MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretime før kommunestyremøtet settes. SAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretime før kommunestyremøtet settes. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/15 15/194 BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER, ØKONOMISK RAMME M.V. 40/15 15/631 STRATEGISK NÆRINGSPLAN /15 14/205 OPPFØLGING AV VEDTAK - INFORMASJONSSTRATEGI 42/15 15/596 VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT - FORSLAG TIL ENDRINGER 43/15 15/650 HØRING OM EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK

2 44/15 12/640 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, 2. GANGS HØRING FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 39/15 Sak 39/15 BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER, ØKONOMISK RAMME M.V. Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/194 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Planskisse (under revisjon) Situasjonsplan Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok følgende i sitt møte Kommunestyret tar saksutredningen til etterretning. Rådmannen gis fullmakt til å gå videre med prosessen som skissert og innenfor rammen av vedtatt investeringsbudsjett for Egen sak om økonomisk ramme legges fram for kommunestyret så snart anbudspriser er innhentet. Kommunestyret tar en befaring på tomtealternativer på møte 07. mai. Møtet starter kl Om prosessen: Nedsatt arbeidsgruppe har sammen med Norconsult AS jobbet videre med plantegningene med tanke på å få gode løsninger til en akseptabel pris. Det har også vært opprettet dialog med Husbanken ift. tilskudd. Arbeidet har pågått parallelt med velferdsteknologiprosjektet for nødvendig samkjøring med dette. I forhold til tidligere skissert framdrift har vi sammen med Norconsult AS og Hospital IT (som står for velferdsteknologiprosjektet) nå funnet det hensiktsmessig å benytte totalentreprise, blant annet for å sikre nødvendig framdrift og ha en mest mulig forutsigbar kostnad. Det medfører at detaljprosjektering skjer først etter at anbudsprosessen har vært kjørt. Jfr. ovenstående er det nødvendig å rokkere litt på tidligere skissert prosess og framdrift. Det legges derfor fram en sak for politisk behandling nå for å få gjort vedtak ift følgende: - Prosjektets omfang og kostnadsramme, basert på forprosjekt og forelagt kostnadsoverslag - Byggested - Fullmakter til rådmannen Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 21

4 Sak 39/15 Om framlagt forslag: Planskissen har vært gjort om i flere omganger for å få mest mulig hensiktsmessig boareal men samtidig holde totalarealet nede da det er antall kvadratmeter som bestemmer sluttprisen. Skissen en har nå viser et bygg på ca 630 kvadratmeter fordelt som følger: 2 stk leiligheter á 82,5 kvm 4 stk leiligheter á 55,5 kvm Spa, fellesrom 75,5 kvm Ansatterom 46,5 kvm Lager, tekniske rom 20,0 kvm Gangareal 100 kvm Det har underveis kommet innspill fra bruker- og ansattrepresentanter på at noen av arealene er i minste laget. Husbankens minstestandard for selvstendige boliger tilsier 55 kvm pr. leilighet. Dersom arealet pr leilighet er mindre enn dette må funksjonskrav som ikke er oppfylt i boenheten dekkes i fellesområdet. Opprinnelig var det tenkt å bygge en carport med oppstillingsplass for 6 biler, denne er nå redusert til 2 for å få ned kostnadene. Eksisterende minibolig med 2 leiligheter må sannsynligvis fjernes for å få tilstrekkelig plass for parkering m.v., men dette kan foreløpig stå som en opsjon til en ser hvordan situasjonen blir til slutt. Dobbelgarasjen må uansett fjernes, denne inngår i oppgjør vedr. avståelse av grunn for ny adkomstveg (se sak 15/295). Rådmannen gjør oppmerksom på at siste planskisse (vedlagt) fortsatt ligger til bearbeiding hos konsulent, med utgangspunkt i å trekke nordveggen (øverste veg på skissen) 3-4 meter lenger ned slik at en får redusert fellesarealene en del dvs ca 100 kvm. Detaljene rundt dette er ikke klare, det kan dermed komme behov for justeringer i perioden fram mot kommunestyrets behandling. Om byggested: Det har så langt vært jobbet ut fra at det skal bygges på «Påljordet», i tråd med tidligere saker og utarbeiding av reguleringsplan. Tomta på Påljordet har vært vurdert som best egna for boligene som skal bygges nå, da den ligger sentralt både i forhold til sentrumsområdet og FBSS og i tillegg er i kommunal eie. Det foreslåtte bygget er imidlertid ikke spesielt tilpasset denne tomta og kan dermed i prinsippet overføres til andre tomter. Vedlagte situasjonsplan viser omtrentlig plassering, vær oppmerksom på at byggtegningen er endret i ettertid slik at rominndeling og målsetting ikke stemmer helt. Prosjektets økonomi: Kostnadsoverslaget viser en kvm-pris på , men det vil bli noen tillegg i forhold til: - ekstra tilrettelegging ift. velferdsteknologi - riving av påstående minibolig - omlegging av adkomstveg + erverv av grunn - etablering av enkel gang/sykkelsti mot Torget Side 4 av 21

5 Sak 39/15 Det er derfor lagt til grunn en kvadratmeterpris på ,-, som er det samme som vi er blitt anbefalt å bruke i møte med bl.a. Husbanken. Husbankens investeringstilskudd er på 1,33 mill pr leilighet, med utgangspunkt i minstestandarden på 55 kvm/leilighet. I FDV-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) er det anbefalt å bruke 400,- pr kvm. årlig. Oppsummert ser hovedtallene i prosjektet da slik ut: Investering Byggkostnad inkl mva Kompensasjon mva Tilskudd Husbanken Byggelånsrenter Tot. finansieringsbehov Årlig drift av bygget, kommunen Finansutg., snitt FDV (forvaltning/drift/vedl.hold) Anslag husleie Netto kostn. Kommunen, årlig Husleie må beregnes og legges fram i egen sak, men det er i oversikten over gjort et anslag som er i størrelsesorden med sammenlignbare leieobjekter. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen mener at det framlagte forslaget skal gi gode og romslige forhold for beboere og ansatte, selv om det har kommet innspill på at det kan bli trangt. Leilighetene får gode adkomst- og utsiktsforhold, gode uteplasser samt gode og romslige fellesarealer. Det er økonomien som blir den store utfordringen. Utgangspunktet for prosjektet har vært at bygget bør kunne finansiere seg sjøl, dvs. gå i 0 når en trekker fra investeringstilskudd og årlig husleie. Anslaget over viser at det er vanskelig å oppnå dersom husleien skal settes til akseptabelt nivå. Settes husleien for høyt kan det føre til at leilighetene blir vanskelige å få leid ut. Rådmannens innstilling: Formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune vedtar bygging av inntil 6 nye omsorgsboliger jamfør saksvurderingen. Byggested er Påljordet. Behandling i Formannskapet : Representanten Møyfrid Brendryen (SP) foreslo å ta bort «inntil» i første setning. Enstemmig vedtatt. Pkt. 2. enstemmig vedtatt. Side 5 av 21

6 Sak 39/15 Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune vedtar bygging av 6 nye omsorgsboliger jamfør saksvurderingen. Byggested er Påljordet. Side 6 av 21

7 Sak 40/15 Sak 40/15 STRATEGISK NÆRINGSPLAN Arkiv: PLAN 140 U01 Arkivsaksnr.: 15/631 Saksbehandler: Klaas Van Ommeren Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 37/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Strategisk Næringsplan Vedlegg: konsekvenser implementering Strategisk Næringsplan Melding om vedtak sendes til: Planen publiseres på kommunens hjemmeside. Saksopplysninger: Grunnlag for utarbeidelse av planen finner sitt grunnlag i vedtak i formannskapet av 4. september 2014: Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: 1. Formannskapet tar forslag til arbeidsplan for utarbeidelse av kommunens strategiske næringsplan til etterretning. 2. Formannskapet sier seg enig i skissen for den tidsmessige fremdrift, slik at man kan behandle og vedta planen i løpet av mars Formannskapet er styringsgruppe. Styret i Folldal Vekst AS er prosjektgruppe Kommunestyret fulgte opp vedtaket i formannskapet med et uendret vedtak i kommunestyret den 18. september I tråd med nevnte vedtak har styret i Folldal Vekst As fungert som prosjektgruppe og formannskapet som styringsgruppe. Styret i Folldal Vekst AS har behandlet oppbyggingen av planen og planutkastet 3 ganger. Formannskapet i rollen som styringsgruppe er orientert en gang muntlig og har en gang fattet et formelt vedtak etter orientering om oppbygging av planen i møtet den 19. mars 2015, hvor man tok orienteringen til etterretning og at arbeidet med planen kunne videreføres i tråd med tidligere vedtatt disposisjon og anser det foreløpige grunnlaget som tilstrekkelig for å kunne utforme forslag til utviklingsstrategier og tiltak. Videre anså man det at det kunne være nyttig med et ekstra, åpent møte for alle næringer for å få ytterligere innspill. Formannskapet ba spesielt om at planen ble bygget opp med en strategisk del som rulleres i hver periode og en handlingsdel med tiltak som kan oppdateres hvert år. I tillegg ba man om at strategisk næringsplan skulle ta kvinneunderskuddet i Folldal på alvor. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 21

8 Sak 40/15 Forankring i næringslivet Det er avholdt 3 møter med de ulike deler av næringslivet, slik at de kunne komme med innspill til planen. Alle innspill er tatt med i innholdet i planen. I tillegg ble innholdet i planen avstemt i forbindelse med et fagmøte og kurs for bedrifter i mai måned. Der var 24 personer, fordelt over 16 bedrifter til stede. Det kom ingen nye innspill til innholdet i planen da. Med dette som grunnlag ble det ikke lagt opp til ytterligere møte for næringslivet. Planperioden Siden en betydelig del av 2015 har gått, foreslås at planen gjelder frem til Det innebærer at man bør starte arbeidet med utarbeidelse av en ny strategisk næringsplan i januar 2020 for å sikre at man har en ny plan ved planperiodens slutt. Rådmannens saksvurdering: Innholdet i planens anses tilstrekkelig forankret for å kunne legge frem til endelig politisk behandling. Strategisk grunnlag og konsekvensene Det statistiske grunnlaget og innspill fra næringslivet pekte på følgende sentrale problemstillinger: 1. Næringslivet og Folldal Kommune gjennom vedtak- pekte på behovet for oppfølging for å kunne dra full effekt av planen gjennom inndeling i en strategidel og en årlig handlingsplan. 2. Nevnte grunnlag og innspill viste i tillegg et betydelig behov for klare strategiske valg, samt endring i prosesser rundt oppfølging av planarbeidet for å sikre bedre samspill mellom Folldal Kommune, næringslivet og også lag og foreninger. Dette er fulgt opp i planen og det foreliggende forslag er på mange måter en plan, som skal følges opp med prosesser for å kunne utøve kontinuerlig omstilling. Siden planen forutsetter en årlig dialog om innholdet i neste års innsats, så er nå dialogen mellom kommunens politikere, administrasjonen og næringslivet sikret. Planens innhold har ikke bare konsekvenser for Folldal Kommune og arbeidet med næringsutvikling. På en rekke områder har den også konsekvenser for arbeidet i kommunens administrasjon. Derfor valgte styret i Folldal Vekst AS i sin rolle som prosjektgruppe også å legge frem et vedlegg til planen, som viser konsekvensene av implementering av planen. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår at formannskapet fremmer følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: Formannskapet vedtar forslaget til Strategisk Næringsplan og tar vedlegget om konsekvensene av implementeringen av planen til etterretning. Evt. organisatoriske endringer av stillingen som næringskonsulent fremmes som egen sak for administrasjonsutvalget. Side 8 av 21

9 Sak 40/15 Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: Formannskapet vedtar forslaget til Strategisk Næringsplan og tar vedlegget om konsekvensene av implementeringen av planen til etterretning. Evt. organisatoriske endringer av stillingen som næringskonsulent fremmes som egen sak for administrasjonsutvalget. Side 9 av 21

10 Sak 41/15 Sak 41/15 OPPFØLGING AV VEDTAK - INFORMASJONSSTRATEGI Arkiv: 060 Arkivsaksnr.: 14/205 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/14 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I K-sak 36/15 fattet kommunestyret den følgende vedtak: Informasjonsstrategi for Folldal kommune vedtas. Det må være sterkere fokus på statusen som nasjonalparkkommune. A) Gjenetablere fleksibel kommuneside i Folldalsmarked, jamfør tidligere vedtak i Kstyret B) Legge til grunn prinsipp om "meroffentlighet" i kommunens informasjonsstrategi C) Kommunestyret vil be om at kommunens verdigrunnlag, FJELL, og kommunens slagord "Frisk og frodig fjellkommune" kommer til behandling som egen sak. D) Kommunestyret vil be om at videooverføring fra kommunestyremøtene kommer til vurdering i egen sak. Som en følge av dette vedtaket ønsker kommunestyret en ny behandling av kommunens verdigrunnlag FJELL. Faglig, jordnær, engasjert, lojal, -og med latter. Disse verdiene er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i kommunestyret i juni Det har vært jobbet mye for at alle ansatte skal kunne identifisere seg med kommunens verdier, og at ansatte og innbyggere skal ha kjennskap til verdiene. Slagordet som brukes bl.a. på kommunens hjemmeside er frisk og frodig fjellkommune. Dette slagordet ble tatt i bruk i forbindelse med en flytt hit kampanje i Oslo. I tidligere kommuneplan har Folldal kommune brukt visjonen om Lys i alle grender, folk i alle hus. Dette er en typisk politisk visjon, som har lagt føringer i forhold til hvordan kommunen jobber. Rådmannens saksvurdering: Det har vært jobbet mye med å innarbeide kommunens verdier i organisasjonen. Alle arbeidsplasser er utstyrt med en tavle med verdiene, og bør være godt kjent for de ansatte. Verdiene er også en del av tillitskortet som alle nye ansatte får og som brukes i nærværsarbeidet i kommunen. Vedtatte verdier bør få stå seg over tid for at man skal kunne identifisere seg med dem. Å utarbeide nye verdier for Folldal kommune er en lengre prosess som må komme innenfra, og rådmannen anbefaler at det i tilfelle gjøres parallelt med arbeid Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 21

11 Sak 41/15 med revidering av kommuneplan. Det er viktig å merke seg at dette er organisasjonen verdier, og ikke ment for å bruke i for eksempel markedsføring av kommunen. Når det gjelder slagord til hjemmeside, facebookside m.m. kan det være hensiktsmessig å utarbeide noe nytt som har i seg det at Folldal er en nasjonalparkkommune. Rådmannen overlater til formannskapet å fremme forslag om nytt slagord til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling for kommunestyret: Folldal kommunes verdier vurderes i forbindelse med neste revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Som slagord for Folldal kommune velges: Behandling i Formannskapet : Representanten Ståle Støen (SV) fremmet følgende forslag til tilleggs vedtak: Formannskapet foreslår at det gjennomføres en kåring av Folldals nye slagord. Formannskapet er styringsgruppe. Publikum bes komme med forslag og at inntil 10 av forslaga legges ut i en kåring. Prosessen gjennomføres etter at reiselivsplanen er vedtatt. Forslaga må være korte og presise, maks 5 ord Forslaga må gi assosiasjoner til Folldal sitt særpreg og være i tråd med den profilen vi ønsker at kommunen skal bli kjent for og som skal trekke gjester, besøkende, bedrifter og nye innbyggere. Avstemming: Det ble stemt over pkt. 1 i rådmannens innstilling. Enstemmig vedtatt. Støens sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende innstilling for kommunestyret: Folldal kommunes verdier vurderes i forbindelse med neste revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Formannskapet foreslår at det gjennomføres en kåring av Folldals nye slagord. Formannskapet er styringsgruppe. Publikum bes komme med forslag og at inntil 10 av forslaga legges ut i en kåring. Prosessen gjennomføres etter at reiselivsplanen er vedtatt. Forslaga må være korte og presise, maks 5 ord Forslaga må gi assosiasjoner til Folldal sitt særpreg og være i tråd med den profilen vi ønsker at kommunen skal bli kjent for og som skal trekke gjester, besøkende, bedrifter og nye innbyggere. Side 11 av 21

12 Sak 42/15 Sak 42/15 VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT - FORSLAG TIL ENDRINGER Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 15/596 Saksbehandler: Anita Tellebon Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Vedtekter for eiendomsskatt (med forslag til endringer) Melding om vedtak sendes til: Sakkyndige nemnder for eiendomsskatt Andre dokumenter i saken: «Lov om eigedomsskatt til kommunane»: Saksopplysninger: Siden våre vedtekter for eiendomsskatt synes å ikke være helt i tråd med lovens ordning, legges sak om justering av vedtektene fram for sakkyndig nemnd (møte ), deretter for formannskap og kommunestyre. I 2012 da disse vedtektene ble vedtatt (med bakgrunn i endringer i eiendomsskatteloven som trådte i kraft ), benyttet vi en mal utarbeidet av LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar). Malen ligger fortsatt til grunn. Endringer er skrevet med «rød skrift», i parentes bak og med uthevet skrift står tidligere formulering. Det er i kapitlene 4, 5 og 6 at det er foretatt korrigeringer/endringer slik at formuleringer samsvarer med loven. Utover dette er det stort sett foreslått endringer av mer kosmetisk art / forenklinger. Rådmannens saksvurdering: Endringsforslag: Navneendring: Det foreslås å endre navnet til «Vedtekter for eiendomsskatt» i stedet for «Eiendomsskattetakstvedtekter». Dette fordi vedtektene gjelder eiendomsskatt, ikke bare eiendomsskattetaksten. I tillegg er dagens benevnelse lang og tung. Kap 1 Sakkyndig nemnd og felles sakkyndig ankenemnd Felles sakkyndig ankenemnd foreslås endret til «Klagenemnd for eiendomsskatt». Etter at Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 21

13 Sak 42/15 eiendomsskatteloven ble endret f.o.m , heter det ikke lenger sakkyndig ankenemnd. Det er tilstrekkelig å kalle nemnda klagenemnd. Sakkyndig nemnd er sårbar med bare et varamedlem, det anbefales 2 varamedlemmer på lik linje med antallet vara til klagenemnda. Kap 4 Omtaksering, særskilt taksering og kontorjustering Kap 4.1 «Kommunestyret kan vedta omtaksering» Litt misvisende i første avsnitt hvor det henvises til eiendomsskatteloven (esktl) 8A-3 (2) og (5). Det er ikke riktig at kommunestyret skal vedta omtaksering etter 8A-3 (5). Avsnittet skrives derfor om. Kap 4.2 er skrevet om, slik at man får med både det at eiendommer «skal» omtakseres og at skattyter «kan kreve» omtaksering jf esktl 8A-3 (5). Kap 5 Klage på taksten og utskrivningen Kap. 5.1 Klage på taksten. Her er det foretatt korrigering i både 2. og 3. avsnitt, slik at det er i samsvar med eiendomsskatteloven. 6. Forskjellige bestemmelser I kap. 6.2 og 6.3 er det foretatt 2 små rettinger slik at det er i samsvar med eiendomsskatteloven. 6.2: «Før» 1. mars i stedet for «innen» 1. mars. 6.3: Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til «eier (skattyter)». «Skatteseddel sendes skattyter det året taksten finner sted» fjernes. Skatteseddel skal sendes ut hvert år (se esktl 14), sjøl om taksten er uendret fra tidligere år. Sakkyndig nemnd behandlet denne saken i sitt møte , sak 2 og gjorde følgende vedtak: Framlagt endringsforslag oversendes kommunestyret for endelig behandling. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret. Framlagt forslag til endringer i «Vedtekter for eiendomsskatt» godkjennes og trer i kraft 1. oktober Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret. Framlagt forslag til endringer i «Vedtekter for eiendomsskatt» godkjennes og trer i kraft 1. oktober Side 13 av 21

14 Sak 43/15 Sak 43/15 HØRING OM EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK Arkiv: 232 &13 Arkivsaksnr.: 15/650 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 43/15 Kommunestyret Vedlegg: Høringsbrev fra Finansdepartementet, «Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk»: Høringsnotat fra Finansdepartementet «Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk»: horingsnotat-om-eiendomsskatt.pdf Høringsuttalelse fra KS (Kommunesektorens Organisasjon): arbeidsmaskiner-mv.-i-verk-og-bruk/id /?uid=541da981-e551-41a ca698b1ae58 Høringsuttalelse fra LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) Melding om vedtak sendes til: Finansdepartementet via departementets elektroniske løsning: Saksopplysninger: Regjeringen ved finansdepartementet har 18. juni 2015 oversendt høringsnotat om eiendomsskatt på verk og bruk til i kommunene. Høringsfrist er satt til Eiendomsskatt som kommunal skatteform har en lang historie i Norge, og regnes som en av de eldste skatteformene. Dagens eiendomsskattelov fra 1975 bygger i stor grad på byskatteloven fra For kommunene er eiendomsskatt en viktig inntektskilde. Av alle Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 21

15 Sak 43/15 kommuner så har 82,5 % innført eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt som kommunestyret har vedtatt innført i Folldal. Eiendomsskatten i Folldal gjelder faste eiendommer i hele kommunen også verk og bruk, jf eiendomsskattelovens 3 a. Folldal kommune har hatt eiendomsskatt på verk og bruk siden I 2010 ble eiendomsskatten utvidet til å gjelde alle faste eiendommer i hele kommunen. I 2014 utgjorde eiendomsskatten i Folldal kommune ca 5,4 mill kroner, som tilsvarer ca 5 % av driftsinntektene. På landsbasis ga eiendomsskatten i 2014 i alt 9,6 milliarder i inntekter til kommunene. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Vannkraftanlegg foreslås som egen kategori. For andre verk og bruk foreslås to alternativer: «Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ.» «Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom.» Konsekvenser for vasskraftkommunene I følge KS vil forslaget berøre 343 kommuner. Svært mange av disse har eiendomsskatt på verk og bruk, slik Folldal også har. Regjeringens intensjon synes å være å skjerme de mindre verkene og brukene, men departementets forslag innebærer i realiteten at skatt på verk og bruk avvikles. For Folldal kommune vil dette bety at kraftlinjer og tele- og fiberkabler tas ut av skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Dette betyr et inntektsbortfall pr år på om lag ,- kroner. Verk og bruk defineres ved dets maskiner Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Verk og bruk-skatten er en skatt på objektet, dvs. anlegget, ikke på selskapet eller virksomheten. Eiendomsskatten er en stedbunden skatt: - objektet ligger i kommunene, selskapet kan ligge helt andre steder. Verk og bruk kjennetegnes nettopp ved dets maskiner og installasjoner. Eksempler på typiske verk og bruk er vannkraftverk, småkraftverk, kraftlinjer, kabler og nettanlegg, teleanlegg, steinbrudd, sandtak, sagbruk. I tillegg kommer industri, aluminiumsverk, smelteverk mv, vindmøller, ilandføringsanlegg for olje og gass, skipsverft, bryggerier og gruver mm. Begrepet «verk og bruk» omfatter produksjonsbedrifter, eller «foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander» (Prop. 1 LS ( )). Det er også fastslått at telenett og kraftlinjer med tilhørende installasjoner er produksjonsutstyr, som skal beskattes på linje med verk og bruk. For Folldal kommune er det i hovedsak de sistnevnte som blir berørt av de foreslåtte endringene. Side 15 av 21

16 Sak 43/15 Bedriftene kan trekke fra eiendomsskatten i grunnlaget for selskapsskatten (statlig) og særskatten (statlig). Ved redusert eiendomsskatt vil bedriftene betale høyere skatter til staten og staten får økte skatteinntekter på bekostning av kommunene. For telenett og kraftlinjer utgjør eiendomsskatt per år med dagens skattesats (7 promille) til sammen kroner. For Folldal kommune vil den foreslåtte endringen innebære et inntektsbortfall på verk og bruk på kroner per år med dagens skattesats (7 promille). Rådmannens saksvurdering: En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk undergraver den kommunale beskatningsretten og innebærer en svekkelse av det lokale selvstyret. Det er fast praksis i konsesjonssaker for store kraftledninger, vindkraftverk og større industrianlegg å tillegge de økonomiske konsekvenser for berørte lokalsamfunn vekt. Eiendomsskatt på slike anlegg blir av konsesjonsmyndigheten rutinemessig fremhevet som en positiv virkning av den omsøkte utbyggingen. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til utbyggingsplaner i tillit til forventede eiendomsskatteinntekter. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil for disse kommunene fremstå som et løftebrudd i strid med den samfunnskontrakten som er inngått mellom stat og kommune. I høringen er det ikke gitt noe anslag for samlet inntektsbortfall for kommunesektoren. Det er etter rådmannens vurdering en svakhet at dette ikke er vurdert og drøftet i høringsutkastet. Det er i høringen heller ikke drøftet kompensasjon til kommuner som rammes hardt. Spesielt store industrikommuner, og kommuner med ilandførings- og prosesseringsanlegg for olje vil miste inntekter i hundre-millioners-klassen. Regjeringen har hatt som målsetting at kommunene skal beholde en større andel av skatteinntektene, jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S 2015) side 54: «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.» Det samme er kommet til uttrykk i Sundvolden-erklæringen, hvor det uttales: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes». (uthevet her) De framlagte endringsforslagene er etter rådmannens vurdering ikke i tråd med dette. Rådmannen vil understreke at eiendomsskatten er den eneste rene kommunale skatteordning. Som en stedbunden skatt er eiendomsskatten den som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapningen skal gå direkte tilbake til lokalsamfunnet. KS spørreundersøkelse viser at eiendomsskatt på kraftlinjer samlet i 2014 utgjorde 311 mill. kroner fra om lag 200 kommuner. Med 343 kommuner som utskriver eiendomsskatt på verk og bruk, vil det samlede inntektstapet ved forslaget i høringsnotatet for kraftledninger samlet måtte antas å bli betydelig høyere. Allerede dette viser at departementets anslag over samlede økonomiske virkninger av de fremsatte forslag er undervurdert. Konsekvensene av departementets forslag om hva som ikke lenger skal inngå i verdsettelsen, er at det etableres et nytt grensesnitt for hva som skal anses som «fast eiendom». Forslagene fjerner med andre ord ikke behovet for en konkret grensedragning, det nye grensesnittet nødvendiggjør en ny vurdering og konkretisering av hva som er å anse som produksjonsutstyrog installasjoner og det gjenværende eiendomsskatteobjektet. Side 16 av 21

17 Sak 43/15 Dersom regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal medtas ved eiendomsskattetaksering av verk og bruk oppheves, vil man miste den presisering som er utviklet gjennom rettspraksis over 100 år, og man må begynne på nytt med hensyn til en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepet produksjonsanlegg og installasjoner. Det nødvendiggjør at man må gå opp grensesnittet på nytt for alle verk og bruk som det i dag skrives ut eiendomsskatt på. Forslaget vil derfor ikke gi den ønskede avklaring eller noen effektivitetsgevinst, snarere tvert i mot. Det er rådmannens syn at forslaget vil påføre kommunene et betydelig merarbeid med nye takster av samtlige verk og bruk. Videre må det antas at kommunene vil kunne bli påført et betydelig arbeid med henblikk på mulige klager og rettstvister for å avklare den nye grensedragningen. Beskatning av kraftlinjer og telenett er basert på en godt etablert praksis, og Folldal kommune har benyttet ekstern konsulent for å taksere nettet. Folldal kommune er tilfreds med at vannkraftproduksjonsanlegg er holdt utenfor, men vil påpeke at kommunens interesser i eiendomsskatt ikke er begrenset til kraftanleggene. Folldal kommune har kraftledningsnett innenfor sine grenser, og slike ledningsnett anses etter gjeldende rett som egne verk og bruk. Eiendomsskatten er stedbunden og den eneste kommunale skatteordningen fra slike anlegg. I forslag til endring av reglene vil eiendomsskatt på kraftledningsnett og telenett bortfalle. Eiendomsskatt er både prinsipielt og økonomisk en viktig inntektskilde for Folldal kommune. Folldal kommune vil understreke at begge alternativene i realiteten innebærer en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Inntekt fra eiendomsskatt går inn som inntekt under kommunens frie inntekter. Det betyr at hver kommune kan bruke inntekten til det den ønsker. I Folldal har inntekten vært brukt til å styrke det generelle tjenestetilbudet vårt som skole, barnehager, helse, pleie og omsorg samt kulturtiltak. For Folldal kommune sin del vil inntektsbortfallet, dersom eiendomsskatten på kraftoverføringslinjer og telenett bortfaller bety et årlig inntektstap på rundt ,- kr. Dette er inntekter som har betydning for tjenestetilbudet i kommunen. Disse inntektene blir gjennom endringsforslaget tatt fra kommunen og «gitt» til staten gjennom økt selskapsskatt, som er en statlig skatt. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune viser til Finansdepartementets høringsnotat av , «Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner m.v i verk og bruk» og avgir følgende høringsuttalelse: 1. Folldal kommune støtter ikke Finansdepartementets endringsforslag om at produksjonsutstyr og installasjoner fritas for eiendomsskatt. Vi støtter heller ikke forslaget om at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer beskattes som alminnelig næringseiendom. Side 17 av 21

18 Sak 43/15 2. For Folldal kommune vil forslaget føre til et årlig inntektstap på kr ,- Dette inntektsbortfallet vil gå ut over tjenestenivået i kommunen. 3. Folldal kommune stiller seg bak høringsuttalelsene til KS - Kommunesektorens Organisasjon av og LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar av Side 18 av 21

19 Sak 44/15 Sak 44/15 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, 2. GANGS HØRING Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/640 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/12 Forvaltningsstyret /12 Kommunestyret /15 Forvaltningsstyret /15 Kommunestyret /15 Forvaltningsstyret /15 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Oppland Fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN ANMODNING OM UTSATT HØRINGSFRIST, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN - RETTING, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - UTSATT HØRINGSFRIST, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - 2. GANGSHØRING/OFFENTLIG ETTERSYN, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - PROTOKOLL FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA , datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - UTKAST TIL PLANPROGRAM - KOMMUNENS UTTALELSE, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM - ANMODNING OM UTSATT HØRINGSFRIST, datert OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLA... DOVREFJELLOMRÅDET, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 21

20 Sak 44/ REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - SNØHETTA OG KNUTSHØ VILLREINOMRÅDER - TILLEGG TIL UTTALELSE OM PLANPROGRAM - NYTT STANDPUNKT TIL PLANGRENSE, datert Saksopplysninger: Forslag til regional plan for Doverfjellområdet er lagt ut til 2. gangs høring / offentlig ettersyn med bakgrunn i vedtak i fylkesutvalg i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylkeskommune og i fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune. 1. gangs høring var oppe til behandling i vinter, der kommunestyret vedtok følgende: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til regional plan for Dovrefjellområdet med følgende merknader: Folldal kommune har tidligere påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. Videre må eventuelle restriksjoner på brøyting av veger ikke være til hinder for landbrukets behov for ferdsel til setre m.v.. Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Folldal kommune anbefaler ikke at det legges restriksjoner på vinterbrøyting av veger som per i dag er brøytet f.eks til påskeferien. Dette kan medføre et dårligere tilbud til både innbyggere og tilreisende sett i et folkehelseperspektiv. For barnefamilier er vinterbrøyting opp lia noe som medfører enklere tilgang til skiløyper. I planforslaget foreslås det restriksjoner på aktivitet som kan skape økt ferdsel inn i NVO. Folldal kommune mener det fremdeles må kunne legges til rette for organiserte turer med hund eller hest. Folldal kommune mener at det bør tas inn i handlingsprogrammet tiltak der man undersøker sammenhengen mellom kalvetall i villreinstammen i Knutshø villreinområde og beitenæringens tap av dyr på beite til rovdyr, med særlig fokus på bestanden av ørn og jerv. Kommunestyret er kjent med at regulerte vassdrag kan virke som en hindring for villreinens arealbruk, jamfør NINA-rapport Kommunestyret vil beklage at verneplana gir åpning for store naturinngrep etter vassdragsreguleringsloven. Side 20 av 21

21 Sak 44/15 Betydelig nedgang i kalvevekter og antall kalv pr 100 simler/ ungdyr de siste 20 åra, krever sterkere fokus på ÅRSAKENE til og TILTAK for å bedre kondisjonen og produksjonen for villreinen i Knutshø Villreinområde. Etter 1. gangs høring er det gjort noen endringer i planen som det nå bes om innspill til: - Fjellgardane i Sunndal kommune tas ut av NVO (nasjonalt villreinområde), og legges inn i sonen med BO (bygdenært område) - Hytteområdet i Grødalen tas ut av NVO og legges som ny BS (buffersone), - Dalsida i Lesja og Nesset utanfor verneområde etter NML må bli tatt ut av NVO, og innlemma i en buffersone som en forlengelse av buffersone BS1. - Grensen for NVO ned mot Lågen/Rauma og Lesjadalføret må legges til vernegrensa for Dalsida LVO, og ikkje strekkes lengre ned, men leggast inn som bygdenært område BO. - Buffersone 14, Dindal er utvida med ca m innover dalen for å få heile sæterstulen i same sone. Ingen av endringene som er gjort berører Folldal, men saken legges fram for politisk behandling først og fremst for orientering om status i planarbeidet. Det vises ellers til saksutredning fra forrige runde samt planforslaget med tilhørende dokumenter som kan sees på følgende link: Rådmannens saksvurdering: Ingen utover tidligere saksutredning. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningstyret å fremme følgende vedtak overfor kommunestyret: Jamfør 2. gangs høring / offentlig ettersyn for regional plan for Dovrefjellområdet opprettholder Folldal kommune sin uttalelse av Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Jamfør 2. gangs høring/offentlig ettersyn for regional plan for Dovrefjellområdet opprettholder Folldal kommune sin uttalelse av Side 21 av 21