Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå"

Transkript

1 Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Trygt å gå Denne innledningen til å gå som en måte å reise på, ble utviklet for folk som arbeider med innvandrere, og som ønsker å hjelpe dem til å bruke bærekraftige måter å reise på. Målet med denne modulen er å gi grunnleggende informasjon om hvorfor det å gå er en bærekraftig og effektiv måte å reise på, både i hverdag og fritid. Opplæringsmodulen er nyttig for språklærere eller ledere av integreringskurs innen formell opplæring og for interesserte personer som arbeider med uformell opplæring for innvandrere. Formålet med opplæringsmodulen «Trygt å gå» Prosjektet TOGETHER on the move har som mål å støtte mennesker som har flyttet til et nytt hjemland til å lære seg å bruke bærekraftige transportmidler. Mobilitet er en viktig faktor i integreringen for disse menneskene fordi bedre mobilitet bidrar til at innvandrere lettere kan delta i lokalsamfunnet. For de fleste innvandrere kan gåing være et kjent tema som en del av helse- og miljøspørsmål, mens det for andre kan være ukjent og kanskje til og med sosialt uakseptabelt. Men for de fleste vil gåing være en reisemåte som passer for folk med enn viss inntekt og status i samfunnet. Generelt sett kan du ta hensyn til følgende behov i målgruppene: Folk som er interessert i å gå: som ønsker å gå mer, men som ikke er kjent med den lokale infrastrukturen, trafikkregler og snarveier; som ønsker å gå mer, men som ikke føler seg trygge nok i sitt nye lokalmiljø. Folk som ikke tenker på fordelene ved å gå og som derfor trenger litt motivasjon for å se mulige personlige fordeler. Folk som har behov for å lære seg språket og som ønsker å gå på en effektiv måte. Undervisnings- og opplæringsmateriell om å gå som passer til alle disse målgruppene, finnes i opplæringsmodulen «Trygt å gå» i prosjektet TOGETHER on the move. TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

2 Innledning 2 Læringsmålene i opplæringsmodulen Læringsmål for innvandrere: Lære hvordan man går trygt Lære om trafikkregler og reguleringer i det nye hjemlandet Lære om lokalområdet og snarveier i det nye lokalmiljøet Være i stand til å planlegge egne gåturer Forbedre språket Sosial inkludering ved å delta i samfunnet Bli fortrolig med temaet å gå og overkomme barrierer Motivere til å gå ut fra bevissthet om miljøhensyn & HARDE aktiviteter MYKE AKTIVITETER Få et innblikk i gåkulturen i det nye hjemlandet Bli kjent med lokalmiljøet og øke bevegelsesradiusen Motivere til å gå på av helsemessige og økonomiske grunner Kommunikasjon og glede TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

3 Innledning 3 Hvorfor gå? Det er mange grunner for å gå framfor andre måter å reise på. Selv om gåing ofte ikke er sett på som et transportmiddel, er gåing kroppens mest naturlige måte å reise på. Å gå kan ikke bare få deg fra «A til B», men det kan også være hyggelig og sosialt. Nesten alle kan gjøre det, uavhengig av tid og sted. Med økende bensinpriser er det å gå nå et bedre alternativ enn noen gang, og selvfølgelig du trenger ikke lete etter en parkeringsplass. I tillegg til å være gratis og sunt er gåing en enkel, praktisk og effektiv måte å reise på, spesielt på kortere reiser på under 2 3 km. Det er også den beste reisemåten for å ta snarveier og å bli kjent med grøntområder i nabolaget ditt. Selv om gåing ikke er praktisk for lengre reiser, vil du se at deler av de fleste reiser medfører noe gåing, for eksempel å gå til en bussholdeplass eller en jernbanestasjon. Det er en vanlig oppfatning at å gå er en av de reisemåtene som tar lengst tid når man skal fra A til B. Dette er likevel ikke alltid riktig. Vi har alle ventet på en bussholdeplass for så å gå til neste busstopp og håpe at bussen ville komme når vi kom dit. Når den ikke gjør det, går videre du til neste stopp, også til neste igjen fram til bussen endelig kommer. Men så innser du at du kan gå resten av veien, siden du allerede har gått mesteparten og du ikke lenger er langt fra dit du skal. Med andretransportmidler kan det være et element av bortkastet tid. Hvis du bruker bil, kan dette være tid du sitter i kø eller leter etter parkeringsplass; med kollektivtransport kan dette være tid du bruker på å vente på bussen eller toget. På T-banen eller toget kan «bortkastet tid» være å kjøpe billett, å bytte mellom forskjellige linjer og å stå/gå i rulletrapper. Hvis du prøver å komme deg et sted raskt, vil du ikke ha noen avbrytelser på reisen din. Når du går, vet du alltid når du vil komme fram du vil ikke bli sittende fast i trafikken. Vente må du bare gjøre ved trafikklys, noe som kan unngås hvis du planlegger reisen godt på forhånd. Å gå er den beste reisemåten for miljøet. Det eneste drivstoffet du behøver, er mat og drikke. TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

4 Innledning 4 Strukturen i opplæringsmodulen Undervisnings- og opplæringsmateriellet i TOGETHER on the move gir deg tydelige retningslinjer for gjennomføring av treningstimene og kursene om forskjellige transportformer. De tilbyr ikke bare materiell til lærere på språkkurs, men også materiell til andre som ønsker å holde uformell undervisning og trening. Undervisningsmodulen «Trygt å gå» består derfor av: Lærerveiledningen «Trygt å gå» som tar for seg temaene: Fordelene med å gå Grunnleggende sikkerhet og trafikkregler for fotgjengere Om å gå med folk som trenger hjelp Generelt om å planlegge en reise til fots Undervisningsopplegg som inneholder konkrete øvelser for deltakerne: «Besøk på stedet gjennomføre en reise til fots» Oppgavesett for deltakerne som en del av undervisningsopplegget Nyttige lenker om å gå og tiltak for å fremme gåing Vi ønsker deg lykke til og håper du blir fornøyd med denne opplæringsmodulen! TOGETHER_Gå_1_Innledning.pdf

5 Lærerveiledning Lærerveiledning Trygt å gå Målene med lærerveiledningen 2 Fordeler ved å gå 2 Vanlige trafikkregler for forgjengere 4 Vanlige trafikkskilt 4 Viktige typer gangfelt 6 Når man skal krysse veien 8 Å krysse veien mellom parkerte biler 8 Skolepatruljer 8 Sikkerhet når du går 9 Råd om sikkerhet 9 Å bli sett og å være trygg Å gå i by 9 Å gå i spredtbygde områder 9 Hva man bør gjøre i en nødssituasjon 10 Når du går med folk som trenger hjelp 11 Spedbarn 11 Små barn 11 Eldre barn 12 Eldre mennesker som går 12 Å gå med mennesker med nedsatt funksjonsevne 13 Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter? 14 Generelle tips når du planlegger en gåtur 14 Grunnleggende forberedelser 14 Forsikring og ansvar 15 Samtykkeerklæring 15 Deltakere per lærer 15 Utstyr for lærere 16 Oppsummering 16 Vedlegg 17 Samtykkeerklæring 17 TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

6 Lærerveiledning 2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir språklærere og kursledere grunnleggende fakta og informasjon om å gå trygt samtidig som den skal vekke mer interesse for å gå. Denne veiledningen gir informasjon om hvordan man kan lære bort fotgjengerferdigheter til en gruppe eller til individ som ikke er kjent med trafikk- eller fotgjengerreglene i Norge. Veiledningen inneholder også informasjon om hvordan man kan organisere fotgjengeraktiviteter. Noe av informasjonen behøver du ikke lese umiddelbart, men den kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne, om dette er ønskelig. Fordeler ved å gå (( Å gå er bra for miljøet og bra for helsen. (( I tillegg er det morsomt og gratis! Å gå er enkelt, praktisk og kroppens mest naturlige transportmiddel. Nesten alle kan gjøre det, når som helst, og hvor som helst. For korte turer under 2 3 km er gåing den ideelle transportform, og i tillegg er det enkelt å ta snarveier og bli kjent i grøntområder i området der du bor. Å gå er gratis Å gå koster ikke noe. Når du går, må du velge praktiske klær. De fleste har et par joggesko eller andre gode sko, og gode uteklær, som jakke, skjerf og votter, spesielt til vinterbruk, så du slipper som regel å kjøpe noe nytt. Å gå er sunt At mosjon er viktig for helsen, er noe de fleste har hørt før. Ved å gå eller sykle bidrar du til din daglige fysiske aktivitet. Å gå er en mild form for trening som ikke bare er bra for kroppen din, men også hjernen. Går du litt fortere, vil hjertefrekvensen øke og gi deg en mer aerobiclignende trening. Å gå en tur ved lunsjtid kan avlaste stress i arbeidet. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

7 Lærerveiledning 3 Det finnes en rekke helsefordeler ved å gå som: Det hjelper deg å holde deg i form og kontrollere vekten Det kan senke blodtrykket Det kan redusere risikoen for ulike kreftformer Det kan senke kolesterolet Det hjelper å holde deg myk og fleksibel i kroppen Trening forbedrer humøret og reduserer stress (( Visste du dette? Å gå en kilometer i høyt tempo brenner samme antall kalorier som å løpe en kilometer eller svømme 15 lengder i et 25 meters basseng! Hvor mye må man gå for å holde seg i form? To og en halv times gange på middels intensitet per uke er nok til å holde deg i form. Dette er bare 30 minutter om dagen - fem dager i uken. Går du bare 30 minutter om dagen (5 dager i uken) kan dette gjøre en enorm forskjell for helsen din. Og du trenger ikke å gå de 30 minuttene på en gang. Det kan deles opp i 3 eller 4 kortere turer hvis du vil. Ett eksempel kan være å gå til skolen istedenfor å kjøre. Kanskje du finner ut at du kommer deg dit enda raskere! Et annet alternativ kan være å gå av toget eller bussen et stopp tidligere, slik at du kan gå den siste strekningen. Å gå er miljøvennlig Å gå har ikke negativ virkning på miljøet slik som motorkjøretøy har med skadelige utslipp. Å redusere antall «korte» bilturer (under 2 km) er avgjørende for å kunne redusere forurensning, ettersom disse korte reisene skaper de høyeste utslippene fordi motoren ikke blir varmet opp, og dermed jobber ineffektivt. Disse korte reisene kan lett byttes ut med å gå, da dette er en ideell avstand for denne måten å reise på. Mange mennesker ønsker å gjøre en innsats i å bedre miljøet, spesielt i en tid da global oppvarming og klimaendringer er viktige tema. Ved å reise uten å bruke bensin eller diesel gjør du din del og støtter bevaring av planeten vår. Husk, det eneste drivstoffet du trenger for å gå er mat og drikke! TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

8 Lærerveiledning 4 Å gå fremmer sosiale kontakter Å gå kan være en fin sosial aktivitet og kan skape kontakt i lokalmiljøet. Det er en aktivitet som alle kan gjøre uavhengig av status. Det gir deg mulighet til å snakke med venner, familie og kolleger og til å møte eller bli kjent med andre mennesker ved en tilfeldighet. Mange lokalsamfunn har små interessegrupper som organiserer turer i lokalområdet. Disse kan brukes som en morsom aktivitet, og de gjør at du kan møte andre som bor i ditt område. I tillegg er mange av disse turene gratis. Ved å gå kan man bidra til den lokale økonomien En annen fordel for lokalmiljøet er at jo flere folk som går i der, jo mer sannsynlig er det at flere handler i nabolaget. Dette bidrar til økonomien i området. En av de største barrierene for å gå i byer og tettsteder, spesielt om kvelden og natten, er frykt. Jo flere som begynner å gå, det tryggere vil andre føle seg og dermed kan de begynne å gå selv. Vanlige trafikkregler for fotgjengere Vanlige trafikkskilt Det finnes en rekke trafikkskilt i forskjellige former, størrelser og farger. Hvert skilt har sin spesielle betydning. Skiltene kan vise forbud, påbud, opplysning eller fare. Det er viktig å forstå hva skiltene betyr, for mange av skiltene vil gjøre reisen enklere. Nedenfor finner du en liste over vanlige former for skilt som du finner i Norge: Runde skilt Firkantskilt Trekantskilt Runde skilt Runde skilt viser forbud og påbud. En rød sirkel betyr et forbud og et blått skilt betyr påbud. Firkantskilt Firkantskilt gir opplysninger. Trekantskilt Trekantskilt har rød kant og advarer mot fare. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

9 Lærerveiledning 5 Noen vanlige trafikkskilt Nedenfor finner du forklaring på noen vanlige trafikkskilt som er nyttige når du går: Gangfelt Avstand til gangfelt Gangvei Gang- og sykkelvei Gågate Holdeplass for buss Svømmehall Toalett Sykling forbudt Sykkelvei Forbudt for gående Informasjon Museum/galleri Navn på gate eller vei TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

10 Lærerveiledning 6 Viktige typer gangfelt Nedenfor finner du en liste over gangfelt som er vanlige i Norge. I Norge har biler vikeplikt for fotgjengere I gangfelt. Vær oppmerksom på at trikker ikke har vikteplikt for gangfelt. Vanlig gangfelt Opphøyet gangfelt Lysregulert gangfelt Forskjøvet gangfelt Gangfelt med trafikkøy Undergang Gangbro Vanlig gangfelt Vanlige gangfelt eller fotgjengeroverganger er market med malte striper på veien eller gata. Bilene har stoppeplikt for fotgjengere i gangfelt. Likevel bør fotgjengere vente ved fortauskanten til de ser at bilene bremser. Opphøyet gangfelt Opphøyet gangfelt er markert med malte striper som vanlige gangfelt. I tillegg er gangfeltet opphøyet til nivå med fortauet. Dette gjør at bilene må redusere farten for å kjøre over gangfeltet. Lysregulert gangfelt Lysregulerte gangfelt er også markert med striper. I tillegg er de regulert med lyssignal. Fotgjengerne må trykke på en knapp og vente til lyssignalet for fotgjengerne skifter til grønt. Da får bilene rødt lys og må stoppe. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

11 Lærerveiledning 7 Gangfelt med trafikkøy Noen gangfelt er delt i midten med en trafikkøy, slik at de gående kan vente der etter at de har krysset et kjørefelt og før de krysser neste. Gangfelt med trafikkøy kan være lysregulert som på bildet over eller uten lysregulering som på dette bildet. Forskjøvet gangfelt med trafikkøy Noen gangfelt er forskjøvet slik at stripemarkeringene i de to kjørefeltene ikke er på linje. Slike gangfelt er ofte lysregulert. De gående skal da trykke på knappen, vente til signallyset blir grønt, krysse første kjørefelt, trykke på knappen på nytt og vente på grønt lys før de krysser neste kjørefelt. Undergang En undergang er en gangvei som går under en vei eller et veikryss. Noen underganger har egne felt for sykler. De fleste underganger er opplyst, og noen har videokontroll for fotgjengernes sikkerhet. Gangbro En gangbro eller overgang er en gangvei som går over en vei eler et kryss. De fleste gangbroer har ikke sykkelfelt, men de har ofte ramper for sykler, barnevogner og rullestoller. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

12 Lærerveiledning 8 Når man skal krysse veien Før dere går over en vei, må du forsikre deg om at deltakerne forstår riktig atferd når de skal gå over veien. Vi kaller det å se seg for før man skal over veien, og det betyr å stoppe, se seg godt om til begge sider og lytte før man krysser veien. Når du er sikker på at det er trygt å gå over veien, kan du gjøre dette, men forsiktig og med oppmerksomheten fortsatt på trafikken på veien. Til og med når dere går over gangfelt må deltakerne gjøre dette for å unngå ulykker. Vær sikker på at du lærer bort denne atferden til barn og til voksne som trenger hjelp, slik at de er tryggere når de går. Du bør også minne barn på at siden de er lave, er det ikke alltid at bilførerne kan se dem. Å krysse veien mellom parkerte biler Om mulig er det best å unngå å krysse veien mellom parkerte biler, men hvis det ikke er noen annen mulighet må du: Velge et sted der det er mellomrom mellom to biler og se at det er mulig å komme deg opp på fortauet på andre siden av veien. Forsikre deg om at ingen av de parkerte bilene er på vei til å kjøre. Se etter førere i bilene, se etter lys og lytt etter motorer. Ikke gå over i nærheten av store kjøretøy. Det kan være at du står i blindsonen deres og at sjåføren derfor ikke kan se deg. Gå til utsiden av de parkerte bilene og stopp her. Her kan du sees av sjåfører og du kan se deg bedre om etter trafikk. Husk å se deg godt om før du krysser veien. Når veien er klar går du over samtidig som du ser og lytter etter biler mens du går. Skolepatruljer Mange skoler har skolepatruljer. Disse skolepatruljene består av større elever, som hjelper yngre elever over gatene i nærheten av skolen. Skolepatruljene er utstyrt med gule vester og spesielle flagg for å stanse bilene så elevene kan krysse gata. Også voksne fotgjengere og bilførere skal følge anvisninger fra skolepatruljene. Mer informasjon om skolepatruljer finnes på ww.tryggtrafikk.no. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

13 Lærerveiledning 9 Sikkerhet når du går Råd om sikkerhet Det er alltid lurt å være forsiktig når du går alene. Rådende nedenfor kan hjelpe deg til å bli tryggere på gata: Få andre trafikanter til å se deg. Når det er mørkt, bruk refleks som kan sees av bilister. Bruker du refleks, kan bilistene se deg opptil tre ganger så langt borte som når du ikke bruker refleks. Tro aldri at bilførerne har sett deg, selv om du kan se dem. Vær oppmerksom på trafikken rundt deg. Når det ikke er fortau, hold deg på venstre side av veien, da dette vil gjøre at bilførere lettere ser deg. Du ser bilene som kommer i mot og får mer tid til å flytte deg om nødvendig. Å bli sett og å være trygg Å gå i by Nedenfor finner du noen regler for fotgjengere som gjør deg tryggere når du går alene, især i tettbygde områder: Bruk lyse klær eller refleks når du går i mørke eller i svakt dagslys. Mørke klær gjør det vanskelig for bilistene å se deg når du krysser veien om kvelden og natten. Hold verdisaker som dyre smykker, mobiltelefoner og lignende skjult, spesielt når det ikke er andre folk i nærheten eller om natten for å unngå å tiltrekke deg ranere. I store folkemengder hold veske eller sekk lukket. For å unngå lommetyver sørg for at ikke noe er synlig eller stikker ut av lommene dine. Gå ALDRI langs en motorvei med mindre det finnes et fortau for fotgjengere. Å gå i spredtbygde områder Følgende retningslinjer er lurt å følge når man går utenfor tett befolkede områder: Vær trygg, planlegg i forkant og følg alle skilt Følg med på værmeldinger, tidevann, hekkesesonger, innhøsting eller veiarbeid som kan påvirke din og andres trygghet. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

14 Lærerveiledning 10 Forlat porter og eiendommer slik du finner de Vanligvis er porter lukket for å holde dyr inne. Men noen ganger lar bøndene dem stå åpne slik at dyrene kan få tilgang til vann og andre beiteområder. Ta vare på dyr og natur ved å ta med deg alt søppel hjem I tillegg til at du ikke må forsøple, er det i noen områder forbudt å plukke planter, flytte steiner eller falne trær eller forstyrre reder. Disse kan være dyrehabitat eller de kan huse viktige ville planter. Hva man bør gjøre i en nødssituasjon Nyttige tips Hvis du ikke vet hvor du er eller trenger annen hjelp, husk at det alltid er noen som kan hjelpe deg. Hvis du ikke vet hvor du er Hvis du ikke vet hvor du er, kan du alltid spørre andre om hjelp. De fleste vil være i stand til å hjelpe deg å finne veien igjen. Eller du kan gå inn i nærmeste butikk og spørre om veien der. Bensinstasjoner er vanligvis et godt sted å spørre om veien. Selv om de ansatte ikke kan hjelpe deg, så pleier bensinstasjoner å ha kart over det lokale området. Du kan alltid se på et kart og prøve å komme tilbake på rett vei. Hvis du trenger å ringe, kan du spørre om veien til en telefonkiosk eller spørre i en butikk. I de fleste tilfeller vil de i butikken hjelpe deg så du kan ta en telefon. Hvis du har penger på deg, tilby å betale for samtalen. Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp Hvis du trenger øyeblikkelig hjelp og ikke er i stand til å ringe selv, spør andre på gata om å ringe riktig nødnummer enten til politi, ambulanse eller begge deler husk å være konkret. Hvis det ikke er noen rundt deg, spør i en butikk. Alle forbrytelser er alvorlige. Hvis du har blitt ranet eller personlige eiendeler er blitt stjålet, bør du finne ut hvor den lokale politistasjonen er og rapportere tyveriet der eller ringe fra din mobil, telefonkiosk eller et trygt sted. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

15 Lærerveiledning 11 Når du går med folk som trenger hjelp Folk som trenger hjelp med å gå kan være barn, eldre mennesker eller funksjonshemmede (mentalt eller fysisk). Noen funksjonshemmede kan reise alene hvis de har fått litt trening. Spedbarn Når du går med spedbarn og små barn må du være spesielt oppmerksom på følgende: Barnevognen må være i god stand. Sjekk hjul og bremser før hver tur. Slipp aldri barnevognen. Barnevogner triller lett, og kan raskt trille ut av rekkevidde. La babyer og småbarn sitte sikkert fastspent i vognen. Hold vogner tilbake i kryss. Biler kan komme svært nær fortauet og barnevogner kan komme for nær veien. Unngå å bære barnet ditt. Du må være i stand til å bevege deg raskt når du har med små barn. Du kan bruke en bæremeis eller babysele for å ha hendene frie når du bærer en baby. Små barn Mye av informasjonen nedenfor kommer an på barnets alder og modenhet. En god regel er å være ekstra forsiktig med barn i alderen 3 7 år. Denne aldersgruppen er ikke alltid fullt ut klar over sine omgivelser og kan lett bli distrahert. Hold barn i hånden når du går med dem, særlig hvis de er svært unge, for å unngå at de løper ut i veien. Hold barnet i hånden uansett hva slags vei du krysser. Dette er tryggere og oppmuntrer barna til å være oppmerksomme. Lær barna trafikkreglene, og sørg for at de alltid følger dem i trafikken. Finn en morsom måte å lære opp små barn på, slik at du får oppmerksomheten deres. Gjør gåingen til en lek, og spør barna hva de bør gjøre før de krysser veien, etc. Ikke la barna gå ved siden av eller på fortauskanten. Sørg for å holde dem inne på fortauet, slik at du går mellom veien og barnet. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

16 Lærerveiledning 12 Eldre barn De fleste unge mennesker er rimelig oppmerksomme på omgivelsene når de går, men de blir lett distrahert av venner, lytting til musikk eller mobiltelefonen. De kan også ha vanskelig for å bedømme bilers hastighet. De fleste tenåringer er vant til å ferdes på egen hånd, spesielt hvis de er vant til å gå til skolen. Med tenåringer er det viktig å diskutere farene ved ikke å være oppmerksom på trafikken. Tenåringer som lytter til musikk når de går, bør oppmuntres til å være ekstra påpasselige når de krysser veien, fordi de ikke kan høre biler som nærmer seg. Eldre mennesker som går Eldre mennesker er den raskest voksende aldersgruppen. Dessverre er de også innblandet i en høy andel av ulykker. Å gå er en populær aktivitet blant de eldre, men ulike utfordringer oppstår ofte når de ferdes på gatene. Eldre mennesker kan ha reduserte motoriske funksjoner. Dette fører til tregere bevegelser, redusert muskelstyrke og nedsatt koordinasjon. Dette kan bli forverret av dårligere syn og hørsel. Noen enkle tiltak kan bidra til å gjøre det tryggere og mer behagelig å gå. Mange av disse tipsene er også til nytte for yngre voksne: Det er lurt å planlegge dagen for å unngå rushtrafikk. På denne måten unngår man den travleste trafikken og gatene er enklere å gå i og mindre stressende. Ulykker skjer oftere når folk har det travelt. Beregn god tid for reiser. Når folk har hastverk, er de ikke så oppmerksomme som de burde. Hvis en eldre person bruker briller eller høreapparat, be dem om å gjøre det også når de er ute og går. Oppmuntre til å få syn og hørsel undersøkt regelmessig. Oppmuntre eldre til å bruke gangfelt der det er mulig. Mange ulykker med fotgjengere skjer i nærheten av gangfelt. Unødvendig risiko bør unngås der det er mulig. Fortell de eldre at de ikke må være redde for å spørre folk om hjelp, enten det gjelder å finne fram eller å krysse veien. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

17 Lærerveiledning 13 Å gå med mennesker med nedsatt funksjonsevne Når du går med funksjonshemmede, gjelder også noen av rådene ovenfor. Mange funksjonshemmede er svært dyktige og i stand til å reise uten assistanse. For andre må du være klar over at de muligens ikke har de ferdighetene som er nødvendige for å reise. Noen har muligens ikke begrep om tid, de kan ikke telle penger eller kanskje de ikke liker å være i nærheten av andre mennesker, noe som kan gjøre det vanskelig å gå. Slike funksjonshemmede kan ha behov for ekstra trening som vil gi dem nye ferdigheter eller ferdigheter som er nødvendige for deres funksjonshemming. Følgende punkter må tenkes gjennom når du reiser sammen med en funksjonshemmet person: Det er noen gangfelt som er tilpasset synshemmede. Gangfelt bør brukes når det er mulig. Prøv å unngå å krysse mellom parkerte biler. Det beste er å vente med å krysse veien til du kommer til et gangfelt. For dem som ikke liker sterke lyder og overfylte steder, kan du planlegge en rolig rute gjennom boliggater og unngå travle hovedgater. Dette forbedrer opplevelsen av å gå. På lange turer, ta pauser så du ikke sliter deg ut. Ha med en flaske vann, så ikke du blir tørst. Spesielt er dette viktig om sommeren når det er varmt. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

18 Lærerveiledning 14 Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter? Generelle tips når du planlegger en gåtur Å gå kan være en god opplevelse både fysisk og mentalt. For å unngå stress på reisen er det en god idé å planlegge turer slik at du er forberedt på alle vanskeligheter eller overraskelser. Du kan vurdere følgende tips før du drar avsted: Skriv ut et kart over området du skal gå I og marker en rute du ønsker å prøve ut. Prøv å gå forskjellige ruter slik at du finner en du liker. Dersom du skal komme deg et sted til et bestemt tidspunkt, er det lurt å ha god tid, slik at du ikke får det travelt hvis du går feil. Ha alltid med deg penger i tilfelle du må ringe noen (for eksempel nødnummer) eller i tilfelle du må bruke kollektivtransport eller ta en taxi. Hvis du reiser sammen med andre, må du ta hensyn til behovene deres og forsikre deg om at ruten du har valgt ikke er for vanskelig for dem å fullføre. Vær oppmerksom på om det er noen store kryss på veien og se om du kan unngå disse for å få en hyggeligere tur. Velg rolige og naturskjønne ruter der det er mulig. Vurder å bruke ruter som går gjennom parker og åpne plasser for en hyggeligere tur. Tenk likevel på tidspunktet. Gå for eksempel ikke alene gjennom parker når det er mørkt ute. Vær forberedt på været. Husk regntøy eller paraply om du tror det kommer til å begynne å regne! Hvis du har med deg kjæledyr, må du forsikre deg om at de er forsvarlig sikret og at du har kontroll på dem. Grunnleggende forberedelser Før du tar med deg deltakerne på tur er det ditt ansvar som lærer å vurdere om reiseruten er trygg. I de tilfellene hvor deltakerne selv har valgt reiserutene, må du sjekke rutene før dere går ut. Dette må gjøres for å forsikre deg om at rutene er trygge og passer for alle. Dersom du vurderer noen områder som vanskelige, kan du diskutere disse med deltakerne slik at de også forstår hvorfor det er viktig å velge reiserutene sine nøye. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

19 Lærerveiledning 15 Nøkkelinformasjon Det er alltid nødvendig å forberede deltakerne på gåturen ved å gi dem detaljert informasjon om hva de kan forvente. Kort oppsummert er dette: Dato, tid og sted for aktiviteten Bakgrunn og mål Hva de skal ha med seg (mat, klær o.l.)? Veibeskrivelser av hvordan de kan komme seg til stedet hvor dere skal begynne å gå Forsikring og ansvar Før du gjør noe som helst, må du undersøke forsikrings- og ansvarsforhold. Er du lærer, sjekk med skolen din. Hvis du arbeider som kursleder eller lignende, bør du la deltakerne skrive under på en avtale om at de selv har ansvaret. Samtykkeerklæring For å forklare betingelsene for å være med bør du ha klar en avtale som redegjør for deltakernes eget ansvar. (( Du finner en mal i vedlegget til denne veiledningen. Deltakere per lærer Vær forberedt på at deltakerne kommer til å trenge mye oppmerksomhet og omsorg fra læreren. Derfor må forhold mellom lærer og deltakere ikke være mer enn 1:12. Hvis du har flere deltakere, bør du ta med en kollega. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

20 Lærerveiledning 16 Utstyr for lærere Lærere bør ha med seg en bag eller ryggsekk der de kan oppbevare de viktigste tingene dere skal ha med dere. Avhenging av hva slags tur dere planlegger, kan nyttig utstyr være: Førstehjelpssaker Skrivesaker Rute- og risikoskjema (ved behov) Mat og drikke (litt ekstra til deltakerne) Mobiltelefon for å kunne ringe nødnummer Regntøy og paraply Oppsummering Å gå er en billig og behagelig måte å komme seg rundt på. Gåing er vår naturlige bevegelsesform. Det er hyggelig, det er fleksibelt og det bidrar til å holde deg I form. Fokuset i denne treningen er på å vise deltakerne fordelene ved å gå og inneholder bakgrunnsinformasjon og trafikkregler for fotgjengere. Videre inneholder veiledningen viktige råd om hvordan man gjennomfører gåturer som kan bidra til positive opplevelser for både lærere og deltakere. Referanser: Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Kapittel 4 Sunne livsstilsvalg. TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

21 Lærerveiledning 17 Vedlegg Samtykkeerklæring Deltakerne er i god nok form til å delta i aktivitetene og det er ingen medisinske grunner til ikke å delta. Deltakerne vil ikke delta dersom de er påvirket av alkohol eller medisin. Deltakerne vil følge instruksjonene fra læreren / lærerne. Deltakerne vil umiddelbart si i fra til læreren om alle skader eller uhell. Deltakerne har ansvaret for skader på seg selv, tredje parter eller gjenstander. Bare ved uaktsom atferd hos læreren er læreren ansvarlig. Navn Dato/ Sted Underskrift TOGETHER_Gå_2_Lærerveiledning.pdf

22 Undervisningsopplegg 1 Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når du går Øvelse 4: Det grunnleggende 9 Øvelse 5: Gangfelt 10 Øvelse 6: Trafikkskilt 11 Øvelse 7: Å gå med folk som trenger hjelp 12 Del 2b: Teori 2 Praktiske teknikker Øvelse 8: Kartlesing 13 Øvelse 9: Reiseplanlegging 14 Øvelse 10: Finne veien 15 Øvelse 11: Reisedagbok (gjennomgang) 16 Del 3: Praksis Øvelse 12: Å gjennomføre en tur til fots 17 Øvelse 13: Reisesamling 18 Del 4: Oppsummering Øvelse 14: Utveksle erfaringer 19 TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

23 Undervisningsopplegg 2 Arbeidsmateriell Arbeidsmateriell for lærere Lærerveiledningen «Trygt å gå» Arbeidsmateriell for deltakere Oppgavesett Oppgavesett 1: Reisedagbok Oppgavesett 2: Bli sett og være trygg Oppgavesett 3: Gangfelt (Oppgave 1) Oppgavesett 4: Gangfelt (Oppgave 2) Oppgavesett 5: Trafikkskilt (Oppgave 1) Oppgavesett 6: Trafikkskilt (Oppgave 2) Oppgavesett 7: Å gå med mennesker som trenger hjelp (Oppgave 1) Oppgavesett 8: Å gå med mennesker som trenger hjelp (Oppgave 2) Oppgavesett 9: Kartlesing og reiseplanlegging Leseark Leseark 1: Fordeler ved å gå Leseark 2: Sikkerhet når du går Leseark 3: Trafikkskilt Leseark 4: Når du går med folk som trenger hjelp TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

24 Undervisningsopplegg Innledning 3 Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots Generelle retningslinjer når man jobber med innvandrere Når du jobber med innvandere, er det viktig å være oppmerksom på språk-, kultur- og kjønnsforskjeller. Du bør ikke bare tenke på de spesifikke behovene, men også tilnærmingen, bakgrunnen og deltakernes kjønn. Nedenfor er noen aspekter som kan være lurt å tenke på, avhengig av kulturen og av menneskene som deltar på kursene dine: Hvis du ikke er helt kjent med ferdighetene til deltakerne, ta deg tid til å intervjue dem om deres erfaringer. Unngå å sette kursdeltakere i en pinlig situasjon på grunn av kultur, kjønn eller religion. Noen ganger kan kjønnsdelt opplæring være hensiktsmessig. Dersom du ønsker å gjennomføre kjønnsdelt trening, bør dine kursledere bør være av samme kjønn som kursdeltakerne. (( I vedlegget til denne modulen finner du en tabell som viser en sammenligning av holdninger til gåing i forskjellige land. Målet med dette undervisningsopplegget Målet med dette undervisningsopplegget er å fremme det å gå som en god og brukbar måte å reise på avstander kortere enn 2 km. Deltakerne bør bli kjent med fordelene med å gå slik at de kan benytte seg av disse i hverdagslivet. Generelt sett er opplegget er en kombinasjon av harde og myke aktiviteter. TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

25 Undervisningsopplegg Innledning 4 Læringsmålene i dette undervisningsopplegget: Forstå de viktigste sikkerhetsreglene for fotgjengere Bli kjent med reiseruter og snarveier i lokalområdet Lese kart og finne fram i lokalomgivelsene Være i stand til å planlegge egne reiseruter Forbedre språket Sosial inkludering ved å delta i samfunnet & HARDE AkTIvITETER Myke AkTIvITETER Motivasjon til å gå og like det Få et innblikk i gåkulturen i det nye hjemlandet Bli kjent med lokalmiljøet og øk bevegelsesradiusen Motivasjon til å gå på grunn av helsemessige og økonomiske fordeler Kommunikasjon og glede (( Se også den generelle innledningen til denne modulen. Strukturen i undervisningsopplegget Undervisningsopplegget vil hjelpe deg til å organisere en tur til fots med deltakerne dine. Det inneholder forberedende øvelser som utfyller hverandre og er inndelt i fire deler. Del 1 skal kartlegge deltakernes eksisterende vaner med hensyn til å gå og viser fordelene med å gå. Deltakerne skal også lære å bruke en reisedagbok. Del 2a inneholder eksempler på teoretiske øvelser om det grunnleggende med å gå inkludert informasjon om personlig sikkerhet og de viktigste trafikkreglene og om å gå med folk som trenger hjelp. Del 2b hjelper deltakerne å videreutvikle nyttige ferdigheter innen kartlesing, reise-planlegging og å finne ruter. Del 3 dekker den praktiske treningen med besøk på stedet. Del 4 beskriver oppsummeringen av deltakernes erfaringer med undervisningsopplegget. TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

26 Undervisningsopplegg Innledning 5 Det anbefales at de foreslåtte øvelsene gjennomføres i rekkefølge, men det er også mulig å plukke ut de øvelsene man ønsker å bruke. Det finnes ikke én rett eller gal måte å gjennomføre det på. Du kan bruke lærerveiledningen om bruk av kollektivtransport. Om det passer kan du be deltakerne fylle ut oppgavesettene som hører til hver øvelse. Spesifikke ferdigheter og mål (for språklærere) Deltakerne bør kunne kommunisere med sitt lokalmiljø, lese og forstå de viktigste veiskiltene for fotgjengere og forsøke å navigere og lese kart for å kunne planlegge reiser. Språknivå og språkferdigheter er angitt ved hver øvelse. (( I vedlegget finner du en tabell over felles europeiske språknivåer. Språkferdigheter H Høre Sn Snakke L Lese Sk Skrive Utstyr til undervisningsopplegget Følgende utstyr er anbefalt for dette undervisningsopplegget: Bærbart skriveunderlag (Clipboard) Datamaskin Flippover Internetttilgang Internettverktøy for reiseplanlegging Kamera Kart (over lokalområdet) Lærerveiledningen «Trygt å gå» Leseark til deltakerne Liste over deltakere Lydfil/øvelse Mapper (valgfritt) Notatbok/papir TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

27 Undervisningsopplegg Innledning 6 Oppgavesett til deltakerne Penner Reisedagbøker (for å samles inn fra deltakerne) Rute-/ risikoskjemaer Tavle Tusjpenner Veiskiltinformasjon/plakater Mappe For å sikre praktisk bruk av informasjonen i undervisningsopplegget og sikre at læringen fortsetter etterpå, kan elevene oppfordres til å lage egne mapper av det som er gjort i undervisningsopplegget. Disse mappene kan brukes til å vurdere deltakernes utvikling. Mappene kan fylles med fotografier, nyttige setninger, bilder, kart osv. Deltakerne vil få oppgavesett og praktiske øvelser som de kan legge i mappene. Ved å legge vekt på deltakernes personlige behov, er det mulig å individualisere mappene i form av personlige gå-manualer. TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

28 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 7 Øvelser Del 1: Inntak Her vil deltakernes eksisterende gåvaner kartlegges samtidig som fordelene ved å gå introduseres. Introduksjon og registrering Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Deltakerliste, penner ~ 15 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn ØVELSE 1 Innhold Språklige verktøy Eksisterende vaner Hva er deltakernes vaner når det gjelder mobilitet og transport, og hvordan kan disse forbedres til å bli mer bærekraftige og energieffektive. Arbeid i par Deltakerne skal tenke på kortere reiser de vanligvis gjør med andre transportmidler og diskutere dem i par. Partneren kan så si hvordan denne reisen kan gjøres mer bærekraftig og hvor det å gå kan inngå i denne reisen. For viderekomne språkstudenter kan denne øvelsen utføres skriftlig. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Skrivesaker ~ 20 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

29 Undervisningsopplegg Del 1: Inntak 8 ØVELSE 2 Innhold Språklige verktøy Materiell Fordelene ved å gå Belyse de helsemessige, sosiale, miljømessige og økonomiske fordelene ved å gå. Gruppediskusjon Læreren deler klassen inn i mindre grupper og gir hver gruppe et tema om hvorfor og hvordan det å gå er fordelsmessig, som de skal diskutere. For eksempel kan du dele klassen i fire grupper: den ene gruppen diskuterer helsefordelene, den andre gruppen diskuterer de sosiale fordelene og så videre. Lærerveiledningen «Trygt å gå» Fordeler ved å gå, s. 2 Leseark 1 Fordelene ved å gå Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L ØVELSE 3 Innhold Språklige verktøy Hvordan bruke en reisedagbok? Presentasjon og diskusjon Læreren legger fram en reisedagbok til gruppen. Denne dagboken bør fylles ut hver dag. Læreren inviterer gruppen til å stille spørsmål om denne øvelsen. Dersom ingen stiller spørsmål spør læreren gruppen i stedet. Materiell Oppgavesett 1 Reisedagbok Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 15 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Total tid til Del 1 ~ 1 time og 20 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

30 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 9 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når du går De grunnleggende og obligatoriske delene av undervisningsopplegget. ØVELSE 4 Innhold Språklige verktøy Det grunnleggende De viktigste poengene om sikkerhet når man går, gjennomgås i denne øvelsen. Individuell øvelse Læreren underviser i viktige poenger og sikkerhet for fotgjengere. Deltakerne fyller ut de oppgavesettene som hører til, hver for seg. Etterpå diskuterer dere svarene i gruppen. Arbeid i par Læreren deler deltakerne inn i par og oppfordrer de til å snake om forskjellige situasjoner som gjelder sikkerhet når man går. Eksempel på spørsmål: Hva gjør du om noen har stjålet mobiltelefonen din? Hva gjør du om du har mistet noe verdifullt? (Og lignende) Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Sikkerhet når du går, s. 9 Leseark 2 Sikkerhet når du går Oppgavesett 2 Bli sett og vær trygg Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

31 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 10 ØVELSE 5 Innhold Språklige verktøy Gangfelt Deltakerne lærer om meningen med gangfelt og de forskjellige typene gangfelt som finnes. Individuell øvelse og diskusjon Læreren forklarer hvordan gangfelt er utformet og hvordan de skal brukes. Deltakerne får oppgavesett som de skal fylle ut, hver for seg. Øvelse på stedet Læreren forklarer utformingen av gangfelt. Deltakerne blir bedt om å ramse opp alle de forskjellige typene gangfelt de møter på, når de er på vei hjem og markerer hvor de er på kartet. Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Viktige forgjengeroverganger, s. 6 Oppgavesett 3 Gangfelt (Oppgave 1) Oppgavesett 4 Gangfelt (Oppgave 2) Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: A2 B1 Ferdigheter: H, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

32 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 11 ØVELSE 6 Innhold Deltakerne lærer om de trafikkskiltene de kan møte på Språklige verktøy Gruppeøvelse (1) Læreren viser gruppen trafikkskilt som er viktige for fotgjengere og oppfordrer dem til å svare på hva skiltene står for. Læreren spør om det er noen likheter mellom noen av skiltene (størrelse/farge/form). Læreren spør hvor på gaten skiltene kan ses. Læreren spør om deltakerne kan komme på hvor de har sett skiltene i nærområdet sitt. Deltakerne fyller ut oppgavesettene som hører til. Gruppeøvelse (2) Gruppen blir bedt om å ramse opp alle skiltene de møter på gåturen hjem. Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Vanlige trafikkskilt, s. 4 Leseark 3 Trafikkskilt Oppgavesett 5 Trafikkskilt (Oppgave 1) Oppgavesett 6 Trafikkskilt (Oppgave 2) Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 45 min Nivå: A2 B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

33 Undervisningsopplegg Del 2a: Teori 1 12 ØVELSE 7 Innhold Språklige verktøy Materiell Å gå med folk som trenger hjelp Deltakerne lærer viktige ting å ta hensyn til når de skal gå sammen med folk som trenger hjelp, som barn, elder eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Individuell øvelse Læreren forklarer utfordringene knyttet til det å gå med folk som trenger hjelp. Deltakerne fyller ut de tilhørende oppgavesettene, hver for seg, og diskuterer svarene med læreren etterpå. Lærerveiledningen «Trygt å gå» Når du går med folk som trenger hjelp, s. 11 Leseark 4 Når du går med folk som trenger hjelp Oppgavesett 7 Når du går med folk som trenger hjelp (Oppgave 1) Oppgavesett 8 Når du går med folk som trenger hjelp (Oppgave 2) Skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: B1 Ferdigheter: H, Sn, L, Sk Total tid til Del 2a ~ 2 timer og 15 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

34 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 13 Del 2b: Teori 2 Praktiske teknikker Denne delen vil hjelpe deltakerne til å styrke nyttige ferdigheter slik at de kan øke selvtilliten. ØVELSE 8 Innhold Språklige verktøy Kartlesing I denne øvelsen utvikler deltakerne kartlesingsferdighetene sine. Øvelse Deltakerne får utdelt et oppgavesett og må bruke en kartbok for å finne forskjellige veier og postnummer. Læreren må først forklare hvordan man leser koordinater. Ikke anta at deltakerne kan dette allerede. Noen land har ikke veikartsystem og baserer seg sannsynligvis på landemerker og retninger og lignende. Spør deltakerne om kunnskapene om og erfaringene deres med kartlesing. Materiell Oppgavesett 9 Kartlesing og reiseplanlegging A Å, skrivesaker Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 20 min Nivå: A2 Ferdigheter: H, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

35 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 14 ØVELSE 9 Innhold Språklige verktøy Reiseplanlegging I denne øvelsen skal deltakerne planlegge korte reiser i lokalområdet sitt. Øvelse Med sine nyervervede kartlesingsferdigheter skal deltakerne planlegge turer til flere reisemål som blir oppgitt - om mulig ved å bruke et internettverktøy. Hvis dette ikke er mulig kan de planlegge en reise ved å bruke en kartbok eller et papirkart. Reiser kan innholde hinder som for eksempel hovedveier eller jernbanelinjer som må unngås. Reiser kan ha tidsfrister. Læreren diskuterer reisene de har planlagt med deltakerne. Materiell Oppgavesett 9 Kartlesing og reiseplanlegging Datamaskin, internett, skriver, kartbok/kart Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

36 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 15 ØVELSE 10 Innhold Språklige verktøy Finne veien Deltakerne blir får innføring i å bruke landemerker og skilt for å finne veien rundt i byen. Lydøvelse og/eller rollespill og diskusjon Læreren ber deltakerne tenke på hvordan de kan finne veien rundt byen uten å ha planlagt en reise. 1. Læreren kan spille av opptak av svar på hvor de skal gå/ retningsanvisninger eller gi eksempler på setninger med spørsmål/svar. Eksempler: A: «Unnskyld, vet du hvor biblioteket er?» B: «Ja, du må gå rett fram, forbi postkontoret, helt til du ser kinoen. Der svinger du til venstre, og rett ved siden av blomsterbutikken ligger biblioteket.», og lignende. 2. Deltakerne lærer nøkkelbegrep og hva disse betyr. Eksempler: «Vet du hvor er?» «Jeg ser etter.», osv. 3. Deltakerne vil øve seg ved et rollespill og diskutere hvordan de kan bruke landemerker til å finne fram, slik som i eksemplene som ble oppgitt. Denne øvelsen kan også gjennomføres som rollespill hvis ikke opptaksutstyr er tilgjengelig. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Lydfil (retningsanvisninger) ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

37 Undervisningsopplegg Del 2b: Teori 2 16 ØVELSE 11 Innhold Språklige verktøy Reisedagbok gjennomgang Individuelle presentasjoner Deltakerne vil presentere og diskutere de forskjellige reisene som de har lagt inn i reisedagbøkene sine. Læreren vil stille spørsmål til gruppen. Læreren samler inn dagbøkene fra deltakerne for å vurdere disse (om nødvendig). Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Reisedagbøker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Total tid til Del 2b ~ 1 time og 50 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

38 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 17 Del 3: Praksis Denne delen dekker de praktiske øvelsene slik at deltakerne får praktisere sine nye kunnskaper og ferdigheter. ØVELSE 12 Innhold Språklige verktøy Å gjennomføre en tur til fots Ved å bruke ferdighetene de har lært skal deltakerne planlegge og gjennomføre en tur i små grupper. Deltakerne planlegger og gjennomfører en tur til fots. Læreren deler deltakerne inn i mindre grupper og gir forskjellige reisemål til hver gruppe (altså ett til hver gruppe). Om mulig kan deltakerne bruke kamera til å fotografere ruten sin, eller de kan ta notater. Materiell Lærerveiledningen «Trygt å gå» Hvordan organisere fotgjengeraktiviteter, s. 14 Kart, skrivesaker, bærbart skriveunderlag (clipboard), kamera Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) ~ 2 timer Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn, L, Sk TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

39 Undervisningsopplegg Del 3: Praksis 18 ØVELSE 13 Innhold Språklige verktøy Reisesamling Deltakerne kommer tilbake til klasserommet og tar fram bilder for å lage en reisesamling. Gruppearbeid Deltakerne skriver ut reisene sine og legger bildene i rekkefølge. Under hvert bilde skriver de om ting de så på veien. Hvis dere ikke har tilgang på en datamaskin kan nedskrevne notater som beskriver landemerkene på papir, erstatte bildene. Deltakerne vil da bli bedt om å legge notatene i rekkefølge over hvilke landemerker som ble sett i løpet av reisen. Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Datamaskin, skriver, skrivesaker ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: Sn, Sk Total tid til Del 3 ~ 2 timer og 30 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

40 Undervisningsopplegg Del 4: Oppsummering 19 Del 4: Oppsummering Meningen med denne delen er å oppsummere treningstimen. Deltakerne bes snakke om opplevelsene sine. ØVELSE 14 Innhold Språklige verktøy Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Utveksle erfaringer Gruppen vil utveksle erfaringer fra tur sine. Gruppediskusjon Deltakerne utveksler erfaringer og bruker det innsamlede materiellet for å snakke om ting de så på turen. Om de har flere spørsmål kan de diskutere dette i hele gruppen. Innsamlet materiale fra reisene ~ 30 min Nivå: alle Ferdigheter: H, Sn Oppsummering og avslutning Språklige verktøy Materiell Tid Språk/CEFR-nivå og ferdigheter (For språklærere) Læreren oppsummerer undervisningsopplegget og gir deltakerne tilbake reisedagbøkene. Reisedagbøker ~ 10 min Nivå: alle Ferdigheter: H Total tid til Del 4 ~ 40 min Total tid til undervisningsopplegget ~ 8 timer og 35 min TOGETHER_Gå_3_Undervisningsopplegg.pdf

41 Oppgavesett Oversikt Oppgavesett 1: Turdagbok Oppgavesett 2: Bli sett og vær trygg Oppgavesett 2: Bli sett og vær trygg (Fasit) Oppgavesett 3: Gangfelt (Oppgave 1) Oppgavesett 4: Gangfelt (Oppgave 2) Oppgavesett 5: Trafikkskilt (Oppgave 1) Oppgavesett 5: Trafikkskilt (Oppgave 1) (Fasit) Oppgavesett 6: Trafikkskilt (Oppgave 2) Oppgavesett 7: Å gå med folk som trenger hjelp (Oppgave 1) Oppgavesett 7: Å gå med folk som trenger hjelp (Oppgave 1) (Fasit) Oppgavesett 8: Å gå med folk som trenger hjelp (Oppgave 2) Oppgavesett 9: Lese kart og planlegge turen TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett.pdf

42 Oppgavesett 1 Turdagbok Del 1 / Øvelse 3 Skriv alle turene dine i en turdagbok. Skriv inn dato, klokkeslett, hvor lang turen er og hvor du går. Du kan skrive hva du vil i dagboken din. For eksempel hvordan du har det på turen og hva du ser og hører: Hvilke hus ser du? Hva ser du på turen? Hva hører du? Hvor store/små er veiene du ser? Hvilke butikker ser du? Hvilke veier ser du? Er det mye trafikk? Hva er bra på turen? Møter du mennesker du kjenner? Turdagboken viser hvor mye du går. Å gå er bra for helsen din! Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

43 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Mandag Turmål Start Slutt eksempel Dato Tirsdag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

44 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Onsdag Dato Turmål Start Slutt Torsdag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

45 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Fredag Dato Turmål Start Slutt Lørdag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

46 Oppgavesett 1 Turdagbok (mal) Søndag Dato Turmål Start Slutt Mandag Dato Turmål Start Slutt Nivå A2 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 1.pdf

47 Oppgavesett 2 Bli sett og vær trygg Del 2a / Øvelse 4 Svar på spørsmålene: 1. Hvorfor skal du bruke lyse klær og refleks? Velg det svaret som passer best: For at andre skal se meg. For å se bra ut. Det er mer behagelig. 2. Hvorfor skal du se fremover når du går? Velg det svaret som passer best: Det er bra for nakken din. Du får en fin holdning. Du kan se hvor du går og hvem du går forbi. 3. Hva er verdifullt av disse tingene? Velg flere svar: Telefon Lommebok Musikkspiller Penger Tyggegummi Smykker Er det noe du vil legge til på listen? Nivå B1 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 2.pdf

48 Oppgavesett 2 4. Hvorfor skal vesken din være lukket? Velg det svaret som passer best: Du kan miste noe. Du kan bli utsatt for lommetyver. Du kan ødelegge vesken din. 5. Hvilken vei kan du bare gå på hvis det er fortau? Velg det svaret som passer best: Motorvei/Firefeltsvei Riksveier Veier og gater uten lys Nivå B1 TOGETHER_Gå_4_Oppgavesett 2.pdf

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots

Undervisningsopplegg Å gjennomføre en tur til fots 1 Å gjennomføre en tur til fots Innledning 2 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Eksisterende vaner 7 Øvelse 2: Fordeler ved å gå 8 Øvelse 3: Hvordan bruke en reisedagbok? 8 Del 2a: Teori 1 Sikkerhet når

Detaljer

Lærerveiledning Trygt å gå

Lærerveiledning Trygt å gå Trygt å gå Målene med lærerveiledningen 2 Fordeler ved å gå 2 Vanlige trafikkregler for forgjengere 4 Vanlige trafikkskilt 4 Viktige typer gangfelt 6 Når man skal krysse veien 8 Å krysse veien mellom parkerte

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken 1 Sykkeltrening i trafikken Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt 8 Øvelse 4: Riktig atferd

Detaljer

Lærerveiledning «Å reise kollektivt»

Lærerveiledning «Å reise kollektivt» 1 «Å reise kollektivt» Målene med lærerveiledningen 2 Fordelene med kollektivtransport 2 Det viktigste ved kollektivtransporten 3 Forberede en tur 3 Planlegge en tur 4 Gjennomføre en tur 5 Kollektivtransport

Detaljer

Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen

Undervisningsopplegg «En god dag» Energikonkurransen 1 «En god dag» Energikonkurransen Innledning 3 Øvelser 7 Del 1: Inntak Øvelse 1: Generelt om energibruk 7 Øvelse 2: Energibruk i transport 8 Øvelse 3: Fordeler med bærekraftige transportmidler 9 Del 2:

Detaljer

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område

Undervisningsopplegg 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område 1 Sykkeltrening for nybegynnere på et avskjermet område Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring

Innledning til opplæringsmodulen Øko-kjøring 1 til opplæringsmodulen Øko-kjøring Denne innledning til temaet øko-kjøring er utviklet for folk som jobber med innvandrere og som ønsker å hjelpe dem til å tilpasse seg til mer bærekraftige transportmidler.

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk

Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Vi reiser kollektivt: Buss, tog, T-bane, trikk Denne læringsmodulen om kollektivtransport er utviklet for personer som arbeider med innvandrere. Læringsmodulen

Detaljer

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken

Undervisningsopplegg Observasjon av trafikken 1 Observasjon av trafikken Innledning 3 Øvelser 8 Del 1: Inntak Øvelse 1: Innledning Erfaringer med kjøring 8 Øvelse 2: Grunnleggende informasjon om biler og kjøring I Forskjellige typer biler 9 Øvelse

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet

Plan for trafikksikkerhet Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune Saltdal kommune Enhet - Kultur Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato Raymond stolpen, tlf.: 756 82 299 24.08.2016 Godkjent av Trygg trafikk perioden 24.10.16 24.10.19 Reisepolicy for lag og foreninger

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Jeg øver meg på å gå skoleveien på en trygg måte. HUSK! U bruk øyne Bruk ørene Hør på de voksne Øve mange ganger Øvelse gjør mester Vi ønsker at barna skal bli

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

Velkommen til sykkelgården Steinkjer. Ett samarbeidsprosjekt i regi Steinkjer Kommune, NTFK, Trygg Trafikk, Gjensidigestiftelsen og Trønderbilene.

Velkommen til sykkelgården Steinkjer. Ett samarbeidsprosjekt i regi Steinkjer Kommune, NTFK, Trygg Trafikk, Gjensidigestiftelsen og Trønderbilene. Velkommen til sykkelgården Steinkjer Ett samarbeidsprosjekt i regi Steinkjer Kommune, NTFK, Trygg Trafikk, Gjensidigestiftelsen og Trønderbilene. Sykkelopplæring Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Trafikkregler for sykling

Trafikkregler for sykling Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling

Detaljer

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss 5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen «Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen

Detaljer

Lærebok i valgfaget trafikk. Januar 2017

Lærebok i valgfaget trafikk. Januar 2017 Lærerveiledning til Lærebok i valgfaget trafikk Januar 2017 TORUNN MEVIK 1 Forord Denne veiledningen er ment som et supplement til læreboken som ble ferdigstilt høsten 2016. Her vil du finne forklaringer

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage. Brumunddal 03.08.2016 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Hempa barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015. Vi

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Foreldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører.

Foreldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører. Sykkelløype Formål: Lære sikker sykling i praksis og kontrollere måloppnåelse på mål fra K06. Mål fra K06 (Kroppsøving): følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar Kriterier elevene bedømmes etter:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Syklister tar ansvar

Syklister tar ansvar Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men

Detaljer

Trafikkplan for Hebekk skole

Trafikkplan for Hebekk skole Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar

Detaljer

Håvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post:

Håvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post: HÅVIK SKOLE Plan for trafikksikker skole 2017 Kort om Håvik skole Håvik er en 1-7 skole med ca. 130 elever og ligger i Karmøy kommune. Skolen har ca. 20 ansatte. Skolen ligger i nærheten av Håvik bussterminal

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Ulike ruter for elevene ved Bodøsjøen Skole. Kartlagte veivalg

Ulike ruter for elevene ved Bodøsjøen Skole. Kartlagte veivalg Ulike ruter for elevene ved Bodøsjøen Skole Kartlagte veivalg Samle elevene utenfor skolen. Fortell dem hvor vi skal Hvordan vi forventer de skal være i trafikkbildet. Det sykler en lærer først, og gjerne

Detaljer

Innledning til opplæringsmodulen Sikker sykling

Innledning til opplæringsmodulen Sikker sykling Innledning 1 Innledning til opplæringsmodulen Sikker sykling Denne innledningen til sykling som transportmiddel er utviklet for folk som arbeider med innvandrere og som vil støtte disse i å bruke mer bærekraftige

Detaljer

Skolepatrulje. en viktig oppgave! Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale

Skolepatrulje. en viktig oppgave! Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje en viktig oppgave Et informasjonshefte fra trygg trafikk Velkommen som skolepatrulje Det er en stor og viktig oppgave

Detaljer

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Informasjon og tips Presentasjonen inneholder noe fakta om ulykkesstatistikk og årsaker, og aktiviteter innenfor

Detaljer

Fysisk aktivitet 2003

Fysisk aktivitet 2003 Fysisk aktivitet 2003 FYSISK AKTIVITET 2003 Fysisk aktivitet har stor betydning for folks helse og velvære. Vi vet imidlertid ikke nok om aktivitetsnivået i befolkningen, verken på verdensbasis eller i

Detaljer

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

fin, og de har den i mannens størrelse

fin, og de har den i mannens størrelse PRØVE 2 Del I: Lytteforståelse A: Lars Iversen Lytt til teksten og svar på spørsmålene. Du får høre teksten to ganger. 1 Hvilken by kommer Lars Iversen fra? 2 Hvor bor han? 3 Er Lars gift? 4 Hva heter

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Vesleparken barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Vesleparken barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Vesleparken barnehage. Brumunddal 08.08.16 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Vesleparken barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Oppsummering og rapport for barnetråkk registrert 5., 18. og 19. juni 2013 2., 5. og 8. klasse på Hallingby skole Nr. Navn på kryss, strekning eller område

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen

KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen KROPPANMARKA BARNEHAGER Vi ble sertifisert for Grønt Flagg for Trafikksikkerhet 13. september 2012 TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet har siden 2005 vært et

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I TOMMELITEN BARNEHAGE.

TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I TOMMELITEN BARNEHAGE. TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I TOMMELITEN BARNEHAGE. Tommelitens trafikkopplæring er integrert som en del av det daglige omsorgs-og opplæringsarbeidet. Det er utarbeidet egne rutiner og planer for dette arbeidet,

Detaljer

Trafikkplan for Hebekk skole

Trafikkplan for Hebekk skole Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar

Detaljer

UKEPLAN UKE 48 UKE: 48 DATO: GRUPPE: E

UKEPLAN UKE 48 UKE: 48 DATO: GRUPPE: E UKEPLAN UKE 48 UKE: 48 DATO:21.-25.11.16 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Norsk start 5-7: Reise Ukas ord 3: Ord med sj-lyd som skrives skj (s.36-37) (skjerf, skjørt, skjære, skjorte, skje, skjell) Grammatikk:

Detaljer

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Appendiks. SMFT: Trivselsregler

Appendiks. SMFT: Trivselsregler tart vedl] Appendiks SMFT: Trivselsregler For at alle skal kunne oppleve kurset som trygt og ålreit, er det viktig at kursdeltagerne etterlever disse trivselsreglene: 1 Vi behandler hverandre med respekt

Detaljer

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Vei, natur og idrett Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle?

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet

Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2017-2020 Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage På øya Bolga har vi et trafikkbilde som er meget

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg

Detaljer

Å finne ut ved å snakke sammen

Å finne ut ved å snakke sammen Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Fevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017

Fevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017 1 Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2017 KORT OM Fevik skole Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 580 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra RAKKESTAD KOMMUNE 2014 Gyldig fra JANUAR OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men er ikke som en vanlig busstur. Du kan nemlig hentes hjemme

Detaljer