GJESTEBUD RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GJESTEBUD RAPPORT - 2014 -"

Transkript

1 GJESTEBUD RAPPORT

2 s. 3 forord s. 4 innledning med formål og årets tema s. 4 historikk og fakta om gjestebud s. 6 psykisk helse som en samfunnsutfordring s. 7 gjestebud 2014, program og kafédialog s. 8 barn og unge som faller utenfor s. 11 psykisk helse og utfordringer i arbeidslivet s. 14 psykiske helseutfordringer for de eldre s. 18 oppsummering s. 20 veien videre forslag til tiltak 2

3 1. Forord RAPPORTEN er laget for at alle som var på Gjestebudet og de som er interessert skal få et innblikk i årets dialog med viktige forslag til samfunnsutvikling. Dokumentet starter med et innblikk i historikken for etablering og formål med organisasjonen Gjestebud. Så blir årets tema psykisk helse og samfunnsutfordringene for barn, unge, voksne i arbeidslivet og eldre omtalt. Deretter blir det gitt sammendrag av referatene som alle kafévertene leverte inn etter dialogrundene. Disse utsagnene og idéene er delt inn i de tre grupper etter spørsmålene som ble diskutert: sett ut ifra barn og unge, arbeidsliv og eldre. Etter oppsummeringen legges det til slutt fram forslag og idéer til mulige samarbeidstiltak og prosjekter. Det må understrekes at det er forfatterens egen fantasi som har spunnet videre etter alle de spennende idéene fra årets Gjestebud. Mulighetene er sett med «frivillighetens briller» og skal ikke være kostnadskrevende. Håpet er at flere kan få inspirasjon til å plukke dem fram for videre arbeid og mulige samarbeidsprosjekter. Hovedvekten for idé ene ligger på bedre kontakt og mer samhandling mellom barn, unge og eldre. 3

4 2. Innledning 3. Historikk og fakta om Gjestebud GJESTEBUD arrangeres som en årlig dialogmiddag på Union Scene i Drammen. Dette er en feiring av mangfold og en møteplass for innbyggere fra alle samfunnslag, trosretninger og kulturer i Drammen og omegn. Menneskerettigheter og respekt står i fokus. Gjennom mange år har mennesker kommet sammen til Gjestebud for å feire mangfoldet i byen vår. Organisasjonen og møteplassen ønsker å bidra til at byen skal fortsette å utvikle seg som brobyggernes by med gjensidig forståelse. Intensjonen for Gjestebud er å ha en fast, årlig møteplass for å feire fellesskap og mangfold i Drammen. Møteplassen skal være åpen og bidra til nettverksbygging, utveksling av ideer og mobilisering for et trygt og godt samfunn for alle. Gjestebud 2014 er det 10. i rekken, og det femte etter flytting til FN-dagen. Dermed er det markering og et jubiléum i år. Årets tema setter søkelyset på psykisk helse som en samfunnsutfordring. I dag er det ekstra stort press på vellykkethet for barn og unge. Dårlig psykisk helse er en økende utfordring i arbeidslivet. Hva skal til for å gi den eldre befolkningen bedre forutsetninger for en god psykisk helse? Gjestebud Norge (Org.nr ) er en ideell organisasjon etablert i Drammen med eneste formål å arrangere et årlig samlingspunkt som skal feire mangfoldet og fellesskapet i byen. Kjernen i Gjestebud er møtet mellom mennesker over et måltid og en god samtale. Tradisjonen for Gjestebud i Drammen ble startet av fredsaktivisten Tahir Mahmood i Dialog og integrering har stått i sentrum fra starten. I 2009 ble organisasjonen Gjestebud Norge dannet for å organisere og formalisere Gjestebudene. Arrangementet ble knyttet til feiring av den årlige FN-dagen. De fem siste årene har Gjestebud hatt denne formen som en møteplass for brobygging. Gjestebud har fått en sterk posisjon i byens liv og var ett av de større offisielle arrangementene for Drammen bys 200års-jubileum i Tema var «Stort hjerte, stort mangfold». Hedersgjest på jubileumsarrangementet var Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister i flere perioder og nåværende leder for Oslo-senteret for Fred og Menneskerettigheter. I de 10 årene Gjestebud Norge har eksistert har blant annet følgende vært hedersgjester OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter og tidligere utenriksminister Knut Vollebæk. Hans tale hadde temaet «Å se med hjertet». Utenriksminister Jonas Gahr Støre, og temaet «Å gjøre en forskjell». 4

5 Lars Petter Soltvedt, førsteamanuensis i statsvitenskap og menneskerettigheter ved Høgskolen i Buskerud hadde et innlegg om Samfunnsdeltakelse. Generalsekretær for Norsk Helsingforskomite Bjørn Engesland, snakket om «Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv». Etterpå ble det kafedialog etter en podiumsdiskusjon mellom John Peder Egenæs leder for Amnesty International Norge og Kari Helene Partapuoli leder for Antirasistisk senter Norge i samtale med Odd Myklebust. Gjestebud blir arrangert i helgen så nær FNdagen som mulig. Det har vært mange gode artister som inspirerer gjennom kunstneriske innslag. Blant flere kan nevnes; Poemus Balcanikus, Noora Noor, Amazon Ensemble, Ivan Mazuze. Gjestebud fremmer dialog som kommunikasjonsverktøy styremedlemmer i foreningen i 2014 : 1. ivar flaten, styreleder (prest i Den norske kirke, Fjell menighet) 2. irina Greni, styremedlem (Greni Dialog) 3. lola awoyemi, styremedlem (Buskerud innvandrereråd) 4. monika bock, styremedlem (leder av Danvik-Fjell Frivilligsentral) 5. enver djuliman, styremedlem (Den norske Helsingforskomite) 6. inger gjønnes, styremedlem (Introduksjonssenteret i Drammen) 7. nasim rizvi, styremedlem (Buskerud innvandrerråd) 8. ismail acar, styremedlem (Drammen kultur- og utdanningsforening) - For tiden ute av landet på studier. 9. parviz salimi, varamedlem (Buskerud Innvandrerråd) 5

6 4. Psykisk helse som samfunnsutfordring Psykiske helseproblemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper og alle deler av befolkningen. Det har forekommet i all tid, men med større eller mindre grad av stigma, fordømmelse eller åpenhet i kulturer, samfunn og familier. I historisk perspektiv har verden gjort mye urett mot mennesker med psykiske lidelser. I vårt land i dag vet vi mye om menneskeverd og respekt, men har likevel en lang vei å gå for å få mer fokus på åpenhet, bedre tilrettelegging og aksept for mennesker med dårlig psykisk helse. Følgende tall er hentet fra Rådet for psykisk helse i Norge: Nær halve befolkningen vil i løpet av livet oppleve en psykisk lidelse. Mellom 15 og 20% av barn og unge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. I følge en større undersøkelse for noen år siden, oppgir unge at de mener mobbing er den viktigste årsaken til at barn og unge får psykiske problemer. Angst og depresjon står for 10% av alle syke meldinger i arbeidslivet. Mye vil være underrapportert med egenmeldinger og andre diagnoser som infeksjoner, muskelplager e.l. 1 av 5 har til enhver tid en psykisk lidelse % har det man kan kalle en alvorlig psykisk lidelse. Angst og depresjoner er det vanligste, men ca 5% har hatt en alvorlighetsgrad som har krevet behandling i psykisk helsevern. Graden av alvorlighet og behov for profesjonell hjelp varier fra person til person og deres familietilknytning. Mange klarer å håndtere situasjonen ved egen innsats eller med støtte fra familie og nettverket. Noen henter støtte fra frivillige organisasjoner eller selvhjelpstilbud, mens andre har behov for tjenester i helsevesenet i kortere eller lengre perioder. De aller fleste som opplever å ha en psykisk lidelse en eller flere ganger i livet, blir helt friske. Det er avgjørende at man tar tak i problemet og raskt får hjelp til samtaler og evt. behandling. All forskning og erfaring foreller om viktigheten av et godt nettverk og åpenhet for psykiske lidelser som en helsefremmende faktor. 6

7 5. Gjestebud 2014 program og kafédialog PROGRAM 2014 velkomstord ved styreleder ivar flaten kulturelt innslag: miriam mercedes med band innledning til tema ved årets hedersgjest, judith van der weele kafé-dialog ledet av styremedlem enver djuliman servering av middag kulturelt innslag avsluttende hilsen fra arrangør miriam mercedes med band åpnet Gjestebud med sterk sang og musikk som satte alle gjestene i stemning for refleksjoner og dialog. Hun hadde flere personlige musikalske innslag. årets hedersgjest og innleder var psykologen judith van der weele Hun sier om seg selv at hun er opptatt av etnisitet og barnevern, flerkulturell kompetanse og behandling i kulturelt trygge settinger. Innlederen brukte mye av sin egen oppvekst med annerledeshet og flerkulturell bakgrunn som utgangspunkt for refleksjonene. Det var en lydhør forsamling som tok til seg hennes kloke ord og tankevekkende bilder. enver djuman, styremedlem og opplæringsansvarlig i Den Norske Helsingforskomiteen, innledet og forklarte det praktiske ifm. kafédialogen. Hvert bord med 6-8 personer har en kafévert som skal dra i gang samtalene rundt bordet. Det var i år tre temaer og tre dialogrunder. Etter ca 20 minutter byttes det til et annet bord med nye deltagere. Kaféverten skal skrive ned stikkord og levere i etterkant et referat til arrangørene. Kafevertenes referater danner grunnlaget for årets rapport med forslag til oppfølging og tiltak fremover. Det var til sammen 120 påmeldte deltagere og 19 kafébord for diskusjoner og dialog. Etter Weeles foredrag var tema for samtalene ved dialogbordene delt inn i tre områder: 1. Mange ungdommer faller utenfor skole, sosiale settinger, idretts- og organisasjonsliv. Hva er vendepunktene i ungdommers liv - det som gjør at de «får guts» til å foreta gode valg for framtida? 2. Psykisk helse og arbeidslivet. Mange med psykiske helseproblemer ønsker å delta i arbeidslivet. Hva skal til for at bedrifter og næringsliv kan inkludere og legge til rette for at disse kan delta i arbeidslivet? 3. Psykisk helse og eldre. Hva kan samfunnet bidra med for å gi eldre en verdig alderdom og å fange opp og følge opp psykiske helseproblemer hos eldre? Ensomhet, tidsbruk av hjemmehjelpen/middag alene etc. Hvordan ser dette ut i forhold til en økende andel minoritetsspråklige eldre? Etter kafédialogen ble det servert lekre varme og kalde retter fra en rikholdig buffét. Damene i foreningen Ebru hadde laget den nydelige maten. 7

8 6. Barn og unge som faller utenfor Diskusjonen tok utgangspunkt i problemstilling nr. 1: «Mange ungdommer faller utenfor skole, sosiale settinger, idretts- og organisasjonsliv. Hva er vendepunktene i ungdommers liv det som gjør at de «får guts» til å foreta gode valg for framtida?» Diskusjonen og referatene om ungdom som faller utenfor kan sammenfattes slik: Alle skal bli sett! Det må være en skole med nok voksne som «ser alle». Mer praktiske fag spesielt for gutta, jentene må skjermes mer ift. sosialt press. Familiesituasjon: Alle barn må bli sett også i fritiden, voksne som stiller opp for deg. Det er krevende familiesituasjoner i dag for mange barn og unge. Viktig med møteplasser og sosialt fellesskap. Idrettslag og frivillige organisasjoner har tilbud som kan utvikles mer. Ensomhet må tas på alvor. Spesielt viktig å se på skoleoverganger og tilknytting til nærmiljøet Det er stort press på dagens ungdom. Store forventninger til seg selv. Viktig at man har voksne rundt seg, slik at man kan finne «hvem er jeg», det handler om røtter og identitet også. Viktig med tilbud til alle: for eksempel praktiske ting, at man kan jobbe med noe fysisk. Alternative utdanningstilbud som er mer håndverksrettet. En av gruppene/ kafévertene oppsummerte det slik: «Det er viktig at ungdommen får mulighet til å føle seg verdifulle. Skolen må være mindre ensrettet. De som ikke er så skoleflinke kan være flinke til noe annet. Kulturtilbudet i Drammen må være billigere, det bør være lavterskeltilbud. Det bør også skapes en småjobbsentral hvor unge kan få oppgaver og i tillegg møte andre. Eller f.eks. muligheter til å være besøksvenn. Dette kan gi attester som er viktige for de unge videre.» 8

9 hvem kan gjøre hva: skolen: * Skolen må legge til rette for mestring i en større sammenheng, ikke kun ha fokus på faglige områder. * Skolen må verdsette ulikheter og få fram barnas ferdigheter og samtidig en toleranse som gir respekt for hverandre. * Skolen må være mindre ensrettet, de som ikke er skoleflinke kan være gode på andre ting og praktiske fag. * Viktig med en skole som gir åpne rom for å kunne snakke om alt. Da kan vanskelig ting naturlig tas opp og ungdom ser at det er flere som har opplevd en tilsvarende situasjon. * Det er mye stress og høye krav til unge i dag, og skolen må ha et mindre rigid system. Det er for mye fokus på fag og karakterer, mens behovet er flere andre fagpersoner inn i skolen. Eks sosiallærere og helsesøstre m.fl. * Det er viktig å raskt kunne fange opp de barna som trenger det. Kontaktlæreren er den nærmeste, men andre lærere må også se og ha kunnskaper om hvordan de skal ta tak. * Det er viktig at skolen gir elevene god informasjon om at de skal si ifra om de blir mobbet. * Det er viktig at skolen følger med og raskt griper inn der det er frafall, eks. på videregående. Mobbing kan være årsaken til at flere dropper ut. * Mange faller ut av skolesystemet/slutter på skolen. En voksenperson som veileder kan være avgjørende, en sosiallærer, en helsesøster og et opplegg med en lett tilgjengelig veileder fra NAV? * Vi må gi «drop outs» mer fokus. Det er et mønster vi kan se lenge før. Samarbeid og lag et lavterskeltilbud. Vekk dem, hent dem og server frokost på skolen! * Gi tilbud om praksisplasser til ungdom med klare forventninger for å få dem inn i arbeidslivet. (Samarbeidsopplegg!) * Prestasjonskulturen og «testkulturen» som råder kan være en av grunnene til «utenforskap». Særlig jentene presterer mye, men * * * * * likevel er det krevende for mange. Helsesøstertjenesten som står utenfor undervisningen, men som likevel er nær, må styrkes. Er en viktig og god samtalepartner for mange. Fritidsaktiviteter organisert i skolesammenheng, kan være viktige for mange. Musikk er relasjonsbyggende, men nedprioriteres i skolen. Viktig å få oppleve inkludering og fellesskap som i sang og musikk. Skolen og de voksne må tørre å spørre: «Hvordan har du det egentlig?» ALLE, både lærere, voksne og barn/unge må få nok kunnskaper om hvor og hvordan hjelpetilbudene finnes og fungerer. Det er tilgjengelige lavterskeltilbud som kan bistå ved seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, psykisk dårlig helse, selvmordstanker, kommunens Sosial vakttjeneste m.fl. hjemmet: * Voksne må være bevisste på at de kan være «den viktige andre». Foreldre og andre voksne kan bety en forskjell og gi ungdom en opplevelse av å bli sett og hørt. * Vi må bry oss, vi trenger flere «nabokjerringer» som ser og sier ifra. * Mange barn og unge kan ha vært utsatt for ulike typer traumer som det er viktig å få hjelp til å bearbeider. Lyttende voksne vil skape trygghet til å kunne fortelle. * Vi må få ungdommen opp av sofaen og ut av stua. * De holdningene som skapes i hjemmet er viktige. Se barna dine og finn ut hva som kan være best for dem i samtaler med dem. * Foreldre må hjelpe ungdom til «å se bak masken». Tørre å bli bedre kjent med andre barn og unge som har hatt det tøft, skiller seg ut eller er fra andre miljø og kulturer. * De voksne/foreldre må vite hvor de skal melde sin bekymring for et barn, en ungdom eller en familie hvor det skjer ting. * Viktig at voksne setter av tid til å lytte til barn og unge. Tid er å investere i ungdommen. 9

10 frivilligheten (idrett og kultur): * Viktig å skape arenaer hvor unge kan komme som de er, uten opptakskriterier og i et inkluderende fellesskap. Det må være lystbetonte aktiviteter som bygger selvtillit/ selvbilde. * Få flere unge med på tur uten at det er organisert idrett. * Viktig med lavterskeltilbud som leksehjelp og matservering som igjen gir god sosial trening. * Legge til rette for utveksling og forventninger når minoritetsbarn/barn fra andre kulturer ønsker å delta på aktiviteter som f.eks idrett. * Sats på kulturaktiviteter og idrett, gjerne lavterskel det gir arenaer for mestring. den unge selv: * Det er viktig at barn og unge tør å si ifra til foreldre og lærere dersom de blir utsatt for mobbing. * Spesielt for jenter er det viktig å ha en helsesøster å gå til. Mange foreldre kan være for strenge slik at barna ikke tør å fortelle. * Ungdommene må lære å stole på seg selv og på sine verdier. * Konfirmasjonstiden er et vendepunkt. Det er en setting hvor andre viktige voksne ser en, og hvor ungdom kan få diskutere verdier. * Det er viktig at ungdommen selv sier noe om hva som trengs! * Gode venner hvor man kan snakke om alt er viktig. * * Sosiale medier blir lett en mobbeplass og det krever bevissthet fra ungdommen selv. Blogging kan hjelpe de som er i samme situasjon, men det kan også «ta av». hjelpeapparatet: * Det er viktig med et funksjonelt hjelpeapparat som kan fange opp ungdommene. * Nødvendig og viktig for både eleven og skolens personell at hjelpen er tilgjengelig før situasjonen blir for alvorlig. evt. andre: * NAV hadde tidligere et vellykket kurs som het: «Klart jeg kan». Er det fremdeles? * Arbeidsgivere må ha flere praksisplasser, og NAV må ha flere veiledere for dette. * Viktig at NAV ikke møter ungdom som faller ut på en stigmatiserende måte. * Gi fattige barn/ ungdommer/ familier klippekort på kulturtiltak, idrett og opplevelser. «Utenforskap» må forebygges med alle midler slik at det blir inkludering og ikke et destruktivt liv og evt. radikalisering. * Bygge barnehager, skoler og eldresentre nær hverandre for å sikre samhandling. 10

11 7. Psykisk helse og utfordringer i arbeidslivet Diskusjonen tok utgangspunkt i problemstilling nr.2: «Psykisk helse og arbeidslivet. Mange med psykiske helseproblemer ønsker å delta i arbeidslivet. Hva skal til for at bedrifter og næringsliv kan inkludere og legge til rette for at disse kan delta i arbeidslivet?» Ett av bordene kan brukes som eksempel på hva som var diskusjonstemaer for alle bordene. Her ble det tre helt forskjellige runder med veldig ulike innfallsvinkler på gruppene. Fokuset i første runde var hvordan isolerte innvandrere/minoritetsbefolkning fikk psykiske lidelser av å være i et nytt, fremmed land med dårlig/manglende språk, få venner og ingen jobb. I den neste gruppa sto en ressurssterk og tydelig person raskt fram med egne psykiske problemer og erfaringer. Det var positivt, og hele gruppa diskuterte arbeidstakers utfordringer. I siste gruppa tok en arbeidsgiver initiativet til problemstillinger som mest dreide seg om arbeidsgivers side, med tungrodde offentlige ordninger og holdninger fra samfunnet. Det dreier seg om holdninger og kunnskaper! Psykiske lidelser eller dårlig psykisk helse, er en stor sekkepost. Den inneholder alt fra å bli slått ut av skilsmisse el. sorg, opplevelse av traumer, til angst, depresjon og alvorlige sinnslidelser. Oppi alt dette kaoset skal vi fungere på en arbeidsplass. Alder, livssituasjon og familie/nettverk er av avgjørende betydning for hvor raskt vi får hjelp og hvordan vi makter å komme videre med en god livskvalitet. Vi må ikke stemple mennesker. Psykiske lidelser kan ramme alle. Større åpenhet må til for å alminneliggjøre og skape bedre vilkår for denne typen lidelser. 11

12 HVEM KAN GJØRE HVA: arbeidsgiver: * Bedrifter må arrangere seminar og gi mer info til ansatte om psykisk helse * Arbeidslivet endrer seg raskt, og de som skal tilbake etter fravær må ha en mentor. * Gode holdninger og verdier hos ledelsen og kollegaer på arbeidsplassen er grunnlaget for å lykkes med inkluderende arbeidsliv. * Få fram gode eksempler på arbeidsgivere/ bedrifter som har lyktes med inkluderende arbeidsliv (eks. Stormberg, Validus, Star m.fl.). * Få fram eksempler på de som er gode på ivaretagelse, tilrettelegging og reell arbeidstrening (eks. Fretex, Kirkens bymisjon, Fontenehuset m.fl.) * Sørge for at arbeidsplassen ikke skaper syke ansatte. * God ledelse og godt arbeidsmiljø er viktig. Mistrivsel blir fort til dårlig psykisk helse. * HMS, mestring og tilhørighet er faktisk et arbeidsgiveransvar. * Samhold og felles språk gir et utviklende og godt arbeidsmiljø. Dette må jobbes med kontinuerlig. kollegaer: * Alle på en arbeidsplass har et ansvar, vi må spørre hverandre hvordan vi har det. * Det er viktig at ansatte er fagorganiserte da har de større mulighet til å få hjelp. * Større åpenhet på arbeidsplasser og at kollegaene ser hverandre, støtter og oppmuntrer istede for å trekke seg unna. * Vi må respektere hverandre og praktisere menneskerettigheter! nav/andre «formidlere»: * Veiledere på arbeidsplassen er viktig. De må ha eget ansvar for arbeidstakere med psykiske lidelser. * Det må være økonomisk og praktiske insentiver til arbeidsgiver for å holde arbeidstakere i jobb/komme tilbake. * Gi støtte og praktisk tilretteleggings hjelp til bedrifter som vil rekruttere inn de som trenger ekstra oppfølging og ikke passer inn i A4-bedrifter. frivilligheten: * Flere som faller utenfor pga. psykiske vanskeligheter, vil finne en plass innenfor tilbud hos frivillige organisasjoner. * Flere lavterskeltilbud for de med psykisk dårlig helse og mer informasjon om dem. * Det må etableres flere samtalegrupper på mange nivå for ulike grupper av mennesker i ulike aldre og situasjoner. Det finnes «tikkende bomber» fordi de har så mye å tenke på etter traumer og problemer. Ingen å snakke med. Kunne gjerne arrangeres en gang pr. mnd. * Utfordring å få de med innvandrer- og minoritetsbakgrunn til å delta i frivillige organisasjoner der har Introduksjonssenteret en viktig informasjonsoppgave! * Viktig å «lokke» de med minoritetsbakgrunn til å komme og bli mer åpne det er en stor skam for mange fra andre kulturer å ha psykisk sykdom i familien. Mange går altfor lenge syke før de får hjelp. 12

13 du selv: * Hva har den enkelte selv fokus på? Ressurser og muligheter eller alle begrensningene? * Arbeid er god medisin og har ifølge Per Fugelli «3 grunnstoffer»: Verdighet, tilhørighet og handlingsrom i eget liv. * God psykisk helse er å trives, ha noe å gå til, ha noen å besøke, gå på kafe med og føle at en gjør en god jobb. * Noen yrker lar seg ikke kombinere med psykiske lidelser tenk andre muligheter for ikke å bli hjemme uten jobb eller andre oppgaver, f.eks innenfor frivilligheten. * Den som sliter med dårlig psykisk helse, må være mer åpen for at andre skal forstå. Viktig at det blir snakket om så det blir mer akseptert og mindre stigmatiserende. * Har du en psykisk lidelse, må du være åpen og faktisk «stå på krava» med dine rettigheter. Du skal løfte hodet og tenke på at du har et liv du skal leve du også. * Ikke lett i arbeidslivet etter psykisk sykdom og/eller med «huller» i CVen, men ikke gi opp! evt. andre: * Inkludering er god samfunnsøkonomi. * Det må brukes mer tid og penger på forebygging, fordi det koster mye mer å reparere. * Jo raskere behandling jo raskere tilbake i jobb og samfunnsliv. * Introduksjonssenteret er et viktig lærested med mye erfaringer på hva som virker. De bygger også opp god psykisk helse hos sine minoritetsspråklige deltagere. * Introduksjonssenteret MÅ gi mer informasjon om frivillige organisasjoner slik at alle kan finne møteplasser og treffe hyggelige medmennesker. Spesielt viktig for de som er syke eller ensomme. Det er godt for både språkopplæring, sosial trening og ikke minst inkludering. * Holdningskampanjer og ulike arrangementer som «Bruløpet», er viktige for åpenheten og alminneliggjøringen. Er et holdningsspørsmål. 13

14 14

15 8. Psykiske helseutfordringer for de eldre Diskusjonen tok utgangspunkt i problemstilling nr.3: «Psykisk helse og eldre. Hva kan samfunnet bidra med for å gi eldre en verdi alderdom og å fange opp og følge opp psykiske helseproblemer hos eldre? Ensomhet, tidsbruk av hjemmehjelpen/middag alene etc. Hvordan ser dette ut i forhold til en økende andel minoritetsspråklige eldre?» Mange av bordene startet med begrepsavklaringer, eks. Hva menes med psykiske helseproblemer? Samfunnet, hvem og hva er det? Praten gikk fra ensomhet, mindre depresjoner til tyngre diagnoser og alvorlig sykdom. Et fellestrekk i gruppene var fokuset på at hver og en må ta et ansvar, både for seg selv og i sitt nærmiljø/nabolag. Det er viktig å bry seg. Flere grupper nevnte Gro Harlem Brundtland s «nabokjerring» som et eksempel på det å bry seg og å være inkluderende. Dette gjelder for oss alle som kan stri litt i perioder både barn, unge, voksne og eldre. Flere av gruppene reflekterte spesielt over forskjellene på eldre av etnisk norske opprinnelse og de med minoritetsbakgrunn. Det ser ut til å ha blitt mindre respekt i det norske samfunn for våre eldre. De blir ikke sett på som den ressursen de faktisk er etter å ha levd et langt liv med andre historiske rammer. Andre kulturer enn den norske setter sine eldre langt høyere og gir dem mye oppmerksomhet og respekt. De har også tradisjon for å ta seg av og pleie sine eldre hjemme. Pleiehjem i Norge har svært få beboere av utenlandsk opprinnelse i dag. I diskusjonene ble det påpekt at den dagen en ny generasjon kvinner med minoritetsbakgrunn ønsker å gjøre en karriere i arbeidslivet, så blir det få til å ta seg av de gamle i familien. Da står samfunnet ovenfor nye utfordringer med brukere fra andre kulturer som skal tungt inn i eldreomsorgen. 15

16 HVEM KAN GJØRE HVA: kommunen/ helsetjenesten / sykehjemmet: * Se på bygging av eldrehjem i nærheten av skole og kulturarenaer. Kan man få til et felleskap / utveksling der ifm. måltider, lek og undervisning? (Ref. Fredericia i Danmark.) * Flere varme hender inn i eldreomsorgen. Tid gir trygghet for eldre mennesker. * Opprette bokollektiv for eldre (Et forslag er: «litt lik det familiebarnehager var»). Leiligheter i bokollektiv med fellesrom for måltider og sosiale tilstelninger. * Forebyggende team i Drammen har en viktig funksjon med å oppsøke eldre for å kartlegge behovet når de er 75 år. Teamet må styrkes som «en medisin» mot psykiske lidelser hos eldre. * Innvandrere trenger besøk av oppsøkende team mye tidligere enn norske (eks. ved 60 år) Mange har dårligere helse enn etnisk norske. Tolk må med så den eldre selv får si noe. * Norskopplæring må kunne gis til de som er eldre enn 57 år, slik regelverket sier. Flere innvandrere henter sine gamle til Norge for å kunne ta seg av dem. Det er aldri for sent å lære språk! * 2-språklige på sykehjem må få tilbud om «noen» med sitt eget språk for å hindre/ forebygge demens. * Ta imot ungdom som besøksvenner samarbeide med skole om besøksordninger. Godt for eldre og yngre å være sammen. * Kunst og kultur er viktige for stimulering og det gode liv. * Kreativitet er viktig få inn nye idéer i arbeidet med eldre. Få gjerne tilbake andre grupper med helsearbeidere (aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter) * Mer kunnskaper om eldre og psykisk helse inn til de som jobber i eldreomsorgen. * Politikerne bør jevnlig arrangere eldretreff for å få vite hvilke utfordringer de eldre har. * Ved utkjøring av måltider; istedet for å kjøre ut mat til fem, hente fire og spise sammen hos den femte (i samarbeid med frivillige org.) * * * Hvorfor kan det ikke arrangeres flere møter og tilstelninger på sykehjem for ulike grupper og organisasjoner? Behøver ikke involvere eldre, men de kan spise i kantina og dermed skape mer liv inn fra samfunnet. (eks en barselgruppe i Oslo) Få et busstilbud/transporttjeneste som «ringbuss» med faste avganger hvor de eldre lettere kommer seg til biblioteket og andre sentrale aktiviteter fra hjemmene sine. skoler/barnehager: * Viktig med aktiviteter eldre og barn/unge kan delta på sammen. Det er meningsfylt og gir glede for begge parter. * Eldres kunnskaper og erfaringer bør settes pris på og brukes i samfunnet. Det gir erfaringsoverføring til nye generasjoner og er meningsfylt. * Bruke eldre som ressurspersoner både i ekstra- og deltidsjobber og som fortellere som kommer innom i timene. * Gjenopprette respekten for de eldre i skolefag, etikk og moral. Eldre mennesker er ikke smittsomme og er et viktig bidrag til samfunnet og historien! * Sørg for jevnlige skolebesøk til eldresenter. Mange barn bor kanskje langt unna besteforeldre og mangler eldrekontakt. * Fadderordninger hvor skolebarn kan «verve» en avdeling eller en liten gruppe eldre på et sykehjem. pårørende: * Slektninger må engasjere seg mer kanskje en liten brosjyre til pårørende med noen gode råd ut i fra andres erfaringer? * Etablere pårørendegrupper for de som har ektefeller, partnere, samboere på sykehjem. Viktig at pårørende fortsatt kan være del av gruppen /nettverket når partneren dør. * Mye å lære av hvordan de med minoritetsbakgrunn tar seg av sine eldre. Men medaljen har en bakside ved at kvinnene i familien da ofte må velge bort mye av sin karriere i arbeidslivet. 16

17 frivilligheten: * Fortsette alle gode aktivitetstilbud til eldre! * Tilrettelegge transporttjeneste slik at eldre kommer seg mer ut. * Koordinere og sette opp liste/lag hefte over alle fritidsaktivitetene for eldre i hele kommunen (eks. Bærum kommune) * Frivilligsentralene må få oppgaven å formidle kontakt for mennesker i nabolaget som gjerne vil hjelpe eldre og uføre. Flere får ikke sagt ifra eller lagt lapp i postkassa fordi det er låste utgangsdører til blokker. * Kople flere kulturer og benytte gode naboforhold. (Eks. en fremmedspråklig familie på Fjell som tok seg av en ensom eldre ved å hjelpe med handling m.m.) * Viktig å tilrettelegge for eldre med minoritetsbakgrunn. Mange av dem trenger å få et sosialt liv utenfor hjemmet. De trenger også å lære bedre norsk. * Felles julearrangement for eldre som er ensomme/alene. (arrangeres i dag via Frivilligsentralen på Fjell m.fl.) * Frivilligkoordinator ansatt av kommunen som kan skaffe oversikt over tilbudene og fordele oppgaver ift. kommunal- og frivillig sektor. * Kulturskolen, andre lag og foreninger kan legge sine øvelser og aktiviteter til eldresentre og institusjoner. * Opprette støttekontakt for eldre, ressur s- personer som får eldre med ut på aktiviteter. * Lage en «jobb-bank» med eldre som er spreke og vil bidra med noe overfor de eldste du selv: * Tilby dine tjenester! De som er friske og oppegående må engasjere seg i aktiviteter i samfunnet. Det gir mening og er helsefremmende. * Bli besøksvenn! Spreke eldre kan besøke eldre som ikke er like spreke * Delta på ulike temakurs som gir deg mer kunnskaper om aldring og utfordringer. * Holde deg oppdatert og være i kontakt med barn og unge for felles utveksling. * Eldre bør lære seg mer av teknologien med å ta kurs i data og sosiale medier. Da får de også fulgt mer med i aktiviteter som kommer og kan få nettvenner. * Ensomhet oppleves ofte skambelagt. Nøl ikke med å ta kontakt med andre og oppsøk aktiviteter som kan forebygge ensomhet. Det er mange som bor alene og fort kan bli ensomme. La det bli en periode og ikke resten av livet! * Ta vare på dine venner og familie nettverk er av stor betydning når vi blir eldre. evt. andre: * Myndighetene har overordnet ansvar, og det MÅ ikke kuttes i denne sektoren. * Midler til «Den kulturelle spaserstokken» må bestå i landet og heller styrkes lokalt. * Samfunnet må ha større fokus på et felles bo-samfunn. * Arbeidsgiver sørger for at kurs arrangeres (via fagforening?) før overgang til pensjonisttilværelse. Viktig tema er «Psykisk helse og utfordringer for eldre». * Bedre kommunikasjon mellom offentlige instanser og det som skal tilbys eldre. Det offentlige må lage bedre strategier. 17

18 18

19 9. Oppsummering Årets Gjestebud har hatt temaet psykisk helse og utfordringer for ungdom, voksne i arbeidslivet og eldre. Kort oppsummert fra referatene etter kafédialog ved alle bordene og innenfor alle områdene: Større åpenhet og mer fokus er noe av det mest vesentlige i tiden fremover. Vi må sette tema psykisk helse på dagsorden både på skole (!), i arbeidsliv og samfunn. Alle trenger mer kunnskaper og åpenhet for å kunne takle utfordringene enten det gjelder seg selv, sin familie, naboer eller kollegaer. Barn og unge må bli sett, hørt og ha trygge voksne som følger dem. Ungdom må få vite mer om at psykiske plager er mye vanligere enn de tror, at det er mulig å få hjelp til å takle dem og om nødvendig få behandling. Arbeidslivet må bli enda mer inkluderende med flere arbeidsplasser finansiert av det offentlige. Det må bli aksept for at noen kan jobbe redusert og komme og gå i en periode. Skolen må ta tak i ungdom som er i ferd med å falle ut og løfte dem inn i skreddersydde samarbeidsopplegg hvor praktisk arbeid og praksis i bedrift er i fokus. NAV med gode og erfarne veiledere er viktige deler av dette opplegget. Mennesker med minoritetsbakgrunn har ekstra utfordringer fordi de lett blir isolert i et nytt land. Mange har med seg holdninger fra kulturer hvor psykiske lidelser i større grad blir forbundet med skam og tabu. Praksisplasser og fast arbeid er for dem en viktig nøkkel til å komme ut i samfunnet og bli betydningsfulle borgere. Vi må bli mer oppmerksomme på eldre, ensomhet og depresjoner. Mange eldre opplever ikke lenger at de har en plass i samfunnet, må inkluderes og bevisst koples mer sammen med livlige barn og unge i skole og aktivitet. Frivillige organisasjoner med lavterskeltilbud blir enda viktigere aktører fremover for å gi mennesker som er ensomme eller har dårlig psykisk helse, et sosialt nettverk og en bedre livskvalitet. De kan tilby aktiviteter og stiller med erfarne og tolerante «faddere» for de mer utrygge. Alle bør vi bli bedre naboer som har respekt, er oppmerksomme, passer mer på hverandre og sier ifra om noe ikke er som det skal. Vi som har mer av tid og ressurser må tenke på at det vi kan gi andre er svært verdifullt for dem som får. Det er god folkehelse i å ha gode nettverk, mennesker som bryr seg, romslighet, toleranse og større åpenhet om utfordringene med dårlig psykisk helse! På neste side følger forslag til aktiviteter, tiltak og mulige samarbeidsprosjekter som har dukket opp i kjølevannet etter Gjestebud

20 10. Veien videre forslag til tiltak konkrete forslag til tiltak, aktiviteter og samarbeidsprosjekter. Forslagene som følger har sitt utspring i diskusjoner og kommentarer i referat fra kafévertene på Gjestebud MEN det er forfatteren av rapporten som har tolket det videre og blitt inspirert til å spinne videre på mulige samarbeidsområder og prosjekter Idéene har fremkommet med bakgrunn i alle forslag fra kafébordene og i referatene. Forfatteren var også kafévert for ett av bordene. Deretter er det satt opp etter den impulsive metoden med hva som har størst sannsynlighet for å bli noe av. Noe forslag har utgangspunkt i at dette er viktig og trenger å bli «satt på kartet» selv om ting kan ta tid. Ett hovedområde skiller seg ut for alle referatene: Mer kontakt og samhandling mellom barn, unge og eldre! Og husk, gode idéer forutsetter at noen tar initiativ! NB! Alle forslag begrunnes med at forbedringer i psykisk helse er GOD FOLKEHELSE! 20

21 noen gode råd for å komme i gang etter gjestebud 2014: Benytt samarbeidspartnere og kontaktpersoner du har møtt på Gjestebud. De er del av et nettverk som har en historie og som vil fortsette. Skaff deg mer oversikt over hvordan kommunen er organisert og hvordan kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner. Det er via slike organisasjoner engasjerte innbyggere og enkeltpersoner kan si ifra og få gjort mest. Merk deg at kommunen har ansatt en ny Frivilligkoordinator, finn ut mer og ta kontakt for å høre hva som er oppgavene og hvordan samarbeidet er tenkt. Det anbefales god dialog med og innspill til politikere hvor alle partier i utgangspunktet ønsker forbedringer for byen vår Drammen. Finn gjerne en kontaktperson du har tillit til og følg opp med innspill i tiden som kommer. Tipset er å raskt ta kontakt. Det er valgår i år og politikerne er ivrige etter å få fram gode saker Er du klar over at det finnes et Eldreråd som er valgt og skal gi politikere og administrasjonen råd i saker som angår eldre? Sørg for at det blir mer aktivitet med flere saker og tilhørere på deres møter! Er du klar over at det finnes et Ungdomsråd som skal være ungdommens talerør? De er valgt, kan fremme saker og har anledning til å møte i Bystyret og i komitémøter. Benytt dem! Er du klar over at «Rådet for funksjonshemmede» finnes og er et valgt organ som skal være talerøret for funksjonshemmede i alle aldre og deres pårørende? Dette rådet har jevnlig møter med politikere og kan delta i Bystyret og ulike andre møter. De trenger flere engasjerte medlemmer på møtene. Integrering og inkludering vil alltid være et viktig område i vår by hvor mer enn en fjerdedel av befolkningen har minoritetsbakgrunn. Ta kontakt og benytt Buskerud Innvandrerrådet og Innvandrerrådet i Drammen. Husk også på at Introduksjonssenteret i Drammen kommune på landsbasis har vært en pionér i integrering. De har mye erfaring og høy kompetanse. Siste tips! Se lista over styremedlemmer for Gjestebud 2014 ta kontakt og be dem om råd for hvordan du skal gå videre med din idé eller det du lurer på. 21

22 kopling av barn, unge og eldre Det viktigste området må være hvordan barn, unge og eldre kan få mer kontakt og felles få til mer trivsel og bedre psykisk helse for alle parter. Det har alle gruppene sagt mye om. konkret: Hvordan får vi til samarbeidsprosjekter som enkelt gir utbytte for både de unge og de eldre? Første bud må være at de som naturlig har ansvaret, tar den først kontakten. Men det forhindrer absolutt ikke at frivillige organisasjoner purrer på de kommunalt ansatte. Hvordan kan flere ressurssterke eldre bli «funnet», rekruttert og rustet opp til oppdrag ifm. barnehage og skoler? Vi ønsker oss også flere med minoritetsbakgrunn som kan fortelle om sine kulturer. forslag: Frivilligsentralene i bydelene i samarbeid med den nye frivilligkoordinatoren i kommunen (?) må samarbeide, annonsere og lage en lokal og gjerne en sentral base over ferdigheter og interesser på oppegående og friske eldre som kan brukes ift. barn og ungdom. Frivilligsentralene må lage et opplegg for sine ressurspersoner med litt kursing med hensikt «utleie» til skoler og barnehager. Så må dette markedsføres til de steder der det er barn og unge. Det er et samarbeidsprosjekt hvor styrere, avdelingsleder, rektorer og klasselærere kan «bestille» timer med «det ressurssterke eldrelaget». Hva kan skolene og barnehagene gjøre for å forbedre kontakten med eldre for felles utveksling? forslag: Styrerne og rektorene må ta kontakt med leder på nærmeste sted hvor det er en aktivitetskafé, der eldre bor eller er plassert i sykehjem. Hensikten er å få til et samarbeid hvor: 1. barna kommer på besøk for å spre glede med faste og planlagte mellomrom og 2. de eldre kan besøke klassen, delta i undervisningen e.l. etter avtale. Både barna og de eldre kan ha felles måltider og hyggestunder sammen. Kan ungdom bli faste besøksvenner og bidra med sosial kontakt og hjelp til eldre? Flere innvandrerungdom har mye omsorg og kontakt med eldre nordmenn vil være bra for begge parter. forslag: En rådgiver på ungdomsskolen kan koordinere dette i samarbeid med Helse- og omsorgsetaten. De unge må få veiledning og etter hvert en viktig attest på oppdraget. I utgangspunktet er det Helse- og omsorgsetaten som velger ut aktuelle eldre til ungdommen. En annen idé er samarbeid med nærmeste Frivilligsentral og knytte til seg eldre ressurspersoner for å få nødvendig innspill og for evt. å velge ut mindre mobile eldre. Flere unge sammen kan får hver sine eldre de f.eks kan gå tur med sammen. Det gir et større fellesskap og en lavere terskel for å være med på opplegget. 22

23 Kan vi få til en fadderordning hvor en eldre eller en gruppe eldre «adopteres» av en klasse? forslag: Velg ut noen skoler hvor de i utgangspunktet jobber bra. La klassestyrer ta kontakt med nærmeste Frivilligsentral for å kople på noen som trenger det. Ordningen kan også komme i gang med kontakt med leder på nærmeste eldresenter eller sykehjem. Da kan flere timer inneholde temaer om respekt og verdsetting av eldre. Dersom en ungdom sliter, hvordan kan rådgiver på skolen få koplet på en ressurssterk eldre som kan være en trygg og viktig bidragsyter for å skape stabilitet for den unge? F.eks en eldre håndverker, lærer, politi, brannmann el. NB! De som trenger oppfølging og behandling av profesjonelle, skal selvfølgelig få det. forslag: Da skal det allerede være laget en base/bank via den nærmeste Frivilligsenteralen slik at det enkelt skal kunne koples en eldre ressursperson til ungdommen. Den mest ideelle måten burde være at skolen allerede hadde vært i kontakt og kunnet intervju noen eldre slik at de raskt kunne koplet på trygge eldre ressurspersoner til sine ungdommer som har noen ekstra utfordringer. Kan eldre ressurssterke, gjerne nylig pensjonister, brukes til å introdusere skoletrøtte ungdom i arbeidslivet? Kan innvandrerungdom få mer støtte av eldre trygge nordmenn? forslag: Dette kunne blitt et spennende samarbeidsprosjekt med skolens rådgivere, NAV, gjerne Frivilligsentralene og en gruppe ressurssterke eldre som har en tidligere arbeidsplass de kan være «koplere» for. De kan fortsette som mentorer for den unge og gjerne få litt lønn for å følge opp og sikre at den unge kommer i gang i en jobb. Kunne NAV avertere etter og lage et team av «Det grå gullet» som nettopp har / skal gå av med pensjon? Se forslaget ovenfor. forslag: Noen må ta tak i NAV, samarbeide og få til en søknad på midler til et prosjekt med en koordinator på NAV. Kunne vært veldig spennende! Hva kan kommunen gjøre ift. planlegging av nye områder med skoler, barnehager og eldreboliger /-institusjoner slik at de får mer «sambruk»? forslag: Politikerne må sørge for at dette blir et viktig tiltak for bedre folkehelse. Det må skriftlig tas med i sjekklister og vurderinger ved saksbehandlingen av fremtidige nybygg og boområder! Drammen , Merete Andrea Risan 23

24 gjestebud norge c/o Ivar Flaten, Fjell kirke, Solsvingen 90, 3034 Drammen Telefon: Mail: Nettside: Org.nr: Bankkonto: gjestebud 2015: Søndag 25. oktober kl på Union Scene

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Velkommen til dialogkonferanse!

Velkommen til dialogkonferanse! Velkommen til dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189

Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189 Aktivitetshuset Blåmandag Blåmandag, Torget. Pb 82, 9711 LAKSELV Org. nr. 994 594 567 Bankkonto: 1503.10.75189 Hva er Blåmandag? Blåmandag ble dannet som et enmannsforetak i 2008 og er i dag en frivillig

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Velkommen til dialogkonferanse!

Velkommen til dialogkonferanse! Velkommen til dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

H Y B E L B O E R I B O D Ø

H Y B E L B O E R I B O D Ø H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store

Detaljer

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark Organisering av frivillige i sykehjem Frivillighet Frivillighet er å leve. Frivillighet er å skape. Frivillighet er å gå på talerstolen med saker du brenner for. Frivillighet er å se og å bli sett og å

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015 Dette er et hjelpemiddel for rådgivere og kontaktlærere på 10. trinn, som kan bidra til å sikre elevene godt utbytte

Detaljer

Mennesket i samfunnet

Mennesket i samfunnet INKLUDERING DELTAKELSE Mennesket i samfunnet RUSBEHANDLING MIDT-NORGE har tradisjon for bred kontakt med lokalsamfunnet som ledd i rehabilitering av rusavhengige. Dette skjer gjennom samspill med ideelle

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Systematisk arbeid mot frafall

Systematisk arbeid mot frafall Systematisk arbeid mot frafall Elvebakken : Sentrumsskole i Oslo Gammel skole i nytt bygg og med nytt innhold 1300 elever Kombinert skole: ST, SF, MK, EL, DH Visjon: «Noe mer» Ingen enkle løsninger.. Om

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer