SIU. Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen Seniorrådgiver Frank Moe

Transkript

1

2 SIU Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen Seniorrådgiver Frank Moe 2

3 Innhold Definisjoner Oversikt over programmer for fellesgrader Fakta om deltakelse i fellesgrader Utfordringer 3

4 Strategidokument UiO 2. Det internasjonale engasjementet skal bli større, blant annet gjennom økt deltakelse i selektive, strategiske partnerskap og Det europeiske forskningsområdet. 3. Alle utdanningsprogrammer skal gis en internasjonal profil, og samarbeidet med utenlandske institusjoner skal økes for å gi større relevans og høyere kvalitet. Internasjonalisering av studiene skal styrkes gjennom å satse på strategiske partnere og sikre avtaler med gode universiteter. Sammen med disse skal UiO etablere flere og bedre internasjonale programmer, rekruttere flere utenlandske studenter og bruke flere internasjonale forelesere i studieprogrammene. 4

5 Strategidokument NTNU 1. Deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet Overordnet mål Europa: Aktiv deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet er en hovedprioritet i NTNUs internasjonale samarbeid som skal styrkes i planperioden. En systematisk kobling av utdanning, forskning og innovasjon i de europeiske samarbeidsrelasjonene gjøres. Delmål 1: Erasmus Mundus-programmet NTNU skal aktivt søke deltakelse i Erasmus Mundus-programmet og løpende delta i 5 7 Erasmus Mundus-programmer. Tiltak: Økonomisk og administrativ støtte for å utarbeide søknader til Erasmus Mundus-programmet og til å drive Erasmus Mundus - prosjekter skal være tilgjengelig for NTNUs fagmiljøer fra NTNU sentralt. 5

6 Definisjoner 1. Fellesgrad (Lisboa-konvensjonen) To eller flere læresteder i felleskap utvikler og har ansvaret for et studieprogram, som fører frem til en fellesgrad. Graden kan dokumenteres på tre ulike måter: ett felles vitnemål utstedt av alle samarbeidsinstitusjonene ett felles vitnemål i tillegg til nasjonale vitnemål to eller flere nasjonale vitnemål 6

7 Definisjoner Fellesgraden utstedes for ett program og det har samme navn ved de samarbeidende institusjonene. Navnet på kvalifikasjonen/graden kan derimot være forskjellig, avhengig av bestemmelser om gradsbetegnelser i det enkelte land. 7

8 Joint degree Erasmus Mundus definition A single diploma issued by at least two higher education institutions offering an integrated programme and recognised officially in the countries where the degreeawarding institutions are located 8

9 Definisjoner 2. Dobbelgrad To læresteder som tilbyr studier innenfor samme fagområde/disiplin inngår et samarbeid om gjensidig godkjenning av bestemte deler i hverandres parallelle studieprogrammer. Utenlandsoppholdet (mobiliteten) skal ha et bestemt omfang. Studenten oppnår to separate grader for to separate programmer. 9

10 Definisjoner 3. Felles studieprogram To eller flere læresteder kan utvikle i fellesskap et studieprogram uten at det fører til en fellesgrad. Her finnes det flere varianter, som oftest avhengig av akkrediteringsbestemmelser. 10

11 Delstudier - utgående Delstudier gjensidig utveksling Studieprogramsamarbeid programmet eies av en institusjon Studieprogramsamarbeid separate program og grader (Double/ Multiple degree) Studieprogramsamarbeid Ett felles vitnemål ( The real thing ) -Felles vitnemål + nasjonalt -Ett eller flere nasjonale vitnemål Grad av integrasjon og forpliktende samarbeid

12 Erasmus Mundus Initiert og støttet av EU (fortsetter i Erasmus for all >) Nivå: Master, og fra 2009 Ph.d. (fra 2014 Master) Målgrupper: internasjonale studenter fra 3.land (og fra 2009 også europeiske), men ikke egne studenter Program tilbys av konsortium på minst tre institusjoner (og tre land) Støtte gis til gjennomføring, primært via generøse stipendier Ingen føringer mht fagområder 12

13 Erasmus Mundus Erasmus Mundus is a cooperation and mobility programme in the field of higher education for: the enhancement of quality in European higher education; the promotion of the European Union as a centre of excellence in learning around the world; the promotion of intercultural understanding through cooperation with third countries as well as for the development of third countries in the field of higher education. Joint programmes of outstanding academic quality are designed and implemented by a consortium of European universities from at least 3 different countries. Consortia may also include universities from other parts of the world. Scholarships / fellowships are open to higher education students and academics from all over the world. Programmes include obligatory study and research periods, in at least two universities, and award recognised double, multiple or joint degrees. 13

14 Nordic Master Programme Initiert og støttet av Nordisk Ministerråd Pilotprosjekt (permanent fra 2014) Nivå: Master Målgrupper: Internasjonale studenter, men også egne Program utvikles av konsortium på minst tre institusjoner (og tre land) Støtte gis til utvikling og så langt ikke til gjennomføring Ingen føringer mht fagområder 14

15 Nordic Master Programme The objective is that HEIs in cooperation will develop joint Nordic Master Programmes of high quality which will be attractive to both Nordic and non-nordic students. Other objectives are To improve the relative competitiveness of the Nordic region in higher education and thus make the region a more coherent entity To attract both Nordic and non-nordic students to study at the Nordic HEIs 15

16 Støtte til internasjonale fellesgrader Initiert av Kunnskapsdepartementet To utlysninger i 2012 Nivå: Master- og Ph.d. Målgrupper: egne studenter The key criterion guiding the evaluation of the application will be to what extent the proposed study programme represents an added value for the involved institutions and their students. Program utvikles av minst to institusjoner, hvorav en søkerinstitusjonen - må være norsk Støtte gis til utvikling, ikke til gjennomføring Ingen føringer mht fagområde eller geografisk område 16

17 Andre tiltak I en rekke andre støtteordninger er fellesgrader et mulig tiltak som kan støttes, f eks Nord- Amerikaprogrammet, Nordplus etc. Flere institusjoner har interne insentivordninger, primært for utvikling av prosjekter 17

18 Norsk deltakelse i Erasmus Mundus «Aktive» prosjekter med norsk deltakelse per 2012: 21 Alle innvilgede «norske» prosjekter 04-12: 35 (inkl 6 gjentakelser) Alle søknader med norsk deltakelse: 110 Engineering: 39 Life sciences: 28 Social sc./humanities: 43 Institusjoner: Høgskoler: 11 Universiteter: 84 Andre: 15 18

19 Norsk deltakelse i Erasmus Mundus Institusjoner: NTNU: 25 (8) Universitetet i Bergen: 21 (7) Universitetet i Oslo: 14 (3) Universitetet i Tromsø 8 (3) Universitetet i Stavanger: 2 (2) Universitetet i Agder: 1 (0) UMB: 6 (1) NIH: 6 (3) NHH: 1 (0) HIO(A) 7 (3) HiG 3 (1) HiVe 1 (1) Andre 15 (3) 19

20 EM I Norden: Innvilgede prosjekter Total Partner Koord. Danmark: Sverige Finland Norge

21 EM II Norden Totalant. MC JD Danmark søkt Innvilget % 21,6 32,3 10 Sverige søkt Innvilget % 18,65 26,5 10,4 Norge søkt Innvilget % 18,58 29,41 2,2 Finland søkt Innvilget % 10,2 17,9 4,5 21

22 Søknader til Erasmus Mundus II Totalt antall søknader: MC Innvilget % JD Innvilget % Sum , , , , Total , Antall søknader i alt: 1234 Innvilget: 182 I %: 14,75 22

23 Nordic Master Programme søknader og norsk deltakelse 1. søknadsrunde: 42 søknader 6 innvilget 2. søknadsrunde: 10 søknader 4 innvilget 3 søknadsrunde: 32 søknader 6 innvilget 4. søknadsrunde: 8 søknader 4 innvilget I alt: 92 søknader 20 innvilget 18 av 20 innvilgede har norsk deltakelse (90%) => 82 søknader med norsk deltakelse (?) 23

24 Støtte til internasjonale fellesgrader søknader og innvilgelse 1. utlysning: 11 søknader 2 innvilget 2. utlysning: 5 søknader 1 innvilget 24

25 Gevinster ved fellesgrader: Komplementaritet For studenter: utvidede faglige valgmuligheter Kulturerfaring Internasjonalt nettverk For institusjoner Muligheter for tverrfaglighet Muligheter for spesialisering Etablering av kritisk/bærekraftig studentmasse 25

26 Gevinster med fellesgrader Kvalitet For studenter tilgang til spisskompetanse på flere områder For institusjoner/fagmiljøer: Forpliktende samarbeid Forskningssamarbeid Undervisningssamarbeid Oppmerksomhet/»Kred» «Spise kirsebær med de store»? 26

27 Utfordringer med fellesgrader For studenter: Mindre oversiktlighet Krav til mobilitet => «Transaksjonskostnader», f eks forsinkelse i studiene For institusjoner: Ulike lovverk Ulike institusjonelle regler og tradisjoner Pedagogiske tradisjoner/systemer => større eller mindre tilpasningsarbeid Økonomi Økte kostnader i gjennomføringen Spsm. om uttelling/arbeidsfordeling 27

28 Utfordringer med fellesgrader Praktiske/formelle Lovgivning: Formelt tillatt i alle land i Europa, men en del underliggende kriterier, for eksempel Finland Frankrike Institusjonelle kriterier: Krav til antall stp tatt ved institusjonen Opptak/vurdering/eksamen/akademisk kalender Visa Språk, kultur etc Praktiske forhold: informasjon, bolig etc 28

29 n.php utdanning/lisboakonvensjonen.html?id=

30 Takk for oppmerksomheten! 30

31 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: SIU@SIU.NO POSTADRESSE: PB 1093, 5809 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN