Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kulturkomitéen Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: Tidligere Risør Museum. Forslag til redaksjonskomite og fremdriftsplan. Eventuelt (Sak om ny Risørbok vil bli ettersendt tirsdag 3. februar for eventuell behandling.) -1-

2 Saksnr Innhold PS 8/15 Godkjenning av protokoll fra møte i Kulturkomiteen PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 Ny kulturplan - hensikt, innhold og organisering Minnestøtta på Solsiden Stiftelsen Risør Kystkultursenter - valg av politisk representant til styret Ny Risørbok - oppretting av redaksjonskomite -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Kulturkomiteen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/15 Kulturkomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Kulturkomiteen godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-0 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Ny kulturplan - hensikt, innhold og organisering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Kulturkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Kulturkomiteen er styringsgruppe i planarbeidet 2. Rådmannen nedsetter en administrativ arbeidsgruppe 3. Styringsgruppen nedsetter en ressursgruppe -4-

5 Kort resymé Risør kommunes planstrategi beskriver hvilke planer som skal utarbeides i perioden. Utarbeidelse av ny kulturplan er en del av kommunens planstrategi og skal ferdigstilles i løpet av Saksopplysninger Kommunens kulturplan skal gi oversikt, definere mål og foreslå tiltak. Sammen med Kommuneplanen, skal planen være et styringsverktøy for kulturpolitiske prioriteringer. Planen skal gi målgruppene større forutsigbarhet med hensyn til Risør kommunes prioriteringer på kulturfeltet. Planen skal være retningsgivende i utformingen av handlingsprogram og årsbudsjetter i årene som kommer. Gjeldende kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune er for perioden I kommuneplan (kap.7.4) under punktet Kultur: Opplevelser for livet står det: Risør kommune har behov for å nedfelle nye mål for kunst og kultursatsing. Kommunen starter rullering av Kulturpolitisk handlingsplan i nær framtid. I samsvar med plan og bygningsloven skal det vedtas et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal være overordnet og retningsgivende for en kommunal kunst- og kulturpolitikk med målsettinger, ambisjoner og prioriteringer for planarbeidet. I Plan og bygningsloven heter det: 1-1.: Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven forutsetter at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte, og det skal legges vekt på langsiktige løsninger. Konsekvensene for miljø og samfunn skal beskrives. Det skal settes mål for den fysiske, miljømessig, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen og regionen. Samfunnsmessige behov og oppgaver skal avklares og det skal angis hvordan oppgavene skal løses. Det skal legges til rette for verdiskaping og næringsutvikling, for god utforming av bygninger og bomiljø og gode rammer for oppvekstmiljø og levekår. Følgende kommunale og regionale planer bør være retningsgivende for innholdet i en kulturplan: - Kommuneplan Regionplan Agder Med overskudd til å skape - Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder Nasjonale føringer Det nasjonale ansvaret for kultur ligger hos Kulturdepartementet. Statlige målsettinger og føringer for kulturpolitikken i årene fremover finner man i stortingsmeldinger, utredninger og andre offentlige dokumenter. Flere nasjonale strategidokumenter som for eksempel meldingen om Den kulturelle skolesekken, Frivillighet for alle og Bibliotekmeldingen, vil få betydning for planarbeidet. Kulturloven Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, Kulturloven, er kortfattet og generell, men de bakenforliggende dokumentene gir likevel god retning og klare føringer for kulturutvikling og tilrettelegging. Hovedbudskapet er at alle skal kunne delta i kulturaktiviteter. Et slikt perspektiv krever en helhetlig livsløpstilnærming og økt bevissthet mht hvordan en skal gi alle mulighet for deltakelse. -5-

