FoU-Strategi for Trøndelag

Transkript

1 FoU-Strategi for Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om strategien Prosessen Strategiens innretning Oppfølging av strategien Dokumentets oppbygning 6 2. Situasjonsanalyse (SWOT) 7 3. Hovedmål for FoU-satsing i Trøndelag 8 4. Strategier for FoU-satsing i Trøndelag Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov : Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av FoU-miljøene i regionen 13 Vedlegg 1: Regionale utviklingsstrategier og planer 15 Vedlegg 2: Beskrivelse av viktige virkemidler for FoU i Trøndelag 17 Vedlegg 3: Om FoU i Trøndelag aktører og status 19 Sitatene i kapitel 4 er hentet fra høringsuttalelser i forbindelse med utarbeidelse av FoU-strategien. Denne hadde høringsfrist 15. november 2011.

3 1. Innledning 1.1 Om strategien FoU-strategien er utarbeidet med utgangspunkt i Felles Fylkesplans mål om å styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag. (Felles Fylkesplan for Trøndelag ) En strategi for forskning og utvikling i Trøndelag skal gi felles oppslutning om den regionale FoUinnsatsen og være et konkret redskap for forskning og kunnskapsbasert utvikling og innovasjon i nærings- og samfunnsliv. Den skal ha et langsiktig perspektiv, men vil bli rullert hvert 4. år. Strategien skal for det første belyse viktigheten av FoU som driver for utvikling av regionens nærings- og samfunnsliv, samtidig som den også vektlegger betydningen av å utvikle FoU-miljøene i Trøndelag. Videre vil den være et viktig redskap for å videreutvikle FoU-relatert samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og de regionale utviklingsaktørene. Forvaltningsreformen (2010) ga regionen økt ansvar for FoU. Nye virkemidler som Regionale forskningsfond (RFF), fylkeskommunens eierskap i Innovasjon Norge, samt VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), aktualiserer behovet for en slik strategi. FoU-strategi for Trøndelag vil være et sentralt styringsdokument på disse områdene. Gjennom vedtak i fylkestingene er FoU-strategien et politisk forpliktende dokument for fylkeskommunene. Det er likevel viktig å påpeke at strategien ikke er å forstå som fylkeskommunens, men som regionens strategi. Selv om et slikt strategidokument ikke forplikter andre aktører på samme måte, er ambisjonen å skape oppslutning om en felles plattform Prosessen Arbeidet med FoU-strategien har gått i to faser. I første fase ble det igangsatt en prosess mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd som resulterte i et dokument som ble sendt på en bred høring. I høringsperioden fra 15. juli til 15. november 2012 er det arrangert to høringsseminarer i tillegg til møter med sentrale aktører innenfor næringslivet, FoU-miljøene og offentlig sektor. Over 30 skriftlige uttalelser til strategien vitner om stort engasjement. 1.3 Strategiens innretning Strategiens hovedinnretning er å legge et grunnlag for HVORDAN FoU-innsatsen i regionen kan økes og dermed bidra til å utløse potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom FoU-miljøene, næringslivet og offentlig sektor. Strategien er basert på analyser av regionens fortrinn, muligheter og utfordringer. (se kap. 2) HVA som er viktige forskningsområder for Trøndelag vil gå fram av andre strategiplaner, handlingsplaner og andre satsinger som er viktige for regionen og hvor FoU-innsats er en sentral driver. FoU-strategien relateres i hovedsak til innovasjonsperspektivet, dvs. FoU-aktivitet som et middel for å oppnå innovasjon og verdiskaping. Vi legger til grunn Forskningsrådets brede forståelse av innovasjon gjennom følgende definisjon: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. (NFRs strategi for innovasjon ) I et slikt perspektiv må verdien av FoU vurderes ut fra mulighetene til å skape økonomiske verdier og samfunnsnytte. Forsknings- og utviklingsaktiviteter kan imidlertid også gi effekter som ikke kan måles økonomisk, men som likevel gir verdi for enkeltindivider og samfunnet. 5

4 Noen begrepsavklaringer Forsk ning og utviklingsarbeid (FoU) defineres som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. (Frascati-manualen, OECD) dette omfatter: Grunnforskning, som er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner, uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser. Anvendt forskning, som er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid, som er systematisk arbeid som anvender nye materialer og produkter, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester, eller å forbedre dem som eksisterer. Som en generell regel kan anføres at alt arbeid som kommer inn under forskning og utviklingsbegrepet skal inneholde et nyhetselement. Forskning og utvikling er grunnlag for innovasjon, det vil si introduksjon av nye produkter, tjenester eller prosesser. Innovasjon kan også være basert på eksisterende kunnskap og teknologi. Gjennom dette dokument bruker vi forskning og utvikling FoU som samlende begrep for å dekke anvendt forskning, kunnskapsbasert innovasjon og utviklingsarbeid. 1.4 Oppfølging av strategien For at strategidokumentet skal bli kraftfullt vil det kreve engasjement fra mange aktører. En vedtatt strategi må derfor følges opp av handlingsrettede prosesser med bred deltakelse, for derigjennom å gi god forankring og forpliktelse hos aktører som må bidra for at strategiene skal kunne realiseres. Det er innledningsvis pekt på ulike oppfølgingsregimer som FoU-strategien vil legge føringer for gjennom fylkeskommunenes vedtak - VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), Regionalt Forskningsfond Midt-Norge, samt Innovasjon Norge. I tillegg kommer fylkeskommunenes eget arbeid med regional utvikling, blant annet bruken av regionale utviklingsmidler. I tillegg er det i Trøndelag vedtatt felles strategidokumenter innenfor flere områder som uttrykker sentrale HVA-tema for FoU i Trøndelag. Disse strategiene marin, reiseliv, kulturnæringer, m.fl., følges opp gjennom etablerte samarbeidsforum, hvor FoU-innsats er ett av flere oppfølgingstema. FoU-strategien må løftes systematisk inn i disse gruppene, og tiltak 6 innarbeides i planene ved framtidige rulleringer. I tillegg til oppfølging innenfor de nevnte areaene vil det bli iverksatt prosesser for å identifisere områder som krever egne handlingsplaner i tilknytning til strategien. Her er det viktig å involvere sentrale aktører innenfor de aktuelle områdene. På områder hvor det er sammenfall mellom regionale forskningsbehov og nasjonale forskningsprogram, vil disse være prioritert som tema for forprosjekter i Regionale forskningsfond. For å sikre en helhetlig oppfølging bør alle oppfølgingsaktivitetene inn i en samlet oversikt, som et handlingsprogram, hvor det går tydelig fram hvor de ulike tiltakene er forankret. 1.5 Dokumentets oppbygning Strategien består av tre hovedkapitler. Kapittel 2 gir en beskrivelse av FoU-situasjonen i Trøndelag gjennom en tradisjonell SWOT-analyse som grunnlag for strategiene. I kapittel 3 presenteres hovedmål og begrunnelse for strategien. Kapittel 4 redegjør for de seks delstrategiene. Det er lagt til tre vedlegg. Vedlegg 1 redegjør for viktige regionale utviklingsstrategier og planer. Vedlegg 2 gir en oversikt over virkemidler som kan bygge opp under økt satsing på FoU i Trøndelag. Vedlegg 3 gir informasjon om FoU i Trøndelag aktører og status. 2. Situasjonsanalyse (SWOT) Situasjonsanalysen er basert på tidligere analyser 1, strategiplaner, m.v. Sterke sider v/fou i Trøndelag Sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljøer. Høy forskningsaktivitet i deler av næringslivet. Stor kapasitet og faglig bredde i det totale FoU-miljøet. Bred instituttsektor. Stor andel av landets utpekte fremragende forskningsmiljø. FoU-miljøene samarbeider med næringslivet. Det store antallet studenter representerer en ressurs. Etablert samarbeid mellom FoU-miljøene. Muligheter v/fou i Trøndelag Økt samarbeid mellom studenter/fagmiljø og næringsliv. Utnytte studentressursen/fagmiljøene i privat og offentlig virksomhet. Uutnyttet potensial i samarbeid mellom FoU-miljøer. Bedre utnyttelse av FoU-miljøene i utviklingsarbeid i privat og offentlig sektor. Nye og bedre tilpassede regionale virkemidler for FoU. Bedre koordinering av strategier og satsinger innenfor næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor. Bedre utnyttelse av eksisterende FoU-resultat. Fjerne hinder for å ta i bruk studentenes kompetanse. ¹ EU-prosjekt om regionale innovasjonsstrategier (RIS Trøndelag, 2008), og "Høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling", studie gjennomført som ledd i internasjonalt prosjekt i regi av OECD, Svake sider v/fou i Trøndelag FoU-miljøene samarbeider i for liten grad med regionens næringsliv. For lite samarbeid mellom studenter og næringsliv. Store deler av FoU-miljøene oppleves som lite tilgjengelig for aktører i regionen. Liten forskningstradisjon og lite fokus på egne forskningsbehov i offentlig sektor. Lite fokus på forskning for innovasjon i offentlig sektor i FoU-miljøene. Manglende forståelse for behovet for FoU-basert innovasjon i deler av regionens næringsliv. For lite kunnskap om muligheter innen forskningsrelaterte virkemidler hos potensielle brukere. Trusler v/fou i Trøndelag Manglende incentiver for FoU-miljøene til å forholde seg til regionens nærings- og samfunnsliv. Manglende rekruttering til stillinger på Phd-nivå både i næringslivet og kunnskapsmiljøene. Ressurssterk oljesektor tapper arbeidsmarkedet for de beste hodene.

5 3. Hovedmål for FoU-satsing i Trøndelag 4. Strategier for FoU-satsing i Trøndelag Forskning, kunnskap og innovasjon skal være en viktig drivkraft for å utvikle nærings- og samfunnslivet i Trøndelag fremstår det som en forskjell mellom fylkene, men dette gir likevel et skjevt bilde, siden Trondheim dominerer statistikken for Sør-Trøndelag. Strategi 1 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling. Trøndelag har gode forutsetninger for å skape utvikling gjennom FoU med gode fagmiljø og et bredt tilbud. En sentral utfordring er å sikre at dette kommer hele Trøndelagsregionen til gode. Nyere forskning viser at mellom 25 og 50 % av veksten i økonomien kan tilskrives forskning og utvikling. Det er derfor grunn til å hevde at forskning og utvikling er av helt avgjørende betydning for den økonomiske utviklingen i et land eller en region og for konkurranseevnen i næringslivet 2. Trøndelag har sterke nasjonale og internasjonale FoU-miljø innenfor mange fagområder, og dette er et av Trøndelags store fortrinn (ref. også OECD-rapporten). FoU-miljøene bidrar også til å styrke næringslivet i regionen gjennom knoppskytingsbedrifter og gjennom utviklingen som skjer i samspillet mellom næring og FoU. Det er imidlertid en utfordring for regionen at det er store forskjeller i FoU-aktiviteten i næringslivet, først og fremst mellom sentrum og distrikt. I statistikken ² St.meld. nr. 7; Et nyskapende og bærekraftig Norge, For å få til utvikling gjennom FoU er det viktig å ta hensyn til at næringslivet, offentlig sektor, universitets- og høgskolesektoren (UoH) og forskningsinstituttene styres av forskjellige logikker, logikker som fremstår som ulike og med til dels motstridende interesser. Mens det innenfor UoHog instituttsektoren legges stor vekt på faglig plattformbygging, utdanning og publisering, vil det innenfor næringslivet i mange tilfeller være behov for konkrete og bedriftsspesifikke resultater. Utfordringen er å forene disse logikkene og der kan FoU-strategien spille en viktig rolle. Innenfor offentlig virksomhet er utfordringen å ta i bruk mer forskning for utviklingsformål dette gjelder både tjenestene og forvaltningsarbeidet, der det er potensial for bedre og mer effektive løsninger. Dette er i høyeste grad også en nasjonal utfordring, men som i mange tilfeller kan det finnes regionale løsninger. Med FoU-strategien settes det søkelys på hvordan forskning kan bidra til innovasjon i offentlig virksomhet. Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Strategi 5 Strategi 6 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet. Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse. Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet. Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov. Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av FoU-miljøene i regionen. 4.1 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Det er sammenheng mellom økonomisk vekst og satsing på forskning og utvikling. Å mobilisere flere bedrifter til å ta i bruk FoU og andre til å øke sin FoU-aktivitet vil derfor være et viktig bidrag i næringsutviklingsarbeidet i regionen. Målet må være at interaksjonen mellom næringslivet og FoU-miljøene blir sterkere og at det i mye større grad forskes sammen med regionens nærings- og samfunnsliv enn på. Denne tilnærmingen vil kreve en annen type dialog mellom partene og en langt mer offensiv og bevisst holdning til kunnskapsbasert forskning og utvikling fra de som sitter med utfordringene. Dette krever at virksomhetene besitter - eller etterspør - kompetanse om forskning og de muligheter som FoU-aktivitet gir. De regionale FoU-virkemidlene skal bidra til at næringslivet i regionen øker sin innovasjons- og konkurranseevne ved å initiere egne forskningsprosjekt, og ved å ta i bruk resultater fra andre forsknings- og utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge, VRI og RFF har virkemidler og kunnskap for å mobilisere FoU-aktivitet i næringslivet. En god samordning mellom disse, og med andre virkemiddel i regionen, vil styrke arbeidet. (Se også strategi 4 om tilpassing og synliggjøring av virkemidler.) I tillegg til de regionale finnes virkemidler både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Få av regionens bedrifter har kapasitet til å operere på disse arenaene alene, men ved å utvikle regionale samarbeidsarenaer (innen bransjer, med regionale FoU-miljø og virkemiddelaktører), vil flere kunne ta del. Forskning i og for næringslivet må ha begrunnelse i bedriftenes behov, men for å utvikle og initiere egne forskningsprosjekt kreves god bestillerkompetanse. Erfaringene viser at tidlig dialog mellom forskningsmiljøene og bedriftene i utvikling av prosjekter, bidrar til økt behovsretting av forskningen. Det å mobilisere til slike prosesser, utvikle arenaer der aktørene møtes, skape bevissthet om forskningens betydning og sørge for god informasjon om mulighetene som ligger i de ulike virkemidlene, er derfor viktig. Slike prosesser utvikler bestillerkompetansen hos bedriftene, og bygger FoU-miljøenes faglige plattform og innsikt i næringslivet, samtidig utvikles nyttige kontakter og nettverk. bestillerkompetanse informasjon om virkemidlene samarbeidsarenaer strategisk bruk av regionale virkemidler utnyttelse av nasjonal/internasjonal FoU-finansiering Vår erfaring tilsier at når landbruksnæringa får drahjelp til å synliggjøre behov for ny kunnskap og involvere seg i utarbeidelsen av nye prosjekt, så avdekkes et svært stort potensial for FoU-basert verdiskaping og behov for nye forskningsprosjekt. Grønn forskning Midt-Norge 8 9

6 4.2 Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet Offentlig virksomhet omfatter et svært bredt spekter av fag-, aktivitet- og ansvarsområder. Ulike deler av offentlig virksomhet har ulike roller og møter svært ulike utfordringer og utviklingsbehov. Deltakelse i forskningsprosjekt og aktiv formidling og bruk av forskningsresultater vil spille en avgjørende rolle for utvikling av offentlig sektor framover både gjennom å bidra til utvikling av gode, effektive offentlige tjenester og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. Innen offentlig virksomhet er det et særlig behov for å dreie FoU-aktørenes innsats til i større grad å forske sammen med, enn på. Kommunene står overfor voksende oppgaver i årene som kommer og må stadig fornyes for å videreutvikle velferdssamfunnet og møte nye utfordringer. En fersk undersøkelse fra Østlandsforskning viser at offentlig sektor og særlig kommunene har en relativt høy aktivitet knyttet til fornying av tjenester, prosesser og organisering faktisk høyere enn privat sektor dette til tross for at samme undersøkelse også peker på at de virkemidler som i dag eksisterer ikke er tilpasset sektoren og derfor er dårlig utnyttet 3. I mange tilfeller blir imidlertid aktiviteten ikke definert og oppfattet som FoU-aktivitet. For kommunene vil det derfor være viktig å øke bevisstheten om kunnskapsdrevet innovasjon og utvikling som en naturlig del av løpende virksomhet. Kommunene bør i større grad gis mulighet til å påvirke premissene for forskningsprosjekter som berører deres virksomhet, slik at de kan ta sterkere eierskap til prosjekter som er i tråd med egne satsingsområder. Trondheim kommune Kommunene er store virksomheter, men har likevel lite erfaring med FoU-arbeid. En ordning som mobiliserer til forskning og utvikling gjennom å gjøre relevant kompetanse lettere tilgjengelig, tilsvarende VRIs kompetansemegling overfor små og mellomstore bedrifter, er derfor en mulighet som bør utnyttes. Også andre modeller for å øke kontakten mellom FoU-miljøene og kommunene må stimuleres, slik at kommunene øker sin bestiller- og ³Østlandsforskning-rapport; Kommunesektorens innovasjonsarbeid ei analyse av verkemiddel og verkemiddelaktører, nr.11/2010. deltakerkompetanse, og at aktuelle problemstillinger hvor forskningen kan bidra til nye løsninger, fanges opp. Det er i tillegg viktig at offentlig sektor tilrettelegger for innovasjon gjennom sine innkjøp. Dette vil i mange tilfeller kunne bidra både til bedre tjenester/ produkter og utvikling av bedrifter. For å løse de mange nye utfordringene innenfor kommunesektoren har samarbeid over kommunegrensene økt i omfang, i form av regionråd, samkommuner, tjenestesamarbeid og lignende. Samhandlingsreformen har til dels utløst helt nye strukturer. I Trøndelag er det flere typer av kommunesamarbeid, og disse kan på ulike måter innebære utfordringer for lokaldemokratiet. Forskning om kommunesamarbeid og andre strukturelle utfordringer er viktig for å framskaffe kunnskap som trengs for å sikre utvikling i en ønsket retning. «Best practice» i internasjonale studier kan gi nyttige impulser. Dette gjelder også innen andre samfunnsområder, hvor det offentlige forventes å ta en førende rolle, men hvor utviklingen avhenger av et bredt samspill i et sammensatt aktørbilde, med både heloffentlige, halvoffentlig og frivillige aktører. Her kan det dreie seg om forhold knyttet til utvikling av et flerkulturelt og inkluderende samfunn, et miljømessig bærekraftig samfunn, eller andre tema som krever at samfunnet som helhet tar ansvar. Slike tema vil kreve kunnskap og kompetanse også innenfor fagområder som samfunnsfag og humaniora. Bevisstgjøring om viktigheten av FoU. Bestillerkompetanse. Vilkår for deltakelse i FoU-aktivitet. FoU-relaterte samarbeidsarenaer for kommunene. Informasjon om virkemidlene. Strategisk bruk av regionale virkemidler. Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering. Næringsutvikling og annen verdiskaping er avhengig av humankapital og innovative miljø. ( ) Forskning skal ikke bare bygge næring, men også bygge samfunn. Stiftelsen Falstadsenteret 4.3 Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse For både næringsliv og offentlig virksomhet kan studenter utgjøre en viktig kompetanseressurs. Gjennom studentoppgaver og praksisperioder tilfører studentene virksomhetene oppdatert kunnskap, nye impulser og innfallsvinkler. For studentene vil møtet med arbeidslivet gi økt bevissthet om egen kompetanse og verdifull erfaring med praksisfeltet. I kontakten som skjer mellom virksomhet og studiestedets veilederressurs og kompetansemiljø, kan ny kunnskap oppstå på begge sider. I sum kan slik kontakt stimulere til utviklingsprosesser og også til forskningsprosjekt. Det blir viktig å utvikle tiltak for at virksomheter i hele Trøndelag kan dra nytte av studentressursen. Her spiller blant annet fagpersonene ved lærestedene en avgjørende rolle for å knytte kontakter med virksomheter også i distriktene. Så langt er studentene i regionen i hovedsak knyttet til virksomheter i nærheten av lærestedene. Men heller ikke her er potensialet fullt utnyttet, og det er nødvendig å se nærmere på hvor hindringene ligger, og hvilke strukturer og stimuli som trengs for å utvikle en bedre praksis. Det vil være behov for tilrettelegging på begge sider, både ved lærestedene (f.eks. tilpassing av studieplaner) og i virksomhetene. Her kan det være behov for en ressurs som støtter og koordinerer slik aktivitet. Økonomiske virkemidler, som f.eks. reisetilskudd, kan være avgjørende for å nå utenfor lærestedene. En viktig utfordring i framtiden vil være å få dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft i Trøndelag. Bruk av studenter i arbeidet med konkrete, reelle problemstillinger i virksomhetene vil gi en langt bedre innsikt i arbeidsmulighetene i regionen, og vil derfor også være et viktig rekrutteringstiltak. I forlengelsen av arbeidet med å få studenter ut i praksis i regionen, må det også fokuseres på å beholde ferdig utdannede kandidater. Her er ulike trainee-ordninger en metode som har vist gode resultater, og som må videreføres. Tilrettelegging av strukturer og rammer. Samarbeidsarenaer. Strategisk bruk av virkemidler. Fjerne hinder for å ta i bruk studentenes kompetanse. Våre erfaringer med samarbeid mellom bedrifter, studenter og utdanningsinstitusjon er utelukkende positive, når samarbeidet er godt planlagt inn i utdanningsløpet. Høgskolen i Nord-Trøndelag 4.4 Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet Trøndersk næringsliv og offentlig sektor har et bredt spekter av virkemidler å benytte i sitt FoU-arbeid, men bruken varierer sterk. Enkelte bransjer og noen større virksomheter i regionen er svært aktive på dette området, og søker om FoU-virkemidler både nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid ser vi at store deler av regionens næringsliv ikke utnytter mulighetene som ligger her. Dette kan handle om kjennetegn ved bedriften (bransje, geografi, kompetanse, bedriftskultur eller økonomi), men det handler også om at virkemidlene er for dårlig kjent. De regionale virkemiddelaktørene må samarbeide for å sikre at kunnskapen om de ulike virkemidlene når bredere ut. Det er i tillegg nødvendig å tilpasse virkemidlene slik at de i større grad oppleves relevante for de virksomhetene som tradisjonelt har liten erfaring eller kunnskap med å ta i bruk FoU. Det er behov for både forenkling og koordinering. Også her vil det stilles krav til samarbeid mellom de regionale aktørene. En egen utfordring ligger i virkemidlenes krav til egenandel i finansiering av FoU-prosjekt. Det er spesielt for de mindre bedriftene at det å bidra med tilstrekkelig egenfinansiering i form av tid og penger er tungt, selv om resultatet kan innebære en betydelig inntjening eller besparelse. I noen tilfeller blir dette en utfordring som rammer hele bransjer, fordi ingen aktør selv har ressurser nok til å drive utviklingen. Tilrettelegging for finansiell samhandling mellom offentlige og private virksomheter, samt de ressurser som også ligger i UoH-sektoren vil gi grunnlag for tyngre satsinger innenfor viktige innsatsområder i regionen. Kommunene har stor utviklingsaktivitet, men har i liten grad deltatt i utforming og bestilling av forskningsprosjekt. Det er derfor spesielt viktig å utvikle, samordna og synliggjøre virkemidler som bidrar til en endring på dette området. Flere brukerstyrte forskningsprosjekter i offentlig sektor er en nasjonal målsetting og dette må gjenspeiles i 10 11

7 de regionale virkemidlene. Også for kommunene er egenandelskravet i finansieringsordningen en særlig utfordring. Virkemidler handler ikke bare om økonomiske tilskuddsordninger. Tilrettelagte samhandlingsarenaer, hvor næringsliv og offentlige virksomheter kan møte relevante FoU-miljø om aktuelle utviklings- og forskningsbehov, kan være et nyttig grep. Systematisk innsats for å spre resultater og erfaringer fra gjennomførte FoU-prosjekt vil bidra til økt kunnskap og dermed gi grunnlag for utvikling. Ved initiering av nye prosjekt kan det oppnås bedre ressursutnyttelse gjennom å dra nytte av erfaringer som allerede er gjort. Utvikling, samordning og synliggjøring av virkemidler. Spredning av forskningsresultater og «best practice». Bruk/ implementering av eksisterende kunnskap. Samarbeidsarenaer. Finansieringsordningene. Kan kravene til egenfinansiering fra næringa i anvendte prosjekt i større grad differensieres ut fra målgruppen, dens natur og evne til medfinansiering? NT og ST Bondelag mandat for sin virksomhet, og har sin faglige innretning mot viktige kunnskapsbehov i regionen. Sentrale regionale aktører må i større grad samarbeide med FoU-miljøene i strategiprosesser og utviklingsprosjekter, og sammen finne arbeidsformer som styrker kunnskaps- og utdanningsinstitusjonenes bidrag til utvikling og nyskaping i regionen. Det ville være en klar styrking dersom man kunne skape synergi mellom regionale og nasjonale miljø i Trøndelag. Et eksempel her er samarbeidet mellom HiNT, HiST og NTNU i utviklingen av et felles studietilbud innen næringsmiddel, der også SINTEF har bidratt. SINTEF Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren legger stor vekt på faglig plattformbygging og utdanning i sin virksomhet. For å styrke det samlede FoU-miljøet i regionen er det viktig at eksisterende strukturer og samarbeid mellom regionale og nasjonale FoU-miljø videreutvikles og forsterkes. Blant kompetansemiljøene i regionen finnes også regionale enheter av nasjonale FoUmiljø. Disse må involveres i regionale strukturer, både for å dra nytte av kompetansen, og for å beholde faglig bredde. Til sammen gir dette grunnlag for at vår region kan bli nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig på fagområder som er sentrale for regionen. 4.6: Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av FoU-miljøene i regionen Levende laboratorium er et forskningskonsept hvor forskningen foregår i brukerens eget miljø. FoU-miljøene gjør bruk av regionale aktører og prosjekter for å teste og videreutvikle sine forskningsideer. Deltakelse kan bidra både til innovasjon, nye forretningsideer og økonomisk avkastning. De sterke FoU-miljøene i Trøndelag gir regionen gode forutsettinger for kunnskapsbasert innovasjon og utvikling i næringsliv og offentlig virksomhet innenfor et bredt spekter av fagområdet. Et levende laboratorium trenger ikke være et fysisk sted eller rom. Begrepet og dermed prinsippene i metoden kan også benyttes om f.eks. prosesser i organisasjoner og i virtuelle rom. For involverte samarbeidsaktører innebærer denne metoden at forskningsaktiviteten integreres i den ordinære virksomheten. Det medfører at gjennomføringen er langt mer avhengig av samarbeid mellom FoUmiljøene og brukerne, og at brukerne blir langt sterkere involvert i planlegging og uttesting av ideer, produkter, osv., og dermed i større grad blir premissgivere for aktiviteten, sammen med forskerne. Dette kan derfor være en god metode for å introdusere forskning i miljøer som tidligere har hatt lite kontakt med FoU. Det er allerede mange eksempler på prosjektinitiativ i Trøndelag som kan karakteriseres som levende laboratorier. Spennvidden går fram av følgende eksempler: o Aquaculture engineering (ACE) Storskala infrastruktur med moderne fasiliteter og ulike arter på varierte sjølokaliteter skal være med på å sikre framtidas oppdrett. o HUNT Befolkningen i Nord-Trøndelag følges i flerårige helseundersøkelser. o Trådløse Trondheim I samarbeid med NTNU tilbyr Trådløse Trondheim en arena for å teste ut nye IKT-produkter og -tjenester i reelle omgivelser og med reelle brukere. o Demo Steinkjer NTE i samarbeid med The Norwegian Smartgrid Centre. Testarena for smarte energiløsninger. Resultatene vil kunne ha stor betydning for utbygging av fremtidens energinett. Samarbeidsarenaer. Strategisk bruk av regionale virkemidler. Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering. Finansieringsordningene. Markedsføring av regionen som attraktiv for FoU. Dette (levende laboratorier) er slik vi ser det kanskje den viktigste strategien for å øke kjennskap til og kontakt med FoU-miljøer. Indre Namdal regionråd 4.5 Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov Trøndelag har et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø representert av universitet, høyskoler og forskningsinstitutter. Sammen kan institusjonene tilby utdanning og FoU innenfor de fleste fagområder, og dette er en styrke for regionen. Trekke FoU-miljøene sterkere inn i arbeidet med utviklingsstrategier innenfor næringsliv og offentlig virksomhet. Bedre samhandling mellom FoU-miljøene. Strategisk bruk av regionale virkemidler. Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering. Utveksling av forskningsresultater og «best practice». Kompetansemiljøene skal for regionen være bidragsytere til nyskaping og innovasjon og være sentrale samarbeidspartnere for trønderske virksomheter. De største aktørene er nasjonale aktører med forskningsmiljø av internasjonalt format. De regionale FoU-miljøene kan sies å utgjøre en viktig del av det trønderske samfunnets «infrastruktur». Disse har et klarere regionalt Disse aktørene (HiNT, TFoU, HiST), med kompetanseplattformer etablert og utviklet for å understøtte utviklingen innenfor viktige nærings- og samfunnsområder i regionen, er sentrale redskaper i den regionale utviklingspolitikken. Bioforsk 12 13

8 Vedlegg 1: Regionale utviklingsstrategier og planer Overordnede strategier Felles fylkesplan for Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er det mest sentrale plandokumentet i regionen. Begge trøndelagsfylkene og Trondheim kommune står bak planens mål og strategier. Hovedperspektivet er knyttet til klimasituasjonen, den ses både som en utfordring og en mulighet. Med utgangspunkt i regionens største fortrinn teknologi, forskning og utdanning pekes det på at Trøndelag kan spille en ledende rolle i utviklingen av klimavennlig teknologi og med tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. I forlengelsen av fylkesplanen er det utarbeidet strategiplaner innenfor flere innsatsområder i Trøndelag. Disse legges til grunn for tematiske satsinger. For kommende planperiode er arbeidet med en felles regional planstrategi for Trøndelag i gang. I all hovedsak legges det opp til en videreføring av gjeldende innsatsområder. Eksisterende planer innenfor relevante områder Trøndelagsfylkene har i samarbeid med sentrale aktører innenfor næringslivet, FoU-miljø, interesseorganisasjoner og annen offentlig virksomhet utarbeidet strategier innenfor en rekke sentrale fagområder. Marin strategiplan Visjon: Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. Strategier der Trøndelag skal bli (og delvis er) internasjonalt ledende Strategi 1 Havbruk som viktig verdiskaper. Strategi 2 Bærekraftig havbruk- og fiskeriteknologi. Strategi 3 Industriell marin bioteknologi. Strategi 4 Forebyggende fiskehelse. Strategier der Trøndelag skal bli nasjonalt (og delvis er) ledende Strategi 5 Videreutvikling av fiskerinæringen. Strategi 6 Marine arter i oppdrett. Strategi 7 Bruk og vern av kysten. Strategi 8 Synergier mellom blå og grønn sektor. Landbruksmelding for Trøndelag Visjon: Trøndersk landbruk livsglede og verdiskaping. Hovedmål: Attraktiv næring for kompetente mennesker. Attraktive bygdesamfunn. Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser. Miljø- og klimavennlig næring. Kulturnæringsstrategi Hovedmål: Kulturnæringenes andel av sysselsettingen: I Nord- og Sør-Trøndelag utenfor Trondheim skal andelen dobles. I Trondheim skal andelen bli lik Oslos. Strategier: Strategi 1: Kulturnæringsmiljøer Støtte utvikling av kulturnæringer på steder og miljøer med fortrinn og vekstpotensial. Strategi 2: Kulturnæringene og det offentlige. Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de blir relevante, forståtte og funksjonelle for kulturnæringene. Strategi 3: Diversitet Utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer toleranse og nyskaping. Reiselivsstrategi Visjon: Verdifulle opplevelser i Trøndelag gjennom kvalitet, samhandling og mangfold. Overordnet mål: Trøndelag skal i perioden fram til 2020 ha en vekst både i samlet reiselivsomsetning og antall overnattinger som er større enn landsgjennomsnittet. Trøndelag skal fremstå som et bærekraftig reisemål, og utviklingen av næringen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter samtidig som miljøperspektivet ivaretas. Kystskogmeldingen To hovedbudskap: 1. Verdiskaping. 2. Klima. Overordnet målsetting: Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen Hovedmål: Økt råstofforsyning på kort og lang sikt. Høy virkeskvalitet i framtidsskogen. Konkurransedyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping

9 Mer bruk av tre og treprodukter bedre klima. Økt framtidstro. Fylkesvise planer Trøndelagsfylkene har også utarbeidet fagstrategier fylkesvis innenfor sentrale fagområder. Noen relevante planer er: Entreprenørskap Strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i utdanning i Sør-Trøndelag har som målsetting å etablere entreprenørskap og praksisnær læring som læringsstrategi gjennom hele utdanningsløpet med strategiene: Forankring av innovasjon og entreprenørskap som læringsstrategi. Formidling og økt kompetanse. Strategi for entreprenørskap med fokus på ungdom i Nord-Trøndelag har en todelt målsetting: å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen. å øke omfanget av lønnsomme etableringer gjennom en helhetlig satsing for å kvalitetssikre og prioritere arbeidsinnsatsen mot fagfeltet entreprenørskap. Folkehelse Folkehelsestrategi Nord-Trøndelag Hovedmål: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial og geografisk fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Folkehelsestrategien har en egen strategi tilknytta kunnskap og forskning, gjennom at: Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i fylket, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning samt verdier, ressurser og politikk. Folkehelsestrategi for Sør-Trøndelag Strategiene er valgt med bakgrunn i de utfordringene en ser og gjeldende lov om folkehelse i fylkeskommunen. Utfordringene er basert på strukturen og erfaringer fra de siste års arbeid, fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør av folkehelsearbeidet og styringssignaler fra Helsedirektoratet. Strategiene beskriver hva som er viktigst for å fortsette den systematiske utviklingen på området. Strategi 1: Sør-Trøndelag fylkeskommunene skal ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging og i regional utvikling. Strategi 2: Sør-Trøndelag fylkeskommunene skal ha en pådriver- og samordningsfunksjon for det brede folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene og partnerskap som arbeidsform skal videreføres. Strategi 3: Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert og det regionale FoU miljøet skal være en del av dette. Klima og energiplan Nord-Trøndelag skal ta sin del av utslippsreduksjonene som er nødvendig for å hindre for store klimaendringer. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være pådriver og gå foran med et godt eksempel gjennom tiltak i egen virksomhet. Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn. Målet er at klimagassutslippene skal reduseres fram til 2020 som følger: med 30 % i Nord-Trøndelag fylke som helhet i forhold til utslippene i med 50 % i egen virksomhet i forhold til utslippene i Sør-Trøndelag følger gjennom Regional plan klima og energi opp Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) sine målsettinger. Klima: Mål 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Mål 2: Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter. Energi: Mål: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. Vedlegg 2: Beskrivelse av viktige virkemidler for FoU i Trøndelag 1. Programmer i Norges Forskningsråd Norges forskningsråd gir styresmaktene råd i forskningspolitiske saker, forvalter betydelige forskningsmidler, skaper møteplasser og er nettverksbygger. Forskningsrådet er et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ med ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og medvirke til å dekke det behovet samfunnet har for forskning ved å fremme grunnleggende og bruksretta forskning og innovasjon. Forskningsrådet arbeider også for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet skal identifisere behov for forskning og foreslå prioriteringer. Gjennom sin regionale representasjon tilbyr Norges forskningsråd veiledning og støtte til forskning og innovasjonstiltak i Trøndelag. NFR administrerer også Skattefunn (se pkt. 2 under) i samarbeid med Innovasjon Norge. Representasjon i Trøndelag samlokalisert med Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag. ( 2. SkatteFUNN SkatteFUNN skal motivere til økt satsing på FoU i norske foretak og hjelpe foretak til å arbeide mer systematisk med FoU på deres egne premisser. SkatteFUNN skal øke bevisstheten omkring FoU som strategisk virkemiddel. Ordningen er rettighetsbasert (følger skattelovens 16-40) og gjelder alle skattepliktige bedrifter i Norge. Foretak som ikke er i skatteposisjon kan også benytte ordningen. Foretak får skattefradrag for FoU-kostnader inntil en maksgrense pr år. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge samarbeider om ordningen. ( 3. Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondet også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondsregion Midt-Norge er et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. ( 4. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Trøndelag) VRI Trøndelag arbeider for mer forskningsbasert næringsutvikling i Trøndelag, spesielt på områdene verdikjede mat, opplevelsesnæring, fornybar energi og miljøteknologi. VRI bidrar til bedre kontakt og samhandling mellom bedrifter og forskere. VRI Trøndelag bidrar på fire områder for å skape kunnskapsbasert utvikling i trøndersk næringsliv: Knytte kontakter mellom bedrift og forsker, analysere forutsetningene for utvikling i ulike bransjer, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskningsprosjekter i næringslivet. ( 5. Virkemidler i Innovasjon Norge Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, kompetanse, rådgivning og nettverk. Forsknings- og utviklingskontrakter, ofte omtalt som IFU/OFU, er rettet mot næringslivet og det offentlige. Programmet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Programmet skal stimulere til innovativt og nært utviklingssamarbeid i krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det bygger på en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale, IFU/OFU-kontrakt, mellom partene 4. ( IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk bedrift som konkurrerer i et marked. OFU Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter IFU-prosjekt. Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat

10 6. EU-programmer for forskning EØS-avtalen gir norske aktører tilgang til en rekke EU-programmer. Det gir norske bedrifter muligheter til finansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter. EU-programmene er opprettet for å legge til rette for europeisk samarbeid innenfor samfunnsliv, kultur, næringslivspolitikk, forskning, energi og annet. Det utlyses prosjektmidler innen det 7. rammeprogram for forskning og utvikling (7RP) samt i rammeprogrammet for konkurransekraft og innovasjon (CiP) for bedrifter og FoU-miljøer. I tillegg utlyses det FoU-midler innen Eureka, som for eksempel Eurostarsprogrammet. ( Norge deltar også EUs Interregprogrammer. Trøndelag er inne i flere av programmene. Hovedinnretningen er utvikling, men forskning er sentralt i flere prosjekter. ( 7. Fylkeskommunenes regionale Utviklingsmidler Fylkeskommunene disponerer årlig betydelige virkemidler over Statsbudsjettets kap. 551 post 60. Store deler av disse virkemidlene disponeres av Innovasjon Norge og kommunene (gjennom kommunale og regionale næringsfond). De midlene som fylkeskommunene sitter igjen med brukes i all hovedsak på tilretteleggende prosjekter, hvor også forskning og forskningsrelaterte prosjekter utgjør en andel. ( og 8. Andre FoU-virkemidler som er viktige for Trøndelag Det finnes i tillegg en rekke statlige virksomheter og bransje- og interesseorganisasjoner i Trøndelag som også har søkbare FoU-midler. I tillegg ligger det betydelige utviklingsressurser i UoH-sektoren. For kommunene er skjønnsmidlene som disponeres av fylkesmannen en aktuell finansieringskilde i FoU-prosjekter. ( og Vedlegg 3: Om FoU i Trøndelag aktører og status Forskningsutførende sektor: Universitets- og høgskolesektoren Drøyt 30 prosent av forskningsaktiviteten i Norge foregår ved universitetene og høgskolene samt universitetssykehusene. I 2007 utførte disse institusjonene forskning for til sammen 11,7 milliarder kroner. Region Midt-Norge er en av landets tre største innen denne sektoren og brukte om lag 2,5 mrd. kroner. Aktører i Trøndelag: HiST, HiNT, NTNU. Instituttsektoren Sammenliknet med mange andre land har Norge et omfattende og godt utbygd system med forskningsinstitutter. Instituttene er spredt over hele landet og dekker et bredt utvalg av fagområder. Instituttene står for litt under en firedel av forskningsaktiviteten i Norge, men utgjør fortsatt en svært viktig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. I Midt-Norge er forskningsinnsatsen her på om lag 2,2 mrd.kroner. Spesielt for Midt-Norge er at det er den eneste regionen hvor næringsrettede forskningsinstitutter står for en større andel av FoU-utgiftene enn institutter i offentlig sektor. Aktører i Trøndelag: SINTEF, Trøndelag forskning og utvikling, Bioforsk, NIVA, NINA, NILF, Norsk senter for Bygdeforskning, NTNU Samfunnsforskning. Næringsliv Næringslivet brukte 17,4 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2007, og står dermed for nærmere halvparten av all forskning i Norge. I Trøndelag er det stor forskjell mellom fylkene når det kommer til FoU-utgifter i næringslivet. I Sør-Trøndelag står FoU-utgifter for 10 % av utgiftene, mens det i Nord-Trøndelag står for 1 %. Offentlig sektor og helseforetakene I FoU-statistikk sammenheng er helseforetakene delt mellom UoH-sektoren og instituttsektoren, hvor helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i UoH-sektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. I likhet med UoH-sektoren og instituttsektoren, er FoU-aktiviteten i helseforetakene sterkt geografisk sentrert. Helse Midt-Norge hadde FoU-utgifter på omlag 200 millioner, noe som utgjør 8 % av FoU-utgiftene i helseforetakene samlet. Status om FoU i Trøndelag: Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer, 2010 viser at FoU-virksomheten i Norge er i stor grad lokalisert til universitetsbyene og nærliggende områder. Dette gjelder også Trøndelag og Trondheim. Midt-Norge kjennetegnes ved en høy FoU-aktivitet per innbygger og var landets nest største FoU-region målt i utgifter til FoU i Det meste av FoU-aktiviteten var lokalisert i Sør-Trøndelag, nærmere bestemt i regionsenteret Trondheim. De tre forskningsutførende sektorene var tilnærmet like store i Midt-Norge, noe som er et særtrekk for denne regionen. Sør-Trøndelag er det mest FoU-intensive fylket i regionen, med landets nest høyeste FoU-utgifter per innbygger kr, mot kr i Nord-Trøndelag, som har den fjerde laveste FoU-innsatsen per innbygger av landets fylker. Trøndelag har en bred FoU-sektor, med NTNU og SINTEF som sentrale nasjonale og internasjonale aktører. Trøndelag har også sterke regionale høgskoler: HiNT og HiST og flere regionale og nasjonale forskningsinstitutt. I 2010 hadde NTNU ca registrerte studenter, HiST 7400 og HiNT 4100, Dronning Mauds minne knapt 1000, til sammen over studenter (SSB). NTNU har også om lag stipendiater (2009)

11 Layout: INFO STfk. Foto: STFK/MAX Imagelibrary