Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå

Transkript

1 Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Denne innledningen til å gå som en måte å reise på, ble utviklet for folk som arbeider med innvandrere, og som ønsker å hjelpe dem til å bruke bærekraftige måter å reise på. Målet med denne modulen er å gi grunnleggende informasjon om hvorfor det å gå er en bærekraftig og effektiv måte å reise på, både i hverdag og fritid. Opplæringsmodulen er nyttig for språklærere eller ledere av integreringskurs innen formell opplæring og for interesserte personer som arbeider med uformell opplæring for innvandrere. Formålet med opplæringsmodulen «Trygt å gå» Prosjektet TOGETHER on the move har som mål å støtte mennesker som har flyttet til et nytt hjemland til å lære seg å bruke bærekraftige transportmidler. Mobilitet er en viktig faktor i integreringen for disse menneskene fordi bedre mobilitet bidrar til at innvandrere lettere kan delta i lokalsamfunnet. For de fleste innvandrere kan gåing være et kjent tema som en del av helse- og miljøspørsmål, mens det for andre kan være ukjent og kanskje til og med sosialt uakseptabelt. Men for de fleste vil gåing være en reisemåte som passer for folk med enn viss inntekt og status i samfunnet. Generelt sett kan du ta hensyn til følgende behov i målgruppene: Folk som er interessert i å gå: som ønsker å gå mer, men som ikke er kjent med den lokale infrastrukturen, trafikkregler og snarveier; som ønsker å gå mer, men som ikke føler seg trygge nok i sitt nye lokalmiljø. Folk som ikke tenker på fordelene ved å gå og som derfor trenger litt motivasjon for å se mulige personlige fordeler. Folk som har behov for å lære seg språket og som ønsker å gå på en effektiv måte. Undervisnings- og opplæringsmateriell om å gå som passer til alle disse målgruppene, finnes i opplæringsmodulen «Trygt å gå» i prosjektet TOGETHER on the move. TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

2 Innledning 2 Læringsmålene i opplæringsmodulen Læringsmål for innvandrere: Lære hvordan man går trygt Lære om trafikkregler og reguleringer i det nye hjemlandet Lære om lokalområdet og snarveier i det nye lokalmiljøet Være i stand til å planlegge egne gåturer Forbedre språket Sosial inkludering ved å delta i samfunnet Bli fortrolig med temaet å gå og overkomme barrierer Motivere til å gå ut fra bevissthet om miljøhensyn & HARDE aktiviteter MYKE AKTIVITETER Få et innblikk i gåkulturen i det nye hjemlandet Bli kjent med lokalmiljøet og øke bevegelsesradiusen Motivere til å gå på av helsemessige og økonomiske grunner Kommunikasjon og glede TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

3 Innledning 3 Hvorfor gå? Det er mange grunner for å gå framfor andre måter å reise på. Selv om gåing ofte ikke er sett på som et transportmiddel, er gåing kroppens mest naturlige måte å reise på. Å gå kan ikke bare få deg fra «A til B», men det kan også være hyggelig og sosialt. Nesten alle kan gjøre det, uavhengig av tid og sted. Med økende bensinpriser er det å gå nå et bedre alternativ enn noen gang, og selvfølgelig du trenger ikke lete etter en parkeringsplass. I tillegg til å være gratis og sunt er gåing en enkel, praktisk og effektiv måte å reise på, spesielt på kortere reiser på under 2 3 km. Det er også den beste reisemåten for å ta snarveier og å bli kjent med grøntområder i nabolaget ditt. Selv om gåing ikke er praktisk for lengre reiser, vil du se at deler av de fleste reiser medfører noe gåing, for eksempel å gå til en bussholdeplass eller en jernbanestasjon. Det er en vanlig oppfatning at å gå er en av de reisemåtene som tar lengst tid når man skal fra A til B. Dette er likevel ikke alltid riktig. Vi har alle ventet på en bussholdeplass for så å gå til neste busstopp og håpe at bussen ville komme når vi kom dit. Når den ikke gjør det, går videre du til neste stopp, også til neste igjen fram til bussen endelig kommer. Men så innser du at du kan gå resten av veien, siden du allerede har gått mesteparten og du ikke lenger er langt fra dit du skal. Med andretransportmidler kan det være et element av bortkastet tid. Hvis du bruker bil, kan dette være tid du sitter i kø eller leter etter parkeringsplass; med kollektivtransport kan dette være tid du bruker på å vente på bussen eller toget. På T-banen eller toget kan «bortkastet tid» være å kjøpe billett, å bytte mellom forskjellige linjer og å stå/gå i rulletrapper. Hvis du prøver å komme deg et sted raskt, vil du ikke ha noen avbrytelser på reisen din. Når du går, vet du alltid når du vil komme fram du vil ikke bli sittende fast i trafikken. Vente må du bare gjøre ved trafikklys, noe som kan unngås hvis du planlegger reisen godt på forhånd. Å gå er den beste reisemåten for miljøet. Det eneste drivstoffet du behøver, er mat og drikke. TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

4 Innledning 4 Strukturen i opplæringsmodulen Undervisnings- og opplæringsmateriellet i TOGETHER on the move gir deg tydelige retningslinjer for gjennomføring av treningstimene og kursene om forskjellige transportformer. De tilbyr ikke bare materiell til lærere på språkkurs, men også materiell til andre som ønsker å holde uformell undervisning og trening. Undervisningsmodulen «Trygt å gå» består derfor av: Lærerveiledningen «Trygt å gå» som tar for seg temaene: Fordelene med å gå Grunnleggende sikkerhet og trafikkregler for fotgjengere Om å gå med folk som trenger hjelp Generelt om å planlegge en reise til fots Undervisningsopplegg som inneholder konkrete øvelser for deltakerne: «Besøk på stedet gjennomføre en reise til fots» Oppgavesett for deltakerne som en del av undervisningsopplegget Nyttige lenker om å gå og tiltak for å fremme gåing Vi ønsker deg lykke til og håper du blir fornøyd med denne opplæringsmodulen! TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

5 Lærerveiledning Lærerveiledning Trygt å gå Målene med lærerveiledningen 2 Fordeler ved å gå 2 Vanlige trafikkregler for forgjengere 4 Vanlige trafikkskilt 4 Viktige typer gangfelt 6 Når man skal krysse veien 8 Å krysse veien mellom parkerte biler 8 Skolepatruljer 8 Sikkerhet når du går 9 Råd om sikkerhet 9 Å bli sett og å være trygg Å gå i by 9 Å gå i spredtbygde områder 9 Hva man bør gjøre i en nødssituasjon 10 Når du går med folk som trenger hjelp 11 Spedbarn 11 Små barn 11 Eldre barn 12 Eldre mennesker som går 12 Å gå med mennesker med nedsatt funksjonsevne 13 Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter? 14 Generelle tips når du planlegger en gåtur 14 Grunnleggende forberedelser 14 Forsikring og ansvar 15 Samtykkeerklæring 15 Deltakere per lærer 15 Utstyr for lærere 16 Oppsummering 16 Vedlegg 17 Samtykkeerklæring 17 TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

6 Lærerveiledning 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir språklærere og kursledere grunnleggende fakta og informasjon om å gå trygt samtidig som den skal vekke mer interesse for å gå. Denne veiledningen gir informasjon om hvordan man kan lære bort fotgjengerferdigheter til en gruppe eller til individ som ikke er kjent med trafikk- eller fotgjengerreglene i Norge. Veiledningen inneholder også informasjon om hvordan man kan organisere fotgjengeraktiviteter. Noe av informasjonen behøver du ikke lese umiddelbart, men den kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne, om dette er ønskelig. Fordeler ved å gå (( Å gå er bra for miljøet og bra for helsen. (( I tillegg er det morsomt og gratis! Å gå er enkelt, praktisk og kroppens mest naturlige transportmiddel. Nesten alle kan gjøre det, når som helst, og hvor som helst. For korte turer under 2 3 km er gåing den ideelle transportform, og i tillegg er det enkelt å ta snarveier og bli kjent i grøntområder i området der du bor. Å gå er gratis Å gå koster ikke noe. Når du går, må du velge praktiske klær. De fleste har et par joggesko eller andre gode sko, og gode uteklær, som jakke, skjerf og votter, spesielt til vinterbruk, så du slipper som regel å kjøpe noe nytt. Å gå er sunt At mosjon er viktig for helsen, er noe de fleste har hørt før. Ved å gå eller sykle bidrar du til din daglige fysiske aktivitet. Å gå er en mild form for trening som ikke bare er bra for kroppen din, men også hjernen. Går du litt fortere, vil hjertefrekvensen øke og gi deg en mer aerobiclignende trening. Å gå en tur ved lunsjtid kan avlaste stress i arbeidet. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

7 Lærerveiledning 3 Det finnes en rekke helsefordeler ved å gå som: Det hjelper deg å holde deg i form og kontrollere vekten Det kan senke blodtrykket Det kan redusere risikoen for ulike kreftformer Det kan senke kolesterolet Det hjelper å holde deg myk og fleksibel i kroppen Trening forbedrer humøret og reduserer stress (( Visste du dette? Å gå en kilometer i høyt tempo brenner samme antall kalorier som å løpe en kilometer eller svømme 15 lengder i et 25 meters basseng! Hvor mye må man gå for å holde seg i form? To og en halv times gange på middels intensitet per uke er nok til å holde deg i form. Dette er bare 30 minutter om dagen - fem dager i uken. Går du bare 30 minutter om dagen (5 dager i uken) kan dette gjøre en enorm forskjell for helsen din. Og du trenger ikke å gå de 30 minuttene på en gang. Det kan deles opp i 3 eller 4 kortere turer hvis du vil. Ett eksempel kan være å gå til skolen istedenfor å kjøre. Kanskje du finner ut at du kommer deg dit enda raskere! Et annet alternativ kan være å gå av toget eller bussen et stopp tidligere, slik at du kan gå den siste strekningen. Å gå er miljøvennlig Å gå har ikke negativ virkning på miljøet slik som motorkjøretøy har med skadelige utslipp. Å redusere antall «korte» bilturer (under 2 km) er avgjørende for å kunne redusere forurensning, ettersom disse korte reisene skaper de høyeste utslippene fordi motoren ikke blir varmet opp, og dermed jobber ineffektivt. Disse korte reisene kan lett byttes ut med å gå, da dette er en ideell avstand for denne måten å reise på. Mange mennesker ønsker å gjøre en innsats i å bedre miljøet, spesielt i en tid da global oppvarming og klimaendringer er viktige tema. Ved å reise uten å bruke bensin eller diesel gjør du din del og støtter bevaring av planeten vår. Husk, det eneste drivstoffet du trenger for å gå er mat og drikke! TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

8 Lærerveiledning 4 Å gå fremmer sosiale kontakter Å gå kan være en fin sosial aktivitet og kan skape kontakt i lokalmiljøet. Det er en aktivitet som alle kan gjøre uavhengig av status. Det gir deg mulighet til å snakke med venner, familie og kolleger og til å møte eller bli kjent med andre mennesker ved en tilfeldighet. Mange lokalsamfunn har små interessegrupper som organiserer turer i lokalområdet. Disse kan brukes som en morsom aktivitet, og de gjør at du kan møte andre som bor i ditt område. I tillegg er mange av disse turene gratis. Ved å gå kan man bidra til den lokale økonomien En annen fordel for lokalmiljøet er at jo flere folk som går i der, jo mer sannsynlig er det at flere handler i nabolaget. Dette bidrar til økonomien i området. En av de største barrierene for å gå i byer og tettsteder, spesielt om kvelden og natten, er frykt. Jo flere som begynner å gå, det tryggere vil andre føle seg og dermed kan de begynne å gå selv. Vanlige trafikkregler for fotgjengere Vanlige trafikkskilt Det finnes en rekke trafikkskilt i forskjellige former, størrelser og farger. Hvert skilt har sin spesielle betydning. Skiltene kan vise forbud, påbud, opplysning eller fare. Det er viktig å forstå hva skiltene betyr, for mange av skiltene vil gjøre reisen enklere. Nedenfor finner du en liste over vanlige former for skilt som du finner i Norge: Runde skilt Firkantskilt Trekantskilt Runde skilt Runde skilt viser forbud og påbud. En rød sirkel betyr et forbud og et blått skilt betyr påbud. Firkantskilt Firkantskilt gir opplysninger. Trekantskilt Trekantskilt har rød kant og advarer mot fare. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

9 Lærerveiledning 5 Noen vanlige trafikkskilt Nedenfor finner du forklaring på noen vanlige trafikkskilt som er nyttige når du går: Gangfelt Avstand til gangfelt Gangvei Gang- og sykkelvei Gågate Holdeplass for buss Svømmehall Toalett Sykling forbudt Sykkelvei Forbudt for gående Informasjon Museum/galleri Navn på gate eller vei TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

10 Lærerveiledning 6 Viktige typer gangfelt Nedenfor finner du en liste over gangfelt som er vanlige i Norge. I Norge har biler vikeplikt for fotgjengere I gangfelt. Vær oppmerksom på at trikker ikke har vikteplikt for gangfelt. Vanlig gangfelt Opphøyet gangfelt Lysregulert gangfelt Forskjøvet gangfelt Gangfelt med trafikkøy Undergang Gangbro Vanlig gangfelt Vanlige gangfelt eller fotgjengeroverganger er market med malte striper på veien eller gata. Bilene har stoppeplikt for fotgjengere i gangfelt. Likevel bør fotgjengere vente ved fortauskanten til de ser at bilene bremser. Opphøyet gangfelt Opphøyet gangfelt er markert med malte striper som vanlige gangfelt. I tillegg er gangfeltet opphøyet til nivå med fortauet. Dette gjør at bilene må redusere farten for å kjøre over gangfeltet. Lysregulert gangfelt Lysregulerte gangfelt er også markert med striper. I tillegg er de regulert med lyssignal. Fotgjengerne må trykke på en knapp og vente til lyssignalet for fotgjengerne skifter til grønt. Da får bilene rødt lys og må stoppe. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

11 Lærerveiledning 7 Gangfelt med trafikkøy Noen gangfelt er delt i midten med en trafikkøy, slik at de gående kan vente der etter at de har krysset et kjørefelt og før de krysser neste. Gangfelt med trafikkøy kan være lysregulert som på bildet over eller uten lysregulering som på dette bildet. Forskjøvet gangfelt med trafikkøy Noen gangfelt er forskjøvet slik at stripemarkeringene i de to kjørefeltene ikke er på linje. Slike gangfelt er ofte lysregulert. De gående skal da trykke på knappen, vente til signallyset blir grønt, krysse første kjørefelt, trykke på knappen på nytt og vente på grønt lys før de krysser neste kjørefelt. Undergang En undergang er en gangvei som går under en vei eller et veikryss. Noen underganger har egne felt for sykler. De fleste underganger er opplyst, og noen har videokontroll for fotgjengernes sikkerhet. Gangbro En gangbro eller overgang er en gangvei som går over en vei eler et kryss. De fleste gangbroer har ikke sykkelfelt, men de har ofte ramper for sykler, barnevogner og rullestoller. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

12 Lærerveiledning 8 Når man skal krysse veien Før dere går over en vei, må du forsikre deg om at deltakerne forstår riktig atferd når de skal gå over veien. Vi kaller det å se seg for før man skal over veien, og det betyr å stoppe, se seg godt om til begge sider og lytte før man krysser veien. Når du er sikker på at det er trygt å gå over veien, kan du gjøre dette, men forsiktig og med oppmerksomheten fortsatt på trafikken på veien. Til og med når dere går over gangfelt må deltakerne gjøre dette for å unngå ulykker. Vær sikker på at du lærer bort denne atferden til barn og til voksne som trenger hjelp, slik at de er tryggere når de går. Du bør også minne barn på at siden de er lave, er det ikke alltid at bilførerne kan se dem. Å krysse veien mellom parkerte biler Om mulig er det best å unngå å krysse veien mellom parkerte biler, men hvis det ikke er noen annen mulighet må du: Velge et sted der det er mellomrom mellom to biler og se at det er mulig å komme deg opp på fortauet på andre siden av veien. Forsikre deg om at ingen av de parkerte bilene er på vei til å kjøre. Se etter førere i bilene, se etter lys og lytt etter motorer. Ikke gå over i nærheten av store kjøretøy. Det kan være at du står i blindsonen deres og at sjåføren derfor ikke kan se deg. Gå til utsiden av de parkerte bilene og stopp her. Her kan du sees av sjåfører og du kan se deg bedre om etter trafikk. Husk å se deg godt om før du krysser veien. Når veien er klar går du over samtidig som du ser og lytter etter biler mens du går. Skolepatruljer Mange skoler har skolepatruljer. Disse skolepatruljene består av større elever, som hjelper yngre elever over gatene i nærheten av skolen. Skolepatruljene er utstyrt med gule vester og spesielle flagg for å stanse bilene så elevene kan krysse gata. Også voksne fotgjengere og bilførere skal følge anvisninger fra skolepatruljene. Mer informasjon om skolepatruljer finnes på ww.tryggtrafikk.no. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

13 Lærerveiledning 9 Sikkerhet når du går Råd om sikkerhet Det er alltid lurt å være forsiktig når du går alene. Rådende nedenfor kan hjelpe deg til å bli tryggere på gata: Få andre trafikanter til å se deg. Når det er mørkt, bruk refleks som kan sees av bilister. Bruker du refleks, kan bilistene se deg opptil tre ganger så langt borte som når du ikke bruker refleks. Tro aldri at bilførerne har sett deg, selv om du kan se dem. Vær oppmerksom på trafikken rundt deg. Når det ikke er fortau, hold deg på venstre side av veien, da dette vil gjøre at bilførere lettere ser deg. Du ser bilene som kommer i mot og får mer tid til å flytte deg om nødvendig. Å bli sett og å være trygg Å gå i by Nedenfor finner du noen regler for fotgjengere som gjør deg tryggere når du går alene, især i tettbygde områder: Bruk lyse klær eller refleks når du går i mørke eller i svakt dagslys. Mørke klær gjør det vanskelig for bilistene å se deg når du krysser veien om kvelden og natten. Hold verdisaker som dyre smykker, mobiltelefoner og lignende skjult, spesielt når det ikke er andre folk i nærheten eller om natten for å unngå å tiltrekke deg ranere. I store folkemengder hold veske eller sekk lukket. For å unngå lommetyver sørg for at ikke noe er synlig eller stikker ut av lommene dine. Gå ALDRI langs en motorvei med mindre det finnes et fortau for fotgjengere. Å gå i spredtbygde områder Følgende retningslinjer er lurt å følge når man går utenfor tett befolkede områder: Vær trygg, planlegg i forkant og følg alle skilt Følg med på værmeldinger, tidevann, hekkesesonger, innhøsting eller veiarbeid som kan påvirke din og andres trygghet. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

14 Lærerveiledning 10 Forlat porter og eiendommer slik du finner de Vanligvis er porter lukket for å holde dyr inne. Men noen ganger lar bøndene dem stå åpne slik at dyrene kan få tilgang til vann og andre beiteområder. Ta vare på dyr og natur ved å ta med deg alt søppel hjem I tillegg til at du ikke må forsøple, er det i noen områder forbudt å plukke planter, flytte steiner eller falne trær eller forstyrre reder. Disse kan være dyrehabitat eller de kan huse viktige ville planter. Hva man bør gjøre i en nødssituasjon Nyttige tips Hvis du ikke vet hvor du er eller trenger annen hjelp, husk at det alltid er noen som kan hjelpe deg. Hvis du ikke vet hvor du er Hvis du ikke vet hvor du er, kan du alltid spørre andre om hjelp. De fleste vil være i stand til å hjelpe deg å finne veien igjen. Eller du kan gå inn i nærmeste butikk og spørre om veien der. Bensinstasjoner er vanligvis et godt sted å spørre om veien. Selv om de ansatte ikke kan hjelpe deg, så pleier bensinstasjoner å ha kart over det lokale området. Du kan alltid se på et kart og prøve å komme tilbake på rett vei. Hvis du trenger å ringe, kan du spørre om veien til en telefonkiosk eller spørre i en butikk. I de fleste tilfeller vil de i butikken hjelpe deg så du kan ta en telefon. Hvis du har penger på deg, tilby å betale for samtalen. Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp og ikke er i stand til å ringe selv, spør andre på gata om å ringe riktig nødnummer enten til politi, ambulanse eller begge deler husk å være konkret. Hvis det ikke er noen rundt deg, spør i en butikk. Alle forbrytelser er alvorlige. Hvis du har blitt ranet eller personlige eiendeler er blitt stjålet, bør du finne ut hvor den lokale politistasjonen er og rapportere tyveriet der eller ringe fra din mobil, telefonkiosk eller et trygt sted. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

15 Lærerveiledning 11 Når du går med folk som trenger hjelp Folk som trenger hjelp med å gå kan være barn, eldre mennesker eller funksjonshemmede (mentalt eller fysisk). Noen funksjonshemmede kan reise alene hvis de har fått litt trening. Spedbarn Når du går med spedbarn og små barn må du være spesielt oppmerksom på følgende: Barnevognen må være i god stand. Sjekk hjul og bremser før hver tur. Slipp aldri barnevognen. Barnevogner triller lett, og kan raskt trille ut av rekkevidde. La babyer og småbarn sitte sikkert fastspent i vognen. Hold vogner tilbake i kryss. Biler kan komme svært nær fortauet og barnevogner kan komme for nær veien. Unngå å bære barnet ditt. Du må være i stand til å bevege deg raskt når du har med små barn. Du kan bruke en bæremeis eller babysele for å ha hendene frie når du bærer en baby. Små barn Mye av informasjonen nedenfor kommer an på barnets alder og modenhet. En god regel er å være ekstra forsiktig med barn i alderen 3 7 år. Denne aldersgruppen er ikke alltid fullt ut klar over sine omgivelser og kan lett bli distrahert. Hold barn i hånden når du går med dem, særlig hvis de er svært unge, for å unngå at de løper ut i veien. Hold barnet i hånden uansett hva slags vei du krysser. Dette er tryggere og oppmuntrer barna til å være oppmerksomme. Lær barna trafikkreglene, og sørg for at de alltid følger dem i trafikken. Finn en morsom måte å lære opp små barn på, slik at du får oppmerksomheten deres. Gjør gåingen til en lek, og spør barna hva de bør gjøre før de krysser veien, etc. Ikke la barna gå ved siden av eller på fortauskanten. Sørg for å holde dem inne på fortauet, slik at du går mellom veien og barnet. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

16 Lærerveiledning 12 Eldre barn De fleste unge mennesker er rimelig oppmerksomme på omgivelsene når de går, men de blir lett distrahert av venner, lytting til musikk eller mobiltelefonen. De kan også ha vanskelig for å bedømme bilers hastighet. De fleste tenåringer er vant til å ferdes på egen hånd, spesielt hvis de er vant til å gå til skolen. Med tenåringer er det viktig å diskutere farene ved ikke å være oppmerksom på trafikken. Tenåringer som lytter til musikk når de går, bør oppmuntres til å være ekstra påpasselige når de krysser veien, fordi de ikke kan høre biler som nærmer seg. Eldre mennesker som går Eldre mennesker er den raskest voksende aldersgruppen. Dessverre er de også innblandet i en høy andel av ulykker. Å gå er en populær aktivitet blant de eldre, men ulike utfordringer oppstår ofte når de ferdes på gatene. Eldre mennesker kan ha reduserte motoriske funksjoner. Dette fører til tregere bevegelser, redusert muskelstyrke og nedsatt koordinasjon. Dette kan bli forverret av dårligere syn og hørsel. Noen enkle tiltak kan bidra til å gjøre det tryggere og mer behagelig å gå. Mange av disse tipsene er også til nytte for yngre voksne: Det er lurt å planlegge dagen for å unngå rushtrafikk. På denne måten unngår man den travleste trafikken og gatene er enklere å gå i og mindre stressende. Ulykker skjer oftere når folk har det travelt. Beregn god tid for reiser. Når folk har hastverk, er de ikke så oppmerksomme som de burde. Hvis en eldre person bruker briller eller høreapparat, be dem om å gjøre det også når de er ute og går. Oppmuntre til å få syn og hørsel undersøkt regelmessig. Oppmuntre eldre til å bruke gangfelt der det er mulig. Mange ulykker med fotgjengere skjer i nærheten av gangfelt. Unødvendig risiko bør unngås der det er mulig. Fortell de eldre at de ikke må være redde for å spørre folk om hjelp, enten det gjelder å finne fram eller å krysse veien. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

17 Lærerveiledning 13 Å gå med mennesker med nedsatt funksjonsevne Når du går med funksjonshemmede, gjelder også noen av rådene ovenfor. Mange funksjonshemmede er svært dyktige og i stand til å reise uten assistanse. For andre må du være klar over at de muligens ikke har de ferdighetene som er nødvendige for å reise. Noen har muligens ikke begrep om tid, de kan ikke telle penger eller kanskje de ikke liker å være i nærheten av andre mennesker, noe som kan gjøre det vanskelig å gå. Slike funksjonshemmede kan ha behov for ekstra trening som vil gi dem nye ferdigheter eller ferdigheter som er nødvendige for deres funksjonshemming. Følgende punkter må tenkes gjennom når du reiser sammen med en funksjonshemmet person: Det er noen gangfelt som er tilpasset synshemmede. Gangfelt bør brukes når det er mulig. Prøv å unngå å krysse mellom parkerte biler. Det beste er å vente med å krysse veien til du kommer til et gangfelt. For dem som ikke liker sterke lyder og overfylte steder, kan du planlegge en rolig rute gjennom boliggater og unngå travle hovedgater. Dette forbedrer opplevelsen av å gå. På lange turer, ta pauser så du ikke sliter deg ut. Ha med en flaske vann, så ikke du blir tørst. Spesielt er dette viktig om sommeren når det er varmt. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

18 Lærerveiledning 14 Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter? Generelle tips når du planlegger en gåtur Å gå kan være en god opplevelse både fysisk og mentalt. For å unngå stress på reisen er det en god idé å planlegge turer slik at du er forberedt på alle vanskeligheter eller overraskelser. Du kan vurdere følgende tips før du drar avsted: Skriv ut et kart over området du skal gå I og marker en rute du ønsker å prøve ut. Prøv å gå forskjellige ruter slik at du finner en du liker. Dersom du skal komme deg et sted til et bestemt tidspunkt, er det lurt å ha god tid, slik at du ikke får det travelt hvis du går feil. Ha alltid med deg penger i tilfelle du må ringe noen (for eksempel nødnummer) eller i tilfelle du må bruke kollektivtransport eller ta en taxi. Hvis du reiser sammen med andre, må du ta hensyn til behovene deres og forsikre deg om at ruten du har valgt ikke er for vanskelig for dem å fullføre. Vær oppmerksom på om det er noen store kryss på veien og se om du kan unngå disse for å få en hyggeligere tur. Velg rolige og naturskjønne ruter der det er mulig. Vurder å bruke ruter som går gjennom parker og åpne plasser for en hyggeligere tur. Tenk likevel på tidspunktet. Gå for eksempel ikke alene gjennom parker når det er mørkt ute. Vær forberedt på været. Husk regntøy eller paraply om du tror det kommer til å begynne å regne! Hvis du har med deg kjæledyr, må du forsikre deg om at de er forsvarlig sikret og at du har kontroll på dem. Grunnleggende forberedelser Før du tar med deg deltakerne på tur er det ditt ansvar som lærer å vurdere om reiseruten er trygg. I de tilfellene hvor deltakerne selv har valgt reiserutene, må du sjekke rutene før dere går ut. Dette må gjøres for å forsikre deg om at rutene er trygge og passer for alle. Dersom du vurderer noen områder som vanskelige, kan du diskutere disse med deltakerne slik at de også forstår hvorfor det er viktig å velge reiserutene sine nøye. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

19 Lærerveiledning 15 Nøkkelinformasjon Det er alltid nødvendig å forberede deltakerne på gåturen ved å gi dem detaljert informasjon om hva de kan forvente. Kort oppsummert er dette: Dato, tid og sted for aktiviteten Bakgrunn og mål Hva de skal ha med seg (mat, klær o.l.)? Veibeskrivelser av hvordan de kan komme seg til stedet hvor dere skal begynne å gå Forsikring og ansvar Før du gjør noe som helst, må du undersøke forsikrings- og ansvarsforhold. Er du lærer, sjekk med skolen din. Hvis du arbeider som kursleder eller lignende, bør du la deltakerne skrive under på en avtale om at de selv har ansvaret. Samtykkeerklæring For å forklare betingelsene for å være med bør du ha klar en avtale som redegjør for deltakernes eget ansvar. (( Du finner en mal i vedlegget til denne veiledningen. Deltakere per lærer Vær forberedt på at deltakerne kommer til å trenge mye oppmerksomhet og omsorg fra læreren. Derfor må forhold mellom lærer og deltakere ikke være mer enn 1:12. Hvis du har flere deltakere, bør du ta med en kollega. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

20 Lærerveiledning 16 Utstyr for lærere Lærere bør ha med seg en bag eller ryggsekk der de kan oppbevare de viktigste tingene dere skal ha med dere. Avhenging av hva slags tur dere planlegger, kan nyttig utstyr være: Førstehjelpssaker Skrivesaker Rute- og risikoskjema (ved behov) Mat og drikke (litt ekstra til deltakerne) Mobiltelefon for å kunne ringe nødnummer Regntøy og paraply Oppsummering Å gå er en billig og behagelig måte å komme seg rundt på. Gåing er vår naturlige bevegelsesform. Det er hyggelig, det er fleksibelt og det bidrar til å holde deg I form. Fokuset i denne treningen er på å vise deltakerne fordelene ved å gå og inneholder bakgrunnsinformasjon og trafikkregler for fotgjengere. Videre inneholder veiledningen viktige råd om hvordan man gjennomfører gåturer som kan bidra til positive opplevelser for både lærere og deltakere. Referanser: Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Kapittel 4 Sunne livsstilsvalg. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

21 Lærerveiledning 17 Vedlegg Samtykkeerklæring Deltakerne er i god nok form til å delta i aktivitetene og det er ingen medisinske grunner til ikke å delta. Deltakerne vil ikke delta dersom de er påvirket av alkohol eller medisin. Deltakerne vil følge instruksjonene fra læreren / lærerne. Deltakerne vil umiddelbart si i fra til læreren om alle skader eller uhell. Deltakerne har ansvaret for skader på seg selv, tredje parter eller gjenstander. Bare ved uaktsom atferd hos læreren er læreren ansvarlig. Navn Dato/ Sted Underskrift TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

22 Undervisningsopplegg 1 Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når du går Øvelse 4: Det grunnleggende 9 Øvelse 5: Gangfelt 10 Øvelse 6: Trafikkskilt 11 Øvelse 7: Å gå med folk som trenger hjelp 12 Del 2b: Teori 2 Praktiske teknikker Øvelse 8: Kartlesing 13 Øvelse 9: Reiseplanlegging 14 Øvelse 10: Finne veien 15 Øvelse 11: Reisedagbok (gjennomgang) 16 Del 3: Praksis Øvelse 12: Å gjennomføre en tur til fots 17 Øvelse 13: Reisesamling 18 Del 4: Oppsummering Øvelse 14: Utveksle erfaringer 19 TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

23 Undervisningsopplegg 2 Arbeidsmateriell Arbeidsmateriell for lærere Lærerveiledningen «Trygt å gå» Arbeidsmateriell for deltakere Oppgavesett Oppgavesett 1: Reisedagbok Oppgavesett 2: Bli sett og være trygg Oppgavesett 3: Gangfelt (Oppgave 1) Oppgavesett 4: Gangfelt (Oppgave 2) Oppgavesett 5: Trafikkskilt (Oppgave 1) Oppgavesett 6: Trafikkskilt (Oppgave 2) Oppgavesett 7: Å gå med mennesker som trenger hjelp (Oppgave 1) Oppgavesett 8: Å gå med mennesker som trenger hjelp (Oppgave 2) Oppgavesett 9: Kartlesing og reiseplanlegging Leseark Leseark 1: Fordeler ved å gå Leseark 2: Sikkerhet når du går Leseark 3: Trafikkskilt Leseark 4: Når du går med folk som trenger hjelp TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

24 Undervisningsopplegg Innledning 3 Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots Generelle retningslinjer når man jobber med innvandrere Når du jobber med innvandere, er det viktig å være oppmerksom på språk-, kultur- og kjønnsforskjeller. Du bør ikke bare tenke på de spesifikke behovene, men også tilnærmingen, bakgrunnen og deltakernes kjønn. Nedenfor er noen aspekter som kan være lurt å tenke på, avhengig av kulturen og av menneskene som deltar på kursene dine: Hvis du ikke er helt kjent med ferdighetene til deltakerne, ta deg tid til å intervjue dem om deres erfaringer. Unngå å sette kursdeltakere i en pinlig situasjon på grunn av kultur, kjønn eller religion. Noen ganger kan kjønnsdelt opplæring være hensiktsmessig. Dersom du ønsker å gjennomføre kjønnsdelt trening, bør dine kursledere bør være av samme kjønn som kursdeltakerne. (( I vedlegget til denne modulen finner du en tabell som viser en sammenligning av holdninger til gåing i forskjellige land. Målet med dette undervisningsopplegget Målet med dette undervisningsopplegget er å fremme det å gå som en god og brukbar måte å reise på avstander kortere enn 2 km. Deltakerne bør bli kjent med fordelene med å gå slik at de kan benytte seg av disse i hverdagslivet. Generelt sett er opplegget er en kombinasjon av harde og myke aktiviteter. TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

25 Undervisningsopplegg Innledning 4 Læringsmålene i dette undervisningsopplegget: Forstå de viktigste sikkerhetsreglene for fotgjengere Bli kjent med reiseruter og snarveier i lokalområdet Lese kart og finne fram i lokalomgivelsene Være i stand til å planlegge egne reiseruter Forbedre språket Sosial inkludering ved å delta i samfunnet & HARDE AkTIvITETER Myke AkTIvITETER Motivasjon til å gå og like det Få et innblikk i gåkulturen i det nye hjemlandet Bli kjent med lokalmiljøet og øk bevegelsesradiusen Motivasjon til å gå på grunn av helsemessige og økonomiske fordeler Kommunikasjon og glede (( Se også den generelle innledningen til denne modulen. Strukturen i undervisningsopplegget Undervisningsopplegget vil hjelpe deg til å organisere en tur til fots med deltakerne dine. Det inneholder forberedende øvelser som utfyller hverandre og er inndelt i fire deler. Del 1 skal kartlegge deltakernes eksisterende vaner med hensyn til å gå og viser fordelene med å gå. Deltakerne skal også lære å bruke en reisedagbok. Del 2a inneholder eksempler på teoretiske øvelser om det grunnleggende med å gå inkludert informasjon om personlig sikkerhet og de viktigste trafikkreglene og om å gå med folk som trenger hjelp. Del 2b hjelper deltakerne å videreutvikle nyttige ferdigheter innen kartlesing, reise-planlegging og å finne ruter. Del 3 dekker den praktiske treningen med besøk på stedet. Del 4 beskriver oppsummeringen av deltakernes erfaringer med undervisningsopplegget. TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

26 Undervisningsopplegg Innledning 5 Det anbefales at de foreslåtte øvelsene gjennomføres i rekkefølge, men det er også mulig å plukke ut de øvelsene man ønsker å bruke. Det finnes ikke én rett eller gal måte å gjennomføre det på. Du kan bruke lærerveiledningen om bruk av kollektivtransport. Om det passer kan du be deltakerne fylle ut oppgavesettene som hører til hver øvelse. Spesifikke ferdigheter og mål (for språklærere) Deltakerne bør kunne kommunisere med sitt lokalmiljø, lese og forstå de viktigste veiskiltene for fotgjengere og forsøke å navigere og lese kart for å kunne planlegge reiser. Språknivå og språkferdigheter er angitt ved hver øvelse. (( I vedlegget finner du en tabell over felles europeiske språknivåer. Språkferdigheter H Høre Sn Snakke L Lese Sk Skrive Utstyr til undervisningsopplegget Følgende utstyr er anbefalt for dette undervisningsopplegget: Bærbart skriveunderlag (Clipboard) Datamaskin Flippover Internetttilgang Internettverktøy for reiseplanlegging Kamera Kart (over lokalområdet) Lærerveiledningen «Trygt å gå» Leseark til deltakerne Liste over deltakere Lydfil/øvelse Mapper (valgfritt) Notatbok/papir TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

27 Undervisningsopplegg Innledning 6 Oppgavesett til deltakerne Penner Reisedagbøker (for å samles inn fra deltakerne) Rute-/ risikoskjemaer Tavle Tusjpenner Veiskiltinformasjon/plakater Mappe For å sikre praktisk bruk av informasjonen i undervisningsopplegget og sikre at læringen fortsetter etterpå, kan elevene oppfordres til å lage egne mapper av det som er gjort i undervisningsopplegget. Disse mappene kan brukes til å vurdere deltakernes utvikling. Mappene kan fylles med fotografier, nyttige setninger, bilder, kart osv. Deltakerne vil få oppgavesett og praktiske øvelser som de kan legge i mappene. Ved å legge vekt på deltakernes personlige behov, er det mulig å individualisere mappene i form av personlige gå-manualer. TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

28 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 7 Øvelser Del 1: Inntak Her vil deltakernes eksisterende gåvaner kartlegges samtidig som fordelene ved å gå introduseres. Introduksjon og registrering Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Deltakerliste, penner ~ 15 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn ØVELSE 1 Innhold Språklige verktøy Eksisterende vaner Hva er deltakernes vaner når det gjelder mobilitet og transport, og hvordan kan disse forbedres til å bli mer bærekraftige og energieffektive. Arbeid i par Deltakerne skal tenke på kortere reiser de vanligvis gjør med andre transportmidler og diskutere dem i par. Partneren kan så si hvordan denne reisen kan gjøres mer bærekraftig og hvor det å gå kan inngå i denne reisen. For viderekomne språkstudenter kan denne øvelsen utføres skriftlig. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Skrivesaker ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

29 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 8 ØVELSE 2 Innhold Språklige verktøy Materiell Fordelene ved å gå Belyse de helsemessige, sosiale, miljømessige og økonomiske fordelene ved å gå. Gruppediskusjon Læreren deler klassen inn i mindre grupper og gir hver gruppe et tema om hvorfor og hvordan det å gå er fordelsmessig, som de skal diskutere. For eksempel kan du dele klassen i fire grupper: den ene gruppen diskuterer helsefordelene, den andre gruppen diskuterer de sosiale fordelene og så videre. Lærerveiledningen «Trygt å gå» Fordeler ved å gå, s. 2 Leseark 1 Fordelene ved å gå Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 3 Innhold Språklige verktøy Hvordan bruke en reisedagbok? Presentasjon og diskusjon Læreren legger fram en reisedagbok til gruppen. Denne dagboken bør fylles ut hver dag. Læreren inviterer gruppen til å stille spørsmål om denne øvelsen. Dersom ingen stiller spørsmål spør læreren gruppen i stedet. Materiell Oppgavesett 1 Reisedagbok Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 15 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Total tid til Del 1 ~ 1 time og 20 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

30 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 9 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når du går De grunnleggende og obligatoriske delene av undervisningsopplegget. ØVELSE 4 Innhold Språklige verktøy Det grunnleggende De viktigste poengene om sikkerhet når man går, gjennomgås i denne øvelsen. Individuell øvelse Læreren underviser i viktige poenger og sikkerhet for fotgjengere. Deltakerne fyller ut de oppgavesettene som hører til, hver for seg. Etterpå diskuterer dere svarene i gruppen. Arbeid i par Læreren deler deltakerne inn i par og oppfordrer de til å snake om forskjellige situasjoner som gjelder sikkerhet når man går. Eksempel på spørsmål: Hva gjør du om noen har stjålet mobiltelefonen din? Hva gjør du om du har mistet noe verdifullt? (Og lignende) Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Sikkerhet når du går, s. 9 Leseark 2 Sikkerhet når du går Oppgavesett 2 Bli sett og vær trygg Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

31 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 10 ØVELSE 5 Innhold Språklige verktøy Gangfelt Deltakerne lærer om meningen med gangfelt og de forskjellige typene gangfelt som finnes. Individuell øvelse og diskusjon Læreren forklarer hvordan gangfelt er utformet og hvordan de skal brukes. Deltakerne får oppgavesett som de skal fylle ut, hver for seg. Øvelse på stedet Læreren forklarer utformingen av gangfelt. Deltakerne blir bedt om å ramse opp alle de forskjellige typene gangfelt de møter på, når de er på vei hjem og markerer hvor de er på kartet. Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Viktige forgjengeroverganger, s. 6 Oppgavesett 3 Gangfelt (Oppgave 1) Oppgavesett 4 Gangfelt (Oppgave 2) Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: A2 B1 Ferdigheter: H, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

32 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 11 ØVELSE 6 Innhold Deltakerne lærer om de trafikkskiltene de kan møte på Språklige verktøy Gruppeøvelse (1) Læreren viser gruppen trafikkskilt som er viktige for fotgjengere og oppfordrer dem til å svare på hva skiltene står for. Læreren spør om det er noen likheter mellom noen av skiltene (størrelse/farge/form). Læreren spør hvor på gaten skiltene kan ses. Læreren spør om deltakerne kan komme på hvor de har sett skiltene i nærområdet sitt. Deltakerne fyller ut oppgavesettene som hører til. Gruppeøvelse (2) Gruppen blir bedt om å ramse opp alle skiltene de møter på gåturen hjem. Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Vanlige trafikkskilt, s. 4 Leseark 3 Trafikkskilt Oppgavesett 5 Trafikkskilt (Oppgave 1) Oppgavesett 6 Trafikkskilt (Oppgave 2) Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 45 min Nivå: A2 B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

33 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 12 ØVELSE 7 Innhold Språklige verktøy Materiell Å gå med folk som trenger hjelp Deltakerne lærer viktige ting å ta hensyn til når de skal gå sammen med folk som trenger hjelp, som barn, elder eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Individuell øvelse Læreren forklarer utfordringene knyttet til det å gå med folk som trenger hjelp. Deltakerne fyller ut de tilhørende oppgavesettene, hver for seg, og diskuterer svarene med læreren etterpå. Lærerveiledningen «Trygt å gå» Når du går med folk som trenger hjelp, s. 11 Leseark 4 Når du går med folk som trenger hjelp Oppgavesett 7 Når du går med folk som trenger hjelp (Oppgave 1) Oppgavesett 8 Når du går med folk som trenger hjelp (Oppgave 2) Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk Total tid til Del 2a ~ 2 timer og 15 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

34 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 13 Del 2b: Teori 2 Praktiske teknikker Denne delen vil hjelpe deltakerne til å styrke nyttige ferdigheter slik at de kan øke selvtilliten. ØVELSE 8 Innhold Språklige verktøy Kartlesing I denne øvelsen utvikler deltakerne kartlesingsferdighetene sine. Øvelse Deltakerne får utdelt et oppgavesett og må bruke en kartbok for å finne forskjellige veier og postnummer. Læreren må først forklare hvordan man leser koordinater. Ikke anta at deltakerne kan dette allerede. Noen land har ikke veikartsystem og baserer seg sannsynligvis på landemerker og retninger og lignende. Spør deltakerne om kunnskapene om og erfaringene deres med kartlesing. Materiell Oppgavesett 9 Kartlesing og reiseplanlegging A Å, skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: A2 Ferdigheter: H, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

35 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 14 ØVELSE 9 Innhold Språklige verktøy Reiseplanlegging I denne øvelsen skal deltakerne planlegge korte reiser i lokalområdet sitt. Øvelse Med sine nyervervede kartlesingsferdigheter skal deltakerne planlegge turer til flere reisemål som blir oppgitt - om mulig ved å bruke et internettverktøy. Hvis dette ikke er mulig kan de planlegge en reise ved å bruke en kartbok eller et papirkart. Reiser kan innholde hinder som for eksempel hovedveier eller jernbanelinjer som må unngås. Reiser kan ha tidsfrister. Læreren diskuterer reisene de har planlagt med deltakerne. Materiell Oppgavesett 9 Kartlesing og reiseplanlegging Datamaskin, internett, skriver, kartbok/kart Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

36 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 15 ØVELSE 10 Innhold Språklige verktøy Finne veien Deltakerne blir får innføring i å bruke landemerker og skilt for å finne veien rundt i byen. Lydøvelse og/eller rollespill og diskusjon Læreren ber deltakerne tenke på hvordan de kan finne veien rundt byen uten å ha planlagt en reise. 1. Læreren kan spille av opptak av svar på hvor de skal gå/ retningsanvisninger eller gi eksempler på setninger med spørsmål/svar. Eksempler: A: «Unnskyld, vet du hvor biblioteket er?» B: «Ja, du må gå rett fram, forbi postkontoret, helt til du ser kinoen. Der svinger du til venstre, og rett ved siden av blomsterbutikken ligger biblioteket.», og lignende. 2. Deltakerne lærer nøkkelbegrep og hva disse betyr. Eksempler: «Vet du hvor er?» «Jeg ser etter.», osv. 3. Deltakerne vil øve seg ved et rollespill og diskutere hvordan de kan bruke landemerker til å finne fram, slik som i eksemplene som ble oppgitt. Denne øvelsen kan også gjennomføres som rollespill hvis ikke opptaksutstyr er tilgjengelig. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Lydfil (retningsanvisninger) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

37 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 16 ØVELSE 11 Innhold Språklige verktøy Reisedagbok gjennomgang Individuelle presentasjoner Deltakerne vil presentere og diskutere de forskjellige reisene som de har lagt inn i reisedagbøkene sine. Læreren vil stille spørsmål til gruppen. Læreren samler inn dagbøkene fra deltakerne for å vurdere disse (om nødvendig). Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Reisedagbøker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Total tid til Del 2b ~ 1 time og 50 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

38 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 17 Del 3: Praksis Denne delen dekker de praktiske øvelsene slik at deltakerne får praktisere sine nye kunnskaper og ferdigheter. ØVELSE 12 Innhold Språklige verktøy Å gjennomføre en tur til fots Ved å bruke ferdighetene de har lært skal deltakerne planlegge og gjennomføre en tur i små grupper. Deltakerne planlegger og gjennomfører en tur til fots. Læreren deler deltakerne inn i mindre grupper og gir forskjellige reisemål til hver gruppe (altså ett til hver gruppe). Om mulig kan deltakerne bruke kamera til å fotografere ruten sin, eller de kan ta notater. Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter, s. 14 Kart, skrivesaker, bærbart skriveunderlag (clipboard), kamera Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 2 timer Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

39 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 18 ØVELSE 13 Innhold Språklige verktøy Reisesamling Deltakerne kommer tilbake til klasserommet og tar fram bilder for å lage en reisesamling. Gruppearbeid Deltakerne skriver ut reisene sine og legger bildene i rekkefølge. Under hvert bilde skriver de om ting de så på veien. Hvis dere ikke har tilgang på en datamaskin kan nedskrevne notater som beskriver landemerkene på papir, erstatte bildene. Deltakerne vil da bli bedt om å legge notatene i rekkefølge over hvilke landemerker som ble sett i løpet av reisen. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Datamaskin, skriver, skrivesaker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: Sn, Sk Total tid til Del 3 ~ 2 timer og 30 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

40 Undervisningsopplegg Del 4: Oppsummering 19 Del 4: Oppsummering Meningen med denne delen er å oppsummere treningstimen. Deltakerne bes snakke om opplevelsene sine. ØVELSE 14 Innhold Språklige verktøy Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Utveksle erfaringer Gruppen vil utveksle erfaringer fra tur sine. Gruppediskusjon Deltakerne utveksler erfaringer og bruker det innsamlede materiellet for å snakke om ting de så på turen. Om de har flere spørsmål kan de diskutere dette i hele gruppen. Innsamlet materiale fra reisene ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Oppsummering og avslutning Språklige verktøy Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Læreren oppsummerer undervisningsopplegget og gir deltakerne tilbake reisedagbøkene. Reisedagbøker ~ 10 min Nivå: alle Ferdigheter: H Total tid til Del 4 ~ 40 min Total tid til undervisningsopplegget ~ 8 timer og 35 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

41 Oppgavesett Oversikt Oppgavesett 1: Turdagbok Oppgavesett 2: Bli sett og vær trygg Oppgavesett 2: Bli sett og vær trygg (Fasit) Oppgavesett 3: Gangfelt (Oppgave 1) Oppgavesett 4: Gangfelt (Oppgave 2) Oppgavesett 5: Trafikkskilt (Oppgave 1) Oppgavesett 5: Trafikkskilt (Oppgave 1) (Fasit) Oppgavesett 6: Trafikkskilt (Oppgave 2) Oppgavesett 7: Å gå med folk som trenger hjelp (Oppgave 1) Oppgavesett 7: Å gå med folk som trenger hjelp (Oppgave 1) (Fasit) Oppgavesett 8: Å gå med folk som trenger hjelp (Oppgave 2) Oppgavesett 9: Lese kart og planlegge turen TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett.pdf

42 Oppgavesett 1 Turdagbok Del 1 / Øvelse 3 Skriv alle turene dine i en turdagbok. Skriv inn dato, klokkeslett, hvor lang turen er og hvor du går. Du kan skrive hva du vil i dagboken din. For eksempel hvordan du har det på turen og hva du ser og hører: Hvilke hus ser du? Hva ser du på turen? Hva hører du? Hvor store/små er veiene du ser? Hvilke butikker ser du? Hvilke veier ser du? Er det mye trafikk? Hva er bra på turen? Møter du mennesker du kjenner? Turdagboken viser hvor mye du går. Å gå er bra for helsen din! Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

43 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Mandag Turmål Start Slutt eksempel Dato Tirsdag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

44 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Onsdag Dato Turmål Start Slutt Torsdag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

45 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Fredag Dato Turmål Start Slutt Lørdag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

46 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Søndag Dato Turmål Start Slutt Mandag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

47 Oppgavesett 2 Bli sett og vær trygg Del 2a / Øvelse 4 Svar på spørsmålene: 1. Hvorfor skal du bruke lyse klær og refleks? Velg det svaret som passer best: For at andre skal se meg. For å se bra ut. Det er mer behagelig. 2. Hvorfor skal du se fremover når du går? Velg det svaret som passer best: Det er bra for nakken din. Du får en fin holdning. Du kan se hvor du går og hvem du går forbi. 3. Hva er verdifullt av disse tingene? Velg flere svar: Telefon Lommebok Musikkspiller Penger Tyggegummi Smykker Er det noe du vil legge til på listen? Nivå B1 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 2.pdf

48 Oppgavesett 2 4. Hvorfor skal vesken din være lukket? Velg det svaret som passer best: Du kan miste noe. Du kan bli utsatt for lommetyver. Du kan ødelegge vesken din. 5. Hvilken vei kan du bare gå på hvis det er fortau? Velg det svaret som passer best: Motorvei/Firefeltsvei Riksveier Veier og gater uten lys Nivå B1 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 2.pdf