FoU-Strategi for Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015"

Transkript

1 FoU-Strategi for Trøndelag Innledning 1.1 Om strategien FoU-strategien er utarbeidet med utgangspunkt i Felles Fylkesplans mål om å styrke FoUbasert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. (Felles Fylkesplan for Trøndelag ) En strategi for forskning og utvikling i Trøndelag skal gi felles oppslutning om den regionale FoU-innsatsen og være et konkret redskap for forskning og kunnskapsbasert utvikling og innovasjon i nærings- og samfunnsliv. Den skal ha et langsiktig perspektiv, men vil bli rullert hvert 4. år. Strategien skal for det første belyse viktigheten av FoU som driver for utvikling av regionens nærings- og samfunnsliv, samtidig som den også vektlegger betydningen av å utvikle FoUmiljøene i Trøndelag. Videre vil den være et viktig redskap for å videreutvikle FoU-relatert samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og de regionale utviklingsaktørene. Forvaltningsreformen (2010) ga regionen økt ansvar for FoU. Nye virkemidler som Regionale forskningsfond, fylkeskommunens eierskap i Innovasjon Norge, samt VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), aktualiserer behovet for en slik strategi. FoU-strategi for Trøndelag vil være et sentralt styringsdokument på disse områdene. Gjennom vedtak i fylkestingene er FoU-strategien et politisk forpliktende dokument for fylkeskommunene. Det er likevel viktig å påpeke at strategien ikke er å forstå som fylkeskommunens, men som regionens strategi. Selv om et slikt strategidokument ikke forplikter andre aktører på samme måte, er ambisjonen å skape oppslutning om en felles plattform Prosessen Arbeidet med FoU-strategien har gått i to faser. I første fase ble det igangsatt en prosess mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd som resulterte i et dokument som ble sendt på en bred høring. I høringsperioden fra 15.juli til 15.november er det arrangert to høringsseminarer i tillegg til møter med sentrale aktører innenfor næringslivet, FoU-miljøene og offentlig sektor. Over 30 skriftlige uttalelser til strategien vitner om stort engasjement. 1.3 Strategiens innretning Strategiens hovedinnretning er å legge et grunnlag for HVORDAN FoU-innsatsen i regionen kan økes og dermed bidra til å utløse potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom FoUmiljøene, næringslivet og offentlig sektor. Strategien er basert på analyser av regionens fortrinn, muligheter og utfordringer. (se kap. 3) HVA som er viktige forskningsområder for Trøndelag vil gå fram av andre strategiplaner, handlingsplaner og andre satsinger som er viktige for regionen og hvor FoU-innsats er en sentral driver. 1

2 FoU-strategien relateres i hovedsak til innovasjonsperspektivet, dvs. FoU-aktivitet som et middel for å oppnå innovasjon og verdiskaping. Vi legger til grunn Forskningsrådets brede forståelse av innovasjon gjennom følgende definisjon: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. (NFRs strategi for innovasjon ) I et slikt perspektiv må verdien av FoU vurderes ut fra mulighetene til å skape økonomiske verdier og samfunnsnytte. Forsknings- og utviklingsaktiviteter kan imidlertid også gi effekter som ikke kan måles økonomisk, men som likevel gir verdi for enkeltindivider og samfunnet. Noen begrepsavklaringer Forskning og utviklingsarbeid (FoU) defineres som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. (Frascati-manualen, OECD) dette omfatter: Grunnforskning, som er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner, uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser. Anvendt forskning, som er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid, som er systematisk arbeid som anvender nye materialer og produkter, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester, eller å forbedre dem som eksisterer. Som en generell regel kan anføres at alt arbeid som kommer inn under forskning og utviklingsbegrepet skal inneholde et nyhetselement. Forskning og utvikling er grunnlag for innovasjon, det vil si introduksjon av nye produkter, tjenester eller prosesser. Innovasjon kan også være basert på eksisterende kunnskap og teknologi. Gjennom dette dokument bruker vi forskning og utvikling - FoU som samlende begrep for å dekke anvendt forskning, kunnskapsbasert innovasjon og utviklingsarbeid. 1.4 Oppfølging av strategien For at strategidokumentet skal bli kraftfullt vil det kreve engasjement fra mange aktører. En vedtatt strategi må derfor følges opp av handlingsrettede prosesser med bred deltakelse, for derigjennom å gi god forankring og forpliktelse hos aktører som må bidra for at strategiene skal kunne realiseres. Det er innledningsvis pekt på ulike oppfølgingsregimer som FoU-strategien vil legge føringer for gjennom fylkeskommunenes vedtak - VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), Regionalt Forskningsfond Midt-Norge, samt Innovasjon Norge. I tillegg kommer fylkeskommunenes eget arbeid med regional utvikling, blant annet bruken av regionale utviklingsmidler. I tillegg er det i Trøndelag vedtatt felles strategidokumenter innenfor flere områder som uttrykker sentrale HVA-tema for FoU i Trøndelag. Disse strategiene marin, reiseliv, kulturnæringer, m.fl., som følges opp gjennom etablerte samarbeidsforum, hvor FoU-innsats 2

3 er ett av flere oppfølgingstema. FoU-strategien må løftes systematisk inn i disse gruppene, og tiltak innarbeides i planene ved framtidige rulleringer. I tillegg til oppfølging innenfor de nevnte areaene vil det bli iverksatt prosesser for å identifisere områder som krever egne handlingsplaner i tilknytning til strategien, her er det viktig å involvere sentrale aktører innenfor de aktuelle områdene. På områder hvor det er sammenfall mellom regionale forskningsbehov og nasjonale forskningsprogram, vil disse være prioritert som tema for forprosjekter i Regionale forskningsfond. For å sikre en helhetlig oppfølging bør alle oppfølgingsaktivitetene inn i en samlet oversikt, som et handlingsprogram, hvor det går tydelig fram hvor de ulike tiltakene er forankret. 1.5 Dokumentets oppbygning Strategien består av tre hovedkapitler. Kapittel 2 gir en beskrivelse av FoU-situasjonen i Trøndelag gjennom en tradisjonell SWOT-analyse som grunnlag for strategiene. I kapittel 3 presenteres hovedmål og begrunnelse for strategien. Kapittel 4 redegjør for de seks delstrategiene. Det er lagt til tre vedlegg. Vedlegg 1 redegjør for viktige regionale utviklingsstrategier og planer. Vedlegg 2 gir en oversikt over virkemidler som kan bygge opp under økt satsing på FoU i Trøndelag. Vedlegg 3 gir informasjon om FoU i Trøndelag - aktører og status. 3

4 2. Situasjonsanalyse (SWOT) Situasjonsanalysen er basert på tidligere analyser 1, strategiplaner, m.v. Sterke sider v/fou i Trøndelag o Sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljøer o Høy forskningsaktivitet i deler av næringslivet o Stor kapasitet og faglig bredde i det totale FoU-miljøet o Bred instituttsektor o Stor andel av landets utpekte fremragende forskningsmiljø o FoU-miljøene samarbeider med næringslivet o Det store antallet studenter representerer en ressurs o Etablert samarbeid mellom FoUmiljøene Muligheter v/fou i Trøndelag o Økt samarbeid mellom studenter/fagmiljø og næringsliv o Utnytte studentressursen/fagmiljøene i privat og offentlig virksomhet. o Uutnyttet potensial i samarbeid mellom FoU-miljøer o Bedre utnyttelse av FoU-miljøene i utviklingsarbeid i privat og offentlig sektor o Nye og bedre tilpassede regionale virkemidler for FOU o Bedre koordinering av strategier og satsinger innenfor næringsliv, FoUmiljø og offentlig sektor. o Bedre utnyttelse av eksisterende FoU-resultat. o Fjerne hinder for å ta i bruk studentenes kompetanse. Svake sider v/fou i Trøndelag o FoU-miljøene samarbeider i for liten grad med regionens næringsliv o For lite samarbeid mellom studenter og næringsliv o Store deler av FoU-miljøene oppleves som lite tilgjengelig for aktører i regionen o Liten forskningstradisjon og lite fokus på egne forskningsbehov i offentlig sektor o Lite fokus på forskning for innovasjon i offentlig sektor i FoU-miljøene o Manglende forståelse for behovet for FoU-basert innovasjon i deler av regionens næringsliv o For lite kunnskap om muligheter innen forskningsrelaterte virkemidler hos potensielle brukere. Trusler v/fou i Trøndelag o Manglende incentiver for FoUmiljøene til å forholde seg til regionens nærings- og samfunnsliv o Manglende rekruttering til stillinger på Phd-nivå både i næringslivet og kunnskapsmiljøene. o Ressurssterk oljesektor tapper arbeidsmarkedet for de beste hodene. 1 EU-prosjekt om regionale innovasjonsstrategier (RIS Trøndelag, 2008). Høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling. Studie gjennomført som ledd i internasjonalt prosjekt i regi av OECD,

5 3. Hovedmål for FoU-satsing i Trøndelag Forskning, kunnskap og innovasjon skal være en viktig drivkraft for å utvikle næringsog samfunnslivet i Trøndelag Trøndelag har gode forutsetninger for å skape utvikling gjennom FoU med gode fagmiljø og et bredt tilbud. En sentral utfordring er å sikre at dette kommer hele Trøndelagsregionen til gode. Nyere forskning viser at mellom 25 og 50 pst. av veksten i økonomien kan tilskrives forskning og utvikling. Det er derfor grunn til å hevde at forskning og utvikling er av helt avgjørende betydning for den økonomiske utviklingen i et land eller en region og for konkurranseevnen i næringslivet 2. Trøndelag har sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljø innenfor mange fagområder, og dette er et av Trøndelags store fortrinn (ref. også OECD-rapporten). FoU-miljøene bidrar også til å styrke næringslivet i regionen gjennom knoppskytingsbedrifter og gjennom utviklingen som skjer i samspillet mellom næring og FoU. Det er imidlertid en utfordring for regionen at det er store forskjeller i FoU-aktiviteten i næringslivet, først og fremst mellom sentrum og distrikt. I statistikken fremstår det som en forskjell mellom fylkene, men dette gir likevel et skjevt bilde, siden Trondheim dominerer statistikken for Sør-Trøndelag. For å få til utvikling gjennom FoU er det viktig å ta hensyn til at næringslivet, offentlig sektor, universitets- og høgskolesektoren (UoH) og forskningsinstituttene styres av forskjellige logikker, logikker som fremstår som ulike og med til dels motstridende interesser. Mens det innenfor UoH- og instituttsektoren legges stor vekt på faglig plattformbygging, utdanning og publisering, vil det innenfor næringslivet i mange tilfeller være behov for konkrete og bedriftsspesifikke resultater. Utfordringen er å forene disse logikkene og der kan FoUstrategien spille en viktig rolle. Innenfor offentlig virksomhet er utfordringen å ta i bruk mer forskning for utviklingsformål dette gjelder både tjenestene og forvaltningsarbeidet, der det er potensial for bedre og mer effektive løsninger. Dette er i høyeste grad også en nasjonal utfordring, men som i mange tilfeller kan finne regionale løsninger. Med FoU-strategien settes det søkelys på hvordan forskning kan bidra til innovasjon i offentlig virksomhet. 2 St.meld. nr. 7; Et nyskapende og bærekraftig Norge,

6 4. Strategier for FoU-satsing i Trøndelag. Strategi 1 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Strategi 2 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet Strategi 3 Strategi 4 Strategi 5 Strategi 6 Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av FoUmiljøene i regionen 4.1 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Det er sammenheng mellom økonomisk vekst og satsing på forskning og utvikling. Å mobilisere flere bedrifter til å ta i bruk FoU og andre til å øke sin FoU-aktivitet vil derfor være et viktig bidrag i næringsutviklingsarbeidet i regionen. Målet må være at interaksjonen mellom næringslivet og FoU-miljøene blir sterkere og at det i mye større grad forskes sammen med regionens nærings- og samfunnsliv enn på. Denne tilnærmingen vil kreve en annen type dialog mellom partene og en langt mer offensiv og bevisst holdning til kunnskapsbasert forskning og utvikling fra de som sitter med utfordringene. Dette krever at virksomhetene besitter - eller etterspør - kompetanse om forskning og de muligheter som FoU-aktivitet gir. De regionale FoU-virkemidlene skal bidra til at næringslivet i regionen øker sin innovasjonsog konkurranseevne ved å initiere egne forskningsprosjekt, og ved å ta i bruk resultater fra andre forsknings- og utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge, VRI og RFF har virkemidler og kunnskap for å mobilisere FoU-aktivitet i næringslivet. En god samordning mellom disse, og med andre virkemiddel i regionen, vil styrke arbeidet. (Se også strategi 4 om tilpassing og synliggjøring av virkemidler.) I tillegg til de regionale finnes virkemidler både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Få av regionens bedrifter har kapasitet til å operere på disse arenaene alene, men ved å utvikle regionale samarbeidsarenaer (innen bransjer, med regionale FoUmiljø og virkemiddelaktører), vil flere kunne ta del. 6

7 Forskning i og for næringslivet må ha begrunnelse i bedriftenes behov, men for å utvikle og initiere egne forskningsprosjekt kreves god bestillerkompetanse. Erfaringene viser at tidlig dialog mellom forskningsmiljøene og bedriftene i utvikling av prosjekter, bidrar til økt behovsretting av forskningen. Det å mobilisere til slike prosesser, utvikle arenaer der aktørene møtes, skape bevissthet om forskningens betydning og sørge for god informasjon om mulighetene som ligger i de ulike virke-midlene, er derfor viktig. Slike prosesser utvikler bestillerkompetansen hos bedriftene, og bygger FoU-miljøenes faglige plattform og innsikt i næringslivet, samtidig utvikles nyttige kontakter og nettverk. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot Bestillerkompetanse Informasjon om virkemidlene Samarbeidsarenaer Strategisk bruk av regionale virkemidler Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering Vår erfaring tilsier at når landbruksnæringa får drahjelp til å synliggjøre behov for ny kunnskap og involvere seg i utarbeidelsen av nye prosjekt, så avdekkes et svært stort potensial for FoU-basert verdiskaping og behov for nye forskningsprosjekt. Grønn forskning Midt-Norge 4.2 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet Offentlig virksomhet omfatter et svært bredt spekter av fag-, aktivitet- og ansvarsområder. Ulike deler av offentlig virksomhet har ulike roller og møter svært ulike utfordringer og utviklingsbehov. Deltakelse i forskningsprosjekt og aktiv formidling og bruk av forskningsresultater vil spille en avgjørende rolle for utvikling av offentlig sektor framover både gjennom å bidra til utvikling av gode, effektive offentlige tjenester og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. Innen offentlig virksomhet er det et særlig behov for å dreie FoU-aktørene innsats til i større grad å forske sammen med, enn på. Kommunene står overfor voksende oppgaver i årene som kommer og må stadig fornyes for å videreutvikle velferdssamfunnet og møte nye utfordringer. En fersk undersøkelse fra Østlandsforskning viser at offentlig sektor og særlig kommunene har en relativt høy aktivitet knyttet til fornying av tjenester, prosesser og organisering faktisk høgere enn privat sektor dette til tross for at samme undersøkelse også peker på at de virkemidler som i dag eksisterer ikke er tilpasset sektoren og derfor er dårlig utnyttet 3. I mange tilfeller blir imidlertid aktiviteten ikke definert og oppfattet som FoUaktivitet. For kommunene vil det derfor være viktig å øke bevisstheten om kunnskapsdrevet innovasjon og utvikling som en naturlig del av løpende virksomhet. Kommunene bør i større grad gis mulighet til å påvirke premissene for forskningsprosjekter som berører deres virksomhet, slik at de kan ta sterkere eierskap til prosjekter som er i tråd med egne satsingsområder. Trondheim kommune 3 Østlandsforskning-rapport; Kommunesektorens innovasjonsarbeid ei analyse av verkemiddel og verkemiddelaktører, nr.11/2010 7

8 Kommunene er store virksomheter, men har likevel lite erfaring med FoU-satsinger. En ordning som mobiliserer til forskning og utvikling gjennom å gjøre relevant kompetanse lettere tilgjengelig, tilsvarende VRIs kompetansemegling overfor små og mellomstore bedrifter, er derfor en mulighet som bør utnyttes. Også andre modeller for å øke kontakten mellom FoUmiljøene og kommunene må stimuleres, slik at kommunene øker sin bestiller- og deltakerkompetanse, og at aktuelle problemstillinger hvor forskningen kan bidra til nye løsninger, fanges opp. Det er i tillegg viktig at offentlig sektor tilrettelegger for innovasjon gjennom sine innkjøp. Dette vil i mange tilfeller kunne bidra både til bedre tjenester/ produkter og utvikling av bedrifter. For å løse de mange nye utfordringene innenfor kommunesektoren har samarbeid over kommunegrensene økt i omfang, i form av regionråd, samkommuner, tjenestesamarbeid og lignende. Samhandlingsreformen har til dels utløst helt nye strukturer. I Trøndelag er det flere typer av kommunesamarbeid, og disse kan på ulike måter innebære utfordringer for lokaldemokratiet. Forskning om kommunesamarbeid og andre strukturelle utfordringer er viktig for å framskaffe kunnskap som trengs for å sikre utvikling i en villet retning. «Best practice» i internasjonale studier kan gi nyttige impulser. Dette gjelder også innen andre samfunnsområder, hvor det offentlige forventes å ta en førende rolle, men hvor utviklingen avhenger av et bredt samspill i et sammensatt aktørbilde, med både heloffentlige, halvoffentlig og frivillige aktører. Her kan det dreie seg om forhold knyttet til utvikling av et flerkulturelt og inkluderende samfunn, et miljømessig bærekraftig samfunn, eller andre tema som krever at samfunnet som helhet tar ansvar. Slike tema vil kreve kunnskap og kompetanse også innenfor fagområder som samfunnsfag og humaniora. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot: Bevisstgjøring om viktigheten av FoU Bestillerkompetanse Vilkår for deltakelse i FoU-aktivitet FoU-relaterte samarbeidsarenaer for kommunene Informasjon om virkemidlene Strategisk bruk av regionale virkemidler Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering Næringsutvikling og annen verdiskaping er avhengig av humankapital og innovative mijlø.( ) Forskning skal ikke bare bygge næring, men også bygge samfunn. Stiftelsen Falstadsenteret 4.3 Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse For både næringsliv og offentlig virksomhet kan studenter utgjøre en viktig kompetanseressurs. Gjennom studentoppgaver og praksisperioder tilfører studentene virksomhetene oppdatert kunnskap, nye impulser og innfallsvinkler. For studentene vil møtet med arbeidslivet gi økt bevissthet om egen kompetanse og verdifull erfaring med praksisfeltet. I kontakten som skjer mellom virksomhet og studiestedets veilederressurs og 8

9 kompetansemiljø, kan ny kunnskap oppstå på begge sider. I sum kan slik kontakt stimulere til utviklingsprosesser og også til forskningsprosjekt. Det blir viktig å utvikle tiltak for at virksomheter i hele Trøndelag kan dra nytte av studentressursen. Her spiller blant annet fagpersonene ved lærestedene en avgjørende rolle for å knytte kontakter med virksomheter også i distriktene. Så langt er studentene i regionen i hovedsak knyttet til virksomheter i nærheten av lærestedene. Men heller ikke her er potensialet fullt utnyttet, og det er nødvendig å se nærmere på hvor hindringene ligger, og hvilke strukturer og stimuli som trengs for å utvikle en bedre praksis. Det vil være behov for tilrettelegging på begge sider, både ved lærestedene (f.eks. tilpassing av studieplaner) og i virksomhetene. Her kan det være behov for en ressurs som støtter og koordinerer slik aktivitet. Økonomiske virkemidler, som f.eks. reisetilskudd, kan være avgjørende for å nå utenfor lærestedene. En viktig utfordring i framtiden vil være å få dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft i Trøndelag. Bruk av studenter i arbeidet med konkrete, reelle problemstillinger i virksomhetene vil gi en langt bedre innsikt i arbeidsmulighetene i regionen, og vil derfor også være et viktig rekrutteringstiltak. I forlengelsen av arbeidet med å få studenter ut i praksis i regionen, må det også fokuseres på å beholde ferdig utdannede kandidater. Her er ulike trainee-ordninger en metode som har vist gode resultater, og som må videreføres. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot: Tilrettelegging av strukturer og rammer Samarbeidsarenaer Strategisk bruk av virkemidler Fjerne hinder for å ta i bruk studentenes kompetanse Våre erfaringer med samarbeid mellom bedrifter, studenter og utdanningsinstitusjon er utelukkende positive, når samarbeidet er godt planlagt inn i utdanningsløpet. Høgskolen i Nord-Trøndelag 4.4 Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet Trøndersk næringsliv og offentlig sektor har et bredt spekter av virkemidler å benytte i sitt FoU-arbeid, men bruken varierer sterk. Enkelte bransjer og noen større virksomheter i regionen er svært aktive på dette området, og søker om FoU-virkemidler både nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid ser vi at store deler av regionens næringsliv ikke utnytter mulighetene som ligger her. Dette kan handle om kjennetegn ved bedriften (bransje, geografi, kompetanse, bedriftskultur eller økonomi), men det handler også om at virkemidlene er for dårlig kjent. De regionale virkemiddelaktørene må samarbeide for å sikre at kunnskapen om de ulike virkemidlene når bredere ut. Det er i tillegg nødvendig å tilpasse virkemidlene slik at de i større grad oppleves relevante for de virksomhetene som tradisjonelt har liten erfaring eller kunnskap med å ta i bruk FoU. Det er 9

10 behov for både forenkling og koordinering. Også her vil det stilles krav til samarbeid mellom de regionale aktørene. En egen utfordring ligger i virkemidlenes krav til egenandel i finansiering av FoU-prosjekt. Det er spesielt for de mindre bedriftene at det å bidra med tilstrekkelig egenfinansiering i form av tid og penger er tungt, selv om resultatet kan innebære en betydelig inntjening eller besparelse. I noen tilfeller blir dette en utfordring som rammer hele bransjer, fordi ingen aktør selv har ressurser nok til å drive utviklingen. Tilrettelegging for finansiell samhandling mellom offentlige og private virksomheter, samt de ressurser som også ligger i UoH-sektoren vil gi grunnlag for tyngre satsinger innenfor viktige innsatsområder i regionen. Kommunene har stor utviklingsaktivitet, men har i liten grad deltatt i utforming og bestilling av forskningsprosjekt. Det er derfor spesielt viktig å utvikle, samordna og synliggjøre virkemidler som bidrar til en endring på dette området. Flere brukerstyrte forskningsprosjekter i offentlig sektor er en nasjonal målsetting og dette må gjenspeiles i de regionale virkemidlene. Også for kommunene er egenandels-kravet i finansieringsordningen en særlig utfordring. Virkemidler handler ikke bare om økonomiske tilskuddsordninger. Tilrettelagte samhandlingsarenaer, hvor næringsliv og offentlige virksomheter kan møte relevante FoUmiljø om aktuelle utviklings- og forskningsbehov, kan være et nyttig grep. Systematisk innsats for å spre resultater og erfaringer fra gjennomførte FoU-prosjekt vil bidra til økt kunnskap og dermed gi grunnlag for utvikling. Ved initiering av nye prosjekt kan det oppnå bedre ressursutnyttelse gjennom å dra nytte av erfaringer som allerede er gjort. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot: Utvikling, samordning og synliggjøring av virkemidler Spredning av forskningsresultater og «best practice» Bruk/ implementering av eksisterende kunnskap Samarbeidsarenaer Finansieringsordningene Kan kravene til egenfinansiering fra næringa i anvendte prosjekt i større grad differensieres ut fra målgruppen, dens natur og evne til medfinansiering? NT og ST Bondelag 4.5 Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov Trøndelag har et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø representert av universitet, høyskoler og forskningsinstitutter. Sammen kan institusjonene tilby utdanning og FoU innenfor de fleste fagområder, og dette er en styrke for regionen. Kompetansemiljøene skal for regionen være bidragsytere til nyskaping og innovasjon og være sentrale samarbeidspartnere for trønderske virksomheter. De største aktørene er nasjonale aktører med forskningsmiljø av internasjonalt format. 10

11 De regionale FoU-miljøene kan sies å utgjøre en viktig del av det trønderske samfunnets «infrastruktur». Disse har et klarere regionalt mandat for sin virksomhet, og har sin faglige innretning mot viktige kunnskapsbehov i regionen. Sentrale regionale aktører må i større grad samarbeide med FoU-miljøene i strategiprosesser og utviklingsprosjekter, og sammen finne arbeidsformer som styrker kunnskaps- og utdannings-institusjonenes bidrag til utvikling og nyskaping i regionen. Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren legger stor vekt på faglig plattformbygging og utdanning i sin virksomhet. For å styrke det samlede FoU-miljøet i regionen er det viktig at eksisterende strukturer og Det ville være en klar styrking dersom man kunne skape synergi mellom regionale og nasjonale miljø i Trøndelag. Et eksempel her er samarbeidet mellom HiNT, HiST og NTNU i utviklingen av et felles studie-tilbud innen næringsmiddel, der også SINTEF har bidratt. SINTEF samarbeid mellom regionale og nasjonale FoU-miljø videreutvikles og forsterkes. Blant kompetansemiljøene i regionen finnes også regionale enheter av nasjonale FoU-miljø. Disse må involveres i regionale strukturer, både for å dra nytte av kompetansen, og for å beholde faglig bredde. Til sammen gir dette grunnlag for at vår region kan bli nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig på fagområder som er sentrale for regionen. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot: Trekke FoU-miljøene sterkere inn i arbeidet med utviklingsstrategier innenfor næringsliv og offentlig virksomhet. Bedre samhandling mellom FoU-miljøene Strategisk bruk av regionale virkemidler Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering Utveksling av forskningsresultater og «best practice» Disse aktørene (HiNT, TFoU, HiST), med kompetanseplattformer etablert og utviklet for å understøtte utviklingen innenfor viktige nærings- og samfunnsområder i regionen, er sentrale redskaper i den regionale utviklingspolitikken. Bioforsk 4.6: Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av FoU-miljøene i regionen. Levende laboratorium er et forskningskonsept hvor forskningen foregår i brukerens eget miljø. FoU-miljøene gjør bruk av regionale aktører og prosjekter for å teste og videreutvikle sine forskningsideer. Deltakelse kan bidra både til innovasjon, nye forretningsideer og økonomisk avkastning. De sterke FoU-miljøene i Trøndelag gir regionen gode forutsettinger for kunnskapsbasert innovasjon og utvikling i næringsliv og offentlig virksomhet innenfor et bredt spekter av fagområde. Et levende laboratorium trenger ikke være et fysisk sted eller rom. Begrepet og dermed prinsippene i metoden kan også benyttes om f.eks. prosesser i organisasjoner og i virtuelle rom. For involverte samarbeidsaktører innebærer denne metoden at forskningsaktiviteten integreres i den ordinære virksomheten. Det medfører at gjennomføringen er langt mer 11

12 avhengig av samarbeid mellom FoU-miljøene og brukerne, og at brukerne blir langt sterkere involvert i planlegging og uttesting av ideer, produkter, osv., og dermed i større grad blir premissgivere for aktiviteten, sammen med forskerne. Dette kan derfor være en god metode for å introdusere forskning i miljøer som tidligere har hatt lite kontakt med FoU. Det er allerede mange eksempler på prosjektinitiativ i Trøndelag som kan karakteriseres som levende laboratorier. Spennvidden går fram av følgende eksempler: o o o o Aquaculture engineering (ACE) - Storskala infrastruktur med moderne fasiliteter og ulike arter på varierte sjølokaliteter skal være med på å sikre framtidas oppdrett. HUNT - Befolkningen i Nord-Trøndelag følges i flerårige helseundersøkelser. Trådløse Trondheim - I samarbeid med NTNU tilbyr Trådløse Trondheim en arena for å teste ut nye IKT-produkter og -tjenester i reelle omgivelser og med reelle brukere. Demo Steinkjer NTE i samarbeid med The Norwegian Smartgrid Centre. Testarena for smarte energiløsninger. Resultatene vil kunne ha stor betydning for utbygging av fremtidens energinett. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot: Samarbeidsarenaer Strategisk bruk av regionale virkemidler Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering Finansieringsordningene Markedsføring av regionen som attraktiv for FoU Dette (levende laboratorier) er slik vi ser det kanskje den viktigste strategien for å øke kjennskap til og kontakt med FoU-miljøer. Indre Namdal regionråd 12

13 Vedlegg 1: Regionale utviklingsstrategier og planer Overordnede strategier Felles fylkesplan for Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er det mest sentrale plandokumentet i regionen. Begge trøndelagsfylkene og Trondheim kommune står bak planens mål og strategier. Hovedperspektivet er knyttet til klimasituasjonen, den ses både som en utfordring og en mulighet. Med utgangspunkt i regionens største fortrinn teknologi, forskning og utdanning pekes det på at Trøndelag kan spille en ledende rolle i utviklingen av klimavennlig teknologi og med tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. I forlengelsen av fylkesplanen er det utarbeidet strategiplaner innenfor flere innsatsområder i Trøndelag. Disse legges til grunn for tematiske satsinger. For kommende planperiode er arbeidet med en felles regional planstrategi for Trøndelag i gang. I all hovedsak legges det opp til en videreføring av gjeldende innsatsområder. Eksisterende planer innenfor relevante områder: Trøndelagsfylkene har i samarbeid med sentrale aktører innenfor næringslivet, FoU-miljø, interesseorganisasjoner og annen offentlig virksomhet utarbeidet strategier innenfor en rekke sentrale fagområder. Marin strategiplan Visjon: Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Havbruk som viktig verdiskaper Strategi 2 Bærekraftig havbruk- og fiskeriteknologi Strategi 3 Industriell marin bioteknologi Strategi 4 Forebyggende fiskehelse Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 5 Videreutvikling av fiskerinæringen Strategi 6 Marine arter i oppdrett Strategi 7 Bruk og vern av kysten Strategi 8 Synergier mellom blå og grønn sektor Landbruksmelding for Trøndelag Visjon: Trøndersk landbruk livsglede og verdiskaping Hovedmål: o Attraktiv næring for kompetente mennesker 13

14 o o o Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø- og klimavennlig næring Kulturnæringsstrategi Hovedmål: Kulturnæringenes andel av sysselsettingen: I Nord- og Sør-Trøndelag utenfor Trondheim skal andelen dobles. I Trondheim skal andelen bli lik Oslos. Strategier: Strategi 1: Kulturnæringsmiljøer - Støtte utvikling av kulturnæringer på steder og miljøer med fortrinn og vekstpotensial. Strategi 2: Kulturnæringene og det offentlige Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de blir relevante, forståtte og funksjonelle for kulturnæringene. Strategi 3: Diversitet - Utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer toleranse og nyskaping. Reiselivsstrategi Visjon: Verdifulle opplevelser i Trøndelag gjennom kvalitet, samhandling og mangfold Overordnet mål: o o Trøndelag skal i perioden fram til 2020 ha en vekst både i samlet reiselivsomsetning og antall overnattinger som er større enn landsgjennomsnittet. Trøndelag skal fremstå som et bærekraftig reisemål, og utviklingen av næringen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter samtidig som miljøperspektivet ivaretas. Kystskogmeldingen To hovedbudskap: 1. Verdiskaping 2. Klima Overordnet målsetting: Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen Hovedmål: - Økt råstofforsyning på kort og lang sikt - Høy virkeskvalitet i framtidsskogen - Konkurransedyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping - Mer bruk av tre og treprodukter bedre klima - Økt framtidstro 14

15 Fylkesvise planer Trøndelagsfylkene har også utarbeidet fagstrategier fylkesvis innenfor sentrale fagområder. Noen relevante planer er: Entreprenørskap Strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning i Sør-Trøndelag har som målsetting å etablere entreprenørskap og praksisnær læring som læringsstrategi gjennom hele utdanningsløpet med strategiene: o Forankring av innovasjon og entreprenørskap som læringsstrategi o Formidling og økt kompetanse Strategi for entreprenørskap med fokus på ungdom i Nord-Trøndelag har en todelt målsetting: o å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen. o å øke omfanget av lønnsomme etableringer gjennom en helhetlig satsing for å kvalitetssikre og prioritere arbeidsinnsatsen mot fagfeltet entreprenørskap. Folkehelse Folkehelsestrategi Nord-Trøndelag Hovedmål: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial og geografisk fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Folkehelsestrategien har en egen strategi tilknytta kunnskap og forskning, gjennom at: Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i fylket, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning samt verdier, ressurser og politikk. Folkehelsestrategi for Sør-Trøndelag Strategiene er valgt med bakgrunn i de utfordringene en ser og gjeldende lov om folkehelse i fylkeskommunen. Utfordringene er basert på strukturen og erfaringer fra de siste års arbeid, fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør av folkehelsearbeidet og styringssignaler fra Helsedirektoratet. Strategiene beskriver hva som er viktigst for å fortsette den systematiske utviklingen på området. Strategi 1: Sør- Trøndelag fylkeskommunene skal ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging og i regional utvikling. Strategi 2: Sør- Trøndelag fylkeskommunene skal ha en pådriver- og samordningsfunksjon for det brede folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene og partnerskap som arbeidsform skal videreføres Strategi 3: Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og det regionale FoU miljøet skal være en del av dette. 15

16 Klima og energiplan Nord-Trøndelag skal ta sin del av utslippsreduksjonene som er nødvendig for å hindre for store klimaendringer. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være pådriver og gå foran med et godt eksempel gjennom tiltak i egen virksomhet. Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn. Målet er at klimagassutslippene skal reduseres fram til 2020 som følger: - med 30 % i Nord-Trøndelag fylke som helhet i forhold til utslippene i med 50 % i egen virksomhet i forhold til utslippene i Sør-Trøndelag følger gjennom Regional plan klima og energi opp Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) sine målsettinger. Klima: Mål 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Mål 2: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. Energi: Mål: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. 16

17 Vedlegg 2: Beskrivelse av viktige virkemidler for FoU i Trøndelag 1. Programmer i Norges Forskningsråd Norges forskingsråd gir styresmaktene råd i forskningspolitiske saker, forvalter betydelige forskningsmidler, skaper møteplasser og er nettverksbygger. Forskingsrådet er et nasjonalt utøvende forskingsstrategisk organ med ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og medvirke til å dekke det behovet samfunnet har for forsking ved å fremme grunnleggende og bruksretta forsking og innovasjon. Forskingsrådet arbeider også for å fremme internasjonalt forskingssamarbeid. Forskingsrådet skal identifisere behov for forsking og foreslå prioriteringer. Gjennom sin regionale representasjon tilbyr Norges forskningsråd veiledning og støtte til forskning og innovasjonstiltak i Trøndelag. NFR administrerer også Skattefunn (se pkt. 6.2) i samarbeid med Innovasjon Norge. Representasjon i Trøndelag samlokalisert med Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag. (www.forskningsradet.no) 2. SkatteFUNN SkatteFUNN skal motivere til økt satsing på FoU i norske foretak og hjelpe foretak til å arbeide mer systematisk med FoU på deres egne premisser. SkatteFUNN skal øke bevisstheten omkring FoU som strategisk virkemiddel. Ordningen er rettighetsbasert (følger skattelovens 16-40) og gjelder alle skattepliktige bedrifter i Norge. Foretak som ikke er i skatteposisjon kan også benytte ordningen. Foretak får skattefradrag for FoU-kostnader inntil en maksgrense pr år. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge samarbeider om ordningen. (www.skattefunn.no) 3. Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoUinnsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondet også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondsregion Midt-Norge er et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. (www.regionaleforskningsfond.no) 4. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Trøndelag) VRI Trøndelag arbeider for mer forskningsbasert næringsutvikling i Trøndelag, spesielt på områdene verdikjede mat, opplevelsesnæring, fornybar energi og miljøteknologi. VRI bidrar til bedre kontakt og samhandling mellom bedrifter og forskere. VRI Trøndelag bidrar på fire områder for å skape kunnskapsbasert utvikling i trøndersk næringsliv: Knytte kontakter mellom bedrift og forsker, analysere forutsetningene for utvikling i ulike bransjer, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskningsprosjekter i næringslivet. (www.vritrondelag.no) 17

18 5. Virkemidler i Innovasjon Norge Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, kompetanse, rådgivning og nettverk. Forsknings- og utviklingskontrakter, ofte omtalt som IFU/OFU, er rettet mot næringslivet og det offentlige. Programmet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Programmet skal stimulere til innovativt og nært utviklingssamarbeid i krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det bygger på en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale, IFU/OFU-kontrakt, mellom partene 4. (www.innovasjonnorge.no) 6. EU-programmer for forskning EØS-avtalen gir norske aktører tilgang til en rekke EU-programmer. Det gir norske bedrifter muligheter til finansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter. EU-programmene er opprettet for å legge til rette for europeisk samarbeid innenfor samfunnsliv, kultur, næringslivspolitikk, forskning, energi og annet. Det utlyses prosjektmidler innen det 7. rammeprogram for forskning og utvikling (7RP) samt i rammeprogrammet for konkurransekraft og innovasjon (CiP) for bedrifter og FoU-miljøer. I tillegg utlyses det FoU-midler innen Eureka, som for eksempel Eurostarsprogrammet. (www.forskningsradet.no) Norge deltar også EUs Interregprogrammer. Trøndelag er inne i flere av programmene. Hovedinnretningen er utvikling, men forskning er sentralt i flere prosjekter. (www.interreg.no) 7. Fylkeskommunenes regionale Utviklingsmidler Fylkeskommunene disponerer årlig betydelige virkemidler over Statsbudsjettets kap. 551 post 60. Store deler av disse virkemidlene disponeres av Innovasjon Norge og kommunene (gjennom kommunale og regionale næringsfond). De midlene som fylkeskommunene sitter igjen med brukes i all hovedsak på tilretteleggende prosjekter, hvor også forskning og forskningsrelaterte prosjekter utgjør en andel. (www.stfk.no og 8. Andre FoU-virkemidler som er viktige for Trøndelag Det finnes i tillegg en rekke statlige virksomheter og bransje- og interesseorganisasjoner i Trøndelag som også har søkbare FoU-midler. I tillegg ligger det betydelige utviklingsressurser i UoH-sektoren. For kommunene er skjønnsmidlene som disponeres av fylkesmannen en aktuell finansieringskilde i FoU-prosjekter. (www.fmnt.no og 4 IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk bedrift som konkurrerer i et marked. OFU Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter IFU-prosjekt. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat. 18

19 Vedlegg 3: Om FoU i Trøndelag aktører og status Forskningsutførende sektor: Universitets- og høgskolesektoren Drøyt 30 prosent av forskningsaktiviteten i Norge foregår ved universitetene og høgskolene samt universitetssykehusene. I 2007 utførte disse institusjonene forskning for til sammen 11,7 milliarder kroner. Region Midt-Norge er en av landets tre største innen denne sektoren og brukte om lag 2,5 mrd. kroner Aktører i Trøndelag: HiST, HiNT, NTNU Instituttsektoren Sammenliknet med mange andre land har Norge et omfattende og godt utbygd system med forskningsinstitutter. Instituttene er spredt over hele landet og dekker et bredt utvalg av fagområder. Instituttene står for litt under en firedel av forskningsaktiviteten i Norge, men utgjør fortsatt en svært viktig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. I Midt-Norge er forskningsinnsatsen her på om lag 2,2 mrd.kroner. Spesielt for Midt-Norge er at det er den eneste regionen hvor næringsrettede forskningsinstitutter står for en større andel av FoU-utgiftene enn institutter i offentlig sektor. Aktører i Trøndelag: SINTEF, Trøndelag forskning og utvikling, Bioforsk, NIVA, NINA, NILF, Norsk senter for Bygdeforskning, NTNU Samfunnsforskning. Næringsliv Næringslivet brukte 17,4 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2007, og står dermed for nærmere halvparten av all forskning i Norge. I Trøndelag er det stor forskjell mellom fylkene når det kommer til FoU-utgifter i næringslivet. I Sør-Trøndelag står FoU-utgifter for 10 % av utgiftene, mens det i Nord-Trøndelag står for 1 %. Offentlig sektor og helseforetakene I FoU-statistikk sammenheng er helseforetakene delt mellom UoH-sektoren og instituttsektoren, hvor helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i UoH-sektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. I likhet med UoH-sektoren og instituttsektoren, er FoU-aktiviteten i helseforetakene sterkt geografisk sentrert. Helse Midt-Norge hadde FoU-utgifter på omlag 200 millioner, noe som utgjør 8 % av FoU-utgiftene i helseforetakene samlet. Status om FoU i Trøndelag Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer, 2010 viser at FoU-virksomheten i Norge er i stor grad lokalisert til universitetsbyene og nærliggende områder. Dette gjelder også Trøndelag og Trondheim1. Midt-Norge kjennetegnes ved en høy FoU-aktivitet per innbygger og var landets nest største FoU-region målt i utgifter til FoU i Det meste av FoU-aktiviteten var lokalisert i Sør-Trøndelag, nærmere bestemt i regionsenteret Trondheim. De tre forskningsutførende sektorene1 var tilnærmet like store i Midt- Norge, noe som er et særtrekk for denne regionen 11. Sør-Trøndelag er det mest FoU-intensive fylket i regionen, med landets nest høyeste FoU-utgifter per innbygger kr, mot kr i Nord- Trøndelag, som har den fjerde laveste FoU-innsatsen per innbygger av landets fylker. Trøndelag har en bred FoU-sektor, med NTNU og SINTEF som sentrale nasjonale og internasjonale aktører. Trøndelag har også sterke regionale høgskoler: HiNT og HiST og flere regionale og nasjonale forskningsinstitutt. I 2010 hadde NTNU ca registrerte studenter, HiST 7400 og HiNT 4100, Dronning Mauds minne knapt 1000, til sammen over studenter (SSB). NTNU har også om lag stipendiater (2009). 19

FoU-Strategi for Trøndelag

FoU-Strategi for Trøndelag FoU-Strategi for Trøndelag 2012 2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sitatene i kapitel 4 er hentet fra høringsuttalelser i forbindelse med utarbeidelse av FoU-strategien. Denne hadde høringsfrist 15. november

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Diskusjonsnotat FoU i Trøndelag.

Diskusjonsnotat FoU i Trøndelag. Vedlegg TR-sak 5-2014 Trøndelagsrådet 17.11.2014 Diskusjonsnotat FoU i Trøndelag. 1. Innledning Dette notatet drøfter ulike sider ved arbeidet med FoU i Trøndelag. Med bakgrunn i gjeldende FoUstrategi,

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

SAMSPILL OG SYNERGI FoU-STRATEGI FOR Østfold

SAMSPILL OG SYNERGI FoU-STRATEGI FOR Østfold SAMSPILL OG SYNERGI FoU-STRATEGI FOR Østfold 2010 2013 KORTVERSJON INNLEDNING Den økonomiske utviklingen er avhengig av forskning. Forskning er en investering i kunnskap for å sikre velferd, styrke verdiskaping

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Næringssamling i Sør-Trøndelag Røros 19. april 2012 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder REGION MIDT-NORGE dato Regionale Forskningsfond 3 REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019)

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Saknr. 15/1331-1 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen

HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen HiNTs samfunnsrolle og satsing på næring i Namdalen 25.10.2013 1 Hvem og hva om HiNT 410 årsverk - 55% kvinner 27 stipendiatårsverk Ca 4500 studenter totalt Fem avdelinger, fire studiesteder Økonomisk

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer