FoU-Strategi for Trøndelag

Transkript

1 FoU-Strategi for Trøndelag Forskning og innovasjon for nærings- og samfunnsutvikling Høringsutkast Høringsfrist 15. november

2

3 1.Innledning Felles Fylkesplan har en målsetting om å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. I dette dokumentet presenteres forslag til en langsiktig regional forsknings- og utviklingsstrategi for Trøndelag, hvor hensikten er å skape en felles oppslutning i regionen om den regionale FoU-innsatsens omfang og hovedinnretning. Det er mange grunner til å utvikle en strategi for FoU i Trøndelag; For det første skal strategien belyse viktigheten av FoU som en viktig driver for utvikling av regionens næringsliv og forvaltning, samtidig som den også vektlegger betydningen av å utvikle FoU-miljøene i Trøndelag. Videre vil en slik strategi være et viktig redskap for å videreutvikle FoU-relatert samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og de regionale utviklingsaktørene. Gjennom forvaltningsreformen (2010) har regionen fått økt ansvar for FoU. Nye virkemidler som Regionale forskningsfond, fylkeskommunens eierskap i Innovasjon Norge, samt VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), aktualiserer behovet for en slik strategi. En regional FoU-strategi vil være et sentralt styringsdokument på disse områdene. Det foreliggende dokumentet legger ikke opp til en strategi for HVA som er viktige forskningsområder for Trøndelag dette forutsettes ivaretatt i andre strategiplaner, klyngeinitiativ og andre satsinger som er viktig for regionen og hvor FoU-innsats er en viktig driver. Strategiens hovedinnretning er derfor å legge et grunnlag for HVORDAN FoU-innsatsen i regionen kan bidra til å utløse potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom FoUmiljøene, næringslivet og offentlig sektor basert på en klar forståelse av regionens fortrinn, muligheter og utfordringer. 2. Prosess og dokumentets status Dette dokumentet er resultatet av en prosess mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge i begge fylker og Norges Forskningsråd. Høringsutkastet legges fram av en arbeidsgruppe bestående av personer fra alle disse organisasjonene. Utkastet er et oppspill til refleksjon, debatt og innspill til en strategi som til slutt legges fram for behandling i fylkestingene i februar. I arbeidet med utkastet er det gjennomført møter med KS, Fylkesmannen, Styringsgruppen for VRI Trøndelag 1 og med FoU-miljøene i regionen for å kvalitetssikre innholdet. I tillegg er dokumentet presentert for Trøndernettet. I høringsperioden vil det bli lagt opp til prosess/dialog med næringslivet, FoU-miljøene og offentlig sektor for å skape debatt og forankring av strategien. 1 VRI-styret består av sentrale representanter fra næringsliv, FoU-miljøene og offentlig sektor.

4 Det er gjennomført en tradisjonell SWOT-analyse som grunnlag for strategiforslagene, samtidig som det også er ført en argumentasjon/begrunnelse for disse. Under strategiene er det foreslått aktiviteter/tiltak som gir strategiene innhold. Til slutt i dokumentet er det redegjort for viktige regionale utviklingsstrategier og virkemidler som kan bygge opp under en økt satsing på FoU i Trøndelag. Det er lagt til to vedlegg. Vedlegg 1: Viktig faktainformasjon og definisjoner Vedlegg 2: Utfyllende informasjon om regionale utviklingsstrategier og planer 3.Situasjonsanalyse (SWOT) Sterke sider v/fou i Trøndelag o Sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljøer o Høy forskningsaktivitet i deler av næringslivet o Stor kapasitet og faglig bredde i det totale FoU-miljøet o Bred instituttsektor o Stor andel av landets utpekte fremragende forskningsmiljø o FoU-miljøene samarbeider med næringslivet o Det store antallet studenter representerer en ressurs o Etablert samarbeid mellom FoUmiljøene Muligheter v/fou i Trøndelag o Økt samarbeid mellom studenter/fagmiljø og næringsliv o Utnytte studentressursen/fagmiljøene i privat og offentlig virksomhet. o Uutnyttet potensial i samarbeid mellom FoU-miljøer o Bedre utnyttelse av FoU-miljøene i utviklingsarbeid i privat og offentlig sektor o Nye og bedre tilpassede regionale virkemidler for FOU o Bedre koordinering av strategier og satsinger innnefor næringsliv, FoUmiljø og offentlig sektor. Svake sider v/fou i Trøndelag o FoU-miljøene samarbeider i for liten grad med regionens næringsliv o For lite samarbeid mellom studenter og næringsliv o Store deler av FoU-miljøene oppleves som lite tilgjengelig for aktører i regionen o Forskningen i regionen er sterkt sentralisert o Liten forskningstradisjon og lite fokus på egne forskningsbehov i offentlig sektor o Lite fokus på forskning for innovasjon i offentlig sektor i FoU-miljøene o Manglende forståelse for behovet for FoU-basert innovasjon i deler av regionens næringsliv o For lite kunnskap om muligheter innen forskningsrelaterte virkemidler hos potensielle brukere. Trusler v/fou i Trøndelag o Manglende incentiver for FoUmiljøene til å forholde seg til regionens nærings- og samfunnsliv o Manglende rekruttering til stillinger på Phd-nivå både i næringslivet og kunnskapsmiljøene. o En sterk oljeøkonomi skjuler innovasjonsbehovet i det øvrige næringslivet

5 4.Hovedmål for FoU-satsing i Trøndelag Hovedmålsetting: Forskning, kunnskap og innovasjon skal være en viktig drivkraft for å utvikle næringsog samfunnslivet i Trøndelag Trøndelag har gode forutsetninger for å skape utvikling gjennom FoU med gode fagmiljø og et bredt tilbud. En sentral utfordring er å sikre at dette kommer hele Trøndelagsregionen til gode. Nyere forskning viser at mellom 25 og 50 pst. av veksten i økonomien kan tilskrives forskning og utvikling. Det er derfor grunn til å hevde at forskning og utvikling er av helt avgjørende betydning for den økonomiske utviklingen i et land eller en region og for konkurranseevnen i næringslivet 2. Trøndelag har sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljø innenfor mange fagområder, og dette er et av Trøndelags store fortrinn (ref. også OECD-rapporten). FoU-miljøene bidrar også til å styrke næringslivet i regionen gjennom knoppskytingsbedrifter og gjennom utviklingen som skjer i samspillet mellom næring og FoU. For å få til utvikling gjennom FoU er det viktig å ta hensyn til at næringslivet, offentlig sektor, UoH-sektoren og forskningsinstituttene styres av forskjellige logikker, logikker som fremstår som ulike og med til dels motstridende interesser. Mens det innenfor UoH- og instituttsektoren legges stor vekt på faglig plattformbygging, utdanning og publisering, vil det innenfor næringslivet i mange tilfeller være behov for konkrete og bedriftsspesifikke resultater. Utfordringen er å forene disse logikkene og der kan FoU-strategien spille en viktig rolle. En annen utfordring for Trøndelag er de store forskjellene i FoU-aktiviteten i næringslivet, først og fremst mellom sentrum og distrikt. I statistikken fremstår det som en forskjell mellom fylkene, men dette gir likevel et skjevt bilde, siden Trondheim dominerer statistikken for Sør- Trøndelag. Innenfor offentlig sektor er utfordringen å ta i bruk mer forskning for å utvikle sektoren dette gjelder både tjenestene og forvaltningsarbeidet, der det er potensial for bedre og mer effektive løsninger. Dette er i høyeste grad også en nasjonal utfordring, men som i mange tilfeller kan finne regionale løsninger. Med FoU-strategien settes det søkelys på hvordan forskning kan bidra til innovasjon i offentlig sektor. 2 St.meld. nr. 7; Et nyskapende og bærekraftig Norge,

6 5.Strategier og strategiske delmål for FoU-satsing i Trøndelag. Strategi 1 Mobilisere til økt forskningsaktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Strategi 2 Mobilisere til forskning og innovasjon i offentlig sektor for bedre og mer effektive tjenester og forvaltning Strategi 3 Stimulere næringsliv og offentlig sektor til å bruke studentenes kompetanse Strategi 4 Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Strategi 5 Strategi 6 Styrke de regionale FoU-miljøene for å dekke regionens kompetanse- og utviklingsbehov Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effekten av nasjonale FoU-miljø i regionen. 5.1 Mobilisere til økt forskningsaktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Vi har tidligere pekt på sammenhengen mellom økonomisk vekst og satsing på forskning og utvikling. Det å mobilisere flere bedrifter til å ta i bruk FoU og andre til øke sin FoU-aktivitet vil derfor være et viktig bidrag i næringsutviklingsarbeidet i regionen. De regionale FoU-virkemidlene skal bidra til at næringslivet i regionen øker sin innovasjonsog konkurranseevne ved å initiere forskningprosjekt og ta i bruk resultater fra FoU. Innovasjon Norge, VRI og RFF har alle virkemidler og nettverk for å mobilisere aktiviteten i næringslivet. Her vil selvsagt bedriftenes behov være helt sentralt, men erfaringene viser at god dialog mellom forskningsmiljøene og bedriftene i en tidlig fase av prosjektene bidrar til økt behovsretting av forskningen. Det å mobilisere til slike prosesser, utvikle arenaer der aktørene møtes, skape bevissthet om forskningens betydning og sørge for god informasjon om mulighetene som ligger i de ulike virkemidlene, er derfor viktig. Dette krever god bestillerkompetanse i næringslivet og et stikkord her er økt brukerstyring av forskningen. Samtidig er det viktig at FoU-miljøene gis anledning til å bygge opp sin faglige plattform gjennom resultater fra forskning i næringslivet. Målet må være at interaksjonen mellom næringslivet og FoU-miljøene blir sterkere og at det i mye større grad forskes for og sammen med regionens nærings- og samfunnsliv enn på. Denne tilnærmingen vil kreve en annen type dialog mellom partene og en langt mer offensiv

7 og bevisst holdning til FoU fra de som sitter med utfordringene. Dette krever at virksomhetene bestitter kompetanse om forskning og muligheter som ligger i dette. Statistikk viser at Trøndelag, med unntak av Trondheim, ligger lavt når det gjelder andel dr.grader i næringslivet. 3 Eksempel på mulige tiltak/handlinger o Øke FoU-kompetansen i næringslivet, blant annet gjennom økt andel av personer med dr.gradskompetanse. o Utvikle kunnskapen om hverandre gjennom fellesarenaer mellom næringsliv, offentlig virksomhet og FoU. o Synliggjøre muligheter i nasjonale og internasjonale forskningsprogram o Bruke studenter/fagmiljø, kompetansemegling og næringshagene aktivt for å sikre bedrifter og gründere i distriktene tilgang på relevante FoU-miljø o Aktiv bruk av regionale bedriftsprosjekter og regionale institusjonsprosjekter gjennom Regionalt forskningsfond Midt-Norge o Trekke FoU-miljøene sterkere inn i arbeidet med næringsrettede utviklingsstrategier, eksempelvis marin, landbruk og kulturnæring. o Stimulere til tettere samarbeid mellom de ulike FoU-aktørene i Trøndelag gjennom RFF, VRI og andre tiltak. 5.2: Mobilisere til forskning og innovasjon i offentlig sektor Offentlig sektor står overfor voksende oppgaver i årene som kommer og må stadig fornyes for å videreutvikle velferdssamfunnet og møte nye utfordringer. Deltakelse i forskningprosjekter og aktiv formidling og bruk av forskningsresultater vil spille en avgjørende rolle for utvikling av offentlig sektor framover både gjennom å bidra til utvikling av gode, effektive offentlige tjenester og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. Målet må være at FoU-aktørene i mye større grad forsker for og sammen med regionens nærings- og samfunnsliv enn på. Denne tilnærmingen vil sannsynligvis kreve en annen type dialog og en langt mer offensiv og bevisst holdning til FoU fra de som sitter med utfordringene. Det største potensialet synes å ligge i brukerretta innovasjon det er i møte med brukerne at offentlig sektor, og særlig kommunene kan fange opp aktuelle problemstillinger, der forskningen kan bidra til nye løsninger. Dette betyr også at det må utvikles organisasjonsformer i det offentlige som skaper kreative rom hvor forskjelligheter kan møtes, hvor ildsjelene og personer med eierskap til nye ideer stimuleres og gis tillit enten de er medarbeidere, ledere eller politikere. Det er også viktig at det skapes arenaer der sektoren 3 Indikatorrapporten - Det norske forsknings-og innovasjonssystemet, statistikk og indikatorer, Norges forskningsråd 2010

8 og forskningsmiljøene møtes erfaringene med kompetansemegling er her en mulighet som bør utnyttes. En fersk undersøkelse fra Østlandsforskningviser at offentlig sektor og særlig kommunene har en relativt høy aktivitet knytta til fornying av tjenester, prosesser og organisering faktisk høgere enn privat sektor- dette til tross for at samme undersøkelse også peker på at de virkemidler som i dag eksisterer ikke er tilpasset sektoren og derfor dårlig utnyttet 4. I tillegg er det viktig at offentlig sektor tilrettelegger for innovasjon gjennom sine kjøp. Her vil i mange tilfeller dette kunne bidra både til bedre tjenester/produkter og utvikling av bedrifter. For å løse de mange nye utfordringene innenfor kommunesektoren har samarbeid over kommunegrensene økt i omfang, i form av Regionråd, samkommuner, tjenestesamarbeid og lignende. Slike samarbeid kan i noen tilfeller utfordre lokaldemokratiet, I Trøndelag er det mange ulike typer av kommunesamarbeid og dette kan være interessante problemstillinger for forskning. Eksempel på mulige tiltak/handlinger o Utvikle et tettere samarbeid mellom FoU-miljøene og offentlig sektor i forbindelse med FoU-arbeid og kunnskapsformidling. o Forbedre og tilpasse virkemidlene til offentlig sektor/kommunale behov o Brukerstyrt forskning som et virkemiddel for å skape nærhet til forskning i offentlig sektor. o Etablere kompetansemekling innenfor innovasjon i offentlig sektor o Avsette midler i offentlige virksomheter for egne utviklingstiltak o Synliggjøre muligheter i nasjonale og internasjonale forskningsprogram o Aktiv bruk av mulighetene i eksisterende ordninger som Offentlige utviklingskontrakter (Innovasjon Norge), SkatteFunn og Regionale Forskningsfond 5.3: Stimulere næringsliv og offentlig sektor til å ta i bruk studentenes kompetanse En viktig utfordring i framtiden blir å få dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft i Trøndelag. Næringslivet signaliserer en avstand mellom den kompetansen studentene har, og den kompetansen næringslivet ønsker. Den samme utfordringen kan også være relevant innenfor offentlig sektor. Studenter kan, for både næringsliv og offentlig sektor, utgjøre en kompetanseressurs gjennom studieløpet. Gjennom studentoppgaver og praksisperioder tilfører studentene 4 Østlandsforskning-rapport; Kommunesektorens innovasjonsarbeid ei analyse av verkemiddel og verkemiddelaktører, nr.11/2010

