Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport
|
|
- Agnes Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Energisparing og bærekraftig transport Målene med lærerveiledningen 2 Energibruk innledning 2 Generelt om energibruk 2 Hvor mye av all energibruk går til transport? 4 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport 5 Bærekraftighet og miljøvennlig transport 6 Bærekraftighet og bærekraftig utvikling 6 Miljøvennlig transport 6 Fordeler med bærekraftige transportmidler 7 Transportens innvirkning på klimaet 9 Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport 9 Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler 9 Bærekraftige transportmidler og bruk av energi 9 Transport og støy 10 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport 11 Transport og plass 12 Transport som tar mindre plass 12 Transport og helseproblemer 14 Fakta og tall om biler 15 Måling av energibruk 23 Antall biler 15 Biltetthet (biler per innbygger) i verden 16 Bilenes virkning på samfunnet 18 Bilenes dominans i moderne byer 19 Bilenes virkning på miljøet 21 Oppsummering 23 TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
2 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir lærere og kursholdere grunnleggende fakta og informasjon om energisparing og bærekraftig transport. Den inneholder informasjon om hvordan man kan organisere opplæringen, og den prøver å vekke ytterligere interesse for energisparing og bærekraftig transport. Du behøver ikke lese alt med en gang, men informasjonen kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne om det er ønskelig. Energibruk innledning Generelt om energibruk Nesten alle aktiviteter mennesker bedriver medfører bruk av energi som produksjon av varer, varme, lys og transport. Men nesten alle sektorer gir muligheter for mer effektiv energibruk (renere produksjon i industrien, sparepærer, effektive husholdingsapparater osv.) og for bruk av mer bærekraftige transportmidler. Hva er energi? Energi er en fysisk enhet den mengden arbeid som kan utføres av en kraft Energi måles i for eksempel Joule eller kilowatt-timer (kwh) Energiforbruk Energiforbruk betyr bruk av fornybare ressurser (f. eks. vannkraft, vindkraft, solcelle), naturlige ressurser (f. eks. biomasse) og fossile ressurser (f. eks. olje, gass, kull). Energiforbruk måles i enheter som kilowatt-timer (kwh), Joule eller tonn olje-ekvivalenter. En vanlig strømregning gir et godt inntrykk av hvor mye energi (målt i kwh) en husholdning bruker. For å få en ide og for å gjøre ting sammenlignbare er det en liste nedenfor over hva som kan gjøres med 1 kwh med energi: Du kan: Bruke en kokeplate i 40 minutter (og koke 10 pakker nudler) Bruke en mikrobølgeovn i 40 minutter TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
3 3 Bruke en hårføner i 38 minutter Bruke en vannkoker i 40 minutter (og koke 10 liter vann) Bruke en støvsuger i 43 minutter Bruke en brødrister i 1 time Bruke en 40W lyspære i 25 timer (og lese noen bøker) Bruke en sparepære i 111 timer (og lese enda flere bøker) Bruke en 42 LCD TV i 8 timer Kjøre en vanlig bil 1,5 km Kjøre en elektrisk bil 6 km 1 Ved å se på hva vi har gjort en vanlig dag, får vi et ganske godt bilde av når og hva vi bruker hvilke mengder energi på. 1 How far will 1 kwh go? Kilde: Swedish Energy Agency (2011) and calculations by Austrian Energy Agency (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
4 4 Hvor mye av all energibruk går til transport? Omtrent en tredjedel av all energi brukt av mennesker går til transport. Omtrent 95 % av denne energien kommer fra fossile ressurser (mest fra råolje, naturgass eller kull), noe som gjør at transport har noe av det største utslippet av drivhusgasser, luftforurensning og støy. På den ene siden fører dette til global oppvarming og miljøtrusler og på den andre siden når det kommer til forurensning og støy- til alvorlige helseplager for hele befolkningen. Det finnes både energikrevende transportmidler som privatbiler og fly og bærekraftige som gåing, sykling, kollektivtransport og energieffektive måter å kjøre motorkjøretøy som øko-kjøring, bilkollektiv eller alternative drivstoff. Energiforbruk per sektor i % Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat. Energistatus 2008/Energibruk/Energibruk-fordelt-pa-sektorer. 5 % Annet Private husholdninger 20 % 13 % 32 % Industri 30 % Tertiærnæringer Transport TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
5 5 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport Hva brukes energien til? Energibruk i husholdningen Kilde: Hille, Simonsen og Aall for Norges vassdrags- og energidirektorat (2011), Statistisk sentralbyrå (2010) ) Transport 30 % 40 % Oppvarming Annet Husholdningsapparat 5 % 10 % 4 % 11 % Varmtvann Lys Figuren viser tydelig at det er to store energisluk når det gjelder private husholdninger: Oppvarming Transport Transportdelen varierer kraftig avhengig om det er en bil (eller flere) eller ikke i husholdningen. Figuren under viser dette veldig tydelig: Kilde: VCÖ (Austrian Traffic Club) (2006) og egne utregninger gjort av Austrian Energy Agency (2011) lys apparater varmtvann oppvarming transport vanlig hus med bil lavenergihus med bil vanlig hus uten bil lavenergihus uten bil TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
6 6 Et «normalt» hus (med normal isolering) UTEN bil bruker mindre energi enn en «lavenergihus» (veldig god isolering) MED bil. Videre bruker en husholdning med bil omkring 16 % av husholdningsutgiftene på transport, mens husholdninger uten bil bare bruker 5 % av disse på transport. 1 Det betyr at energibruk til transport kommer an på hvilket transportmiddel som brukes: om en husholdning bruker bil, er energiforbruket mye større enn med en blanding av kollektivtransport, sykling og gåing. I tillegg har de som har bil, mye høyere utgifter! Bærekraftighet og miljøvennlig transport Bærekraftighet og bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling defineres som «en utvikling som dekker nåværende behov uten å redusere kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov» og har tre dimensjoner: økologi, økonomi og sosiale aspekter. Miljøvennlig transport Bærekraftig transport er alle transportmidler med liten virkning på miljøet og som er drivstoff-effektive, plassbesparende og som fremmer sunn livsstil. Begrepet «miljøvennlig transport» inkluderer: Mobilitet basert på menneskeprodusert energi som gåing og sykling Kollektivtransport Energieffektiv bruk av motorkjøretøy (øko-kjøring og alternative drivstoff), men også andre «individualiserte» typer kollektivtransport som bilkollektiv eller bildeling 1 Structure of expenditure on transport towards car availability. Kilde: Austrian Institute of Economic Research (2007) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
7 7 Fordeler med bærekraftige transportmidler Bærekraftige transportmidler er raske og effektive Nesten halvparten av alle bilturer i Europa er kortere enn 5 km, nesten 10 % er til og med kortere enn 1 km. Dette er en ideell avstand for å sykle eller gå. I byer og tettsteder er sykling den raskeste måten å komme seg fra A til B på avstander opp til 5 km. 1 Du kan bruke snarveier, du trenger ikke parkeringsplass og du kan lett bytte til et behagelig tempo. For lengre avstander som er for lange til å sykle eller gå - eller når du har mye å bære, kan du bruke kollektivtransport. Med tog, t- bane eller trikk unngår du også trafikkork. Dette er ikke alltid tilfellet med buss, men ofte slipper man kork med buss også siden bussene ofte har egne kjørefelt. Spar penger på bærekraftig transport I tider med økende bensinpriser er kollektivtransport, gåing, sykling og øko-kjøring gode måter å spare penger på både for samfunnet (på grunn av mindre negative samfunnsmessige virkninger) og for hver kunde. Sammenlignet med gjennomsnittlige utgifter til bil per måned (inkludert innkjøpspris og avskrivninger) er alle de mer bærekraftige transportmidlene vanligvis billigere. Og hvis man må kjøre bil: Øko-kjøring reduserer ikke bare kostnadene til drivstoff, men også kostnader til vedlikehold på grunn av mindre slitasje og reparasjoner etter ulykker som skjer sjeldnere ved øko-kjøring. Hva får jeg ut av det? Bruk av bærekraftige transportmidler mer har mange direkte finansielle fordeler for deg som kunde. Du vil få mer penger til overs. Av en typisk arbeidsdag på 8 timer jobber du gjennomsnittlig 1,5 time for bilen. Om du ikke har bil, kan du bruke pengene på noe annet eller du kan spare dem! Om du har bil, bruker du 15 % av husholdningsutgiftene på den. Om du ikke har bil, bruker du bare 5 % til transport! I Oslo koster et årskort med kollektivtransport kr Å ha en vanlig familiebil koster kr i året. Dette er 9 til 18 ganger mer! 2 En liter bensin er dyrere enn en liter melk. Dermed mater du bilen din med dyrere drivstoff enn deg selv og familien din! Du kan spare minst 80 kroner dagen om du reduserer bilbruken og erstatter den med bærekraftige transportmidler! 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) 2 Opplysningsrådet for veitrafikken. Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold. Kilde: (2012) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
8 8 Bærekraftig transport er sunt Å gå og sykle er ideelle måter å innpasse fysisk aktivitet i hverdagen uten å måtte bruke ekstra tid. En halv time trening om dagen med middels intensitet halverer risikoen for hjerte- og karsykdommer! 1 Kollektivtransport er mindre forurensende enn motoriserte individuelle transportmidler og holder dermed luften renere og karbonutslippene våre lavere. Bærekraftig transport er miljøvennlig Beregnet med gjennomsnittlig passasjerbelegg bruker biler mye mer energi (se figur under) og slipper ut mye mer drivhusgasser og luftforurensning enn kollektivtransport per personkilometer, for ikke å snakke om å gå eller sykle. Øko-kjøring reduserer utslipp fra bilene betraktelig. Alle disse reisemåtene er mer energieffektive og bærekraftige enn vanlig bilkjøring siden de bidrar til å redusere drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensninger som svevestøv. De er dermed mindre forurensende og holder luften renere. Energibruk i kilowatt-timer (kwh) til forskjellige transportmidler per passasjerkilometer (pkm) Kilde: Umweltbundesamt Austria (2009) 0,6 0,5 0,4 kwh 0,3 0,2 0,1 0 Bil car train Tog Buss bus Trikk tram subway T-bane bicycle Sykkel walking Gåing transportmiddel mode Bærekraftig transport er sosialt Bærekraftige transportmidler er den beste måten til å bli kjent med nabolaget og møte andre mennesker. Ved aktiv mobilitet som gåing og sykling, men også på kollektivtransport, kan du komme i kontakt med miljøet ditt og mennesker som bor rundt deg. Bærekraftig transport fører til kommunikasjon! Bærekraftig transport er hyggelig Mange ser på sykling, kanskje også gåing, som en fritidsaktivitet. Ved å velge en hyggelig rute for reisen til arbeidet, kan gleden ved å gå eller sykle bli del av hverdagslivet. 1 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
9 9 Transportens innvirkning på klimaet Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport Transport er noe av det som slipper ut mest drivhusgasser (karbondioksyd eller CO 2, som den viktigste av dem), luftforurensning og støy. Drivhusgasser fører til global oppvarming and miljøtrusler som flom og tørke. Ved forurensning og støy bidrar utslipp fra transport betraktelig til alvorlige helseproblemer for hele befolkningen (luftveis- og hjerte/karsykdommer). For å bidra til å redusere disse negative virkningene må bærekraftige transportformer styrkes og erstatte mindre bærekraftige transportformer. Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler Energibruken til en vanlig bil sammenlignet med andre transportmidler pr 100 km Kilde: Austrian Energy Agency (2008) Sykling Gåing Trikk Tog Buss Motorsykkel Dieselbil Bensinbil Fly Bærekraftige transportmidler og bruk av energi Gåing, sykling og alle former for kollektivtransport er: mye mer energieffektive enn individuelle motorkjøretøy, slipper ut mindre CO 2. Når du går eller sykler trenger du ingen eksterne energikilder. Kroppen din bruker kun deler av den energien den får fra mat og drikke. Du bruker mye mindre energi per km enn ved bruk et motorkjøretøy. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
10 10 Kollektivtransport trenger mindre energi enn personbiler fordi den i gjennomsnitt frakter flere mennesker i det samme kjøretøyet. Dette betyr at disse reisemåtene er mer bærekraftige og miljøvennlige ved å slippe ut mindre drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensning som svevestøv. Transport og støy Kan du forestille deg at det lovlige nivået av forurensing fra nye biler ikke hadde forandret seg i løpet a de siste 30 årene? Ikke bare hadde det vært svært ødeleggende for helse og miljø. Det ville også ha vært absurd med tanke på fremskrittene innen bilteknologi og drivstoff som er gjort i denne perioden. Men slik er situasjonen for en ofte glemt form for forurensning fra transport en type forurensning som påvirker oss så mye at den ødelegger helsen vår. Akkurat som for andre typer forurensning finnes det lett tilgjenglig teknologi for å redusere disse skadevirkningene dramatisk. Dessverre har ikke EU-lovgivningen forandret seg med tiden. Problemet er støyforurensning fra transport. Biler bråker mye, og dette bråket forårsaker helseproblemer. Opp til km/t er lyden fra motoren dominerende, ved høyere fart er det lyden fra hjulene som bråker mest. Dermed kan støy fra transport unngås, spesielt i urbane strøk, ved å bruke andre transportmidler enn bil eller ved å kjøre med lavere turtall. Støy fra biler En bil som kjører med omdreininger i minuttet (r/min) lager den samme støyen som 32 biler som kjører med r/min. Kilde: ECOWILL/ TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
11 11 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport Om et menneskelig øre er utsatt for et visst lydnivå over tid, kan dette skade hørselen, men det kan også ha negativ virkning på psykisk og fysisk helse. Et fly som letter fra bakken er omkring 130 til 140 desibel (db), som tilsvarer den absolutte smertegrensen. Men negative helseeffekter begynner lenge før disse verdiene, særlig over lengre tid som er typisk ved for eksempel ved en vei med mye trafikk. En stor del av befolkningen i Europa sliter med trafikkstøy. Figuren under viser støynivå fra forskjellige kilder: Støynivå for forskjellige miljø Jetfly som letter (25 m avstand) Kinaputter Rockegruppe Luftpressbor Støyende arbeidsplass Vanlig gatetrafikk Kontor Vanlig samtale Stue Bibliotek Soverom Skog Kilde: Brüel & Kjaer (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
12 12 Transport og plass Infrastruktur for transport tar stor plass, f. eks. parkeringsplasser, motorveier, bensinstasjoner, garasjer, verksteder, jernbanelinjer osv. Særlig privatbiler trenger mye mer plass enn kollektivtransport som busser og tog eller sykling og gåing. Transport som tar mindre plass Ved gjennomsnittlig antall personer per bil (omkring 1,3 personer per bil) kan: en buss erstatte opp til 50 biler et tog erstatte opp til biler! Kollektivtransport, gående og syklister trenger mye mindre plass enn personbiler. Dette er en fordel siden det er knapphet på plass, i sær i byer. Se følgende eksempel: Hvor mye plass trenger 60 personer? Kilde: Anders reisen (2009) 60 personer på en bro 60 personer på en buss 60 persons i biler i Salzburg/AT Eksempelet over viser at 60 biler, eller plassen de trenger (bildet til høyre) tar opp nesten hele broen, mens en buss som transporterer samme antall mennesker trenger mye mindre plass. Dette vil gi mye mer plass til fotgjengere, syklister og barn. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
13 13 Et annet eksempel viser 40 sammenslåtte sykler på én parkeringsplass: Kilde: Gizmodo (2009) Biler som kjører og biler som er parkert krever mye mer av den verdifulle plassen enn de mer bærekraftige transportformene. Det er plass til opp til 12 vanlige sykler på en parkeringsplass til én bil. Sykler på en bilparkeringsplass Kilde: Karma Konsum (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
14 14 Transport og helseproblemer Transport påvirker helsen til hele befolkningen både dirrekte og gjennom forurensing av miljøet, og CO 2 -utslippene er en av hovedårsakene til klimaendringer. De viktigste helseskadevirkningene inkluderer: Overvekt på grunn av liten fysisk aktivitet Luftveisproblemer på grunn av luftforurensing Skader ved trafikkulykker Plager fra støy I følge studier gjort av WHO dør opp til åtte ganger flere mennesker av mangel på fysisk aktivitet enn av trafikkulykker og dobbelt så mange sammenlignet med de som dør av luftforurensing! 1 Med andre ord er det sunnere å gå langs en forurenset vei enn ikke å gå i det hele tatt! Sammenligning av hvor mange mennesker som blir drept i bilulykker, av forurensing og mangel på fysisk aktivitet i Frankrike, Sveits og Østerrike: Kilde: Martin Eder, BMLFUW Hvordan vi kommer oss rundt og hvilke transportformer vi bruker, har direkte effekt på vår egen helse! De typene transport som gir fysisk aktivitet som sykling og gåing, eventuelt i kombinasjon med kollektivtransport, gir store helsegevinster. Dessverre blir planlegging og beslutninger ofte gjort uten hensyn til slike fakta. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
15 15 Over 30 % av bilturene i Europa er kortere enn 3 km; 50 % er kortere enn 5 km. Slike avstandere tar bare min på sykkel eller minutt til fots. I Europa er mange reiser korte, og de fleste blir gjort med bil. Dette bidrar til at over 30 % av voksne er for lite aktive i løpet av en vanlig uke og til utbredelsen av overvekt, som har økt med % mellom slutten av 1980-tallet og slutten av 1990-tallet. 1 En halv time med moderat fysisk aktivitet, som gåing eller sykling, om dagen reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 50 %! 2 Dermed er det å gå eller sykle til jobben trening for å holde seg frisk og spare penger! Fakta og tall om biler Antall biler I 2010 var det totale antallet motorkjøretøy (biler, lastebiler og busser) på verdens veier 1,015 milliarder. 3 Det er første gang i historien at det er mer enn en milliard kjøretøy i bruk. Det er nå rundt 850 millioner biler (inkludert varebiler og lette kjøretøy) i verden. 4 Dette tallet betyr at det er mer enn en bil for hvert tiende menneske på jorden. Det er store forskjeller fra land til land. I Norge er det 414 biler per innbyggere, I EU er det 470 biler per innbyggere og i USA er det 444 biler per innbyggere. Mens det bare er 19 biler per innbyggere i Kina og 8 biler per innbyggere i India. 5 Hvis Kina skulle ha like mange biler per innbygger som Europa ville Kina alene hatt omkring en milliard biler. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) 2 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) 3 World Vehicle Population Tops 1 Billion Units. Kilde: WardsAuto (2011) 4 Transport Outlook Meeting the Needs of 9 Billion People. Kilde: International Transport Forum (2011) 5 The Automobile Industry Pocket Guide. Kilde: ACEA European Automobile Manufacturers Association (2011) og TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
16 16 Antallet biler i verden er anslått å bli tredoblet fra nåværende 850 millioner til 2,5 milliarder innen Denne veksten anslås å komme nesten bare i utviklingslandene. 1 58, 3 millioner biler ble produsert i verden i Biltetthet (biler per innbygger) i verden Figuren under viser antall kjøretøy per innbygger i forskjellige deler i verden: 3 Antall motorkjøretøy Færre enn 47 Uoppgitt Pr innbyggere (siste tilgjengelige data) Land/region Biler per personer Hele verden 132 EU 470 USA 444 Norge 414 Kina 20 India 9 Forskjellen i biltetthet i forskjellige deler av verden vises også på kartene under. Det øverste kartet kan sammenlignes med det fiktive kartet under, der størrelsene på områdene tilsvarer biltettheten. 1 Kilde: International Transport Forum (2011) 2 Kilde: ACEA (2011) 3 World-wide Passenger Cars (per 1,000 people). Kilde: ChartsBin/The World Bank Group (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
17 17 Verden i virkelige proporsjoner Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Verden i samsvar med biltetthet Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
18 18 Figuren under viser antall biler per 100 innbyggere i verden: Biler per 100 mennesker Sørøst-Afrika Nord-Afrika Sør-Asia Stillehavs-Asia Midt-Østen Øst-Asia Sør-Amerika Øst-Europa Nord-Amerika Vest-Europa Japan Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Eksempler på liten tilgang til bil og vei På Madagaskar mangler omkring 30 % av befolkningen tilgang til veier som kan brukes i all slags vær. 1 I Kina er det 184 byer og landsbyer som ikke har tilgang til å bruke bil eller til veier i det hele tatt. 2 Bilenes virkning på samfunnet Bilens suksesshistorie startet for bare 90 år siden da Ford Model T ble lansert, en bil som middelklassen hadde råd til. I løpet av noen årtier har den raske bilutviklingen ført til enorme forandringer i landskaps- og byplanlegging, prioriteringer i produksjon, handlevaner og sosial omgang som bildene under viser: Forstadsgate i USA Ancaster, USA. Kilde: Jakebelder (2010) 1 Madagascar: The Development of a National Rural Transport Program. Kilde: The World Bank (2010) 2 China Through a Lens: Rural Road Construction Speeded Up. Kilde: TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
19 19 Gågate i Argentina Buenos Aires, Argentina. Kilde: Galio (2007) Gågate i Brasil Curitiba, Brasil. Kilde: Mathieu Bertrand Struck (2005) Livlige nabolag med mye liv og mange barer, butikker og restauranter finnes vanligvis i gågater eller i gater med mindre trafikk. Bilenes dominans i moderne byer Byene våre fokuserer mer og mer på bilenes behov i stedet for behovene til fotgjengere. I gater der bilene dominerer, forsvinner små nærbutikker og lokale puber fordi det ikke er noen fotgjengere som går forbi. Små butikker erstattes av store, bilvennlige kjøpesentre utenfor byene siden husholdninger med bil lett kan reise dit. Nedleggelse av små butikker bidrar til sosial ekskludering av mennesker uten bil. Tapet av fotgjengervennlige byer og tettsteder har også løst opp nabolag og lokalsamfunn. Mange mennesker i utviklede land går sjelden, men kjører for det meste til jobb og andre steder. På denne måten får de også mindre sosial kontakt med naboene sine. 1 1 From Highway to Superhighway: The Sustainability, Symbolism and Situated Practices of Car Culture. Kilde: Graves-Brown, Paul (1997) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
20 20 Rushtid Brasil Prestes Maia motorvei i São Paulo. Kilde: Bruno Takahashi Carvalhas de Oliveira (2005) Motorvei i USA Motorvei i Atlanta, USA: Kilde: Scott Ehardt (2004) Motorvei i Houston/Texas, USA. Kilde: Dhanix (2006) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
21 21 Bilenes virkning på miljøet Bil som slipper ut eksos. Kilde: Ruben de Rijcke (2009) Transport forurenser luften med blant annet følgende gifter: Nitrogenoksyd (NO X ) Nitrogenoksydene nitrogenmonoksyd (NO) og nitrogendioksyd (NO 2 ) er hovedsakelig uønskede biprodukter av forbrenning av drivstoff og brensel ved høye temperaturer, som i bilmotorer. Veitransport er en av en viktigste kildene. NO 2 er spesielt skadelig for mennesker siden det fører til svekkelse og skade av lungefunksjoner og til luftveissykdommer. I tillegg bidrar nitrogenoksyder til sur nedbør og en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Nitrogenoksyd (NO X ) dannes i bilmotorer. Karbonmonoksyd (CO) Karbonmonoksyd (CO) forårsakes hovedsakelig av ufullstendig forbrenning av brennbare materialer og drivstoffer. CO forurenser lufta og er giftig for mennesker. Selv små mengder av karbonmonoksyd påvirker sentralnervesystemet. I tillegg bidrar CO også til en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Hovedkildene til CO er husholdninger, veitransport, først og fremst bilkjøring med forbrenningsmotorer, og industri. Karbonmonoksyd (CO) dannes ved ufullstendig forbrenning av drivstoffer og forbrenningsmotorer i biler. Svevestøv Svevestøv eller partikler er små deler av fast stoff. Disse forårsaker og forverrer luftveissykdommer hos mennesker og antas å være kreftfremkallende. En av de viktigste kildene til svevestøv, særlig i byer, er veitransport. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
22 22 Svevestøv blir hovedsakelig dannet under drivstofforbrenning. I tillegg er det en rekke andre prosesser som mekanisk slitasje og korrosjon, som også kan resultere i partikler blir sluppet ut. Disse prosessene omfatter blant annet dekkslitasje, slitasje på bremseklosser og slitasje på veien, i sær ved bruk av piggdekk. Svevestøv er hovedsakelig produsert av forbrenning av drivstoff i biler. CO 2 og klimaendringer Veitransport er også en viktig bidragsyter til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Transportsektoren er den raskest voksende kilden til CO 2. I transportsektoren er veitransport den største bidragsyteren til global oppvarming. Veitransport bidrar i høy grad til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Miljøreguleringer i forskjellige land har redusert utslippene fra det enkelte kjøretøy. Effekten av dette er likevel blitt motvirket av økningen i antall kjøretøy og antall kjørte km. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
23 23 Måling av energibruk For å gjøre energibruk målbart og sammenlignbart og for å gjennomføre læringsaktiviteter kan du bruke tur- og/eller energidagbøker der deltakerne kan fylle ut de aktivitetene sine som har med energibruk å gjøre i en viss periode. Du kan dele ut slike dagbøker der forskjellig bruk av energi kan fylles ut av deltakerne (som bruk av elektriske apparater og dagligdagse ting som oppvarming, vasking, matlaging, spising osv.). Disse aktivitetene kan settes sammen med en sammenligning av reisetiden til forskjellige transportmidler på samme rute for å få en følelse av hvor lang tid en daglig reise tar. Forskjellen på objektivt målte reisetider og subjektivt opplevde reisetider kan måles. Med gitte utslippsfaktorer kan dette gjøre det mulig å sammenligne CO 2 -utslippene og energibruken fra forskjellige transportmidler på gitte ruter. Du kan videre organisere forskjellige energikonkurranser. På denne måten kan hver enkelt deltakers tilnærming til energibruk undersøkes som et spill eller en lek. Forskjellige typer dagbøker, maler og nyttige internettverktøy finnes for å gjøre energibruk sammenlignbart. Mer informasjon om internettverktøy finner du i «Nyttige lenker». Oppsummering I tider med økende bensinpriser og klimaendringer er det ganske lett å redusere negative virkninger på miljøet ved å bruke bærekraftige transportformer. Du kan jobbe med positive og lette eksempler som «la være å bruke bilen en dag i uka og opplev fordelene med å sykle i stedet». Videre er bruk av kollektivtransport, å gå, å sykle og øko-kjøring med motorkjøretøy en god måte å spare penger på og forbedre helse og livskvalitet. Hovedpoenget i denne opplæringen er å vise deltakerne de viktigste grunnene til å bytte til miljøvennlig transport sammen med de mulighetene dette gir. Sparing av energi skal føre til gode opplevelser både for lærere og elever. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport
Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Denne innledningen til temaene energisparing og bærekraftig transport er utviklet for folk som jobber med innvandrere
DetaljerTransport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerUndervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen
1 «En god dag» Energikonkurransen Innledning 3 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Generelt om energibruk 7 Øvelse 2: Energibruk i transport 8 Øvelse 3: Fordeler med bærekraftige transportmidler 9 Del 2:
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerBilavgiftene fra kjøp til bruk
Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE
I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE
I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.
DetaljerByer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Byer og steder for mobilitet til fots 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no NTNU Hvorfor satse på gåing for helse? Gåing er enkelt Nesten alle kan gå Gåing er gratis Vi kan gå til
DetaljerElektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem
Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerInnledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring
1 til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler.
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerDet ble sendt ut 209 spørreskjemaer.
Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.
DetaljerNB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober
NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et
DetaljerBefolkningen
2019-05-03 Oppslutning om politiske mål og ambisjoner 2 Viktighet av mål om reduserte klimagassutslipp Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller
DetaljerØkokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent
KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN
EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerMiljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje
Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerBilaksjonen.no. Bedreveier.org
Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerRuters miljøstrategi
Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo
DetaljerSTRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%
STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell
DetaljerUndervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din
1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori
DetaljerUtslipp fra veitrafikk
Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet
DetaljerKJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe
EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En
DetaljerKONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
DetaljerLærerveiledning «Å reise kollektivt»
1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerNødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart
REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.
DetaljerBakgrunn og problemstillinger
Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerBruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter
Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerNoxite Takbelegget som renser luften
Noxite Takbelegget som renser luften Noxite - en Eco-Activ løsning Juni 2010 -en god nyhet for miljøet Noxite Plutselig ble det enkelt å gjøre en miljøinnsats Ønsker du å gi et langsiktig bidrag til et
Detaljer3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv
3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO
DetaljerStatistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.
HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerBærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?
Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord
DetaljerHvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.
Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerTradisjonelle og moderne perspektiver på optimale fartsgrenser i byer og tettsteder
Tradisjonelle og moderne perspektiver på optimale fartsgrenser i byer og tettsteder Trafikdage, Aalborg Universitet, 2018 Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) Presentasjonen bygger på Rune
DetaljerDEFA helse og utslipp
DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,
Detaljer«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen
«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerBedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy
Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerKlart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB
Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerMali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)
Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og
DetaljerFysisk aktivitet 2003
Fysisk aktivitet 2003 FYSISK AKTIVITET 2003 Fysisk aktivitet har stor betydning for folks helse og velvære. Vi vet imidlertid ikke nok om aktivitetsnivået i befolkningen, verken på verdensbasis eller i
DetaljerLohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid
Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,
DetaljerMobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Mobilitet til fots for folk, næring og sted 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no Flere grunner for å satse på gåing Sosiale effekter Sosial mobilitet - sosial integrasjon Sikkerhet
DetaljerKlimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09
Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerBergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB
Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerSykkelregnskap Sandefjord kommune 2011
Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi
DetaljerHvor tett vil vi bo? www.civitas.no
Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,
DetaljerINSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater
INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk
Detaljer1 Bilbransjens samfunnsregnskap
1 Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
Detaljer10 punkter for grønnere kjøring
Målet med kampanjen Gjør bilbruken grønn (MAKE CARS GREEN) er å redusere påvirkningen biler har på miljøet samt å hjelpe førere å tenke grønt før de kjører. 10 punkter for grønnere kjøring Kjøp grønt Planlegg
DetaljerVi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i
Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007
DetaljerBilen og byen problemet eller løsningen?
Bilen og byen problemet eller løsningen? Fra moralisering til faktisk transportadferd Arendalsuka 16. august 2016 Kjell Werner Johansen, TØI Vi reiser 80 milliarder kilometer i Norge, 65 av dem med bil
DetaljerASAK ClearNOx - HELLER SOM RENSER LUFTEN I URBANE OMRÅDER
ASAK ClearNOx - HELLER SOM RENSER LUFTEN I URBANE OMRÅDER Hva er NOx? NOx er giftig gass som dannes ved forbrenning av fossilt brensel (kjøretøy, skip, vedfyring m.m.) Effekten av langvarig eksponering
DetaljerYSK - P 4 Generelle oppgaver
YSK - P 4 Generelle oppgaver - 2017 Oppgave 1 Finn 2 riktige svar. Hva menes med begrepet Transportarbeid? Et begrep for passasjerkilometer. Et begrep for tonnkilometer. Kun et begrep for passasjerkilometer.
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.
DetaljerMiljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet
KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk
DetaljerFRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80
FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om
DetaljerBiomassens rolle i fremtidens energisystemer
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk
DetaljerKollektivtransport & mobilitet til fots
Kollektivtransport & mobilitet til fots 1 2 3 4 5 Associate professor Eng. Architect, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no 1 Kollektivpassasjerer er fotgjengere? 1 Kollektivreise - 4 etapper 1 2 3 4 1
DetaljerGå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø
Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerUndervisningsopplegg Observasjon av trafikken
1 Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse
DetaljerFra naturgass til biogass i Rogalandsregionen
Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass
DetaljerDrivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?
Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerHelserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE
Detaljer