Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport"

Transkript

1 Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Denne innledningen til temaene energisparing og bærekraftig transport er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å bruke mer bærekraftige transportmidler. Målet er å gi grunnleggende informasjon om hensikten og fordelene med energisparing og bruken av bærekraftige transportmidler. Opplæringsmodulen er nyttig for språklærere eller ledere av integreringskurs innen formell opplæring og for interesserte personer som arbeider med uformell opplæring for innvandrere. Formålet med opplæringsmodulen «Energisparing og bærekraftig transport» Prosjektet TOGETHER on the move har som målsetning å hjelpe innvandrere med å reise i sitt nye hjemland med hovedfokus på bærekraftige transportformer. Transport er en viktig del av integreringen siden reising er en forutsetning for full deltakelse i samfunnet. For innvandrere fra noen land kan bærekraftige transportformer som å gå, sykling, kollektivtransport eller mer miljøvennlig bilbruk allerede være et kjent tema som en del av helse- og miljødebatt. Men de fleste innvandrere har kanskje bare tenkt på de forskjellige transportmidlene ut fra andre forhold som brukernes inntekt og status. Generelt sett kan du ta hensyn til følgende behov i målgruppene: Folk som er interessert i å bruke bærekraftige transportmidler: som er i stand til og ønsker å bruke bærekraftige transportmidler, men som ikke er kjent med den lokale infrastrukturen, transportsystemet, generelle trafikkregler for fotgjengere og syklister og lignende; som vet hvordan de skal bruke bærekraftige transportmidler, men som ikke føler seg trygge nok i sitt nye miljø. Folk som ikke tenker på fordelene med bærekraftig transport, og derfor trenger litt motivasjon for å se mulige fordeler. Folk med behov for språkkunnskaper som ønsker å kunne bruke forskjellige bærekraftige transportmidler på en effektiv måte. TOGETHER_Energisparing_1_Innledning.pdf

2 Innledning 2 For disse målgruppene er undervisnings- og opplæringsmateriale om energisparing og bærekraftig transport tilgjengelig innen denne læringsmodulen «Energisparing og bærekraftig transport». Læringsmålene i opplæringsmodulen Læringsmål for innvandrere: Lære om energibruk i transport sammenlignet med energibruk i en husholdning Lære om fordelene med energisparing og bærekraftige transportmidler («Hva kan jeg vinne på det?») Ha informasjon om bærekraftige transportmidler og ulike tilbud tilgjengelig Forbedre språkferdigheter Sosial inkludering ved å delta i samfunnet Motivasjon for bærekraftige og energisparende transportformer & HARDE AKTIVITETER MYKE AKTIVITETER Engasjere seg i temaet bærekraftige transportmidler og overkomme hindringer Bli kjent med nærmiljøet sitt og øke sin bevegelsesradius Utforske omgivelsene ved hjelp av bærekraftige transportmidler Kommunikasjon og glede TOGETHER_Energisparing_1_Innledning.pdf

3 Innledning 3 Hvorfor bruke bærekraftig transport? Bærekraftig transport er alle transportmidler som har liten innvirkning på miljøet og som er drivstoffeffektive, plassbesparende og som fremmer sunn livsstil. Begrepet «bærekraftig transport» omfatter: Mobilitet basert på menneskeprodusert energi som gåing og sykling Kollektivtransport Energieffektiv bruk av motorkjøretøy (øko-kjøring og alternative drivstoffer, men også andre «individualiserte» typer transport som bilkollektiv eller bildeling) Bærekraftige transportmidler er raske og effektive I byene står bilene ofte fast i kø. Bærekraftige transportformer som å gå og sykle gir mer individualitet og fleksibilitet: Du kan bruke snarveier, du trenger ikke parkeringsplass, du kan komme deg fort rundt på sykkel, men også sykle i et rolig og behagelig tempo når du ønsker det. For lengre reiser på avstander som er for store til å gå eller sykle eller når du skal frakte mye, kan du bruke kollektivtransport. Med tog, t-bane og trikk unngår du bilkø. Dette er ikke alltid tilfellet med buss, men mange steder har bussene egne kjørefelt slik at de også unngår kø. Bærekraftig transport er rimelig Bærekraftige transportformer bidrar til at du sparer penger. Å gå, sykle og reise kollektivt er generelt billigere enn å eie og bruke bil. Om du absolutt må kjøre bil, er øko-kjøring en mer kostnadseffektiv måte å gjøre det på. Bærekraftig transport er miljøvennlig Beregnet ut i fra gjennomsnittlig passasjertall bruker biler mye mer energi og slipper ut mye mer drivhusgasser og forurensning enn kollektivtransport, for ikke å snakke om gåing eller sykling. De sistnevnte transportformene er mer energieffektive og bærekraftige enn biler, siden de bidrar til å redusere CO 2 og helseskadelig luftforurensning som svevestøv, og de holder derfor luften renere. Bærekraftig transport er sunt Å gå og sykle er flotte måter å innpasse fysisk aktivitet i hverdagen uten å måtte bruke ekstra tid. En halv time trening med moderat intensitet halverer risikoen for hjerte- og karsykdommer! 1 1 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) TOGETHER_Energisparing_1_Innledning.pdf

4 Innledning 4 Bærekraftig transport er sosialt Å gå, sykle og reise kollektivt er de beste måtene å bli kjent med nabolaget på og å møte andre mennesker. Hjelp deltakerne til å bli en del av lokalmiljøet,og vis dem interessante steder i nærheten av der de bor. Bærekraftig transport er gøy Mange ser på sykling, men også gåing som en fritidsaktivitet. Disse hyggelige aktivitetene kan bli en del av hverdagslivet når man velger en trivelig rute for å gå eller sykle til jobben. Strukturen i opplæringsmodulen Undervisnings- og opplæringsmateriellet i TOGETHER on the move gir deg klare retningslinjer for hvordan du kan gjennomføre undervisningen. Det er ikke bare materiell tiltenkt språklærere for innvandrere, men også for kursholdere som ønsker å gjennomføre uformell undervisning. Opplæringsmodulen «Energisparing og bærekraftig transport» består av: Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport», som inneholder emnene: Transport og energi: bruk, sparing, effektivitet Bærekraftighet og miljøvennlig transport Fordeler ved bærekraftige transportmidler Transportens innvirkning på klimaet Transport og støy Transport og plass Transport og helseproblemer Fakta og tall om biler Bilenes virkning på samfunn og miljø Undervisningsopplegget som inneholder konkrete øvelser for deltakere: «En god dag» Energikonkurransen Oppgavesett til deltakerne som en del av undervisningsopplegget Leseark til deltakerne som en del av undervisningsopplegget Nyttige lenker om energisparing og bærekraftig transport Vi ønsker deg lykke til og håper du blir fornøyd med denne opplæringsmodulen! TOGETHER_Energisparing_1_Innledning.pdf

