Nome Kommune Teknisk Etat. Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde. Utgave: Skisseprosjekt Dato:

Transkript

1 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Utgave: Skisseprosjekt Dato:

2 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Utgave/dato: Skisseprosjekt / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Søvitt og Lunde renseanlegg - forprosjekt Forprosjekt for rehabilitering av to eksist. RA Sigvaldsen Leif VAR Avløp;Renseanlegg Forprosjekt;Registrering Leif Sigvaldsen

3 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Nome kommune for å gjøre en vurdering av Søvitt og Lunde renseanlegg, og å utarbeide en forprosjektrapport for rehabilitering av anleggene. Harald Wærheim har vært kommunens kontaktperson for oppdraget. Leif Sigvaldsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak, med ansvar for maskindelen. Thomas Frydenberg, Bjørn Aas og Jon Rødsætre har også deltatt i arbeidet med rapporten, hhv. med fagene elektro/ automasjon, ventilasjon og bygningsteknikk. Skien, Leif Sigvaldsen Oppdragsleder

4 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Generelt Søvitt renseanlegg Generelt Maskin og prosessutstyr Bygningsmessig arbeid Elektro og automasjon Ventilasjon Biologisk rensetrinn Lunde renseanlegg Generelt Maskin og prosessutstyr Bygningsmessig arbeid Elektro og automasjon Ventilasjon Biologisk trinn Drift av anleggene under ombygging Kostnader Kostnadsoverslag Rehabilitering kontra nybygg Sammendrag....29

5 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 5 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Asplan Viak as er engasjert av Nome kommune for å vurdere tilstand på de to renseanleggene, og å lage et forprosjekt for rehabilitering av anleggene. Begge anlegg ble bygget sist på 1970-tallet, og de har vært drevet i disse årene med et enkelt vedlikehold. Anleggene ble godt bygget i sin tid, og de har fungert med gode renseresultat i alle disse årene. Men 30 år er lang tid og avløpsvann er et tøft medium å arbeide med, mye er nedslitt og det er nå behov for en større oppgradering. Det gjelder både maskinutstyr, elektrisk anlegg og bygningene. På begge anlegg er innløpsrista byttet til nyere type, såkalt trapperist, og ved Søvitt er det gjort utbedring av et sedimenteringsbasseng der betongen var angrepet av tæring/utvasking. Ved Søvitt er sentrifuga for slamavvanning havarert, og den blir erstattet med en ny, tilsvarende maskin. For øvrig har anleggene vært drevet fram til nå uten at det er gjort større vedlikeholdsarbeider. Renseprosess. Begge anleggene har kjemisk felling som gir god fjerning av fosfor, et næringsstoff som påvirker algevekst i vassdraget. Fosforfjerning er nok det viktigste rensetiltaket, men det er nå innført strengere krav også til fjerning av organisk stoff. Forvaltningsmessig går det et skille for anlegg rundt 2000 pe. (personenheter). For mindre anlegg er det kommunen som er forurensingsmyndighet, mens for anlegg som er større er det staten, v/ Fylkesmannens miljøvernavdeling. Søvitt RA er større enn 2000, og ved en større oppgradering kan det bli stilt krav om å innføre bedre rensing av organisk materiale. Det innebærer utvidelse av prosessen med et biologisk rensetrinn, noe som vil bli beskrevet i denne rapporten. For Lunde RA er det opp til kommunen selv om man vil skjerpe kravene til rensing. Arbeidsmiljø. Kravene til arbeidsmiljø er satt høyere i dag enn de var da disse anleggene ble bygget. Tidligere var det akseptert at renseanlegg hadde sitt personalrom kombinert med el-tavle og driftsrom. Nå er man mer bevisst på å skille mellom uren del og ren del i renseanlegg, og betjeningen skal ha et spiserom som ligger på ren side. Både Søvitt og Lunde RA må bygges noe om for å få til dette. I selve rensanleggene må man tilstrebe et godt arbeidsmiljø ved å bygge inn de enhetene som avgir lukt, og så montere punktavsug. Noe er bygget inn i dag, men det bør forbedres. Da vil man unngå at vond lukt spres i rommene. Det er i dag et krav at basseng med luftinnblåsing skal overdekkes, noe som vil gjelde bl.a. sandfanget på Lunde RA. Dersom utblåsning av luft fra disse avtrekkene generer omgivelsene er det mulig å montere anlegg for luktreduksjon før lufta slippes ut.

6 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 6 Bygningsmessige forhold Begge anlegg har behov for utbedring av betongskader i bassengene. På 1970-tallet da anleggene ble bygget var det vanlig å bruke en betongblanding som ikke holdt mål over tid. Det ble stilt krav til vanntett betong, men samtidig ønsket man begrenset fasthet. Betong med høy fasthet krever nemlig mer armering for å unngå svinnsprekker. Blandingen oppfylte kravene, men ga en betong som var utsatt for utvasking og tap av bindemiddel. I noen tilfeller går svekkelsen helt inn til armeringen, slik at denne gir rustutslag. Ett sedimenteringsbasseng på Søvitt RA er rehabiltert. Bassengene må tømmes for å kunne kartlegge omfanget, men i utgangspunktet bør en regne at resten av bassengene både på Søvitt og Lunde bør rehabiliteres. Dette gjøres av firma med spesiell kompetanse. Løst materiale fjernes før man forsegler og bygger opp igjen med ny masse. Overbygget på begge anlegg har innvendig kledning av eternittplater, dvs. asbestsement. Slike plater var i vanlig bruk ut 1970-tallet, men de er nå å betrakte som farlig avfall. Platene er ikke helsefarlige når de står urørt, men det blir et problem straks man får skader, når man skal bore hull for å skru noe opp på veggen osv. Ved alt arbeid med disse platene vil det oppstå støv med asbestfiber, som er svært helsefarlig å puste inn. Veggene burde også hatt bedre isolasjon. En kunne tenke seg å fore ut på innsida med isolasjon og nye plater, slik at eternittplatene ble bygget inn i veggen. Men det vil medføre boring i platene og annet arbeid som krever omfattende beskyttelsestiltak. Det beste vil være å fjerne eternitten og så etterisolere. Det er også bedre for veggkonstruksjonen å få én diffusjonssperre riktig plassert, mot innesiden av veggen. Asbestsanering krever spesielle forholdsregler, og må utføres av firma med kompetanse på slikt arbeid. Etter innendørs asbestsanering må lokalene rengjøres nøye, så man får fjernet alt støv. Søvitt RA har flatt tak som må legges om pga. lekkasjer. For begge anlegg gjelder at taket bør etterisoleres til min. 30 cm. tykkelse. Elektriske anlegg. Både når det gjelder elektroinstallasjon og automasjon har det skjedd store forandringer på de 30 årene som anleggene har vært i drift. Når gamle komponenter svikter på anlegg som er helt utdatert, er det vanskelig å gjøre reparasjoner. De gamle tavlene bør erstattes med nye, og styringen bør gjøres med PLS som betjenes via driftskontrollsystem på PC. Kabling i anlegget kan trolig brukes, mens lokale brytere rundt om stort sett bør fornyes. Maskinutrustning. Avløpsanlegg er et tøft miljø for pumper og maskiner, og mye av utstyret er preget både av slitasje og tidens tann, rust. Reparasjoner koster, særlig når det skal skaffes deler til modeller som er gått ut av produksjon. Vi mener mange av maskinene er kommet til det punkt der skifte til ny enhet er å foretrekke framfor reparasjon, og legger det til grunn.

7 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 7 2 SØVITT RENSEANLEGG. 2.1 Generelt Anlegget ble bygget i et nedlagt dagbrudd, og ligger godt skjermet for omgivelsene. Det aller meste av avløpsvannet kommer fra Ulefoss gjennom en pumpeledning som ligger som sjøledning fram til anlegget. Renseanlegget ble bygget med bassengbunn på terrengnivå, slik at bassenghall og betjeningsrom kommer i annen etasje. Figur 1Søvitt RA, sørvestre hjørne nærmest. 2.2 Maskin og prosessutstyr. Innløpspumper. Anlegget har pumpestasjon under bunnplata, med to senkbare pumper. Disse skiftes, med nye geiderør og koplingsføtter. Ventiler skiftes eller overhales. Maskinrenset rist. Den gamle rista er nylig erstattet med ny. Denne har skrue med ristgodsvasker som leverer til en liten kontainer. Dette utstyret fungerer bra.

8 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 8 Sandfang/sandpumper. Sandpumper skiftes. Figur 2 Ei av sandpumpene, moden for utskifting. Sandavvanner. Sandavvanneren er gammel og slitt. Den virker også noe overdimensjonert. Den bør skiftes til en ny, mer hensiktsmessig enhet. De leveres nå med en funksjon som vasker sanda, ved at den skiller ut organisk stoff som følger med fra sandfanget. Da blir det nesten ren sand som skal fraktes bort. Hantering av avfallet faller enklere når man slipper en høy andel vannholdig, organisk materiale. Blåsemaskiner. Maskiner for luftinnblåsing i sandfang skiftes. Figur 3 Blåsemaskiner skiftes og rommet pusses opp med maling på gulv og vegger.

9 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 9 Kjemikaliedosering. Anlegget har nå en silo for fellingskjemikalier i tørr form, granulat som må løses opp i vann før det doseres ut i avløpsvannet. Etter hvert er de fleste gått over til å bruke flytende kjemikalier. Det er enklere å handtere, og man kan velge blant ulike typer. Siloen for tørt kjemikalie kan fjernes, og man må ha en lagertank i GRP. Tanken bør romme et lass for et vogntog/semitrailer som er ca 30t eller 22 m 3. Det bør være en margin så man har litt slakk fra det er plass på tanken og til den er tom. En tank på 30 m 3 ansees passende. Fra tanken doserer man direkte med ei lita doseringspumpe. Tanken, som kan ha diameter 2,4 m og lengde ca. 7 m må plasseres i et eget tilbygg. Det kan plasseres inn mot vestveggen av anlegget. Den gamle siloen heises opp og fjernes. Figur 4 Bunn av silo, der aluminiumsulfat blir skrudd ut i oppløsertrakta. Igjentetting er ofte et problem. Stadig må det brukes hammer for å løse opp tilstoppinger over utmaterskruen. Slamskraper. Anlegget har slamskraper i forsedimentering, ettersedimentering og fortykker. Bassengene må tømmes og rengjøres for å få et godt inntrykk av tilstanden, men det må påregnes enten en del påkosting eller nye skraper. Slampumper. Slampumper regnes som nedslitt, og de bør skiftes. Det gjelder eksenterskruepumper fra forsedimentering, fra ettersedimentering og fra fortykker til slamavvanning.

10 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 10 Figur 5 Gammel, sliten slampumpe. Sentrifuge/slamutlasting. Den gamle sentrifuga havarerte nylig, og siden den er helt nødvendig for å drive anlegget ble det kjøpt inn ny uavhengig av dette arbeidet med rehabiliteringsplanen. Slamkontainer står i hallen under sentrifuga. Den bør utstyres med lokk eller hette som tilrettelegges med luftavsug. Diverse. Noe utstyr og instrumenter bør også oppgraderes. Det gjelder mengdemåling, måling av phverdi etter kjemikaliedosering, prøvetakere etc. Det tas med en sum for slikt i kostnadsoverslaget. 2.3 Bygningsmessig arbeid. Personaldel. Kontroll- og oppholdsrom kan ikke kombineres slik det er gjort på anlegget i dag. Endringer innenfor dagens bygningskropp kan vanskelig gi en god løsning. Anlegget har et overbygget inngangsparti, et tak som stikker ut med målene 3x4m. I annen etasje, over dette, ville det være en gunstig plassering av spise- og oppholdsrom. Det kunne da bygges med målene 3x5m. og få inngangsdør fra enden av korridoren i 2. etasje. Det ville ligge ideelt plassert på ren side av garderoben. Vi foreslår at personaldelen utvides med et slikt lite tilbygg, mens lokalene ellers får en fornyelse av gulv, vegger og tak. I garderobe/dusj vil flislagte gulv og vegger være en løsning.

11 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 11 Figur 6 Tak over inngangsdør. Mulighet for utvidelse i 2. etg. for å få plass til spiserom. Det vil bli et utbygg som samtidig gir overbygget inngangsparti. Det kan være åpent under, eller man kan lukke det som et vindfang/inngangsparti. Figur 7 Skisse viser foreslått tilbygg med oppholdsrom over inngangspartiet, nede til venstre på tegningen.

12 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 12 Asbestsanering. Bassenghallen har innvendig kledning med eternittplater. Å bygge dem inn er en mulighet, men det beste er å få dem fjernet. Vi legger derfor inn en kostnad på fjerning av platene og rengjøring for asbeststøv. Dette må utføres av firma som er kvalifisert for arbeidet. Etterisolasjon. Kravene til isolasjon av bygninger er skjerpet med årene. Anlegget har 10 cm. isolasjon i vegger. Det bør være 20. Når man skal fjerne eternittplatene på yttervegger bør man samtidig fjerne diffusjonssperren, fore ut 10 cm innvendig og isolere før det monteres ny diffusjonssperre og veggplater. Det brukes plastbelagte, vannfaste plater. I taket bør isolasjonstykkelsen økes til 30 cm. Figur 8 Taket innvendig, med store limtredragere og bærende stålprofiler lagt oppå.

13 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 13 Taktekking. Bygget har flatt tak. Det er lekkasjer, og taket må legges om. Kjemikaliesiloen stikker opp gjennom taket. Når den fjernes må det legges nytt tak over åpningen. Omkring tida da anlegget ble bygget ble det gjort en endring i byggeforskriftene om snølast, fra 150 til 350 kg/m 2. (3,5 kn/ m 2 ) Nå er kravet 4 kn/ m 2. Det nåværende taket er dimensjonert for å tåle 3 kn/ m 2. Dersom man skal forsterke taket kan det settes stålstøtter under de store limtredragerne i bassenghallen, plassering tilpasses med ei støtte nær midten av hver drager. Mellom dragerne ligger det bærende, profilerte stålplater med spenn på 6 meter. Den nåværende taktekkingen må skiftes. Da må en fjerne gammel papp, legge ny isolasjon i tykkere lag og så legge ny papp. Dette er nokså arbeidskrevende, og vi anslår en kostnad på ca 900 kr/ m 2. Dersom bæreevnen for stålplatene ikke oppfyller dagens krav vil det være et alternativ å fjerne det nåværende taket helt og legge et nytt lett-tak. Ferdig med isolasjon og tetting vil det koste ca 1000 kr/ m 2. Med fjerning av det gamle taket gir det en totalpris på ca kr/ m 2. Endelig avgjørelse på det kan tas i detaljfasen, men vi legger inn det siste tallet i kostnadsoppsettet bak i rapporten. Tilbygg for kjemikalietank. Inntil vestveggen på anlegget lages et tilbygg for kjemikalielager, som rommer en liggende tank med diameter 2,4 og lengde 7m. Rommet bør ha gulvflate på 4x9m. Det utføres med betongplate på mark, og med en vanntett oppkant av betong på 1m. høyde. Rehabilitering av betong i bassenger. For å se omfanget av betongskader må man tømme bassengene. Det er ikke gjort i forbindelse med denne rapporten, men det må påregnes utbedring av basseng på samme måte som det er gjort i ettersedimenteringsbassenget. I fortykkeren er det synlig tæring ved vannflaten. Vurdering av omfanget bør gjøres i startfasen på arbeidene, når bassenget er tømt. Da først kan en beskrive utførelsen i detalj. Vi antar middels alvorlige tæringsskader, og regner med at man fjerner løs betong og evt. rust med vannmeisling, at man så bygger opp igjen med nytt sementmateriale før man maler med en epoksymaling. En slik behandling antas å koste ca kr/ m 2.

14 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 14 Figur 9 Pumpekummen ved innløp. I betongdekket sees åpent armeringsjern. Nede på kumveggen ser en at stein i tilslaget står igjen, mens mye av sementmaterialet er borte. Overflatebehandling generelt. Gulv og vegger er slitt og misfarget etter 30 års bruk. Hele anlegget må behandles, med en to-komponent epoksymaling på alle gulv der det er gangtrafikk. I kontainer- og verksted bør en bruke et kraftigere epoksybelegg for industrigulv. Vegger og tak males. Forut for dette må det gjøres grunnarbeid, med rengjøring og reparasjon av småskader. I personaldelen bør særlig garderobene pusses opp til høyere standard, med flislegging og nytt sanitærutstyr. I øvrige rom foreslås nytt golvbelegg og maling av vegger og tak. Ved Søvitt er det brukt himlingsplater som bør fornyes. 2.4 Elektro og automasjon El-tavler - fordeling De gamle tavlene er utdaterte, og anlegget vil få stadig større problem med godkjenning for videre bruk. De er et dårlig utgangspunkt for å skifte enkeltkomponenter til mer tidsmessig utstyr. Da må man også ha lang tid uten spenning, dvs. uten drift i anlegget. Vi tror derfor utskifting med helt nye tavler gir et mye bedre resultat, uten at det koster noe mer. Den nye fordelingen bygges opp med inntaksfelt/hovedfordeling og underfordelinger for prosess, automasjon, ventilasjon og byggningsdrift (lys og varme). I prosessfordeling monteres startutrustning og vern for alle prosesskomponenter.

15 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 15 I automasjonsfelt settes PLS og signalgrensesnitt mot prosess. Grensesnitt mot måleutstyr, kontaktorer, ventiler etc. vil gå via tradisjonelle signaler, mens mot frekvensomformere og sentrifugestyring er bus kommunikasjon aktuelt. Tavla med flytskjema av anlegget erstattes med prosessbilde på PC-skjerm der operatøren både kan hente informasjon om driften og foreta endringer. Figur 10 Kontrolltavla er fra en tid da skrusikringene fortsatt dominerte Kabling, brytere, belysning. Dette er ikke vurdert i detalj, men inntrykket er at en del av det bør skiftes. I en detaljfase bør man ta for seg de enkelte komponenter og avgjøre hvilke. Kabel og installasjoner bør legges nytt til følgende utstyr: Nye og noen renoverte prosesskomponenter. Nye ventilasjonsaggregater Installasjoner som må demonteres pga etterisolering av vegger Installasjoner i garderober og dusj som renoveres Installasjoner i nytt personalrom. Alle lysstoffarmaturer skiftes. For dette har vi med en sum i kostnadsoverslaget.

16 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Driftskontroll Nome kommune har de siste årene bygget ut et driftskontrollanlegg som dekker vann og avløpsstasjonene i kommunen. Driftskontrollanlegget er WEB basert og en kan få opp skjermbilder for alle VA-anleggene via internett. Siste større element i denne utbyggingen var vannverket i Lunde. Renseanlegget styres av lokal PLS, og betjenes via PC-basert skjermsystem. Anlegget må kommunisere med kommunens driftskontrollanlegg, kommunikasjon opprettes via Ethernet. Det betyr at en kan kommunisere via en internett tilkobling, for eksempel bredbånd. Anlegget må bygges slik at lokal PLS og skjerm kommuniserer uavhengig av eksterne samband. Via nettet vil en fra renseanlegget få tilgang til alle VA anleggene i kommunen. PLSen styrer alle prosesskomponentene i anlegget. Det kan diskuteres i detaljfasen om de nye fordelingene skal ha brytere for manuell kjøring av maskinkomponenter utenfor PLS. Normalt bygges ikke brytere og forriglinger i tavler for denne typen anlegg i dag. 2.5 Ventilasjon. Nåværende ventilasjonsaggregat skiftes ut. Det nye bygges opp med 3 ventilasjonssystemer: Ventilasjon personaldel. Eget aggregat med varmegjenvinner (plateveksler, ikke roterende gjenvinner!). Ettervarmebatteri tilpasset aktuell luftmengde. Ut fra arealet og en antakelse om innhold bli luftmengden i størrelsesorden 500 m3/h. Ventilasjon prosessdel. Her foreslår vi å dele opp i to systemer. 1.Generell ventilasjon Generell ventilasjon omfatter tilluft til arealet samt en luftmengde tilsvarende prosessavtrekk. Dette aggregatet vil følgelig ha stor ubalanse. Aggregatet må være i en kvalitet som passer til aktuelt driftsmiljø (fuktig, korrosiv luft). 2.Prosessavtrekk med luktreduksjon Prosessavtrekk med evt. luktreduksjon omfatter punktavtrekk fra alt prosessutstyr samt lukkende vannvolum. Det er avgjørende for et godt inneklima at mest mulig av vannspeil tildekkes, og dette vil ha stor påvirkning på luftmengdene som velges. Typisk luftmengde vil være ca 2000 m3/h. For denne mest forurensede luftstrømmen kan det bygges anlegg for luktreduksjon dersom det er ønskelig av hensyn til omgivelsene. Som tiltak for luktreduksjon kan det brukes biofilter eller UV/kullfilter. Et biofilter utføres som en binge med barkmateriale, areal ca. 25 m 2 og høyde 1,5 m, som plasseres utendørs et sted nær inntil renseanlegget. Om man ikke bygger anlegg for luktreduksjon nå med en gang vil det være en fordel å tilrettelegge ventilasjonsløsningen for det.

17 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Biologisk rensetrinn. Som nevnt foran er det Fylkesmannen som fastsetter utslippstillatelse for Søvitt RA. Anlegg med kjemisk felling har god fosforfjerning. Men de oppfyller ikke kravet til sekundærrensing, med høy rensegrad også for organisk stoff slik det kreves etter nå gjeldende forskrift om begrensning av forurensing. Slike anlegg kan drive inntil videre, men ved større arbeider på anlegget kan det bli stilt krav om at man samtidig oppgraderer renseprosessen. Denne rehabiliteringen er såpass omfattende at dette kan bli aktuelt. Vi har vurdert hvordan det kan gjøres. Anlegget er bygget med forsedimentering, før kjemisk trinn med kjemikaliedosering, flokkulering og ettersedimentering. Forsedimenteringsbassenget har rikelig størrelse, og det kan fungere på renseanlegg for inntil 6000 pe. Men ettersedimenteringsbassenget har kapasitet for 3000 pe. Det ble bygget slik med tanke på senere utvidelse; ved å bygge ett basseng til ville kapasiteten kunne økes til Nå er dette neppe aktuelt, men det store forsedimenteringsbassenget kan brukes til biologisk trinn. En meget aktuell løsning for biotrinn er små plastelementer som holdes suspendert, svevende i vannet. Disse blir begrodd med organismer som spiser organisk stoff som finnes i vannet. De trenger oksygen, så bassenget må ha luftinnblåsing som samtidig skaper en omrøring i massen. En slik prosess er utviklet og blir levert av Krüger Kaldnes as, og den kalles MBBR, Moving Bed BioReactor. Det finnes konkurrerende prosesser, men på dette stadiet har vi kun vurdert en mulig løsning. Bassenget har et volum på ca. 150 m 3. For å oppnå kapasitet for 3000 pe. trengs det ca. 45 m 3 biomedium, dvs. en fyllingsgrad i bassenget på ca. 30%. Bassenget kan fylles med opptil 65%, så kapasiteten kan økes ved behov. Det kreves litt tilpasning av bassenget, og siden det er luftinnblåsing vil det kreves tildekking av hensyn til arbeidsmiljøet i hallen. Med en slik prosess er det ønskelig å begrense mengden grovpartikler noe mer enn det som blir gjort i den eksisterende trapperista. Ved ombygging bør det vurderes å skifte denne til ei finere innløpsrist, type Rotamat siltrommel eller en båndsil. Kostnad for bioreaktor anslås til ca , mens ei finere innløpsrist anslås til Ombygging rundt bassenget, med tildekking etc. kan koste

18 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 18 3 LUNDE RENSEANLEGG 3.1 Generelt Lunde renseanlegg ligger ned mot elva, i bunnen av en bakke slik at avløpsvannet renner inn med selvfall. Maskinrenset rist er skiftet, som på Søvitt. Men ellers er det gjort lite med maskinutstyret på anlegget siden bygging sist på 1970-tallet. Etter innløpsrist består renseprosessen av sandfang, kjemikaliedosering og sedimentering. Det er altså ikke et eget forsedimenteringsbasseng slik som på Søvitt. Slam pumpes til fortykker, og derfra tas det til avvanning i sentrifuge. Figur 11 Lunde renseanlegg har et enkelt overbygg av tre, bassengene ligger under terreng. 3.2 Maskin og prosessutstyr. Innløpsrist Den gamle grovrista er skiftet til ei mer moderne trapperist, og denne er i god stand. Sand- og fettfang. Sandfanget har ei traversvogn med skrapearm ned til bunnen i bassenget. Denne drar med sand til ei lomme i enden, og herfra blir sanda pumpet til sandavvanner med sentrifugalpumpe. Samme vogna har ei overflateskrape i fettsonen, som trekker flyteslam til egen kum. Dette er en løsning som er vanlig på større anlegg.

19 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 19 På et så lite anlegg som dette kunne man lage to slamlommer i sandfanget og så pumpe ut fra disse. Dette er en enklere installasjon enn traversvogn. Den nåværende løsningen fungerer greit. Men dersom det er nødvendig med reparasjoner på denne bør man vurdere å bygge om til sandfang med to sandlommer og ei pumpe for hver av dem. I denne vurderingen regnes det med å bygge om så man kan bruke to sandpumper som monteres i kjeller, og det tas med en pris på slik ombygging. Mer enn det vil det ikke være fornuftig å bruke på reparasjon av systemet med traversvogn. Ved en slik ombygging vil det også være enklere å bygge tildekking av sandfanget, noe som er et krav for basseng med luftinnblåsing, av hensyn til arbeidsmiljø. Sandavvanner bør byttes i en ny, med sandvasking. Figur 12 Sandfang, med sone for fett og flyteslam til venstre. Kjemikaliedosering. Anlegget har silo og utblander for tørt fellingskjemikalie. På Søvitt er det ønske om å gå over til flytende kjemikalie, slik det gjøres på nyere anlegg. Her fungerer det bra med tørrdosering, og da kan man godt fortsette med det. Dersom man vil legge om til flytende fellingskjemikalie må man installere en tank i et tilbygg, slik det er beskrevet på Søvitt RA.

20 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 20 Figur 13 Utmaterskrue under silo, og oppløsertrakt for utblanding av aluminiumsulfat. Vaskemaskin for arbeidstøy i bakgrunnen. Den burde hatt en bedre plassering. Kjemisk felling. Etter tilsetning av kjemikalie passerer vannet fire flokkuleringskammer og går så til sedimenteringsbasseng. Dette fungerer bra, men omrørere og slamskrape bør overhales. Figur 14 Flokkuleringsomrørere og sedimenteringsbasseng.

21 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 21 Slambehandling. Slam fra sedimentering pumpes til fortykker. Fra denne tas slammet direkte til avvanning i sentrifuge, og det skrus opp i kontainer. Både slampumper og sentrifuge er slitt og de bør skiftes. For sentrifuge er det kommet et alternativ på markedet, ei slamskrue/presse som er rimeligere og som bruker mindre energi. Plassbehov er omtrent som for sentrifuge. For et lite anlegg kan denne være aktuell. Figur 15 Slamavvanner fra Huber, en slik skrue kan være et alternativ til sentrifuge. Figur 16 Fra sentrifuga tas slammet med transportskrue oppi kontainer. Når dette skjer åpent som her blir det dårlig arbeidsmiljø i rommet. Kontaineren bør lukkes inn med punktavsug. Avvanning av slam krever tilsetning av polymer. Det nåværende utstyret for polymerdosering må skiftes, og det enkleste er nytt utstyr for flytende polymer.

22 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Bygningsmessig arbeid. Personaldel. Som på Søvitt RA har man også her et kombinert rom med el-tavle, skrivebord og spiserom. For å få til en romløsning i tråd med dagens krav foreslår vi en forlengelse av bygget på 2-3 meter, i halve bredden. Det utføres med gulv på isolert plate på grunn. Taket kan utføres med samme vinkel som nåværende tak, og med halve bredden. Da kan en dele av det nye rommet, med et spiserom på ren side i anlegget. Tilbygget vil få et loft som kan gi plass til ventilasjonsaggregatet, dersom nytt anlegg skal plasseres annet sted enn på verkstedet der det eksisterende aggregatet står. Garderoben forbedres ved at lab.rommet gjøres om til ren garderobe for privat tøy, mens den nåværende garderoben blir uren del. Nytt lab.rom kan legges i påbygget, med inngang direkte fra bassenghallen. Figur 17 Med en liten utvidelse av bygningen, vist nede i venstre hjørne, kan dagens kontrollrom/oppholdsrom deles. Eksisterende lab. gjøres om til ren garderobe, og ny lab. etableres i tilbygget med inngang fra bassenghallen.

23 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 23 Asbestsanering og isolasjon. Eternittplatene fjernes, som på Søvitt RA. På innvendige vegger erstattes eternitt med nye, plastbelagte plater. På ytterveggene fores ut 10cm. innvendig med isolasjon og ny dampsperre før en kler med vannfaste plater. Taket har et åpent, kaldt loft der det er enkelt å legge tykkere isolasjon. Det bør være 30cm. Takkonstruksjon. Taket er tekket med enkle takplater som er spikret, noe som lett gir lekkasjer. Taket bæres av takstoler utført av limtrebjelker og med åser mellom disse. I beskrivelsen framgår takstolene er dimensjonert for snølast på 2 kn/ m 2, dvs. halvparten av dagens krav. Bæreevnen bør bedres ved at det etableres støtter, der plassering tilpasses veggene i bygget. Takplatene bør skiftes til nye stålplater med vanntett innfesting. Figur 18 Loftet, med isolasjon i himling. Betongrenovering. Bassengene er ikke tømt og undersøkt nøye. Betongen er av samme type som på Søvitt RA, og det er grunn til å tro at renovering av betongen er nødvendig. Derfor bør det tas med kostnad for tiltaket i denne vurderingen. Overflatebehandling. Her gjelder det samme som ble beskrevet for Søvitt RA.

24 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Elektro og automasjon Figur 19 Dagens el-tavle. Det må påregnes at el-tavle skiftes i sin helhet, det samme gjelder målere i prosessen, mange betjeningsbrytere og en del kabling Driftskontroll Det nye anlegget vil få styring med PLS som kommuniserer med driftskontrollsystem på PC. Nome kommune har de siste årene bygget ut et driftskontrollanlegg som dekker vann og avløpsstasjonene i kommunen. Siste større element i denne utbyggingen var vannverket i Lunde. Rensanleggene på Søvitt og Lunde må bygges som en integrert del av Nome kommunes driftskontrollanlegg. Det betyr at det bør benyttes samme program eller et program som kommuniserer med dette. Driftsoperatør vil innhente informasjon gjennom dette, og han kan foreta endringer i driften. Det bør også legges opp til kommunikasjon med andre VA-anlegg i kommunen, slik at driften kan overvåkes fra et sentralt driftssted på ett av anleggene.

25 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde Ventilasjon. Ventilasjonsanlegget er plassert i verksted/lagerrom. Det er i dårlig stand, og det bør erstattes med et nytt. Man bør finne en annen plass når det skal fornyes, og det foreslås å bruke loftet på tilbygget for ny personaldel. For øvrig gjelder samme forhold som ved Søvitt RA. En bør bygge inn de enhetene som lukter, som innløpsrist, sandfang, slamavvanning og kontainer. Disse utføres med punktavsug, slik at lukt herfra ikke brer seg i rommet. Denne lufta samles i egen kanal, slik at den mest luktende delen av ventilasjonslufta eventuelt kan gå til et anlegg for luktreduksjon. Figur 20 Kombinasjonen med verksted og ventilasjonsrom gir et litt rotete inntrykk. Dersom man ønsker å utnytte dette rommet som verksted/lager bør man vurdere en plassering av det nye ventilasjonsanlegget på loftet. 3.6 Biologisk trinn. Lunde renseanlegg har tilsvarende renseprosess som Søvitt, men det har ikke forsedimenteringsbasseng. Det påvirker ikke renseresultatet så mye, siden trinnet med kjemisk felling er likt. Men det gjør at anlegget ikke har noe eksisterende basseng som enkelt kan bygges om til biologisk trinn, slik det er foreslått for Søvitt. Det er Nome kommune som er myndighet, siden anlegget er mindre enn 2000 pe. Det er derfor kommunen ved miljøansvarlig som behandler utslippssaken, og kommunen selv som stiller krav.

26 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 26 4 DRIFT AV ANLEGGENE UNDER OMBYGGING Ved gjennomføring av arbeid på et renseanlegg må en planlegge for at anleggsarbeider ikke forstyrrer renseprosessen i for stor grad. Valget står mellom å etablere en alternativ, provisorisk rensing for byggeperioden eller om man skal bygge om med deler av renseprosessen koplet ut i perioder under arbeidet. Forurensingsmyndigheten må godkjenne en plan for arbeidene før det settes i gang. Når man innhenter tilbud på ombygging bør det være innarbeidet tiltak for å ivareta provisorisk drift i anleggsperioden. Søvitt RA. Her vil man kunne opprettholde en brukbar drift på anlegget selv når enkelte deler er under ombygging. Ett problem er innløpspumpestasjonen. Når den skal renoveres må den være ute av drift i en periode. Det aller meste avløpsvannet pumpes fra Ulefoss til anlegget. Her kan det bli nødvendig å etablere en provisorisk pumping i en periode, eller legge om pumpeledningen inn til sandfang. Når det skal arbeides med sandfanget kan man lede vann i forbigang. Det kan gi ulemper med noe mer sand i slammet, men renseeffekten i anlegget vil bli opprettholdt. Anlegget har to like sedimenteringsbasseng, til forsedimentering og ettersedimentering. Ved arbeid på ett av dem kan man klare seg med ett trinn for felling og sedimentering. Når fortykkeren skal tømmes vil man få problem med slambehandling/ avvanning. Det kan være en mulighet å bruke en tank eller kontainer som provisorisk slamlager. Lunde RA. Her har man ikke noe alternativt basseng til ettersedimentering, så når det ene bassenget skal settes ut av drift kan det være aktuelt med en alternativ enhet. Det kan være felling med avskilling på en båndsil, som Salsnesfilter eller lignende. Dette gir dårligere resultat enn det ordinære renseanlegget, så det bør kun brukes et minimum av tid. Arbeid med fortykker må løses ved et provisorium, som på Søvitt RA.

27 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 27 5 KOSTNADER. 5.1 Kostnadsoverslag. Vi har anslått kostnadene for de ulike tiltak, fordelt på fagområde: Kostnader, i 1000kr. eks. mva Søvitt RA Lunde RA Maskinutstyr Innløpspumper 150 Rist 0 0 Sandfang Blåsemaskiner Sandvasker Sandpumper Kjemikalietank og dosering Flokkulering Sedimentering Slampumper Fortykker Polymerutstyr Avvanningsmaskin Slamkontainer m. innbygging Montasjearbeid, div Maskin, delsum Bygningsmessig Rengjøring/spyling Asbestsanering 350 kr/m Etterisolasjon og kledn. vegg 650kr/m Riving tak 100 Takomlegging inkl. forsterkning Betongrenovering 2500kr/m Tilbygg personaldel 18m Tilbygg kjemikalietank 40m Personaldel, oppussing Prosessdel, gulv, maling etc Bygg, delsum Elektroinstallasjon Inntak, hovedfordeling Fordeling, prosess Fordeling, lys,varme VVS Kurser lys, VVS Kurser, prosess Brann, innbruddsalarm Demontering Elektro, delsum

28 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 28 Driftskontroll PLS Skjermsystem Driftskontroll, delsum Ventilasjon Ventilasjonsanlegg Luktreduksjon Ventilasjon, delsum Kostnadssammendrag. Søvitt Ra Lunde RA Maskinutstyr Bygningsmessig arbeid Elektro Driftskontroll Ventilasjon Sum fagområder Rigg og drift, 10% Prov. Rensetiltak Adm., prosj. uforutsett, 15% Sum rehabilitering Evt. biologisk rensetrinn Rehabilitering kontra nybygg. Kostnadene for rehabilitering regnet pr. personenhet utgjør ca kr ved Søvitt RA og kr for Lunde RA. Ved bygging av helt nye anlegg i denne størrelsen bør en regne kr. pr. personenhet. Dersom man skulle gå for det ville det også påløpe en del kostnader med sanering av anlegg. Vi har ikke regnet nærmere på det, men det synes klart at det er riktig å rehabilitere anleggene. Ved nybygg ville man vurdere prosessvalg på et friere grunnlag. Hvis man skal ha biotrinn ved Søvitt RA vil en reaktor med plastlegemer og luftomrøring ( MBBR) være mest aktuelt, og det kan innpasses i eksisterende basseng. Mange anlegg bygges nå med flotasjon, evt. også med lameller for slamavskilling. Det er kompakte prosesser, men de fordrer mer maskinutrustning og energiforbruk enn et sedimenteringsbasseng. Anleggene i Nome har sedimenteringsbasseng med tilstrekkelig kapasitet, og det vil være et fornuftig valg å drive disse videre.

29 Rehabilitering av renseanleggene Søvitt og Lunde 29 6 SAMMENDRAG. Rapporten beskriver tiltak for å oppnå en standard som tilnærmet nyanlegg, med kostnadsoverslag for dette. Anleggene er vel 30 år gamle og har vært drevet med normalt, enkelt vedlikehold uten større påkostinger. Det kreves nå betydelig utskifting av maskinutstyr og elektrisk anlegg, og utbedringer bygningsmessig. Det er nødvendig både for å sikre stabil drift av anleggene i tiårene som kommer, for å ivareta helse og arbeidsmiljø, og for å gjøre anleggene til en attraktiv arbeidsplass. Det har vært et spørsmål om man burde bygge helt nye anlegg istedenfor å rehabilitere. Påkostingene på de eksisterende anleggene er poster som også ville inngå dersom man skal bygge helt nytt. Ved nyanlegg ville det også påløpe mange andre kostnader. Det ansees derfor riktig med en rehabilitering framfor sanering og nybygg. Begge anleggene har kjemisk felling som renseprosess. Utslippskrav for anleggene er regulert av forskrift om begrensning av forurensing. Anlegg for mer enn 2000 personenheter er underlagt fylkesmannen, v/ miljøvernavdelingen som utslippsmyndighet. Nyanlegg vil få krav om sekundærrensing, dvs. kjemisk og biologisk rensetrinn. For eksisterende anlegg vil et slikt krav bli stilt ved større endringer/ombygginger. Søvitt renseanlegg er større enn 2000 pe, og det er opp til Fylkesmannen å skjerpe rensekravet. Det kan i så fall skje ved å bygge om forsedimenteringsbassenget til biologisk trinn. Lunde renseanlegg er mindre enn 2000 pe, så her er det kommunen som er utslippsmyndighet og som fastsetter rensekrav.