9 virksomhetene oppdatert kunnskap, nye impulser og innfallsvinkler. Likeså viktig som studentens arbeid i virksomhetene, er den kompetanseressursen som følger studenten gjennom veileder og tilgang på fagmiljø. I Trøndelag er studentene i hovedsak knyttet til virksomheter i nærheten av de store lærestedene. FoU-strategien skal peke på viktige tiltak for at virksomheter i hele Trøndelag kan dra nytte av denne ressursen. Her spiller blant annet fagpersonene ved lærestedene en avgjørende rolle for å knytte kontakter med virksomheter også i distriktene. På den annen side kan en tettere kopling mellom studentene/fagmiljøene og næringslivet bidra en bedre tilpaning mellom studentens kompetanse og næringslivet og offentlig sektors behov. Dette vil samtidig være et viktig rekrutteringstiltak. Trøndelag må fremstå som en attraktiv karreierregion for studentene. Virksomheter i regionen må på sin side gjøre seg attraktive for studentene og fagmiljøene og på denne måten tiltrekke seg kompetanse. For studentene vil møtet med arbeidslivet gi økt bevissthet om egen kompetanse, verdifull erfaring med praksisfeltet og kunnskap om regionens arbeidsliv. Eksempel på mulige tiltak/handlinger o Tilpasning av studieplaner med bakgrunn i regionens behov for kompetanse o Styrke arbeidet med studentmobilitet, herunder øke antallet studentoppgaver i næringslivet i hele Trøndelag. o Bruke næringshagene aktiv i arbeidet med studentmobilitet o Motivere og knytte studenter og fagmiljø til lokale virksomheter, offentlig og privat. o Utvikle Trainee-ordningene 5.4: Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Trøndersk næringsliv og offentlig sektor har et bredt spekter av virkemidler å benytte i sitt FoU-arbeid. Tilrettelegging for finansiell samhandling mellom offentlige og private virksomheter, samt de ressurser som også ligger i UoH-sektoren vil gi grunnlag for tyngre satsinger innenfor viktige innsatsområder i regionen. Bruken av FoU-virkemidler i trøndersk næringsliv og offentlig sektor varierer sterk. Enkelte bransjer og noen større virksomheter i regionen er svært aktive på dette området, både når det gjelder rekruttering av personell med FoU-kompetanse og søknader om FoU-virkemidler både nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid ser vi at store deler av regionens næringsliv ikke utnytter mulighetene som ligger her. Dette kan handle om bransje, geografi, kompetanse, bedriftskultur eller økonomi i bedriften. Utfordringen er å gjøre virkemidlene relevante for de virksomhetene som