5 Lærerveiledning 1 Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport Målene med lærerveiledningen 2 Energibruk innledning 2 Generelt om energibruk 2 Hvor mye av all energibruk går til transport? 4 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport 5 Bærekraftighet og miljøvennlig transport 6 Bærekraftighet og bærekraftig utvikling 6 Miljøvennlig transport 6 Fordeler med bærekraftige transportmidler 7 Transportens innvirkning på klimaet 9 Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport 9 Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler 9 Bærekraftige transportmidler og bruk av energi 9 Transport og støy 10 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport 11 Transport og plass 12 Transport som tar mindre plass 12 Transport og helseproblemer 14 Fakta og tall om biler 15 Måling av energibruk 23 Antall biler 15 Biltetthet (biler per innbygger) i verden 16 Bilenes virkning på samfunnet 18 Bilenes dominans i moderne byer 19 Bilenes virkning på miljøet 21 Oppsummering 23 TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

6 Lærerveiledning 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir lærere og kursholdere grunnleggende fakta og informasjon om energisparing og bærekraftig transport. Den inneholder informasjon om hvordan man kan organisere opplæringen, og den prøver å vekke ytterligere interesse for energisparing og bærekraftig transport. Du behøver ikke lese alt med en gang, men informasjonen kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne om det er ønskelig. Energibruk innledning Generelt om energibruk Nesten alle aktiviteter mennesker bedriver medfører bruk av energi som produksjon av varer, varme, lys og transport. Men nesten alle sektorer gir muligheter for mer effektiv energibruk (renere produksjon i industrien, sparepærer, effektive husholdingsapparater osv.) og for bruk av mer bærekraftige transportmidler. Hva er energi? Energi er en fysisk enhet den mengden arbeid som kan utføres av en kraft Energi måles i for eksempel Joule eller kilowatt-timer (kwh) Energiforbruk Energiforbruk betyr bruk av fornybare ressurser (f. eks. vannkraft, vindkraft, solcelle), naturlige ressurser (f. eks. biomasse) og fossile ressurser (f. eks. olje, gass, kull). Energiforbruk måles i enheter som kilowatt-timer (kwh), Joule eller tonn olje-ekvivalenter. En vanlig strømregning gir et godt inntrykk av hvor mye energi (målt i kwh) en husholdning bruker. For å få en ide og for å gjøre ting sammenlignbare er det en liste nedenfor over hva som kan gjøres med 1 kwh med energi: Du kan: (( Bruke en kokeplate i 40 minutter (og koke 10 pakker nudler) (( Bruke en mikrobølgeovn i 40 minutter TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

7 Lærerveiledning 3 (( Bruke en hårføner i 38 minutter (( Bruke en vannkoker i 40 minutter (og koke 10 liter vann) (( Bruke en støvsuger i 43 minutter (( Bruke en brødrister i 1 time (( Bruke en 40W lyspære i 25 timer (og lese noen bøker) (( Bruke en sparepære i 111 timer (og lese enda flere bøker) (( Bruke en 42 LCD TV i 8 timer (( Kjøre en vanlig bil 1,5 km (( Kjøre en elektrisk bil 6 km 1 Ved å se på hva vi har gjort en vanlig dag, får vi et ganske godt bilde av når og hva vi bruker hvilke mengder energi på. 1 How far will 1 kwh go? Kilde: Swedish Energy Agency (2011) and calculations by Austrian Energy Agency (2011) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

8 Lærerveiledning 4 Hvor mye av all energibruk går til transport? Omtrent en tredjedel av all energi brukt av mennesker går til transport. Omtrent 95 % av denne energien kommer fra fossile ressurser (mest fra råolje, naturgass eller kull), noe som gjør at transport har noe av det største utslippet av drivhusgasser, luftforurensning og støy. På den ene siden fører dette til global oppvarming og miljøtrusler og på den andre siden når det kommer til forurensning og støy- til alvorlige helseplager for hele befolkningen. Det finnes både energikrevende transportmidler som privatbiler og fly og bærekraftige som gåing, sykling, kollektivtransport og energieffektive måter å kjøre motorkjøretøy som øko-kjøring, bilkollektiv eller alternative drivstoff. Energiforbruk per sektor i % Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat. Energistatus 2008/Energibruk/Energibruk-fordelt-pa-sektorer. 5 % Annet Private husholdninger 20 % 13 % 32 % Industri 30 % Tertiærnæringer Transport TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

9 Lærerveiledning 5 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport Hva brukes energien til? Energibruk i husholdningen Kilde: Hille, Simonsen og Aall for Norges vassdrags- og energidirektorat (2011), Statistisk sentralbyrå (2010) ) Transport 30 % 40 % Oppvarming Annet Husholdningsapparat 5 % 10 % 4 % 11 % Varmtvann Lys Figuren viser tydelig at det er to store energisluk når det gjelder private husholdninger: Oppvarming Transport Transportdelen varierer kraftig avhengig om det er en bil (eller flere) eller ikke i husholdningen. Figuren under viser dette veldig tydelig: Kilde: VCÖ (Austrian Traffic Club) (2006) og egne utregninger gjort av Austrian Energy Agency (2011) lys apparater varmtvann oppvarming transport vanlig hus med bil lavenergihus med bil vanlig hus uten bil lavenergihus uten bil TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

10 Lærerveiledning 6 (( Et «normalt» hus (med normal isolering) UTEN bil bruker mindre energi enn en «lavenergihus» (veldig god isolering) MED bil. Videre bruker en husholdning med bil omkring 16 % av husholdningsutgiftene på transport, mens husholdninger uten bil bare bruker 5 % av disse på transport. 1 Det betyr at energibruk til transport kommer an på hvilket transportmiddel som brukes: om en husholdning bruker bil, er energiforbruket mye større enn med en blanding av kollektivtransport, sykling og gåing. I tillegg har de som har bil, mye høyere utgifter! Bærekraftighet og miljøvennlig transport Bærekraftighet og bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling defineres som «en utvikling som dekker nåværende behov uten å redusere kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov» og har tre dimensjoner: økologi, økonomi og sosiale aspekter. Miljøvennlig transport Bærekraftig transport er alle transportmidler med liten virkning på miljøet og som er drivstoff-effektive, plassbesparende og som fremmer sunn livsstil. Begrepet «miljøvennlig transport» inkluderer: Mobilitet basert på menneskeprodusert energi som gåing og sykling Kollektivtransport Energieffektiv bruk av motorkjøretøy (øko-kjøring og alternative drivstoff), men også andre «individualiserte» typer kollektivtransport som bilkollektiv eller bildeling 1 Structure of expenditure on transport towards car availability. Kilde: Austrian Institute of Economic Research (2007) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

11 Lærerveiledning 7 Fordeler med bærekraftige transportmidler Bærekraftige transportmidler er raske og effektive Nesten halvparten av alle bilturer i Europa er kortere enn 5 km, nesten 10 % er til og med kortere enn 1 km. Dette er en ideell avstand for å sykle eller gå. I byer og tettsteder er sykling den raskeste måten å komme seg fra A til B på avstander opp til 5 km. 1 Du kan bruke snarveier, du trenger ikke parkeringsplass og du kan lett bytte til et behagelig tempo. For lengre avstander som er for lange til å sykle eller gå - eller når du har mye å bære, kan du bruke kollektivtransport. Med tog, t- bane eller trikk unngår du også trafikkork. Dette er ikke alltid tilfellet med buss, men ofte slipper man kork med buss også siden bussene ofte har egne kjørefelt. Spar penger på bærekraftig transport I tider med økende bensinpriser er kollektivtransport, gåing, sykling og øko-kjøring gode måter å spare penger på både for samfunnet (på grunn av mindre negative samfunnsmessige virkninger) og for hver kunde. Sammenlignet med gjennomsnittlige utgifter til bil per måned (inkludert innkjøpspris og avskrivninger) er alle de mer bærekraftige transportmidlene vanligvis billigere. Og hvis man må kjøre bil: Øko-kjøring reduserer ikke bare kostnadene til drivstoff, men også kostnader til vedlikehold på grunn av mindre slitasje og reparasjoner etter ulykker som skjer sjeldnere ved øko-kjøring. Hva får jeg ut av det? Bruk av bærekraftige transportmidler mer har mange direkte finansielle fordeler for deg som kunde. Du vil få mer penger til overs. Av en typisk arbeidsdag på 8 timer jobber du gjennomsnittlig 1,5 time for bilen. Om du ikke har bil, kan du bruke pengene på noe annet eller du kan spare dem! Om du har bil, bruker du 15 % av husholdningsutgiftene på den. Om du ikke har bil, bruker du bare 5 % til transport! I Oslo koster et årskort med kollektivtransport kr Å ha en vanlig familiebil koster kr i året. Dette er 9 til 18 ganger mer! 2 En liter bensin er dyrere enn en liter melk. Dermed mater du bilen din med dyrere drivstoff enn deg selv og familien din! Du kan spare minst 80 kroner dagen om du reduserer bilbruken og erstatter den med bærekraftige transportmidler! 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) 2 Opplysningsrådet for veitrafikken. Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold. Kilde: (2012) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

12 Lærerveiledning 8 Bærekraftig transport er sunt Å gå og sykle er ideelle måter å innpasse fysisk aktivitet i hverdagen uten å måtte bruke ekstra tid. En halv time trening om dagen med middels intensitet halverer risikoen for hjerte- og karsykdommer! 1 Kollektivtransport er mindre forurensende enn motoriserte individuelle transportmidler og holder dermed luften renere og karbonutslippene våre lavere. Bærekraftig transport er miljøvennlig Beregnet med gjennomsnittlig passasjerbelegg bruker biler mye mer energi (se figur under) og slipper ut mye mer drivhusgasser og luftforurensning enn kollektivtransport per personkilometer, for ikke å snakke om å gå eller sykle. Øko-kjøring reduserer utslipp fra bilene betraktelig. Alle disse reisemåtene er mer energieffektive og bærekraftige enn vanlig bilkjøring siden de bidrar til å redusere drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensninger som svevestøv. De er dermed mindre forurensende og holder luften renere. Energibruk i kilowatt-timer (kwh) til forskjellige transportmidler per passasjerkilometer (pkm) Kilde: Umweltbundesamt Austria (2009) 0,6 0,5 0,4 kwh 0,3 0,2 0,1 0 Bil car train Tog Buss bus Trikk tram subway T-bane bicycle Sykkel walking Gåing transportmiddel mode Bærekraftig transport er sosialt Bærekraftige transportmidler er den beste måten til å bli kjent med nabolaget og møte andre mennesker. Ved aktiv mobilitet som gåing og sykling, men også på kollektivtransport, kan du komme i kontakt med miljøet ditt og mennesker som bor rundt deg. Bærekraftig transport fører til kommunikasjon! Bærekraftig transport er hyggelig Mange ser på sykling, kanskje også gåing, som en fritidsaktivitet. Ved å velge en hyggelig rute for reisen til arbeidet, kan gleden ved å gå eller sykle bli del av hverdagslivet. 1 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

13 Lærerveiledning 9 Transportens innvirkning på klimaet Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport Transport er noe av det som slipper ut mest drivhusgasser (karbondioksyd eller CO 2, som den viktigste av dem), luftforurensning og støy. Drivhusgasser fører til global oppvarming and miljøtrusler som flom og tørke. Ved forurensning og støy bidrar utslipp fra transport betraktelig til alvorlige helseproblemer for hele befolkningen (luftveis- og hjerte/karsykdommer). For å bidra til å redusere disse negative virkningene må bærekraftige transportformer styrkes og erstatte mindre bærekraftige transportformer. Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler Energibruken til en vanlig bil sammenlignet med andre transportmidler pr 100 km Kilde: Austrian Energy Agency (2008) Sykling Gåing Trikk Tog Buss Motorsykkel Dieselbil Bensinbil Fly Bærekraftige transportmidler og bruk av energi Gåing, sykling og alle former for kollektivtransport er: mye mer energieffektive enn individuelle motorkjøretøy, slipper ut mindre CO 2. Når du går eller sykler trenger du ingen eksterne energikilder. Kroppen din bruker kun deler av den energien den får fra mat og drikke. Du bruker mye mindre energi per km enn ved bruk et motorkjøretøy. TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

14 Lærerveiledning 10 Kollektivtransport trenger mindre energi enn personbiler fordi den i gjennomsnitt frakter flere mennesker i det samme kjøretøyet. (( Dette betyr at disse reisemåtene er mer bærekraftige og miljøvennlige ved å slippe ut mindre drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensning som svevestøv. Transport og støy (( Kan du forestille deg at det lovlige nivået av forurensing fra nye biler ikke hadde forandret seg i løpet a de siste 30 årene? Ikke bare hadde det vært svært ødeleggende for helse og miljø. Det ville også ha vært absurd med tanke på fremskrittene innen bilteknologi og drivstoff som er gjort i denne perioden. Men slik er situasjonen for en ofte glemt form for forurensning fra transport en type forurensning som påvirker oss så mye at den ødelegger helsen vår. Akkurat som for andre typer forurensning finnes det lett tilgjenglig teknologi for å redusere disse skadevirkningene dramatisk. Dessverre har ikke EU-lovgivningen forandret seg med tiden. Problemet er støyforurensning fra transport. Biler bråker mye, og dette bråket forårsaker helseproblemer. Opp til km/t er lyden fra motoren dominerende, ved høyere fart er det lyden fra hjulene som bråker mest. Dermed kan støy fra transport unngås, spesielt i urbane strøk, ved å bruke andre transportmidler enn bil eller ved å kjøre med lavere turtall. Støy fra biler En bil som kjører med omdreininger i minuttet (r/min) lager den samme støyen som 32 biler som kjører med r/min. Kilde: ECOWILL/www.ecodrive.org TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

15 Lærerveiledning 11 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport Om et menneskelig øre er utsatt for et visst lydnivå over tid, kan dette skade hørselen, men det kan også ha negativ virkning på psykisk og fysisk helse. Et fly som letter fra bakken er omkring 130 til 140 desibel (db), som tilsvarer den absolutte smertegrensen. Men negative helseeffekter begynner lenge før disse verdiene, særlig over lengre tid som er typisk ved for eksempel ved en vei med mye trafikk. En stor del av befolkningen i Europa sliter med trafikkstøy. Figuren under viser støynivå fra forskjellige kilder: Støynivå for forskjellige miljø Jetfly som letter (25 m avstand) Kinaputter Rockegruppe Luftpressbor Støyende arbeidsplass Vanlig gatetrafikk Kontor Vanlig samtale Stue Bibliotek Soverom Skog Kilde: Brüel & Kjaer (2011) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

16 Lærerveiledning 12 Transport og plass Infrastruktur for transport tar stor plass, f. eks. parkeringsplasser, motorveier, bensinstasjoner, garasjer, verksteder, jernbanelinjer osv. Særlig privatbiler trenger mye mer plass enn kollektivtransport som busser og tog eller sykling og gåing. Transport som tar mindre plass Ved gjennomsnittlig antall personer per bil (omkring 1,3 personer per bil) kan: en buss erstatte opp til 50 biler et tog erstatte opp til biler! Kollektivtransport, gående og syklister trenger mye mindre plass enn personbiler. Dette er en fordel siden det er knapphet på plass, i sær i byer. Se følgende eksempel: Hvor mye plass trenger 60 personer? Kilde: Anders reisen (2009) 60 personer på en bro 60 personer på en buss 60 persons i biler i Salzburg/AT Eksempelet over viser at 60 biler, eller plassen de trenger (bildet til høyre) tar opp nesten hele broen, mens en buss som transporterer samme antall mennesker trenger mye mindre plass. Dette vil gi mye mer plass til fotgjengere, syklister og barn. TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

17 Lærerveiledning 13 Et annet eksempel viser 40 sammenslåtte sykler på én parkeringsplass: Kilde: Gizmodo (2009) Biler som kjører og biler som er parkert krever mye mer av den verdifulle plassen enn de mer bærekraftige transportformene. Det er plass til opp til 12 vanlige sykler på en parkeringsplass til én bil. Sykler på en bilparkeringsplass Kilde: Karma Konsum (2011) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

18 Lærerveiledning 14 Transport og helseproblemer Transport påvirker helsen til hele befolkningen både dirrekte og gjennom forurensing av miljøet, og CO 2 -utslippene er en av hovedårsakene til klimaendringer. De viktigste helseskadevirkningene inkluderer: Overvekt på grunn av liten fysisk aktivitet Luftveisproblemer på grunn av luftforurensing Skader ved trafikkulykker Plager fra støy I følge studier gjort av WHO dør opp til åtte ganger flere mennesker av mangel på fysisk aktivitet enn av trafikkulykker og dobbelt så mange sammenlignet med de som dør av luftforurensing! 1 (( Med andre ord er det sunnere å gå langs en forurenset vei enn ikke å gå i det hele tatt! Sammenligning av hvor mange mennesker som blir drept i bilulykker, av forurensing og mangel på fysisk aktivitet i Frankrike, Sveits og Østerrike: Kilde: Martin Eder, BMLFUW Hvordan vi kommer oss rundt og hvilke transportformer vi bruker, har direkte effekt på vår egen helse! De typene transport som gir fysisk aktivitet som sykling og gåing, eventuelt i kombinasjon med kollektivtransport, gir store helsegevinster. Dessverre blir planlegging og beslutninger ofte gjort uten hensyn til slike fakta. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

19 Lærerveiledning 15 Over 30 % av bilturene i Europa er kortere enn 3 km; 50 % er kortere enn 5 km. Slike avstandere tar bare min på sykkel eller minutt til fots. I Europa er mange reiser korte, og de fleste blir gjort med bil. Dette bidrar til at over 30 % av voksne er for lite aktive i løpet av en vanlig uke og til utbredelsen av overvekt, som har økt med % mellom slutten av 1980-tallet og slutten av 1990-tallet. 1 (( En halv time med moderat fysisk aktivitet, som gåing eller sykling, om dagen reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 50 %! 2 Dermed er det å gå eller sykle til jobben trening for å holde seg frisk og spare penger! Fakta og tall om biler Antall biler I 2010 var det totale antallet motorkjøretøy (biler, lastebiler og busser) på verdens veier 1,015 milliarder. 3 Det er første gang i historien at det er mer enn en milliard kjøretøy i bruk. Det er nå rundt 850 millioner biler (inkludert varebiler og lette kjøretøy) i verden. 4 Dette tallet betyr at det er mer enn en bil for hvert tiende menneske på jorden. Det er store forskjeller fra land til land. I Norge er det 414 biler per innbyggere, I EU er det 470 biler per innbyggere og i USA er det 444 biler per innbyggere. Mens det bare er 19 biler per innbyggere i Kina og 8 biler per innbyggere i India. 5 Hvis Kina skulle ha like mange biler per innbygger som Europa ville Kina alene hatt omkring en milliard biler. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) 2 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) 3 World Vehicle Population Tops 1 Billion Units. Kilde: WardsAuto (2011) 4 Transport Outlook Meeting the Needs of 9 Billion People. Kilde: International Transport Forum (2011) 5 The Automobile Industry Pocket Guide. Kilde: ACEA European Automobile Manufacturers Association (2011) og TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

20 Lærerveiledning 16 Antallet biler i verden er anslått å bli tredoblet fra nåværende 850 millioner til 2,5 milliarder innen Denne veksten anslås å komme nesten bare i utviklingslandene. 1 58, 3 millioner biler ble produsert i verden i Biltetthet (biler per innbygger) i verden Figuren under viser antall kjøretøy per innbygger i forskjellige deler i verden: 3 Antall motorkjøretøy Færre enn 47 Uoppgitt Pr innbyggere (siste tilgjengelige data) Land/region Biler per personer Hele verden 132 EU 470 USA 444 Norge 414 Kina 20 India 9 Forskjellen i biltetthet i forskjellige deler av verden vises også på kartene under. Det øverste kartet kan sammenlignes med det fiktive kartet under, der størrelsene på områdene tilsvarer biltettheten. 1 Kilde: International Transport Forum (2011) 2 Kilde: ACEA (2011) 3 World-wide Passenger Cars (per 1,000 people). Kilde: ChartsBin/The World Bank Group (2011) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

21 Lærerveiledning 17 Verden i virkelige proporsjoner Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Verden i samsvar med biltetthet Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

22 Lærerveiledning 18 Figuren under viser antall biler per 100 innbyggere i verden: Biler per 100 mennesker Sørøst-Afrika Nord-Afrika Sør-Asia Stillehavs-Asia Midt-Østen Øst-Asia Sør-Amerika Øst-Europa Nord-Amerika Vest-Europa Japan Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Eksempler på liten tilgang til bil og vei På Madagaskar mangler omkring 30 % av befolkningen tilgang til veier som kan brukes i all slags vær. 1 I Kina er det 184 byer og landsbyer som ikke har tilgang til å bruke bil eller til veier i det hele tatt. 2 Bilenes virkning på samfunnet Bilens suksesshistorie startet for bare 90 år siden da Ford Model T ble lansert, en bil som middelklassen hadde råd til. I løpet av noen årtier har den raske bilutviklingen ført til enorme forandringer i landskaps- og byplanlegging, prioriteringer i produksjon, handlevaner og sosial omgang som bildene under viser: Forstadsgate i USA Ancaster, USA. Kilde: Jakebelder (2010) 1 Madagascar: The Development of a National Rural Transport Program. Kilde: The World Bank (2010) 2 China Through a Lens: Rural Road Construction Speeded Up. Kilde: TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

23 Lærerveiledning 19 Gågate i Argentina Buenos Aires, Argentina. Kilde: Galio (2007) Gågate i Brasil Curitiba, Brasil. Kilde: Mathieu Bertrand Struck (2005) Livlige nabolag med mye liv og mange barer, butikker og restauranter finnes vanligvis i gågater eller i gater med mindre trafikk. Bilenes dominans i moderne byer Byene våre fokuserer mer og mer på bilenes behov i stedet for behovene til fotgjengere. I gater der bilene dominerer, forsvinner små nærbutikker og lokale puber fordi det ikke er noen fotgjengere som går forbi. Små butikker erstattes av store, bilvennlige kjøpesentre utenfor byene siden husholdninger med bil lett kan reise dit. Nedleggelse av små butikker bidrar til sosial ekskludering av mennesker uten bil. Tapet av fotgjengervennlige byer og tettsteder har også løst opp nabolag og lokalsamfunn. Mange mennesker i utviklede land går sjelden, men kjører for det meste til jobb og andre steder. På denne måten får de også mindre sosial kontakt med naboene sine. 1 1 From Highway to Superhighway: The Sustainability, Symbolism and Situated Practices of Car Culture. Kilde: Graves-Brown, Paul (1997) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

24 Lærerveiledning 20 Rushtid Brasil Prestes Maia motorvei i São Paulo. Kilde: Bruno Takahashi Carvalhas de Oliveira (2005) Motorvei i USA Motorvei i Atlanta, USA: Kilde: Scott Ehardt (2004) Motorvei i Houston/Texas, USA. Kilde: Dhanix (2006) TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

25 Lærerveiledning 21 Bilenes virkning på miljøet Bil som slipper ut eksos. Kilde: Ruben de Rijcke (2009) Transport forurenser luften med blant annet følgende gifter: Nitrogenoksyd (NO X ) Nitrogenoksydene nitrogenmonoksyd (NO) og nitrogendioksyd (NO 2 ) er hovedsakelig uønskede biprodukter av forbrenning av drivstoff og brensel ved høye temperaturer, som i bilmotorer. Veitransport er en av en viktigste kildene. NO 2 er spesielt skadelig for mennesker siden det fører til svekkelse og skade av lungefunksjoner og til luftveissykdommer. I tillegg bidrar nitrogenoksyder til sur nedbør og en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. (( Nitrogenoksyd (NO X ) dannes i bilmotorer. Karbonmonoksyd (CO) Karbonmonoksyd (CO) forårsakes hovedsakelig av ufullstendig forbrenning av brennbare materialer og drivstoffer. CO forurenser lufta og er giftig for mennesker. Selv små mengder av karbonmonoksyd påvirker sentralnervesystemet. I tillegg bidrar CO også til en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Hovedkildene til CO er husholdninger, veitransport, først og fremst bilkjøring med forbrenningsmotorer, og industri. (( Karbonmonoksyd (CO) dannes ved ufullstendig forbrenning av drivstoffer og forbrenningsmotorer i biler. Svevestøv Svevestøv eller partikler er små deler av fast stoff. Disse forårsaker og forverrer luftveissykdommer hos mennesker og antas å være kreftfremkallende. En av de viktigste kildene til svevestøv, særlig i byer, er veitransport. TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

26 Lærerveiledning 22 Svevestøv blir hovedsakelig dannet under drivstofforbrenning. I tillegg er det en rekke andre prosesser som mekanisk slitasje og korrosjon, som også kan resultere i partikler blir sluppet ut. Disse prosessene omfatter blant annet dekkslitasje, slitasje på bremseklosser og slitasje på veien, i sær ved bruk av piggdekk. (( Svevestøv er hovedsakelig produsert av forbrenning av drivstoff i biler. CO 2 og klimaendringer Veitransport er også en viktig bidragsyter til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Transportsektoren er den raskest voksende kilden til CO 2. I transportsektoren er veitransport den største bidragsyteren til global oppvarming. (( Veitransport bidrar i høy grad til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Miljøreguleringer i forskjellige land har redusert utslippene fra det enkelte kjøretøy. Effekten av dette er likevel blitt motvirket av økningen i antall kjøretøy og antall kjørte km. TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

27 Lærerveiledning 23 Måling av energibruk For å gjøre energibruk målbart og sammenlignbart og for å gjennomføre læringsaktiviteter kan du bruke tur- og/eller energidagbøker der deltakerne kan fylle ut de aktivitetene sine som har med energibruk å gjøre i en viss periode. Du kan dele ut slike dagbøker der forskjellig bruk av energi kan fylles ut av deltakerne (som bruk av elektriske apparater og dagligdagse ting som oppvarming, vasking, matlaging, spising osv.). Disse aktivitetene kan settes sammen med en sammenligning av reisetiden til forskjellige transportmidler på samme rute for å få en følelse av hvor lang tid en daglig reise tar. Forskjellen på objektivt målte reisetider og subjektivt opplevde reisetider kan måles. Med gitte utslippsfaktorer kan dette gjøre det mulig å sammenligne CO 2 -utslippene og energibruken fra forskjellige transportmidler på gitte ruter. Du kan videre organisere forskjellige energikonkurranser. På denne måten kan hver enkelt deltakers tilnærming til energibruk undersøkes som et spill eller en lek. Forskjellige typer dagbøker, maler og nyttige internettverktøy finnes for å gjøre energibruk sammenlignbart. (( Mer informasjon om internettverktøy finner du i «Nyttige lenker». Oppsummering I tider med økende bensinpriser og klimaendringer er det ganske lett å redusere negative virkninger på miljøet ved å bruke bærekraftige transportformer. Du kan jobbe med positive og lette eksempler som «la være å bruke bilen en dag i uka og opplev fordelene med å sykle i stedet». Videre er bruk av kollektivtransport, å gå, å sykle og øko-kjøring med motorkjøretøy en god måte å spare penger på og forbedre helse og livskvalitet. Hovedpoenget i denne opplæringen er å vise deltakerne de viktigste grunnene til å bytte til miljøvennlig transport sammen med de mulighetene dette gir. Sparing av energi skal føre til gode opplevelser både for lærere og elever. TOGETHER_Energisparing_2_Lærerveiledning.pdf

28 Undervisningsopplegg 1 Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen Innledning 3 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Generelt om energibruk 7 Øvelse 2: Energibruk i transport 8 Øvelse 3: Fordeler med bærekraftige transportmidler 9 Del 2: Teori Øvelse 4: Bærekraftighet og miljøvennlig transport 10 Øvelse 5: Transportens virkning på klimaet 11 Øvelse 6: Transport og støy 12 Øvelse 7: Transport og plass 13 Øvelse 8: Transport og helseproblemer 14 Øvelse 9: Fakta og tall om biler biltetthet 15 Øvelse 10: Bilenes virkning på samfunn og landskap 16 Øvelse 11: Bilenes virkning på miljøet 17 Øvelse 12: Oppsummering og gruppediskusjon 18 Del 3: Praksis Øvelse 13: Energidagbok Forberedelse på energikonkurransen 19 Øvelse 14: «En god dag» Energikonkurransen 20 Del 4: Oppsummering Øvelse 15: Utveksling av erfaringer 21 Øvelse 16: Oppsummering og avslutning 22 TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

29 Undervisningsopplegg 2 Arbeidsmateriell Arbeidsmateriell for lærere Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Arbeidsmateriell for deltakere Oppgavesett Oppgavesett 1: Energibudsjett for forskjellige transportformer Oppgavesett 2: Energiandel til transport Oppgavesett 3: Energidagbok Oppgavesett 4: Energikonkurransen Leseark Leseark 1: Generelt om energibruk Leseark 2: Energibruk til transport Leseark 3: Fordeler med bærekraftig transport Leseark 4: Bærerkraftighet og miljøvennlig transport Leseark 5: Transportens virkning på klimaet Leseark 6: Transport og støy Leseark 7: Transport og plass Leseark 8: Transport og helse Leseark 9: Biltetthet Leseark 10: Bilenes virkning på samfunn og landskap Leseark 11: Bilenes virkning på miljøet TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

30 Undervisningsopplegg Innledning 3 Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen Generelle retningslinjer når man jobber med innvandrere Når du jobber med innvandere, er det viktig å være oppmerksom på språk-, kultur- og kjønnsforskjeller. Du bør ikke bare tenke på de spesifikke behovene, men også tilnærmingen, bakgrunnen og deltakernes kjønn. Nedenfor er noen aspekter som kan være lurt å tenke på, avhengig av kulturen og av menneskene som deltar på kursene dine: Hvis du ikke er helt kjent med ferdighetene til deltakerne, ta deg tid til å intervjue dem om deres erfaringer. Unngå å sette kursdeltakere i en pinlig situasjon på grunn av kultur, kjønn eller religion. Noen ganger kan kjønnsdelt opplæring være hensiktsmessig. Dersom du ønsker å gjennomføre kjønnsdelt trening, bør dine kursledere bør være av samme kjønn som kursdeltakerne. (( Du finner en oversikt over kulturspesifikke verdier for energisparing og bærekraftig transport i vedlegget til denne opplæringsmodulen, med en sammenligning av holdninger til energisparing og bærekraftigtransport i forskjellige land. Målet med dette undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er å fortelle om emnene energibruk og bærekraftig transport. Deltakerne skal bli kjent med hensikten med energisparing og fordelene med å bruke miljøvennlige transportmidler. I tillegg bidrar dette undervisningsopplegget til å gi en oversikt over de individuelle tilnærmingene til energibruk. Videre skal deltakerne: Forstå de viktigste effektene av transport med tanke på energiforbruk. Få en oversikt over forskjellige bærekraftige transportmidler. Lære seg å fylle ut en reisedagbok og en energidagbok. Generelt sett er opplegget er en kombinasjon av harde og myke aktiviteter. TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

31 Undervisningsopplegg Innledning 4 Læringsmålene i dette undervisningsopplegget: Lære om transport og energibruk sammenlignet med energibruken i en husholdning Lære om fordelene med energisparing og bærekraftige transportmidler («Hva tjener jeg på det?») Få informasjon om bærekraftige transportmidler og tilgjengelige tilbud Forbedre språkferdigheter Sosial inkludering ved å delta i lokalsamfunnet Motivasjon for emnet bærekraftige og energibesparende transportmidler & HARDE AKTIVITETER MYKE AKTIVITETER Engasjere seg i temaet bærekraftige transportformer og overvinne hindringer Bli kjent med lokalmiljøet og øke bevegelsesradiusen Utforske omgivelsene med hjelp av bærekraftige transportformer Kommunikasjon og glede (( Se også den generelle innledningen til denne modulen. Strukturen i undervisningsopplegget Dette undervisningsopplegget inneholder materiell om forskjellige virkninger av transport omkring energibruk og beskriver gjennomføringen av en energikonkurranse som inneholder forberedende øvelser og øvelser som utfyller hverandre delt inn i fire deler: Del 1 skal kartlegge deltakernes vaner angående energisparing og bærekraftig transport. Temaene energibruk og transport generelt presenteres og fordelene ved bærekraftige transportmidler diskuteres. Del 2 underviser i grunnleggende deler av transport og bærekraftighet og fokuserer hovedsakelig på de forskjellige effektene av transport. Del 3 dekker den praktiske opplæringen om energibruk. Del 4 beskriver oppsummeringen av deltakernes opplevelser av undervisningsopplegget. TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

32 Undervisningsopplegg Innledning 5 Det anbefales at de foreslåtte øvelsene gjennomføres i riktig rekkefølge, men det er også mulig å plukke ut bare de øvelsene man ønsker å bruke. Det finnes ikke en rett eller gal måte å gjennomføre det på. Du kan bruke lærerveiledningen rundt hele temaet om energisparing og bærekraftig transport. Om det passer kan du be deltakerne fylle ut oppgavesettene som hører til øvelsene. Spesifikke ferdigheter og mål (for språklærere) Deltakerne bør forstå begrepene «energibruk», «bærekraftighet» og «miljøvennlig transport». Videre bør de klare å fylle ut energidagboken, forstå energiforbruket til forskjellige transportmidler og være i stand til å kommunisere med folk i lokalmiljøet sitt om emnet. Språknivå og språkferdigheter er angitt ved hver øvelse. (( I vedlegget finner du en tabell over felles europeiske språknivåer. Språkferdigheter H Høre Sn Snakke L Lese Sk Skrive TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

33 Undervisningsopplegg Innledning 6 Utstyr til undervisningsopplegget Følgende utstyr er anbefalt for dette undervisningsopplegget: Energidagbøker (som kan samles inn fra deltakerne) Flippover Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Leseark til deltakerne Mapper (valgfritt) Markeringstusjer Notatbok/papir Oppgavesett til deltakerne Penner Tavle Mappe For å sikre at informasjonen som blir gitt i løpet av undervisningen kommer til nytte og at læringsprosessen fortsetter videre, kan hver deltaker lage seg en mappe over hva som har blitt gjort i løpet av undervisningen. Mappen kan brukes i den personlige utviklingen til deltakerne og kan fylles med bilder, nyttige setninger osv. Oppgavesettene og øvelsene som deltakerne får, kan deltakerne lagre i mappen sin. Ved å fokusere på deltakernes behov kan hver enkelt deltaker lage sin personlige mappe som de kan bruke som en håndbok i energisparing TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

34 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 7 Øvelser Del 1: Inntak I denne delen skal kunnskapen som deltakerne allerede har utforskes. Dere kan begynne med behovene, ønskene og erfaringene til deltakerne. I tillegg vil de få kunnskap om energibruk i transport. ØVELSE 1 Innhold Språklige verktøy Generelt om energibruk Vi bruker energi daglig til matlaging, oppvarming av husene våre, til lys og til transport. I denne øvelsen får deltakerne oversikt over energibruken i forskjellige sektorer. Innledende diskusjon La deltakerne tenke gjennom en vanlig dag og tenke på hva de har gjort for å få en oversikt over hvor mye energi de har brukt til forskjellige gjøremål. Læreren deler ut Leseark 1 og kan vise til sammenligninger og bilder for å gjøre det abstrakte begrepet «energi» mer håndfast. Be deltakerne om å ta med seg forskjellige regninger for eksempel regninger for strøm, olje og gass; kvitteringer for dagligvarer; kvitteringer for transport (som bensinkvitteringer, togbilletter osv.) for så å klassifisere dem i forskjellige energisektorer. På denne måten blir det enklere å forstå hva energi er og i hvilke deler av dagliglivet vi bruker energi. Materiell Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Generelt om energibruk, s. 2 Leseark 1 Generelt om energibruk Tavle, skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

35 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 8 ØVELSE 2 Innhold Språklige verktøy Energibruk i transport En tredjedel av all energibruk går til transport. Energibruken kan være større eller mindre avhenging av hvilke transportmidler vi bruker. De miljømessige konsekvensene varierer betraktelig etter hvilken energikilde som benyttes. Oppstartsøvelse Deltakerne anslår hvor mye energi de bruker til forskjellige transportformer (til fots, sykkel, bil) ved å krysse av alternativene i oppgavesett 1. Individuell øvelse Deltakerne fyller ut den anslåtte andelen som går til transport av total energibruk i oppgavesett 2 Gruppediskusjon Læreren gir svarene og starter en gruppe diskusjon ved å gjøre energibruk i transport sammenlignbart med energi i husholdningen som går til for eksempel vasking, oppvarming og lys. Læreren skal stille følgende spørsmål: Sammenlignet med energibruk i husholdningen (oppvarming, lys osv.) hvor stor kan andelen som går til transport være? Er det en forskjell på å ha bil og ikke ha det? Hva tror deltakerne energibruken til en bil er, sammenlignet med andre transportmidler per enhet? Materiell Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Hvor mye av all energibruk går til transport?, s. 4 Oppgavesett 1 Energibudsjett for forskjellige transportformer Oppgavesett 2 Energiandel til transport TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

36 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 9 Materiell Leseark 2 Energibruk til transport Tavle, skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 3 Innhold Språklige verktøy Materiell Fordeler med bærekraftige transportmidler Bærekraftige transportmidler som å gå, sykle, kollektivtransport og øko-kjøring kan være fleksible, kostnadseffektive og virker positivt på helsen og miljøet. I denne øvelsen vil deltakerne lære om fordelene med bærekraftige transportmidler. Gruppediskusjon Dann grupper på 3 4 personer og la deltakerne diskutere hvordan de kommer seg rundt og hvilke muligheter som finnes for å kunne reise mer bærekraftig. La dem oppdage mulige fordeler ved bærekraftige transportmidler. Du kan bruke leseark 3. Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Fordeler med bærekraftige transportmidler, s. 7 Leseark 3 Fordeler med bærekraftig transport Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L Total tid til Del 1 ~ 1 h 10 min TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

37 Undervisningsopplegg Del 2: Teori 10 Del 2: Teori Denne delen av treningstimen inneholder de grunnleggende delene i undervisningsopplegget og fokuserer hovedsakelig på de forskjellige virkningene av transport. ØVELSE 4 Innhold Språklige verktøy Bærekraftighet og miljøvennlig transport Menneskedrevet mobilitet som gåing og sykling er sammen med kollektivtransport og energieffektive bilkjøring samlet under begrepet «bærekraftige eller miljøvennlige transportmidler». I denne øvelsen blir deltakerne kjent med begrepene og betydningen av bærekraftighet. Gruppediskusjon Hvorfor er Europa så opptatt av bærekraftighet og miljøvennlig transport? La deltakerne diskutere hvordan de forstår disse begrepene og om disse var omdiskuterte temaer i landene de kommer fra. Etterpå forklarer du meningen med begrepene i henhold til leseark 4. Materiell Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Bærekraftighet og miljøvennlig transport, s. 8 Leseark 4 Bærekraftighet og miljøvennlig transport Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

38 Undervisningsopplegg Del 2: Teori 11 ØVELSE 5 Innhold Språklige verktøy Materiell Transportens virkning på klimaet Transport er en av de viktigste årsakene til utslipp av drivhusgasser CO2 og til luftforurensing. Forklar for deltakerne de virkningene transport har på klimaet. Gruppediskusjon og presentasjon La deltakerne gjette energibruken i forskjellige transportmidler og gi en kort presentasjon i henhold til leseark 5. Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Transportens innvirkning på klimaet, s. 9 Leseark 5 Transportens virkning på klimaet Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B1+ Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

39 Undervisningsopplegg Del 2: Teori 12 I øvelse 6 8 kan du dele gruppen i tre mindre grupper og la hver gruppe få et av tre leseark (Transport og støy, Transport og plass, Transport og helse). Deltakerne leser lesearkene, forsøker å forstå de og presenterer informasjonen for de andre gruppene. ØVELSE 6 Innhold Språklige verktøy Materiell Transport og støy I denne øvelsen lærer deltakerne om støy fra transport. De lærer at støy også er en form for forurensing som mennesker kan plages av. Diskusjon og presentasjon La deltakerne snakke om sine erfaringer med transport og støy i landet de kommer fra og i det nye hjemlandet sitt. GI en kort presentasjon i følge leseark 6. Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Transport og støy, s. 10 Leseark 6 Transport og støy Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

40 Undervisningsopplegg Del 2: Teori 13 ØVELSE 7 Innhold Språklige verktøy Materiell Transport og plass Generelt sett tar infrastruktur for transport stor plass, f eks motorveier, parkeringsplasser, bensinstasjoner, parkeringshus, verksteder og jernbanelinjer. Særlig privatbiler trenger mer plass enn kollektivtransport som busser og tog eller som sykling og å gå. Deltakerne blir kjent med disse aspektene. Diskusjon og presentasjon La deltakerne anslå det gjennomsnittlige antall mennesker i en bil, vis figurer og tall og bilder for å sammenligne plassbehovet for forskjellige transportmidler fra leseark 7. Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Transport og plass, s. 12 Leseark 7 Transport og plass Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

41 Undervisningsopplegg Del 2: Teori 14 ØVELSE 8 Innhold Språklige verktøy Materiell Transport og helseproblemer Transport påvirker helsen til hele befolkningen både direkte og ved forurensing av miljøet. Hvordan vi kommer oss rundt, og hvilke transportformer vi bruker, har direkte effekt på helsen vår. I denne øvelsen blir deltakerne gjort oppmerksomme på at bærekraftige transportformer som å gå og sykle gir store helsegevinster. Presentasjon og diskusjon Fortell om helseaspektene ved transport som er beskrevet på leseark 8. Etterpå kan deltakerne diskutere de viktigste helseeffektene ved transport og foreslå hvordan de selv kan forbedre helsen sin ved å bruke forskjellige bærekraftige transportmidler. Lærerveiledningen «Energisparing og bærekraftig transport» Transport og helseproblemer, s. 14 Leseark 8 Transport og helse Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: B1+ Ferdigheter: H, Sn, L TOGETHER_Energisparing_3_Undervisningsopplegg.pdf

Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport

Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport 1 Energisparing og bærekraftig transport Målene med lærerveiledningen 2 Energibruk innledning 2 Generelt om energibruk 2 Hvor mye av all energibruk går til transport? 4 Sammenligning av energibruk til

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots 1 Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring 1 til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler.

Detaljer

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken 1 Sykkeltrening i trafikken Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt 8 Øvelse 4: Riktig atferd

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken 1 Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse

Detaljer

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Denne læringsmodulen om kollektivtransport er utviklet for personer som arbeider med innvandrere. Læringsmodulen

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Lærerveiledning «Å reise kollektivt»

Lærerveiledning «Å reise kollektivt» 1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå

Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Denne innledningen til å gå som en måte å reise på, ble utviklet for folk som arbeider med innvandrere, og som ønsker å hjelpe dem til å bruke bærekraftige

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5% STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. EN DAG UTEN STRØM Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. Generell beskrivelse av aktiviteten: Energi spiller en

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

Energiforbruk og utslipp ved persontransport Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Trafikkregler for sykling

Trafikkregler for sykling Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

Noxite Takbelegget som renser luften

Noxite Takbelegget som renser luften Noxite Takbelegget som renser luften Noxite - en Eco-Activ løsning Juni 2010 -en god nyhet for miljøet Noxite Plutselig ble det enkelt å gjøre en miljøinnsats Ønsker du å gi et langsiktig bidrag til et

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer