3d ILLUSTRATION. Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3d ILLUSTRATION. Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse"

Transkript

1 3d ILLUSTRATION Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse

2 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 Arkitektbedriftene i Norge desember 2010 Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. Prosjektering 3. utgave ISBN nr Arkitektbedriftene i Norge Essendropsgate 3 Postboks 5482, 0305 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett: 2

3 FORORD Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY) utgave 2010, er utarbeidet av Arkitektbedriftene i Norge og erstatter Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse av 1999, revidert i august AY 2010 er utarbeidet dels som følge av erfaringene med bruk av AY1999, og dels som følge av den omfattende revisjonen av lovverket og iverksetting av de vedtatte nye byggeregler fra 2009 og -10. Den tidligere utgaven av Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY1999) var oppdelt i fire selvstendige hefter med fire hovedområder Prosjektadministrasjon, Programmering, Plan og regulering samt Prosjektering. I samarbeid med NLA og NIL ble det tillegg utarbeidet og publisert AY for Landskapsarkitektur og AY for Interiørarbeider. I alt seks hefter har derved dekket behovet for anskueliggjøring av arkitektens ytelser. Mens strukturen i AY1999 var bygget opp med basis i delytelser ned til et firesifret detaljeringsnivå for hvert hefte, har man i denne nye utgaven valgt å beskrive ytelsen i en mer samlet form, oppdelingen i en rekke delytelser er begrenset. På denne måten har man samlet de fire første heftene i ett dokument med fire kapitler knyttet til ulike sider ved arkitektens ytelser i prosjektet: Kapittel 3 Administrative ytelser. Kapittel 4 Utredninger og programmering. Kapittel 5 Plan og regulering. Kapittel 6 Prosjektering. Som følge av behovet for et verktøy til bruk i selve kontraheringsprosessen av arkitekter, utarbeidet Arkitektbedriftene (tidligere NPA) i 2001 en Kontraheringsveileder (KV). Dette stoffet er nå revidert, oppdatert, og omarbeidet og er hoveddelen i de to første kapitlene i den nye AY 2010: Kapittel 1 Innledning m/oppdragets faser, avtale og honorarbetraktninger. Kapittel 2 Kontrahering av arkitekt. Bak utarbeidelsen av Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse 2010 står arkitekter med lang erfaring og bred praksis. Arbeidet har blitt styrt og overvåket av en fagkomité bestående av: Siv. ark. Børre Amundsen, Siv. ark. Jørn Atle Flo, Siv. ark. Hans Christian Størmer, Siv. ark. Kikkan Landstad, Ark. Turi Heieraas. Ansvarlig for redigering og endelig tekst er Siv. ark. Ketil Moe, med støtte fra Siv. ark. Hans Baalerud (kapittel 6), Siv. ark. Halvor Westgaard og ikke minst Siv. ing. Harald Eriksen som var Arkitektbedriftenes administrerende direktør frem til november Vi takker redaksjonen og fagkomiteen for et innsiktsfullt og grundig arbeid. Oslo, desember 2010 Arkitektbedriftene i Norge... Egil Skavang Adm. dir 3

4 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 INNHOLD Hvordan bruke den elektroniske utgaven av AY? 6 1 INNLEDNING Hensikt og oppbygging Prosjekteringsprosessen Prosjektet Partene Oppdragets faser Prosjekteringskontrakter 17 2 KONTRAHERING AV ARKITEKT Innledning Rammebetingelsene Gjennomføringsstrategi Anskaffelsesformer Entrepriseformer Tilbudsmateriale, tilbudet Kontraktstype Prosjektmaterialet Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse 38 3 ADMINISTRATIVE YTELSER Innledning Oppdragsgivers prosjektleder (PL) av byggeprosjektet Oppdragsgivers prosjektleder prosjektering (PLP) Byggeledelse Ansvarlig kontrollerende (ved søknad til tillatelse for tiltak etter PBL) Koordinator, SHA Prosjekteringsledelse for de prosjekterende (PRL) Ansvarlig søker (ved søknad om tillatelse for tiltak etter PBL) Prosjekteringsgruppens BIM koordinator 64 4

5 4 UTREDNINGFASEN Innledning Utredninger Programmering Beslutningsunderlag Organisering Iverksettelse 82 5 plan og REGULERING Innledning Kommunal planlegging Kommuneplanens plandel Reguleringsplan Nærmere om detaljregulering Arkitektens ytelser ifm. områdeplaner og detaljplaner Utbyggingsavtaler Andre utredninger 94 6 PROSJEKTERING AV BYGNINGER Innledning Skisseprosjektfasen Forhåndskonferanse Forprosjektfasen Søknad om rammetillatelse Detaljprosjektfasen Søknad om igangsettingstillatelse Utførelsesfasen Ferdigstilling 125 5

6 14 15 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 Redigering og tilgjengelighet Arkitektbedriftene i Norge organiserer bedrifter som utfører prosjektledelse, prosjekteringsledelse, utredninger, arealplanlegging, arkitekturprosjektering av bygninger, interiørarkitekt- og landskapsarkitekttjenester. 3d ILLUSTRATION Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse AY- en er delt opp i 6 kapitler. Kapitlene beskriver ytelser av ulik karakter og som gjerne utføres til ulik tid. Hvert hovedkapittel har egen innholdsfortegnelse. For arbeidsoppgaver knyttet til interiør- og landskapsarkitektur vil det fortsatt foreligge egne hefter utgitt i samarbeid med de respektive foreninger. Under hvert kapittel er stoffet organisert slik at vi først ser på hvilke forutsetninger oppdragsgiver svarer for, dernest arkitektens ytelser som arkitekt og som Ansvarlig prosjekterende. Rollen som Ansvarlig søker er i denne utgaven beskrevet under administrative ytelser. Abonnenter kan laste ned dette dokumentet på Arkitektbedriftenes hjemmeside, Andre kan henvende seg til; tlf (+47) , e-post; AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 redning av konsekvensene disse får for et prosjekt og deretter ut i et finmasket nett av detaljer og løsningsforslag. *Med lean construction menes metoder for enklere. raskere prosjektering og bygging basert på produksjonsplanlegging etter just in time prinsipp, å delegere beslutninger til det nivå der arbeid utføres, unngå ikke verdiskapende aktiviteter etc. Se eller 1.3 Prosjektet Før oppstart må prosjektet være definert. Prosjektet kan være alt fra en utredning via reguleringsplan til et komplett bygg. Er det snakk om et byggeprosjekt, starter prosessen som oftest med en programmeringsfase som kan omfatte nødvendige utredninger, utarbeidelse av funksjonsprogram, byggeprogram osv. Når prosjektet er definert må rammebetingelsene gjennomgås. I rammebetingelsene inngår vurdering av ytre rammer som er bestemt av forhold som ligger utenfor prosjektets myndighet eller påvirkning, indre rammer som er prosjektrelaterte, og dermed påvirkelige, og rammer som gjelder for de ulike tiltakene som er med i prosjektet. Disse vil i hovedsak være kontraktsbestemte. Se kapitlene 5 og 6. Deretter må oppdragsgiver velge en gjennomføringsstrategi. Begrepet gjennomføringsstrategi beskriver en fremgangsmåte for hvordan et byggeprosjekt kan organiseres, ledes og gjennomføres. Måten oppdragsgiver engasjerer seg i prosjektet på og hans valg av gjennomføringsstrategi vil ha betydning for det endelige produkt. Oppdragsgivers organisasjon må vurderes, anskaffelsesform må bestemmes og kontraktstype velges. Valg av entrepriseform er også et av elementene ved valg av gjennomføringsstrategi. Se kapitlene. 3, 4 og Partene oppdragsgiveren En oppdragsgiver er den person eller juridiske enhet som kontraherer (inngår avtaler med) prosjekterende og utførende og er den som betaler for utført arbeid. Vi bruker derfor betegnelsen oppdragsgiver i veilederen. Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Mange oppfatter byggherre og tiltakshaver som andre begreper for oppdragsgiver. Byggherre og tiltakshaver er imidlertid offentligrettslige begrep. Se faktarute. Uansett oppdragstype er oppdragsgiveren den primære beslutningstakeren i prosjektet og innehar de overordnede administrative, styrende og besluttende funksjoner. For å gjøre de riktige valg, er han avhengig av bistand i de ulike fasene av prosjektet. Det gjelder å velge samarbeidspartnere som i tillegg til rent faglig dyktighet kan levere et resultat som svarer til forventningene uten forsinkelser i prosjekterings- og produksjonsfasen, og ikke minst som er med på å minske risikoen for økonomiske overskridelser. Omfanget av oppdragsgivers egen organisasjon bør ligge på et nivå som står ift. prosjektets omfang (se kapittel 3). arkitekten Arkitekten kan ha en rolle i de fleste faser i byggeprosessen, fra programmering og myndighetsavklaring i tidligfasen, til å være Ansvarlig for prosjektering og kontroll. Arkitekten vil også kunne inneha rollen som prosjekteringsleder, prosjektleder, Ansvarlig søker og HMS-koordinator i prosjekteringsfasen (Jfr. Byggherreforskriften). Arkitekten er i de fleste prosjekter oppdragsgivers viktigste rådgiver og bør kontraheres som en av de første rådgiverne til oppdragsgivers organisasjon. Arkitektens styrke ligger i den kreative prosjektutviklingen. God arkitektur, funksjon og identitet er viktige verdiskapningsfaktorer for oppdragsgiver. Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Arkitekten kan ta på seg de ytelser som er definert i AY Hvordan bruke den elektroniske utgaven av AY? Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse AY finnes i to versjoner. Som trykket hefte i papir og som et nettbasert dataprogram som man kan linke seg til via Arkitektbedriftenes hjemmesider. Nettutgaven er tilgjengelig via Arkitektbedriftenes server og vil bli revidert jevnlig Papirutgaven vil bli oppdatert når det er behov for å trykke nye opplag 1.5 oppdragets faser Et fullstendig byggeprosjekt gjennomløper flere faser. Hver fase består av flere sekvenser av aktiviteter. en tiltakshaver defineres som den person eller organisasjon som tar initiativ til og har ansvar for gjennomføring av et byggeprosjekt. tiltakshaver er den person som er ansvarlig i forhold lag for å gjøre avtale om oppdrag, og er beskrevet som ulike delytelser Aktivitetene som ligger innenfor hver av hovedfasene vil danne grunn- til offentlig byggesaksbehandling. i ytelsesbeskrivelser. Selv om aktivitetene er beskrevet i rekkefølge, vil de ofte overlappe hverandre. Vi beskriver her et normalt og tilrådd en byggherre er den som er entrepriserettslig ansvarlig forløp for prosjektering. Inndelingen i faser kan tilpasses det enkelte ovenfor de prosjekterende og de utførende. prosjektet og oppdragsgivers behov. Dokumentet kan skrives ut som samlet tekst eller i deler. Enkeltkapitler (kapittel 2,3, 4 etc.) som gir samlet oversikt over et tematisk område Delkapitler (to siffer) med beskrivelse av enkeltoppgaver eller -ytelser som for eksempel 3.4: prosjektleder, 6.2: skisse- 6

7 16 17 prosjekt etc. Tekstene kan lagres lokalt for videre bearbeiding hos den enkelte bruker Veiledende tekst er skrevet med normal skrift Anbefalte arbeidsoppgaver er markert med fet skrift Arkitektens tilleggsytelser og oppdragsgivers ytelser er markert med normal skrift. Oppdragsgivers ytelser står i tillegg i kursiv Ved utskrift av enkeltdokumenter vil det komme opp en mal for forside som kan fylles ut med ønsket informasjon om prosjekt, oppdragsgiver, avsender etc. Malen vil opplyse om hvor teksten er hentet fra. Se mal for forside som er gjengitt på neste side. AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave UTREDNINGSFASEN (PROSJEKTFORBEREDELSER) 3 ADMINISTRATIVE YTELSER Oppdragsgivers Arkitektens oppgaver arbeidsoppgaver Utredninger Generelt om utredninger Virksomhetsbeskrivelse lokaler Vurdering av eksisterende Vurdering av ønskede lokaler lokaliseringer Vurdering av mulige lokaler Oppmåling av tomt eller KONTRAHERING AV ARKITEKT 3.1 Innledning Oppdragsgivers prosjektleder (PL) av byggeprosjekt PLs generelle ytelser PLs ansvar for prosjektets overordnede rammer og dokumenter PL og organisering av prosjektet Etablere rutiner og prosjektplaner PLs rolle ved kontrahering av rådgivere og utførende PLs rolle i prosjekteringsfasen PLs rolle i utførelsesfasen og ved overtakelse Innledning Private anskaffelser Offentlige anskaffelser Kontraktstandarder Prosjektbeskrivelse Programmering Generelt Byggeprogram Funksjonsprogram Utstyrsprogram 2.2 Rammebetingelsene Prosjektets formål Myndighetskrav Kostnadsramme Tidsramme Kvalitet Oppdragsgivers prosjektleder prosjektering (PLP) PLPs generelle ytelser PLPs ansvar knyttet til overordnede rammer og dokumenter PLPs oppgaver ved organisering av prosjektet PLP ved kontrahering av rådgivere og utførende PLP i prosjekteringsfasen Beslutningsunderlag Generelt Kostnadsanalyser Tidsramme Andre målsettinger for prosjektet 2.3 Gjennomføringsstrategi Organisering Organisering Generelt Gjennomføringsmodell Organisasjon Brukermedvirkning 2.4 Anskaffelsesformer Private anskaffelser Offentlige anskaffelser Byggeledelse Ansvarlig kontrollerende (ved søknad til tillatelse for tiltak etter PBL) Hvem skal utføre uavhengig kontroll Når skal uavhengig kontroll utføres Hovedoppgaver for ansvarlig kontrollerende Entrepriseformer Utførelsesentrepriser (Byggherrestyrte entrepriser) Totalentreprier Partnering (samspillskontrakter) Iverksettelse Generelt Kontrahering av prosjekterende Kontrahering av utførende Oppstart 3.6 Koordinator, SHA Innledning Koordinator i prosjekteringsfasen, koordinator prosjektering (KP) Koordinator i utførelsesfasen, koordinator utførelse (KU) Koordinators rolle ved avslutning av byggesaken Tilbudsmateriale, tilbudet Tilbudsmateriale Tilbudet Inngåelse av kontrakt Kontraktstype Oppdragsbekreftelse NS8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for 34 prosjekteringsoppdrag NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for 35 rådgivingsoppdrag Avtaledokument jfr. Bustadsoppføringslovea (Buofl.) Prosjekteringsledelse for de prosjekterende (PRL) PRLs generelle ytelser PRL og prosjektets overordnede dokumenter PRL og organisering av prosjektet PRL i prosjekteringsfasen Prosjektmateriale Tilleggsavtaler D modellering, BIM-manager Oppbevaring av prosjektmaterialet Ansvarlig søker (ved søknad om tillatelse for tiltaketter PBL) Innledning Tiltakshavers rolle ift. Ansvarlig søker Ansvarlig søkers oppgaver i byggesaksprosessen Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil Solidaransvar Reklamasjonstid Prosjekteringsgruppens BIM koordinator Innledning Oppgavens innhold Utarbeide BIM - manual Etblere forretningsrutiner og utveksling av modeller Anbefalte nivåer for BIM i de ulike prosjektfasene Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse Kontraktstyring System for avvik Tvister Overtakelse En del av kapitlene inneholder aktuelle linker og henvisninger for å lette arbeidet for brukeren. Alle brukere kan benytte linker som gir tilgang til offentlige dokumenter som lover og forskrifter. Arkitektbedriftenes medlemmer kan i tillegg benytte seg av linker til medlemsintern informasjon. AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 Dokumentet er redigert i to spalter Hovedspalten inneholder bundet tekst fra Arkitektbedriftene. Tekst kan ikke fjernes, men grupper av anbefalte arbeidsoppgaver som ikke skal inngå i avtalen kan slås av ved å trykke på den overskriften slik at teksten reduseres fra fet til normal Tilleggsytelser kan skrus på dersom de skal være del av oppdraget. Teksten vil da endres fra normal til fet Oppdragsgivers ytelser kan ikke skrus på, men man kan skrive inn en kommentar i spalten ut for oppgavene Den smale spalten er åpen og kan benyttes til kommentarer og henvisninger knyttet til hvert enkelt oppdrag For hvert enkeltprosjekt bør man gjennomgå hvilke oppgaver som Detaljprosjekt skal utføres og hvilke faser disse oppgavene skal utføres i slik at man Utarbeiding av hovedtegninger, bygningsmessig detaljering, grunnlag har en beskrivelse tilpasset oppdraget. for kontrahering av utførende. Tilbuds-/anbudsprosess. Kontrahering Summen av problemstillinger som vil dukke opp og måtte løses vil av utførende entreprenør. Søknad om igangsettingstillatelse. være tilnærmet den samme uansett fasedeling og gjennomføringsform. Som regel vil en gjennomført aktivitet eller fase danne grunnlag for beslutning om hvorvidt prosjektet skal føres videre. En viktig oppgave for oppdragsgiver er derfor å klargjøre hvilke beslutningsprosesser Utførelsesfasen oppdragsgiver har til hensikt å gjennomføre på grunnlag av arkitektens arbeid, og krav til innhold i de dokumentene som skal utarbeides i den aktuelle aktivitet. Vellykkede prosjekter kan oftest føres tilbake til et godt samarbeid mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører. En avklart Valg av produkter. Supplerende avklaringer. Oppfølging av byggeplass fordeling av roller og ansvar mellom partene er viktig. For hver fase og utførende. Mulige endringsmeldinger til rammesøknaden. beskrives oppdragsgiver og arkitekts ansvar og roller. Det er hensiktsmessig at hver fase oppsummeres gjennom et avsluttende dokument og at oppdragsgiver behandler, kommenterer og godkjenner dette før arbeidet i neste fase starter opp. Overtakelse Godkjenning av utført byggearbeid. Dokumentasjon av ferdige Bruk av nye metoder innen prosjektering, som beskrevet i kap. 1.3, løsninger med tegninger, drifts- og vedlikeholdsinstrukser. Søknad om påvirker prosessen, fasedelingen og ansvarsforhold mellom partene. ferdigattest. Bygget overleveres til byggherren som tar det i bruk. Flere detaljerte spørsmål kan tas opp tidligere enn før, flere ulike interesser kan få innsyn og påvirke prosjekteringen. Vi oppfatter dette som argumenter for, og ikke mot, at prosjekter må utvikles og beslutninger må tas i en rekkefølge som i hovedsak begynner med prinsipper og ender med detaljer. Behovet for en klar doku- 1.6 PrOSjekteringSkOntrakter mentasjon av hvor man er i prosessen, hva man legger bak seg av Kontrakt kan inngås med arkitekt alene, arkitekt som totalrådgiver, vurderinger og beslutninger og hva man nå skal fokusere på øker med som del av en prosjekteringsgruppe, eller på oppdrag fra en totalentreprenør. Prosjekteringsgruppekontrakt kan inngås med gruppen som mengden informasjon som er tilgjengelig til enhver tid. helhet, eller en av gruppens deltakere som inngår kontrakt på vegne av de andre partene. Denne bør da ha en formell fullmakt til å forplikte de andre i gruppen. Utredningsfase Kontrahering av arkitekt omtales i kapittel 2. Hovedanalyser, program, valg av gjennomføringsmodell, kontrahering av arkitekt og andre rådgivere, fremskaffelse av grunnlagsdokumenter som reguleringsplan o.l. Skisseprosjekt Utvikling og valg av fysisk og funksjonelt konsept. Forhåndskonferanse med kommunen. Forprosjekt Utvikling og valg av teknisk, funksjonell og fysisk struktur. Søknad om rammetillatelse. Utarbeiding av søknad om rammetillatelse er en aktivitet knyttet til forprosjektet. Innsending av søknad bør helst skje etter at oppdragsgiver har behandlet og godkjent forprosjektet slik at nødvendige justeringer kan innarbeides. 7

8 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 Eksempel på ferdig dokument: AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Prosjekt i byggekostnadsprogrammet AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Prosjekt i byggekostnadsprogrammet organisasjonsdiagram Mens funksjonen Prosjektleder prosjektering (PLP) er en del av byggherrens organisasjon er Prosjekteringsledelsesfunksjonen PRL en del av de prosjekterendes organisasjon og prosjekteringsleveransen. Den/ de som fyller funksjonen skal representere prosjekteringsgruppens forslag til løsninger på byggherrens program, ift. byggherrens organisasjon. Funksjonen dekker både faglig og administrativ ledelse av prosjekteringen på hhv skisse- og forprosjekttrinnet og detaljprosjekttrinnet. Den som fyller funksjonen bør representere den beste blant likemenn/kvinner sett med alle prosjekteringsfagenes øyne. Alle søknadspliktige prosjekteringsoppgaver fordrer flerfaglige bidrag som må koordineres. Plan- og bygningsloven stiller krav om at slik koordinering skal kunne dokumenteres. De ulike aktørene i prosjekteringsprosessen skal ha rutiner for å ivareta dette. I tillegg krever mange oppdragsgivere at de prosjekterende samordner sine forslag, krav og henvendelser overfor oppdragsgiver. Ved enkle oppgaver ivaretar arkitekten, eller en totalentreprenør samordningen. For oppgaver av en viss størrelse eller kompleksitet oppstår et koordinerings- og ledelsesbehov som går ut over de faglige prosjekteringskontraktene Prl rollen ift. de prosjekterende AVTALE OM ADMINISTRATIVE YTELSER UTDRAG AV ARKITEKTFAGLIG YTELSESBESKRIVELSE Prosjekteringsleder leder selve prosjekteringen og er en del av prosjekteringsorganisasjonen og - kontrakten som de prosjekterende har med byggherren. PRL skal koordinere bidrag og forslag fra de ulike fagansvarlige. Fagansvarlig arkitekt har det overordnede og samlede ansvar for kvaliteten i de faglige ytelsene. AY versjon: 4.1 Vår dato: Vedlegg nr: 2 Prosjektnavn:Lom Bageri Adresse: Stenbecksgate 24, Lom Prosjekteringsledelsen kan bestå av en eller flere personer avhengig av prosjektets størrelse. Om de prosjekterende har separate kontrakter med oppdragsgiver er koordineringen rent faglig og kan ivaretas av en Prosjekteringskoordinator. Om de prosjekterende har en felles kontrakt med oppdragsgiver (gruppekontrakt eller at en er totalrådgiver) (generalrådgiver.eller gruppekontrakt, utgår) utpekes en prosjekteringsgruppeleder. De tre rollene kan sammenfattes i begrepet Prosjekteringsleder. Prosjekteringsleder utpekes av totalrådgiveren eller de prosjekterende firmaer som deres fremste blant likemenn. Ved gruppekontrakt defineres mandatet av de deltakende firmaene som også velger et styre for oppgaven. PRL rapporterer til totalrådgiver eller gruppestyret Den som fyller funksjonen må ha et helhetssyn på prosjekteringsoppgaven, og være i stand til å integrere de ulike fagenes bidrag på en kreativ måte. Samtidig må de kunne kommunisere byggherrens krav og behov i programmet til prosjekteringsgruppen og omsette disse til prosjekteringsstrategier og planer i samarbeid med de prosjekterende. Funksjonens innhold vil ha ulik karakter i de ulike fasene. kontrollere at gjeldende krav i plan- og bygningslovgivningen for gjennomføringen av prosjektet er identifisert og registrert, samt at valgte løsninger/prosjekteringsgrunnlaget er i samsvar med kravene organisere kontrollarbeidet i prosjektet med oppbygging av kontrolldokumentasjon og rapporteringsrutiner, sjekklister til bruk for detaljkontroll, varslingsrutiner og avviksbehandling kontrollere at tiltaket er i samsvar med krav gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven og melde fra til ansvarlige foretak. Om avvik som avdekkes påse at avvik blir lukket, melde fra til Ansvarlig søker om de ikke lukkes av det ansvarlige foretak og melde fra til kommunen om avvikene ikke lukkes i tiltaket gjennomføre kontroll av tegninger, beregninger og beskrivelser i henhold til kontrollplanen påse at tverrfaglig kontroll er gjennomført og dokumentert på områder med grensesnittansvar. ved avvik: Registrere avvik fra rammetillatelsen, generelle krav i plan- og bygningsloven med forskrifter, og foreta nødvendige tiltak koordinere grensesnitt mot andre Ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere Ansvarlig kontrollerende. utarbeide kontrolldokumentasjon, forslag til kontrollskjema gjennomføre dokumentkontroll på nye tegninger og tegningsrevisjoner (48-01) ved avvik: Informere Ansvarlig søker dersom endringene krever søknad om endring, evt. dispensasjon (fravik) 3.6 Koordinator, SHa innledning OPPDRAGSGIVER: Lom Kommune Adresse: Lomgate 4, Lom Kontaktperson: Kalle Brøyn Tel: Her omtales rollen som koordinator etter Byggherreforskriften. En mer detaljert beskrivelse av oppgaven vil bli utarbeidet og lagt inn i AY ens elektroniske utgave fra årsskiftet 2010/11 Oppdragsgiver er i egenskap av byggherre ansvarlig for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på enhver temporær byggeplass. Dette er regulert i forskrift Om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, Byggherreforskriften. Engangsbyggherrer, dvs. private aktører er ifølge den nye Byggherreforskriften fritatt fra dette ansvaret som i slike tilfeller er overført til de forskjellige profesjonelle aktørene oppdragsgiver kontraherer. TILLBYDER: Kalles Bygg AS Adresse: Balder gate 89 D, Oslo Kontaktperson: Lars Bille Tel: Tilbudets omfang: Avsnitt 6.1 Generelt, 6.2 Skisseprosjekt, 6.3 Forhåndskonferanse, 6.4 Forprosjekt, 6.5 Søknad om rammetillatelse. Relevante oppgaver merket med kulepunkt. Tillegg som angitt i høyre spalte. Overstrøkne punkt er ikke inkludert i tilbudet. Fritekst: utgave 2010 Sist revidert I denne beskrivelsen tar vi utgangspunkt i at de prosjekterende er kontrahert samlet eller hver for seg, at de har en prosjekteringsledelsesfunksjon, at den som fyller rollen utpekes 3.7 Prosjekteringsledelse av prosjekterende og for de Prosjekterende (Prl) at rollen er knyttet til de prosjekterendes organisasjon. Prosjekteringsledelse er ledelse av en prosess der kreative kunnskapsarbeidere prosjekteringsledel- samhandler for å frembringe funksjonell, teknologisk I totalentrepriser har vanligvis totalentreprenøren sen. Her er det naturlig at totalentreprenørens og estetisk krav informasjon og behov når som det gjør det mulig å få realisert et gitt byggverk. gjelder utførelsen styrer detaljprosjekteringen. Mens funksjonen Prosjektleder prosjektering (PLP) er en del av byggherrens organisasjon er Prosjekteringsledelsesfunksjonen PRL en del Prls generelle ytelser av de prosjekterendes organisasjon og prosjekteringsleveransen. Den/ de som fyller funksjonen skal representere prosjekteringsgruppens påse at det utarbeides planer for prosjekteringen, sammenstille forslag til løsninger på byggherrens program, ift. byggherrens organisasjon. Funksjonen dekker både faglig og administrativ ledelse av disse og sørge for at de blir godkjent av oppdragsgiver. påse at all informasjon prosjekteringsgruppen prosjekteringen trenger på hhv for skisse- å kunne og forprosjekttrinnet og detaljprosjekttrinnet. Den som fyller funksjonen bør representere den beste blant besvare oppgaven på en god måte foreligger likemenn/kvinner sett med alle prosjekteringsfagenes øyne. lede og referere møter PRL har ansvar for å innkalle eller koordinere Alle søknadspliktige prosjekteringsoppgaver fordrer flerfaglige bidrag som må koordineres. Plan- og bygningsloven stiller krav om at slik koordinering skal kunne dokumenteres. De ulike aktørene i prosjekteringsprosessen dokumenter skal ha rutiner for å ivareta dette. I tillegg krever Prl og prosjektets overordnede mange oppdragsgivere at de prosjekterende samordner sine forslag, gjennomgå alle styrende dokumenter krav og og bidra henvendelser til at mangler overfor eller oppdragsgiver. uklarheter avklares påse at de ulike faggruppene setter Ved seg enkle inn i oppgaver de styrende ivaretar dokumentene og legger dem til grunn for arkitekten, eller en totalentreprenør samordningen. sitt arbeid For oppgaver av en viss størrelse eller kompleksitet oppstår et koordinerings- og ledelsesbehov som går ut over de faglige prosjekteringskontraktene Prl og organisering av prosjektet Tilleggsytelser oppdragsgiver ønsker å legge til grunn for tilbud om prosjektering. Antall forutsatte møter ol. PRL skal: Oppdragsgiver, som regel ved byggherrens representant, kan velge å utføre koordineringen selv eller å sette bort oppgavene til en koordinator. Oppdragsgiver vil likevel alltid ha 3.7 ansvaret Prosjekteringsledelse for å følge opp at for de Prosjekterende (Prl) oppgavene blir utført. Rollen som koordinator Prosjekteringsledelse faller utenom arkitektens vanlige oppgaver ifm. et prosjekteringsoppdrag er ledelse av en prosess der kreative kunnskapsarbeidere og samhandler bør kontraheres med egen avtale. En slik avtale for for å frembringe funksjonell, teknologisk og kontrahering estetisk informasjon av koordinator som gjør det mulig å få realisert et gitt byggverk. prosjektering, koordinator utførelse og byggherrens representant er utarbeidet av Standard Norge. Mens funksjonen Prosjektleder prosjektering (PLP) er en del av byggherrens organisasjon Plan for HMS skal utarbeides av oppdragsgiver, være lett tilgjengelig er Prosjekteringsledelsesfunksjonen PRL en del og gjøres kjent på arbeids-/ byggeplassen. av de Se prosjekterendes Byggherreforskriften organisasjon 7 og prosjekteringsleveransen. Den/ og 8. Planens formål er beskrevet i Byggherreforskriften de som fyller funksjonen 9. skal representere prosjekteringsgruppens forslag til løsninger på byggherrens program, ift. byggherrens organisasjon. Funksjonen dekker både faglig og administrativ ledelse av Koordinator i prosjekteringsfasen, prosjekteringen koordinator prosjektering på hhv skisse- (KP) og forprosjekttrinnet og detaljprosjekttrinnet. Den som fyller funksjonen bør representere den beste blant I følge byggherreforskriften skal byggherren likemenn/kvinner i sin organisasjon sett med ha en alle prosjekteringsfagenes øyne. koordinator allerede på et tidlig stadium, fortrinnsvis allerede under forprosjektstadiet. Dette kan være byggherrens Alle søknadspliktige representant prosjekteringsoppgaver eller fordrer flerfaglige bidrag arkitekten, spesielt hvis han har rollen som må prosjekteringsleder. koordineres. Plan- Hvis og bygningsloven stiller krav om at slik en av rådgiverne mener at en prosjektert koordinering løsning kan skal medføre kunne slik dokumenteres. De ulike aktørene i prosjekteringsprosessen (KP) som innarbeider skal ha rutiner dette for å ivareta dette. I tillegg krever SHA-fare, skal dette meldes til koordinator i et forslag til SHA-plan for den kommende mange byggeplassen. oppdragsgivere at de prosjekterende samordner sine forslag, krav og henvendelser overfor oppdragsgiver. Utpeking av koordinator skjer i hht. Byggherreforskriften 13. Koordinering i prosjekteringsfasen utføres i hht. Ved Byggherreforskriften enkle oppgaver ivaretar 14. arkitekten, eller en totalentreprenør samordningen. For oppgaver av en viss størrelse eller kompleksitet oppstår et koordinerings- og ledelsesbehov som går ut over de faglige prosjekteringskontraktene Koordinator i utførelsesfasen, koordinator utførelse (KU) samle og koordinere de ulike faggruppenes Prl planer s generelle for gjennomføring av egne arbeider ytelser Prosjekteringsleder leder selve prosjekteringen og er en del av prosjekteringsorganisasjonen prioritere hvilke oppgaver som skal utføres når, og den vekt som og - kontrakten som de prosjekterende har skal legges på enkeltoppgaver med byggherren. PRL skal koordinere bidrag og forslag fra de ulike avklare bruk av programmer fro prosjekteringen fagansvarlige. Fagansvarlig arkitekt har det overordnede og samlede ansvar for kvaliteten i de faglige ytelsene. etablere områder for og rutiner for tverrfaglig prosjektering Det er ikke riktig at arkitekten er koordinator for utførelsen. Denne rollen bør legges til en i oppdragsgivers organisasjon eller til for eksempel hovedentreprenør. Ved totalentrepriser bør oppdragsgiver uansett ha rollen i egen organisasjon Prl s generelle ytelser Koordinator i utførelsesfasen skal føre Prosjekteringsleder en løpende risikovurdering leder selve i prosjekteringen og er en del av prosjekteringsorganisasjonen og meddeler byggherren og - i kontrakten som de prosjekterende har forhold til HMS Risikoforhold skal beskrives hht. Byggherreforskriften 8. med byggherren. PRL skal koordinere bidrag og forslag fra de ulike fagansvarlige. Fagansvarlig arkitekt har det overordnede og samlede ansvar for kvaliteten i de faglige ytelsene. etablere rutiner for tverrfaglig samarbeid Prosjekteringsledelsen og kvalitetssikring kan bestå av en eller flere personer avhengig av prosjektets størrelse. Om de prosjekterende har separate kontrakter med oppdragsgiver er Prl i prosjekteringsfasen koordineringen rent faglig og kan ivaretas av en Prosjekteringskoordinator. Dersom de prosjekterende har én felles kontrakt med oppdragsgiver (gruppekontrakt) utpekes en prosjekteringsgruppeleder. Disse Prosjekteringsledelse ift. prosjekteringsarbeidet skal sørge for at: prosjekteringsgruppen klarer å levere rollene innenfor kan sammenfattes program, tidsplan i begrepet Prosjekteringsleder. Prosjekteringsleder utpekes av de prosjekterende firmaer som deres fremste og økonomisk ramme blant likemenn. Ved gruppekontrakt defineres mandatet av de deltakende firmaene sammen med byggherrens prosjektleder prosjektering som eller også velger et styre for oppgaven. PRL rapporterer til totalrådgiver totalentreprenør utarbeide en overordnet plan for detaljprosjekteringen eller gruppestyret. sammen med de prosjekterende bli Den enige som om fyller en detaljert funksjonen bemannings- og aktivitetsplan må ha et helhetssyn på prosjekteringsoppgaven, og være i stand til å integrere de ulike fagenes bidrag på en kreativ måte. Samtidig må de kunne kommunisere byggherrens krav gjøre nødvendige tiltak for at prosjekteringsgruppen og behov i programmet blir et til godt prosjekteringsgruppen og omsette disse til fungerende team prosjekteringsstrategier og planer i samarbeid med de prosjekterende Koordinators rolle ved avslutning Prosjekteringsledelsen av byggesaken kan bestå av en eller flere personer avhengig Det er ikke registrert formelle plikter i denne av prosjektets delen av størrelse. byggesaken. Om de prosjekterende har separate kontrakter med oppdragsgiver er koordineringen rent faglig og kan ivaretas av en Prosjekteringskoordinator. Dersom de prosjekterende har én felles kontrakt med oppdragsgiver (gruppekontrakt) utpekes en prosjekteringsgruppeleder. Disse rollene kan sammenfattes i begrepet Prosjekteringsleder. Prosjekteringsleder utpekes av de prosjekterende firmaer som deres fremste 3.7 ProSjeKteringSledelSe for de ProSjeKterende (Prl) blant likemenn. Ved gruppekontrakt defineres mandatet av de deltakende firmaene som også velger et styre for oppgaven. PRL rapporterer til totalrådgiver eller gruppestyret innledning Den som fyller funksjonen må ha et helhetssyn på prosjekteringsoppgaven, og der være kreative i stand kunn- til å integrere de ulike fagenes bidrag på en Prosjekteringsledelse er ledelse av en prosess skapsarbeidere samhandler for å frembringe kreativ funksjonell, måte. Samtidig teknologisk må de kunne kommunisere byggherrens krav og estetisk informasjon som gjør det mulig og behov å få realisert i programmet gitt til byggverk. prosjekteringsstrategier og planer i samarbeid med de prosjekteringsgruppen og omsette disse til prosjekterende Forside Delkapittel 3.6 Delkapittel 3.7 8

9 AY, Arkitektfag lig ytelsesbesk AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Prosjekt i byggekostnadsprogrammet AY, Arkitektfag lig Prosjekt ytelsesbeskrivelse i byggekostnadspr ogrammet 6.1 Innledning eller er. arkitekt Kapittelet beskriver den trinnvise utviklingen av en prosjekteringsopp gave mmerog er basert på introduksjonen fra Kapittel 1. 2 Oppdragets faser. nede ra verord kspro- om prosjektering nlag (o ta un g til Avtaler, gr lin kan inngås for en og en fase, eller som en an ealutvik hold, topografi m rede pl ar ut r fo gjennomgående 1 kontrakt. Velger oppdragsgiver å skifte prosjekterende mer del eiefor ste ram laner, at søknad om rammetillatelse er sendt, må ansvarsforholdene diskulegge fa s kommunep retter tt den 5. juni s unde avklares kart ak f ek n sette parter) og det må søkes om endring av ansvarlig prosjekterende hos og vedt etc.) ntet har ansvar rørtekommunen. nere ka er (som se bisjoner til be er væ m gramm rtementet har m nå am g og riable ra sser og utviklin Innholdet r, i de enkelte sloven bygger på legge va ulike intere fasene kan defineres videre eller strammere enn stedets trukture kart er kun yttet til runder, grønts - omhandl sjon, he lyser kn, byrom a etc.) vi gjør i denne fremstillingen. En del oppgaver kan flyttes mellom faseruktur edsana sne og tilpdels mellom partene, men uansett må de gjennomføres i løpet kalklim føre st ebyggelsesst lo m re, lg no afi ea gr de ar gjen situasjon (b av den go yse overordsamlede, ld, topo prosessen. e Ved mindre prosjekteringsoppdrag kan det ps ho nn ho e or -s d (fi er fra fikkf rend være ønskelig sbistan er, work å få alle premisser på bordet fra starten for å spare tid r iljø, tra proses (SWOT-analys grunnlag fo ringsplaner. For kulturm og kostnader i prosjekteringsprosessen. Ved større oppdrag er det y r, del 1 e et er, dvs ofte tsstudie mer) - verktø ten er å skap he vunale plan ig ul ønskelig m å holde ik et antall beslutninger åpne så lenge som mulig for å la m gitte ra or hens nkonen løsninger innenfor charetter), hv m desig og alternativer modnes og unngå unødvendige omarbeidinger. no r/ vedta bibliotek der evt. gjen Som eksempel holder sykehusprosjekter idésmie planarbeider et den detaljerte programmerintudier, om tits ep le ns el am rivelser som gen åpen til forprosjekt er gjennomført, og legger inn en egen fase form l 2 ko besk g for udier, de oppdra skal planlegging og innpassing av utstyr før detaljprosjekt påbegynnes. ighetsst r parallelle e ment at man mul ser elle kurran Ytelsene beskrevet i dette kapittelet er ment brukt som et bibliotek der, brukeren dighet er anmyn henter ut og setter sammen de ytelser og beskrivelser som elle plan ntral plpasser til det aktuelle oppdraget. Det er således ikke l og se ment at man skal ide form er (loka parter) utarbe henvise ng til AY i sin helhet. ni et del 2 e ts anforu øvrige berørt legge pl omne kart ssegrupper og ere innk intere m og vurd progra beider egging_plan-_og_ planar Oppdragsgivers ide plan rt rolle i prosjekteringsprosessen be ta ar forps ut rsle op ere plan va st å ju. og kan selv fylle rollen som byggherre og tiltakshaver, eller rteroppdragsgiver and ifm bist ulike pa delegere ansvar ader tillaen prosjektorganisasjon som beskrevet i AY kapittel og med g al merkn di rs, er l planfokapittel av AY knadepl 3.2- st 3.6tilI dette ANeNs plande mermun utka ndlekom, vern og utfor- brukes begrepet oppdragsgiver som felles ellerelse r for brukfor e)emm benevnelse beha5.3 ansvaret som e- ligger i oppdragsgivers organisasjon. best mmun kart deler (kom o komed år av sl - mun slaget n best Plandelean isse (Ofysiske omgivelser for hele eller, bestem skler pl area og ed kart e else id m av riv g be la sk ming de be ) kommunen. lig planfors utar nitiativav elog se lan) de emm ni best en rivel (pladelp amfunn lse kartet, ogdokumenter beskavm arbeide erkes påstyrende g ogskal oner uttale dnin ifm. åålutog ns ynss å giotpr utre and lform p/ / ve hens lene.oppgaver som oppdragsgiver må ubl/ bistarea er kan true konsek bruken av area forberede før prosjekteringsstart r, for & ghetonte se mer t. el ram ling nts= ge gir m ser utvik eofc rsla ekraftig er omtalt AY kap.4. Der omtales siktig,ibær der til fo til MD sikre en lang ene i også arkitektrådgiving knyttet til de surs es samme oppgavene. rmiljøres være med på å Ved oppstart av prosjekteringsarbeidet forutsettes natur- og kultu en send Plandelen skal g.-der det endi munens areal-, det atljert ar kom nødv kom oppdragsgiver dt av enn g overleverer ve følgende em ltnin dokumenter: et deta yr og forva mer best en - for med kommun en skal ikke være. nkarrt av i dele lseralter la ken N lp kommunen. Plan give behovsanalyse, ar ea spladeta Et es nativ virksomhetsbeskr e om ljering avtaarea rtlbru ivelse, avklaring av lokalisering, Ngmer planer. edel id fysisk v for leri dedetljelageslekom beavsn beho ogmun et ergu r tilstandsrapport utar av itt). n kan ea år for r evt. re 5.4 Re ka ar st tede sene be forantetts ering, men(se ing av åderegul mpel pl ekse estyret utform være omr lerings edel og kan gukom gg/boby/ plan mun, vern kommun bygninger som skal benyttes En retil f dtas av for bruk savtaler_bm2.pd til gjen melser gsplan skal ve te. latelse r rå foreløpig (med funksjons- og romprogram samt t gis til byggeprogram gi gulerin ntlige og priva er på om r de r Re an fø pl an att plan beskrivelse ed en krav pl tilan bygningen) av offe men ha ringspl rbeid er. Vedt av m de le m sa bå so gu e r re kå unen ligge ning, leggsa styrende de vil dokumenter knyttet til overordnede målsettinger for prol betyd ltid fore bygge- og an ing på nasjona legging av t skal al re t utbygg sjektet, økonomi, fremdrift ør De jen st dk av an og gjennomføringsmodell g få go mmuging, pl ing byer og nomførin unnlag for å m er ko kr eigr plan lering so tter fle for der om avre brukermedvirknin g og egen virksomhet i juridisk ging. deregu organisering fa t lanleg re områ prosjektet lingsdel og en som om ivate og rette r setter. onephand væ st de n med fa rå te oner om ynssre n en et handog hens være pr er kaål lform Area plan ig og inneholde lere stør normalt vil ål og hensynssoner lerings lform m neste r å regu es area gu fire so fo om de soy g Re for mell syns in tø en sdel skill uler verket skaltadet rmålene. Hen eg plankart ns plan nepå det r del erljrde tradisjonelle arealbruksfo ellermå bruke arealet til merksfo taner domlbru må ta når vi skal enarea rt, fastse o for flom og ras, hvilke hensyn vi 98 r oppsta tjeness. hensyn til risik ner sier noe om erunde er til i planen. F.ek ut ov lagt t er det sik formål elskal en overdan plan er ts en tt konsul om hvor private og avklaring rramedvirkning skaper DELKAPITTEL 5.3 rivelse Utgav e Innlednin g 6.1 Innlednin g Kapittelet bes kriver den trin nvise utviklingen gave og er bas av en prosjekt ert på introduk erin sjonen fra Kap ittel 1. 2 Oppdrag gsoppavtaler om pros ets faser. jektering kan inngås for en gjennomgående og en fase, elle kon trak Kapette t. Velger oppdrag r som en ittelretatbes søkkriv erom sgiver å skifte nad den trin ram nvis metillat gave e utvi prosjekterende ogares klin avkl else er bas ergen av sen ogert en dt, detpå pros intro må må jekt ans duk søkes om erin vars sjonend gso forh en fra ppolde kommunen. ringkap ne av ittel ansvarl 1. 2igOpp Avtaler om drag pros jektets fase prosjektering eren der.hos kan inngås for gjeninnh nomolde gåetnde en og en fase i dekon enktrak, eller som en eltet.fase Velg erkan ettevir gjør oppdefi ne at søk drag sgivservide nadne nere i den om å skif ram frem te re met ellepros still illat jekt r stra inge avklne eren n.else mm ares er sen En del erede og og enn det må oppdt, til dels må gave ansvars r kan melsøk lomespart forh omene flyttes end olde kom mel ring av ne fase, men lom avmun ans denen. uan varl samlede pros sett ig de pros må jekterende hos gjen essen. Ved min være ønskelig s i løpet dre prosjekterin nomføre å få alle prem Innholde gsoppdrag kan t i de enkelte isse og kost r på det bordet fra star ne er i prosfase vi gjør i dennad definere ten erinkan å spa tid gsprose fremstilljekt øns eller strafor ssens. vide ingen. En gne å hold Vedre mmere re stør ne og tilkeli e et anta del opp re oppdrag enn dels mel ll beslutn er det løsninge lom part ingegave flyttes mel ofte r åpnr ekan r og alte ene, men så leng av den sam rnativer fasee som lom modnesuan mulig de gjennom For ekselede for å la ogsett essen. Ved unnmå mpepros gå unø føre l hold være øns s min dven i løpe er dre dige syke t prosjekteringso kelig å få alle omarbeidinger. husprosjekt gen åpe ppdrag n til forprosjprem den detaljert og kostnad r på border det ekt erisse e prog kan mer gjen fra starten i prosjekterin plan er førtet infor å sparam, og ing gsprosenom legg inn ønskeliglegg innp tid ssen. Ved en egenrefase ng av å holdeog størreer utst et antaassi yr før deta ll beslutn ljpro oppdrag det oftefor løsnytel inger åpn inge t påber r og egyn e så lengsjek sen altekrev e bes nes rnatet e iver som mod mulig for å. la i dette nes Som og unn kapittel ekse drag gåmen et er. I mpe unøtdven den ldigi hold er dige bruk tale syke oma t som versjone huspros gensam etrbei ding norm n avjekt åpemen er.per den n til forp AY kan alop deta bruk rosjser de ytel ljert ektog eren e prog er bes hen gjenkriv ram ter ut nom planget. førtr,som ogmer leggdet else settinog legg ing er e ogsåle innpdes paser inn assiikke ser ng av tilen detege n fase utst aktu men elle opp for drat yr at før deta man skaljpro sjek l hen t påb Ytelsene beskrev vise egyn til AY neshelh i sin. et. et i dette kapittel brukeren hen et er ment bruk ter ut og setter t som et bibliote sammen de ytel pas6.1. k der ser 1til det Opp aktu ser og beskriv draelle gsgopp iverdrag s roll elser som et.e Det henvise til AY i pros erjekt såleerin desgsp i sin helhet. ikke Oppdragsgiv rose men sse t at n man skal er kan selv fylle rollen som bygg delegere ansvar herre og tiltaksh til en prosjekt aver, eller organisasjon I dett som beskrevet e kapittel av AY i AY kapittel brukes begrepe 6.1.ben 1 evne Opplse drafor t oppdragsgiv gsgans vare iver t som s roll er som felles e i pros ligger i opp jekt erindrag gsprose sgivers Oppdragsgiver sseorga n nisasjon. kan selv fylle rollen som bygg delegere ansvar herre og tiltaksh til en prosjekt aver, eller organisasjon I dett Styr som beskrevet e kap endittel e dok avume AY bruk i AY kapittel nteres begrepe evnelse for ans Gjennomgang av styrende dokumenter benopp t oppdragsgiv varet som ligg gaver som opp er som felles er i opp drag sgiver må forbdragsgivers orga er omtalt i AY Oppdragsgiver må påse at dokumentene nevnt i avsnitt erede før pros nisasjon blir kap.4. Der omtales jekteringsstart samme oppgave også arkitekt klargjort, overlevert, og gjennomgått med de prosjekterende. rådg Opp- ne. Ved oppstar det t av prosjekterin iving knyttet til de 1.1 atstyr dragsgiver skal også sikre at de prosjekterende og6.1. oppend drag deres e sgiv prosjekgsarbeidet foru doker over ume Myndighetsavkla leverer følgend nter ringer tsettes teringsleder har forstått programmet og oppgavenopp e dokumenter rett både mht.opp gave : r som beh ovsa drag naly innhold og rammer. se, virk sgiv er må besered innebærerbør å: følgende være som er omt Ift. myndigheter og videredette prosjektering alt iand tilst e før, avkl AY srap krivelse avklart: kap.4. Der omt hetsforb prosarin jektgerin for evt. ales også arki av gsst samme oppgave port lokaart lise ring tekt, avklare med prosjekteringslede ne. Ved r og overordnet avklaring bygn hvordan av tiltaksklasser start av prosjekt rådgiving knyttet til de inge ogprosjekteringsgru det at opp krav til omfang r som skaopp avppe uavhendrag l benytte eringsarbeidet oppgaven bør angripes sgiv er overleve s gig kontroll forutsettes rer følg ende dokume fore g byggeprogram nter: behovsaløpi ta hovedansvar for utarbeiding (me naly av en plan for prosjekteringen se, engasjere Ansvarlig kontrollerende bes virksomhetsbes d funksjons- og rom som else av krav tilstandkriv kriv prog omfatter trinn eller faser i prosjekteringen, viktige srapport sam og for evt.til bygningen)else, avklaring av lokaram lisering,t aktiviteter styr vurdere behov ende dokume for og ommilepæler andre nødvendig engasjere relevante overordnede spesial bygn nter knyttet til inger som sjek skal benytte overordnede mål rådgivere tet, økonom s i, fremdrift settinger for pro bestemme tidspunkt for ulike leveranser, hovedkontroller og foreløpig bygg gjen og benomføringsm plan for orga eprogram (me odell slutninger nise d funksjons- og beskrivelse av ring av bruk ermedvirkning romprogram prosjektet krav til bygn samt ingen) og egen virk somhet i Gjennomgang av styrende dokumenter styrende dokumenter knyt tet til overordn tet, øko ede målsettinge Oppdragsgiver må påse at dokumentene nevnt i avsnittsjek blir nomi, fremdrift og gjen r for pronomføringsm klargjort,98overlevert, og gjennomgått med de prosjekterende. plan foroppodell organisering av brukermedvi prosjektet rkning og ege n virksomhet i Myndighetsa vklaringer Ift. myndigheter og videre pros overordnet avklaring av tilta gig kontroll engasjere Ansvarlig kon trol vurdere beh ov for og om nød rådgivere Gjennom gang av styren Oppdragsgiver må påse at dok um klargjort, over levert, og gjen nomg Kapittel 6 9

10 10 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010

11 1 INNLEDNING 1 Innledning Hensikt og oppbygging Prosjekteringsprosessen Prosjektet Partene Oppdragets faser Prosjekteringskontrakter 17 11

12 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave Hensikt og oppbygging Hvem henvender ytelsesbeskrivelsen seg til? Ytelsesbeskrivelsen retter seg mot arkitekter og oppdragsgivere for arkitektytelser. Den kan benyttes for å definere oppdrag av ulikt omfang eller tema, som utredninger, programmering, mulighetsstudier, reguleringsarbeid eller prosjektering av bygninger. Disponering av innholdet Ytelsesbeskrivelsen er ment brukt som et bibliotek der brukeren henter ut og setter sammen de ytelser og beskrivelser som passer til det aktuelle oppdraget. Det er således ikke ment at man skal henvise til AY i sin helhet. Hvorfor ytelsesbeskrivelse? Ytelsesbeskrivelsen skal tydeliggjøre for partene (oppdragsgiver/prosjekterende) hvilke oppgaver som skal utføres og hvordan de kan eller skal leveres. Oppdragsgiver kan benytte AY for å beskrive hvilke ytelser man ønsker å få tilbud på. For arkitekten danner den grunnlag for å tydeliggjøre omfanget av tilbudte tjenester. AY- en gir grunnlag for å sammenligne tilbudte ytelser fra ulike tilbydere og vurdere ytelser mot honorar. På denne måten kan den bidra til å avklare grunnlag for kontrakt og dokumenter som skal leveres. Hvorfor ny revisjon? Innholdet og omfanget av arkitektytelser endrer seg stadig. Dette har flere årsaker. Endringer i lover og forskrifter, nye måter å gjennomføre prosjekter på, økt vekt på tverrfaglig samarbeid i prosjektering og bygging, nye metoder og teknologi for prosjekteringsarbeidet og ikke minst en ny holdning til miljø, energi- og ressursbruk. Dette er stikkord som tilsier jevnlige revisjoner av kvalitetssystem og ytelsesbeskrivelse. Beskrivelse av ytelser og oppgaver Inndelingen behandler kontrakt og honorar i kapittel 2. I kapittel 3 defineres innholdet i ulike roller arkitekter kan fylle. Programmering omtales i kapittel 4. Innhold og forløpet i planoppgaver behandles i kapittel 5. Prosjektering behandles i kapittel 6. Det er en klar tendens i prosjekteringsarbeidet at beslutninger fattes tidligere i prosessen, og at man arbeider mye mer detaljert med løsninger i prosjektenes tidlige faser enn før. Dette har en fordel i at premissene tydeliggjøres, men kan bli et hinder for å utvikle fleksible, tilpasningsdyktige prosjekter med lang levetid. Vi er likevel av den oppfatning at en grad av hierarkisk fremgangsmåte fra overordnede beslutninger til detaljerte løsninger er god arbeidsmåte og anbefaler som den overordnede rammen rundt prosjektering også i tiden som kommer. 12

13 I Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse er kvalitetsbegrepet beholdt og definert slik det er i ISO 9000 og Modell for Arkitektkontorets kvalitetssystem MAKS 2005: Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller behov som er antydet. 1.2 Prosjekteringsprosessen Prosjektering har både en kaotisk og hierarkisk, analytisk og kreativ karakter. Behov, ønsker og hensyn fremmes planmessig og spontant. Hvilke forhold som anses viktige, og på hvilket tidspunkt de vurderes eller avgjøres, betyr mye både for prosessen og resultatet. Analyser av krav og informasjon bidrar til å organisere prosessen og legger premisser for hvordan man på kreativ måte kan finne muligheter som beriker resultatet på alle nivåer fra hovedkonsept til ferdig utført detaljering. Prosjekteringsprosessen påvirkes av alt dette og speiler hva som er viktig i tiden. Blant forholdene som i dag påvirker prosessen er: Miljøriktig prosjektering stiller økte krav om tverrfaglig integrering Beslutninger, både om produksjonsmåte og brukerhensyn, gjør at premisser for løsninger konkretiseres og bindes på et tidligere tidspunkt enn tidligere Brukerinnflytelsen på prosjekteringsprosessen er styrket. Krav til løsninger og beslutninger blir mer detaljorientert på et tidligere tidspunkt i prosjekteringen BIM og 3D som metode og verktøy for prosjektering gjør at man kan kontrollere det ferdig prosjekterte resultatet tidligere, kvantifisere det og kontrollere det ift. lovverk, produksjon og økonomi Lean construction * gjør at fordeling av ansvar, innflytelse og tid for beslutning og utførelse flyttes nedover i det samlede hierarkiet Endringer i eierstruktur og finansiering gjør at tiden fra man har et registrert behov for lokaler og til de må våre ferdigstilt kortes inn Tverrfaglig prosjektering gjør at funksjonelle, konstruktive og tekniske strukturer studeres og låses fast som prinsipper og premisser og systemløsninger tidligere enn før Nye entrepriseformer og gjennomføringsmodeller bringer de utførende og deres produksjonserfaringer inn som premissgivere på et tidligere tidspunkt i den samlede prosessen *Med lean construction menes metoder for enklere, raskere prosjektering og bygging basert på produksjonsplanlegging etter just in time prinsipp, å delegere beslutninger til det nivå der arbeid utføres, unngå ikke verdiskapende aktiviteter etc. Summen av disse forholdene gjør at prosjekteringsprosessen, metodikken og hjelpemidlene er under forandring og at arkitektene stadig må utvikle, eller forholde seg til, nye arbeidsmetoder. Samtidig er det verdifullt å gå systematisk frem, fra å belyse noen få prinsipper og viktige hensyn, via overordnede beslutninger mot ut- 13

14 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 redning av konsekvensene disse får for et prosjekt og deretter ut i et finmasket nett av detaljer og løsningsforslag. Se eller 1.3 Prosjektet Før oppstart må prosjektet være definert. Prosjektet kan være alt fra en utredning via reguleringsplan til et komplett bygg. Er det snakk om et byggeprosjekt, starter prosessen som oftest med en programmeringsfase som kan omfatte nødvendige utredninger, utarbeidelse av funksjonsprogram, byggeprogram osv. Når prosjektet er definert må rammebetingelsene gjennomgås. I rammebetingelsene inngår vurdering av ytre rammer som er bestemt av forhold som ligger utenfor prosjektets myndighet eller påvirkning, indre rammer som er prosjektrelaterte, og dermed påvirkelige, og rammer som gjelder for de ulike tiltakene som er med i prosjektet. Disse vil i hovedsak være kontraktsbestemte. Se kapitlene 5 og 6. Deretter må oppdragsgiver velge en gjennomføringsstrategi. Begrepet gjennomføringsstrategi beskriver en fremgangsmåte for hvordan et byggeprosjekt kan organiseres, ledes og gjennomføres. Måten oppdragsgiver engasjerer seg i prosjektet på og hans valg av gjennomføringsstrategi vil ha betydning for det endelige produkt. Oppdragsgivers organisasjon må vurderes, anskaffelsesform må bestemmes og kontraktstype velges. Valg av entrepriseform er også et av elementene ved valg av gjennomføringsstrategi. Se kapitlene 3, 4 og Partene Oppdragsgiveren En oppdragsgiver er den person eller juridiske enhet som kontraherer (inngår avtaler med) prosjekterende og utførende og er den som En tiltakshaver defineres som den person eller organisasjon som tar initiativ til og har ansvar for gjennomføring av et byggeprosjekt. Tiltakshaver er den person som er ansvarlig i forhold til offentlig byggesaksbehandling. En byggherre er den som er entrepriserettslig ansvarlig ovenfor de prosjekterende og de utførende. 14

15 betaler for utført arbeid. Vi bruker derfor betegnelsen oppdragsgiver i veilederen. Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Mange oppfatter byggherre og tiltakshaver som andre begreper for oppdragsgiver. Byggherre og tiltakshaver er imidlertid offentligrettslige begrep. Se faktarute. Uansett oppdragstype er oppdragsgiveren den primære beslutningstakeren i prosjektet og innehar de overordnede administrative, styrende og besluttende funksjoner. For å gjøre de riktige valg, er han avhengig av bistand i de ulike fasene av prosjektet. Det gjelder å velge samarbeidspartnere som i tillegg til rent faglig dyktighet kan levere et resultat som svarer til forventningene uten forsinkelser i prosjekterings- og produksjonsfasen, og ikke minst som er med på å minske risikoen for økonomiske overskridelser. Omfanget av oppdragsgivers egen organisasjon bør ligge på et nivå som står ift. prosjektets omfang, se kap.3. Arkitekten Arkitekten kan ha en rolle i de fleste faser i byggeprosessen, fra programmering og myndighetsavklaring i tidligfasen, til å være Ansvarlig for prosjektering og kontroll. Arkitekten vil også kunne inneha rollen som prosjekteringsleder, prosjektleder, Ansvarlig søker og HMS-koordinator i prosjekteringsfasen (Jfr. Byggherreforskriften). Arkitekten er i de fleste prosjekter oppdragsgivers viktigste rådgiver og bør kontraheres som en av de første rådgiverne til oppdragsgivers organisasjon. Arkitektens styrke ligger i den kreative prosjektutviklingen. God arkitektur, funksjon og identitet er viktige verdiskapningsfaktorer for oppdragsgiver. Med arkitekt mener vi i denne veilederen arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Arkitekten kan ta på seg de ytelser som er definert i AY Oppdragets faser Et fullstendig byggeprosjekt gjennomløper flere faser. Hver fase består av flere sekvenser av aktiviteter. Aktivitetene som ligger innenfor hver av hovedfasene vil danne grunnlag for å gjøre avtale om oppdrag, og er beskrevet som ulike delytelser i ytelsesbeskrivelser. Selv om aktivitetene er beskrevet i rekkefølge, vil de ofte overlappe hverandre. Vi beskriver her et normalt og tilrådd forløp for prosjektering. Inndelingen i faser kan tilpasses det enkelte prosjektet og oppdragsgivers behov. For hvert enkelt prosjekt bør man gjennomgå hvilke oppgaver som skal utføres og hvilke faser disse oppgavene skal utføres i slik at man har en beskrivelse tilpasset oppdraget. 15

16 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 Summen av problemstillinger som vil dukke opp og måtte løses vil være tilnærmet den samme uansett fasedeling og gjennomføringsform. Som regel vil en gjennomført aktivitet eller fase danne grunnlag for beslutning om hvorvidt prosjektet skal føres videre. En viktig oppgave for oppdragsgiver er derfor å klargjøre hvilke beslutningsprosesser oppdragsgiver har til hensikt å gjennomføre på grunnlag av arkitektens arbeid, og krav til innhold i de dokumentene som skal utarbeides i den aktuelle aktivitet. Vellykkede prosjekter kan oftest føres tilbake til et godt samarbeid mellom oppdragsgiver, arkitekt, rådgivere og andre aktører. En avklart fordeling av roller og ansvar mellom partene er viktig. For hver fase beskrives oppdragsgiver og arkitekts ansvar og roller. Det er hensiktsmessig at hver fase oppsummeres gjennom et avsluttende dokument og at oppdragsgiver behandler, kommenterer og godkjenner dette før arbeidet i neste fase starter opp. Bruk av nye metoder innen prosjektering, som beskrevet i kap. 1.3, påvirker prosessen, fasedelingen og ansvarsforhold mellom partene. Flere detaljerte spørsmål kan tas opp tidligere enn før, flere ulike interesser kan få innsyn og påvirke prosjekteringen. Vi oppfatter dette som argumenter for, og ikke mot, at prosjekter må utvikles og beslutninger må tas i en rekkefølge som i hovedsak begynner med prinsipper og ender med detaljer. Behovet for en klar dokumentasjon av hvor man er i prosessen, hva man legger bak seg av vurderinger og beslutninger og hva man nå skal fokusere på øker med mengden informasjon som er tilgjengelig til enhver tid. Utredningsfase Hovedanalyser, program, valg av gjennomføringsmodell, kontrahering av arkitekt og andre rådgivere, fremskaffelse av grunnlagsdokumenter som reguleringsplan o.l. Skisseprosjekt Utvikling og valg av fysisk og funksjonelt konsept. Forhåndskonferanse med kommunen. Forprosjekt Utvikling og valg av teknisk, funksjonell og fysisk struktur. Søknad om rammetillatelse. Utarbeiding av søknad om rammetillatelse er en aktivitet knyttet til forprosjektet. Innsending av søknad bør helst skje etter at oppdragsgiver har behandlet og godkjent forprosjektet slik at nødvendige justeringer kan innarbeides. 16

17 Detaljprosjekt Utarbeiding av hovedtegninger, bygningsmessig detaljering, grunnlag for kontrahering av utførende. Tilbuds-/anbudsprosess. Kontrahering av utførende entreprenør. Søknad om igangsettingstillatelse. Utførelsesfasen Valg av produkter. Supplerende avklaringer. Oppfølging av byggeplass og utførende. Mulige endringsmeldinger til rammesøknaden. Overtakelse Godkjenning av utført byggearbeid. Dokumentasjon av ferdige løsninger med tegninger, drifts- og vedlikeholdsinstrukser. Søknad om ferdigattest. Bygget overleveres til byggherren som tar det i bruk. 1.6 Prosjekteringskontrakter Kontrakt kan inngås med arkitekt alene, arkitekt som totalrådgiver, som del av en prosjekteringsgruppe, eller på oppdrag fra en totalentreprenør. Prosjekteringsgruppekontrakt kan inngås med gruppen som helhet, eller en av gruppens deltakere som inngår kontrakt på vegne av de andre partene. Denne bør da ha en formell fullmakt til å forplikte de andre i gruppen. Kontrahering av arkitekt omtales i kap

18 18 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010

19 2 KONTRAHERING AV ARKITEKT 2.1 Innledning Private anskaffelser Offentlige anskaffelser Kontraktstandarder Prosjektbeskrivelse Rammebetingelsene Prosjektets formål Myndighetskrav Kostnadsramme Tidsramme Kvalitet Gjennomføringsstrategi Organisering Anskaffelsesformer Private anskaffelser Offentlige anskaffelser Entrepriseformer Utførelsesentrepriser (Byggherrestyrte entrepriser) Totalentreprise Partnering (samspillskontrakter) Tilbudsmateriale, tilbudet Tilbudsmateriale Tilbudet Inngåelse av kontrakt Kontraktstype Oppdragsbekreftelse NS8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for 34 prosjekteringsoppdrag NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for 35 rådgivingsoppdrag Avtaledokument jfr. Bustadsoppføringslovea (Buofl.) Prosjektmateriale Tilleggsavtaler D modellering, BIM-manager Oppbevaring av prosjektmaterialet Ansvarsforsikring og ansvar for prosjekteringsfeil Solidaransvar Reklamasjonstid Oppfølging av kontraktene etter kontraktinngåelse Kontraktstyring System for avvik Tvister Overtakelse 39 19

20 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave Innledning Kapittelet tar opp de viktigste forholdene rundt kontrakter med arkitekt om administrative ytelser, utredninger, prosjektering og planlegging. Fokus er på kontrakter knyttet til prosjekterings- og planleggingsoppdrag. Ved oppstart skal det foreligge en signert kontrakt eller, som et minimum, en oppdragsbekreftelse, som steg i retning av en ferdig kontrakt for prosjekteringsoppdraget. Arkitekten bør normalt synliggjøre for oppdragsgiver hvilke samlede kostnader som påløper ved gjennomføring av oppdraget og hva det vil koste å bruke deres tjenester. Private oppdragsgivere og offentlige oppdragsgivere må forholde seg til ulike lover og regler ved anskaffelser. Private oppdragsgivere kan gå til direkte anskaffelser. Offentlige aktører må følge regelverket for offentlige anskaffelser, herunder Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) med tilhørende forskrifter Private anskaffelser For en privat oppdragsgiver er det vanligste å gå direkte i forhandlinger med en arkitekt, enten for et delprosjekt eller hele byggeprosessen. Oppdragsgiver må på forhånd ha definert prosjektet ut fra rammebetingelsene og gjennomføringsmodellen han måtte velge. Ved private anskaffelser kan oppdragsgiver stort sett velge kriteriene selv. En privat oppdragsgiver kan også utlyse en såkalt tilbudskonkurranse. Det er viktig at oppdragsgiver setter klare rammer for konkurransen og at konkurransereglene blir så tydelige som mulig. Ivaretakelse av disse grunnprinsippene vil danne grunnlaget for en vellykket og ryddig konkurranse basert på forutsigbarhet og likebehandling. En privat aktør kan også benytte de modellene som ligger i regelverket om offentlige anskaffelser. Hvis den private aktøren ønsker en arkitektkonkurranse, kan dette skje i regi av eller i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund (NAL) ved konkurransesekretariatet Offentlige anskaffelser De aller fleste offentlige innkjøp skal skje etter regelverket om offentlige anskaffelser. Grunnprinsippene nedfelt i Lov om offentlige anskaffelser 5 vil være sentrale, herunder krav om konkurranse, forutsigbarhet, etterprøvbarhet, gjennomsiktighet og likebehandling. Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale, kommunale og andre offentligrettslige organer, uten hensyn til anskaffelsens art eller størrelse Kontraktstandarder Det er viktig at anskaffelsen avsluttes med et omforent avtaledokument før prosjektet påbegynnes. Arkitekten kan oversende en foreløpig oppdragsbekreftelse som skal inneholde det som er kommet frem i forhandlingene. Det bør imidlertid snarest utarbeides ytterli- 20

Utbyggingsenheten. Prosjektering nye barnehager 2012-2015

Utbyggingsenheten. Prosjektering nye barnehager 2012-2015 Utbyggingsenheten BILAG A ARBEIDSOMFANG U:\500000\EUPU\Barnehager_prosjekt\4_Konkurranse Barnehager 2010-2014\Prosjekteringsgrupper barnehager 2012-2015\Konkurransegrunnlag\Del 2 Oppdragsbeskrivelse\Bilag

Detaljer

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK.) skal forestå de arbeider som normalt tillegges arkitektrollen i en byggesak

Detaljer

INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: RIBs hovedoppgaver: RIB skal forestå de arbeider som normalt tillegges rådgiver for byggeteknikk i en byggesak,

Detaljer

INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Prosjektleders hovedoppgaver: Prosjektleder (PL) skal bistå og representere oppdragsgiver overfor offentlige myndigheter,

Detaljer

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser Trondheim, 06. januar 2015 Gunnar Ole Granheim Hva skal jeg snakke om? Faser i et byggeprosjekt Kontrakter

Detaljer

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Entreprisemodeller og kontrakter 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Introduksjon - foreleser Stig Hole Prosjekt- og prosjekteringsleder i LAB Bygg og anlegg, Bergen Ingeniørhøyskole, 1984 NTH, Bygg,

Detaljer

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Prosjektnavn Adresse: Revideringer av planen VERSJ DATO REVISJON OMFATTER UTF AV KONTR GODKJ INNHOLD: 1. FORKORTELSER. DEFINISJONER OG HENVISNINGER 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling

PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling PTL - modellen Prosjektgjennomføring i samhandling Side 1 av 8 0. Innledning For å oppnå bedre prosjektgjennomføring har PTL AS i samarbeid med oppdragsgivere utviklet en alternativ gjennomføringsmodell

Detaljer

Hvilken modell skal vi velge?

Hvilken modell skal vi velge? Hvilken modell skal vi velge? Fordeler og ulemper ved ulike gjennomføringsmodeller ved byggeprosjekt v/seniorforsker Torer F. Berg, "Rom for oppvekst 2012" 27. sept. 2012 1 Kriterier for valg av gjennomføringsmodell

Detaljer

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket

Detaljer

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering Koordinatorskolen Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Agenda Koordinator og koordinering Koordinator Koordinering generelt Koordinering prosjekteringsfasen Koordinering utførelsesfasen

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Koordinator og koordinering

Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Læringsmål Forståelse for hva koordinering innebærer å være koordinator å koordinere krav og ansvar som påhviler koordinator oppgaver som tilfaller

Detaljer

De ulike aktørene og deres oppgaver

De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Kursdagene -8. januar 2009 De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Ny forskrift forslag om egne kapitler for hver gruppe Tredeling av ansvar Byggherren, 5 m fl Og

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Metode. Om intervjuundersøkelsen

Metode. Om intervjuundersøkelsen Torer F. Berg 97 endringen i plan- og bygningsloven og ansvarsrollene Hva med makt og styring? Seminar NFR 14. juni 2004 Fører endringer i plan- og bygningsloven til nye og/eller endrede roller for BAE-næringen

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Skrevet av: Ove M. Bergane Publisert: 16.04.2015 Innhold 1 Formål og hensikt... 3 2 Lover og forskrifter... 3 3

Detaljer

HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON. 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter

HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON. 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter HVORDAN FORANKRE BRUK AV FUNKSJONSKRAV I EGEN BYGGHERREORGANISASJON 27.11.15, Ragnhild Aalstad, avdelingsdirektør Faglig ressurssenter REVIDERING KRAV- OG KONTRAKTDOKUMENTER Redusere mengden krav-og kontraktdokumenter

Detaljer

AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010

AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 18 AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse Utgave 2010 2 KONTRAHERING AV ARKITEKT 2.1 Innledning 20 2.1.1 Private anskaffelser 20 2.1.2 Offentlige anskaffelser 20 2.1.3 Kontraktstandarder 20 2.1.4 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter?

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Tre entrepriseformer Byggherrestyrt entreprise NS 8405 og Blåboka NS 8406 og Entrepriseboka Totalentreprise NS 8407 og Totalentrepriseboka

Detaljer

Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no

Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no HMS-råd før byggefasen Bruk god tid på planlegging Det er billigere å bygge om med blyant enn med betongsag

Detaljer

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen «Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen HISTORIEN Delte entrepriser - kontrahering etter NS8405

Detaljer

Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften

Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften Samling for foretakshovedverneombud og vernetjenesten i Helse Vest 28.9.2011 -Tilsynsleder Gro Ellingsen -Seniorinspektør Jan Lien -Arbeidstilsynet

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende

NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende FORELESER ARNE HANSEN November 2009 Vinger Takst og Byggvurdering AS PROSJEKTERING BYGGELEDELSE RÅDGIVNING Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Detaljer

HVEM ER VI EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER 12/15/2014

HVEM ER VI EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER 12/15/2014 EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER Scandic Lerkendal, Trondheim 07.01.15 Karianne Skrindo og Sigrunn Duaas Veidekke Entreprenør AS, distrikt Trondheim HVEM ER VI Prosjekteringsledere (PRL) hos Veidekke

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften FOR 2009-08-03 nr 1028 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU I EU-området i 1988 ble det registrert:

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere

Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Kveldskurs 1 mars 2016 Kontrahering og kontrakt - for nybegynnere Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver, Arkitektbedriftene i Norge 14.03.2016 1 Kontrahering Hvor kommer jobbene fra? Offentlige oppdragsgivere

Detaljer

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen HMS sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Ca 25 000 (2200) ansatte Omsetning cirka 45 Mdr SEK

Detaljer

FBA. GOD PROSJEKTERINGSLEDELSE KONTRAKTER

FBA. GOD PROSJEKTERINGSLEDELSE KONTRAKTER FBA. GOD PROSJEKTERINGSLEDELSE KONTRAKTER Regiondirektør Taale Arstad September 2011 FAVEO, Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse 320 ansatte. Omsetning 456 MNOK i 2010 Tilbyr planlegging,

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

REN tekniske konferanse 27-28- september 2010

REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 30.09.2010 1 REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 De viktigste endringene i byggherreforskriften Hva gjelder for nettselskapene? Hvordan dokumentere oppfølging av byggherreforskriften? 30.09.2010

Detaljer

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen - Kontrakter,

Detaljer

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14 Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14 Statoil office, Fornebu, Oslo Arkitektur : a- lab s overordnete målsetninger En bevissthet om hvordan man skaper arkitektur av høy

Detaljer

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Aase Byggeadministrasjon

Detaljer

INSTRUKS FOR BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

INSTRUKS FOR BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET KVALITETSSYSTEM EB NETT AS KS Område: HMS Ansvarlig: Prosjekt Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Bygg og anleggsvirksomhet Godkjent: Nettsjef Godkjent: 20.08.10 KS Rutine: Instruks for bygg og anleggsvirksomhet

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

Høringsfrist: 2010-08-16

Høringsfrist: 2010-08-16 Standard Norge fremlegger følgende forslag til høring: Byggblankett 8440 A Byggblankett 8440 B Byggblankett 8440 C Byggblankett 8440 D Høringsfrist: 2010-08-16 Byggherreforskriften - Oversikt Byggherreforskriften

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Bygningsgruppens dag 20. oktober Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Byggherren velger gjennomføringsmodell (Entreprisemodell) 2 Generelt om

Detaljer

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1 DAG 2 FOREDRAG KL 12.45 13.45 HMS - PLAN FOR BYGGEPROSJEKTET OG BYGGHERREFORSKRIFTEN HMS PLAN & BYGGHERREFORSKRIFTEN

Detaljer

Blanketten brukes ved inngåelse av kontrakt etter NS 8401 Alminnelige kontraktbestemmelser om prosjekteringsoppdrag. Avtaledokument.

Blanketten brukes ved inngåelse av kontrakt etter NS 8401 Alminnelige kontraktbestemmelser om prosjekteringsoppdrag. Avtaledokument. Blanketten brukes ved inngåelse av kontrakt etter NS 8401 Alminnelige kontraktbestemmelser om prosjekteringsoppdrag 1. Partene Oppdragsgiver Navn Vikna kirkelige fellesråd Adresse Storgt 17 Telefon 74

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

«Uavhengig kontroll har byggherren sovet i timen?»

«Uavhengig kontroll har byggherren sovet i timen?» «Uavhengig har byggherren sovet i timen?» Hvordan vil vi forholde oss til de kommende kravene? Erling Malm, Asker kommune, 181 NS 8450 Uavhengig - en vil kunne utføres i regi av byggherren - med foretak

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Tilsyn Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen.

Detaljer

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1 DAG 1. FOREDRAG KL 13.50 14.20 FIRMAET SIN AVTALE MED BYGGHERRE AVTALEN MED BYGGHERREN Hvem har ansvaret for

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Langøyåsen Barnehage

Langøyåsen Barnehage Fredrikstad kommune, Teknisk drift, Bygg og Eiendom Postboks 1405 1602 Fredrikstad Langøyåsen Barnehage TILBUDSKONKURRANSE - ANSKAFFELSE AV INTERIØRARKITEKT FREDRIKSTAD KOMMUNE TD, Bygg og Eiendomsavdelingen,

Detaljer

BYGGHERREFORSKRIFTEN ANSVARSFORHOLD OG AVTALEPRAKSIS

BYGGHERREFORSKRIFTEN ANSVARSFORHOLD OG AVTALEPRAKSIS BYGGHERREFORSKRIFTEN ANSVARSFORHOLD OG AVTALEPRAKSIS Fra Kluge: ADVOKAT IRENE UTGAARD AASEN NBEF Thon Hotel Arena, Lillestrøm 7. desember 2010 Irene.utgaard.aasen@kluge.no / tlf 02175 Om Kluge Kluge er

Detaljer

Formular for kontrakt om prosjekteringsoppdrag AVTALEDOKUMENT KRISTIANSUND KOMMUNE BYGG OG EIENDOM 991 891 919

Formular for kontrakt om prosjekteringsoppdrag AVTALEDOKUMENT KRISTIANSUND KOMMUNE BYGG OG EIENDOM 991 891 919 BLANKETT 8401 Blanketten Mellom Vedlegg G5 av 6 Formular for kontrakt om prosjekteringsoppdrag brukes når det inngås avtale etter NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser om prosjekteringsoppdrag. Av

Detaljer

Konkurransegrunnlag For Forprosjekt og kravspesifikasjon Nytt Pasienthotell UNN HF Tromsø

Konkurransegrunnlag For Forprosjekt og kravspesifikasjon Nytt Pasienthotell UNN HF Tromsø Konkurransegrunnlag For Forprosjekt og kravspesifikasjon Nytt Pasienthotell UNN HF Tromsø 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1 INNBYDELSE Det vises til utlysning i Doffin og TED. Universitetssykehuset i Nord Norge

Detaljer

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER ENTREPRISEFORM, TILBUDSGRUNNLAG, KONTRAKT OG BYGGEFASE Galleriet i Steinkjer rådhus 26.06.2012 Vegar Brenne rådgiver landbruksbygg 1 Prosess Forprosjekt Strategiarbeid

Detaljer

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St.

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. Olav 1 7 prinsipper for trimmet prosjektering 1. Den foregående aktiviteten

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 24/12 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 12/4673 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 24/12: ÅSKOLLEN SKOLE, STATUSRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Kursdagene 8. januar 2009 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Bakgrunnen for forskriften EF-direktiv 92/57/EØF om gjennomføring av minimumskrav til sikkerhet og helse på

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill 1 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Bygg og eiendom Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill Prosjektnummer

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

SHA-PLAN FOR. Prosjekt: Byggherre: Byggeplass: Del 2 av 20008 Strakstiltak Sørum kirkegård Sørum kommunale eiendomsselskap KF Sørum kirkegård, nord

SHA-PLAN FOR. Prosjekt: Byggherre: Byggeplass: Del 2 av 20008 Strakstiltak Sørum kirkegård Sørum kommunale eiendomsselskap KF Sørum kirkegård, nord SHA-PLAN FOR Prosjekt: Byggherre: Byggeplass: Del 2 av 20008 Strakstiltak Sørum kirkegård Sørum kommunale eiendomsselskap KF Sørum kirkegård, nord Revisjonsoversikt Versjonsnr. Dato Beskrivelse av viktigeste

Detaljer

Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42. Nissedal Kommune Treungen Vassverk. SHA-plan. Dato: 2013-10-22

Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42. Nissedal Kommune Treungen Vassverk. SHA-plan. Dato: 2013-10-22 Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42 Treungen Vassverk SHA-plan Dato: 2013-10-22 SHA-plan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: SHA-plan Oppdrag: 527056 Treungen Vassverk Oppdragsbeskrivelse: Treungen

Detaljer

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL:

DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN PROSJEKTOPPFØLGING, PROSJEKT MED EGET PROSJEKTNUMMER UMB, 24.06.11/ rev.08.06.12ksr Prosjektansvarlig/PL: Fase: Aktivitet: Ansvarlig: PL BPL PK/PL R/A Kommentar: 1.0 Programmering

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN PAPIRLAGER. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)

LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN PAPIRLAGER. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø () Side 2av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og hensikt... 3 2 Definisjoner... 3 3 Orientering om prosjektet... 3 4 Byggherrens

Detaljer

Koordinator og koordinering

Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Læringsmål Forståelse for hva koordinering innebærer å være koordinator å koordinere krav og ansvar som påhviler koordinator oppgaver som tilfaller

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDELSE i bygge- og anleggsprosjekter. organisering engasjement oppgaver ansvar

PROSJEKTERINGSLEDELSE i bygge- og anleggsprosjekter. organisering engasjement oppgaver ansvar i bygge- og anleggsprosjekter organisering engasjement oppgaver ansvar Prosjekteringsledelse i bygge- og anleggsprosjekter ISBN 82-91510-71-7 Desember 2004 RIF - Organisasjonen for rådgivere Essendropsgate

Detaljer

Byggherrens ansvar for ivaretaking av omsynet til tryggleik, helse og arbeidsmiljø Sentrale krav etter byggherreforskrifta

Byggherrens ansvar for ivaretaking av omsynet til tryggleik, helse og arbeidsmiljø Sentrale krav etter byggherreforskrifta Byggherrens ansvar for ivaretaking av omsynet til tryggleik, helse og arbeidsmiljø Sentrale krav etter byggherreforskrifta Bergen, 25. mars 2015 Advokat Ottar F. Egset 90579167 Hvorfor byggherreforskrift?

Detaljer

Byggherreforskriften i praksis Kurs i byggeledelse. Hilde Waage, HMS sjef, 07.01.2015

Byggherreforskriften i praksis Kurs i byggeledelse. Hilde Waage, HMS sjef, 07.01.2015 Byggherreforskriften i praksis Kurs i byggeledelse Hilde Waage, HMS sjef, 07.01.2015 1 LÆRINGSMÅL Få en forståelse av dynamikken omkring risikostyring sett ift Byggherreforskriftens hensikt Få en forståelse

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Hva ønsker vi å oppnå? Gjennomføringsstrategi. Hva, hvorfor og hvordan?

Hva ønsker vi å oppnå? Gjennomføringsstrategi. Hva, hvorfor og hvordan? Gjennomføringsstrategi Hva, hvorfor og hvordan? Administrerende direktør Sven Erik Nørholm www.ptl.no Hva ønsker vi å oppnå? Optimale prosjekter Tilfredsstille reelle behov Optimal prosess/gjennomføring

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Tom Ivar Myhre HMS-/KS-direktør BackeGruppen Utpeking av koordinator 13 Utpeking og oppfølging av

Detaljer

Vedlegg 5: Ytelsesbeskrivelse for byggeleder

Vedlegg 5: Ytelsesbeskrivelse for byggeleder P 75064 KONKURRANSEGRUNNLAG: Vedlegg 5: Ytelsesbeskrivelse for byggeleder Byggeledelse renovering bygg 7, UNN Åsgård BOKEN ER VÅR EIENDOM OG INNHOLDET ELLER DELER AV DETTE KAN IKKE BENYTTES UTEN VÅRT SKRIFTLIGE

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør Backe Entreprenør Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU? I EU-området i

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14 Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals HVORFOR SLIPPE TIL EN ENTREPRENØR? Er ikke det fienden? BYGGELEDERENS HOVEDOPPGAVE PROSJEKT Være prosjektets oljekanne! SELVPÅLAGT ROLLE BYGGELEDERS

Detaljer

HMS og byggelederfunksjonen Ansvarsforhold. Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 4. januar 2012

HMS og byggelederfunksjonen Ansvarsforhold. Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 4. januar 2012 HMS og byggelederfunksjonen Ansvarsforhold Advokat Ottar F. Egset Trondheim, 4. januar 2012 Hvorfor byggherreforskrift? 2 3 4 5 6 7 8 Arbeidstilsynets statistikk for 2011, oppdatert per 2.1.2012 Industri

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 08/09 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 06.02.2009 08/09 SKOGER SKOLE Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer