Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Transkript

1 Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

2 2 Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde

3 DSBs kapasiteter Støtter brann- og redningstjenestene ledelsesstøtte skogbrannhelikopter redningsinnsats til sjøs Sivilforsvaret Fylkesmennene Spesialiststøtte innen våre fagområder Støtter Kriserådets/JDs samordning Nasjonalt register over redningsressurser utvikles Tilsyn Planverk Øvelser Nasjonalt kontaktpunkt for EU, FN og NATO Kriseinfo.no

4 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 4

5 Kollektiv hukommelse finnes den? Hendelser siste 12 måneder Ekstremværene «Hilde», «Ivar», «Jorunn», «Kyrre» og «Lena» Oversvømmelser på Jæren Skogbrann i Sel kommune Flom på Østlandet Jordskred i Halden Strømbrudd i store deler av Nord-Norge Skog- og lyngbranner i Flatanger og på Frøya Skred i Namdalseid, og påfølgende stor bølge mot land Storbrann i Lærdal Busskapring i Årdal Terrortrusselen i juli Ebola Flommer i flere Vestlandsfylker november 2014 «Mannen» Telenors mobilnett nede

6 Noen hendelser evaluert av DSB Tsunami (2004) Kabelkulvert Oslo S (2007) Strømbrudd Steigen (2007) Vest Tank (2007) Skogbrannen Froland (2008) H1N1 (2009) Askesky (2010) 22. juli 2011 (2011) Ekstremværet Dagmar (2011) Fiberbrudd (2011) Pinseflommen (2011) Brannen i Gudvangatunnelen (2014) Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya (2014)

7 Øvelsene Øvelse Oslo 06 Øvelse Skred 07 Øvelse IKT 08 Øvelse Tyr 08 Øvelse Tyr 09 Øvelse Kvikkleire 2010 Øvelse Snø 2010 Øvelse Tyr 2010 SkagEx 2011 Øvelse Orkan 2012 Øvelse Tyr 2012 Barents Rescue 2013 Øvelse Tyr 2013 Øvelse Østlandet 2013

8 Evalueringene avdekket forbedringspunkter innen følgende områder: Mål, strategi og økonomi Roller og ansvar Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplanverk og - organisasjon Bemanning og kompetanse Utstyr og materiell Tsunami X X X X Kabelkulvert Oslo S Strømbruddet i Steigen X X X X X X X Vest Tank X X X X Skogbrannen Froland X X X X H1N1 X X Askesky X X X 22. juli 2011 X X X X X X Ekstremværet Dagmar X X X Fiberbrudd X X X Pinseflommen X X X Total

9 Oversikt over forbedringspunktene som oftest går igjen og i hvilke øvelser Øvelse Informasjonsdeling Planverk Kommunikasjon Ansvarsog rolleforståelse Felles situasjonsbilde Rutiner Øvelse Oslo 06 X X X X X Øvelse Skred 07 X X X X Øvelse IKT 08 X X Øvelse Tyr 08 X X Øvelse Tyr 09 X X X X Øvelse Kvikkleire 2010 X X X X X Øvelse Snø 2010 X Øvelse Tyr 2010 X X SkagEx 2011 X X X X X Øvelse Orkan 2012 X X X X X X Øvelse Tyr 2012 X X X X X Barents Rescue 2013 X X X X Øvelse Tyr 2013 X X X X X Øvelse Østlandet 2013 X X X X Totalt

10 Tabell 2: Oversikt over frekvensen til forbedringspunktene alene og i kategorier Forbedringspunkter Frekvens Total Informasjonsdeling 10 Kommunikasjon 9 25 Samhandling/ samarbeid 6 Planverk 10 Rutiner 8 19 Beredskapsplaner 1 Felles situasjonsbilde 8 Situasjonsoppdatering 5 13 Ansvars- og rolleforståelse 9 Rolleavklaring 3 12 Øvingsmål 4 Scenario 3 9 Planlegging 2 Teknisk utstyr 1 Mangel på teknisk utstyr 1 8 Manglende kunnskap om bruk av teknisk utstyr 6 Organisering 5 Koordinering 2 8 Forberedelser 1 Ledelse 5 5

11 Endringer handler om læring Hva er det som promoterer endring? Læring forutsetter noen organisasjonsmessige forhold Læring handler om endring i adferd over tid Læring handler også om å «kjenne igjen historien» Øvelse ikke prøvelse

12 Læringens onde stemor handler om Fokus på straff og sanksjoner Redsel for å eksponere usikkerhet, feil og mangler Redsel for å nytenkning og risikovilje La oss forsikre oss om at morgendagen blir lik gårsdagen

13 Flom på Vestlandet Telenors mobilnett nede Foto Scanpix Fylkesmennene Fylkesmennene Helsedirektoratet (HDIR) Post- og teletilsynet (PT) Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Foto: Scanpix Post- og teletilsynet (PT) Politidirektoratet (POD) Helsedirektoratet (HDIR) Krisestøtteenheten (KSE) Krisestøtteenheten (KSE)

14 Håndtering av terrortrusselen juli 2014 Erfaringer: - Mangler ved informasjonsdeling og informasjonshåndtering mellom aktører og nivåer - Manglende rutiner for mottak av trusselvurderinger og annen relevant informasjon - Manglende koordinering på direktoratsnivå førte til fragmentert håndtering - Beredskapsvaktordninger hos sivile myndigheter bør utredes - Var dette en ren «politihendelse»? - Sivilt Beredskapssystem (SBS) ikke brukt men «tiltak» iverksatt

15 Hva må vi være forberedt på å møte? Foto: NRK Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

16 Nasjonalt risikobilde Hva må vi sikre oss mot? Beskriver ulike risikoområder og bygger på risikoanalyser av et utvalg svært alvorlige scenarioer 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Sektormyndigheter med fagkompetanse DSB som metode- og prosesseier Hovedfokus på konsekvensvurderinger

17 Utvikling av NRB siden 2011 Flere scenarioanalyser Grundigere analyser Økt vekt på sårbarhet og følgehendelser Beskrive usikkerheten Tydeligere konklusjoner og anbefalinger Nasjonalt risikobilde 2014

18 Samlet risikobilde Viktig å huske på!

19 Formål med NRB Makronivå: Etablere et helhetlig risikobilde på tvers av ansvarsområder og synliggjøre avhengigheter og behov for samordning Mikronivå: Få mer kunnskap om risiko i framtiden for å: forebygge uønskede hendelser etablere beredskap mot hendelser man ikke klarer å forbygge Gi innsikt i komplekse hendelseskjeder

20 NRB 2014 Kategori Risikoområder Scenarioer 1. Storm i indre Oslofjord 1. Ekstremvær 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet Naturhendelser 4. Varslet fjellskred i Åkneset 3. Skred 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv Nytt 10. Jordskjelv i by Nytt 11. Gassutslipp på industrianlegg 9. Farlige stoffer 12. Brann på tanklager i by Store ulykker 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 12. Transportulykker Nytt 15. Skipskollisjon på Vestlandskysten 16. Brann i tunnel Nytt 12. Terrorisme 17. Terrorangrep i by Tilsiktede hendelser 13. Sikkerhetspolitiske kriser 18. Strategisk overfall 14. Det digitale rom 19. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur 20. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Nytt Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

21 Samlet risikomatrise med de analyserte scenarioene plassert i risikomatrise

22 Tre nye scenarioanalyser i NRB 2014 Scenario: Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Scenarioutvikling i samarbeid med NSM, PT og FFI Scenario: Brann i tunnel Scenarioutvikling i samarbeid med Statens Vegvesen (SVV) Scenario: Jordskjelv i by Scenarioutvikling av Institutt for geovitenskap, UiB, i samarbeid med NORSAR

23 Scenarioet Logisk angrep gjør fysisk skade på det landsdekkende transportnettet for ekom (Telenor) og skader viktig programvare Fører til bortfall av all telefoni og internett i fem døgn (deretter 2-3 ukers gjenopprettingstid)

24 Sårbarhetsvurdering Kartlegging av hvilke samfunnskritiske funksjoner som blir påvirket av ekombortfallet og hvilke følgehendelser som oppstår Resultat: Bortfall av ekom 5 påvirkes i stor grad (tykk strek) - kjerneprosesser faller ut 2 påvirkes i moderat grad (tynn strek) - redusert effektivitet 2 påvirkes i liten grad (stiplet strek) - manglende feilretting

25 Identifiserte følgehendelser av ekom-bortfallet Full stans i tog- og flytrafikken Forsinkelser i vegtrafikken og kystfarten Nødnumrene kan ikke brukes, nødnett fungerer bare lokalt, sykehus og legevakt uten kontakt med omverdenen, HRS kan ikke koordinere redningsaksjoner Kriseledelse uten telefon og dataforbindelse, radio og TV kan ikke sende (bare via satellitt) Ingen økonomiske transaksjoner, betalingsterminaler fungerer i kort tid Kraft- og vannforsyning påvirkes ikke

26 Konsekvenser for befolkningen av ekom-bortfallet - 50 ekstra døde skadde og syke - Direkte tap: 2-10 mrd kr - Indirekte tap: 10 mrd kr - Stor sosial uro - Forsinkelser i vare- og persontransport - Manglede styringsevne og krenkelse av demokratiske verdier

27 Funn: Scenario: Cyberangrep mot ekom-infrastruktur - konklusjoner Kritiske samfunnsfunksjoners avhengighet av ekomtjenester Ekomtjenestenes avhengighet av det felles landsdekkende transportnettet Varierende oversikt over egen ekom-avhengighet Til dels ufullstendige beredskapsplaner Oppfølging: Aktørene må kartlegge egen sårbarhet og ekom-avhengighet Vurdere robustheten ved reserveløsningene Integrere fullstendig ekombortfall i beredskapsplanene Kommunene må ha en plan for informasjon til befolkningen i tilfelle langvarig bortfall av ekom

28 Viktig rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er det viktig å sikre?

29 KIKS - kontinuitetsplanlegging DSB har utarbeidet en oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner arbeidet pågår med detaljering Grunnlag for planer, øvelser og tilsyn Virksomheter som utgjør kritiske samfunnsfunksjoner må kunne levere sine tjenester (nesten) uansett ytre påkjenninger (NRB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 29

30 Alle virksomheter som har ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner [ ], må planlegge for å kunne opprettholde sin virksomhet. Som en viktig del av slik kontinuitetsplanlegging inngår det å kartlegge egen sårbarhet og iverksette tiltak for å redusere denne. Det er eierne og operatørene av infrastrukturene som er ansvarlige for sikkerheten og funksjonsdyktigheten i systemene Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet 30

31 Sårbarhet Sårbarhet, følgehendelser og kritiske samfunnsfunksjoner Kritiske samfunnsfunksjoner Vurdering av sårbarhet: Hvordan påvirker hendelsen kritiske samfunnsfunksjoner? Hvilke følgehendelser får vi? Hvilke påkjenninger tåler systemene uten å svikte? Forsyning av kraft og energi Forsyning av mat og medisiner Forsyning av drivstoff (olje og gass) Forsyning av vann og avløpshåndtering Tilgang til kommunikasjon (elektronisk og satellittbasert) Tilgang til transport av personer og materiell Ivaretakelse av behov for husly og varme Ivaretakelse av helse- og omsorgstjenester Ivaretakelse av nød- og redningstjeneste Ivaretakelse av kriseledelse og krisehåndtering

32 32 Fokus på funksjon ikke bare infrastruktur Fokus på resiliens og redundans ikke bare robusthet

33 Beredskaps-Norge i endring Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene Viktige milepæler med oppmerksomhet: Brannstudien Politianalysen Forsterkningsutvalget 110-omorganiseringen Nødmeldingsprosjektet Kommunereform Fylkesreform? Geografisk inndeling like viktig som plassering og avklaring av ansvarsområder

34 Trender hva kan vi vente oss mer av? Klimautfordringer Sårbarhetsutfordringer Økt avhengighet av EKOM Økt avhengighet av IKT Økt avhengighet av kraftforsyning Mindre grad av aksept for svikt i kritiske samfunnsfunksjoner 34

35 Klimatilpasning videre nasjonalt arbeid DSB skal fortsatt arbeide med klimatilpasning innenfor samfunnssikkerhet: Koordinere, samordne og ha oversikt Veilede og rådgi regionalt og lokalt ledd om hvordan hensyn til dagens og framtidens klima kan innarbeides i samfunnsplanleggingen, Klima i Risiko- og sårbarhetsanalyser Miljødirektoratet skal være fagetaten som støtter MD i arbeidet med klimatilpasning:

36 Kommunene har et stort ansvar Fylkesmennene er sentrale i oppfølgingen av kommunene Klimautfordringene er krevende Medihåndtering Brann/redning Kriseledelse Ta hånd om rammede/pårørende

37 God beredskap Viktigste tiltak er å redusere sårbarheten - Forebygge Etter mye oppmerksomhet mot Politi - Forsvar og sentral krisehåndtering Ikke sikkert av dette bedrer evnen til å håndtere neste store hendelse Ikke etablere særskilte beredskapsordninger for å møte den forrige krisen Neste ekstremhendelse vil være annerledes derfor en all hazard/risk approach Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene

38 God beredskap forts En tro på at beredskapen skal kunne håndtere alt, uten forstyrrelser, er urealistisk og skaper forventninger som det ikke er grunnlag for En høy grad av tillit i befolkningen er en viktig forutsetning for å unngå sosial uro ved forstyrrelser Konsekvensene av et endret klima rammer alle sektorer og fagområder

39 Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. Aristoteles ( f.kr.)