6 Ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for en kulturpolitikk som legger vekt på at mange kulturrøster skal komme til orde. Hovedfokus i loven er å gi enkeltpersoner og grupper anledning til å uttrykke seg og oppleve alle de emosjonelle og intellektuelle kvalitetene og utfordringene som et levende og variert kulturliv kan by på. Dette skal omfatte hele befolkningen. Kultur bygges over tid og i fellesskap. Kultur er ikke statisk, men i stadig endring. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv der kulturarven fra fortiden sammen med dagens kulturuttrykk og verdier er med på å legge grunnlaget for framtiden. Statlige meldinger og utredninger som har betydning for lokalt kulturarbeid NOU 2103: Kulturutredningen Enger- utvalget ble satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005 og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Utvalget presiserte at et økonomisk løft har vært en viktig investering i samfunnets kulturelle infrastruktur, noe som har bidratt til opprustning av nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. Men utvalget mener at nå må oppmerksomheten rettes mot mer kunstproduksjon, kvalitet og publikum. For å styrke den kulturelle grunnmuren, som omfatter bl.a. folkebiblioteket, kulturskolen og fritidsklubber, mener utvalget at nå kreves et løft for den kulturelle grunnmuren- et lokalt kulturløft. I rapporten blir det tydelig signalisert at en større del av den offentlige støtten bør gå til færre. Støtten skal gå til kunst og kulturprosjekter som evner å vise samhandling, gjerne på tvers av sjangre og på tvers av nivåer. Meld. St.10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking. Meldingen har en visjon om at en inkluderende kultursektor er der hvor alle har like muligheter for deltakelse og for å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av ulike faktorer som kulturell-, religiøs eller sosioøkonomisk bakgrunn og funksjonsevne. Meld. St 23 ( ) Visuell kunst, tar for seg billedkunst, foto, kunsthåndverk, arkitektur og design. Målet med meldingen har vært å drøfte hvordan man best kan sikre et godt tilbud for kunstnere og publikum over hele landet, og hvordan man best kan benytte ressurser som står til disposisjon. Regionplan Agder Agderfylkenes felles regionplan peker på områder og mål begge fylkene ønsker å arbeide med i tiden frem mot Regionplanens nedsatte faggrupper for kultur, arbeider for tiden med å legge frem strategier i sammenheng med planarbeidet. Innholdet i Regionplan Agder 2020 og Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder er viktig i arbeidet med nye kulturplan i Risør kommune. Hentet fra regionplan Agder Med overskudd til å skape: Gjennom samhandling skal vi oppnå mer, vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling- fordi det bare er gjennom fellessatsinger vi kan nå ambisiøse mål. Planinnhold Norsk kulturindeks utført av Telemarksforskning rangerte Risør, både i 2013 og 2014, høyt på listen over kommuner med mange kulturtilbud. Vi skårer dårligst på scenearbeid og museum. Selv om vi er i ferd med å gjøre noe på begge områdene, er det saker en bør se nærmere på. Samtidig ble Risør kåret til Agders kulturkommune av Norsk kulturforum (NOKU). I motsetning til Kulturindeksen, legger NOKU vekt på kvaliteten i tilbudene og organisering av kommunens kulturarbeid. Kulturpolitisk handlingsplan understrekte viktigheten av kulturfaglig tilrettelegger kompetanse. Hentet fra planen: -6-

7 Kommuner som har selvstendige kulturenheter, bruker betydelig mer ressurser på kulturformål og er mer synlige i både det regionale og nasjonal kulturbildet enn kommuner som har valgt andre former for organisering av kulturarbeidet. Både Kulturindeksen og NOKU gir et grunnlag i kommunens styrke og svakheter i kulturarbeidet og er et viktig grunnlag når videre strategi for kommunens kulturarbeid skal legges. Mål for planarbeidet Planen skal være et kommunalt styringsdokument for Risør kommunes kunst- og kulturpolitikk. Planen skal sikre en helhetlig og langsiktig strategi for å bygge kulturell kunnskap. Et viktig mål for planarbeidet må være å arbeide frem strategier som skal sørge for at det gis rom for kunsten og skaperkraften som finnes i kommunen og gjennom dette innfri kommuneplanens intensjoner i henhold til arbeid med kultur. Planen skal inneholde målsettinger, prioriteringer og handlingsprogram for arbeidet med kunst og kultur i Risør. Fokus på interkommunalt og regionalt samarbeid er spesielt viktig når det gjelder å rekruttere riktig kunst- og kulturkompetanse. I arbeidet med rullering av Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder , er følgene tema trukket frem som særs viktige: 1. Kompetanseutvikling og samhandling 2. Deltakelse 3. Kunstproduksjon Det er klokt å skue til dette i arbeidet med ny kulturplan. Økonomi Det er ikke avsatt ressurser i kulturbudsjettet for 2015 til arbeid med ny kulturplan. Det er derfor viktig at form og omfang blir overkommelig. Utarbeidelse av planen vil kreve tid og gå ut over annet arbeid i kulturenheten. Et eventuelt åpent innspillseminar, ekstra møteutgifter og produksjon av planen i form av layout og trykking, vil medføre ekstra kostnader. Kommuneplan Steder kan ikke bare forstås som fysiske strukturer eller som resultat av fysisk planlegging. Steder formes av de menneskene som lever og skaper der. Det formes av den aktiviteten, den entusiasmen og kompetansen hver av oss tilfører stedet. Kommuneplanens visjoner og mål gjelder også for arbeidet med ny kulturplan. Vi skal vokse gjennom kunnskap, attraktivitet og regionalt samarbeid er viktige målsettinger for kommunens kulturarbeid. Organisering av planarbeidet Kulturkomiteen er styringsgruppe i planarbeidet Rådmannen nedsetter en administrativ arbeidsgruppe. Styringsgruppen nedsetter en ressursgruppe. Det velges representanter til ressursgruppen fra: - Det maritime miljøet /kystkulturen - Kulturvern/Trehusbyen Risør - Idrettsrådet -7-

8 - Eldrerådet - Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Festivalene - Kulturskolen - Teater- og musikkmiljøet - Det profesjonelle kunstmiljøet - Ungdomsrepresentant - Frivilligheten Vurderinger Risør kommunes kulturpolitisk handlingsplan for har vært et godt verktøy og retningsgivende for prioriteringer i arbeidet med kultur. Mange av satsningsområdene er like aktuelle i dag, og det er derfor ikke nødvendig å kaste barnet ut med badevannet. Kommunens talentutvikling, tilrettelegging av arenaer for produksjon og visning, synliggjøring og bevaring av vår kulturarv er aktuelle temaer som krever videre strategi. Kulturlivet i Risør preges av høy aktivitet. En sentral utfordring blir å opprettholde dette nivået som grunnlag for vekst og utvikling. En ny kulturplan skal være veiviser for prioriteringer de kommende årene. Utvalgte satsningsområder bør konkretiseres og kommunens rolle i utvikling av kunst- og kulturlivet tydeliggjøres. Ved begrensede økonomiske ressurser kreves tydelige prioriteringer for å oppnå best mulig resultater. Valg av videre satsningsområder bør bygge på kommuneplanen; hva som i dag er kommunens fortrinn og hvor potensialet for utvikling er størst. Rådmannens konklusjon Risør kommune har behov for å nedfelle nye mål for sin kunst og kultursatsing. Kommunen starter arbeidet med ny kulturplan umiddelbart etter at rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe. -8-

9 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/ Arkiv: 077 Saksbeh: Nils Martin Andersen Dato: Minnestøtta på Solsiden Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Formannskapet /15 Kulturkomitéen Rådmannens innstilling: Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen trakk i møtet sin innstilling på grunn av inhabilitet. Per Kr. Lunden, A, fremmet følgende forslag: Saken oversendes kulturkomiteen for vurdering. Per Kr. Lundens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken oversendes kulturkomiteen for vurdering. -9-

10 Vedlegg: 1 Minnestøtta på Solsiden - Manglende oppføring 2 Minnesmerker fra krigen - Notat fra Stiftelsen Arkivet Kort resymé Det er kommet inn en søknad om å få opp et nytt navn på minnestøtta på Solsiden. Stiftelsen Arkivet har uttalt seg, samt at arbeidsutvalget som ble nedsatt i formannskapet har kommet med anbefaling. Rådmannen er inhabil i saken. Saksopplysninger Formannskapet fattet i møte 6. november 2013 følgende vedtak: 1. Det oppnevnes et arbeidsutvalg bestående av Anne Grete Strandquist (leder), Ronald Ramberg og Karl Wilhelm Nilsen. 2. Arbeidsutvalget gis følgende mandat: - Vurdere om det bør gjøres endringer på minnestøttas navneliste. - Gi oppdaterte kriterier for oppføring på minnestøtten i tråd med kriterier fra Forsvaret og andre. - Undersøke om det er andre personer enn Ernst Werner Christensen (født ) som bør vurderes til å få sitt navn på minnestøtta. - Gi anbefaling om eventuelle endringer på navnelisten. Arbeidsutvalget har behandlet saken i flere møter. Med bakgrunn i blant annet notat fra Stiftelsen Arkivet v/ historiker Bjørn Tore Rosendahl og telefonsamtale med Norges Veteranforbund v/ leder Odd Helge Olsen gir utvalget følgende anbefalinger til formannskapet: 1. Det bør ikke gjøres noen endringer på minnestøtta på Solsiden. 2. Det bør heller ikke gjøres endringer på minnestøtta på Søndeled kirkegård. Denne bør imidlertid restaureres. 3. I stedet for å gjøre endringer på minnestøttene, bør det settes opp et nytt minnesmerke, (steintavle, plakett e.l.) i umiddelbar nærhet til minnestøttene på Solsiden og Søndeled. Teksten på minnesmerkene kan eksempelvis være: Til minne om våre falne i krig og i fredens tjeneste. 4. På minnesmerkene tas det inn en QR-kode som lenkes til en artikkelsamling på kommunens hjemmeside Nettsiden kan ha artikler om bakgrunnen for minnestøttene/-merkene, nærmere opplysninger om de enkelte personer og annen relevant informasjon (som Odd Bakkes artikkel Krigsmonumentet på Solsiden og minneplaketten i Frydendal kirke). 5. I samarbeid med Søndeled og Risør Historielag bør det også kunne lages artikler om falne under første verdenskrig og, om mulig, i tidligere kriger. 6. De nye minnesmerkene bør avdukes 8. mai

11 Økonomi Ingen kostnad Kommuneplan Ingen merknader. Vurderinger Av kapasitetsmessige hensyn har rådmannen ikke tatt med de tre siste punktene i arbeidsutvalgets innstilling. Dersom det er aktuelt å ta med disse punktene, er det ønskelig at Søndeled og Risør Historielag står ansvarlig for tiltaket, med evt. økonomist støtte fra kommunen. Rådmannens konklusjon Det bør ikke gjøres noen endringer på minnestøttene på Solsiden eller på Søndeled kirkegård. -11-

12 Reidar Christensen Urbakken 16 s 8/ 13 sv5 oe Risør Risør Formannskap Postboks Risør Minnestøtta på Solsiden. Manglende oppføring. Jeg er sønnesønn til Ernst Werner Christensen, født i Fredrikshavn i Danmark. Ernst Werner Christensen har allerede sin sønn, Reidar Christensen, på minnestøtta han døde om bord i «Norge» på Narvik havn i starten av krigen. på Solsiden da Ernst Werner Christensen var los på kysten og døde under dramatiske omstendigheter syd for Bergen. Jeg viser til vedlagt utsnitt av bok skrevet av Odd Bakke hvor hendelsesforløpet blir beskrevet. Hele familien Christensen mener at det er på høy tid at vår bestefar blir navngitt på minnestøtta på Solsiden, slik Odd Bakke redegjør for i sin bok. Hvis Formannskapet ønsker ytterligere opplysninger i saken, vennligst kontakt undertegnede. Vi håper at Formannskapet vil behandle saken og familien takker på forhånd for velvillig bistand. Risør, den 4. oktober 2013 Med vennlig hilsen Reidar Christensen -12-

13 ler Bernharda Dahlstrøm. Ifølge Malmgren var han ombord på D/S «George Henry» og døde den 30. april i Sønn til EmilMartinius Blix og Bernharda (Larsen) født Ernst Werner Christensen. Født i Fredrikshavn, Danmark. Han ble den 20. oktober 1907 viet i Risør til Anne Marie (Lundberg) født De hadde 6 barn (elt av dem var Reidar Christensen, se foran) Han tok styrmannskolen i Risor (Skoglund) og likk lospapirer/kjentmannspapirer i Han ble godt kjent langs kysten etter å ha seilt som skipper på fiskekvaser ( levende fisk) mellom Alesund og Oslo. 1 januar 1944 loset han en Fred. Olsen-båt fra Kristiansand ti I Bergen, hvor han overnattet på hotell. Om natten den 15. januar 1944 ble han tatt av tyskerne og tvunget ombord i «Entrerios» (rederi Hamburg Syd) med ordre om å lose båten sydover. Dette ble hans siste tur. han omkom den 15. januar år gammel. En overlevende fra en annen båt i nærheten fortalte at «Entrerios» likk en fulltreffer midtskips og gikk ned i lopet av få sekunder. På hotellet hadde Ernst lagt igjen en beskjed tilkona Marie og barna om at dette kunne bli hans siste reis! Han står oppført i «Våre falne», men har ikke fått plass på minnestøtta. Mange norske sjofolk var bjemme i Norge da krigen brot ut. De ble ofte tvunget til å seile langs kysten under krigen. Flere av dem falt under krigshandlingene. men ble likevel utelatt på minnesmerkene eks. i Minnehallen i Stavern) fordi de ikke falt i alliert fart utenriks. Ting tvder pa at man har vurdert dette slik i Risor også. Etter min men ing skulle det ikke \ ære t\ ilom at Christensens na n burde ha stån på minnestøtta på Solsiden. Kilder: Nordmenn i fangenskap Universitetsforlaget Oslo 1995 Våre falne Den norske stat 1948 Carl Danielsens papirer. Han innhentet i 1945 og 1946 mange opplysninger fra de pårørende Liste fra Kjell Malmgren, Porsgrunn, vedrorende falne sjomenn Arild Christensen, Risør

14 StiftelsenArkivet SENTERFORHISTORIEFORMIDLINGOGFREDSBYGGING NOTAT Kristiansand, fredag, 13. desember 2013 Om minnesmerker fra krigen og eventuelle feil og mangler på disse Helt siden avslutningen av andre verdenskrig i 1945 har det rundt om i Norge jevnlig blitt satt opp ulike minnesmerker for personer eller grupper som døde eller på andre måter ble rammet av krigen. En type minnesmerke som trolig ble satt opp i de aller fleste kommuner ganske tidlig etter krigens slutt var et minnesmerke over de fra lokalsamfunnet som «falt i krigen», slik som minnestøtta på Solsiden i Risør. At et minnesmerke som ble til så raskt etter krigen ikke har ført opp alle de navn som vi i dag vil ønske å minne er ikke overraskende, men helt naturlig. At et eller flere navn «mangler» kan skyldes flere grunner, f.eks.: Tilfeldigheter og menneskelig feil Mangel på kunnskap Bevisst utelatelse Ikke definert innenfor gruppen av personer skal minnes i datiden Av datiden vurdert som manglende tilhørighet til lokalsamfunnet, som f.eks. bostedsadresse, jf. utenlandske krigsfanger, jøder uten norsk statsborgerskap osv. I 1948 ble bokverket «Våre Falne» gitt ut. Samtlige norske kommuner var delaktige i arbeidet bak utgivelsen, og flere satt ned egne kommunale nemnder til arbeidet. Her skulle føres opp alle nordmenn som «døde under krigen», «for så vidt som krigshandlinger var årsaken eller en vesentlig medvirkende årsak til deres død». En vid definisjon ble valgt, og bokverket har siden vært en viktig referanse når det gjelder dokumentasjon og informasjon om krigens norske dødsofre. Men heller ikke dette verket er komplett. Både ny kunnskap og annen minnekultur gjør at man i 2013 vil kunne komme fram til andre konklusjoner enn man gjorde i Når man så oppdager at over 60 år gamle minnesmerker mangler navn - av ulike grunner som nevnt ovenfor- hva gjør man da? Å gjøre endringer på et gammelt minnesmerke ved å påføre nye navn vil vi ved Stiftelsen Arkivet fraråde sterkt av flere grunner. For det første er minnesmerket lagd i en annen tid og et uttrykk fra datiden som man bør være varsom med å endre på. For det STIFTELSENARK1VET,Vesterveien 4, N-4613 Kristiansand, tlf: , fax: Org.nr: , bank: , kontakt@stiftelsen-arkivet.no, - arkivet.no -14-

15 andre vil et minnesmerke ofte også ha funksjon som et kunstverk, som man normalt heller ikke vil ønske å endre eller «rette på». Videre er det ikke sikkert at dette er siste gangen man oppdager en person som «mangler». Derfor vil heller et nytt minnesmerke som gjerne kan stå i nærheten og i forhold til det gamle, være en bedre løsning. Og nettopp fordi det kan være flere navn som mangler, kan det være klokt å gjennomføre en undersøkelse av dette aller først. Da vil det være hensiktsmessig å starte med å gjøre som man gjorde i «Våre Falne»; definere hvem man ønsker å minne. Hvordan man definerer dette er selvsagt noe Risør kommune selv bestemmer. Her er det så vidt vi vet ingen nasjonale retningslinjer som må følges. I St.meld. nr. 33 ( ) «Kultur å forsvare. Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020» kap.8, er det beskrevet viktigheten av å bevare krigsminnesmerkene, men det refereres heller ikke her til hvem som skal minnes. Å definere hvem som faller innenfor eller utenfor kan være svært vanskelig og skape sterke følelser, selv 68 år etter krigens slutt. Men når det gjelder det konkrete eksempelet som utløste denne saken; Ernst Werner Christensen, så er det vår vurdering at en los som dør i tjeneste som følge av tvang fra tyske okkupasjonsmakt er naturlig å inkludere i et minnesmerke over «våre falne». Christensen er jo også oppført i «Våre falne». Hans historie har ikke vi noe spesifikk kjennskap til, men på generelt grunnlag er det krevende å kunne dokumentere bruken av tvang så lenge etterpå. Det kan være nyttig å ha i tankene hvis man vurderer å sette tvang som forutsetning for å inkludere personer som døde mens de var i sivil tysk tjeneste under krigen. At sjøfolk som seilte i okkuperte Norge under krigen (hjemmeseilerne) lenge ikke ble inkludert i Minnehallen i Stavern, betyr ikke at de er blitt utelatt blant de som er blitt minnet etter andre verdenskrig. Det stemmer at det lenger var store tabuer knyttet til hjemmeseilerne, men at de kom så sent med i Minnehallen handlet mer om diskusjonen knyttet til hvem som skulle regnes som krigsseilere. Omkomne hjemmeseilere er f.eks. inkludert i bokverket «Våre falne». For å oppsummere, så er altså vår anbefaling at: Risør kommune definerer hvem de ønsker å minnes med navn etter andre verdenskrig Det gjennomføres en undersøkelse som skal avdekke hvilke navn som mangler på minnesmerkene i kommunen ut fra definisjonen ovenfor Et nytt (evt. flere) minnesmerke settes opp hvor de «nye navnene» føres opp Stiftelsen Arkivet deltar gjerne videre i diskusjonen rundt dette interessante temaet for oss. Med vennlig hilsen Bjørn Tore Rosendahl Historiker/PhD-student -15-

16 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2014/42-20 Arkiv: C56 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Stiftelsen Risør Kystkultursenter - valg av politisk representant til styret Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Kulturkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret velger et bystyremedlem som representant til styret i Stiftelsen Risør Kystkultursenter. Følgende representant velges

17 Vedlegg: 1 Vedtekter Stiftelsen Risør Kystkultursenter Kort resymé Bystyret vedtok enstemmig i møte å støtte opprettelse av Stiftelsen Risør Kystkultursenter med en stiftelseskapital på kr ,-. Risør Kystkultursenter vil i et nytt museumskonsept være Risør kommunes aktør i en ny museumsavtale med Aust Agder Museum og Arkiv. Stiftelsen ønsker at det velges en politisk representant til stiftelsens styre. Saksopplysninger Stiftelsen Risør Kystkultursenter ble stiftet av Moen Trebåtbyggeri på en ekstraordinær generalforsamling i Moen Trebåtbyggeri AS Stiftelsens fulle navn er Stiftelsen Risør Kystkultursenter og er en alminnelig stiftelse med tilhold i Risør kommune. Stiftelsens formål er å drive et regionalt senter for fartøyvern og trebåtbygging med et spesielt ansvar for fagopplæring innen trebåtbygging. Stiftelsen Risør Kystkultursenter skal samle, registrere, bevare og formidle Risørs maritime kulturarv. Kystkultursenteret har et regionalt ansvar for å formidle trebåtens historie og et lokalt ansvar for å formidle trebåtens historie og et lokalt ansvar for å synliggjøre hvordan kystkulturen har preget Risør kommune kulturelt, sosialt og økonomisk. Kystkultursenteret har et spesielt ansvar for å ordne, bevare og formidle arkivene etter båtbyggeriene på Moen. Stiftelsen Risør Kystkultursenter skal aktivt delta i regionale maritime museumsnettverk. Kystkultursenteret skal være en naturlig samarbeidspartner for de lokale maritime lag og foreninger. Risør Kystkultursenter er en ideell stiftelse med ikke erverv som formål. Styret Styret er stiftelsens høyeste organ og skal ha 3-7 medlemmer. Styremedlemmene oppnevnes for en periode på tre år. Styremedlemmene oppnevnes av følgende: Moen Trebåtbyggeri AS Følgende personer: Lars Grønvold Espen Sommerfelt Ole Jacob Broch har rett, men ikke plikt til å sitte i styret. Risør kommune har rett, men ikke plikt til å sitte i styret, med en representant fra Bystyrets valgte medlemmer. Økonomi Det er for 2015 avsatt kr ,- i kulturbudsjettet til museumsutvikling i Risør kommune. Aust- Agder Fylkeskommune har avsatt det samme i henhold til en ny bilateral avtale mellom Aust-Agder Museum og arkiv og kommunens museums satsing. De siste årene er det investert store ressurser, både fra nasjonale og regionale aktører, til bygningsvern av Båtbyggeriene på Moen og til utvikling av området i henhold til formidling av disse kulturverdiene. Risør kommune ser det svært verdifullt å ivareta denne satsingen ved at Stiftelsen Risør Kystkultursenter er Risør kommunes museumssatsing. -17-

18 Kommuneplan Båtbyggeriene på Moen er sammen med trehusbebyggelsen i sentrum Risørs viktigste kulturminne og et godt utgangspunkt for en ny museumsutvikling i kommunen. Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Risør må benytte lokale fortrinn for å ta del i veksten. Båtbyggeriene på Moen står sentralt i dette. Stiftelsen Risør Kystkultursenters aktivitet bygger på følgende visjon: I de gamle tradisjonsrike båtbyggeriene skapes et levende kystkultursenter basert på båtbyggerkunnskap, fartøyvern, håndverk, matkultur, kulturhistorisk formidling, kulturarrangementer og reiseliv. Området skal bli en av Risørs og regionens fremste attraksjoner. Rådmannens konklusjon For å opprettholde og videreføre kommunens deltakelse i et nytt museumskonsept er det ønskelig at det velges et bystyremedlem til styret i stiftelsen Risør Kystkultursenter. -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2012/ Arkiv: X01 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Ny Risørbok- oppretting av redaksjonskomite Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Kulturkomitéen Rådmannens innstilling: Kulturkomiteen vedtar forslag til redaksjonskomite for ny Risørbok. -26-

27 Kort resymé I Handlingsprogram og økonomiplan for perioden for er det avsatt midler til ny Risørbok til Byjubileet i Bystyret vedtok i møte at Kulturkomiteen skal være styringsgruppe for bokprosjektet. Kulturkomiteen får fullmakt til å opprette redaksjonskomite. Saksopplysninger Sommeren 2014 forelå Forprosjekt for Risørs historie skrevet av historiker Sveinung K Boye. Forprosjektet legger klare rammer for innhold og form i et nytt bokverk og er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med bokverket. Ny Risørbok er et stort prosjekt som strekker seg over mange år. Prosjektet krever fagkompetanse. Det er derfor vedtatt å opprette en egen redaksjonskomite som har ansvar for at forprosjektets faglige intensjoner ivaretas og en fremdriftsplan lages og følges. Økonomi Bystyret har vedtatt at det hvert år i perioden avsettes kr til ny Risørbok. Vurderinger Det foreslås at følgende personer oppnevnes til redaksjonskomiteen: Kjell Olav Masdalen, Aust-Agder museum og arkiv Kirsten Hellerdal, kulturvernavdelingen Aust-Agder Fylkeskommune Victor Norman, samfunnsøkonom Kjell Pihlstrøm, historiker/journalist NRK Harald Lindstøl, Søndeled og Risør Historielag Kjell Pihlstrøm velges som prosjektleder. Rådmannens konklusjon Ny Risørbok blir et 2-binds verk innenfor en budsjettramme på 6.mill. Kulturkomiteen er styringsgruppe for bokprosjektet. Kulturkomiteen har fått fullmakt av bystyret til å opprette redaksjonskomite. -27-