10 tradisjonelt har liten erfaring eller kunnskap med å ta i bruk FoU-virkemidler, men hvor det likevel er et potensial for utvikling innenfor viktige innsatsområder i regionen. Innenfor innovasjon i offentlig sektor er det særlig kommunesektoren som ikke utnytter mulighetene. Det er et mål at bruken av FoU-virkemidler skal øke og da må virkemidlene være tilpasset offentlig sektor sine behov. Flere brukerstyrte prosjekter i offentlig sektor er en nasjonal målsetting og dette må gjenspeiles i de regionale virkemidlene. Eksempel på mulige tiltak/handlinger o Tilrettelegge for finansiell samhandling mellom offentlige og private virksomheter og UoH-sektoren o Påvirke nasjonale myndigheter og Forskningsrådet for tilpasning av virkemidler o Samhandling mellom virkemiddelaktørene for forenkling, koordinering og helhetsperspektiv i virkemiddelbruken. o Dialog om mulige FoU-prosjekter mellom VRI, Innovasjon Norge, Regionalt forskningsfond og fylkeskommuene for å dele prosjekterfaring. o Utvikle nye virkemidler, særlig innenfor offentlig sektor 5.5 Styrke de regionale FoU-miljøene for å dekke regionens kompetanse- og utviklingsbehov Trøndelag har et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø representert av universitet, høyskoler og forskningsinstitutter. Sammen kan institusjonene tilby utdanning og FoU innenfor de fleste fagområder og dette er en styrke for for regionen. Kompetansemiljøene skal for regionen være bidragsyterer til nyskaping og innovasjon og være sentrale samarbeidspartnere for trønderske virksomheter. For å styrke miljøene i regionen er samhandling dem imellom sentralt. FoU-aktører og andre sentrale regionale aktører må i større grad samarbeide i strategiprosesser og utviklingsprosjekter, og sammen finne arbeidsformer som styrker kunnskaps- og utdanningsinstitusjonenes bidrag til utvikling og nyskaping i regionen. Dette kan skape grunnlag for at vår region blir nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig på viktige fagområder. UoH- og instituttsektoren legger stor vekt på faglig plattformbygging og utdanning i sin virksomhet. God samhandling mellom FoU-miljø, næringsliv og offentlige myndigheter er også grunnleggende for knoppskyting i eksisterende næringsliv og nyetableringer. Det ligger et stort uutnyttet potensial i denne samhandlingen, ikke minst for virksomheter i distriktene.

11 Eksempel på mulige tiltak/handlinger o Trekke FoU-miljøene sterkere inn i arbeidet med utviklingsstrategier innenfor næringsliv og offentlig virksomhet. o Utvikle strukturer som bidrar til bedre samhandling mellom FoU-miljøene. o Stimulere til tettere samarbeid mellom de ulike FoU-aktørene i Trøndelag gjennom RFF, VRI og andre tiltak. o Skape bedre kunnskap om hverandre gjennom å videreutvikle arenaer mellom næringsliv, offentlig virksomhet og FoU. o Aktiv bruk av forskerprosjekter og institusjonsprosjekter gjennom Regionale forskningsfond 5.6: Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av nasjonale FoU-miljø i regionen. De sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljøene i Trøndelag gir regionen gode forutsetinger for innovasjonsbasert utvikling i næringslivet og i offentlig virksomhet. Levende laboratorium er et forskningskonsept hvor brukeren står i sentrum og hvor målsetting å øke samspillet mellom næringslivet, FoU-miljøene og offentlig sektor. FoU-miljøene gjør bruk av regionale aktører og prosjekter for å teste og videreutvile sine forskningsideer. For involverte virksomheter vil dette bety at forskningsaktiviteten integreres i den ordinære virksomheten. Deltakelse kan bidra til både innovasjon gjennom nye forretningsideer og økonomisk avkastning. For mindre vellykkede prosjekter vil riskioen være en inkalkulert faktor. En slik metode krever at nasjonale og regionale miljø i regionen samarbeider om viktige innsatsområder og lager regionale strukturer (konsortium). Slike konsortium må baseres på en strategisk vurdering av hva som er framtidige trender på viktige forskningsområder og hvordan Midt-Norge skal posisjonere seg for å bli nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige. Målet må være at FoU-aktørene i mye større grad forsker for og sammen med regionens nærings- og samfunnsliv enn på. Denne tilnærmingen vil sannsynligvis kreve en annen type dialog og en langt mer offensiv og bevisst holdning til FoU fra de som sitter med utfordringene. Det er allerede mange eksempler på slike prosjekter i Trøndelag med positive initiativ som på sikt kan gi positive resultater. o Aquaculture Engineering (ACE)

12 o Wind Cluster Mid-Norway o Konspetet Gode Sirklar o HUNT Eksempel på mulige tiltak/handlinger o Utarbeide en regional foresight som beredskap for å innhente fremtidsrelevant kunnskap for å mobilisere til felles handlinger. o Bidra til etablering av regionale konsortium på viktige forskningsområder

13 6. Eksisterende planer som er sentrale for FoU-arbeidet i Trøndelag Felles fylkesplan for Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er det mest sentrale plandokumentet i regionen. Begge trøndelagsfylkene og Trondheim kommune står bak planens mål og strategier. Hovedperspektivet er knyttet til klimasituasjonen, den ses både som en utfordring og en mulighet. Med utgangspunkt i regionens største fortrinn teknologi, forskning og utdanning pekes det på at Trøndelag kan spille en ledende rolle i utviklingen av klimavennlig teknologi og med tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. I forlengelsen av fylkesplanen er det utarbeidet strategiplaner innenfor flere innsatsområder i Trøndelag. Disse vil bli lagt til grunn for tematiske satsinger. For kommende planperiode er arbeidet med en felles regional planstrategi for Trøndelag i gang. I all hovedsak legges det opp til en videreføring av gjeldende innsatsområder. Som ledd i et internasjonalt prosjekt om Høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling gjennomførte OECD en studie i Trøndelag (2006). En sentral konklusjon i denne er at det regionale samarbeidet må bli bedre. Til tross for en positiv utvikling på flere områder i ettertid, vil det fortsatt være anbefalinger i rapporten som det må jobbes videre med. I et regionalt prosjekt, Regionale innovasjonsstrategier for Trøndelag, pekes det spesielt på mulighetene i og nødvendigheten av et nærmere samarbeid mellom næringslivet og FoUmiljøene i Trøndelag. 6.1 Eksisterende planer innenfor relevante områder: Trøndelagsfylkene har i samarbeid med sentrale aktører innenfor næringslivet, FoU-miljø, interesseorganisasjoner og annen offentlig virksomhet utarbeidet strategier innenfor en rekke sentrale fagområder. For nærmere detaljer om mål og strategier, se vedlegg 1. o Marin strategiplan o Landbruksmelding for Trøndelag o Kulturnæringsstrategi o Reiselivsstrategi o Internasjonal strategi 6.2 Fylkesvise planer Trøndelagsfylkene har også utarbeidet fagstrategier fylkesvis innenfor sentrale fagområder 5. For nærmere detaljer om mål og strategier, se vedlegg 1. o Entreprenørskap 5 Denne oversikten er ikke fullstendig

14 o Folkehelse o Klima og energiplan 7.Beskrivelse av viktige virkemidler for FoU i Trøndelag 7.1 Norges Forskningsråd Norges forskingsråd gir styresmaktene råd i forskingspolitiske saker, forvalter forskingsmidler, skaper møteplassar og er nettverksbygger. Forskingsrådet er et nasjonalt utøvende forskingsstrategisk organ med ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og medvirke til å dekke det behovet samfunnet har for forsking ved å fremme grunnleggjande og bruksretta forsking og innovasjon. Forskingsrådet skal også arbeide for å fremme internasjonalt forskingssamarbeid. Forskingsrådet skal identifisere behov for forsking og foreslå prioriteringer. I Trøndelag tilbyr Norges forskningsråd veiledning og støtte til forskning og innovasjonstiltak. Administrerer Skattefunn i samarbeid med Innovasjon Norge ( Representasjon i Trøndelag samlokalisert med Innovasjon Norge i Sør- Trøndelag SkatteFunn SkatteFUNN skal motivere til økt satsing på FoU i norske foretak og hjelpe foretak til å arbeide mer systematisk med FoU på deres egne premisser. SkatteFunn skal øke bevisstheten omkring FoU som strategisk virkemiddel. Ordningen er rettighetsbasert (følger skattelovens 16-40) og gjelder alle skattepliktige bedrifter i Norge. Foretak som ikke er i skatteposisjon kan også benytte ordningen. Foretak får skattefradrag for FoU-kostnader inntil en maksgrense pr år. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge samarbeider om ordningen. 7.3 Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondet også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondsregion Midt-Norge er et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. 7.4 VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) VRI Trøndelag arbeider for mer forskningsbasert næringsutvikling i Trøndelag, spesielt på områdene verdikjede mat, opplevelsesnæring, fornybar energi og miljøteknologi. VRI bidrar til bedre kontakt og samhandling mellom bedrifter og forskere. VRI Trøndelag bidrar på fire områder for å skape kunnskapsbasert utvikling i trøndersk næringsliv: Knytte kontakter mellom bedrift og forsker, analysere forutsetningene for utvikling i ulike bransjer, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskningsprosjekter i næringslivet.

15 7.5 Innovasjon Norge (OFU, IFU) Innovasjon Norge er myndighetenes sentrale organ som gjennom bedriftsrettede tiltak og ordninger skal bidra til verdiskaping i Norge gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering. Tilbyr tjenester innenfor finansiering, kompetanse, rådgivning og nettverk IFU/OFU programmet: Programmet for forsknings- og utviklingskontrakter, ofte omtalt som IFU/OFUprogrammet, er et markeds-/behovsdrevet innovasjonsprogram rettet mot næringslivet og det offentlige. Programmet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Programmet skal stimulere til innovativt og nært utviklingssamarbeid i krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det bygger på en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale, IFU/OFU-kontrakt, mellom partene EU-programmer for forskning EØS-avtalen gir norske aktører tilgang til en rekke EU-programmer. Det gir norske bedrifter muligheter til finansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter. EU-programmene er opprettet for å legge til rette for europeisk samarbeid innenfor samfunnsliv, kultur, næringslivspolitikk, forskning, energi og annet. Det utlyses prosjektmidler innen det 7. rammeprogram for forskning og utvikling (7RP) samt i rammeprogrammet for konkurransekraft og innovasjon (CiP) for bedrifter og FoU-miljøer. I tillegg utlyses det FoUmidler innen Eureka, som for eksempel Eurostarsprogrammet. Norge deltar også EUs Interregprogrammer. Trøndelag er inne i flere av programmene. Hovedinnretningen er utvikling, men forskning er sentralt i flere prosjekter. 7.7 Regionale Utviklingsmidler Fylkeskommunene disponerer årlig betydelige virkemidler over Statsbudsjettets kap. 551 post 60. Store deler av virkemidlene disponeres av Innovasjon Norge og kommunene (gjennom kommunale og regionale næringsfond). De midlene som fylkeskommunene sitter igjen med brukes i all hovedsak på tilretteleggende prosjekter, hvor også forskning og forskningsrelaterte prosjekter utgjør en andel. 7.7 Andre FoU-virkemidler som er viktige for Trøndelag 6 IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk bedrift som konkurrerer i et marked. OFU Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter IFU-prosjekt. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat.

16 Det finnes i tillegg en rekke statlige virksomheter og bransje- og interesseorganisasjoner i Trøndelag som også har søkbare FoU-midler. 7 I tillegg ligger det betydelige utvikliingsressurser i UoH-sektoren. 7 Fylkesmannen, Husbanken, KS, FHF

17 Vedlegg 1: Viktig faktainformasjon og definisjoner Faktaboks 1 FoU Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Grunnforskning Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Innovasjon En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier 1.

18 Faktaboks 2: Forskningsutførende sektorer Universitets- og høgskolesektoren Drøyt 30 prosent av forskningsaktiviteten i Norge foregår ved universitetene og høgskolene samt universitetssykehusene. I 2007 utførte disse institusjonene forskning for til sammen 11,7 milliarder kroner. Region Midt-Norge er en av landets tre største innen denne sektoren og brukte om lag 2,5 mrd. kroner Aktører i Trøndelag: HiST, HiNT, NTNU Instituttsektoren Sammenliknet med mange andre land har Norge et omfattende og godt utbygd system med forskningsinstitutter. Instituttene er spredt over hele landet og dekker et bredt utvalg av fagområder. Instituttene står for litt under en firedel av forskningsaktiviteten i Norge, men utgjør fortsatt en svært viktig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. I Midt- Norge er forskningsinnsatsen her på om lag 2,2 mrd.kroner. Spesielt for Midt-Norge er at det er den eneste regionen hvor næringsrettede forskningsinstitutter står for en større andel av FoU-utgiftene enn institutter i offentlig sektor. Aktører i Trøndelag: SINTEF, Trøndelag forskning og utvikling, Bioforsk, NIVA, NINA, NILF, Norsk senter for Bygdeforskning, NTNU Samfunnsforskning Næringsliv Næringslivet brukte 17,4 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2007, og står dermed for nærmere halvparten av all forskning i Norge. I Trøndelag er det stor forskjell mellom fylkene når det kommer til FoU-utgifter i næringslivet. I Sør-Trøndelag står FoU-utgifter for 10 % av utgiftene, mens det i Nord-Trøndelag står for 1 %. Offentlig sektor og helseforetakene I FoU-statistikk sammenheng er helseforetakene delt mellom UoH-sektoren og instituttsektoren, hvor helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i UoH-sektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. I likhet med UoH-sektoren og instituttsektoren, er FoU-aktiviteten i helseforetakene sterkt geografisk sentrert. Helse Midt-Norge hadde FoUutgifter på omøag 200 millioner, noe som utgjør 8 % av FoU-utgiftene i helseforetakene samlet.

19 Faktaboks 3: : Status om FOU i Trøndelag Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer, 2010 viser at FoU-virksomheten i Norge er i stor grad lokalisert til universitetsbyene og nærliggende områder. Dette gjelder også Trøndelag og Trondheim1. Midt-Norge kjennetegnes ved en høy FoU-aktivitet per innbygger og var landets nest største FoU-region målt i utgifter til FoU i Det meste av FoU-aktiviteten var lokalisert i Sør- Trøndelag, nærmere bestemt i regionsenteret Trondheim. De tre forskningsutførende sektorene1 var tilnærmet like store i Midt- Norge, noe som er et særtrekk for denne regionen 11. Sør-Trøndelag er det mest FoU-intensive fylket i regionen, med landets nest høyeste FoU-utgifter per innbygger kr, mot kr i Nord-Trøndelag, som har den fjerde laveste FoU-innsatsen per innbygger av landets fylker. Trøndelag har en bred FoU-sektor, med NTNU og SINTEF som sentrale nasjonale og internasjonale aktører. Trøndelag har også sterke regionale høgskoler: HiNIT og HiST og flere regionale og nasjonale forskningsinstitutt. I 2010 hadde NTNU ca registrerte studenter, HiST 7400 og HiNT 4100, Dronning Mauds minne knapt 1000, til sammen over studenter (SSB). NTNU har også om lag stipendiater (2009).

20 Vedlegg 2: Eksisterende planer innenfor relevante områder: Marin strategiplan Visjon: Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Havbruk som viktig verdiskaper Strategi 2 Bærekraftig havbruk- og fiskeriteknologi Strategi 3 Industriell marin bioteknologi Strategi 4 Forebyggende fiskehelse Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 5 Videreutvikling av fiskerinæringen Strategi 6 Marine arter i oppdrett Strategi 7 Bruk og vern av kysten Strategi 8 Synergier mellom blå og grønn sektor Landbruksmelding for Trøndelag Visjon: Trøndersk landbruk livsglede og verdiskaping Hovedmål: o o o o Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø- og klimavennlig næring Kulturnæringsstrategi Hovedmål: Kulturnæringenes andel av sysselsettingen: I Nord-og Sør-Trøndelag utenfor Trondheim skal andelen dobles. I Trondheim skal andelen bli lik Oslo s Strategier: Strategi 1: Kulturnæringsmiljøer - Støtte utvikling av kulturnæringer på steder og miljøer med fortrinn og vekstpotensial. Strategi 2: Kulturnæringene og det offentlige Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de blir relevante, forståtte og funksjonelle for kulturnæringene. Strategi 3: Diversitet - Utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer toleranse og nyskaping. Reiselivsstrategi Visjon: Verdifulle opplevelser i Trøndelag gjennom kvalitet, samhandling og mangfold Overordnet mål: o o Trøndelag skal i perioden fram til 2020 ha en vekst både i samlet reiselivsomsetning og antall overnattinger som er større enn landsgjennomsnittet. Trøndelag skal fremstå som et bærekraftig reisemål, og utviklingen av næringen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter samtidig som miljøperspektivet ivaretas.

21 Fylkesvise planer Entreprenørskap Trøndelagsfylkene har hver sin strategi innenfor entreprenørskap. Strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning i Sør-Trøndelag har som målsetting å etablere entreprenørskap og praksisnær læring som læringsstrategi gjennom hele utdanningsløpet med strategiene: o Forankring av innovasjon og entreprenørskap som læringsstrategi o Formidling og økt kompetanse Strategi for entreprenørskap emd fokus på ungdom i Nord-Trøndelag har en todelt målsetting: o å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen. o å øke omfanget av lønnsomme etableringer gjennom en helhetlig satsing for å kvalitetssikre og prioritere arbeidsinnsatsen mot fagfeltet entreprenørskap. Folkehelse: Folkehelsestrategi Nord-Trøndelag Hovedmål: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial og geografisk fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Folkehelsestrategien har en egen strategi tilknytta kunnskap og forskning, gjennom at: Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i fylket, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning samt verdier, ressurser og politikk. Folkehelsestrategi for Sør-Trøndelag Strategiene er valgt med bakgrunn i de utfordringene en ser og gjeldende lov om folkehelse i fylkeskommunen. Utfordringene er basert på strukturen og erfaringer fra de siste års arbeid, fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør av folkehelsearbeidet og styringssignaler fra Helsedirektoratet. Strategiene beskriver hva som er viktigst for å fortsette den systematiske utviklingen på området. Strategi 1: Sør- Trøndelag fylkeskommunene skal ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging og i regional utvikling. Strategi 2: Sør- Trøndelag fylkeskommunene skal ha en pådriver- og samordningsfunksjon for det brede folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene og partnerskap som arbeidsform skal videreføres Strategi 3: Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og det regionale FoU miljøet skal være en del av dette. Klima og energiplan Nord-Trøndelag skal ta sin del av utslippsreduksjonene som er nødvendig for å hindre for store klimaendringer. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være pådriver og gå foran med et godt eksempel gjennom tiltak i egen virksomhet. Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn. Målet er at klimagassutslippene skal reduseres fram til 2020 som følger: - med 30 % i Nord-Trøndelag fylke som helhet i forhold til utslippene i med 50 % i egen virksomhet i forhold til utslippene i 2007.

22 Sør-Trøndelag følger gjennom Regional plan klima og energi opp Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) sine målsettinger. Klima: Mål 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Mål 2: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. Energi: Mål: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling.