har lokale-regionale myrverdier som likevel gjør området interessant som verneområde, evt. med innsnevret avgrensning.

Transkript

1 * Referanse: faglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 203 Kommune: Ringerike Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 00% Areal: 697 daa Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag for åsen. Området er avgrenset mot yngre skog i nord og øst, mens det mot sør er mer gammelskog over Gråberget og kanskje så langt sør som Kjerringkollen. Som hovedavgrensning er foreslått et 697 daa areal Atjernsmyrene-Langbrudalen Skogen i området er mellomboreal barskog. Granskog er vanligst, og inntar mye av lisidene, i form av blåbærskog, småbregneskog og (på mindre partier nede i hellingene) høgstaudeskog, lågurtskog og fragmentarisk kildeskog i kantsonen til Atjernsmyrene. På slakere terreng oppe på åsryggen er det glisnere og fattigere barblandingssskog, mye av røsslyng-blokkebærtype, bærlyngskog på de tørreste stedene og blåbærskog på bedre mark. Atjernsmyrene er et litt større område med skog. Skogen er gjennomgående hardt påvirket, og området mangler gammel naturskog med gamle trær, mye læger og god kontinuitet i slike elementer. Det meste er vanlig eldre skog i tidlig aldersfase til optimalfase, bestokket av middelaldrende og halvgamle trær og fattig på naturskogsstrukturer (biologisk gamle trær, død ved). Mesteparten av den produktive gran- myrholmene ute på Atjernsmyrene, i form av sjiktet aldersfase-naturskog med halvgamle trær og stedvis middels tetthet av læger (men gamle stokker mangler nesten helt). Furuskogen domineres av trær i god vekst, men spredt furu rundt 200 år Gjennomgående sterkt påvirket skog og mangel på gammel naturskog, gjør at området har små skog-naturverdier, og kommer langt ned på lista over kjente verdifulle skogområder i Nordmarka-Krokskogen. Artsmangfoldet er også ganske fattig mht. spesielle og rødlistede arter (8 påviste rødlistearter, alle NT). Området vil ikke bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet. Området ligger imidlertid i tilknytning til mer gammelskog sørover (Gråberget-Kjerringkollen), og samlet verdi for hele dette området kan være høyere. Atjernsmyrene har derimot regionalt uvanlige myrkvaliteter, i form av å være det trolig største ugrøftete myrområdet i Marka, velutviklet myr-skog-mosaikk, god variasjon i myrtyper, og med mindre innslag av rikmyr. myrene har lokale-regionale myrverdier som likevel gjør området interessant som verneområde, evt. med innsnevret avgrensning. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 5. august 203. Værforholdene var gode. Nesten hele området ble dekket (unntak: sørlige del av kjerne 2 Langbrudalen, info her hentet direkte fra Svantesson 200). Siden det foreligger gode data fra en undersøkelse i 2009 (Svantesson 200), og fordi området har begrensete naturverdier, hadde 203-undersøkelsen mest preg av supplement for å dekke inn kunnskapshull og dekningsgrad mht. dokumentasjonsbehovet for skogvernmetodikken. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for alle aktuelle kartleggingsparametre, inkludert artsmangfoldet (som ikke er spesielt grundig undersøkt, men det er svakt potensial for spesielle/sjeldne/høyt rødlistede arter). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud og Norges Skogeierforbund på vegne av grunneier. Undersøkelses-/tilbudsområdet omfattet 96 daa, som er identisk med avgrenset område. Tidligere undersøkelser -

2 Myrundersøkelsene på 970-tallet ifbm. myrverneplanene synes ikke å ha oppdaget Atjernmyrene, og det har ikke lyktes Mange av artsfunnene fra Svantessons undersøkelse ligger på Artskart (204). Her ligger også en del andre artsfunn fra området, først og fremst av karplanter fra Atjernsmyrene funnet på 960- og 970-tallet (Halfdan Rui, Per Sunding, Arvid Olsen (BioFokus) bør dette anses som svært usikkert og kan være beheftet med betydelige feil. Beliggenhet Naturgrunnlag - i området danner Langbrudalen en sør-sørøstvendt bekkedal med tilhørende ganske bratt østvendt liside, og bidrar til å Geologi Berggrunnen er ifølge NGU (204) rombeporfyr og basalt. Trolig er det striper av basalt nederst i liene som gir opphav til stedvis rike vegetasjonstyper her. Løsmassedekket er jevnt og stort sett ganske mektig, i form av morenemateriale, og berg Klima Regionalklimatisk tilhører området svakt oseanisk seksjon (O) og mellomboreal vegetasjonssone (MB). De høyereliggende åstraktene i Nordmarka (og videre nordover til Romeriksåsene og Totenåsen) har et, i østlandsk målestokk, humid klima med relativt mye nedbør, noe som bl.a. gjør seg gjeldende ved at fuktige granskoger dominerer landskapet i større grad Vegetasjon og treslagsfordeling med åpne myrarealer i mosaikk med skog. dedraget og et godt stykke nedover de slake hellingene er det fattig barblandingsskog med gran og furu, mye i form av røsslyng-blokkebærskog med sterk humusdannelse og torvmoser i bunnsjiktet. Denne er gjerne mer eller mindre glissen. På de tørreste ryggene erstattes denne av bærlyngskog, mens blåbærgranskog overtar i bedre drenerte hellinger. På bedre mark lenger ned i liene og i Langbrudalen overtar mer kompakt, godt sluttet og produktiv granskog. Blåbærskog er vanligst, men det er også en del småbregneskog, noe storbregneskog, og høgstaudeskog på de rikeste partiene i nedre deler av hellingene vekslende med lågurtskog på tørrere mark. Den rikeste og best utviklete høgstaude- og lågurtskogen står i midtre deler av den østvendte lia samt i deler av hellingene på sørsiden av Langbrudalen, delvis på steinete mark. På rik mark er det stedvis en del lauvtrær (bl.a. en del selje, mest yngre trær kommet opp som suksesjon etter hogst). Der terreng i hele området. sparsomt gran, og små myrholmer tresatt med blåbærgranskog. Myrene er relativt varierte type- og vegetasjonsmessig, stort sett fattige, men i kantsonen opp mot granskogslia er det også mindre felt minerotrof rikmyr og kildeframspring/-dråg. Myrene synes ikke å være grøftet, og sannsynligvis er dette det største ugrøfta myrområdet i Nordmarka. Flere små myrputter og et litt større tjern (Atjern) bidrar til variasjonsbredden. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er hovedsakelig eldre til halvgammel, men det er også en del middelaldrende skog. Det meste av den eldre skogen er vanlig optimalfase- til tidlig aldersfase-skog som er sterkt preget av tidligere tiders omfattende gjennomhogster. Middelaldrende og halvgamle trær (opptil kanskje i overkant av 00 år) dominerer helt, og naturskogsstrukturer svak.

3 Dette er dels tett og ensjiktet optimalfaseskog, dels mer heterogen skog med til dels betydelig oppslag av pionerlauvtrær (mest bjørk og selje) som forynget seg i den glisne/åpne skogen etter hogstene. En del av lauvtrærne er nå i ferd med å midtre del av lia skiller seg ut ved å ha halvgammel skog med trær av litt grøve dimensjoner og en god del dødved (men kun i tidlige og midlere nedbrytningsstadier). aldersfase-naturskog med halvgamle trær og lokalt middels høy tetthet av læger og noe gadd (men nesten ikke sterkt nedbrutte læger). Langbrudalen har kompakt granskog på bedre boniteter og dermed også til dels grove dimensjoner, mens granskogen på myrholmene er fattig blåbærskog med mer moderate dimensjoner. Noen sturende, temmelig gamle - av av et fåtalls gadd først og fremst på Atjernsmyrene, mens furulæger nesten helt mangler. Eldgamle brannspor i form av forkullet ved ble sett sparsomt på furugadd. Kjerneområder til inntegninger vist på kartet. Atjern Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: C Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog, tidligere undersøkt av Sten Svantesson på oppdrag for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (Svantesson 200), og innlagt på Naturbase (204) som BN (som skal erstattes av ny beskrivelse og avgrensning). avgrenset mot fattigmyr og furumyrskog på alle kanter. Berggrunn (NGU 204): Basalt. Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB-O). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fattig granskog, hovedsakelig av blåbærtype (med torvmoser i bunnsjiktet), samt noe fattig sumpskog i kantene. Skogen er aldersfase-naturskog, sjiktet, med halvgamle trær av middels dimensjoner, og spredt læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier (nesten ingen sterkt nedbrutte), samt enkelte gadd og høgstubber. i lav tetthet påvist er duftskinn (Cystostereum murrayii), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) og gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Leveområde for tretåspett. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog uten nyere inngrep, men klart påvirket av gjennomhogst i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Gråberget og sør til Kjerringkollen, og som også inkluderer Atjernsmyrene, kanskje det største ugrøftede myrområdet i Marka. Verdivurdering: Lite område med halvgammel, fattig gran-naturskog, moderat tetthet av viktige nøkkelelementer og noen få signal- og rødlistearter (3 NT-arter ihht. 200-rødlista) gir verdi C (lokalt viktig). Skjøtsel og hensyn: : Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Langbrudalen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Innledning: Kort undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog, tidligere undersøkt av Sten Svantesson på oppdrag for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (Svantesson 200), og innlagt på Naturbase (204) som BN (som skal erstattes av ny beskrivelse og avgrensning). østvendt liside, avgrenset mot fattigere og skrinnere skog i vest og mot sti i øst. Berggrunn (NGU 204): hovedsakelig rombeporfyr. Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB-O). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Intermediær til relativt rik granskog dekker området. Langs bekken er det fuktig storbregneskog og svak høgstaudeskog samt smale felt sumpskog (torvmoser, skogsnelle), mens den stedvis steinete bratthellinga har lågurtskog, småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog. I tillegg til gran inngår bjørk, selje og rogn sparsomt. Skogen er kompakt sein optimalfase- og aldersfaseskog, med relativt grove (men med få unntak ikke biologisk gamle) trær. Dødvedmengden varierer fra beskjeden til Noen av løvtrærne er gamle. Artsmangfold: Ikke spesielt rikt, men ganske variert. Et mindre knippe av de vanligste signal- og rødlisteartene tilknyttet gran-natur- (Phellinus nigrolimitatus), gammelgranskål (Pseudographis pinicola) av lav gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), sprikeskjegg (Bryoria narreklubbemorkel (Neolecta vitellina) er også påvist. Leveområde for tretåspett.

4 Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog uten nyere inngrep, men klart påvirket av gjennomhogst i gamle dager. Fremmede arter: Ingen påvist. Gråberget og sør til Kjerringkollen, og som også inkluderer Atjernsmyrene, kanskje det største ugrøftede myrområdet i Marka. Verdivurdering: Velavgrenset område med fuktig, til dels relativt rik granskog på god bonitet, og middels utviklet naturskogsstruktur, med en del nøkkelelementer og middels rikt artsmangfold (inkl. 5 NT-arter ihht. 200-rødlista) (men med trolig lite potensial for sjeldne og høyt rødlistede arter). Lokaliteten har klare (men ikke spesielt store) kvaliteter knyttet til eldre, fuktig gran-naturskog på god bonitet, og vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. 3 Atjernsmyrene V Naturtype: Rikmyr - Ekstremrik myr i høyereliggende områder BMVERDI: C Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern av skog, tidligere besøkt av Sten Svantesson på oppdrag for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (Svantesson 200) (men ikke avgrenset som naturtypelokalitet). Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB-O). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter kantsonen i nedkant av granskogshellingen, der rikt sigevann gir opp- marksskogen og myra er det også små kildesig og fragmenter av grankildeskog. sumphaukeskjegg, bekkeblom, tettegras, harerug, kildemjølke, bekkeveronika, gulstarr, fjelltimotei, breimyrull, skogmarihand, grasmarihand og stortveblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen nyere inngrep, bl.a. upåvirket av grøfting. Fremmede arter: Ingen påvist. Gråberget og sør til Kjerringkollen, og som også inkluderer Atjernsmyrene, kanskje det største ugrøftede myrområdet i Marka. - store kvaliteter, det vurderes derfor som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold ka-krokskogen. Et brukbart utvalg regiontypiske arter for lågurtskog, høgstaudeskog og rikmyr forekommer, men skogs- skogsalat. Forekomster av bjønnkam viser området humide klima. Det mest interessante karplantemangfoldet i området krevende. Påvist er bl.a. jåblom, myrhatt, sumphaukeskjegg, bekkeblom, tettegras, harerug, kildemjølke, bekkeveronika, gulstarr, fjelltimotei, breimyrull, skogmarihand, grasmarihand og stortveblad. Artsmangfoldet av naturskogsarter (arter knyttet til gamle trær og død ved) er temmelig fattig. Et lite knippe av de vanligste signal- og rødlisteartene av lav og vedlevende sopp tilknyttet fattig granskog er påvist i lav tetthet. Av disse er råtevedmosen grønnsko mest interessant, den er relativt sjelden i Nordmarka. Artsmangfoldet på lauvtrær er fattig, med lungenever som eneste påviste signalart. På Gråberget rett sør for Atjernsmyrene (og utenfor vurderingsområdet) ble det i 2005 funnet Lågurtgranskogen har trolig en ganske variert mykorrhizasoppfunga, men potensialet for sjeldne og rødlistede arter er lite. Den litt sjeldne narreklubbemorkel, knyttet til barstrømatter og ofte funnet i stikanter, er funnet lengst sør i området. Atjernsmyrene har trolig en viss verdi for myr- og våtmarksfugl (lite kjent, må evt. undersøkes vår-forsommer). To traner ble observert under kartleggingen i august 203, og det kan ikke utelukkes at hekking forekommer. Kjell Magne Olsen (BioFokus) bør disse angivelsene anses som svært usikre og kan være beheftet med betydelige feil. Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er -

5 områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett 2 Orkidéfamilien Dactylorhiza incarnata Engmarihånd 3 Listera ovata Stortveblad 3 Starrfamilien Eriophorum latifolium Breiull 3 Mjølkefamilien Epilobium alsinifolium Kildemjølke 3 Bladmoser Grønsko 2 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 3 2 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 2 2 Lobaria pulmonaria Lungenever 2 Skorpelav Calicium denigratum Blanknål NT Microcalicium ahlneri Rotnål NT Sopp jordboende Geoglossum glabrum Myrjordtunge Neolecta vitellina Narreklubbemorkel 2 Sopp vedboende Cystostereum murrayi Duftskinn Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 3 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 3 2 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Veluticeps abietina Praktbarksopp 2 2 Avgrensing og arrondering smal kantsone rundt (slik at hele myrsystemet inngår), og mesteparten av Langbrudalen i sør. Dette omfatter det meste av øst. Slik sett er området godt avgrenset og arronderingen relativt god. Imidlertid er det en del mer gammelskog umiddelbart i tilknytning til tilbudsområdet sørover, både mot sørvest (men her er også noen spredte hytter) og sørøst (Gråberget og kanskje så langt sør som Kjerringkollen) som med fordel kunne vært vurdert. Skognaturverdiene er konsentrert til myrholmene på Atjernsmyrene og Langbrudalen, mens skogen på selve Stubbdals- enn tilbudsområdets 96 daa, omfattende Atjernsmyrene med kantsoner (inkl. nedre del av den østvendte lia et stykke en da begrenser seg til å fange opp de arealer som har faktiske naturverdier og utelater skog med (svært) lav biologisk verdi og som har lang restaureringshorisont. Lisida utgjør en landskapsmessig integrert del av landskapsrommet rundt betydelig verdi for friluftsliv). Andre inngrep gamle, småvokste grantrær og gadd til bålved. Vurdering og verdisetting - dette distriktet, inkludert mer uvanlige naturtyper (lågurtskog, høgstaudeskog, kildeskog, rikmyr). Områdets viktigste naturverdier er knyttet til () eldre-halvgammel granskog på god bonitet i Langbrudalen, (2) høgstaudeog lågurtgranskog i lia nordvest for Atjern, (3) Atjernsmyrene som ugrøftet skog-myr-mosaikk, og (4) rikmyr og kildeskog i kantsonen på vestsiden av Atjernsmyrene. Skog-naturverdiene er samlet sett ganske små. Området er nokså lite, og skogen er i stor grad sterkt påvirket med bare svakt utviklet naturskogskarakter, kjerneområde-arealet er lite, og gammel naturskog (med høy tetthet av biologisk gamle

6 Artsmangfoldet gjenspeiles av mangelen på gammel naturskog, og antall signal- og rødlistearter er beskjedent og begrenset til et mindre knippe av de vanligste artene. Med 8 påviste rødlistearter (alle i kategori NT) kommer området langt ned på lista sammenliknet med andre skogområder i Nordmarka. Området vil knapt bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet. Av generelle mangler er det kun () rike skogtyper som inngår (lav grad av mangeloppfylling). Mindre arealer lågurtskog, høgstaudeskog, og fragmenter av kildeskog vil kunne gi et beskjedent bidrag til å øke andelen vernet skog av slike spesielt prioriterte skogtyper, men det er ikke snakk om viktige arealer eller spesielt verdifulle utforminger/forekomster. Mens skogverdiene generelt er små, og dårligere utviklet enn i mange andre områder i Nordmarka-Krokskogen, har Atjernsmyrene spesielle myrkvaliteter som gjør området interessant som verneområde. Disse knytter seg til at området er en større, ugrøftet skog-myr-mosaikk med god variasjonsbredde i myrtyper og myrvegetasjon, og til forekomst av rikmyrsog kildepartier med mange rikmyrskarplanter som er uvanlige til sjeldne i Nordmarka. Større myrer er generelt uvanlige myrfuruskog og myrholmer med granskog er dessuten uvanlig og lite utbredt i Nordmarka. Naturtypen er lite fanget opp i eksisterende verneområder i distriktet. Myrene har også trolig lokalt-regionalt viktig funksjon for fugl. En vurdererer Atjernsmyrene isolert som lokalt til regionalt verdifullt som myrområde. sammenheng, men Atjernsmyrene har lokale-regionale myrkvaliteter som gjør at området samlet sett er interessant som verneområde. - Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering *** * * * 0 * * * 0 * - * Samlet verdi 2 Langbrudalen 3 Atjernsmyrene V Samlet vurdering *** ** * * * * ** * ** * - ** *** * * * * ** * - * ** * * * * * * * ** * * ** * Referanser Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab Museet. Miscellanea 7. NGU 204. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

7 Stubbdalsflaka (Ringerike, Buskerud) Areal 697 daa, verdi * Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 203 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk :0 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 203) Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN mE

8 Bilder fra området Stubbdalsflaka Eldre kulturskog dekker mye av den østvendte lia ned fra Stubbdalsflaka. Foto: Tom Hellik Hofton Eldre naturskog på myrholme øst for Atjern (kjerne ). Foto: Tom Hellik Hofton Rikmyrskantsone nord i området (kjerne 3). Foto: Tom Hellik Hofton Atjern sett fra sør. Foto: Tom Hellik Hofton