2 av 10. Nesttunvassdragets venner anbefaler blant annet følgende løsninger:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: MASR Emnekode: ESARK-5426 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 17.august 2015 Byrådets vurdering av privat forslag fra Sondre L. Båtstrand (MDG) vedr flomsikringstiltak på Nesttun. Forretningsutvalget har i møte 7. april 2015 fattet følgende vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 23. september Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Sondre Båtstrand /(MDG) om flomsikringstiltak i Nesttunvassdraget og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Etter dette er forslaget oversendt byrådet for vurdering. I protokoll fra bystyrets behandling av Hovedplan for avløp og vannmiljø, sak 165/15, inngår følgende merknad med flertall I Hovedplan for avløp og vannmiljø fremgår det at NVE har gitt konsesjon til en flomtunnel for å sikre Nesttun mot flom, men at flomtunnelen ikke er finansiert. Tidligere har flomtunnelen vært kostnadsberegnet til 100 millioner kroner. Bystyret ber om at det vurderes om det finnes andre flomsikringstiltak som kan være rimeligere, for eksempel vannregulering og en åpning av elven med lettere avrenning enn i dag. Dette er tiltak som heller ikke ødelegger livet i vassdraget og som samtidig bidrar til god byutvikling. Byrådets svar på det private forslaget besvarer også den aktuelle merknaden. 1. Det private forslaget Flomsikringstiltak på Nesttun Bakgrunn: I løpet av de siste 10 år som nå er gått siden flommene i 2005 er ingen alternative flomsikringstiltak gjennomført av VA-seksjonen i Bergen kommune annet enn å planlegge en flomtunnel fra Midtun

2 skole til Nordåsen. En flomtunnel vil evt. bare sikre Nesttun sentrum dvs. strekning på 300 m og vil sannsynligvis nå vil koste over 180 millioner gitt kostnadssprekken på kloakkrenseanlegg Flesland. Finansiering er usikker og konsekvensene kan bli store. Vi mener det her må tenkes annerledes og på vannets premisser for å komme i gang med tiltak raskest mulig. Flommene i Nesttunvassdraget skyldes hovedsakelig oppstuvning i vassdraget nedstrøms, feil i arealplanleggingen fra Bergen kommune sin side med tette flater, innsnevringer i elveløpet og for rask avrenning som medfører flom og erosjon. I 2005 stuet vannet seg opp fra Hopsvannet, videre opp i Store Nesttunvann og videre opp gjennom Nesttun sentrum på grunn av menneskeskapte innsnevringer som hindrer vannet på veien ut i Nordåsen. Fortsatt tillates bygging i flomsonene og det gjøres ytterliggere innsnevringer i elveløpet med begrunnelse i at det skal komme en flomtunnel. Dette er faglig feil og uforsvarlig siden det ikke finnes en flomtunnel og det kan komme en flom når som helst. Samtidig er flomtunnelen usikker i drift og så omstridt blant fagfolk at prosjektet fremstår som lite sannsynlig og samtidig så dyrt at det er usikkert om den lar seg finansiere. Forslaget om flomtunnel innebærer og stor usikkerhet når det gjelder de anleggstekniske forhold gitt kryssing under, bybane, Midtun Hop tunellen og forholdet til VA tunnel mm. og inntak ved Midtun skole kan være sårbart på sikt på grunn av ras mm oppstrøms som vil kunne tette innløpet og tunnelen. I et langsiktig perspektiv vil en forvente havnivåstigning på grunn av klimaendringer, noe som gi stor usikkerhet nå det gjelder oppstuvning og virkningsgrad på sikt da utløpet vil være på kote -4 moh. i Nordåsvannet noe som kan endre seg i fremtiden og føre til økt mottrykk i tunnel og gi dårligere virkning. Flomtunnelen vil også ha stor negativ virkning på naturlige prosesser i vassdraget og det biologiske mangfold. En flomtunnel vil fjerne flomtoppene som er viktig for rense elvebunnen som gyte- og oppvekstområde for fisk og er et brudd på målene i EUs rammedirektiv om god økologisk tilstand. Den vil vanskeliggjøre det pågående arbeidet med fisketrapp og gjeninnføring av anadrom fisk og ål i vassdraget. Det er her viktig å presisere at Nesttunvassdraget i god økologisk tilstand har like stort potensiale for produksjon av sjøørret som alle andre vassdrag i Bergen til sammen. Inntaket av flomtunnelen vil her og være et stort inngrep i elvelandskapet og svært skjemmende i umiddelbar nærhet til Midtun skole og en stor sikkerhetsrisiko. Store Nesttunvann vil begynne å gro igjen på grunn av redusert vannføring og gjennomstrømning og det vil medføre store årlige vedlikeholdskostnader i vassdraget. Nesttunvassdragets venner laget alt i 2006 en plan kvalitetssikret av BKK som beskriver hvordan en kan flomsikre hele elven. Denne planen hadde den gang en kostnad på under 10 millioner og en gjennomføringstid på ca. 3 måneder. Planen hadde og fått støtte fra lokalt næringsliv til gjennomføring. Nesttunvassdragets venner anbefaler blant annet følgende løsninger: - Flomsikringen må starte nedstrøms alt ved demningen ved Hopsfossen der en må lage en ny lukeåpning sammen med bygging av fisketrappen - Hindringer som tett kulvert under jernbanelinjen må åpnes 2 av 10

3 - Det må etableres V-terskel under Hopsbroen for å kompensere for hindringer skapt av Statens Vegvesen på 1980-tallet slik at tverrsnittet økes og mer vann kan sleppes ut av Store Nesttunvann ved flom og bidra til å hindre høy vannstand og oppstuvning oppstrøms - Den hydrauliske kapasiteten i elveløpet ut av Nesttun sentrum må forbedres med utvidelse av tverrsnittet i form av avtrappet V-terskel - Det må etableres nye luker og tapperarrangementer i Myrdalsvann og Grimevann for kontrollert nedtapping i forkant av flom som beskrevet i Nesttunvassdragets venner sine planer (se fotomontasje for løsning ved Grimevann og BKK-rapport vedlagt). NVE sitt eget utsagn er der ikke midler til tiltaket med en kostnad på over 180 millioner og dette vil således bli en stor belastning for Bergen kommune for et tiltak som ingen flomsikring og risikoreduksjon i øvrige deler av vassdraget. Kostnadsberegningen for tunnelen tilsvarer hele regjeringens bevilgning nasjonalt i Det er vanskelig å se for seg at andre byer ville ofre en slik ressurs som Nesttunvassdraget er i byutviklingen. Trondheim kommune brukte til eksempel 136 millioner på å restaurere Ila-bekken som går igjennom byen og andre byer bruker 100-talls millioner på restaurering av vassdrag, mens Bergen planlegger å bruke nærmere 200 millioner på å ødelegge byens beste vassdrag. Den beste flomsikring er således å gi vannet plass og som åpen elv også gjennom Nesttun sentrum. For ca millioner kr kan en gjennomføre den billigste, enkleste og raskeste måten å sikre mot flom på samtidig som vassdraget bevares som et viktig element i byutviklingen for kommende generasjoner. Da vil pengene være investert i restaurering av et vassdrag for kommende generasjoner. Øvrige midler kan brukes til utvikling av byens blågrønne akser, friområder og parker. Vedlagt forslaget fulgte en rapport fra BKK Rådgivning datert , der forslag fra Nesttunvassdragets venner vurderes. Kommentarer til det private forslaget Byrådet har fått foretatt en faglig gjennomgang av det private forslaget. I «Saksutredningen» på side 6-10 gjengis og kommenteres de ulike elementer i punkt A.-O. Tilbakeblikk Etter en stor nedbørshendelse i september 1975 ble det satt i gang utredning av mulige tiltak for å kunne håndtere flom på Nesttun. En forutsatte da at det var en 50-årsflom en måtte dimensjonere anlegg for, noe som den gang ble anslått til 85 m 3 /s. Dette stemmer godt med NVE sin beregning i dag (90 m 3 /s). Utredningen konkluderte den gang med å anbefale bygging av en flomtunnel oppstrøms Nesttun. Alternativt ble det foreslått å utvide elveløpet gjennom Nesttun sentrum, og kombinere det med å legge dekke over elven for å skaffe parkeringsareal. Dette ville i følge utredningen ikke gi full sikring i forhold til den dimensjonerende flommen. Pga manglende finansiering av flomtunnelen ble den alternative løsningen valgt. Løsningen fungerte etter intensjonen under flommen i 2005 ved at det vannet som ikke kunne gå under senteret gikk oppe på parkeringsdekket. De store vannmengdene undergravde imidlertid en betongpilar under senteret, og dette førte til en kritisk situasjon. Ut fra NVE sine nye utredninger basert på 200-års flom vil det med en vannføring som er 40 m 3 /s større enn ved 2005-flommen, bli utfordrende å få vannet gjennom Nesttun uten store materielle skader. NVE har gitt kommunen forlenget konsesjon til å etablere flomtunnelen. Den avgjørelsen er påklaget av Nesttunvassdraget s venner. I tillegg har kommunen søkt NVE om tilskudd til 3 av 10

4 etablering av flomtunnelen, men denne er avslått av NVE. Avslaget ble i april 2015 påklaget til Olje- og energidepartementet. Klagen følger vedlagt, og er p.t. ikke sluttbehandlet. Byrådets vurdering Nesttunvassdraget er en sammensatt «organisme» der de konkrete problemstillinger varierer ut fra ett felles tema; hvordan begrense flomrisiko. Ut fra dette vil også løsningen på de problemstillinger som settes på dagsorden gjennom dette private forslaget, måtte bli sammensatt og tilpasset den stedlige situasjon. Byrådet vil presisere at dagens vannforvaltning i kommunen i stor grad samsvarer med de syn som forslagsstiller og Nesttunvassdragets venner fremfører. Nedenfor følger noen eksempler på hvordan kommunens fagmiljøer samarbeider om løsninger for overvannshåndtering og sikrer en bærekraftig utvikling i vassdragene: Åpning av kanalen fra Solheimsvatnet til Kristianborgvatnet inngår i reguleringsplan for Mindemyren. I samarbeid mellom Grønn etat og Vann- og avløpsetaten har kommunen åpnet Damsgårdselven og etablert Håsteinarparken på Laksevåg. I reguleringsplanen for Nygårdstangen vurderes åpning av «Lungegårdsvassdraget». Byrådet mener med basis i det som fremkommer i saksutredningen og øvrige dokumenter i saken at den omtalte flomtunnelen er den beste løsningen for å sikre Nesttun sentrum for fremtidige flomsituasjoner. Byrådet innser imidlertid at denne løsningen kan ha utfordringer gjennomføringsmessig, ikke minst økonomiske. Byrådet er opptatt av å komme videre i arbeidet med flomsikring av Nesttunvassdraget, og mener derfor at en må arbeide parallelt med flere tiltak som kan bedre situasjonen, også på kortere sikt. Byrådet vil derfor arbeide for en kombinasjon av tiltak: Søke løsninger for realisering av flomtunnel for å sikre vassdraget nedstrøms tunnellinntaket mot flom. Vurdere tiltak som kan øke kapasiteten i vassdraget ved Wernersholm (under sykkelveien) i arbeidet med reguleringsplan for oppgradering av Vossebanen (sykkelveg m/fortau) som nå pågår. Sammen med Statens vegvesen vurdere tiltak som kan øke kapasiteten under Hopsbroen. Arbeide for å utvide dagens tappearrangement ved Grimevatnet, herunder vurdere alternative løsninger som er mer gjennomførbare enn de løsninger en hittil har sett for seg. Om nødvendig vil byrådet bruke juridiske virkemidler for å få realisert tiltaket. Vurdere om er det mulig å erstatte den gamle jernbanebroen ved Grimevatnet med et fritt brospenn. Anbefale at ansvarlige for prosjektering av fisketrappen ved Hopsfossen vurderer om flomluken i dammen kan gjøres større. 4 av 10

5 Konklusjon Samtidig som det arbeides for finansiering/realisering av flomtunnel for sikring av Nesttunvassdraget, gjennomføres tiltak i tråd med byrådets vurdering. Martin Smith-Sivertsen (sign.) Byrådsleder Henning Warloe (sign.) Byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg : Klage til Olje og energidepartementet på avslag på søknad om tilskudd til flomtunnel i Nesttunvassdraget. 5 av 10

6 Saksutredning: Gjennomgang/kommentarer til det private forslaget A. Siden flommene i 2005 er ingen alternative flomsikringstiltak gjennomført. I regi av Bergen kommune ble det i gjennomført et utredningsarbeid der innsnevringer i vassdraget ble kartlagt, og ulike alternative flomsikringstiltak ble vurdert. Tre alternative til tak ble vurdert i utredningen: Selv om utredningen viste at vassdraget kunne sikres «rimelig godt» med andre tiltak, var det klart at det bare var en flomtunnel oppstrøms Nesttun som kunne sikre Nesttun mot store flommer. På den bakgrunn vedtok byrådet , sak 1106/08 om «Flomsikring og utvikling av Nesttunvassdraget», følgende: Byrådet slutter seg til at det arbeides videre med å etablere en flomtunell fra Øvsttunområdet til Nordåsvannet. En starter opp planarbeidet, og arbeidet med å avklare finansiering snarest. Sak om endelig prosjekt og finansiering forelegges bystyret. Bergen kommune opprettet umiddelbart etter flommene i 2005 kontakt med Hopsfossen kraftstasjon, som på det tidspunkt hadde reguleringsrettene i vassdraget, for at en i større grad enn tidligere kunne utnytte muligheten til flomdemping ved regulering av magasinene. Det er 6 av 10

7 lite tvil om at det før flommene var lite bevissthet rundt dette. For både Grimevatnet og Myrdalsvatnet var det slik at manglende regulering ofte medførte at vannene ble sterkt nedtappet i tørre perioder. Dette er gunstig med tanke på flomdemping, men svært negativt. for lokalområdets bruk av vannet til bading og fisking, økologi og estetikk. I 2009 overtok kommunen reguleringsrettene i vassdraget for å kunne sikre bruk av de to innsjøene til flomdemping, og holde mest mulig stabil vannstand. Kraftverket på Hop er senere kjøpt av K. Lien og drives fortsatt, men uten mulighet til å tappe ned magasinene for å øke kraftproduksjonen. Det er etablert en rutine for når K. Lien skal kontaktes for å åpne flomluken i dammen. I Myrdalsvatnet er tappekapasiteten relativt stor, og det gir mulighet for en aktiv regulering ved at en kan tappe ned magasinet ved varsel om mye nedbør. Dette utnyttes i dag for å redusere flomrisiko og ivareta Myrdalsvatnet som et viktig rekreasjonsområde. På denne måten kan vannstanden i Myrdalsvatnet holdes stabil utenfor flomsesongen. Tappeluken i dammen ved Myrdalsvatnet har i dag motorregulering, og lukestyringen er koblet opp mot Vann- og avløpsetatens driftskontrollanlegg. Luken styres automatisk etter vannstanden i vatnet, og kan åpnes manuelt ved varsel om mye nedbør. Samtidig kan nevnes at NVE har stilt krav om at Myrdalsdammen oppgraderes, og bystyret har bevilget penger til dette tiltaket, som utføres i I Grimevatnet var og er eksisterende reguleringsmulighet begrenset, her har utløpsventilene forholdsvis liten kapasitet, men også disse kunne vært bedre utnyttet tidligere. Det er planlagt å utvide tappekapasiteten i Grimevatnet, og opprette automatisk styring koblet opp mot kommunens driftskontrollanlegg. Arbeidet med dette har stoppet opp fordi grunneier både har motsatt seg utskifting av dagens tappearrangement, og at kapasiteten økes. På Hop er det gjennomført et mindre tiltak ved at en vannledning er lagt om for å øke kapasiteten til løpet under begge de gamle broene på Wernersholm. B. En flomtunnel vil evt. bare sikre Nesttun sentrum dvs en strekning på 300 m og vil sannsynligvis nå koste over 180 millioner gitt kostnadssprekken på kloakkrenseanlegg Flesland. En flomtunnel vil sikre hele elvestrekningen nedstrøms tunnelinntaket, fra Midtun skole til Nordåsvatnet. Tunnelen ble i forprosjektet, november 2009, kostnadsregnet til 57 mill kr. Det er ikke kjent hva som ligger til grunn for et kostnadsanslag på 180 mill kr. C. Flommene i Nesttunvassdraget skyldes hovedsakelig oppstuvning i vassdraget nedstrøms, feil i arealplanleggingen fra Bergen kommune sin side med tette flater, innsnevringer i elveløpet og for rask avrenning som medfører flom og erosjon. Flomproblemene skyldes utvilsomt innsnevringer og at det i tidligere tider har vært for lite forståelse for at vassdraget «tar plass». Etter 2005 har kommunen gjennom hovedplaner for avløp og vannmiljø framhevet overvannshåndtering som et sentralt virkemiddel i arealplanlegging. Bergen var den første kommunen i Norge som utviklet egne «Retningslinjer for overvanns-håndtering», og fra 2006 har disse ligget til grunn for arbeid med arealplaner. Følgende er inntatt i Kommuneplanens arealdel sine bestemmelser punkt 18: VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal angi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering og flomveier. 7 av 10

8 Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. Nylig er Flomsonekartlegging i regi av NVE foretatt for vassdraget. Modellen som er benyttet er kalibrert ved hjelp av vannstandsmålinger Bergen kommune fikk utført etter flommen i D. Fortsatt tillates bygging i flomsonene og det gjøres ytterligere innsnevringer i elveløpet med begrunnelse i at det skal komme en flomtunnel. Dette er faglig feil og uforsvarlig siden det ikke finnes en flomtunnel og det kan komme en flom når som helst. Samtidig er flomtunnelen usikker i drift og så omstridt blant fagfolk at prosjektet fremstår som lite sannsynlig og samtidig så dyrt at det er usikkert om den lar seg finansiere. Til påstand om bygging i flomsonene vises til punkt C. Faglige anbefalinger har ikke gått ut på å forskottere en flomtunnel. Dersom en tunnel blir bygget kan den ikke ansees som usikker i drift. At det trengs en flomtunnel for å kunne gi Nesttun sikkerhet mot store flommer er ikke omstridt blant fagfolk med hydrologisk og hydraulisk kompetanse. E. Forslaget om flomtunnel innebærer og stor usikkerhet når det gjelder de anleggstekniske forhold gitt kryssing under bybane, Midtun Hop tunellen og forhold til VA tunnel mm og inntak ved Midtun skole kan være sårbart på sikt på grunn av ras mm oppstrøms som vil tette innløpet og tunnelen. Flomtunnelen er foreslått å krysse under bybanen og avløpstunnelen, men ikke under Midtun Hop tunnelen. Ved kryssing av annen infrastruktur må det påregnes forsiktig sprengning, men det er anleggsteknisk håndterbart. Selve inntaket til tunnelen må sikres mot tiltetting. Det må og påregnes erosjon av masser oppstrøms inntaket og at disse tidvis må fjernes f.eks. fra terskler og tunnellinntak. Dette vil inngå i regelmessig vedlikehold. F. I et langsiktig perspektiv vil en forvente havnivåstigning på grunn av klimaendringer, noe som gir stor usikkerhet når det gjelder oppstuvning og virkningsgrad på sikt da utløpet vil være på kote -4 moh. i Nordåsvannet noe som kan endre seg i fremtiden og føre til økt mottrykk i tunnel og gi dårligere virkning. Ved økt havnivå vil kapasiteten i tunnelen reduseres noe, men nødvendig kapasitet er beregnet med et fall på trykklinjen på ca 18 meter. I og med at inntaket er prosjektert på ca kote + 29 er det en del å gå på før sjakten «renner over» og det overskytende føres mot Nesttun. G. Flomtunnelen vil også ha stor negativ virkning på naturlige prosesser i vassdraget og det biologiske mangfold. En flomtunnel vil fjerne flomtoppene som er viktig for å rense elvebunnen som gyte- og oppvekstområde for fisk og er et brudd på målene i EUs rammedirektiv om god økologisk tilstand. Den vil vanskeliggjøre det pågående arbeidet med fisketrapp og gjeninnføring av anadrom fisk og ål i vassdraget det er her viktig å presisere at Nesttunvassdraget i god økologisk tilstand har like stort potensiale for produksjon av sjøørret som alle andre vassdrag i Bergen til sammen. I området overfor inntaket (oppstrøms) blir ikke forholdene i vassdraget berørt av tunnelen. Det foreligger to faglige vurderinger av tunnelens konsekvenser for biologisk mangfold. I 2010 vurderte «Rådgivende Biologer AS» at tunnelen vil ha liten, men noe positiv innvirkning på biologisk mangfold, mens «Uni Miljø» i 2012 vurderte at tunnelen vil ha noe negativ innvirkning for biologisk mangfold. 8 av 10

9 Det er uklart hvordan en flomtunnel vanskeliggjør etablering av fisketrapp, i og med at det alltid vil være vann i vassdraget, og det ikke skal renne vann i tunnelen før vannmengden overstiger det doble av gjennomsnittlig vannføring. Flomtunnelen kan innbære at naturlig «utspylingen» som flommene representerer, blir noe redusert. H. Inntaket av flomtunnelen vil her være et stort inngrep i elvelandskapet og svært skjemmende i umiddelbar nærhet til Midtun skole og en stor sikkerhetsrisiko. I anleggsperioden vil tunnelinntaket være et stort inngrep, og gi en permanent endring av elvelandskapet. Inntaket vil sikres med gitter for å hindre mennesker å falle ned i tunnelen. I. Store Nesttunvann vil begynne å gro igjen på grunn av redusert vannføring og gjennomstrømning og det vil medføre store vedlikeholdskostnader i vassdraget. Nesttunvatnet er med dagens vannføring et grunt, næringsrikt vann. Dersom flomtunnelen i vesentlig grad medfører økt sedimentering og gjengroing, er det mulig å mudre i vannet, men at det skal medføre store vedlikeholdskostnader er ikke sannsynlig. J. Nesttunvassdragets venner laget alt i 2006 en plan kvalitetssikret av BKK som beskriver hvordan en kan flomsikre hele elven. Denne planen hadde den gang en kostnad på under 10 millioner og en gjennomføringstid på ca. 3 måneder. Planen hadde også fått støtte fra lokalt næringsliv til gjennomføring. Planen til Nesttunvassdragets venner går ut på å etablere nye tappeledninger med stor kapasitet fra Grimevatnet, i tillegg til utvidelse av flaskehalser nedstrøms i vassdraget. En vil da kunne tappe ned vannet i forkant av mye nedbør. Dette vil hindre Grimevatnet i å stige og forårsake skade lokalt. I tillegg vil det bidra til å dempe flommen nedstrøms. Dette samsvarer med planene som kommunen ved Vann- og avløpsetaten har laget for å utvide eksisterende tappearrangement. Planen er å øke tappekapasiteten fra dagens ca. 0,9 m 3 /s til ca. 5 m 3 /s. Fordelen med å utvide dagens tappearrangement, i stedet for å etablere nye tapperør, er at det bare krever en enkel saksbehandling. NVE har godkjent tiltaket og saken er behandlet som byggesak. Realisering/utførelse har stoppet opp ved at grunneier motsetter seg tiltaket. Det er viktig å presisere at nedtapping av magasinene ikke vil ha noen dempende effekt på en flom med gjentaksintervall på 200 år, hvis flomsituasjon kommer etter en periode med mye nedbør. Da vil magasinene være fulle og alt vannet vil renne videre i vassdraget. Et tiltak som vil ha umiddelbar effekt på oppstuvningsforholdene i Grimevatnet vil være å fjerne den gamle jernbanebroen og erstatte den med et fritt brospenn. Nesttunvassdragets venner har anbefalt følgende løsninger som er gjengitt i saken: K. Flomsikringen må starte nedstrøms alt ved demningen ved Hopsfossen der en må lage en ny lukeåpning sammen med bygging av fisketrappen. Det er i dag en flomluke på ca 2,4 x 2,4 m i dammen. Det er noe usikkert om det er praktisk gjennomførbart å øke dimensjonen ytterligere, men det kan evt vurderes under prosjektering av fisketrappen. L. Hindringer som tett kulvert under jernbanelinjen må åpnes. Elveløpet nord for Wernersholm ble stengt under bygging av Vossebanen, og erstattet med en liten kulvert, som i praksis ikke har noen funksjon. Det gamle elveløpet bør åpnes opp ved at det bygges en bro på det som i dag er sykkelveg. 9 av 10

10 M. Det må etableres V-terskel under Hopsbroen for å kompensere for hindringer skapt av Statens Vegvesen på 1980-tallet slik at tverrsnittet økes og mer vann kan sleppes ut av Store Nesttunvann ved flom og bidra til å hindre høy vannstand og oppstuvning oppstrøms. En V-terskel sikrer hydraulisk kontroll ved små vannmengder, men begrenser vannføring ved flom. Åpningen under Hopsbroen er for smal til å håndtere store vannmengder. Utvidelse av denne åpningen kombinert med utvidelse av elveløpet oppstrøms broen, er det eneste tiltaket som vil ha effekt her. Jfr. tiltaksalternativ 1 i punkt A. N. Den hydauliske kapasiteten i elveløpet ut av Nesttun sentrum må forbedres med utvidelse av tverrsnittet i form av avtrappet V-terskel. Dersom tverrsnittet på vannvegen gjennom Nesttun sentrum utvides, dvs. slik at summen av vannføringen under senteret og ved siden av senteret økes, vil det bidra til å håndtere større vannmengder enn det som i dag kan gjøres uten skade. Vannmengdene som passerte Nesttun 14. september 2005 er anslått til ca. 90 m 3 /s. NVE har beregnet vannføringen på Nesttun ved 200-årsflommen, og med 20 % klimapåslag, til 132 m 3 /s. En avtrappet V-terskel vil som tidligere nevnt være nyttig ved lav vannføring, f.eks. for å kunne opprettholde vannspeil selv med lite vann, men bidrar ikke til større kapasitet. O. Det må etableres nye luker og tappearrangementer i Myrdalsvann og Grimevann for kontrollert nedtapping i forkant av flom som beskrevet i Nesttunvassdragets venner sine planer (se fotomontasje for løsning ved Grimevann og BKK-rapport vedlagt). Se kommentarer under A og J. 10 av 10