Forslag til planprogram

Transkript

1 Foto: Anders Gjennestad, fra produksjonen Sjablongverksted i Den kulturelle skolesekken (2013) Forslag til planprogram Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder

2 Innhold 1. Bakgrunn Føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Andre gjeldende regionale føringer Mål for planarbeidet Temaområder. 5 Plantema 1: Utvikling og samhandling.. 5 Plantema 2: Deltakelse.. 5 Plantema 3: Kunstproduksjon Innsatsområder i planarbeidet Kulturutvikling i regionen Nettverksarbeid med institusjoner og kommuner Den kulturelle grunnmuren Kunstproduksjon Kulturformidling 7 5. Handlingsprogram 8 6. Planprosessen Organisering Medvirkning og informasjon Framdriftsplan. 9 Forslag til planprogram utarbeides som varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Dette er en plan for planarbeidet som skal gjøres. [Skriv inn et eller interessant plassere som helst i Alle interesserte kan komme med innspill og synspunkter på planarbeidet før det endelig fastsettes. Fylkestinget fastsetter planprogrammet i oktober 2014, og endelig plan vedtas av fylkestinget i oktober sitat fra dokumentet sammendrag av et poeng. Du kan tekstboksen hvor dokumentet. Bruk 2

3 1. Bakgrunn Fylkesutvalget i Aust-Agder har i sak 14/31 i møte vedtatt at det skal igangsettes arbeid med Strategisk plan for kunst - og kulturformidling i Aust-Agder Denne planen er en rullering av Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder Den nye planen blir utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. I samsvar med plan- og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, deltakere, planprosess med frister, beskrive opplegg for medvirkning spesielt fra grupper som blir særlig berørt. Planprogrammet skal vise til hvilke tema som vil bli drøftet i planen. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Høringsfristen er 6 uker. 1.1 Føringer Utarbeidelsen av planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen skal være overordnet og retningsgivende for den regionale kulturpolitikk med målsetninger, ambisjoner og prioriteringer for arbeidet med kunst - og kulturformidling i Aust-Agder. Den strategiske planen skal i første omgang danne grunnlaget for den fylkeskommunale satsningen på kunst og kulturformidling, men den vil også være retningsgivende for kommunal planlegging av arbeid med kulturfeltet. 1.2 Nasjonale føringer Det nasjonale ansvaret for kultur ligger hos Kulturdepartementet. De statlige målsettinger og føringer for kulturpolitikken i årene fremover finner man i stortingsmeldinger, utredninger og andre offentlige dokumenter. I tillegg har man regionale strategidokumenter som vil ha betydning for planarbeidet. Flere nasjonale strategidokumenter vil få betydning for planarbeidet, som for eksempel meldinger om Den kulturelle skolesekken og Bibliotekmeldingen. En har her valgt å trekke fram noen av de viktigste: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova), understreker ansvaret for en kulturformidling som ivaretar variasjon og bredde, slik at alle innbyggere skal få oppleve kultur. Loven vil bli førende for hele planen. Prop. 1 S ( ) Kulturløftet II og III, utrykker at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Regjeringen ønsker at alle som vil, skal ha mulighet til å skape uttrykk og få inntrykk, og at alle har tilgang til opplevelser og til å skape selv. Det er derfor viktig med et variert kulturliv fra lokale amatører til utøvere i verdensklasse, fra det smale til det brede, fra det underholdende til det utfordrende, over hele landet og for alle. NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014, Enger-utvalget ble satt ned av Regjeringen for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Utvalget presiserer at et økonomiske løft har vært en viktig investering i samfunnets kulturelle infrastruktur, som har bidratt til opprustning av nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. Utvalget mener oppmerksomheten nå bør rettes mot mer kunstproduksjon, kvalitet og publikum. For å styrke den kulturelle grunnmuren, som omfatter blant annet folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber, i årene som kommer, mener utvalget at det nå kreves et løft for den kulturelle grunnmuren et lokalt kulturløft. 3

4 Meld. St. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking, har en visjon om at en inkluderende kultursektor er der hvor alle har like muligheter for deltakelse og for å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av ulike faktorer som kulturell-, religiøs eller sosioøkonomisk bakgrunn og funksjonsevne. Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst, tar for seg billedkunst, foto, kunsthåndverk, arkitektur og design. Målet med meldingen har vært å drøfte hvordan man best kan sikre et godt tilbud for kunstnere og publikum over hele landet, og hvordan man best kan benytte ressursene som står til disposisjon. Denne meldingen har overføringsverdi til andre kunstarter. 1.3 Regionale føringer Regionplan Agder 2020, Agderfylkenes felles regionplan peker på områder og mål begge fylkene ønsker å arbeide med i tiden frem mot Regionsplanens faggruppe for kultur arbeider for tiden med å legge frem strategier i sammenheng med planarbeidet. Regionplanens innhold, målsettinger, strategi og tiltak vil få stor innvirkning på Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust- Agder Samhandling er et nøkkelbegrep for å oppfylle målene for Agderfylkenes regionplan, men det er også viktig at fylkene enkeltvis arbeider i samme retning. Regional planstrategi for Aust-Agder , viser hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i denne perioden. Økonomiplan , viser fylkeskommunens strategiske og økonomiske prioriteringer på overordnet nivå. 1.4 Andre gjeldende regionale planer Avgrensning av planprogrammets innsatsområder har sammenheng med hvilke områder fylkeskommunen allerede har gjeldende planverk på. Dette gjelder for eksempel bibliotek, kulturminnevern, kulturarv, idrett og folkehelse. 2. Mål for planarbeidet Planen skal være et regionalpolitisk styringsdokument for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med kunst og kulturformidling. Planen skal sikre en helhetlig og langsiktig strategi for å bygge kulturell kunnskap og legge til rette for kulturell valgfrihet i regionen. Et viktig mål for planarbeidet er dessuten å arbeide frem strategier som skal sørge for at det gis rom for kunsten og skaperkraften som finnes i fylket og gjennom dette bygge et bedre samfunn. Planen skal inneholde målsettinger, prioriteringer og handlingsprogram for arbeidet med kunst- og kulturfeltet i Aust-Agder i planperioden. Som et ledd i planarbeidet skal en ta sikte på å identifisere de styrker og utfordringer som er særegne for vårt fylke, for å kunne arbeide målrettet med å utvikle og forbedre kulturarbeidet i hele fylket. Selv om dette er en strategisk plan som kun vil gjelde for Aust-Agder fylke, vil det likevel være viktig å se utover egne grenser. En vil legge til rette for samarbeid og samhandling der det er muligheter, behov og ønske om dette. 4

5 3. Temaområder Plantemaene er de overordnende temaene som er sentrale for kulturutvikling i fylket i planperioden. Temaene vil ha innvirkning på alle innsatsområdene i planen. Plantema 1: Utvikling og samhandling Dersom en skal lykkes med samhandling i fylket forutsettes også samarbeid mellom aktørene i regionen. Samhandling er et ledd i en mer helhetlig tankegang omkring kulturutviklingen både i regionen og i fylkeskommunen. Aust-Agder fylkeskommune vil fremover arbeide aktivt for å være et bindeledd mellom ulike aktører som kommuner, institusjoner, kunstnere og organisasjoner. Ved å ha gode kommunikasjonskanaler og jevnlige møtepunkt med aktørene på kunst- og kulturfeltet vil det være lettere å avdekke behov og å skape overordnede mål for feltet som helhet. Fylkeskommunen har et særlig ansvar ovenfor kommunene og en ønsker å arbeide med kompetanseheving og faglig rådgivning i form av kurs, seminarer og konferanser. Videre ønsker en å arbeide i retning av mer forpliktende samhandling med og mellom institusjonene i fylket. Det er behov for å tydeliggjøre den regionale rollen ovenfor institusjonene. Samarbeidet med Vest-Agder vil derfor også ha stor betydning for å få til ønsket utvikling i eget fylke. Plantema 2: Deltakelse I Kulturutredningen 2014 beskriver Enger-utvalget behovet for å styrke den kulturelle grunnmuren. Grunnmuren består blant annet av de kommunale kulturskolene, lokale lag og foreninger, folkebibliotekene, fritidsklubber og alt annet som kan benevnes som det lokale kulturlivet. I årene fremover ønsker Aust-Agder fylkeskommune i kraft av sin tilretteleggerrolle å arbeide for en slik styrking av grunnmuren og det er et mål å få flest mulig innbyggere i vårt fylke til å delta i kulturlivet. I samarbeid med kommunene, institusjonene og organisasjonene i fylket vil en arbeide målrettet for å skape arenaer hvor den enkelte kan delta aktivt, enten som medskaper, publikum eller produserende/utøvende kunstner. Det er behov for møteplasser og aktiviteter som kan bryte ned barrierer og gi tilgang på felles erfaringer og opplevelser, på tvers av alder, sosiale lag og kulturell bakgrunn. Dette vil styrke lokal tilhørighet, fellesskapsfølelse og identitetsdannelse både i mindre lokalsamfunn og i regionen som helhet. Plantema 3: Kunstproduksjon Aust-Agder fylkeskommune vil tilrettelegge for økt produksjon av profesjonell kunst både i regionen og i eget fylke. Dette henger tett sammen med utvikling av gode arbeidsvilkår for kunstnere innefor alle sjangre, både med tanke på muligheter for å kunne livnære seg av sitt yrke, tilgang til tilpassede produksjonslokaler og gode nettverk for yrkesgruppen. Det eksisterer i dag flere aktivt produserende kunstnermiljøer i fylket, både innefor billedkunst, musikk, film, dans og teater. En vil skape større interaksjon mellom amatører, semiprofesjonelle og profesjonelle, for å stimulere miljøene ytterligere. Aust-Agder ønsker å være et fylke hvor det gis muligheter for alle nivåer innen kunstproduksjon. Det skal gis rom for aktive, skapende og samhandlende mennesker. Det skal gis plass til den eksperimenterende og grensesprengende kunsten, og den skal kunne leve side og side med tradisjonsbærende kunstneriske uttrykk. Å kunne uttrykke seg gjennom kunstnerisk utfoldelse gir grobunn for høy livskvalitet og engasjement i samfunnet man lever i. 5

6 4. Innsatsområder i planarbeidet Temaer som ikke er nevnt spesifikt i planprogrammet, men som vil være grunnleggende faktorer innenfor alle områder i planen er kulturelt mangfold, universell utforming, frivillighet, ytringsfrihet og miljø. 4.1 Kulturutvikling i regionen I Kulturutredningen 2014 oppsummerer Enger-utvalget hvor kulturpolitikken etter 2014 bør ha fokus: ( )[kulturpolitikken] må legge opp til et lokalt kulturløft, den må sette kunstproduksjon og publikum i sentrum, den må satse på kunnskap og kvalitet, den må fremme kulturelt medlemskap, og den må legge til rette for en bærekraftig kunstnerpolitikk og den må stimulere til utvidelse av kulturlivets finansieringsgrunnlag. Aust-Agder fylkeskommune vil dreie kulturutviklingen i den retningen som her uttrykkes. Også i vårt fylke har en opplevd at fokuset, som i resten av landet, har vært rettet mot styrking av institusjoner, strukturer og investeringer i flotte bygg og scener. Dette har vært nødvendig for å sikre en god kulturell infrastruktur. Det er fremdeles behov for å oppgradere og bygge mindre scener og visningsarenaer i fylket, for å kunne gi et godt kulturtilbud til både større og mindre steder. Like fullt må fokuset fremover ligge på innholdsproduksjon som skal komme publikum til gode. Det vil være et tydelig fokus i planarbeidet på betydningen av kultur som samfunnsbyggende kraft for å skape et bedre samfunn. Planarbeidet vil innebære en form for kartlegging av fylkets nåværende status på kulturfeltet, for å avdekke både muligheter og utfordringer som skal følges videre opp i planen. Problemstillinger knyttet til dette området: Hvordan løser en utfordringene knyttet til ressursknapphet i kommunene, som igjen får innvirkning på kulturlivet i fylket. Hvordan kan en å øke de økonomiske rammene til kultur, også i kommunene. Samtidig er det ønskelig å rette fokus mot en bedre ressursbruk, for å få mer ut av de midlene og de ressursene man allerede har. Hvordan kan forskningsmiljøer i regionen knyttes opp mot det fremtidige utviklingsarbeidet. 4.2 Nettverksarbeid med institusjoner og kommuner Aust-Agder fylkeskommune skal fungere samordnende mellom forvaltningsnivåene, samt arbeide for bedre samarbeid og dialog med kommuner, institusjoner og organisasjoner på regionalt nivå. Kompetansebygging for aktører som arbeider i hele kulturfeltet vil være et tema. Problemstillinger på dette området: Hvordan kan en øke søknadsmengden fra vårt fylke til nasjonale støtteordninger, samt gi generell veiledning i forhold til ekstern finansiering for å styrke ressursene hos aktører i hele kulturfeltet. Hvordan kan fylkeskommunen og kommunene tilby praktisk tilrettelegging for hele kulturlivet, som omhandler både de store institusjonene i form av driftsmidler, men også mindre aktører. Hvordan kan en danne bedre samarbeidsgrunnlag både institusjonene imellom samt deres samarbeid med kommuner og mindre aktører, både i eget fylke og i regionen, for å skape mer helhet. Delingskultur og større kjennskap til hverandres virksomhet vil for eksempel 6

7 kunne vise muligheter for klokere ressursbruk og avdekking av felles behov som kan løses i fellesskap, samt skape rom for et større mangfold av kunst- og kulturaktiviteter ved for eksempel å dyrke frem det særegne i hver enkelt virksomhet. 4.3 Den kulturelle grunnmuren Enger-utvalget har i Kulturutredningen 2014 pekt på hvordan den grunnleggende kulturelle infrastrukturen er i ferd med å forvitre på grunn av ( ) varig underfinansiering og manglende samordning mellom forvaltningsnivåene. Det er denne kulturelle infrastrukturen som danner den kulturelle grunnmuren og det er den som gir befolkningen tilgang til kulturell kunnskap og videre gir kulturell valgfrihet innenfor opplevelse og deltakelse. Enger-utvalget ( ) anser kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer som hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Problemstillinger knyttet til dette området: Hvilke strategier kan brukes for å styrke det lokale kulturlivet, som for eksempel innbefatter kulturskolene, Ungdommens kulturmønstring (UKM), frivillig kulturliv, Den kulturelle skolesekken (DKS), bibliotekene, fritidsklubbene og skolenes plass i lokalsamfunnet som kulturarena. Hvordan bringe de estetiske fagenes plass i grunnopplæringen på bane, som et ledd i å undersøke kulturfagenes anseelse og dettes betydning for å øke deltakelsen i kulturlivet på alle nivå. Hvordan skal en tilrettelegge for at amatørkulturlivet og profesjonelle kunstnere og kulturproduksjonsmiljøer kan samarbeide tettere. Hvordan tilrettelegge for gode møteplasser som både er inkluderende, ivaretar fellesskapets interesser og gir rom for et mangfold av kulturuttrykk. 4.4 Kunstproduksjon Norsk kulturindeks 2013 viser at andelen kunstnere bosatt i Aust-Agder ligger godt under landsgjennomsnittet. I Aust-Agder var det da denne undersøkelsen ble gjennomført 1,9 kunstnere per tusen innbyggere, mot 4 kunstnere per tusen innbyggere på landsbasis. Det fremkommer også at tildelinger fra Statens kunstnerstipend tildelt kunstnere bosatt i Aust-Agder ligger lavt når man regner kroner per innbygger. Problemstillinger knyttet til dette området: Hvilke alternative måter kan en støtte kunstproduksjon på, for å øke tilflytting og bedre vilkår for kunstnere, samt øke produksjon av kunst i fylket. Hva slags muligheter finnes for mer praktisk tilrettelegging, for eksempel gjennom å se på alternativer for drift av produksjonslokaler, der hvor en i dag kun har ordninger for tilskudd i form av prosjektstøtte. Hvordan legge til rette for at fylket skal ha kunstnere innenfor ulike kunstsjangre for å skape grobunn for en bredere kunstproduksjon. Hvordan kan en tilrettelegge for en residensordning for kunstnere i fylket. 4.5 Kulturformidling Sammenhengen mellom kunstproduksjon og kulturformidling vil være et tema. Kunstnere trenger visningssteder og formidling av kunsten sin for å kunne livnære seg av sitt virke. Det er i dag en 7

8 rekke flotte og velutstyrte kulturhus i vårt fylke og flere vil nok komme i tiden fremover. For å kunne fylle kulturhus, gallerier, bibliotek, konsertarenaer og andre typer visningsarenaer med kunstnerisk innhold er en avhengig av kunstnere som produserer. Forventningen om kvalitet er økende i dagens samfunn og en er ofte avhengig av profesjonelle rammer for å nå ut til publikum. Av den grunn øker også kostnadene knyttet til kunst- og kulturproduksjoner, noe som kan utarme mangfoldet av produksjoner og begrense det utvalget som formidles via de profesjonelle visningsarenaene. Problemstillinger knyttet til dette området: Hvordan tilrettelegge bedre for at kunstnere med tilhørighet til fylket får tilgang til visningsarenaene, blant annet for å skape en lokal og regional kulturell profil. Hvordan kan en best mulig tilrettelegge for nye former for kunstproduksjon og kulturformidling. Teknologisk utvikling har ført til at digitale plattformer kan brukes som kulturformidlingsarenaer, og kunstnerisk skaperevne kan uttrykkes ved hjelp av digitale verktøy, samt spres med et større omfang og på kortere tid. 5. Handlingsprogram Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen, jf. Plan- og bygningsloven 8-1. Handlingsprogrammet skal gi et overblikk over tiltak for å nå mål, strategier og retningslinjer som er fastlagt i planen. Det skal gjelde for hele planperioden og vil danne utgangspunkt for prioriteringer i budsjett og økonomiplan. Utarbeidelsen av et prioritert handlingsprogram blir en del av planprosessen og blir en sentral del av den strategiske/regionale planen. Handlingsprogrammet skal inneholde tiltak som både ligger innenfor og utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde, slik at de vil kunne fungere som innspill i prosesser som er viktige for utviklingen av kulturområdet i hele fylket. 6. Planprosessen Utarbeidelsen av planen skal som tidligere nevnt følge plan- og bygningslovens bestemmelser. 6.1 Organisering Fylkesrådmannen foreslår at det nedsettes en prosjektgruppe med denne sammensetningen: Kultursjef i fylkeskommunen prosjektansvarlig Kulturrådgiver Aust-Agder bibliotek og kulturformidling prosjektleder og sekretær Leder av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fire representanter fra kommunene i Aust-Agder, fordelt ut fra ulik kommunestørrelse. Kommunene Arendal, Valle, Risør og Grimstad forespørres om å delta Én representant oppnevnt av Utdanningssjefen i AAfk Én representant for kunstnerne oppnevnt av Agder Kunstsenter Én representant oppnevnt av kulturinstitusjonene i Aust-Agder: Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Grimstad bys museer, Setesdalsmuseet skal sammen oppnevne én representant Én representant for det frivillige kulturliv i Aust-Agder, oppnevnt etter forslag fra Aust- Agder musikkråd Én representant oppnevnt av Norsk Kulturforum (NOKU) 8

9 Én representant oppnevnt av fylkeselevrådet i Aust-Agder Én representant oppnevnt av eldrerådet i Aust-Agder Ved invitasjon til å delta i prosjektgruppen vil det bli presisert at det er ønskelig med en bred sammensetning ifht kjønn, alder og kulturell bakgrunn. 6.2 Medvirkning og informasjon Det er viktig og ønskelig å skape engasjement rundt arbeidet med Strategisk plan for kunst og kulturformidling. For å få innspill fra flere hold og for at mange skal få være med å påvirke planprosessen vil det bli lagt til rette for både formelle og uformelle møteplasser, i tillegg til de formelle høringene av planen. Det vil bli laget en egen blogg om arbeidet med planen på med oppdatert oversikt over møter og arenaer for medvirkning. Møteplasser for medvirkning: Dagseminar i perioden hvor forslag til planprogram er på høring, før vedtak Fagsamlinger for kulturarbeidere i kommunene Fylkeskulturkonferansen Seminar/samling i perioden hvor utkast til plan er på høring, før vedtak 6.3 Framdriftsplan Februar 2014 Igangsetting av planarbeidet sak til fylkesutvalget 11. februar April 2014 Planprogram utarbeides sak til fylkesutvalget 7. april Mai 2014 Høringsfrist for planprogram settes til 20. mai åpent dagseminar for innspill arrangeres 14. mai Oktober 2014 Fastsetting av planprogram sak til fylkestinget 21. oktober Desember 2014 Utkast til plan klar Februar 2015 Fylkeskommunens årlige kulturkonferanse, tema knyttet til plan Februar 2015 Forslag til strategisk plan på høring sak til fylkesutvalget April 2015 Høringsfrist for planutkastet settes til mars/april 2015 Oktober 2015 Vedtak av endelig plan sak til fylkestinget Melding om igangsetting (FU) Utarbeidelse av planprogram Utsendelse av planprogram (FU) Høring av planprogram Åpent innspillsseminar Fastsette planprogram (FU) Utforme planforslag Kulturkonferanse Utsendelse av planforslag (FU) Høring av planforslag Innarbeide høringsinnspill Vedtak av plan (FT) 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 9