Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveiledning Energisparing og bærekraftig transport"

Transkript

1 1 Energisparing og bærekraftig transport Målene med lærerveiledningen 2 Energibruk innledning 2 Generelt om energibruk 2 Hvor mye av all energibruk går til transport? 4 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport 5 Bærekraftighet og miljøvennlig transport 6 Bærekraftighet og bærekraftig utvikling 6 Miljøvennlig transport 6 Fordeler med bærekraftige transportmidler 7 Transportens innvirkning på klimaet 9 Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport 9 Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler 9 Bærekraftige transportmidler og bruk av energi 9 Transport og støy 10 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport 11 Transport og plass 12 Transport som tar mindre plass 12 Transport og helseproblemer 14 Fakta og tall om biler 15 Måling av energibruk 23 Antall biler 15 Biltetthet (biler per innbygger) i verden 16 Bilenes virkning på samfunnet 18 Bilenes dominans i moderne byer 19 Bilenes virkning på miljøet 21 Oppsummering 23 TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

2 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir lærere og kursholdere grunnleggende fakta og informasjon om energisparing og bærekraftig transport. Den inneholder informasjon om hvordan man kan organisere opplæringen, og den prøver å vekke ytterligere interesse for energisparing og bærekraftig transport. Du behøver ikke lese alt med en gang, men informasjonen kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne om det er ønskelig. Energibruk innledning Generelt om energibruk Nesten alle aktiviteter mennesker bedriver medfører bruk av energi som produksjon av varer, varme, lys og transport. Men nesten alle sektorer gir muligheter for mer effektiv energibruk (renere produksjon i industrien, sparepærer, effektive husholdingsapparater osv.) og for bruk av mer bærekraftige transportmidler. Hva er energi? Energi er en fysisk enhet den mengden arbeid som kan utføres av en kraft Energi måles i for eksempel Joule eller kilowatt-timer (kwh) Energiforbruk Energiforbruk betyr bruk av fornybare ressurser (f. eks. vannkraft, vindkraft, solcelle), naturlige ressurser (f. eks. biomasse) og fossile ressurser (f. eks. olje, gass, kull). Energiforbruk måles i enheter som kilowatt-timer (kwh), Joule eller tonn olje-ekvivalenter. En vanlig strømregning gir et godt inntrykk av hvor mye energi (målt i kwh) en husholdning bruker. For å få en ide og for å gjøre ting sammenlignbare er det en liste nedenfor over hva som kan gjøres med 1 kwh med energi: Du kan: Bruke en kokeplate i 40 minutter (og koke 10 pakker nudler) Bruke en mikrobølgeovn i 40 minutter TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

3 3 Bruke en hårføner i 38 minutter Bruke en vannkoker i 40 minutter (og koke 10 liter vann) Bruke en støvsuger i 43 minutter Bruke en brødrister i 1 time Bruke en 40W lyspære i 25 timer (og lese noen bøker) Bruke en sparepære i 111 timer (og lese enda flere bøker) Bruke en 42 LCD TV i 8 timer Kjøre en vanlig bil 1,5 km Kjøre en elektrisk bil 6 km 1 Ved å se på hva vi har gjort en vanlig dag, får vi et ganske godt bilde av når og hva vi bruker hvilke mengder energi på. 1 How far will 1 kwh go? Kilde: Swedish Energy Agency (2011) and calculations by Austrian Energy Agency (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

4 4 Hvor mye av all energibruk går til transport? Omtrent en tredjedel av all energi brukt av mennesker går til transport. Omtrent 95 % av denne energien kommer fra fossile ressurser (mest fra råolje, naturgass eller kull), noe som gjør at transport har noe av det største utslippet av drivhusgasser, luftforurensning og støy. På den ene siden fører dette til global oppvarming og miljøtrusler og på den andre siden når det kommer til forurensning og støy- til alvorlige helseplager for hele befolkningen. Det finnes både energikrevende transportmidler som privatbiler og fly og bærekraftige som gåing, sykling, kollektivtransport og energieffektive måter å kjøre motorkjøretøy som øko-kjøring, bilkollektiv eller alternative drivstoff. Energiforbruk per sektor i % Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat. Energistatus 2008/Energibruk/Energibruk-fordelt-pa-sektorer. 5 % Annet Private husholdninger 20 % 13 % 32 % Industri 30 % Tertiærnæringer Transport TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

5 5 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport Hva brukes energien til? Energibruk i husholdningen Kilde: Hille, Simonsen og Aall for Norges vassdrags- og energidirektorat (2011), Statistisk sentralbyrå (2010) ) Transport 30 % 40 % Oppvarming Annet Husholdningsapparat 5 % 10 % 4 % 11 % Varmtvann Lys Figuren viser tydelig at det er to store energisluk når det gjelder private husholdninger: Oppvarming Transport Transportdelen varierer kraftig avhengig om det er en bil (eller flere) eller ikke i husholdningen. Figuren under viser dette veldig tydelig: Kilde: VCÖ (Austrian Traffic Club) (2006) og egne utregninger gjort av Austrian Energy Agency (2011) lys apparater varmtvann oppvarming transport vanlig hus med bil lavenergihus med bil vanlig hus uten bil lavenergihus uten bil TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

6 6 Et «normalt» hus (med normal isolering) UTEN bil bruker mindre energi enn en «lavenergihus» (veldig god isolering) MED bil. Videre bruker en husholdning med bil omkring 16 % av husholdningsutgiftene på transport, mens husholdninger uten bil bare bruker 5 % av disse på transport. 1 Det betyr at energibruk til transport kommer an på hvilket transportmiddel som brukes: om en husholdning bruker bil, er energiforbruket mye større enn med en blanding av kollektivtransport, sykling og gåing. I tillegg har de som har bil, mye høyere utgifter! Bærekraftighet og miljøvennlig transport Bærekraftighet og bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling defineres som «en utvikling som dekker nåværende behov uten å redusere kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov» og har tre dimensjoner: økologi, økonomi og sosiale aspekter. Miljøvennlig transport Bærekraftig transport er alle transportmidler med liten virkning på miljøet og som er drivstoff-effektive, plassbesparende og som fremmer sunn livsstil. Begrepet «miljøvennlig transport» inkluderer: Mobilitet basert på menneskeprodusert energi som gåing og sykling Kollektivtransport Energieffektiv bruk av motorkjøretøy (øko-kjøring og alternative drivstoff), men også andre «individualiserte» typer kollektivtransport som bilkollektiv eller bildeling 1 Structure of expenditure on transport towards car availability. Kilde: Austrian Institute of Economic Research (2007) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

7 7 Fordeler med bærekraftige transportmidler Bærekraftige transportmidler er raske og effektive Nesten halvparten av alle bilturer i Europa er kortere enn 5 km, nesten 10 % er til og med kortere enn 1 km. Dette er en ideell avstand for å sykle eller gå. I byer og tettsteder er sykling den raskeste måten å komme seg fra A til B på avstander opp til 5 km. 1 Du kan bruke snarveier, du trenger ikke parkeringsplass og du kan lett bytte til et behagelig tempo. For lengre avstander som er for lange til å sykle eller gå - eller når du har mye å bære, kan du bruke kollektivtransport. Med tog, t- bane eller trikk unngår du også trafikkork. Dette er ikke alltid tilfellet med buss, men ofte slipper man kork med buss også siden bussene ofte har egne kjørefelt. Spar penger på bærekraftig transport I tider med økende bensinpriser er kollektivtransport, gåing, sykling og øko-kjøring gode måter å spare penger på både for samfunnet (på grunn av mindre negative samfunnsmessige virkninger) og for hver kunde. Sammenlignet med gjennomsnittlige utgifter til bil per måned (inkludert innkjøpspris og avskrivninger) er alle de mer bærekraftige transportmidlene vanligvis billigere. Og hvis man må kjøre bil: Øko-kjøring reduserer ikke bare kostnadene til drivstoff, men også kostnader til vedlikehold på grunn av mindre slitasje og reparasjoner etter ulykker som skjer sjeldnere ved øko-kjøring. Hva får jeg ut av det? Bruk av bærekraftige transportmidler mer har mange direkte finansielle fordeler for deg som kunde. Du vil få mer penger til overs. Av en typisk arbeidsdag på 8 timer jobber du gjennomsnittlig 1,5 time for bilen. Om du ikke har bil, kan du bruke pengene på noe annet eller du kan spare dem! Om du har bil, bruker du 15 % av husholdningsutgiftene på den. Om du ikke har bil, bruker du bare 5 % til transport! I Oslo koster et årskort med kollektivtransport kr Å ha en vanlig familiebil koster kr i året. Dette er 9 til 18 ganger mer! 2 En liter bensin er dyrere enn en liter melk. Dermed mater du bilen din med dyrere drivstoff enn deg selv og familien din! Du kan spare minst 80 kroner dagen om du reduserer bilbruken og erstatter den med bærekraftige transportmidler! 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) 2 Opplysningsrådet for veitrafikken. Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold. Kilde: (2012) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

8 8 Bærekraftig transport er sunt Å gå og sykle er ideelle måter å innpasse fysisk aktivitet i hverdagen uten å måtte bruke ekstra tid. En halv time trening om dagen med middels intensitet halverer risikoen for hjerte- og karsykdommer! 1 Kollektivtransport er mindre forurensende enn motoriserte individuelle transportmidler og holder dermed luften renere og karbonutslippene våre lavere. Bærekraftig transport er miljøvennlig Beregnet med gjennomsnittlig passasjerbelegg bruker biler mye mer energi (se figur under) og slipper ut mye mer drivhusgasser og luftforurensning enn kollektivtransport per personkilometer, for ikke å snakke om å gå eller sykle. Øko-kjøring reduserer utslipp fra bilene betraktelig. Alle disse reisemåtene er mer energieffektive og bærekraftige enn vanlig bilkjøring siden de bidrar til å redusere drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensninger som svevestøv. De er dermed mindre forurensende og holder luften renere. Energibruk i kilowatt-timer (kwh) til forskjellige transportmidler per passasjerkilometer (pkm) Kilde: Umweltbundesamt Austria (2009) 0,6 0,5 0,4 kwh 0,3 0,2 0,1 0 Bil car train Tog Buss bus Trikk tram subway T-bane bicycle Sykkel walking Gåing transportmiddel mode Bærekraftig transport er sosialt Bærekraftige transportmidler er den beste måten til å bli kjent med nabolaget og møte andre mennesker. Ved aktiv mobilitet som gåing og sykling, men også på kollektivtransport, kan du komme i kontakt med miljøet ditt og mennesker som bor rundt deg. Bærekraftig transport fører til kommunikasjon! Bærekraftig transport er hyggelig Mange ser på sykling, kanskje også gåing, som en fritidsaktivitet. Ved å velge en hyggelig rute for reisen til arbeidet, kan gleden ved å gå eller sykle bli del av hverdagslivet. 1 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

9 9 Transportens innvirkning på klimaet Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport Transport er noe av det som slipper ut mest drivhusgasser (karbondioksyd eller CO 2, som den viktigste av dem), luftforurensning og støy. Drivhusgasser fører til global oppvarming and miljøtrusler som flom og tørke. Ved forurensning og støy bidrar utslipp fra transport betraktelig til alvorlige helseproblemer for hele befolkningen (luftveis- og hjerte/karsykdommer). For å bidra til å redusere disse negative virkningene må bærekraftige transportformer styrkes og erstatte mindre bærekraftige transportformer. Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler Energibruken til en vanlig bil sammenlignet med andre transportmidler pr 100 km Kilde: Austrian Energy Agency (2008) Sykling Gåing Trikk Tog Buss Motorsykkel Dieselbil Bensinbil Fly Bærekraftige transportmidler og bruk av energi Gåing, sykling og alle former for kollektivtransport er: mye mer energieffektive enn individuelle motorkjøretøy, slipper ut mindre CO 2. Når du går eller sykler trenger du ingen eksterne energikilder. Kroppen din bruker kun deler av den energien den får fra mat og drikke. Du bruker mye mindre energi per km enn ved bruk et motorkjøretøy. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

10 10 Kollektivtransport trenger mindre energi enn personbiler fordi den i gjennomsnitt frakter flere mennesker i det samme kjøretøyet. Dette betyr at disse reisemåtene er mer bærekraftige og miljøvennlige ved å slippe ut mindre drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensning som svevestøv. Transport og støy Kan du forestille deg at det lovlige nivået av forurensing fra nye biler ikke hadde forandret seg i løpet a de siste 30 årene? Ikke bare hadde det vært svært ødeleggende for helse og miljø. Det ville også ha vært absurd med tanke på fremskrittene innen bilteknologi og drivstoff som er gjort i denne perioden. Men slik er situasjonen for en ofte glemt form for forurensning fra transport en type forurensning som påvirker oss så mye at den ødelegger helsen vår. Akkurat som for andre typer forurensning finnes det lett tilgjenglig teknologi for å redusere disse skadevirkningene dramatisk. Dessverre har ikke EU-lovgivningen forandret seg med tiden. Problemet er støyforurensning fra transport. Biler bråker mye, og dette bråket forårsaker helseproblemer. Opp til km/t er lyden fra motoren dominerende, ved høyere fart er det lyden fra hjulene som bråker mest. Dermed kan støy fra transport unngås, spesielt i urbane strøk, ved å bruke andre transportmidler enn bil eller ved å kjøre med lavere turtall. Støy fra biler En bil som kjører med omdreininger i minuttet (r/min) lager den samme støyen som 32 biler som kjører med r/min. Kilde: ECOWILL/www.ecodrive.org TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

11 11 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport Om et menneskelig øre er utsatt for et visst lydnivå over tid, kan dette skade hørselen, men det kan også ha negativ virkning på psykisk og fysisk helse. Et fly som letter fra bakken er omkring 130 til 140 desibel (db), som tilsvarer den absolutte smertegrensen. Men negative helseeffekter begynner lenge før disse verdiene, særlig over lengre tid som er typisk ved for eksempel ved en vei med mye trafikk. En stor del av befolkningen i Europa sliter med trafikkstøy. Figuren under viser støynivå fra forskjellige kilder: Støynivå for forskjellige miljø Jetfly som letter (25 m avstand) Kinaputter Rockegruppe Luftpressbor Støyende arbeidsplass Vanlig gatetrafikk Kontor Vanlig samtale Stue Bibliotek Soverom Skog Kilde: Brüel & Kjaer (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

12 12 Transport og plass Infrastruktur for transport tar stor plass, f. eks. parkeringsplasser, motorveier, bensinstasjoner, garasjer, verksteder, jernbanelinjer osv. Særlig privatbiler trenger mye mer plass enn kollektivtransport som busser og tog eller sykling og gåing. Transport som tar mindre plass Ved gjennomsnittlig antall personer per bil (omkring 1,3 personer per bil) kan: en buss erstatte opp til 50 biler et tog erstatte opp til biler! Kollektivtransport, gående og syklister trenger mye mindre plass enn personbiler. Dette er en fordel siden det er knapphet på plass, i sær i byer. Se følgende eksempel: Hvor mye plass trenger 60 personer? Kilde: Anders reisen (2009) 60 personer på en bro 60 personer på en buss 60 persons i biler i Salzburg/AT Eksempelet over viser at 60 biler, eller plassen de trenger (bildet til høyre) tar opp nesten hele broen, mens en buss som transporterer samme antall mennesker trenger mye mindre plass. Dette vil gi mye mer plass til fotgjengere, syklister og barn. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

13 13 Et annet eksempel viser 40 sammenslåtte sykler på én parkeringsplass: Kilde: Gizmodo (2009) Biler som kjører og biler som er parkert krever mye mer av den verdifulle plassen enn de mer bærekraftige transportformene. Det er plass til opp til 12 vanlige sykler på en parkeringsplass til én bil. Sykler på en bilparkeringsplass Kilde: Karma Konsum (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

14 14 Transport og helseproblemer Transport påvirker helsen til hele befolkningen både dirrekte og gjennom forurensing av miljøet, og CO 2 -utslippene er en av hovedårsakene til klimaendringer. De viktigste helseskadevirkningene inkluderer: Overvekt på grunn av liten fysisk aktivitet Luftveisproblemer på grunn av luftforurensing Skader ved trafikkulykker Plager fra støy I følge studier gjort av WHO dør opp til åtte ganger flere mennesker av mangel på fysisk aktivitet enn av trafikkulykker og dobbelt så mange sammenlignet med de som dør av luftforurensing! 1 Med andre ord er det sunnere å gå langs en forurenset vei enn ikke å gå i det hele tatt! Sammenligning av hvor mange mennesker som blir drept i bilulykker, av forurensing og mangel på fysisk aktivitet i Frankrike, Sveits og Østerrike: Kilde: Martin Eder, BMLFUW Hvordan vi kommer oss rundt og hvilke transportformer vi bruker, har direkte effekt på vår egen helse! De typene transport som gir fysisk aktivitet som sykling og gåing, eventuelt i kombinasjon med kollektivtransport, gir store helsegevinster. Dessverre blir planlegging og beslutninger ofte gjort uten hensyn til slike fakta. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

15 15 Over 30 % av bilturene i Europa er kortere enn 3 km; 50 % er kortere enn 5 km. Slike avstandere tar bare min på sykkel eller minutt til fots. I Europa er mange reiser korte, og de fleste blir gjort med bil. Dette bidrar til at over 30 % av voksne er for lite aktive i løpet av en vanlig uke og til utbredelsen av overvekt, som har økt med % mellom slutten av 1980-tallet og slutten av 1990-tallet. 1 En halv time med moderat fysisk aktivitet, som gåing eller sykling, om dagen reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 50 %! 2 Dermed er det å gå eller sykle til jobben trening for å holde seg frisk og spare penger! Fakta og tall om biler Antall biler I 2010 var det totale antallet motorkjøretøy (biler, lastebiler og busser) på verdens veier 1,015 milliarder. 3 Det er første gang i historien at det er mer enn en milliard kjøretøy i bruk. Det er nå rundt 850 millioner biler (inkludert varebiler og lette kjøretøy) i verden. 4 Dette tallet betyr at det er mer enn en bil for hvert tiende menneske på jorden. Det er store forskjeller fra land til land. I Norge er det 414 biler per innbyggere, I EU er det 470 biler per innbyggere og i USA er det 444 biler per innbyggere. Mens det bare er 19 biler per innbyggere i Kina og 8 biler per innbyggere i India. 5 Hvis Kina skulle ha like mange biler per innbygger som Europa ville Kina alene hatt omkring en milliard biler. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) 2 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) 3 World Vehicle Population Tops 1 Billion Units. Kilde: WardsAuto (2011) 4 Transport Outlook Meeting the Needs of 9 Billion People. Kilde: International Transport Forum (2011) 5 The Automobile Industry Pocket Guide. Kilde: ACEA European Automobile Manufacturers Association (2011) og TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

16 16 Antallet biler i verden er anslått å bli tredoblet fra nåværende 850 millioner til 2,5 milliarder innen Denne veksten anslås å komme nesten bare i utviklingslandene. 1 58, 3 millioner biler ble produsert i verden i Biltetthet (biler per innbygger) i verden Figuren under viser antall kjøretøy per innbygger i forskjellige deler i verden: 3 Antall motorkjøretøy Færre enn 47 Uoppgitt Pr innbyggere (siste tilgjengelige data) Land/region Biler per personer Hele verden 132 EU 470 USA 444 Norge 414 Kina 20 India 9 Forskjellen i biltetthet i forskjellige deler av verden vises også på kartene under. Det øverste kartet kan sammenlignes med det fiktive kartet under, der størrelsene på områdene tilsvarer biltettheten. 1 Kilde: International Transport Forum (2011) 2 Kilde: ACEA (2011) 3 World-wide Passenger Cars (per 1,000 people). Kilde: ChartsBin/The World Bank Group (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

17 17 Verden i virkelige proporsjoner Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Verden i samsvar med biltetthet Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

18 18 Figuren under viser antall biler per 100 innbyggere i verden: Biler per 100 mennesker Sørøst-Afrika Nord-Afrika Sør-Asia Stillehavs-Asia Midt-Østen Øst-Asia Sør-Amerika Øst-Europa Nord-Amerika Vest-Europa Japan Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Eksempler på liten tilgang til bil og vei På Madagaskar mangler omkring 30 % av befolkningen tilgang til veier som kan brukes i all slags vær. 1 I Kina er det 184 byer og landsbyer som ikke har tilgang til å bruke bil eller til veier i det hele tatt. 2 Bilenes virkning på samfunnet Bilens suksesshistorie startet for bare 90 år siden da Ford Model T ble lansert, en bil som middelklassen hadde råd til. I løpet av noen årtier har den raske bilutviklingen ført til enorme forandringer i landskaps- og byplanlegging, prioriteringer i produksjon, handlevaner og sosial omgang som bildene under viser: Forstadsgate i USA Ancaster, USA. Kilde: Jakebelder (2010) 1 Madagascar: The Development of a National Rural Transport Program. Kilde: The World Bank (2010) 2 China Through a Lens: Rural Road Construction Speeded Up. Kilde: TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

19 19 Gågate i Argentina Buenos Aires, Argentina. Kilde: Galio (2007) Gågate i Brasil Curitiba, Brasil. Kilde: Mathieu Bertrand Struck (2005) Livlige nabolag med mye liv og mange barer, butikker og restauranter finnes vanligvis i gågater eller i gater med mindre trafikk. Bilenes dominans i moderne byer Byene våre fokuserer mer og mer på bilenes behov i stedet for behovene til fotgjengere. I gater der bilene dominerer, forsvinner små nærbutikker og lokale puber fordi det ikke er noen fotgjengere som går forbi. Små butikker erstattes av store, bilvennlige kjøpesentre utenfor byene siden husholdninger med bil lett kan reise dit. Nedleggelse av små butikker bidrar til sosial ekskludering av mennesker uten bil. Tapet av fotgjengervennlige byer og tettsteder har også løst opp nabolag og lokalsamfunn. Mange mennesker i utviklede land går sjelden, men kjører for det meste til jobb og andre steder. På denne måten får de også mindre sosial kontakt med naboene sine. 1 1 From Highway to Superhighway: The Sustainability, Symbolism and Situated Practices of Car Culture. Kilde: Graves-Brown, Paul (1997) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

20 20 Rushtid Brasil Prestes Maia motorvei i São Paulo. Kilde: Bruno Takahashi Carvalhas de Oliveira (2005) Motorvei i USA Motorvei i Atlanta, USA: Kilde: Scott Ehardt (2004) Motorvei i Houston/Texas, USA. Kilde: Dhanix (2006) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

21 21 Bilenes virkning på miljøet Bil som slipper ut eksos. Kilde: Ruben de Rijcke (2009) Transport forurenser luften med blant annet følgende gifter: Nitrogenoksyd (NO X ) Nitrogenoksydene nitrogenmonoksyd (NO) og nitrogendioksyd (NO 2 ) er hovedsakelig uønskede biprodukter av forbrenning av drivstoff og brensel ved høye temperaturer, som i bilmotorer. Veitransport er en av en viktigste kildene. NO 2 er spesielt skadelig for mennesker siden det fører til svekkelse og skade av lungefunksjoner og til luftveissykdommer. I tillegg bidrar nitrogenoksyder til sur nedbør og en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Nitrogenoksyd (NO X ) dannes i bilmotorer. Karbonmonoksyd (CO) Karbonmonoksyd (CO) forårsakes hovedsakelig av ufullstendig forbrenning av brennbare materialer og drivstoffer. CO forurenser lufta og er giftig for mennesker. Selv små mengder av karbonmonoksyd påvirker sentralnervesystemet. I tillegg bidrar CO også til en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Hovedkildene til CO er husholdninger, veitransport, først og fremst bilkjøring med forbrenningsmotorer, og industri. Karbonmonoksyd (CO) dannes ved ufullstendig forbrenning av drivstoffer og forbrenningsmotorer i biler. Svevestøv Svevestøv eller partikler er små deler av fast stoff. Disse forårsaker og forverrer luftveissykdommer hos mennesker og antas å være kreftfremkallende. En av de viktigste kildene til svevestøv, særlig i byer, er veitransport. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

22 22 Svevestøv blir hovedsakelig dannet under drivstofforbrenning. I tillegg er det en rekke andre prosesser som mekanisk slitasje og korrosjon, som også kan resultere i partikler blir sluppet ut. Disse prosessene omfatter blant annet dekkslitasje, slitasje på bremseklosser og slitasje på veien, i sær ved bruk av piggdekk. Svevestøv er hovedsakelig produsert av forbrenning av drivstoff i biler. CO 2 og klimaendringer Veitransport er også en viktig bidragsyter til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Transportsektoren er den raskest voksende kilden til CO 2. I transportsektoren er veitransport den største bidragsyteren til global oppvarming. Veitransport bidrar i høy grad til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Miljøreguleringer i forskjellige land har redusert utslippene fra det enkelte kjøretøy. Effekten av dette er likevel blitt motvirket av økningen i antall kjøretøy og antall kjørte km. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

23 23 Måling av energibruk For å gjøre energibruk målbart og sammenlignbart og for å gjennomføre læringsaktiviteter kan du bruke tur- og/eller energidagbøker der deltakerne kan fylle ut de aktivitetene sine som har med energibruk å gjøre i en viss periode. Du kan dele ut slike dagbøker der forskjellig bruk av energi kan fylles ut av deltakerne (som bruk av elektriske apparater og dagligdagse ting som oppvarming, vasking, matlaging, spising osv.). Disse aktivitetene kan settes sammen med en sammenligning av reisetiden til forskjellige transportmidler på samme rute for å få en følelse av hvor lang tid en daglig reise tar. Forskjellen på objektivt målte reisetider og subjektivt opplevde reisetider kan måles. Med gitte utslippsfaktorer kan dette gjøre det mulig å sammenligne CO 2 -utslippene og energibruken fra forskjellige transportmidler på gitte ruter. Du kan videre organisere forskjellige energikonkurranser. På denne måten kan hver enkelt deltakers tilnærming til energibruk undersøkes som et spill eller en lek. Forskjellige typer dagbøker, maler og nyttige internettverktøy finnes for å gjøre energibruk sammenlignbart. Mer informasjon om internettverktøy finner du i «Nyttige lenker». Oppsummering I tider med økende bensinpriser og klimaendringer er det ganske lett å redusere negative virkninger på miljøet ved å bruke bærekraftige transportformer. Du kan jobbe med positive og lette eksempler som «la være å bruke bilen en dag i uka og opplev fordelene med å sykle i stedet». Videre er bruk av kollektivtransport, å gå, å sykle og øko-kjøring med motorkjøretøy en god måte å spare penger på og forbedre helse og livskvalitet. Hovedpoenget i denne opplæringen er å vise deltakerne de viktigste grunnene til å bytte til miljøvennlig transport sammen med de mulighetene dette gir. Sparing av energi skal føre til gode opplevelser både for lærere og elever. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf

Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport

Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Energisparing og bærekraftig transport Denne innledningen til temaene energisparing og bærekraftig transport er utviklet for folk som jobber med innvandrere

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring 1 til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Lærerveiledning «Å reise kollektivt»

Lærerveiledning «Å reise kollektivt» 1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Noxite Takbelegget som renser luften

Noxite Takbelegget som renser luften Noxite Takbelegget som renser luften Noxite - en Eco-Activ løsning Juni 2010 -en god nyhet for miljøet Noxite Plutselig ble det enkelt å gjøre en miljøinnsats Ønsker du å gi et langsiktig bidrag til et

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5% STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken 1 Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

Energiforbruk og utslipp ved persontransport Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013

Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder. Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 2013 Klimautslipp og folks reisevaner med spesiell vekt på byområder Borgar Aamaas CICERO Senter for klimaforskning 28. Februar 213 Hvordan vi regner ut klimaeffekten av folks reisevaner: 1. Reisevaner i Norge

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots 1 Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Transport, energi og forurensning

Transport, energi og forurensning Transport, energi og forurensning Energibruk er en av de viktigste faktorene i en bærekraftig utvikling. Et samfunn som går i bærekraftig retning vil preges av et redusert forbruk av ikkefornybare energikilder

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet

Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet Veitrafikkstøy Fleip og/eller fakta Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet Bilfri dag 2012 Truls Gjestland SINTEF 1 Støyplagen i Norge. Utvikling for sum alle kilder (1999 2007) Veitrafikk alene:

Detaljer