Årsrapport 2008 PETROMAKS ( )

Transkript

1 Årsrapport 2008 PETROMAKS ( ) Året 2008 PETROMAKS er nå i full drift og gjennom hele 2008 var det stor oppmerksomhet mot prosjektoppfølging, kommunikasjon og internasjonalt samarbeid. Programmets kontekst har endret seg betydelig det siste året, ved at oljeprisen først nådde nye rekorder på forsommeren for deretter å falle dramatisk i takt med at effektene av finanskrisen ble merkbare. Samtidig er oljeproduksjonen på norsk kontinentalsokkel fortsatt fallende og både operatører og andre aktører i næringen er blitt mer forsiktige med nye investeringer. Behov for ny kompetanse, forskning og teknologiutvikling som kan øke verdiskapingen for nasjonen gjennom nye rekrutter, reserveerstatning og tiltak for energieffektivitet og renere produksjon er viktigere enn noen gang. Nordområdene hadde i denne forbindelse mye oppmerksomhet i Petroleumssektoren trenger nye arealer for å opprettholde produksjonen og samtidig er det økt fokus på sårbarheten i økosystemene og effekter av endringer i klima. PETROMAKS styrket i 2008 porteføljen med prosjekter som adresserer ytre miljø. Programmet hadde gjennom året tett dialog med prosjektene og gjennomførte møter og besøk med mange av prosjektene i porteføljen. Programmet utarbeidet 12 faktaark og en større brosjyre, det ble også arrangert flere seminarer både nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale dimensjonen i programmet ble vesentlig styrket i 2008 og fokus var spesielt konsentrert mot å styrke og tilrettelegge for samarbeid med USA og Russland. Det ble avholdt et seminar under OTC i Houston om forskningsfaglig samarbeid innenfor automatisert boring og et faglig bredt seminar i St. Petersburg i samarbeid med det russiske vitenskapsakademiet. Utlysningen i 2008 inviterte spesielt til internasjonalt samarbeid i prosjektene og av 117 behandlede søknader hadde 95 internasjonalt samarbeid hvorav 50 med USA og 11 med Russland. Programmets mål Hovedmål PETROMAKS vil aktivt bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen, Olje og gass i det 21. århundre (OG21), og omfatter både strategisk grunnleggende forskning, kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. I strategien til programmet er det derfor lagt opp til en sterk kobling til OG21s teknologiske utfordringer og prioriteringer. Delmål Gjennom forskning bidra til å: Finne mer olje og gass for å opprettholde ressursbasen på norsk sokkel Øke utvinning fra eksisterende felt Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander for å muliggjøre utbygging av felt langt fra land Effektivisere transport av gass til marked, inklusive alternative metoder for gasstransport. Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt for økt teknologieksport Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø på norsk sokkel Fremover vil det bli nødvendig å utvide fokus mht ytre miljø til også å ha et tydeligere fokus på klima.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: NOK Forbruk i 2008: NOK Programmets finansieringskilder i 2008 (NOK): OED ( ), AID ( ), NHD ( ), Forskningsfondet ( ), Finansinntekter ( ) og Diverse (10 000). Antall og type prosjekter i 2008 (NOK): 9 forprosjekter ( ), 61 brukerstyrte innovasjonsprosjekter ( ), 22 forskerprosjekter ( ) og 70 kompetanseprosjekter med brukermedvirking ( ). Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Grunnlaget for etablering av PETROMAKS som Stort program i 2004 var bl.a. at olje og gassvirksomheten på norsk sokkel står ovenfor store utfordringer adressert gjennom den nasjonale olje- og gasstrategien OG21. Samtidig var det et ønske om å styrke og koordinere den statlig finansierte petroleumsforskningen gjennom etablering av et stort program. Merverdien i PETROMAKS blir tydelig ved at programmet har realisert samarbeid mellom mange aktører som tidligere ikke hadde mye forskningskontakt, økt trykk på strategisk grunnforskning og en langsiktig porteføljestyring med basis i samarbeidet med OG21. Programmet har også utviklet samordnet, effektiv og høy kvalitet i prosjektevalueringene og prosjektoppfølging, noe som også aktørene har bifalt. Balansen mellom brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) og forskerprosjektert (FP) ville vært betydelig tyngre å ivareta uten et stort program som favner alle disse prosjekttypene. Et annet viktig moment er programmets mulighet til å iverksette strategiske tiltak, eksempelvis mht økt internasjonalt samarbeid, fokus på utfordringer relatert til virksomhet i nordområdene, forsterket fokus på ytre miljø og integrering av HMS i programmet. PETROMAKS som stort program har skapt entusiasme hos FoU-aktørene og har tiltrukket seg universitets- og høyskolesektoren på en måte som ikke var mulig i tidligere og mindre satsinger særlig har programmet realisert mange stipendiater, noe som kommer samfunnet til gode gjennom nye rekrutter til forskning og næringsliv. PETROMAKS er nå halvveis i programperioden. Etter stor vekst i budsjettene de første årene flatet bevilgningene ut og programmet har aldri nådd det budsjettnivå som ble forutsatt ved oppstart, dette svekker programmets evne til måloppnåelse. Det siste året har også programmets kontekst blitt endret gjennom lav oljepris, finanskrise, sterkt fokus på ytre miljø og klima; noe som igjen stiller nye forventninger til programmet. Finanskrisas effekter samt det drastiske fallet i oljeprisen kan få dramatiske konsekvenser for næringslivets evne til å investere i forskning og teknologiutvikling fremover. Den offentlige støttede petroleumsforskningen vil derfor ha økt betydning i årene fremover om verdiskapingen fra norsk petroleumssektor skal opprettholdes og for å unngå at forskningsmiljøene forvitrer. Fordelingen av prosjekter mellom næringsliv, institutter og universiteter i forhold til strategien vurderes som god. Fordelingen mellom grunnleggende forskning og anvendt forskning er også innenfor de rammene som strategien legger opp til. Opprettholdelsen av andelen innovasjonsprosjekter i porteføljen krever likevel stadig fokus da disse jevnt over har kortere prosjektperiode enn prosjektene i institutt- og universitetssektoren. Midtveis i PETROMAKS dekker prosjektporteføljen alle de teknologiske temaområdene som er forankret i OG21 strategien. Måloppnåelsen innen temaet leting og reservoarkarakterisering vurderes som spesielt god, mens det fortsatt er behov for stort fokus på tema som adresserer boring og brønn samt ytre miljø utslipp til vann og luft. 2

3 Programmet har også en vesentlig HMS satsing som finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er lagt spesiell vekt på temaområdet Arbeidstidsordninger og helseeffekter hvor Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt om økt innsats. Også målet om å trekke flere og bredere fagmiljøer inn i satsingen er nådd. Dette er spesielt viktig med tanke på nyskapning og kunnskapsoverføring til andre sektorer. Tidligere gjennomførte regionalanalyser av programmet har vist godt samsvar mellom regioner med forskningsfaglige sterke petroleumsmiljøer og programmets aktørbilde. En kartlegging av porteføljens deltakere viser at viktige institutter og universitetsmiljøer relevante for petroleum står sterkt med mange prosjekter i PETROMAKS. Det har lenge blitt arbeidet for å få nordnorsk næringsliv mer involvert i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Gjennom utlysningen i oktober 2008 vant bedriften Norlense frem som første bedrift med et prosjekt innenfor utvikling av bedre beredskaps- og oppsamlingsutstyr for akutte oljeutslipp. I tillegg har programmet nå også flere prosjekter ved Universitet i Tromsø. Fokuset på samarbeidet med Russland om de felles utfordringer landene har i nord vil forhåpentligvis også skape økt interesse og relevans for programmet i de nordligste fylkene. Mange av de tidligst igangsatte prosjektene er nå avsluttet eller nærmer seg avslutning og det er viktig å se på resultatene fra disse. Spesielt interessant er det å merke seg at av 48 prosjekter som har blitt igangsatt gjennom uttesting- og piloteringsprogrammet DEMO 2000 siden 2007 har 13 vært tidligere PETROMAKS-prosjekter. Det viser at programmet er med på å utvikle prosjekter av høy kvalitet med stor relevans for næringen. PETROMAKS finansierer et stort antall stipendiater gjennom forskerprosjektene og kompetanseprosjektene, men også innovasjonsprosjektene i næringslivet betaler for mange stipendiater etter at programmet har oppfordret til dette gjennom blant annet utlysningene. Det har vært en del forsinkleser i ansettelsene av stipendiatene tidligere år pga den store konkurransen om arbeidskraft fra det private næringslivet. Det blir interessant å se om denne utviklingen snur i de neste årene med forventet vanskeligere økonomiske tider for næringslivet. PETROMAKS virksomhet er rettet mot nasjonale FoU behov, dvs. rekruttering, verdiskaping og sysselsetting i Norge, og med fokus på utvikling av teknologi og tjenester for eksport. Internasjonalt samarbeid må derfor bygge på at norske interesser og verdiskaping ivaretas. Samarbeid med ledende forskningsmiljøer vil kunne bidra til generell kunnskapsutvikling og internasjonalisering av norsk teknologi. Det internasjonale samarbeidet er spesielt rettet mot USA og Russland. USA er relevant pga av høyt faglig kunnskapsnivå, mens Russland er relevant først og fremst pga felles utfordringer mht ressursutnyttelse i nordområdene, høye krav til sikkerhet og miljøvennlig drift. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: 162 totalt, herav 23 nye i 2008 Dr. gradsstipendiater (Årsverk): 149,8 hvorav 43,1 kvinner Postdoktorstipendiater (Årsverk): 60,7 hvorav 20,8 kvinner Kommentarer til tallene: Programmet har et noe lavere antall aktive prosjekter enn i Dette henger sammen med at programmet har gått inn i driftsfasen og flere av de tidligste prosjektene er avsluttet. I tillegg har det ikke vært vekst i budsjettene som har muliggjort de store bevilgningsrundene som i programmets tidligste år. Antallet stipendiater ligger på omtrent samme nivå som i 2007 med totalt 210 årsverk. Totalt er PETROMAKS full- eller delfinansierende for 191 doktorgradsstipendiater og 82 postdocs. Det er en liten økning av kvinneandelen innenfor begge stipendiattyper, det er positivt. Totalt sett ligger kvinneandelen på rundt 33 %. 3

4 Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 20 Vitenskapelige artikler med referee: 134 Vitenskapelige artikler uten referee: 54 Allmennrettede formidlingstiltak: 55 Brukerrettede formidlingstiltak: 151 Antall bøker: 6 Foredrag og rapporter: 394 Publiserte foredrag fra internasjonale møter: 418 Oppslag i massemedia: 86 Antall patenter:8 Antall nye bedrifter:3 Antall nye produkter/ prosesser: 26 Antall nye metoder/modeller/prototyper:72 Kommentarer til tallene: Det er liten forskjell for de fleste resultatindikatorene fra Det som viser en størst positiv fremgang er innenfor publiserte internasjonale foredrag fra 346 til 418 i Dette er en vesentlig oppgang for tredje året på rad. Det viser en betydelig internasjonal aktivitet i programmet og PETROMAKS skiller seg klart ut bland de store programmene i satsningsdivisjonen. Publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter holder seg høyt med omtrent samme antall som i 2007 og er på linje med de andre brukerstyrte store programmene. Prosjekter med oppslag i massemedia er på et relativt likt nivå som i Dette kunne med fordelt vært høyere og her ligger programmet betydelig lavere enn andre sammenlignbare programmer. På den andre side viser det seg at det rapporteres om veldig stor aktivitet i prosjektene, det gjenspeiles gjennom nærmere 400 foredrag og rapporter, noe som er vesentlig høyere enn alle de andre programmene i divisjonen. Programmet scorer høyt når det gjelder indikatorer med spesiell relevans for næringslivet (produkter, prosesser, patenter, modeller etc.) i forhold til flere sammenlignbare programmer, men samlet sett er det en liten nedgang fra Antallet stipendiater i programmet er høyt og uendret fra i fjor, men kvinneandelen er noe høyere for både postdoktorer og doktorgradsstipendiater, noe som er en veldig positiv trend. Viktigste aktiviteter i 2008 Gjennom hele 2008 var det stor oppmerksomhet mot prosjektoppfølging, kommunikasjon og internasjonalt samarbeid. Programmet utarbeidet også en egenvurdering som innspill til midtveisevalueringen av Store program. Forskningsfaglige: Det ble avsluttet 50 prosjekter i programmert i løpet av 2008, hvorav 23 BIP. Av disse var 5 oppstartsbedrifter da de fikk støtte fra PETROMAKS. I dag er alle sammen i full drift med konkrete planer for kommersialisering eller videreutvikling av teknologien. Flere av bedriftene har nå en markedsverdi på tiltalls millioner. Prosjektene har derfor stort verdiskapingspotensial i årene som kommer. Utlysningene og tildeling av midler ble basert på porteføljeanalyser og sett i forhold til programmets mål for de 9 prioriterte temaområder programmet har definert, samt retningslinjer fra departementene gjennom tildelingsbrevet. Slik praksis har vært de siste to årene ble det gjennomført en mindre HMS utlysning i april og én bred utlysning for hele programmet i oktober. 4

5 Gjennom HMS-utlysningen våren 2008 er det etablert en HMS-portefølje på 20 prosjekter som i stor grad samsvarer med de strategiske prioriteringene for satsingen t.o.m representerte en overgangsfase i HMS-forskningen med hovedvekt på oppstart av nye prosjekter. I de etablerte prosjektene har det vært høy aktivitet med publisering og en rekke foredrag på internasjonale konferanser som ESREL/SRA hvor norske fagmiljøer markerer seg positivt. I forkant av utlysningen våren 2008 ble det arrangert et større fagseminar som resulterte i et godt tilfang av søknader, også fra nye aktører. Dette har resultert i en større faglig bredde i porteføljen og en styrking av tverrfaglig samarbeid innen temaområdet. Utlysningen i oktober var rettet mot både brukerstyrte innovasjonsprosjekter, kompetanseprosjekter og forskerprosjekter. Det ble utlyst midler innen alle programmets temaområder. Det var lagt opp til å styrke det tematiske området miljøteknologi og økt utvinnig spesielt. I tillegg var det oppfordret til søknader med samarbeid mot USA og Russland der slikt samarbeid var hensiktsmessig. Det ble også besluttet å sette av midler til å bevilge en eller flere strategiske satsinger om søknadstilfanget skulle tilsi dette. Til sammen kom det inn 117 søknader hvorav 10 BIP, 5 FP og 15 KMB fikk tilsagn om bevilgning. Én søknad innenfor LNG fra Sintef ble iverksatt som strategisk satsing. Av de prosjektene som ble innstilt til bevilgning fra og med 2009 har 14 prosjekter samarbeid med partner i Amerika og 4 har samarbeid med partnerer i Russland. Innenfor temaet miljøteknologi var søknadstilfanget av høy kvalitet. Tre prosjekter ble innvilget støtte, blant annet det første PETROMAKS-støttede næringslivsprosjektet i Nord-Norge i noensinne. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det ble produsert tolv faktaark fra programmet i 2008, disse kan inneholde intervju med prosjektene i porteføljen eller informasjon fra programmet. Faktaarkene er skrevet på en populærvitenskapelig måte, publiseres på nett og distribueres til alle brukere av programmet. Olje- og energidepartementet har vært spesielt fornøyd med å motta disse faktaarkene en gang i måneden. PETROMAKS arrangerte i april et eget todagers seminar for stipendiatene i programmet. Arrangementet var lagt til Universitetet i Oslo og samlet nær halvparten av de 230 doktorander og post doc`er programmet nå finansierer. Et av seminarets målsettinger var å øke bevisstheten rundt stipendiatenes egen rolle i programmet og i løpet av de to dagene fikk stipendiatene kontakt både med andre innen samme fagområde og deltakere fra helt andre fagfelt. Flere representanter fra næringsliv, akademia og fra Forskningsrådets programmer holdt foredrag i plenum og delte erfaringer og kunnskap. Seminaret var en stor suksess og administrasjonen diskuterer muligheten for å arrangere stipendiatseminar og programseminar annethvert år. Både innen temaet HMS og Integrerte operasjoner ble det arrangert fagseminarer i Forskningsrådet som samlet mange FoU-aktører. Innen HMS førte dette til at nedslagsfeltet for satsingen ble utvidete med flere aktører. Innen IO var det vektlagt å utveksle erfaringer og skape nettverk mellom Forskningsrådets SFI innen temaet og de mange prosjektene i PETROMAKS. Det ble arrangert 2 større seminarer for å stimulere til forskningssamarbeid på tvers av landegrensene; ett i Houston, USA under OTC og ett i St. Petersburg, Russland. Under ONS 2008 var Innovation Park et samarbeidsprosjekt og spleiselag mellom ONS, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Ipark. PETROMAKS koordinerte Forskningsrådets deltagelse og 21 inviterte bedrifter fra partnernes porteføljer viste frem sine innovative produkter og løsninger. ONS er en meget stor møteplass og kunne i 2008 vise til mer enn besøkende. Blant de prominente gjestene hos Innovation Park var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon som ble ønsket velkommen av blant andre programkoordinator for PETROMAKS. 5

6 Standen var utviklet av to studenter fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, og hver bedrift presenterte budskapet sitt på store flatskjermer. Arkitektene som også stod bak Innovation Park i 2006, lot seg inspirere av innovasjon i fremtiden og fokuserte på miljø og resirkulerbare materialer. Driftsrelaterte aktiviteter: PETROMAKS hadde 4 programstyremøter i løpet av året, inkludert bevilgningsmøte i desember. I forbindelse med midtveisevalueringen var det i tillegg et styreutvalgsmøte og flere møter mellom evaluatorpanelet og programstyreleder. Styrking og tilretteleggelse av det internasjonale samarbeidet, spesielt mot USA og Russland, hadde stort fokus i Det ble avholdt et seminar under OTC i Houston i samarbeid med IRIS og Rice University om forskningsfaglig samarbeid innenfor automatisert boring og et større seminar i St. Petersburg i samarbeid med det russiske vitenskapsakademiet. Sistnevnte seminar hadde fokus på de felles utfordringene de to landene står ovenfor i nordområdene innenfor feltutbygging, miljø og geologi. Seminarene synes å ha hatt innflytelse på antall gode søknader som har inkorporert samarbeid med de to landene. Høydepunkter og funn Det ble avsluttet 8 prosjekter innenfor seismikk og elektromagnetisk leteteknologi (EM), både innenfor modellering, prosessering, innsamling og tolkning. Prosjektene har bidratt med utdanning og et stort antall publikasjoner, men også med konkrete verktøy og nye applikasjoner. Forbedret leteteknologi er en prioritet i programmet. 12 prosjekter innen temaområdet Integrerte Operasjoner (IO) ble avsluttet etter 3-4 års FoU-innsats. De fleste kunne vise til konkrete resultater som allerede er tatt i bruk eller blitt gjenstand for videreutvikling i bransjen. Siden de fleste prosjektene var brukerstyrte er også anvendelse og videreføring primært forankret i operatør- og leverandørselskaper på norsk sokkel. Sluttrapporteringen fra prosjektene viser stor bredde fra integrerte informasjonshåndteringssystemer og - metoder til sensorer og sanntids overvåkningssystemer. Prosjektet Badger Explorer Prototype ble avsluttet etter 4 års FoU-arbeid i programmet. Konseptet går ut på å utvikle en uavhengig boremaskin som begraver seg selv i jorden på vei til oljereservoarene; underveis gjøres målinger som sendes tilbake til overflaten og videre til land gjennom satellitt. Prosjektet kan revolusjonere industrien om det blir en kommersiell suksess ved enorme økonomiske besparelser, sikrere påvisning av funn og mer energieffektiv drift. Dette er veldig relevante utfordringer i programmet. I løpet av prosjektperioden har selskapet utviklet seg fra én til atten personer og selskapet har pr februar 2009 en børsverdi på rundt 140 millioner kroner. Flere forskningsinstitutter (IRIS, Sintef) og universiteter (UiO, UiS) har vært med i utviklingen, mens StatoilHydro, Shell og ExxonMobile har bidratt med finansiering sammen med PETROMAKS. Prosjektet avsluttet 2008 med en fullskala pilot test på land i Danmark. Neste steg i utviklingen av teknologien er at den testes offshore, og arbeidet med dette er allerede i gang. Se for mer info. Bedriften Well Technology i Stavanger har ferdigstilt prosjektet Energy Generator som har utviklet en selvstendig nedihulls energigenerator som lager strøm fra vibrasjoner. Prosjektet har nå fått støtte videre til å kvalifisere teknologien offshore i samarbeid med DEMO 2000 programmet og StatoilHydro. Energigeneratoren kan muliggjøre en lang rekke andre teknologier som er helt avhengig av nedihulls strømgenerering over lang tid. Teknologien er derfor døråpner til økt bruk av smarte brønner som gir både kostnadsbesparelser, økt produksjon og forlenget levetid på feltene. Se for mer info. 6

7 Resultatet av forskningsprosjektet WiVib hos ABB er en trådløs vibrasjonssensor som gjør det mulig for oljeselskaper å drive smartere vedlikehold av elektromotorene sine offshore. Sensoren vil kunne avdekke behov for vedlikehold eller utskiftning på et tidlig stadium, noe som kan gi store HMS-gevinster. Den vil kunne erstatte håndholdt utstyr, som i stor grad brukes til denne type overvåkning i dag. Sensoren er eksplosjonssikret og ideell til bruk for offshorebransjen, men i prinsippet kan den anvendes i alle industrier med de samme gevinstene. WiVib-sensoren skal etter planen introduseres i markedet i WiVib-prosjektet har blitt viet stor oppmerksomhet innen oljebransjen. Sensoren vant en såkalt Spotlight on New Technology Award under OTC i Houston 2008, og den ble én av fem finalister til ONS 2008 Innovation Award. WiVib-sensoren er utviklet av ABB i samarbeid med SKF og SINTEF og har mottatt støtte fra PETROMAKS og fra flere oljeselskap, deriblant StatoilHydro og BP. Prosjektet VØTEC ble avsluttet etter 4 år. Prosjektet kaster lys over en lite utforsket del av norsk kontinentalsokkel, Vøring-området, med et antatt stort hydrokarbonpotensial. Resultatene fra prosjektet vil tas i bruk for bedre å kunne forstå paleo-vanndyp, tektonisk utvikling og temperaturhistorie. Dermed kan man modellere modning av kildebergarter, hydrokarbonenes dannelse og migrasjon, noe som vil kunne gi sikrere prediksjon av hvor man bør fokusere leteinnsatsen. Prosjektet er et veldig godt eksempel på fruktbart samarbeid der 5 forskningsinstitusjoner (IRIS, Sintef, IFE, UiO og UiB) og 2 Oljeselskaper (StatoilHydro, Shell) har deltatt. Se prosjektets hjemmeside for mer info: 7