløsninger som faktisk konkurrerer med privatbil. Dette gjelder kanskje spesielt mellom Kongsberg og Drammen/Oslo men er viktig internt i Kongsbergregionen også til/fra Telemark og Numedal. Evt forslag om at kommuner i regionen skal bidra til tilleggsfinansiering synes lite realistiske. Og det syns være riktig å påpeke fylkeskommunens økonomiske ansvar for kollektivtransport, og at dette ansvaret bør prioriteres som økende i tiden framover. Planretningslinjer kan anses være viktig i arbeid med å lykkes med utvikling innenfor planområdet, men setter også store krav til fylkeskommunens vilje og evne til å delta aktivt i arbeid som ivaretar kommunenes utbyggings- og utviklingsbehov. Kongsbergregionen støtter hovedtrekkene i forslag til kollektivtrafikkplan for Buskerud ved å todele målsettinger og virkemidler i forhold til byer/tettsteder og distrikter Regionen har merknader til noen punkter i forslaget og forutsetter at disse vektlegges: 1. Buskerudbyens arbeide med utredning av trafikantbetaling må legges til grunn for kollektivtrafikkplanen for Buskerud. Det forutsettes at det finnes løsninger som er akseptable og som tar hensyn til situasjonen med bompenger i/gjennom Kongsberg til ny E134 og trafikantbetaling for å finansiere kollektivtrafikksatsing 2. Det er nødvendig å ha et godt kollektivtransporttilbud for arbeidsreiser i og til/fra regionen. Særlig peker Kongsbergregionen på behov mellom Kongsberg og Drammen/Oslo, som må være konkurransedyktig med privatbil inntil jernbanen kan tilby dobbeltspor. Dette med en form for ekspressbusstilbud. 3. Planen bør vektlegge arbeidsreiser med buss mellom til/fra byer/tettsteder sterkere enn i det foreliggende forslag 4. Buskerud fylkeskommune har et stort ansvar for kollektivtrafikk og bør delta med økende økonomisk ansvar også ved evt innføring av tilleggsfinansiering. Kongsbergregionen anser det som lite aktuelt at kommunene deltar med finansiering utover evt ansvar som veiholder 5. Kongsbergregionen støtter innføring av planretningslinjer. Dette forutsetter imidlertid at fylkeskommunen deltar aktivt innenfor sine ansvarsområder med å finne løsninger og løse målkonflikter slik at kommunene får løst sine utbyggingsbehov. Rådmannsutvalgets konklusjon sak 011/12 (innstilling til regionråd): Kongsbergregionen støtter hovedtrekkene i forslag til kollektivtrafikkplan for Buskerud ved å todele målsettinger og virkemidler i forhold til byer/tettsteder og distrikter Regionen har merknader til noen punkter i forslaget og forutsetter at disse vektlegges: 1. Buskerudbyens arbeide med utredning av trafikantbetaling må legges til grunn for kollektivtrafikkplanen for Buskerud. Det forutsettes at det finnes løsninger som er akseptable og som tar hensyn til situasjonen med bompenger i/gjennom Kongsberg til ny E134 og trafikantbetaling for å finansiere kollektivtrafikksatsing 2. Det er nødvendig å ha et godt kollektivtransporttilbud for arbeidsreiser i og til/fra regionen. Særlig peker Kongsbergregionen på behov mellom Kongsberg og Drammen/Oslo, som må være konkurransedyktig med privatbil inntil jernbanen kan tilby dobbeltspor. Dette med en form for ekspressbusstilbud. 3. Planen bør vektlegge arbeidsreiser med buss mellom til/fra byer/tettsteder sterkere enn i det foreliggende forslag 4. Buskerud fylkeskommune har et stort ansvar for kollektivtrafikk og bør delta med økende økonomisk ansvar også ved evt innføring av tilleggsfinansiering. Kongsbergregionen anser det som lite aktuelt at kommunene deltar med finansiering utover evt ansvar som veiholder 5. Kongsbergregionen støtter innføring av planretningslinjer. Dette forutsetter imidlertid at fylkeskommunen deltar aktivt innenfor sine ansvarsområder med å finne løsninger og løse målkonflikter slik at kommunene får løst sine utbyggingsbehov. 17

18 Regional koordinator innledet til drøfting Regionrådets vedtak sak 013/12: Kongsbergregionen støtter hovedtrekkene i forslag til kollektivtrafikkplan for Buskerud ved å todele målsettinger og virkemidler i forhold til byer/tettsteder og distrikter Regionen har merknader til noen punkter i forslaget og forutsetter at disse vektlegges: 1. Buskerudbyens arbeide med utredning av trafikantbetaling må legges til grunn for kollektivtrafikkplanen for Buskerud. Det forutsettes at det finnes løsninger som er akseptable og som tar hensyn til situasjonen med bompenger i/gjennom Kongsberg til ny E134 og trafikantbetaling for å finansiere kollektivtrafikksatsing 2. Det er nødvendig å ha et godt kollektivtransporttilbud for arbeidsreiser i og til/fra regionen. Særlig peker Kongsbergregionen på behov mellom Kongsberg og Drammen/Oslo, som må være konkurransedyktig med privatbil inntil jernbanen kan tilby dobbeltspor. Dette med en form for ekspressbusstilbud. 3. Planen bør vektlegge arbeidsreiser med buss mellom til/fra byer/tettsteder sterkere enn i det foreliggende forslag 4. Buskerud fylkeskommune har et stort ansvar for kollektivtrafikk og bør delta med økende økonomisk ansvar også ved evt innføring av tilleggsfinansiering. Kongsbergregionen anser det som lite aktuelt at kommunene deltar med finansiering utover evt ansvar som veiholder 5. Kongsbergregionen støtter innføring av planretningslinjer. Dette forutsetter imidlertid at fylkeskommunen deltar aktivt innenfor sine ansvarsområder med å finne løsninger og løse målkonflikter slik at kommunene får løst sine utbyggingsbehov. Sak 014/12: Eventuelt Det er gitt mulighet for rådsmedlemmene å ta opp saker utenom sakskart under eventuelt Innspill fra Notodden kommune: Ny base Norsk Luftambulanse Bakgrunn Generalsekretær i Norsk Luftambulanse, Åslaug Haga, opplyste i et møte med politikere i kommuner, fylkeskommune og Telemarksbenken på Skagerak Arena den 31.august 2012, at de ønsker seg en base i Telemark. Initiativet ligger nå på det politiske nivå da en slik etablering fordrer en økonomisk bevilgning på anslagsvis 35 mill. kroner pr år over statsbudsjettet til regionalt helseforetak, som er den som kjøper tjenesten. Telemark har svært dårlig dekning og er et såkalt «hvitt» område på kartet. For best mulig dekning og responstid i det «hvite» feltet, vil en etablering i vår region være gunstig da det herfra kan dekke store deler av Telemark innenfor en radius på 20 min. En etablering langs f.eks. Telemarkskysten vil derimot føre til at halve radiusen vil slå ut i Skagerak. Det bør i det videre også påpekes den infrastruktur som allerede forefinnes og som vil være strategisk betydning for en baseetablering. 18

19 Forslag til vedtak: Kongsbergregionen vil arbeide for etablering av en Luftambulansebase i Øst-Telemark / Notodden. Notodden kommune v/torgeir Fossli presenterte innspillet. Olaf Flåterud deltok og orienterte. Rådet drøftet saken. Vedtak: Kongsbergregionen vil arbeide for etablering av en Luftambulansebase i Øst- Telemark / Notodden Innspill fra Notodden kommune: Gaustatoppen som arena for Vinterlekene 2022 Bakgrunn I likhet med Trysil og Krødsherad (Norefjell) har idrettsstyret avvist Rjukan og Gaustatoppen som samarbeidspartnere i et eventuelt vinter-ol i De ønsker i stedet å samarbeide videre med Kvitfjell og kommunene rundt. Årsaken til dette hevdes å være at arrangøren i størst mulig grad vil bruke eksisterende anlegg. Kongsbergregionen ser det naturlig at et nytt vinter-ol til Norge og Oslo vil utnytte de naturgitte mulighetene som ligger nært til Oslo og legge alpine grener til Gaustaområdet. I 2022 vil E-134 med de nye traseene ferdigbygd, ha stor kapasitet og gjøre den tidsmessige avstand til hovedarenaene i Oslo betraktelig mindre enn i dag. Det er hevet over tvil at Telemark er en merkevare i skisammenheng og vil bli giret av de spektakulære bildene som kan produseres fra Gaustaområdet. Et eventuelt OL vil kunne være med å utvikle hele Kongsbergregionen slik man så skjedde i Lillehammer-regionen da man sist hadde OL her. For og lykkes må Kongsbergregionen arbeide hardt og målrettet mot relevante samarbeidspartnere og beslutningstakere. Forslag til vedtak: Kongsbergregionen vil arbeide for at Rjukan og Gaustaområde blir arena for alpine grener i et eventuelt vinter-ol i Notodden kommune v/torgeir Fossli presenterte innpillet Vedtak: Kongsbergregionen vil arbeide for at Rjukan og Gaustaområde blir arena for alpine grener i et eventuelt vinter-ol i

20 Innspill fra Numedalskommunene: Omstilling i Rollag / prosess KA Bakgrunn Det pågår prosess mht videre investering og satsing ved Kongsberg Automotive ASA sin bildelfabrikk i Rollag i Numedal. Det vises også til omstillingsprosessen som Rollag kommune vedtok 5. mai 2011 og som Buskerud fylkeskommune ga sin tilslutning til 9. juni 2011, der hjørnesteinsbedriften KA Rollag er av den største betydning for Rollag kommune og Numedal i sin helhet, med sine over 100 arbeidsplasser. SINTEF rapporten av beskriver ringvirkningene og konsekvensene av en nedleggelse av KA Rollag. Denne rapporten understreker alvoret i den prosessen som pågår ved KA Rollag der ett alternativ er flytting av bedriften til Polen. De tre formannskapene i Numedal har vedtatt en felles uttalelse og ber rådet om støtte Forslag til vedtak: Rådet for Kongsbergregionen vil med dette signalisere sin støtte til prosessen som går ut på videre investering og satsing ved Kongsberg Automotive ASA sin bildelfabrikk i Rollag i Numedal. Det vises også til omstillingsprosessen som Rollag kommune vedtok 5. mai 2011 og som Buskerud fylkeskommune ga sin tilslutning til 9. juni 2011, der hjørnesteinsbedriften KA Rollag er av den største betydning for Rollag kommune og Numedal i sin helhet, med sine over 100 arbeidsplasser. SINTEF rapporten av beskriver ringvirkningene og konsekvensene av en nedleggelse av KA Rollag. Denne rapporten understreker alvoret i den prosessen som pågår ved KA Rollag der ett alternativ er flytting av bedriften til Polen. Regionrådet henstiller derfor overfor Nærings og Handelsdepartementet, Kommunal og Regionaldepartementet, Innovasjon Norge og LO om å gi den nødvendige politiske og økonomiske støtte, slik at KA Rollag kan oppgraderes til fortsatt å være en moderne og konkurransedyktig eksportbedrift med produksjonsanlegg i Rollag. Rollag kommune v/dag Lislien presenterte innspillet som kommer fra de tre Numedalskommunene. Rådet drøftet saken Vedtak: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Innspill fra regionrådsleder: saksordfører i rådet Spørsmål om å søke litt mer dynamikk i rådet feks gjennom ordning med saksordførere Vedtak: Det fremmes en sak i senere møte for nærmere å avklare endring av arbeidsform 20