Søknad om konsesjon for Raskiftet vindkraftverk- oversendelse av Åmot kommunes foreløpige høringsuttalelse med krav om tilleggsutredninger

Transkript

1 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc\trysil\ html Side 1 av Fra: Finn Nygård[finn.nygard@amot.kommune.no] Dato: :08:03 Til: 'Norges vassdrags- og energidirektorat'[nve@nve.no] Kopi: 'Austri Vind DA'[ola@austri.no]; 'Elverum kommune'[ postmottak@elverum.kommune.no]; Postmottak Trysil[ Postmottak@trysil.kommune.no]; Tittel: Søknad om konsesjon for Raskiftet vindkraftverk- oversendelse av Åmot kommunes foreløpige høringsuttalelse med krav om tilleggsutredninger Åmot kommune Vår ref: 2011/ Dato: Søknad om konsesjon for Raskiftet vindkraftverk- oversendelse av Åmot kommunes foreløpige høringsuttalelse med krav om tilleggsutredninger Det vises til oversendelse fra NVE av 29. oktober 2012, med anmodning om uttalelse innen 15. januar Det ble senere avtalt utsatt høringsfrist til 15. februar NVE meddeler i e- post av 29. januar 2013 at det er oversendt krav om tilleggsutredninger til Austri Raskiftet når det gjelder fugl og en del andre kritisk truede dyrearter, samt Forsvarets virksomhet knyttet til Regionfelt Østlandet. Det gjøres samtidig klart at Trysil og Åmot kommuner etter samtaler gis utsettelse med sine endelige høringsuttalelser til etter at Austri Raskiftet har utarbeidet tilleggsutredninger, og at NVE vil vurdere å sette ytterligere krav dersom kommunene i foreløpige uttalelser ber om tilleggsutredninger. Foreløpig uttalelse fra Åmot kommune, behandlet i kommunestyret den 13. februar 2013, er oversendt tidligere. Denne vedlegges her på nytt sammen med kommunestyrets tilleggsbehandling i møte den 20. mars Kommunens endelige uttalelse vil bli gitt på bakgrunn av utførte tilleggsutredninger. Det avventes nærmere informasjon fra NVE i den forbindelse. Hilsen Finn Nygård, kommuneplanlegger, Åmot kommune

2 Tekniske tjenester Vår ref.: 2011/ /2013 Saksbehandler: Finn Nygård Arkiv: L80 Dato: Saksframlegg Søknad om konsesjon for Raskiftet vindkraftverk med tilhørende konsekvensutredninguttalelse Saksnr. Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet /2 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Oversendelse fra NVE 2 Konsesjonssøknad 3 Konsekvensutredning 4 Innkomne uttalelser 5 Fastsatt utredningsprogram 6 Foreløpige kommentarer fra Trysil kommune 28. september Framforhandlet avtaleforslag mellom Austri Raskiftet DA og Trysil og Åmot kommuner, 20. desember 2012 Rådmannens forslag til innstilling: NVE har i brev av 29. oktober 2012 oversendt konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA etter energilovens 3-1 med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk til uttalelse. 1. Åmot kommune har følgende synspunkter og merknader til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen: - Konsesjonssøknaden om Raskiftet Vindkraftverk er i strid med gjeldende kommuneplan, herunder kommunedelplan for Osenområdet. - Det er en svakhet at konsesjonssøknaden for etablering av Raskiftet vindkraftverk fremmes uten forankring i en regional plan for vindmøller og uten synliggjorte vurderinger av alternativer. - Det stilles spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen.

3 - Forholdet til gjeldende kommunale planer er mangelfullt belyst. Utredningskravet er ikke oppfylt. - Visualiseringene som er framstilt er av lav kvalitet og til dels lite representative. Det er betydelig usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt. - Planområdet er fra før lite undersøkt med hensyn til kulturminner og biologisk mangfold. De beskjedne feltbefaringene som er gjort kan i liten grad oppveie dette. Det kreves gjennomført supplerende undersøkelser for å bøte på dette, før konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen kan tas opp til behandling. Undersøkelsesplikten er ikke for oppfylt. - Kommunen slutter seg til fylkeskommunens syn om at en eventuell ny nettilknytningstrase bør følge alternativ A på sydsiden av Fv Verdien av området Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda og Osensjøen som friluftsområde, og konsekvensene av vindkraftverket, er undervurdert i konsekvensutredningen. Dette gjelder i forhold til dagens bruk, og ikke minst framtidig utnyttelse. - Konsekvensutredningen legger for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Det samme gjelder støyvurderingene som gjøres i forhold til sentrale deler av friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, som vil få nivåer over de anbefalte grenseverdiene for slike områder som følge av vindkraftverket. Området har stor regional og lokal betydning, og er et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. - Konsekvensutredningen har ikke klart å redusere usikkerheten med hensyn til hvilke samfunnsmessige virkninger etablering av et eventuelt vindkraftverk vil medføre. Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv- og turisme). - Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet «Landbruk» når det gjelder forholdet til utmarksnæring og naturbasert turisme som er en viktig del av utviklingen av framtidas landbruk i Norge ( landbruk pluss -begrepet). - Store områder i Åmot kommune er i dag øvingsområder for Forsvaret, og mange vassdrag er regulert. Vindkraftverket vil være et stort, nytt tiltak som også vil sette sitt preg. Samtidig er det i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet en visjon om at Osen-området med Osensjøen skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårs turisme / reiseliv med vekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte aktiviteter. Konsekvensutredningen gir ikke en tilstrekkelig avklaring i forhold til sumvirkninger og naturens og lokalsamfunnets tålegrense. Utredningsplikten er ikke oppfylt. 2. Åmot kommune mener det er vesentlige mangler ved den utførte konsekvensutredningen, og at det ikke kan tas stilling til konsesjonssøknaden slik den nå foreligger. Konsekvensutredningen bes forelagt til uttalelse på nytt etter at det er foretatt supplerende undersøkelser og tilleggutredninger slik det framgår av pkt. 1 ovenfor. 3. Åmot kommune mener spørsmålet om framtidig vindkraftutbygging i kommunen burde blitt tatt stilling til med grunnlag i klima- og energiutredninger som del av forestående kommuneplanrevisjon, i sammenheng med en regional plan for fylket eller et større område.

4 Behandling Formannskapet : SP foreslår følgende nye momenter i tillegg til rådmannens innstilling i behandlingen av saken om utbygging av Raskiftet: - Åmot kommune er positive til produksjon av ny fornybar energi som strategi for utvikling av kommunen i framtida. Kommunestyret har understreket dette i den nye kommuneplanstrategien som ble behandlet i kommunestyret to ganger i Vindressursene er en mulig kilde til slik næringsutvikling. Ordningen med grønne sertifikater gjør det mulig å utvikle slik produksjon nå. - Raskiftet er et omstridt alternativ for en vindmøllepark. Det skyldes dels at området er relativt uberørt og dels at en slik utbygging kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av reiselivsnæringen i området. Utnytting av Osensjøen til fritids- og reiselivsaktiviteter vil kunne være en del av grunnlaget for fortsatt vekst i hytteturismen. Det må lages bedre visualiseringer av anlegget på dagtid og på natt fra flere lokaliteter og med høyere oppløsning. - Kommunestyret forutsetter at etableringen skal gi kommunen sikre og forutsigbare inntekter som kompensasjon til lokalsamfunnet. En andel av disse inntektene skal brukes til å styrke grendesamfunnet i nordre Osen ved at det eksiterende grendefondet tilføres minst en halv million kroner hvert år for å styrke bosetting og næringsutvikling. - Åmot kommune ønsker at det også blir utredet vindmøllepark nord for Regionfelt Østlandet på Gråfjellet. Dette området er allerede sterkt preget av menneskelige inngrep. Uansett bør det gjennomføres vindmålinger i området i samarbeid med forsvaret og med utgangspunkt i de eksisterende mastene som forsvaret eier på Gråfjellet Forslag fra Høyre: - Bedre utredning av skyggekast hvor mange blir berørt og i hvor stor grad blir de berørt. - Markeringslys (styrke på lyset). Hvor lenge er de tent og hvor mange ganer er de tent? Hvor langt unna er det sjenerende? - Overføringsnettet. Med vinkraft utbygging stenger vi for vannkraft utbygging? - Bedre utredning av iskast. Forslag fra Hans Petter Wahl Adolfsen, Hanne Furuheim og Mona Strand: Etter en samlet vurdering av konsekvensene for lokalsamfunnet vil Åmot kommune ikke tilrå at det gis konsesjon for Raskiftet vindkraftverk og Austra Raskiftet DA anmodes om ikke å fremsende en slik søknad. Dette begrunnes med: De negative konsekvensene vurderes å være større en de positive for Åmot kommune som helhet og for lokalsamfunnet rundt Osensjøen spesielt. En industrialisering av Raskiftet til vindmøllepark er ikke forenlig med de verdier, kvaliteter og den langsiktige satsingen kommunen har for området. Av hensyn til utviklingen av reiselivsbransjen og hytteturisme er det viktig å få en rask avklaring på bruken av området for å unngå usikkerhet om fremtiden og for å unngå stans i omsetningen av hyttetomter. Hensynet til de som allerede har satset og kjøpt hytte veier tungt i saken, da det er usikkerhet om i hvilken grad vindmølleparken vil ha negativ påvirkning på verdien av eiendommen. Åmot kommune vil bidra til å nå de nasjonale mål om produksjon av fornybar energi. Rådmann får i oppdrag å kartlegge kommunens potensiale for utbygging av vannkraft.

5 Avstemming: Forslaget til AP stemmes over først. Forslaget falt med fire stemmer mot tre stemmer. Forslaget til SP stemmes over punktvis. Forslaget til SP strekpunkt 1 ble vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer. Forslaget til SP strekpunkt 2 ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. Forslaget til SP strekpunkt 3 ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. Forslaget til SP strekpunkt 4 ble falt med 4 stemmer mot 3 stemmer. Forslaget til Høyre stemmer over punktvis. Forslaget til Høyre strekpunkt 1 ble enstemmig vedtatt. Forslaget til Høyre strekpunkt 2 ble enstemmig vedtatt. Forslaget til Høyre strekpunkt 3 ble enstemmig vedtatt. Forslaget til Høyre strekpunkt 4 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : NVE har i brev av 29. oktober 2012 oversendt konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA etter energilovens 3-1 med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk til uttalelse. 1. Åmot kommune har følgende synspunkter og merknader til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen: - Konsesjonssøknaden om Raskiftet Vindkraftverk er i strid med gjeldende kommuneplan, herunder kommunedelplan for Osenområdet. - Det er en svakhet at konsesjonssøknaden for etablering av Raskiftet vindkraftverk fremmes uten forankring i en regional plan for vindmøller og uten synliggjorte vurderinger av alternativer. - Det stilles spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen. - Forholdet til gjeldende kommunale planer er mangelfullt belyst. Utredningskravet er ikke oppfylt. - Visualiseringene som er framstilt er av lav kvalitet og til dels lite representative. Det er betydelig usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt. - Planområdet er fra før lite undersøkt med hensyn til kulturminner og biologisk mangfold. De beskjedne feltbefaringene som er gjort kan i liten grad oppveie dette. Det kreves gjennomført supplerende undersøkelser for å bøte på dette, før konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen kan tas opp til behandling. Undersøkelsesplikten er ikke for oppfylt. - Kommunen slutter seg til fylkeskommunens syn om at en eventuell ny nettilknytningstrase bør følge alternativ A på sydsiden av Fv Verdien av området Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda og Osensjøen som friluftsområde, og konsekvensene av vindkraftverket, er undervurdert i konsekvensutredningen. Dette gjelder i forhold til dagens bruk, og ikke minst framtidig utnyttelse.

6 - Konsekvensutredningen legger for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Det samme gjelder støyvurderingene som gjøres i forhold til sentrale deler av friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, som vil få nivåer over de anbefalte grenseverdiene for slike områder som følge av vindkraftverket. Området har stor regional og lokal betydning, og er et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. - Konsekvensutredningen har ikke klart å redusere usikkerheten med hensyn til hvilke samfunnsmessige virkninger etablering av et eventuelt vindkraftverk vil medføre. Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv- og turisme). - Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet «Landbruk» når det gjelder forholdet til utmarksnæring og naturbasert turisme som er en viktig del av utviklingen av framtidas landbruk i Norge ( landbruk pluss -begrepet). - Store områder i Åmot kommune er i dag øvingsområder for Forsvaret, og mange vassdrag er regulert. Vindkraftverket vil være et stort, nytt tiltak som også vil sette sitt preg. Samtidig er det i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet en visjon om at Osen-området med Osensjøen skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårs turisme / reiseliv med vekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte aktiviteter. Konsekvensutredningen gir ikke en tilstrekkelig avklaring i forhold til sumvirkninger og naturens og lokalsamfunnets tålegrense. Utredningsplikten er ikke oppfylt. 2. Åmot kommune mener det er vesentlige mangler ved den utførte konsekvensutredningen, og at det ikke kan tas stilling til konsesjonssøknaden slik den nå foreligger. Konsekvensutredningen bes forelagt til uttalelse på nytt etter at det er foretatt supplerende undersøkelser og tilleggutredninger slik det framgår av pkt. 1 ovenfor. 3. Åmot kommune mener spørsmålet om framtidig vindkraftutbygging i kommunen burde blitt tatt stilling til med grunnlag i klima- og energiutredninger som del av forestående kommuneplanrevisjon, i sammenheng med en regional plan for fylket eller et større område. - Åmot kommune er positive til produksjon av ny fornybar energi som strategi for utvikling av kommunen i framtida. Kommunestyret har understreket dette i den nye kommuneplanstrategien som ble behandlet i kommunestyret to ganger i Vindressursene er en mulig kilde til slik næringsutvikling. Ordningen med grønne sertifikater gjør det mulig å utvikle slik produksjon nå. - Raskiftet er et omstridt alternativ for en vindmøllepark. Det skyldes dels at området er relativt uberørt og dels at en slik utbygging kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av reiselivsnæringen i området. Utnytting av Osensjøen til fritids- og reiselivsaktiviteter vil kunne være en del av grunnlaget for fortsatt vekst i hytteturismen. Det må lages bedre visualiseringer av anlegget på dagtid og på natt fra flere lokaliteter og med høyere oppløsning. - Kommunestyret forutsetter at etableringen skal gi kommunen sikre og forutsigbare inntekter som kompensasjon til lokalsamfunnet. En andel av disse inntektene skal brukes til å styrke grendesamfunnet i nordre Osen ved at det eksiterende grendefondet tilføres minst en halv million kroner hvert år for å styrke bosetting og næringsutvikling. - Bedre utredning av skyggekast hvor mange blir berørt og i hvor stor grad blir de berørt. - Markeringslys (styrke på lyset). Hvor lenge er de tent og hvor mange ganer er de tent? Hvor langt unna er det sjenerende? - Overføringsnettet. Med vinkraft utbygging stenger vi for vannkraft utbygging?

7 - Bedre utredning av iskast. Behandling Kommunestyret : Forslag fra AP: Etter en samlet vurdering av konsekvensene for lokalsamfunnet vil Åmot kommune ikke tilrå at det gis konsesjon for Raskiftet vindkraftverk, og Austri Raskiftet DA anmodes om å trekke konsesjonssøknaden. Dette begrunnes med: De negative konsekvensene vurderes å være større enn de positive for Åmot kommune som helhet og for lokalsamfunnet rundt Osensjøen spesielt. En industrialisering av Raskiftet til vindmøllepark er ikke forenlig med de verdier, kvaliteter og den langsiktige satsingen kommunen har for området. Av hensyn til utviklingen av reiselivsbransjen og hytteturisme er det viktig å få en rask avklaring på bruken av området for å unngå usikkerhet om fremtiden og for å unngå stans i omsetningen av hyttetomter. Hensynet til de som allerede har satset og kjøpt hytte veier tungt i saken, da det er usikkerhet om i hvilken grad vindmølleparken vil ha negativ påvirkning på verdien av eiendommen. Åmot kommune vil bidra til å nå de nasjonale mål om produksjon av fornybar energi. Rådmann får i oppdrag å kartlegge kommunens potensial for utbygging av vannkraft, bioenergi, jordvarme og solenergi. Forslag fra SVs representant Tore Haugen: Saken utsettes til neste møte Avstemming Utsettelsesforslag falt mot 1 stemme Forslag fra AP falt med 15 stemmer mot 7 Formannskapet innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : NVE har i brev av 29. oktober 2012 oversendt konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA etter energilovens 3-1 med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk til uttalelse. 1. Åmot kommune har følgende synspunkter og merknader til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen:

8 - Konsesjonssøknaden om Raskiftet Vindkraftverk er i strid med gjeldende kommuneplan, herunder kommunedelplan for Osenområdet. - Det er en svakhet at konsesjonssøknaden for etablering av Raskiftet vindkraftverk fremmes uten forankring i en regional plan for vindmøller og uten synliggjorte vurderinger av alternativer. - Det stilles spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen. - Forholdet til gjeldende kommunale planer er mangelfullt belyst. Utredningskravet er ikke oppfylt. - Visualiseringene som er framstilt er av lav kvalitet og til dels lite representative. Det er betydelig usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt. - Planområdet er fra før lite undersøkt med hensyn til kulturminner og biologisk mangfold. De beskjedne feltbefaringene som er gjort kan i liten grad oppveie dette. Det kreves gjennomført supplerende undersøkelser for å bøte på dette, før konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen kan tas opp til behandling. Undersøkelsesplikten er ikke for oppfylt. - Kommunen slutter seg til fylkeskommunens syn om at en eventuell ny nettilknytningstrase bør følge alternativ A på sydsiden av Fv Verdien av området Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda og Osensjøen som friluftsområde, og konsekvensene av vindkraftverket, er undervurdert i konsekvensutredningen. Dette gjelder i forhold til dagens bruk, og ikke minst framtidig utnyttelse. - Konsekvensutredningen legger for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Det samme gjelder støyvurderingene som gjøres i forhold til sentrale deler av friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, som vil få nivåer over de anbefalte grenseverdiene for slike områder som følge av vindkraftverket. Området har stor regional og lokal betydning, og er et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. - Konsekvensutredningen har ikke klart å redusere usikkerheten med hensyn til hvilke samfunnsmessige virkninger etablering av et eventuelt vindkraftverk vil medføre. Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv- og turisme). - Konsekvensutredningen er mangelfull i forhold temaet «Landbruk» når det gjelder forholdet til utmarksnæring og naturbasert turisme som er en viktig del av utviklingen av framtidas landbruk i Norge ( landbruk pluss -begrepet). - Store områder i Åmot kommune er i dag øvingsområder for Forsvaret, og mange vassdrag er regulert. Vindkraftverket vil være et stort, nytt tiltak som også vil sette sitt preg. Samtidig er det i gjeldende kommunedelplan for Osenområdet en visjon om at Osen-området med Osensjøen skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårs turisme / reiseliv med vekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte

9 aktiviteter. Konsekvensutredningen gir ikke en tilstrekkelig avklaring i forhold til sumvirkninger og naturens og lokalsamfunnets tålegrense. Utredningsplikten er ikke oppfylt. 2. Åmot kommune mener det er vesentlige mangler ved den utførte konsekvensutredningen, og at det ikke kan tas stilling til konsesjonssøknaden slik den nå foreligger. Konsekvensutredningen bes forelagt til uttalelse på nytt etter at det er foretatt supplerende undersøkelser og tilleggutredninger slik det framgår av pkt. 1 ovenfor. 3. Åmot kommune mener spørsmålet om framtidig vindkraftutbygging i kommunen burde blitt tatt stilling til med grunnlag i klima- og energiutredninger som del av forestående kommuneplanrevisjon, i sammenheng med en regional plan for fylket eller et større område. - Åmot kommune er positive til produksjon av ny fornybar energi som strategi for utvikling av kommunen i framtida. Kommunestyret har understreket dette i den nye kommuneplanstrategien som ble behandlet i kommunestyret to ganger i Vindressursene er en mulig kilde til slik næringsutvikling. Ordningen med grønne sertifikater gjør det mulig å utvikle slik produksjon nå. - Raskiftet er et omstridt alternativ for en vindmøllepark. Det skyldes dels at området er relativt uberørt og dels at en slik utbygging kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av reiselivsnæringen i området. Utnytting av Osensjøen til fritids- og reiselivsaktiviteter vil kunne være en del av grunnlaget for fortsatt vekst i hytteturismen. Det må lages bedre visualiseringer av anlegget på dagtid og på natt fra flere lokaliteter og med høyere oppløsning. - Kommunestyret forutsetter at etableringen skal gi kommunen sikre og forutsigbare inntekter som kompensasjon til lokalsamfunnet. En andel av disse inntektene skal brukes til å styrke grendesamfunnet i nordre Osen ved at det eksiterende grendefondet tilføres minst en halv million kroner hvert år for å styrke bosetting og næringsutvikling. - Bedre utredning av skyggekast hvor mange blir berørt og i hvor stor grad blir de berørt. - Markeringslys (styrke på lyset). Hvor lenge er de tent og hvor mange ganer er de tent? Hvor langt unna er det sjenerende? - Overføringsnettet. Med vinkraft utbygging stenger vi for vannkraft utbygging? - Bedre utredning av iskast. Bakgrunn 1. Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ved brev av 29. oktober 2012 oversendt konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA etter energilovens 3-1 med tilhørende konsekvensutredning etter planog bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk med total installert effekt på inntil 111 MW, til Elverum, Trysil og Åmot kommuner, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre berørte statlige myndigheter, samt en rekke organisasjoner på regionalt og lokalt nivå til uttalelse. Søknaden er kunngjort i lokalavisene og lagt ut til offentlig ettersyn ved kommunens servicekontor. Saksdokumentene er forøvrig tilgjengelig på kommunens og NVE sine nettsider.

10 I forbindelse med oversendelsen arrangerte NVE orienteringsmøter med lokale og regionale myndigheter i hhv Elverum, Trysil og Åmot kommune den 14. og 15. november 2012, og avholdt offentlig møte om saken i Søre Osen samfunnshus 15. november NVE har satt 15. januar 2013 som høringsfrist, men Elverum, Trysil og Åmot kommuner har etter søknad av hensyn til den politiske behandlingen fått utsettelse til 15. februar II. Bakgrunn: Lovverk: Ved vedtak av ny plan- og bygningslov ble forholdet mellom konsesjonsbehandling og planbehandling av energianlegg endret. For vindkraftverk i den størrelsen det her er tale om kreves konsesjon iht. energilovens 3.1, og i tillegg konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven da det vil få en effekt på mer enn 10MV. Det er ikke absolutt reguleringsplikt for slike anlegg, men de skal likevel ikke gjennomføres i strid med gjeldende kommuneplan med mindre det er gitt dispensasjon. Vilkårene for å gi dispensasjon vil imidlertid alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon. Ved eventuell konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtaket, kan Olje- og energidepartementet i klageomgangen også gi konsesjonen virkning som statlig plan. De nye behandlingsreglene for kraftledninger og kraftverk skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at kraftlinjer og adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Dvs. at de skal behandles på samme måte som det tilhørende energianlegget. For å ivareta den innsigelsesadgangen som nabokommuner og statlige fagetater har hatt overfor forslag til kommunale planer, er det innført nye bestemmelser i energi- og vassdragslovgivningen om innsigelse og klagerett. Kommuner, fylkeskommuner, Sametinget og statlige fagetater har innsigelses- og klagerett ovenfor forslag i konsesjonssøknadene. En innsigelse som ikke blir imøtekommet og trukket, fører til at saken etter behandling i NVE også skal behandles av Olje- og energidepartementet. I Miljøverndepartementets temaveileder om «Energitiltak og plan- og bygningsloven» sies det blant annet følgende: «For utbygging av vindkraftanlegg og små vannkraftanlegg er det viktig at det foretas regionale vurderinger og prioriteringer for å bidra til den mest egnede lokaliseringen av slike anlegg. Det vises til at det er vedtatt retningslinjer for planlegging og utbygging av vindkraft hvor det oppfordres til utarbeidelse av regionale vindkraftplaner. Tilsvarende er det laget retningslinjer for utarbeidelse av regionale planer for småkraft.» «Både i behandlingen av småkraft og vindkraft skal konsesjonsmyndigheten vektlegge de regionale planene ved sin behandling av søknader. Der det ikke foreligger slike planer, skal kriteriene i retningslinjene for vindkraft og tilsvarende i retningslinjene for små vannkraftverk, legges til grunn ved konsesjonsmyndighetens behandling av søknadene. På samme måte må konsesjonsmyndigheten vektlegge kommunale arealplaner og reguleringsplaner i sin konsesjonsbehandling.» De statlige retningslinjene det vises til har benevnelsen «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk».

11 Meldingen og utredningsprogrammet: NVE oversendte ved brev av 20. september 2011 melding for Raskiftet vindkraftverk på høring. En viktig del av meldingen var forslaget til utredningsprogram. Austri Vind DA (nå i konsesjonssøknaden benevnt Austri Raskiftet DA) eies av energiselskapene Eidsiva Energi, Stange Energi, Gudbrandsdalen Energi og Statskog Vind AS. Austri Vind skrev i meldingen under kapittelet Oppstart av planlegging av et vindkraftverk på Raskiftet : Austri Vind DA har startet planleggingsarbeidet for et mulig vindkraftverk på åsryggen Raskiftet på vestsida av Osensjøen i Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Austri Vind er tiltakshaver og har derfor plikt til å gi en offentlig melding om oppstart av slikt planleggingsarbeid. En melding er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen er derfor basert på foreløpig informasjon og selve prosjektet blir beskrevet på et forholdsvis generelt grunnlag. Formålet med meldingen er å gjøre det offentlig kjent: at planlegging av prosjektet har startet hvilket område som er berørt hva slags utbyggingsprosjekt som planlegges Meldingen skal gi alle interesserte et grunnlag for å komme med uttalelser og innspill til utbyggingsplanene. Utbygging av vindkraftverk berøres i hovedsak av to typer lover; energiloven og plan- og bygningsloven. Siden dette vindkraftverket er så stort, må det konsekvensutredes før søknaden kan behandles. Denne meldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram blir sendt NVE som setter i gang en offentlig høringsprosess. Basert på resultatet av denne høringsprosessen fastsetter NVE et program for hva som skal konsekvensutredes. I konsekvensutredningsprogrammet vil NVE gi krav og nødvendige retningslinjer for hvorledes utredningen skal gjøres. Konsekvensutredningen, som gjennomføres i løpet av 6-12 måneder, beskriver virkninger av en eventuell utbygging for miljø og samfunn. Austri Vind har startet vindmåling i området med en 100 m høy mast. Denne masten ventes å bli stående i to års tid for å dokumentere at det er tilstrekkelig med energiressurser i vinden på stedet. Når konsekvensutredningen og en del annet planleggingsarbeid med prosjektet er ferdig, kan Austri Vind søke NVE om tillatelse til å bygge et vindkraftverk. NVE formidler søknaden videre til aktuelle høringsinstanser og legger den ut til offentlig ettersyn. NVE arrangerer et møte med kommunene og et åpent møte i lokalmiljøet når søknaden er til høring. Alle interesserte vil ha mulighet til å si sin mening om prosjektet både på åpent møte og som skriftlige kommentarer til NVE. NVE vil foreta en samlet vurdering og fatte et vedtak om konsesjon skal gis eller ikke. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartement av sakens parter. Hele prosessen fra forhåndsmelding og fram til en eventuell bygging, vil ta om lag 4-8 år. Austri Vind vurderte at det kunne være mulig å plassere ca vindturbiner innenfor det meldte arealet. Størrelsen på turbinene vil være på 2-4 MW. Dette resulterte i en samlet størrelse (effekt) på vindkraftverket på MW, avhengig av hva som egner seg for denne lokaliteten. En viktig faktor her er hva som kan mates inn på eksisterende hovedkraftlinjer i nærheten.

12 Hver vindturbin ble beskrevet med et tårn på om lag m og en trebladet rotor hvor hver vinge er ca m lang. Vindturbinenes vinger roterer med ca omdreiinger per minutt og hele maskinhuset vil hele tida snu seg automatisk opp mot vinden. Austri regnet med at avstanden mellom hver vindturbin bør være m avhengig av terreng- og vindforhold. En ca. 5 km ny atkomstveg til vindkraftverket ble antatt å kunne anlegges på nord- og/eller østsiden av lokaliteten, men opplyste at dette måtte vurderes nærmere. Mellom turbinene ville det være en ca. 5 m bred veg. Det ble opplyst at et vindkraftverk på Raskiftet kunne knyttes til kraftlinjenettet med en ny 132 kv- linje mot vest (ca. 9 km) for innmating på det eksisterende 132 kv- nettet ved Osmoen i Åmot, via trestolpemaster med høyde fra m og et ryddebelte med bredde på om lag 22 m langs gata. Austri Vind opplyste også at det var avklart at i alt 110 MW kunne mates inn på det eksisterende nettet her. Austri Vind opplyste for øvrig at den samlede investeringen for vindkraftanlegget vil være i størrelsesorden 1 milliard kroner, der vindmøllene utgjorde den klart største andelen. Vindkraftverket ville etter det som framgikk av meldingen kunne være i drift i år, med mulighet for en tilsvarende lang driftsperiode etter en vesentlig fornyelse av maskineri/ turbiner. I sak 11/94 den 6. desember 2011 behandlet Åmot kommunestyre behandlet melding med tilhørende utredningsprogram for Raskiftet vindkraftverk, som var oversendt til uttalelse fra NVE, med følgende vedtak: Åmot kommunestyre tar foreliggende melding med tilhørende utredningsprogram for Raskiftet vindkraftverk til etterretning med følgende supplerende forslag til utredninger, presiseringer og prioriteringer, som bes lagt til grunn for den senere konsekvensutredningen, jf. oversendelse fra NVE av 20. september 2011: 1. Austri Vind har fremmet to enkeltsaker, en for Raskiftet i Trysil/ Åmot og en for Kvitvola i Engerdal, uten forankring i regionale vurderinger av flere aktuelle alternativer og dokumentasjon som viser at de valgte alternativene er de beste for de berørte kommuner og regionen for øvrig, også samfunnsmessig sett. Det er viktig at det i det videre arbeidet med konsekvensutredningen for Raskiftet vindmøllepark gjøres regionale sammenligninger med andre utbyggingsalternativer i forhold til egnethet og samfunnsmessige konsekvenser for de berørte kommuner. 2. I henhold til konsekvensutredningsforskriftens 9 må det i det videre utredningsarbeidet legges vekt på at det blir foretatt vurderinger av virkningene som følger av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn, herunder virkingene av allerede eksisterende tiltak og virksomheter, dvs. sumvirkningene. 3. I forhold til landskap og visuell påvirkning understrekes betydningen av å få utarbeidet gode, realistiske illustrasjoner som viser virkningene fra flere ulike posisjoner og brukersituasjoner, herunder også virkningene av skyggekasting fra vindmøllene. 4. Når det gjelder tema kulturminner påpekes viktigheten av at det blir gjennomført et tilstrekkelig feltarbeid. 5. For friluftsliv og reiseliv er det særlig viktig å få fram hvordan vindmølleanlegget vil påvirke opplevelsesverdien og livskvaliteten for Osenområdet med Osneset, Osensjøen og friluftsområdet Flishøgda- Raskiftet- området både i et lokalt og et regionalt perspektiv. Problematikken i forhold friluftsliv og iskast fra vindmøllene må gis grundig behandling.

13 6. Det er begrenset kunnskap når det gjelder vindmølleparkers påvirking på dyrelivet. Arbeidet med konsekvensutredningene må gjøre seg nytte av det internasjonale forskningsarbeidet som nå pågår på dette området, der norske fagfolk er aktive deltagere. 7. Området som det aktuelle planområdet er en del av, er av de få naturområdene i kommunen som fortsatt er relativt lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet, og må vies spesiell oppmerksomhet i arbeidet med konsekvensutredningen. 8. Det er økende internasjonalt fokus på lavfrekvent støy fra vindmølleparker, og det kommer stadig nye forskningsresultater fra ulike land på dette feltet. Det er derfor viktig at arbeidet med konsekvensutredningen fanger opp denne nye kunnskapen. Arbeidet med konsekvensutredningen må legge vekt på at det aktuelle planområdet er del av et større naturområde som fortsatt er relativ lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet ( stille område ). 9. Under tema Landbruk, naturressurser og annen arealbruk påpekes at konsekvensutredningen også må omfatte virkinger en eventuell vindmøllepark har for utmarksnæringene, herunder naturbasert turisme. 10. Slik vindkraftverket er planlagt vil det meste av anlegget ligge i Trysil kommune. Det meste av eiendomsskatteinntektene vil da etter gjeldende skattelovgivning tilfalle Trysil, mens konsekvensene for øvrig vil bli mer jevnt fordelt på både Elverum, Trysil og Åmot kommuner. Det må som del av konsekvensutredningen gjennomføres en grundig utredning av de samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket, både for anleggs- og driftsperioden, og herunder foretas særskilte analyser av mulighetene for å inngå kompenserende utbyggingsavtaler om næringsfond og andre avbøtende tiltak på ulike områder. 11. Det er viktig at konsekvensutredningen beskriver og vurderer nettilknytingen det legges opp til ved Osmoen i sammenheng med foreliggende planer for oppgraderinger i tilknytning til eksisterende kraftverk i kommunen, samt potensiell ny kraftutbygging, for eksempel i Glomstadfoss. 12. Rådmannen får i oppdrag i den videre saksgang å utrede det økonomiske inntektspotensialet for Åmot kommune ved en evt. Utbygging av Raskiftet vindkraft. NVE mottok en rekke uttalelser. På grunnlag av vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, forslag til utredningsprogram, innkomne merknader og NVEs egne vurderinger, fastsatte NVE utredningsprogrammet for tiltaket i brev av 27. februar 2012, med spesifikke krav til innholdet, se vedlegg 5. III. Nærmere om konsesjonssøknaden: Det framgår av konsesjonssøknaden i vedlegg 2, at Austri Raskiftet DA (selskap utskilt fra Austri Vind DA) heretter benevnt Austri, søker om konsesjon for å bygge og drifte Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot. Austri begrunner sin konsesjonssøknad med at myndighetene ønsker økt satsing på nye fornybare energikilder, at vindkraft etter deres mening i dag er det økonomisk og teknisk mest interessante alternativet og at det er et stort utbyggingspotensial i Norge. Derfor ønsker Austri med sine eiere å satse på utvikling av et vindkraftverk på Raskiftet som en del av sin satsing på ny fornybar energiproduksjon, og de ser klare tendenser til økt kostnadseffektivitet og større konkurransedyktighet for vindkraft fremover. De aller fleste vindkraftprosjekter i Norge er lokalisert til kysten. Austri framhever i søknaden at erfaringer har vist at vindturbiner kan produsere mye kraft der det blåser mindre sterkt, bare det er jevne og gode vindforhold, og at områder i innlandet i Norge derfor er aktuelt for vindkraft, akkurat slik det er i Sverige.

14 Austri opplyser at de har vurdert mange lokaliteter i Oppland og Hedmark, med sikte på å finne områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. De har lagt vekt på å finne høytliggende steder som har tilstrekkelig gode vindforhold, der det samtidig er kort avstand til kraftnett med god nok kapasitet. Det er også lagt vekt på å unngå verneområder og holde en minsteavstand på ca. 1 km til nærmeste boligbebyggelse. Austri slår i søknaden fast at det er nødvendig å lokalisere vindparker til høytliggende områder i terrenget for at vindforholdene skal bli tilstrekkelig gode, og at dette vindkraftprosjektet derfor er plassert på en åsrygg. Det opplyses videre at utgangspunktet for lokalisering av et vindkraftverk er basert på flere sentrale kriterier, der vindressurs, nærhet til infrastruktur (herunder nett med kapasitet) og konfliktnivå står sentralt. Av søknaden framgår at det valgte området er utredet siden 2010, og at det er målt vind siden mars 2011.

15 Kart: Sweco. De foreløpige analysene av vindmåledata sies å bekrefte de beregnete vindforhold i det vindatlaset som Kjeller Vindteknikk har laget for NVE. I dette vindatlaset er årsmiddel- vinden i planområdet beregnet til ca. 7 til 7,5 m/s i 120 m høyde over bakken.

16 Øvrige kriterier som i henhold til søknaden er lagt til grunn for valg av lokalisering har vært følgende: - Mulighet for frivillig avtale med grunneierne. - Området er allerede til dels utbygd med skogsbilveier, og det drives aktivt skogsbruk i området. - Stor avstand til bebyggelse. Ingen fastboende direkte berørt av tiltaket. Enkelte mindre fritidsboliger berørt. - Nærhet til eksisterende veier og kraftledninger med kapasitet. - Liten konflikt med verneområder. - Området muliggjør samling av vindkraftverk i større enheter. - Begrenset konflikt med annen arealbruk og lite berøring av inngrepsfrie områder (INON). Planområdet for Raskiftet vindkraftverk er lokalisert på vestsiden av Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark, helt på grensen til Elverum kommune i Hedmark. Høyeste punkter er Raskiftet (809 moh.), Ulvsjøfjellet (809 moh.) og Halvorsberget (770 moh.). Planområdet utgjør ca. 27 km2, og kjennetegnes av høyereliggende åsrygger på meters høyde, med spredte skog og myrområder. De aller fleste vindkraftprosjekter i Norge er lokalisert til kysten. Austri framhever i søknaden at erfaringer har vist at vindturbiner kan produsere mye kraft der det blåser mindre sterkt, bare det er jevne og gode vindforhold, og at områder i innlandet i Norge derfor er aktuelt for vindkraft, akkurat slik det er i Sverige. Austri opplyser at de har vurdert mange lokaliteter i Oppland og Hedmark, med sikte på å finne områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. De har lagt vekt på å finne høytliggende steder som har tilstrekkelig gode vindforhold, der det samtidig er kort avstand til kraftnett med god nok kapasitet. Det er også lagt vekt på å unngå verneområder og holde en minsteavstand på ca. 1 km til nærmeste boligbebyggelse. Austri slår i søknaden fast at det er nødvendig å lokalisere vindparker til høytliggende områder i terrenget for at vindforholdene skal bli tilstrekkelig gode, og at dette vindkraftprosjektet derfor er plassert på en åsrygg. Det opplyses videre at utgangspunktet for lokalisering av et vindkraftverk er basert på flere sentrale kriterier, der vindressurs, nærhet til infrastruktur (herunder nett med kapasitet) og konfliktnivå står sentralt. Av søknaden framgår at det valgte området er utredet siden 2010, og at det er målt vind siden mars De foreløpige analysene av vindmåledata sies å bekrefte de beregnete vindforhold i det vindatlaset som Kjeller Vindteknikk har laget for NVE. I dette vindatlaset er årsmiddel- vinden i planområdet beregnet til ca. 7 til 7,5 m/s i 120 m høyde over bakken. Øvrige kriterier som i henhold til søknaden er lagt til grunn for valg av lokalisering har vært følgende: - Mulighet for frivillig avtale med grunneierne. - Området er allerede til dels utbygd med skogsbilveier, og det drives aktivt skogsbruk i området. - Stor avstand til bebyggelse. Ingen fastboende direkte berørt av tiltaket. Enkelte mindre fritidsboliger berørt. - Nærhet til eksisterende veier og kraftledninger med kapasitet. - Liten konflikt med verneområder. - Området muliggjør samling av vindkraftverk i større enheter. - Begrenset konflikt med annen arealbruk og lite berøring av inngrepsfrie områder (INON). Planområdet for Raskiftet vindkraftverk er lokalisert på vestsiden av Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark, helt på grensen til Elverum kommune i Hedmark. Høyeste punkter er Raskiftet (809 moh.), Ulvsjøfjellet (809 moh.) og Halvorsberget (770 moh.).

17 Planområdet utgjør ca. 27 km2, og kjennetegnes av høyereliggende åsrygger på meters høyde, med spredte skog og myrområder. Planområde for Raskiftet vindkraftverk, med eksempel på plassering av turbiner, nettløsning og atkomstvei. Kart: Sweco Det framgår av søknaden at kraftverket vil bestå av vindturbiner, som til sammen vil produsere ca. 350 GWh (millioner kilowattimer) ny fornybar energi (tilsvarer kraftbehovet i husstander), med en total installert effekt på ca. 111 MW (megawatt). Hver turbin kan ha en installert effekt på 2-5 MW. Turbinstørrelsen vil avhenge av hvilken leverandør som blir valgt. Turbinene vil i følge søknaden ha en navhøyde på inntil 120 meter og tre vinger på inntil 60 meter, slik at totalhøyden opp til vingespissen kan bli opptil 180 meter. Turbinene vil ha en lys grå overflate slik det er pålagt, og vil være utstyrt med hinderlys i samsvar med gjeldende regler. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene. Arealbehovet til montasjeplassene er ca m2 pr. vindturbin. Den mest sannsynlige transportruten oppgis i søknaden til å være vil være via Trysilveien (Rv 25) og opp fylkesvei 562. Det må trolig foretas enkelte utbedringer på fylkesveien ved at noen få høybrekk må rettes ut. Atkomstveien som skal utredes tar av fra fylkesvei 562 ved Nordre Odden. Atkomstveien blir ca. 3,9 km. Maks. stigning blir 11 %. I krysset med fylkesvei 562 må eksisterende uthus rives. Traséen følger eksisterende skogsbilvei som i hovedsak har tilfredsstillende geometri, men som må utvides i bredden. Veien er i dag ca. 3,5 m bred. Det er også vurdert andre atkomstveier, men nevnte løsning er vurdert som den mest gunstige. De interne veiene (veier fram til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde. Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste myrene. Samlet lengde på de interne veiene er 30,6 km. Maks. stigning blir 11,2 % opp til turbin nr. 6 og nr. 15. Vindkraftverket vil få tilknytning til det eksisterende kraftnettet med en ny kraftledning på ca. femten kilometer fra transformatorstasjon i vindkraftverket til eksisterende ledning mellom Osa og Heradsbygd. Konsesjonssøkte alternativer for tilknytningstrasé er vist i kartfigur ovenfor. De alternativene som er vist er omtrent like lange og fra tiltakshavers synspunkt er de sett på som likeverdige. Traseen går rett ut av anlegget

18 sørvest for Kraggåsen, øst for Amundstadskogen hyttefelt til vinkelpunkt A3. Deretter bøyer traseen av mot vest og til vinkelpunkt A4 hvor traseen følger veien fram til vinkelpunkt A5 ved Bogvelta. Fra vinkelpunkt A5 er det to alternative traseer. Alternativ A følger sørsiden av dalføret ned til Gardbekkskjæra, der traseen krysser Søndre Osa og følger sørsiden av riksveg 215 fram til kraftlinja mellom Osa kraftverk og Heradsbygd. Linja tilknyttes med ordinær T-avgreining. Alternativ B krysser Søndre Osa og riksveg 215 ved Bogvelta. Traseen følger nordsiden av riksveg 215 fram til kraftlinja mellom Osa kraftverk og Heradsbygd. Linjen tilknyttes med ordinær T-avgreining. Begge alternativ vil krysse eksisterende 22 kv ledning vest for Søndre Osa. Trasealternativer som er vurdert, men ikke videreført er beskrevet i fagrapport. Langs kraftledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 29 meters bredde: Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås til Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt. For å få til dette ser utbygger for seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det lokale næringslivet får god informasjon om mulige oppdrag for hvert vindkraftverk. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag. Østlandsforskning har stipulerte lokal andel av verdiskaping (Trysil/Åmot/Elverum) til anslagsvis 15 % av totalt investert beløp, dvs. i størrelsesorden 225 mill. kr, og årsverk over to-tre år. Også de som driver med servering, overnatting osv. kan få økt omsetning. Investeringskostnadene, inkludert nett og transformatorstasjoner, er på beregnet til ca mill. kroner. Vindturbinenes levetid vil være år. Etter så lang driftstid forventes det roterende maskineri etc. modent for utskifting eller rivning. I praksis vil vindturbinene da fjernes sammen med øvrig utstyr over bakkenivå. Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell forventes å utgjøre ca. 5-7 årsverk. I tillegg kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv.

19 Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med mellomintensitetshinderlys. For Raskiftet vindkraftverk, hvor turbinene kan bli opp mot 175 m, vil det være nødvendig med høyintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt. Ny, tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km og er avslått ellers. Hinderlys- merkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag. I driftsfasen vil vindkraftverket har betydning for kommunal økonomi fordi eiendomsskatten på verker og bruk gir økte inntekter til kommunene. I søknaden er anslått eiendomsskatt (avhengig av takstgrunnlag, % av investeringen): Åmot: 1,9-3,2 mill. kr (10 turbiner) Trysil: 3,8-6,3 mill. kr. (27 turbiner) Til sammenligning er dagens inntekter fra eiendomsskatt ca. 12 mill. kr for Åmot og 20 mill. kr Trysil. Industritaksten og dermed eiendomsskatten reduseres etter hvert som anlegget avskrives, og etter 10 år har inntektene fra eiendomsskatt sunket betydelig. Det er derfor gjennomført forhandlinger mellom de to kommunene og Austri om ytterligere økonomiske kompensasjoner, som også innbefatter avbøtende tiltak for ulemper, jf. sak 12/74 i kommunestyret den 26. september 2012 om opprettelse av forhandlingsutvalg. Resultatet av forhandlingene er nærmere beskrevet i et eget punkt nedenfor. Austri har i tillegg inngått avtale om kompensasjon til grunneiere. Østlandsforskning har anslått at 5-6 personer vil sysselsettes med ettersyn og service på vindkraftverket i driftsfasen. Det er ikke gitt at disse kommer fra eller bosetter seg i kommunene Trysil og Åmot, men det er sannsynlig at de fleste vil bo i regionen. Det vil også være lokale/regionale arbeidsplasser knyttet til vedlikehold av veinettet i vindkraftanlegget, og anlegget vil gi mulige ringvirkninger knyttet til varehandel, overnatting og service. Planområdet berører 48 grunneiendommer, hvorav 15 inngår i et umatrikulert sameie i jordskifteprosess. Det store flertallet av grunneierne er private grunneiere bosatt i området eller med relasjoner til området. I tillegg er staten stor grunneier fordelt på flere eierforhold. Austri har inngått en avtale med nær samtlige av grunneiere om eksklusiv rett til å utvikle Raskiftet vindkraftverk. Det tas også sikte på å inngå frivillige avtaler med berørte grunneiere angående framføring av atkomstvei og nett. Sammen med konsesjonssøknaden søker Austri, med hjemmel i Lov om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven), 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Denne tillatelsen vil bli benyttet dersom det skulle dukke opp uforutsette ting knyttet til avtalene med berørte grunneiere som ikke kan løses gjennom minnelige avtaler. Austri ber samtidig om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeidet med anlegget, herunder detaljplanlegging og stikking, kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

20 IV. Nærmere om konsekvensutredningen: Konsekvensutredningen, som er gjennomført i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven og det fastsatte utredningsprogrammet, følger konsesjonssøknaden som bilag, se vedlegg 3. Utredningene er gjennomført på oppdrag fra Austri av et team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Karl Magnus Forberg (tema landskap og skyggekast), arkeolog Mona Mortensen (kulturminner), biolog Ragnhild Heimstad (naturmiljø og vegetasjon), biolog Mats Finne (fugl, fauna, landbruk, reindrift, inngrepsfrie naturområder), siv.ing. Solveig Steinmo (luftfart og friluftsliv) geograf Ingunn Biørnstad (reiseliv, hytteliv og verdiskaping, kommunikasjonssystemer og redaksjonelt ansvar), siv.ing. Tore Sandbakk (støy), cand. scient. Jannike B. Jensen (annen forurensning) og ressursøkonom Kristin Magnussen (verdiskaping). Arbeidet bygger på tekniske analyser og vurderinger av veiløsninger og nettilknytning gjort av siv.ing. Bjørn Løvhaug, siv.ing. Dag Løvhaug, siv.ing. Martin Westin og siv.ing. Erlend Fitje, alle fra Sweco. For å redusere negative konsekvenser foreslås det i tråd med utredningsprogrammet avbøtende tiltak for hvert fagtema. For innsamling av data til utredning om verdiskaping, reiseliv og hytteliv, samt innbyggernes vurderinger av tiltaket er det benyttet såkalte «fokusgrupper». Målet med fokusgruppene er generelt beskrevet å få fram deltakernes oppfatninger, følelser, holdninger og ideer om et utvalg temaer. Det ble samlet to fokusgrupper, en for næringsdrivende/reiseliv og en for innbyggerne i berørte kommuner, mens det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant hytteeiere i området. Prosessen i fokusgruppene ble gjennomført som strukturerte gruppesamtaler ved at det på forhånd var utarbeidet en fokusgruppeguide, som strukturerer samtalen og sørger for at alle aktuelle temaer blir berørt. Gruppene ble ledet av en moderator (møteleder) som sørget for at alle temaer ble behandlet, og at alle deltakerne fikk anledning til å komme fram med sine synspunkter. Det ble rekruttert ca. 10 deltakere til hvert fokusgruppemøte. Ofte blir det noe forfall, slik at gruppestørrelsen blir ca. 7-8 personer. Som nevnt ble det satt sammen flere grupper for å få synspunkter på litt ulike temaer og/eller sett fra litt ulike aktørers synsvinkel. Et profesjonelt firma ble brukt til å rekruttere innbyggere i kommunene, for å få et utvalg som bestod av folk med ulike bakgrunn mht. alder, kjønn, yrke etc. Når det gjelder næringsliv/reiseliv, var det en såpass liten populasjon i utgangspunktet, at man fant det mer hensiktsmessig at Sweco stod for rekrutteringen. Deltagere til reiseliv/næringsliv-gruppen ble rekruttert delvis via lister over næringslivsaktører fra Destinasjon Trysil og kontakt med kommunen og fra egne nettsøk over næringslivsaktører, i tillegg til at Sweco i utsendelsesmail ba alle melde fra hvis de kjente til andre som burde delta i gruppen. For alle gruppene stod Sweco for selve organiseringen og gjennomføringen av gruppene. Et fokusgruppemøte varte vanligvis 2-3 timer. Møtene (både for reiseliv/næringsliv og innbyggere) for Raskiftet ble arrangert i Søre Osen 8.august Møtet for reiseliv/næringsliv ble arrangert på dagtid, mens møtet for innbyggerne ble arrangert på kveldstid. For temaet verdiskapning, hytteliv og reiseliv er det gjort en mer omfattende datainnsamling med bistand Østlandsforskning (ØF), som også har levert en egen rapport om temaet (Arnesen, T., Ericsson, B. og Hagen, S.H., «Fritidseiendommer, næringsliv og et mulig vindkraftverk på Raskiftet i Trysil og Åmot kommuner. ØF-rapport 12/2012»). Østlandsforskning oppsummerer informasjonsinnhentingen sin slik: - Informasjon om leveranser av varer og tjenester til vindkraftverkene: Fra Austri VindDA er innhentet opplysninger om hvilke varer og tjenester som kan bli etterspurt.

21 - Vurdering av muligheter for lokalt og regionalt næringsliv i anleggsfase og driftsfase: Fra Ravn Info er hentet oversikt over alle regnskapspliktige bedrifter som finnes i relevante bransjer i regionen. - Det er gjennomført intervjuer og samtaler med et bredt utvalg aktører i regionalt næringslivet knyttet til deres synspunkt på kommersielle muligheter som et slikt prosjekt tilbyr - Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg på 275 berørte hytteeiere. I løpet av KU- prosessen er også en rekke informanter og kjentfolk i området blitt kontaktet. Austri har i planleggingen av Raskiftet vindkraftverk hatt dialog med de berørte kommunene Trysil og Åmot, samt Elverum kommune som grenser opp mot tiltaksområdet, og i tråd med utredningsprogrammet er det avholdt tre samrådsmøter med inviterte fra kommunenes administrasjoner, folkevalgte, grunneiere og representanter for ulike interesseorganisasjoner, hhv 29. juni 2011, 18. januar 2012 og 25. juni NVE har for sin del arrangert to åpne møter. Det ene i forbindelse med høring av meldingen og forslaget til utredningsprogram, og det andre i forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen er bygd opp med følgende hovedstruktur: 1. Tiltaksbeskrivelse 2. Prosess og metode 3. Tiltakets virkninger for miljø og samfunn o 0- alternativ o landskap o kulturminner og kulturmiljø o friluftsliv og ferdsel o naturmangfold o samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10 o inngrepsfrie områder og verneområder o støy o skyggekast o annen forurensning o verdiskapning, hytteliv og reiseliv o landbruk o luftfart og kommunikasjonssystemer o sumvirkninger Osenområdet o oppsummering av forslag til avbøtende tiltak 4. Formidling av utredningsresultatene Nærmere beskrivelse og vurdering av konsekvensutredningen gjøres under pkt. «Vurdering» nedenfor. V. Gjennomførte forhandlinger mellom kommunen og Austri Raskiftet DA: Etter forhandlinger ble det den 20.desember 2012 inngått avtale mellom Austri Raskiftet DA (Austri), Trysil kommune (TK) og Åmot kommune (ÅK) for eventuell utbygging og drift av Raskiftet vindkraftverk. Etablering av Raskiftet vindkraftverk innebærer at areal og naturressurser i Trysil og Åmot kommuner benyttes for vindkraftproduksjon. De lokale naturressurser som tas i bruk, bidrar til den verdiskapning vindkraftverket vil gi opphav til. Samtidig er vindkraftverket et inngrep med konsekvenser for natur og berørte lokalsamfunn. Avtalen skal sikre et godt samarbeid og forutsigbarhet for både kostnader og ytelser for utbygger og vertskommunene. Avtalen skal bidra til å redusere og kompensere for de negative konsekvenser som berører lokalsamfunnet ved etablering og drift av vindkraft. Avtalen ble presentert på åpent folkemøte i Osen grendehus i Nordre Osen torsdag 3. januar Avtalen må godkjennes i de respektive kommunestyrer.

22 Det er en forutsetning for avtalens ikrafttredelse at konsesjon blir gitt og at positivt utbyggingsvedtak fattes, med unntak av avtalens pkt. 3a. Avtalen begrenser ikke TK eller ÅK sin myndighet/rettigheter etter plan- og bygningsloven og/eller andre offentligrettslige regler. Avtalen er bygd opp om følgende hovedpunkter: 1. Lokal kompetanseutvikling Austri forplikter seg her til å bygge opp et kompetansemiljø rundt drift av vindkraftanlegget i nærhet av vindkraftverket. Selskapet vil få forretningsadresse i Trysil eller Åmot kommune. Austri forplikter seg også til å jobbe sammen med kommunene og det lokale næringslivet for å legge til rette for både lokal kompetanseutvikling og rekruttering. 2. Lokale leverandører Austri og TK/ÅK forplikter seg her i samarbeid å arbeide med mobilisering og informasjon til lokalt næringsliv, slik at dette er forberedt og best mulig rustet til å posisjonere seg for tjenesteleveranser i forbindelse med en utbygging. 3. Kostnadsdekning Til kostnadsdekning i kommunene i forbindelse med planbehandling mv. fram til etablering av prosjektet skal Austri gi tilskudd som disponeres av TK/ÅK i fellesskap på kr/år i en 4 års periode fra og med Avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak for friluftslivet forplikter Austri seg til å legge til rette for at området kan bli et tilgjengelig friluftslivsområde. Det klargjøres videre at det er utbyggers ansvar å igangsette og finansiere avbøtende tiltak i selve utbyggingsområdet pålagt av NVE i konsesjonsvedtaket. 5. Kompensasjon til vertskommunene Det er enighet om at tiltakshaver skal kompensere TK/ÅK for ulemper og sette ÅK /TK i stand til å iverksette avbøtende tiltak i vindkraftverkets influensområde, og da særlig i lokalmiljøet rundt Osensjøen. Så lenge anlegget er i drift skal Austri betale TK/ÅK 10 millioner kroner pr år, indeksregulert, fratrukket innbetaling av kommunal eiendomsskatt og eventuelt andre betalte ytelser til avbøtende tiltak initiert av TK/ÅK. Ytelsen er basert på en utbygging på 100 Megawatt (MW) installert effekt. Om utbyggingen endres i omfang, skal den årlige ytelsen reduseres/økes forholdsmessig med reduksjonen/økningen i faktisk installert effekt (Megawatt). 6. Anleggsfase og Etterbruk Ved planlegging og utbygging skal Austri etterstrebe en best mulig etterbruk av de anlegg og innretninger som er nødvendig i anleggs- og driftstiden knyttet til servicebygg og driftsrelaterte bygninger, veier og overskuddsmasse. Austri forplikter seg til å innrette anleggsarbeidet på en slik måte at dette minimerer støy og forurensing i lokalmiljøet. Austri forplikter seg for øvrig også til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys. 7. Indeksering Omregning av nominelle fremtidige beløp til 2012-kroner gjøres på basis av utviklingen i konsumprisindeks (KPI). 8. Forlengelse og overdragelse av avtalen Ved fornyet konsesjon forplikter partene seg til å fremforhandle ny avtale. Avtalens elementer skal videreføres, men tilpasses den nye konsesjonen og datidens kraftmarked. Austri eller dets rettsetterfølgere kan ikke overdra hele eller deler av vindkraftanlegget med mindre ny eier trer inn i nærværende avtale. 9. Tvister Tvist mellom partene om tolkning av avtalen eller om gjennomføring og alt som følger av det, skal, dersom en av partene ikke krever den brakt inn for de alminnelige domstoler, avgjøres med endelig virkning av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer, i medhold av bestemmelsene i Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25.

23 VI. Innkomne uttalelser - Ordfører Ole Martin Norderhaug, Trysil kommune- Foreløpige kommentarer til konsekvensutredningen, 24. september Jan Skogheim, Furutangen AS- Innspill til kommunal planstrategi, oktober Hytteeier Stig Børresen, 16. november Elverum og Åmot Naturvernforbund og Lyngbakken hyttefelt, 19. november Fylkesrådet, Hedmark fylkeskommune, 17. desember Hytteeier Signe B. Kjøs og Per Øivind Schiong, 19. desember Beboer Kristian Larsen, 2. januar Hytteeier Per Øivind Schiong, 3. januar Osensjøen Båtforening, Osensjøen hyttegrend, Sjøenden Camping og Osensjøen Turistsenter, 7. januar Grunneier Arne Michelsen, Olaf Ilsaas, Jorun Nordbrenden, Tor Norbrenden, Oddbjørn Sortodden, Nils Myrene, Geir Storsveen, Torleif Nedgården, Odd Magne Hagen, journalført 8. januar Miljørettet helsevern v/ kommunelegene i Elverum, Trysil og Åmot, 8. januar Hytteeier Signe B. Kjøs og Per Øivind Schiong, 9. januar Amundstad skog velforening, 12. januar Naturvernforbundet i Elverum og Åmot, 14. januar Hytteeier Ole Kristian Holmen, 14. januar Hytteeier Jan Grønlund, 14. januar Beboer Melanie og Gordon Logemann, 14. januar Beboer Nina M og Jørn Hagebakken, 14. januar Beboer Jens P. Larsen, 14. januar Beboer Dagfinn Hagen, Edgar Hagen og Trygve Øverby, 15. januar Grunneier Alv Andreas Kjøs, 15. januar E- post fra Hedmark fylkeskommune, 15. januar Norsk Ornitologisk Forening (NOF), 15. januar Finnskogen Turistforening, 15. januar Vurderinger Rådmannen vil i det følgende foreta en gjennomgang og vurdering av konsekvensutredningen ut fra fastsatt utredningsprogram, med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 11/94, innkomne uttalelser og gjeldende plansituasjon. 1. Tiltaksbeskrivelse Beskrivelse og begrunnelse for tiltaket Rådmannen har ingen vesentlige merknader til beskrivelsen av tiltaket, men vil komme nærmere tilbake til begrunnelsen for tiltaket og vurdering av tiltakets virkninger og konsekvenser i egne punkt nedenfor. Austri begrunner sin konsesjonssøknad med at myndighetene ønsker økt satsing på nye fornybare energikilder, at vindkraft etter deres mening i dag er det økonomisk og teknisk mest interessante alternativet og at det er et stort utbyggingspotensial i Norge. Derfor ønsker Austri med sine eiere å satse på utvikling av et vindkraftverk på Raskiftet som en del av sin satsing på ny fornybar energiproduksjon, og de ser klare tendenser til økt kostnadseffektivitet og større konkurransedyktighet for vindkraft fremover.

24 Når det gjelder lokalisering sies det fra Austri at de har vurdert mange lokaliteter i Oppland og Hedmark med sikte på å finne områder som kan være egnet for vindkraftutbygging, men det er ikke framlagt noen dokumentasjon av lokalitetsvurderingene som er gjort. De sier videre at de har lagt vekt på å finne høytliggende steder som har tilstrekkelig gode vindforhold, der det samtidig er kort avstand til kraftnett med god nok kapasitet, men at det også er lagt vekt på å unngå verneområder og holde en minsteavstand på ca.1km til nærmeste bebyggelse. Austri gir uttrykk for at lokaliseringen på Raskiftet nærmest er den eneste mulige. Det er ikke tatt i bruk områder i innlandet til vindkraftutbygging tidligere. Vindmølleparken på Raskiftet er dermed et pionerprosjekt, eller forskningsprosjekt som det også benevnes i en uttalelse. I uttalelse fra Hedmark fylkeskommune av 17. desember 2012 sier det blant annet følgende: Hedmark har betydelige naturressurser. Fylket har store ikke utnyttede vann-, landbruks- og vindressurser, og fylkeskommunen ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket. I Energi- og klimaplan for Hedmark (vedtatt i Hedmark fylkesting ) tas det til orde for at fylkets fornybare energiproduksjon bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 twh. En satsing på utslippsfri fornybar energi er viktig for næringsutvikling og for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn. Klimagassutslipp er vår tids største miljøutfordring, og fornybar energi er et viktig bidrag til å løse klimautfordringen. Fylkeskommunen registrerer for øvrig at etablering av vindkraftverk er i tråd med Fornybardirektivet (2009/28/EF) som ble innlemmet i EØS-avtalen 19. desember 2011 og trådte i kraft i Norge 20. desember, hvor Norge har påtatt seg en forpliktelse om å øke sin andel fornybar energi til 67,5 prosent i Fornybar energiproduksjon har imidlertid både positive og negative virkninger for miljø og lokalsamfunn. Natur- og kulturlandskap gir gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet, og er viktig for attraktivitet og som grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at naturressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner. Det er helt klart av stor betydning å få ned utslipp av klimagasser i hele verden, også i Norge. I følge en artikkel i tidsskriftet Natur og Miljø viser statistikk fra Eurostat at Norge relativt sett bruker mye energi sammenlignet med andre Europeiske land, og at det er mye å hente på energisparing for å redusere klimagassutslippet. Fagrapporter om energibruk viser at vi kan spare 12 TWh i bygg, og i følge Enova og Norsk Industri er det et sparepotensiale på 27 TWh i industrien. Lavenergiutvalget anbefalte et politisk mål på 20 % reduksjon innen 2020, som vil gi en energisparing på 17 TWh. Frigjøres 17 TWh i industrien og 12 TWh i bygg spares årlig 29 TWh med energi, og Byggforsk har beregnet at en slik energieffektivisering vil kunne skape tusenvis av arbeidsplasser. I Åmot kommunes klima og energiplan er energisparetiltak i kommunale bygg prioritert med en målsetting om 20 % innsparing, og det pågår nå et samarbeidsprosjekt om ENØK mellom SÅTE- kommunene og Elverum kommune som også har oppnådd EU- støtte. Åmot kommune er for øvrig en betydelig nettoeksportør av elektrisk energi som kommer fra lokal vannkraftproduksjon. Ved å effektivisere og modernisere eksisterende overføringslinjer, kraftverk og overføringstunneler er det mer energi å hente ut, uten nye naturinngrep. Et annet viktig moment er at vannkraftutbyggingprosjekter utpeker seg ved sin lange levetid. I et oppslag i nettutgaven av Byggindustrien 9. januar 2013 omtales et stort effektiviseringsprosjekt ved Lysebotn kraftverker. Tiltakene det er tale om er å fornye maskinparken og strosse opp gamle tuneller slik at de blir mer effektive, og som vil gi en økt produksjon på 180 GWh. Administrerende direktør i Lyse Prosduksjon Rune Reinertsen uttaler: Det å bygge om gamle kraftanlegg slik at de blir effektive er kanskje det største bidraget Norge kan komme med i en verden som skriker etter fornybar energi. Glommen & Laagens Brukseierforening ga for et års tid siden en redegjørelse for kommunestyret om flere aktuelle utbyggingsprosjekter med tilknytning til de eksisterende kraftverkene og de allerede regulerte vassdragene i kommunen, hvorav utbygging av Glomstadfoss i Glomma er det klart største.

25 I forbindelse med kommuneplanbehandling i 1984 foreslo Åmot kommunestyre å gi varig vern til Hovda/ Hemla mot at nedre del av Åsta kunne utnyttes til vannkraftutbygging. Det er stort prosjekt, men også et kontroversielt prosjekt. Nå som konsesjonssøknaden for kraftutbygging i Hovda er avslått kan kanskje Åstaprosjektet løftes fram igjen, mot at Hovda/ Hemla vassdragene gis varig vern i stedet? Vi har også bioenergianlegg i Rena Leir, Rena sentrum og i tilknytning til Osen skole som produserer fornybar energi. Som skogkommune kan Åmot produsere betydelig mer bioenergi. Jordvarme er for øvrig en aktuell fornybar energikilde som er lite utnyttet i Norge til nå, mens jordvarme allerede har mange ganger større betydning enn energi fra vindmøller i Sverige. Når det gjelder vindmøller har NVE nylig i en omfattende rapport vurdert hvilke områder som egner seg best til vindkraft, og konklusjonen er at av 15 utredede områder er det fire områder i Nordsjøen og ett i Barentshavet som samlet sett utmerker seg. Rapporten viser at det er mye gode vindressurser til havs i Norge, og at det er relativt begrensede interessemotsetninger mellom havvind og andre aktører. Utfordringen er å få ned kostnaden på investeringene for å få kraften konkurransedyktig, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. En sterk teknologisk utvikling er på gang med utspring fra kompetanse innenfor oljeinstallasjoner offshore. Den første norsk- eide havvindparken, Sherinham i England ble nylig åpnet. Erfaringene fra dette prosjektet vil være viktige for framtidsprosjektene på Doggerbank, verdens største vindkraftsone, der Statskraft og Statoil har fått lisens til å utvikle vindkraft. Vindkraft er fornybar energi, men den er den arealkrevende og ofte veldig naturødeleggende. Kan hende det likevel er riktig å bygge ut noe vindkraft i innlandet og i Hedmark, men disse vindkraftområdene burde da lokaliseres og prioriteres ut fra helhetsvurdering i en plan for hele fylket eller en større region. Det foreligger imidlertid ikke noen regional plan for vindkraft som omfatter våre områder. I foreliggende REGIONALPOLITISK AREALSTRATEGI for felles fjellområder i Sør Trøndelag og Hedmark sies det riktignok følgende i pkt. 3.7: «Vindkraftutbygging i indre fjellområder frarådes. (jfr.vedtatt Fylkesdelplan vindkraft for Sør- Trøndelag, 2008 )». Det er også et spørsmål om hvordan en storstilet vindkraftutbygging i uberørt innlandsnatur harmonerer med det som er å lese om Hedmark på «Visitnorway.no», som er den offisielle reiseguiden til Norge og den viktigste distribusjonskanalen i markedsføringen av Norge som ferieland, både i Norge og internasjonalt: «Villmarksriket Hedmark: En time fra Oslo, langs vegen til Trondheim kjører du inn i Villmarksriket, Skandinavias sørligste villmark. Nyt naturens stillhet og livet i byene». Vi vet at det i Sverige foregår en betydelig utbygging av vindmøller i vesentlig lavereliggende områder enn Raskiftet, der utbyggingen baserer seg på vedtatte kommuneplaner hvor lokalisering av egnede områder er avklart på forhånd. Dette innebærer at lokalisering i snaufjell og de høyesteliggende kjølområdene i Norge ikke kan anses som en forutsetning for tilgang på tilstrekkelige vindressurser. Et viktig moment i denne sammenhengen er også at vindmølleteknologien er i utvikling, og at muligheten for god utnyttelse av lavere vindhastigheter bedres. Vindressurser, økonomi og produksjon Rådmannen har ikke vesentlige merknader til omtalen av vindressurser, økonomi og produksjon, men viser til det som er nevnt i foregående punkt om stadig bedre muligheter for utnyttelse av vindressursene også i lavere beliggende områder Vurdering av alternativer Utredningsprogrammet forutsetter at det på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap skal gis en kort beskrivelse av forventet utvikling i planområdet og tilgrensende områder dersom vindkraftverket ikke realiseres (0-

26 alternativet). Dersom det vurderes en senere utvidelse av vindkraftverket skal også dette området synliggjøres på kart. 0-alternativet defineres som forventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres. Dersom Raskiftet vindkraftverk ikke bygges antas det i konsekvensutredningen at områdene ved Raskiftet, Ulvsjøfjellet og Halvorsberget forblir slik de er i dag i overskuelig fremtid. Rådmannen har ingen merknader til dette. Det er ikke beskrevet alternative løsninger for det omsøkte tiltaket, med unntak for deler av den foreslåtte nettilknytningstraseen, der tiltakshaver har framlagt trasemuligheter som de anser som likeverdige fra deres side. Rådmannen har ingen merknader til dette, men vil komme tilbake til en nærmere vurdering av virkninger og konsekvenser i tilknytning til pkt. «Kulturminner og kulturmiljø» nedenfor. Når det gjelder lokalisering sies det fra Austri at de har vurdert mange lokaliteter i Oppland og Hedmark med sikte på å finne områder som kan være egnet for vindkraftutbygging, men det redegjøres ikke noe for de lokalitetene som er vurdert. I de første kontaktene som kommunen hadde med Austri i denne saken, før det ble lagt fram melding for tiltaket, ble det bedt om at utbyggingsmuligheten i områdene like nord for Regionfelt Østlandet (RØ)ble vurdert. Dette ut fra at det her allerede var foretatt store naturinngrep og utbygging av infrastruktur. Austri har imidlertid ikke lagt fram noen nærmere opplysninger om dette. En kunne tro at Forsvaret hadde innvendinger, men krav om erstatning for tapte potensielle muligheter for vindkraftutbygging fra en aktuell grunneier ble avvist av Forsvaret i jordskiftesaken for RØ, begrunnet med at de ikke hadde noen innvendinger. Forsvaret har heller ikke hatt noen innvendinger til utbyggingsplanene for Raskiftet vindkraftverk. Selv om det ikke kan kreves etter energilovgivningen i Norge, i motsetning til i Sverige, er det en stor svakhet at prosjektet ikke har forankring i regionale og kommunale planer der det er utredet hvilke områder som ut fra en total samfunnsmessig vurdering er best egnet til vindkraftproduksjon. Forholdet til andre planer I konsesjonssøknaden beskrives i kapittel 5 forholdet til andre planer; kommunale planer, fylkeskommunale planer, mulige virkninger for andre planer og andre vindkraftverk i området. Under omtalen av kommunale planer opplyses at planområdet for vindkraftparken omfattes av LNF- områder med særskilt angitte natur-, kultur- og friluftsinteresser i de gjeldende kommunedelplanene for Trysil og Åmot kommuner. Fra rådmannens side etterlyses en tilsvarende omtale av det nært tilgrensende område i gjeldende kommuneplan for Elverum, som også har planstatus som LNF- områder med særskilt angitte natur-, kultur- og friluftsinteresser. For øvrig nevnes Åmot kommunes 1. generasjons klima- og energiplan fra 2009, der potensialet for vindkraft ikke er vurdert. I henhold til nylig vedtatt kommunal planstrategi vil det bli gjort i forbindelse med forestående revisjon av kommuneplanen. Området Osen- Ena, som har status som et av Hedmark kommunes 12 viktigste kulturlandskapsområder, er nevnt og også nærmere omtalt i konsekvensutredningen under kapitlet om kulturminner og kulturmiljø. Det regionale friluftsområdet «Osmundsanden», med sin 1 km lange sandstrand og store besøkstall på fine sommerdager, er imidlertid ikke særlig omtalt. Den nye kommunedelplanen for Osenområdet fra 2011, som delvis avløste tidligere felles kommunedelplan med Trysil kommune for Osensjøen, nevnes ikke i det hele tatt. Det til tross for at den var betydelig vektlagt i kommunens uttalelse til meldingen og forslag til utredningsprogram. Planens formål er å legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i Osen området med: - tilrettelegging for attraktive boligtomter på Osnesset

27 - muligheter for spredt bosetting hyttebygging både ved sjøen og i høyden på en måte som skaper lokal verdiskaping - videreutvikling av reiseliv med bla tilrettelegging for videre utvikling av campingplasser og reiselivsanlegg - økt tilrettelegging av Osmundsand Friluftsområde samt tur-/ sykkel stier og skiløyper - ny bruk av skogskoletomt på Osnesset - tilrettelegging for økt båtbruk på Osensjøen inkl. viktige miljøkrav - ivaretakelse av kulturminner og kulturlandskap - en god forvaltning av naturen og det biologiske mangfold Det sies videre i planen at: - Nye store utbyggingsområder / reserver for fritidsbebyggelse samt økt tilrettelegging for båtbruk på sjøen er faktorer som vil kunne generere ny vekst og lokal verdiskaping (byggebransje, handel- og servicenæring) i Osenområdet. - Utbygging og økt aktivitet både i utmark og på sjøen representerer også utfordringer i forhold til kulturminner, sårbar natur og dyreliv, og at dette er forsøkt ivaretatt i planen. Kommunedelplanen har følgende visjon og målsettinger, som er fulgt videre opp i planens ulike deler: Visjon: Osen-området skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårs turisme / reiseliv med hovedvekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte aktiviteter. Vannbaserte aktiviteter bør på sikt være CO2- nøytrale og støyfrie (el-motorer). Mål: Utvikle Osnesset som attraktivt regionalt senter med et aktivt næringsliv og godt servicetilbud overfor fastboende, hytteeiere og turister, som kvalifiserer til betegnelsen typisk turiststed. Det skal kunne bygges nye fritidsboliger på attraktive tomter i området. Gjennom planbestemmelser og egen veileder skal en sikre at bebyggelsen får en god miljøprofil. Midler fra tomtesalg skal øremerkes utvikling av prioriterte aktivitetsanlegg og nødvendig infrastruktur. Det skal utarbeides og markedsføres en felles profilering av området. Det skal stilles strenge krav om en skånsom utbygging (på naturens premisser). Prioriterte kulturlandskap skal tas vare på og videreutvikles. Kunnskap om biologisk mangfold og fredede/ truede arter skal styrkes og hensyntas i det videre planarbeid. I planens arealdel er det lagt ut et betydelig antall nye hyttetomter, herunder 335 nye tomter på Osensjøens østside, og det er lagt til rette for økt båtbruk ved flere nye felles bryggeanlegg. Området der vindmølleparken planlegges er i kommundelplanen avsatt med hensynssone som særlig viktig naturområde. Av Miljøverndepartementets temaveileder om «Energitiltak og plan- og bygningsloven» framgår at konsesjonsmyndigheten, både i behandlingen av småkraft og vindkraft, skal vektlegge kommunale arealplaner og reguleringsplaner i sin konsesjonsbehandling der regionale planene ikke foreligger. Det er åpenbart at vindmølleparken som planlegges vil kunne få avgjørende innvirkning på de utviklingsmålene som er satt i kommunedelplanen for Osenområdet. Derfor er det meget beklagelig at konsekvensutredningen ikke har gjort grundigere vurderinger i forhold til dette. Utredningskravet i forhold til andre planer anses ikke for å være tilfredsstillende oppfylt.

28 Infrastruktur og nettilknytning Som nevnt foran vil det bli gjort nærmere vurderinger av de to alternative nettilknytningstraseene som er beskrevet under pkt. om «Kulturminner og kulturmiljø». I den tidligere meldingen vurderte Austri at det kunne være mulig å plassere ca vindturbiner innenfor det da skisserte planområdet, og at størrelsen på turbinene vil være på 2-4 MW. Videre at dette resulterte i en samlet størrelse (effekt) på vindkraftverket på MW, avhengig av hva som egner seg for denne lokaliteten. De påpekte da at det var en viktig faktor hva som kunne mates inn på eksisterende hovedkraftlinjer i nærheten. Austri Vind opplyste på forespørsel i forbindelse med kommunens behandling, at det var avklart at i alt 110 MW kan mates inn på det eksisterende nettet her. Dette er nå nærmere dokumentert i en egen fagrapport som følger som vedlegg til konsesjonssøknaden unntatt offentlighet. I pkt. 11 i kommunestyrets uttalelse til meldingen står det følgende: «Det er viktig at konsekvensutredningen beskriver og vurderer nettilknytningen det legges opp til ved Osmoen i sammenheng med foreliggende planer for oppgraderinger i tilknytning til eksisterende kraftverk i kommunen, samt potensiell ny kraftutbygging, for eksempel i Glomstadfoss». Det er satt følgende krav i utredningsprogrammet: «Kapasitetsforholdene i overføringsnettet i området skal kortfattet beskrives. Behov for tiltak i eksisterende nett skal beskrives. Beskrivelsen skal sees i sammenheng med andre planer for kraftproduksjon i området. Det skal redegjøres for i hvilken grad tiltaket kan påvirke forsyningssikkerheten og den regionale kraftbalansen.» I konsesjonssøknaden står det følgende i pkt «Kapasitet i overliggende nett»: «I forbindelse med konsekvensutredning av Raskiftet vindkraftverk er det utført stasjonære og dynamiske analyser. De utførte analysene konkluderte med at det er kapasitet i eksisterende nett til å ta imot den planlagte produksjonen i Raskiftet vindkraftverk. For ytterligere detaljer om nettanalysene henvises det til fagrapport Nett». Det framgår ikke hva som er restkapasiteten i det overordnede nettet. På muntlig forespørsel, og i senere e- post i samråd med Eidsiva Nett, meddeler Austri at det overordnede eksisterende nettet vil kunne ta i mot utbygging av Glomstadfoss, men at en betydelig større utbygging vil kreve bygging av ny overføringsledning. Etter rådmannens oppfatning er det fortsatt uklart i hvor stor grad det, etter en evt. utbygging av en vindkraftpark på Raskiftet, er kapasitet i eksisterende nett til å ta imot oppgraderinger i tilknytning til eksisterende kraftverk og evt. ny energiutbygging i kommunen. Verken kravene som er satt av kommunestyret eller i utredningsprogrammet synes derfor å være godt nok oppfylt. 2. Prosess og metode Arbeidet synes i hovedsak å være utført etter konsekvensutredningsforskriften til plan- og bygningsloven og statlige retningslinjer for planlegging av vindkraftanlegg, samt det fastsatte utredningsprogrammet. Når det gjelder sammenstillingen av de ulike konsekvensvurderingene har Sweco forhold seg til Statens vegvesen sin håndbok 140 «Konsekvensanalyser» (2006). Forutsetningene i utredningsprogrammet om tre «Samrådsmøter» med representanter fra kommunen, berørte grunneiere og lokale organisasjoner/interessegrupper, herunder representanter fra lokalt og regionalt næringsliv, er oppfylt. Organiseringen av møtene har imidlertid ikke vært optimal. Første og siste møte ble lagt til sommerferien hhv 2011 og 2012, med stort frafall av aktuelle deltagere som resultat. Det samme kan også sies om det andre møtet, som ble arrangert rett over nyttår Innkalling og informasjon før møtene var også mangelfull, særlig overfor lokale organisasjoner/interessegrupper. Utvelgelsen av deltagere har vært uklar og utilstrekkelig. I det hele tatt må verdien av disse møtene sies å være av liten betydning, og det stilles spørsmål ved om kravet i utredningsprogrammet er oppfylt.

29 I utgangspunktet synes bruken av fokusgrupper å være en god metode for å oppnå medvirkning og informasjon. Og forventningene om deltagelse var stor. Det finnes imidlertid lite som er dokumentert i ettertid, og det synes uklart hvem som ble deltagere og hvordan gruppene har blitt sammensatt, hvor mange møter det har vært og hvordan møtene er gjennomført. Det stilles for øvrig spørsmål ved at det bare ble opprettet fokusgrupper på to områder. Sammenlignet med de informasjons- og medvirkningsprosessene som ble gjennomført i forbindelse med Forsvarets etableringer i Åmot på tallet og begynnelsen av tallet (Rena Leir/ Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet) anses prosessene i forbindelse med konsekvensutredningen for Raskiftet vindkraftverk for mangelfulle. Tatt i betraktning at planområdet for vindkraftanlegget er på størrelse med planområdet for Rena Leir og Rødsmoen øvingsområde, og de virkningene det har for omgivelsene, stilles det spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt. 3. Tiltakets virkninger for miljø og samfunn Visuelle virkninger Det er laget to teoretiske synlighetskart for vindkraftverket, et inntil 10 km og et inntil 20 km fra vindturbinene, I tillegg er det tatt foto fra11 ulike standpunkter. Konsekvensgraden er vurdert som middels/stor negativ. Negative påvirkning skyldes særlig størrelsen på turbinene sett i forhold til landskapet. Det er lagt mest vekt på virkningen for planområdet og området rundt Osensjøen ved samlet vurdering av tiltaket. Her vil det være direkte utsyn mot vindkraftverket. Samtidig er det meste av bebyggelsen lokalisert rundt Osensjøen. Fotovisualiseringen av vindturbinene gir et godt bilde av størrelse og antall turbiner. Den negative påvirkningen på omgivelsene minker med avstanden, også fordi synsvinkelen øker med avstanden. I planområdet der turbinene planlegges vil turbinene dominere landskapsopplevelsen. Fra Osneset sentrum, Osmundsanden samt hytteområdene og campinplassene i nordenden av sjøen, er det godt utsyn til turbinene som ligger ca. 10 km unna. Det samme gjelder Furutangen hytteområde der avstanden er ca. 18 km. For boliger og hytter på østsiden av sjøen og for båtlivet er avstanden betydelig mindre, og turbinene vil bli meget godt synlig Etter rådmannens oppfatning er konsekvensene for den visuelle virkningen på landskapet relativt godt utredet i henhold til utredningsprogrammet, men visualiseringene som er framstilt er av dårligere kvalitet og til dels lite representative. Det er også usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt. Dette er det lite redegjort for. Raskiftet vindkraftverk vil være meget godt synlig, og sette sitt preg på hele Osensjøområdet og store områder utenfor. Naturverdien reduseres, det samme gjelder opplevelsesverdien både for lokalbefolkning og hytteeiere. Det kan synes lite forenlig med satsing på økt bosetting og turisme. Kulturminner og kulturmiljø I konsekvensutredningen deles verdivurderingen opp i fem kulturhistoriske delområder: 1. Planområdet (Raskiftet/Ulvsjøfjellet) 2. Osen 3. Midtskogberget/ Tilsetfjellet 4. Ulvåkjølen 5. Søndre Osa

30 Vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende undersøkelser/ registreringer og to befaringsdager. Området er fra før lite undersøkt. Selve vindkraftverket og atkomstveien vil ikke medføre direkte fysiske konsekvenser for registrerte kulturminner eller kulturmiljø, slik det ser ut i dag. Undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 er imidlertid ikke er oppfylt for området. Det synes å være lagt opp til nye registreringer skal gjennomføres i løpet av sommeren Ut fra det en allerede vet i dag vil vindkraftverket imidlertid virke negativt inn på opplevelsen av kulturlandskapet Osen Ena, som er valgt ut som et av tolv utpekte verdifulle regionale kulturlandskap i Hedmark fylke, med en forankring bl.a. i fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer.

31 Avgrensningen av det store kulturlandskapet Osen-Ena (Kart fra Naturbase). Konsekvensgraden er for dette vurdert å være «stor negativ». Ellers er den visuelle konsekvensen for kjente kulturminner og kulturmiljø vurdert som liten. Nettilknytningen, alternativ B, vil fysisk kunne komme i konflikt med en vernesone, flere automatisk fredete kulturminner og med krigsminner på Søre Osen. Alternativ B vil medføre stor negativ konsekvens for kulturminner og -miljø langs Søre Osa. Nettilknytningen, alternativ A, vil i noe mindre grad virke negativt inn på kulturminner og -miljø, og anbefales for tema kulturminner. Samlet konsekvensgrad er satt til Middels. Nettilknytningen vil imidlertid kunne være meget konfliktfylt i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Fylkeskommunen skriver i sin uttalelse: «Fylkesdirektøren finner at konsekvensutredningen av tema kulturminner og kulturmiljø er gjennomført på en god måte. Den beskriver godt hva kulturminneverdiene i planområdet og influensområdene består i, og forklarer hva som er kulturminnenes betydning for samfunnet. Vurderingene av konsekvensene framstår som godt forankret i dette. Imidlertid knytter det seg en usikkerhet til setrenes verdi, fordi undersøkelsene i Regionfelt Østlandet viste at det har vært aktivitet på flere av setrene fra og med yngre jernalder. Det vil være en målsetning å få klarhet i dette i forbindelse med registreringen av området. Fylkesdirektøren er kritisk til vindkraftverkets mulige negative betydning for kulturmiljø og kulturlandskap omkring Osensjøen. Mangfoldet og tidsdybden i kulturminneverdiene og kulturlandskapsverdien bidrar til å gjøre dette til et kulturhistorisk interessant miljø og et svært attraktivt område. Konsekvensvurderingene for kulturminner og kulturmiljøer handler i stor grad om hvordan tiltakene påvirker opplevelsesverdien av disse, og opplevelsesverdien har stor betydning i dette området. Vurderingen av betydningen av disse konsekvensene, må for øvrig ses sammenheng med andre momenter og hensyn i landskapet». Rådmannen slutter seg til dette. Om nettilknytningstraseene uttaler fylkeskommunen følgende: «Med hensyn til valg av trase for nettilknytningen, ser fylkesdirektøren at alternativ B vil være så konfliktfylt at den ikke kan aksepteres. Det kommer i konflikt med vernesoner opprettet i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet, der det er svært mange automatisk fredete kulturminner. Samtidig er det alvorlig om traseen kommer i konflikt med krigsminnene ved Østre Æra. Som et sentralt tema i Hedmarks historie, er militærhistoriske steder et prioritert tema i fylkesdelplanen for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer,

32 der Østre Æra er særlig nevnt. Traseen for alternativ A er ikke registrert, men det må påregnes at også den kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. De to alternative traseene blir sett på som likeverdige av tiltakshaver. Fylkesdirektøren vil motsette seg at det velges en trase som er i konflikt med vernesonene i Regionfelt Østlandet, når det foreligger alternativ trase som ansees for likeverdig sett fra tiltakshavers ståsted. Det fremmes derfor innsigelse til trase alternativ B». Med bakgrunn i det store «kompromisset» som ble inngått i forbindelse med planleggingen av Regionfelt Østlandet, om å samle vernesonene for kulturminner i størst mulig grad i søndre del av hensyn til Forsvarets bruk av øvingsområdet og allmennhetens tilgjengelighet til kulturminneområdene, slutter rådmannen seg til dette. Natur- kulturleden/ den gamle ridevegen til Osen befinner seg i søndre del på samme side av Fv.215 som alternativ A, men blir bare berørt der den krysser over på nordsida litt sør for Deibogen. Det forutsettes at det ved en ev. utbygging tas særlige hensyn her. Fylkeskommunen gjør for øvrig oppmerksom på i sin uttalelse at det ikke kan gis en endelig uttalelse med hensyn til Kulturminner og kulturmiljø før undersøkelsesplikten er oppfylt. Friluftsliv og ferdsel I konsekvensutredningen gjøres en grundig vurdering av teamet friluftsliv. Området er delt opp i fire vurderingsområder: A. Raskiftet- Fliskjølen- middels verdi for friluftsliv B. Vest for Raskifet og Storkjølen og ut til 10 km- grensen- middels/ liten verdig for friluftsliv C. Nord for Søndre Osa og ut til 10 km- grensen- liten/ middels verdi for friluftsliv D. Osensjøen og øst for denne - middels verdi for friluftsliv I konsekvensutredningen oppsummeres konsekvensgraden slik: «Åmot, Trysil og Elverum kommuner har områder med gode muligheter for å utøve friluftsliv, samtidig har kommunene noe ulike forutsetninger med hensyn til terreng og høyder. Kommunene har et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Vindkraftverket vil berøre et populært skiutfartsområde i Elverum kommune, som har begrenset med skiløyper i tilsvarende terreng tilsvarende. Vindturbiner er store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Raskiftet vindkraftverk vil derfor få innvirkning på friluftsområder som ligger omkring hele Osensjøen i varierende grad, og påvirke opplevelsen fra sjøen som er et stort friluftsområde for båtfolket og brukes til rekreasjon. Påvirkning av opplevelseskvaliteter vil også for dette området vil bli betydelige. Det vises også til utredningen for landskap hvor samlet konsekvens er vurdert som Middels/stor negativ, jf. kapittel 5.3.3». Samlet konkluderes med at området er middels viktig som friluftsområde, og at en eventuell utbygging får en middels negativ konsekvens for friluftslivet. Rådmannen mener det i konsekvensutredningen er for lite vektlagt at planområdet er del av et større sammenhengende natur- og friluftsområde som strekker seg fra Flishøgda i Elverum kommune til Raskifteområdet i Trysil og Åmot kommuner, med store kvaliteter for friluftsliv. Utredningen har også uteglemt det statlig sikra friluftsområdet Flishøgda-traktene (FS ) som ligger i Elverum kommune. I gjeldende kommuneplaner for både Elverum, Trysil og Åmot er området angitt som LNF- område med særlige natur-, kultur- og friluftslivsinteresser. Raskiftet er det høyest beliggende området i Elverum kommune, og det eneste området med innslag av snaufjell i de sørøstre deler av Åmot og Elverum/Solør.

33 Den største kvaliteten er områdets flotte natur og at det er lite preget av fysiske inngrep. En annen kvalitet er at de høyest beliggende partiene har snaufjellspreg med flott utsikt, til forskjell fra tilgrensende områder i syd, sydøst og sydvest. Som følge Stortingets beslutninger på vegne storsamfunnet er 1/5 av Åmot kommunes areal direkte arealmessig berørt av Forsvarets etableringer i Rena Leir, Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet. I tillegg har 1/3 av kommunens areal en støybelastning fra Forsvarets virksomhet som overstiger 28 % plagegrad, som er grensen som er satt for negativ støypåvirkning i kommuneplanen. Denne plagegradsgrensen går nord for toppen av Raskiftet. En tredje kvalitet ved området Raskiftet- Ulvsjøfjellet er derfor at det i det alt vesentlige er forskånet fra negativ støypåvirking fra Forsvaret, og at har preg som «stille område». Støyen fra vindmølleparken vil overstige grensene som er satt i den statlige støyretningslinjen for slike områder, langt utover planområdet for vindmølleparken. Nærmere omtale av dette gjøres under eget pkt. om støy nedenfor. Raskifte- området har i alle år vært et ettertraktet turområde for lokalbefolkningen og hytteeierne som sogner til Valmen, vestsida av Osensjøen, Ulvåa og Haugedalen/ Julussdalen. I tillegg til den lokale betydningen, har området betydelig regional betydning, bla. for Elverum som regionsenter. Området er også en del av turområdet for Finnskogen turistforening, jf. turmålene som er med på deres liste over målene for «Kjentmannstoppen». Turgåing, jakt og fiske kan fortsatt foregå, men vindmølleanlegget vil påvirke opplevelsesverdien og kvaliteten for friluftsområdet Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda og hele Osenområdet med Osneset og Osensjøen, både i et lokalt og et regionalt perspektiv. Verdien av området Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda og Osensjøen som friluftsområde, og konsekvensene av vindkraftverket, synes undervurdert i konsekvensutredningen. Dette gjelder i forhold til dagens bruk, og ikke minst i forhold til framtidig utnyttelse av potensialet for naturopplevelse og friluftsliv som ligger her. Rådmannen mener etter dette at både området Osensjøen og Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Fliskjølen må gis karakter som viktig friluftsområde, og at en eventuell vindkraftutbygging vil få stor negativ konsekvens. Naturmangfold Konsekvensutredningen er basert på informasjon fra tilgjengelig litteratur, databaser og kontaktpersoner samt befaringer. Befaring for flora og naturtyper ble gjennomført august 2011 av biolog/ botaniker Ragnhild Heimstad. Befaring for fugl og annen fauna ble gjennomført 1. juli 2011 av biolog Mats Finne. Influensområdet er i konsekvensutredningen oppdelt i 5 delområder. Naturtyper og vegetasjon Størstedelen av det høyereliggende influensområdet på Raskiftet og Ulvsjøfjellet består av triviell myr med furu- og granskog og har i konsekvensutredningen fått liten verdi. Unntakene er skogen ved Vestrehøgda/Halvorsberget og Bubekken som har fått middels verdi. Områdene langs Søndre Osa og Fv. 215 består hovedsakelig av lavfuruskog som er typiske for regionen. To lokaliteter langs Søndre Osa har fått middels verdi; gråor-heggeskogen ved Svarstadbua og rik sumpskog ved Deia. Øvrige lavereliggende områder langs Søndre Osa har fått liten verdi. Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen på de høyereliggende områdene Raskiftet, Ulvsjøfjellet og Halvorsberget, vil gjelde arealbruk til vindturbiner og internveier. Naturtypelokaliteten ved Bubekken anses ikke for å bli påvirket direkte av tiltaket og konsekvensen er vurdert som liten til middels negativ. På Vestrehøgda/Halvorsberget er tiltaket vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens. For øvrige områder (stort sett myr) er inngrepene vurdert å gi liten negativ konsekvens. Fugl og andre dyrearter Det høyereliggende området hvor vindkraftverket er planlagt, er vurdert som et viktig viltområde og satt til middels verdi. Den østvendte lia mot Osensjøen er vurdert som et lokalt viktig viltområde, og satt til

34 liten/middels verdi. I området nord for Osa er det gjort flere observasjoner av rødlistede fuglearter, og området er vurdert å ha stor/middels verdi. Området lengre vest ved søndre Osa er satt til liten/middels verdi på grunn av vinterbeite for elg. Øvrig areal innenfor influensområdet er satt til liten verdi. Påvirkning på fugl som følge av vindturbiner og internveier er vurdert å bli middels negativ på grunn av økt fare for kollisjoner og generell forstyrrelse i området. Påvirkning i øvrige deler av influensområdet fra kraftledning og adkomstvei er vurdert å bli liten negativ. Samlet konsekvensgrad er satt til middels/liten negativ. Samlet belastning, jr. naturmangfoldloven 10 Det er gjort en vurdering av den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige større inngrep i området jf. Naturmangfoldloven 10. Øvrige vurderte inngrep er regulering av Osensjøen og forsvarets skytefelt i Åmot. Av de registrerte rødlistede fugleartene i området vurderes bare fiskeørn å kunne bli vesentlig negativt påvirket av flere av de eksisterende eller planlagte inngrep i området. Vindkraftverket vil ligge mellom hekkelokaliteten og et aktuelt område for næringssøk i Osensjøen. Paret har imidlertid flere alternative vassdrag for næringssøk både nord- og vestover. Fiskeørn bygger sine egne reir, og anses dermed relativt fleksibel i forhold til flytting av reirplass som en mulig følge av forstyrrelser i forsvarets skytefelt. I sum vurderes den samlete belastning på arten i dette området å være moderat. Det er registrert sju rødlistede plante-, lav- og sopparter og tre viktige naturtyper innenfor influensområdet. Ingen av disse er vurdert å bli vesentlig belastet av de samlede tiltakene i regionen. Inngrepsfrie naturområder og verneområder Tiltaket vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på 7,58 km2 forårsaket av vindturbiner og internveier. Konsekvensutredningen konkluderer med at planområdet ikke direkte berører vernede eller foreslått vernede områder etter naturmangfoldloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder eller verna vassdrag. Det konstateres at nærmeste verneområde ligger henholdsvis ca. 2,5 og 7 km sørvest for planområdet (i Elverum), hvor det finnes to vernede våtmarksområder som er viktige hekkeområder for vadefugl. Avstanden til alle disse verneområdene er så lang at vindkraftverket ikke vurderes å gi vesentlige virkninger. Rådmannens merknader: Det aktuelle området er fra før lite undersøkt. De beskjedne feltbefaringene som er gjort kan i liten grad oppveie dette. Det bør kreves gjennomført supplerende undersøkelser for å bøte på dette, før konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen kan tas opp til behandling. Planområdet er beliggende innenfor forvaltningssonen for ulv og bjørn, og at det pr. i dag er lite erfaringer med vindturbiner og de store rovdyra. Det er for øvrig et faktum at vindmøllene er en trussel for flere fuglearter, og at den planlagte nye kraftlinja vil ha negative virkninger for fuglelivet. Fra rådmannens side påpekes i denne sammenhengen viktigheten av at det i arbeidet også gjøres nytte av det internasjonale forskningsarbeidet som nå pågår med hensyn til vindkraft og påvirkning på dyrelivet. Fra rådmannens side pekes det også på at det er en sentral målsetting å stanse/ begrense tapet av inngrepsfrie områder og områder med lite inngrep, og at det i dag gjenstår svært lite inngrepsfrie områder i Åmot. Derfor understrekes betydningen av at naturområdet, som det aktuelle planområdet er en del av, er et de få naturområdene i kommunen som fortsatt er relativt lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet. Disse forholdene gjør at den samlede negative belastningen av vindkraftverket blir større. Det opplyses at båndlagte eller sikrede friluftsområder ikke blir berørt av vindkraftverket. Det er ikke riktig. Som tidligere nevnt er det statlig sikrede friluftsområdet Flishøgda-traktene (FS ) i Elverum kommune beliggende litt syd for planområdet, og i kommunedelplan for Osenområdet er Holmsjøen- Raskifteområdet lagt ut som hensynssone for viktig naturområde.

35 Rådmannen konkluderer med at undersøkelsesplikten ikke er oppfylt for temaet «Naturmangfold». Forurensning Støy og skyggekast Konsekvensutredningen beskriver støybidraget fra vindkraftverket til omgivelsene i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer for støy, T Det framgår at 8 fritidsboliger/koier vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden 45 db ved fasade. Videre framgår at 59 bygg vil få støynivå i intervallet fra 40 til 45 db, at de i kortere perioder være berørt av støy fra vindkraftverket og at lydnivåer på db årsmidlet Lden må påregnes i selve planområdet. Grenseverdiene er oppgitt som Lden og gjelder støynivå midlet over et år samt at støy på kveld (kl ) er gitt et straffetillegg på 5 db og støy på natten (kl ) er gitt et straffetillegg på 10 db. Når det gjelder skyggekast fra Raskiftet vindkraftverk viser utredningen at 16 bolighus og 6 fritidsboliger/ koier kan bli utsatt for skyggekast over de anbefalte grenseverdiene på 8 faktiske skyggetimer pr. år. En del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. Retningslinjene angir grensene slik at nedre grense for gul sone (45 db) angir et støynivå som gir gjennomsnittlig plagegrad (GP) på 25 %. Ved gjennomsnittlig plagegrad på 25 % vil inntil 10 % av befolkningen kunne være sterkt plaget støy. Støy fra vindturbiner er bredspektret og lager en susende og noe pulserende lyd. En del av støyspekteret er såkalt lavfrekvent. Støyretningslinjen angir krav til A-veid lydnivå. For vindturbinstøy finnes det ikke retningslinjer til grenseverdier for C-veide lydnivå. I konsekvensutredningen er det etter ønske fra Åmot kommune også foretatt beregninger som er C-veid, da man etter erfaringene i forbindelse med Forsvarets etableringer var kjent med at lavfrekvent lyd oppfattes mer plagsomt. Rådmannen oppfatter støyutredningen som relativt grundig, og at den gir et riktig bilde av støyutbredelsen fra vindkraftverket, men det settes spørsmål ved deler av konsekvensvurderingene. Det kan også virke misvisende når det i utredningen framheves at støyberegningene er utført under ugunstige forhold. Beregningene er uført etter standardisert Nordisk metode for industristøy, og de fastsatte støygrensene har det som forutsetning. Noe spesielt med støyen fra vindkraftverk er som nevnt at en del av lydspekteret er lavfrekvent, og flere undersøkelser har vist at plage oppstår nær høreterskelen. Et spesielt forhold er at inversjon oppstår vinterstid, noe som kan gjøre at den lavfrekvente støyen blir særlig merkbar. Det er et økende internasjonalt fokus på lavfrekvent støy fra vindmølleparker, og det kommer stadig nye forskningsresultater fra ulike land på dette feltet. Norsk forening mot støy viser blant annet til en svensk undersøkelse som viser at tre av ti forstyrres av vindkraftstøy på 40 db, som er grenseverdien i Sverige. Professor Henrik Møller ved avdeling for akustikk under Institut for Elektroniske Systemer på Aalborg Universitet er ekspert på området, og er en av de få forskerne i verden som har utført detaljerte analyser av lavfrekvent støy og infralyd fra et større antall vindmøller. I rapporten «Lavfrekvent støj fra store vindmøller», som han har skrevet sammen med medforfatter Christian Sejer Pedersen, konkluderes det med at jo større en mølle er, jo mer støy skaper den i lave frekvenser, dvs. lavfrekvent lyd. Møller opplyser at konklusjonene er basert på data for møller i området 2,3-3,6 MW nominell elektrisk effekt, og at problemene med lavfrekvent støy må forventes å bli større med enda større møller. Vindmølleprodusenter arbeider i dag med vindmøller med helt opp til 10 MW. I konsesjonssøknaden for Raskiftet vindkraftverk er det beskrevet at de aktuelle turbinene vil ha en installert effekt på mellom 2 og 5 MW. Møller anslår at hvis man vil være helt sikker på å unngå støy fra store vindmøller bør man bo minst 1400 meter unna, eller helst 3500 meter unna hvis det er snakk om veldig store vindmøller.

36 Et betydelig antall boliger og fritidshus vil få en støybelastning over anbefalte grenseverdier. Etter rådmannens oppfatning legger konsekvensutredningen for liten vekt på usikkerheten ved konsekvensene av at deler av støybildet fra det planlagte vindkraftverket består av lavfrekvent lyd. Når det gjelder det planlagte vindkraftverket i området Raskiftet Ulvsjøfjellet er det likevel ikke bare støyen i forhold til bebyggelse som er problematisk. Det er her tale om et stort anlegg på over 100 MW, som vil medføre støypåvirkning og skyggekast over grenseverdiene for «stille» friluftsområder i en avstand på over 3 km fra vindturbinene, noe som også vil ramme Osensjøen som friluftsområde. Stillhet er en viktig kvalitet i et friluftsområde. Stillhet er også en truet ressurs, ikke minst i Forsvarskommunene Elverum og Åmot. Konsekvensutredningen legger for liten vekt på at sentrale deler av et friluftsområde med stor regional og lokal betydning, som også omfatter et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er relativ lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet, som følge av vindkraftverket vil få støynivåer langt over de anbefalte grenseverdiene for slike områder.

37 Annen forurensning: Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Det kan også oppstå havarier og oljesøl i driftsperioden. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til oppfølgende kontroller og oppfølgende kontroller. Nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv- og turisme) Det ble gjennomført en utredning for dette temaet der formålet var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg på Raskiftet for verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv. Det er gjort omfattende datainnsamling, i samarbeid med Østlandsforskning (ØF), og det er gjennomført spørreundersøkelse blant hytteeiere og foretatt samtaler med aktører i regionalt reiseliv. Temaet er ikke oppsummert på en skala fra svært negativt til svært positivt fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter og forhold der vurderingen vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Av positive sider påpeker konsekvensutredningen at en vindkraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting for folk lokalt og regionalt. Dette gir igjen økte skatteinntekter for de aktuelle kommunene. Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe som gir økte inntekter til Trysil og Åmot, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som gir inntekter til grunneierne. Det vises i denne sammenheng til den tidligere omtalte avtalen som er inngått mellom Trysil og Åmot kommuner og Austri. I tillegg til at Austri her har forpliktet seg til å arbeide for å oppnå en del positive virkinger bla mht. lokale leveranser og sysselsetting i anleggs- og driftsfasen, har Austri også forpliktet seg til å utbetale en samlet indeksregulert sum på kr. 10 mill. kroner årlig til Trysil og Åmot kommuner årlig så lenge anlegget er i drift, blant annet for at vertskommunene skal kunne finansiere ulike avbøtende tiltak i vindkraftverkets influensområde, og da særlig i lokalmiljøet rundt Osensjøen. Det årlige fastsatte beløpet er fratrukket innbetaling av kommunal eiendomsskatt og eventuelt andre betalte ytelser til avbøtende tiltak initiert av TK/ÅK. Ytelsen er basert på en utbygging på 100 Megawatt (MW) installert effekt. Om utbyggingen endres i omfang, skal den årlige ytelsen reduseres/økes forholdsmessig med reduksjonen/økningen i faktisk installert effekt (MW). På den negative siden påpekes ulemper for de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden av Osensjøen, som vil få utsikten sin påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket for de hyttene der vindkraftverket har sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere norske vindkraftverk i følge konsekvensutredningen ikke har påvist en slik effekt. I følge konsekvensutredningen vil en slik eventuell effekt være mest sannsynlig i en usikkerhetsfase der man er usikker på hva som skjer og hyttekjøpere kan være avventende. I tillegg er det en mulighet for at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i området. Både Trysil og Åmot har planreserve av hyttetomter i området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Åmot har en større del av sine nåværende hytter og hyttereserver i området enn Trysil (som har sine store hytteområder i Trysilfjellet og i tilknytning til dette). Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter eller av andre grunner stedbundne virksomheter som kan bli påvirket av eventuell nedgang i hyttebyggingen lokalt. For Trysil kommune utgjør dette området i følge utredningen en liten del av eksisterende og planlagt hytteog reiselivsvirksomhet. For Åmot kommune utgjør dette en større del.

38 I følge utredningen vil bare deler av planreserven av hyttetomter antagelig bli særlig berørt av et vindkraftverk (pga. avstand, synlighet og utsiktsretning). Rådmannen mener det er en svakhet at man i arbeidet med utredningen ikke har klart å redusere usikkerheten med hensyn til hvilke samfunnsmessige virkninger etablering av et eventuelt vindkraftverk vil medføre. På den annen side er det lett å slutte seg til at dette i stor grad vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer, men her burde likevel konsekvensutredningen kommet lengre. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg det som ble opplyst ved besøk i den svenske kommunen Ludviga sommeren Her hadde tyske reiselivsinvestorer sagt tydelig fra under arbeidet med kommundelplanen for vindmøller at det ikke måtte lokaliseres noen vindmølleområder til reiselivsområdene i de vestre deler av kommunen. Det ble heller ikke gjort. De samme synspunktene framgår tydelig i uttalelser fra flere representanter for hytte- og reiselivsnæringen både i Trysil og Åmot. I Miljøverndepartementets temaveileder om «Energitiltak og plan- og bygningsloven» slås det fast at konsesjonsmyndigheten skal vektlegge kommunale arealplaner og reguleringsplaner i sin konsesjonsbehandling. Etter rådmannens oppfatning må vurderingen av konsekvensene av evt. vindkraftetablering på Raskiftet for Åmot kommune sin del først og fremst gjøres i forhold til hvordan en slik etablering vil påvirke mulighetene til å nå visjonene og målsettingene i den vedtatte kommunedelplanen for Osenområdet. På kort sikt synes det åpenbart at vindmølleparken som planlegges vil få negativ innvirkning på nærings- og samfunnsutviklingen i området. Hvordan virkningene vil bli på lengre sikt framstår som usikkert, og det er derfor meget beklagelig at konsekvensutredningen ikke har gjort grundigere vurderinger i forhold til dette. Konsekvensutredningen anses som mangelfull i forhold temaet nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv- og turisme). Landbruk Konsekvensutredningen beskriver at områdene som blir berørt av vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning er skogarealer, med noe skrinnere arealer på de høyeste toppene i Raskiftet-området. Dyrka mark blir ikke berørt. Skogen i vindkraftområdet er vurdert å ha liten verdi, mens skogarealet langs ledningen er vurdert å ha middels verdi. Områdets verdi til beitebruk er vurdert som liten. Anleggsarbeid i området vil kunne medføre at uttransportering av tømmer fra skogsdrift i området blir vanskeliggjort. Direkte arealtap til turbiner med oppstillingsplasser, veier og transformatorstasjon utgjør ca.1,3 % av planområdets areal, og den negative påvirkningen på skogressursene vurderes derfor som liten. Som følge av kortere kjøreavstand til skogsbilvei, vil vindkraftutbyggingen muliggjøre maskinell skogsdrift i større deler av området enn tilfelle er i dag. I sum vurderes påvirkning på skogsdrift å bli middels positiv. Areal tilgjengelig for utmarksbeite blir redusert, men dette er svært begrenset, og vurderes som ubetydelig. Økt tilgjengelighet i området på grunn av den nye veiutbyggingen beskrives som positivt også for bruk av området til utmarksbeite. Jakt i et høstingsperspektiv vurderes ikke å bli påvirket i vesentlig grad av et vindkraftverk, da bestander av viktige jaktbare arter i området vurderes å bli påvirket i begrenset grad. Ledningen vil vurderes ikke å påvirke skogsdrift utenom ryddebeltet. Transport av tømmer under ledningstraseen vil være uproblematisk. Ryddegaten langs ledningen vil gi økt oppslag av lauvkratt, og furu i beitehøyde. Den vil derfor virke positivt for næringstilgangen til buskap på utmarksbeite, og for viktige jaktbare arter som elg og rådyr. Betydningen av dette vurderes likevel som liten. Konsekvensen for landbruk er samlet vurdert som ubetydelig/liten positiv (tømmeruttak).

39 Landbruk i denne saken dreier seg i hovedsak om skogbruk. På generelt grunnlag og ut fra konsekvensutredningen er det belyst noen negative følger av prosjektet. Primærnæringsmessig er det lite negativt og det konkluderes med ubetydelig/liten positivt. Rådmannen har ikke merknader til dette, men vindkraftverk kan likevel ikke sees på som positivt for utmarksrelaterte aktiviteter. Dette forholdet synes undervurdert i konsekvensutredningen, og det vises i den sammenheng til kommunestyrets pkt. 9 i sitt vedtak om uttalelse til meldingen og forslaget til utredningsprogram: Under tema Landbruk, naturressurser og annen arealbruk påpekes at konsekvensutredningen også må omfatte virkingene en eventuell vindmøllepark har for utmarksnæringene, herunder naturbasert turisme. Konsekvensutredningen anses derfor som mangelfull i forhold temaet «Landbruk» når det gjelder forholdet til utmarksnæring og naturbasert turisme som er en viktig del av utviklingen framtidas landbruk i Norge, jf. også «landbruk pluss»- begrepet. Lufttfart og kommunikasjonssystemer Avinor, Luftforsvaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse, Elverum Flyklubb Seil og Norkring er kontaktet for informasjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer. Deres tilbakemelding er at vindkraftverket kun vil gi små ulemper for luftfart og kommunikasjonssystemer. Turbinene er vurdert ikke å ha noen betydning for fallskjermaktivitetene på Østre Æra. Interferens er antatt å kunne oppstå hos TV-seere rundt Osensjøen pga. turbinene, som forutsettes rettet opp ved konkrete tiltak. Rådmannen har ingen merknader til dette. Avbøtende tiltak i forhold til tiltakets virkninger på det enkelte utredningstema Konsekvensutredningen foreslår ulike avbøtende tiltak. For anleggsfasen skal det utarbeides en Miljø- og transportplan. Den skal sikre nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark under utbyggingen, unngå terrengskader, sikre at tiltak tilpasses landskapet, revegetering og istandsetting. Reduksjon av turbinenes visuelle virkning på landskapet kan oppnås ved reduksjon av totalhøyden på turbinene og evt. reduksjon av antall turbiner. Disse tiltakene vil redusere kraftproduksjonen. Det samme gjelder avbøtende tiltak for å dempe støy eller skyggekast. Disse konsekvensene kan reguleres ved å styre turbinenes fart, evt. skru dem av i perioder. Dette har økonomiske konsekvenser som må vurderes opp mot virkningene. Som avbøtende tiltak knyttet til kulturminner nevnes hensyntagen ved detaljplanlegging. Avbøtende tiltak i forbindelse med friluftsliv kan være å legge om dagens skiløypetrase, etablere nye utsiktsplasser med benker/ gapahuker og fjerne bomavgiften for å øke tilgjengeligheten til området. I forbindelse med naturmangfold foreslås ei buffersone på ca. 50 m fra naturtypelokaliteten med gammel barskog på Raskiftet for å minimere endrede økologiske forhold for den viktige naturtypen. Ellers pekes det på at status for hekking av kongeørn i influensområdet til vindkraftverket og status for hekking av vierspurv i influensområdet til kraftledningen bør undersøkes i forkant av anleggsarbeid. Hvis det avdekkes hekking av kongeørn bør anleggsarbeid i den delen av vindkraftverket som er nærmest reiret utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). Hvis det avdekkes hekking av vierspurv i nærheten av kraftledningstraseen bør anleggsarbeid også her utføres på sensommer og høst (etter ca. 1.8). Som avbøtende tiltak for støy pekes på at turbinene nærmest støyfølsom bebyggelse kan styres slik at de kjøres i mer støysvake modi eller stenges av når vindretningen er ugunstig i forhold til berørt

40 bebyggelse. Dialog med eiere av støyutsatte boliger om eventuelle andre tiltak nevnes også som viktig. For skyggekast nevnes at avbøtende tiltak kan være for eksempel solskjerming av vinduer, og/eller av berørte terrasser og lignende. Andre tiltak som kan vurderes er flytting av turbiner eller tidsstyring som stopper turbinen i kritiske perioder. I forbindelse med lyssetting vises til avtalen der Austri har forpliktet seg også til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys. Etter rådmannens syn har det som følge av konsekvensutredningen framkommet lite av konkrete forslag til avbøtende tiltak. Hovedspørsmålet har vært om utredningsplikten er oppfylt og om det skal kunne gis konsesjon eller ikke. Konsesjonsvilkår og avbøtende tiltak har naturlig nok blitt mindre fokusert. Avtalen som Trysil og Åmot har inngått med Austri anses derfor som et viktig supplement i denne sammenheng. Det er for øvrig verdt å merke seg at NVE også har et sjølstendig ansvar for å ivareta avbøtende tiltak og konsesjonsvilkår ved sin behandling. SUMVIRKNINGER Utredningsprogrammet krever at det skal gis en kort vurdering av sumvirkninger av tiltaket og eksisterende og planlagte inngrep i Osensjøområdet. Dette var også et klart krav i pkt. 2 i kommunestyrets vedtak om uttalelse til meldingen og forslaget til utredningsprogram: «I henhold til konsekvensutredningsforskriftens 9 må det i det videre utredningsarbeidet legges vekt på at det blir foretatt vurderinger av virkningene som følger av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn, herunder virkingene av allerede eksisterende tiltak og virksomheter, dvs. sumvirkningene». I konsekvensutredningen gis det i pkt 17. Sumvirkninger i Osensjøområdet følgende oversikt over anlegg som er regnet som tyngre, tekniske inngrep: Magasin (Osensjøen er regulert med 6,6 m) Regulert elv (Søre Osa) Veier Kraftledninger I tillegg finnes områder som er regulert til støyende virksomhet i Åmot: Forsvarets skytefelt Regionfelt Østlandet, nord for Rv 215 Standplass og restriksjonsområde for langdistanseskyting sør for Rv 215 Og det foreligger planer om følgende inngrep: Område for motorsport sør for Rv 215, jf. kommuneplan for Åmot kommune Vindkraftverk på Raskiftet i Åmot og Trysil kommuner Rådmannen vil bemerke at Rikssenter for fallskjermhopping på Østre Ære ikke er nevnt her, selv anlegget kort er omtalt annet sted i utredningen. Støyen herfra er godt merkbar i hele østre del av Åmot, og hører absolutt med når sum- virkninger skal omtales. Området for motorsport er riktignok er avsatt i kommuneplanen, men Miljøverndepartementet avviste å godkjenne reguleringsplanen som ble fremmet for bygge ut området, med henvisning til at den foreslåtte bruken var ulovlig i henhold til motorferdselloven. Videre representerer standplassene for langdistanseskyting minimale inngrep i terrenget, og skyting pågår bare et fåtall dager i året. Det store restriksjonsområdet, som er inntegnet i kommuneplanen, gjelder for øvrig bare for helt spesielle prøveskytinger som opptrer meget sjelden (har ikke blitt utført til nå). I konsekvensutredningen gjøres følgende beskrivelse av samlede konsekvenser for Osenområdet: Det er gitt en kort vurdering av sumvirkninger av tiltaket og eksisterende og planlagte inngrep i

41 Osensjøområdet. Osensjøområdet er definert til arealer inntil 10 km fra sjøen. Ved Osensjøen finnes flere anlegg som er definert som tyngre, tekniske inngrep i henhold til Direktoratet for naturforvaltning sin definisjon. Det finnes veier, kraftledninger, en regulert innsjø (Osensjøen) og elv (Søre Osa). I tillegg finnes områder som er regulert til støyende virksomhet i Åmot: Forsvarets skytefelt Regionfelt Østlandet og standplass og restriksjonsområde for langdistanseskyting samt planer om områder for motorsport, hytter og vindkraftverk (Raskiftet). Alle de nevnte inngrepene eller planer om inngrep setter spor, det være seg visuelt eller lydmessig. Vi registrerer at området Østre Æra Raskiftet befinner seg sentralt, med ulike typer, store inngrep på alle kanter. I dette området vil det også være noe overlappende støy fra skytefeltet og det planlagte vindkraftverket. Dette oppsummeres slik: «Området er karakterisert av mange og ulike typer eksisterende og planlagte inngrep. Vindkraftverket vil være et stort, nytt tiltak som setter preg på området». Konsesjonssøknaden som fremmes er i strid med den fastsatte arealbruken i gjeldende planer for området. Konsekvensutredningen tar ikke stilling til om antall inngrep overskrider noen tålegrense i området, men det erkjennes i konsekvensutredningen at Osensjøen og nærliggende områder på vestsiden har mange inngrep i dag, og flere er under planlegging. Det er riktig Osensjøen og nærliggende områder i vest har mange inngrep og at nye er under planlegging, men det gjelder også østsiden av Osensjøen. Åmot kommune har i kommunedelplanen for Osenområdet en planreserve for hyttetomter i Osenområdet på 1100, derav knapt 350 på Osensjøens østside. Konsekvensutredningen åpner en mulighet for at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i området. Det vil gi et tap av ringvirkninger i lokalsamfunnet på mange måter. Som tidligere nevnt har kommunedelplanen for Osenområdet en visjon om at Osen-området skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårs turisme / reiseliv med hovedvekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte aktiviteter. Etter rådmannens oppfatning må vurderingen av konsekvensene av evt. vindkraftetablering på Raskiftet, for Åmot kommune sin del, først og fremst gjøres i forhold til hvordan en slik etablering vil påvirke mulighetene til å nå visjonene og målsettingene i den vedtatte kommunedelplanen for Osenområdet. Etter rådmannens oppfatning er det usikkerhet forbundet i hvor stor grad planens visjon og målsettinger vil bli påvirket av det planlagte vindkraftverket, men at livskvalitet og opplevelsesverdi blir negativ påvirket både for lokalbefolkning og turisme/ reiseliv synes likevel åpenbart. I flere av uttalelsene framkommer det klare synspunkter på at etablering av vindkraftverket vil slå negativt ut for lokalsamfunnet, og at kommunene på lang sikt er tjent med å fortsette å legge til rette for friluftsliv og fritidsboliger. Det er også flere uttalelser som gir sterkt uttrykk for at vindkraftutbyggingens negative konsekvenser for reiselivet og friluftsinteressene er betydelig undervurdert, se blant annet uttalelse fra Osensjøen Båtforening, Osensjøen hyttegrend, Sjøenden Camping og Osensjøen Turistsenter. Eier og utvikler av Furutangen hytte- og reiselivsområde Jan Skogheim sier det b.la. slik i sitt innspill til kommunal planstrategi oktober 2012: «.Dersom turisme og reiseliv er et satsingsområde i Osenområdet, er det dermed ikke forenlig med vindmølleutbygging i samme område». For Åmot sin del bør etter rådmannens oppfatning også kommunen som helhet trekkes inn når det skal gjøres vurderinger av sumvirkningene. Som følge Stortingets beslutninger er store deler av kommunen allerede direkte arealmessig berørt av Forsvarets etableringer i Rena Leir, Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet, og 1/3 av kommunens areal har en støybelastning fra Forsvarets virksomhet som overstiger 28 % plagegrad, som er grensen som er

42 satt for negativ støypåvirkning i kommuneplanen. I tillegg er både Glomma, Rena, Søndre Osa og Osensjøen berørt av kraftutbygging. En vindkraftutbygging i Raskiftet- området kommer i tillegg til dette, og vil i Åmot få størst innvirkning på de lokalsamfunnene som fra før av er mest negativt berørt av Forsvarets virksomhet og kraftutbygging. Planområdet for vindkraftverket er 27 km2 stort, dvs. omtrent samme areal som Rødsmoen øvingsområde. Et betydelig større område blir negativt påvirket av støy og skyggekast. Visuelt vil vindkraftverket sette sitt preg på hele østre Åmot og store områder i nabokommunene Trysil og Elverum. Raskifteområdet er et av de få lite berørte områdene vi har igjen i Åmot, og har dermed relativ stor lokal verdi. Sett i sammenheng med den sterke utviklingen som nå skjer av hytteturismen i Osenområdet, og for de sterke natur- og friluftsinteressene som knytter seg til båtlivet på Osensjøen og området Raskiftet- Ulvsjøfjellet- Flishøgda, er også den regionale betydningen relativt stor. Alt dette gjør det naturlig å stille spørsmålet om bygging av vindkraftverket gjør at «tålegrensen» blir overskredet. Konsekvensutredningen gir som nevnt ikke svar. Hytteeierne Signe B. Kjøs og Per Øyvind Schiong konkluderer i sin meget grundige uttalelse med at «industrietableringen» av Raskiftet vindkraftverk må unngås, da sumvirkningene fra dette og andre inngrep vil resultere i at den rettslige tålegrensen for området overskrides, og at samfunnsregnskapet for kommunene blir negativt. De får støtte på dette i flere andre uttalelser.de mener saken uansett er for dårlig utredet til at NVE kan realitetsavgjøre konsesjonssøknaden i søkers favør, og nevner en rekke eksempler som også er tatt opp i andre uttalelser. I sin uttalelse viser de til en fersk juridisk doktoravhandling av Nikolai Winge, der det fastslås at utbygging av vindkraft i Norge ikke skjer under hensyntagen til Stortingets krav om å sikre en bærekraftig arealforvaltning. De mener dette er hovedbegrunnelsen for at Raskiftet vindkraftverk ikke kan besluttes før en nasjonal plan foreligger og skriver blant annet følgende: «I følge Winge skjer det en bit for bitutbygging uten forankring i helhetlige planer der nødvendige interesseavveininger ikke blir gjort. Utfordringen, sier han, er å se den samlede virkningen av alle små tiltak i et område. Og nettopp dette er hovedpoenget også på Raskiftet. Denne interesseavveiningen er ikke gjort ennå, hvilket klart fremgår av konsekvensutredningen». I den inngåtte avtalen med Austri Vind DA har Trysil og Åmot kommuner sikret seg minimum 10 mill. kr i inntekter i 25 år, inkludert eiendomsskatt, dersom vindkraftverket bygges og settes i drift med en samlet effekt på 100 MW. Blir den endelige effekten lavere eller høyere justeres beløpet tilsvarende. Fordelingsnøkkelen mellom Trysil og Åmot er ikke framforhandlet ennå, men ut fra en fordeling med 10,5 turbiner i Åmot og 26,5 turbiner i Trysil vil Åmot kommunes andel kunne bli mellom 3 og 4 mill. kr. Den lovregulerte eiendomsskatten vil utgjøre hovedandelen de første årene, men beregningsgrunnlaget vil avta etter hvert som den antatte levetiden for vindturbinene nærmer seg. Avtalens formål er at den skal bidra til å redusere og kompensere for de negative konsekvensene for lokalsamfunnet ved etablering og drift av vindkraft. Hvordan eiendomsskatten og øvrige avtalte økonomiske kompensasjonene fra Austri benyttes i de to kommunene er viktig for å kunne vurdere i hvor stor grad den negative påvirkningen av vindkraftverket kan avbøtes. Når det gjelder forvaltningen av det som gis i økonomisk kompenasjon utover eiendomsskatt vil det dras paralleller til vedtektene for næringsfond fra kraftutbygging, og til dels også til vedtekter og retningslinjer som ble fastsatt for bruken av avbøtende midler som ble tildelt fra Forsvaret som følge av etableringen av Regionfelt Østlandet. Med tanke på at det er vedtatt å utrede innføring av eiendomsskatt i hele kommunen vil også hytter i Osenområdet kunne bli en framtidig inntektskilde, slik hyttebebyggelsen i Digeråsen er i dag. Dagens hytter

43 bygges nesten like store og med like høg standard som en enebolig, og det er ikke uvanlig at en hytteeier betaler kroner i eiendomsskatt. Utbygging av planreserven i kommunedelplan for Osenområdet vil ut fra dette alene kunne bidra med over 2 mill. kroner årlig i økt eiendomsskatt. Dersom vindkraftverket fører til en mindre del av denne planreserven blir realisert, eller at utbyggingstakten blir redusert, vil det derfor få både direkte og indirekte økonomiske konsekvenser. Det er sannsynlig at vindmølleparken som planlegges vil medføre negativ innvirkning og stagnasjon på nærings- og samfunnsutviklingen i området i kommende 10- årsperiode. Hvordan virkningene vil bli på lengre sikt framstår som usikkert, og det er derfor meget beklagelig at konsekvensutredningen ikke har gjort grundigere vurderinger i forhold til dette. Åmot kommunes økonomiske situasjon de nærmeste årene er likevel slik at det uavhengig av vindkraftverk vil være vanskelig å unngå reduksjon i tjenestetilbudet, dersom inntektssida ikke kan økes. Eiendomsskatt og ytterligere kompenasjoner iht. en evt. avtale med Austri vil komme svært godt med på kort sikt. Hvordan det økonomiske regnestykket vil se ut på lengre sikt er uavklart Konklusjon Konsesjonssøknaden for etablering av Raskiftet vindkraftverk fremmes uten forankring i en regional plan for vindmøller og uten synliggjorte alternativvurderinger. Konsesjonssøknaden som fremmes er i strid med den fastsatte arealbruken i gjeldende planer for området. Forholdet til gjeldende kommunale planer anses mangelfullt belyst. Konsekvensutredningen gir ikke en tilstrekkelig avklaring i forhold til sumvirkninger og naturens og lokalsamfunnets tålegrense. I konsekvensutredningen anses flere tema for å være mangelfullt utredet, og verdsetting og konsekvenser anses i flere tilfeller for undervurdert. For noen tema anses ikke utredningsplikten for å være tilstrekkelig oppfylt. Konsekvensutredningen avklarer ikke i hvor stor grad Raskifte vindkraftverk vil påvirke utviklingen innen reiseliv og turisme, og livskvalitet og opplevelsesverdi for lokalbefolkning og hyttebeboere. Det er sannsynlig at vindmølleparken som planlegges vil medføre negativ innvirkning og stagnasjon på nærings- og samfunnsutviklingen i området i kommende 10- årsperiode. Hvordan virkningene vil bli på lengre sikt framstår som usikkert, og det er derfor meget beklagelig at konsekvensutredningen ikke har gjort grundigere vurderinger i forhold til dette. Åmot kommunes økonomiske situasjon de nærmeste årene er likevel slik at det uavhengig av vindkraftverk eller ikke vil være vanskelig å unngå reduksjon i tjenestetilbudet, dersom inntektssida ikke kan økes. Eiendomsskatt og ytterligere kompenasjoner iht. en evt. avtale med Austri vil komme svært godt med på kort sikt. Hvordan det økonomiske regnestykket vil se ut på lengre sikt er uavklart.

44 Rådmannen Vår ref.: 2011/ /2013 Saksbehandler: Jan Inge Røe Arkiv: L80 Dato: Saksframlegg Krav til tilleggsutredninger- høringsuttalelse Austri Raskiftet DA Saksnr. Utvalg Møtedato 13/15 Formannskapet /23 Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: NVE har i brev av 29. oktober 2012 oversendt konsesjonssøknad fra tiltakshaver Austri Raskiftet DA etter energilovens 3-1 med tilhørende konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14, for bygging og drift av Raskiftet vindkraftverk til uttalelse. NVE meddeler i e- post av 29. januar 2013 at det er oversendt krav om tilleggsutredninger til Austri Raskiftet når det gjelder fugl og en del andre kritisk truede dyrearter, samt Forsvarets virksomhet knyttet til Regionfelt Østlandet. Det gjøres samtidig klart at Trysil og Åmot kommuner etter samtaler gis utsettelse med sine endelige høringsuttalelser til etter at Austri Raskiftet har utarbeidet tilleggsutredninger. NVE vil vurdere å sette ytterligere krav dersom kommunene i foreløpige uttalelser ber om tilleggsutredninger. 1. Åmot kommune har følgende synspunkter og merknader til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen: - I statlige retningslinjer oppfordres fylkene til å utarbeide regionale planer for vindkraftverk, men det er ikke gjort i Hedmark. Det er derfor en svakhet at konsesjonssøknaden for etablering av Raskiftet vindkraftverk må fremmes uten forankring i en overordnet plan, og uten synliggjorte vurderinger av alternativer. Konsesjonssøknaden om Raskiftet Vindkraftverk er i strid med gjeldende kommuneplan, herunder kommunedelplan for Osenområdet.. Forholdet til gjeldende kommunale planer er mangelfullt belyst. Utredningskravet er ikke oppfylt. - Det stilles spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen. - Det framgår ikke av konsekvensutredningen hva som er restkapasiteten i det overordnede overføringsnettet etter en eventuell utbygging av Raskiftet vindkraftpark. Det anses heller