PLAN DETALJREGULERING FOR MASSEUTTAK PÅ KARTAVOLL PLAN

Transkript

1 Akiv: PLNR , K2-L12 Vår ref.: 11/163-4 Journalpostid: 11/11102 Saksbeh.: Ingvild Kristine Wathne Røst PLAN DETALJREGULERING FOR MASSEUTTAK PÅ KARTAVOLL PLAN Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Delegert sak frå Lokal utvikling 358/ Vedtak: Plan og forvaltningssjefen vedtar å legge forslag til detaljreguleringsplan for masseuttak på Kartavoll plan med tilhørende bestemmelser, begge datert , ut på høring og offentlig ettersyn. Vedtaket er gjort i medhold av i plan- og bygningsloven samt delegasjonsvedtak i Lokal Utvikling den og kommunens delegasjonsreglement.

2 1.GANGS BEHANDLING SAKEN GJELDER Siv. Ing. Trond Heskestad fremmer på vegne av Risa AS forslag til detaljreguleringsplan for masseuttak på Kartavoll. Planen gjelder område som i kommuneplanen er markert som R14. SAKSGANG Varsel om planoppstart Planforslag innkommet Delegert fullmakt fra LOK til administrativ utleggelse på høring Vedtak om utleggelse Høring og offentlig ettersyn Planlagt framdrift: 2. gangs behandling i lokal utvikling Vedtak i kommunestyret GJELDENDE PLANER Kommuneplan for Time kommune Området er avsatt til fremtidig masseuttak i gjeldende kommuneplan. Det stilles krav om etablering av sedimentasjonsbasseng for avrenning fra masseuttak. Området grenser inntil 100-meters sone for bevaring av vassdragsmiljø langs Husavatnet som er del av det verna Bjerkreimsvassdraget. Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren Området er vurert å være en grusforekomst med moderat konfliktnivå. Arealkonfliktene i området er stort sett knyttet til verna vassdrag. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Dagens situasjon Området skråner mot nord, og høydeforskjellen fra nord til sør er ca. 60 meter. De nordligste delene av planområdet er i dag dyrka mark, mens resten er beitemark delvis bestående av kystlynghei, og noe plantet barskog lengst i sør. Planområdet ligger i nedbørsfeltet til Bjerkreimsvassdraget og har avrenning til Husavatnet. Innhold i planforslaget Planområdet ønskes benyttet til masseuttak, og det er foreslått å regulere et areal på ca. 150 daa til dette formålet. Eksisterende avkjørsel fra Fv 504 foreslås utbedret, og det er tegnet inn sedimentasjonsbasseng like ved adkomstvegen. All tilpasning av høyder til omkringliggende terreng skal tas innenfor planområdet. Det er vist koter for fremtidig terreng. Planforslaget åpner for en driftsperiode på inntil 20 år. Driften skal foregå i etapper slik at det til enhver tid er maks 25 daa av uttaket som ligger åpent. Etter endt uttak skal arealene tilbakeføres til landbruk. Planforslaget legger ikke opp til tilbakefylling av masser, dermed vil området fremstå som et dalsøkk etter endt uttak, med skråninger på opptil meter med stigning inntil 1:2. Underveis i uttaksperioden skal det etableres voller ut mot Fylkesvegen for å skjerme for innsyn i området.

3 Utredning av konsekvenser for verna vassdrag Time kommune har som planmyndighet vurdert at det ikke er behov for konsekvensutredning i forbindelse med planen, men at forhold til verna vassdrag må utredes på KU-nivå. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av forskrift til konsekvensutredning, rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, og fylkesmannens merknader til planen. Vedlagt planen følger derfor en utredning foretatt av Naturforvalteren AS i februar INNKOMNE MERKNADER Det har kommet inn følgende merknader til varsel om oppstart av planarbeid: Statens vegvesen skriver i brev datert at de forutsetter at avkjørsel til masseuttak på naboeiendom også kan betjene masseuttaket på gnr. 51 bnr. 6. Ut over dette har vegvesenet ingen andre merknader enn at siktkrav og geometrisk standard må opprettholdes etter vegnormalen, og at adkomstvegen må asfalteres i en lengde på minimum 25 m fra Fv Endret bruk skal på samme måte som i plan 250 fastsette reguleringsbestemmelser om Statens vegvesens oppfølging og godkjenning av avkjørselen. Forslagsstillers kommentar: Det synes her å foreligge en misforståelse. Nevnte naboeiendom med godkjent avkjørsel til masseuttak ligger på et annet sted ved fv.504, ca. 2 km lenger øst. Vi ser for oss at omsøkt masseuttak må få sin egen avkjørsel til fv.504. Det er i reguleringsbestemmelsene inntatt krav om asfaltert lengde min. 25 m og krav om at vegvesenet skal godkjenne avkjørselen. Rådmannens kommentar: Rådmannen ser ingen mulighet for at avkjørsel skal kunne samkjøres med masseuttak på naboeiendom. Foreslått avkjørsel til nytt masseuttak blir en oppgradering av en eksisterende gårdsveg som ligger forholdsvis oversiktlig til langs fylkesvegen. Bergvesenet (nå Direktoratet for mineralforvaltning) skriver i brev datert at det bør tas inn i reguleringsbestemmelsene at det skal foreligge drifts- og avslutningsplan for uttaket. Det foreslås en spesifikk ordlyd som bes inntatt i bestemmelser. For øvrig har ikke Bergvesenet flere kommentarer, men regner med å få planen tilsendt på høring. Forslagsstillers kommentar: Foreslått bestemmelse er tatt med i reguleringsplanen. Fylkesmannen i rogaland skriver i brev datert at de finner melding om oppstart svært mangelfull, med få opplysninger om planområdet. Området ligger i verna vassdrag, med en minsteavstand til Husavatnet på ca. 90 meter. Området faller også innenfor Meget vakre landskap i landskapsvurderingen fra Rogaland fylkeskommune, og ligger i et åpent og sårbart landskap. Forslagsstiller må vurdere om tiltaket krever konsekvensutredning. Fylkesmannen er ikke kjent med andre naturverdier i området. Dersom tiltaket skal gjennomføres er det avgjørende at planen tar tilstrekkelig hensyn til det verna vassdraget og de store landskapsverdiene, og sikrer et harmonisk sluttlandskap. Det er særs viktig at landskapsvirkninger av driften og avslutningen blir visualiserte i planen. Særlig landskapsvirkning sett fra Synesvarden må vurderes og evt. visualiseres. Tiltaket bør utformes slik at inngrepene ikke blir synlige fra denne kanten. Uttaksetapper og kotehøyder for uttak bør vurderes lagt inn med rettsvirkning i planen. Støy fra virksomheten må i nødvendig grad utredes og støyen må dempes inne i anlegget slik at støyretningslinjer i forhold til boliger og friluftsområde ikke blir brutt. Støydempende tiltak som legges til grunn må fastsettes juridisk i planen.

4 Fylkesmannen er klart kritisk til tiltaket, og vil ta nærmere stilling til saken under høring av reguleringsplanforslaget, blant annet ut fra fremlagt KU. Det kan være aktuelt å fremme innsigelse til planen. Rådmannens kommentar: Masseuttaket har ligget inne i kommuneplanen for Time kommune siden 2007 og er som nevnt med i fylkesdelplan for byggeråstoffer hvor den er vurdert å ha et moderat konfliktnivå. Fylkesdelplanen legger opp til at uttak av grus og pukk fortrinnsvis skal skje i områder som har lavt til moderat konfliktnivå, og har konkludert med at Kartavoll er i plankategori 1 områder som er aktuelle for masseuttak. Rådmannen kan heller ikke se at de utredninger som er gjort i forbindelse med reguleringsplanen tilsier at det ikke bør tillates masseuttak i området. Angående landskapsverdier og støy, se egne avsnitt under vurderinger. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen skriver i brev datert at det må foretas befaring i området for å vurdere sannsynlighet for funn av automatisk freda kulturminner. I brev datert skriver fylkeskommunen at de med bakgrunn i foretatt registrering samt deres arkiver ikke kan se at tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner. Ved eventuelle funn av kulturminner under gjennomføring av tiltaket må arbeidet straks stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet. VURDERING Vassdrag Vedlagt rapport om forhold til verna vassdrag peker på en rekke store verneverdier i Bjerkreimsvassdraget. Den delen av vassdraget som planområdet tilhører ligger i sone 2: vassdragsbelte med moderate inngrep i utmarks og spredt bebygde områder. Rikspolitiske retningslinjer tilsier at forvaltning av disse områdene skal skje slik at hovedtrekkene i landskapet søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Bjerkreimsvassdraget er blant landets beste lakseelver, i tillegg fiskes det også sjøørret, og det forekommer røye, trepigget, stingsild og ål. Husavatnet utgjør sammen med de andre vannene i dalen det viktigste området for innlandsfiske i vassdraget. Det foreslåtte tiltaket kan forringe naturopplevelsen for fiskerne både visuelt og i form av støy. Støyberegningene viser at det vil forekomme støy over 45 db i den vestre enden av Husavatnet. Voller i østre del av uttaksområdet kan avhjelpe situasjonen både når det gjelder støy og innsyn. Det er viktig å hindre forurensing av vassdraget som følge av masseuttaket. En eventuell avrenning kan påvirke det biologiske mangfoldet som finnes i dag. Det stilles krav om sedimentasjonsbasseng i tilknytning til uttaket, i tillegg bør det vurderes om kanal som går nord i planområdet skal legges fullstendig i rør eller om det skal avsettes en buffer mot denne som holdes fri for inngrep. Grunnvannsstanden i området antas å være lav siden landskapet består av permeable masser i form av sand og grus. Tiltakshaver har ikke til hensikt å ta ut masser under grunnvannsspeilet. Dette bør sikres juridisk i bestemmelsene. Landskapsbilde og innsyn

5 Planområdet ligger i nærheten av Synesvarden landskapsvernområde, og er av Rogaland fylkeskommune kategorisert som en del av meget vakre landskap. Det er derfor viktig at uttaket utformes på en skånsom måte for landskapsbildet, og at det ikke tillates for store områder som er åpne samtidig. Planområdet ligger ca 2 km i luftlinje fra utsiktspunktet Synesvarden, men i følge forslagsstiller gjør mellomliggende høydedrag at det ikke er mulig å se inn i området fra toppen av Synesvarden. Utredning av tiltaket i forhold til verna vassdrag konkluderer med at landskapets karakter bør forsøkes tilbakeført etter at masseuttaket er avsluttet. Rådmannen deler denne oppfatningen. Slik planforslaget foreligger vil området etter uttak av løsmasser fremstå som en U-formet dal. Terrenget som i dag skråner forholdsvis jevnt oppover fra nord mot sør vil bli betydelig flatere i midten/bunnen av uttaket mens skråningen til omkringliggende terreng vil bli bratte. Rådmannen er skeptisk til en slik utforming av området både med tanke på landskapsbilde og muligheten for å utnytte området best mulig til landbruk. Det må vurderes om det lar seg gjøre å fylle opp igjen området ved hjelp av deponimasser slik at området kommer på nivå med omkringliggende terreng. De store skråningene som er vist i planforslaget vil være både arealkrevende og visuelt forstyrrende. Erfaringer fra andre masseuttaksområder tilsier at under driften blir store arealer benyttet til lagring av matjord, oppstilling av maskiner, fordrøynings- og sedimentasjonsbassenger etc. Dette må regnes med som åpent areal når det lages driftsplaner for området. Det er i bestemmelsene stilt krav om voller langs fylkesvegen som skal skjerme mot støy og innsyn. Disse bør vurderes tilplantet/tilsådd for best mulig visuelt inntrykk. Det kan med fordel også lages voller mot Husavatnet. Forhold til bebyggelse Den nærmeste bebyggelsen er et gårdstun som ligger like nord for Fv 504. Korteste avstand fra uttaksområdet til bolighuset er ca. 60 meter. Øvrige bolighus i nærheten ligger ca meter fra uttaket. Husene nord for Fv 504 ligger noe høyere i terrenget enn bunnen av uttaket, og høyden på planlagt voll mot veien bør vurderes opp mot husenes beliggenhet for om mulig å gi dem visuell skjerming i tillegg til støyskjerming. Det er utarbeidet støyrapport som viser at kun den nærmeste boligen i perioder vil være utsatt for støybelsatning over 50 db Lden. De øvrige vil i de mest støyutsatte fasene få rett over 45 db Lden. Dette er godt under anbefalte støygrenser i miljøverndepartementets retningslinjer som er 55 db. Landbruk/skogbruk Store deler av planområdet er dyrket mark, men det er ikke del av et større sammenhengende dyrket areal. Det meste av jordbruksarealet i området utnyttes til eng og beite. Det er også et felt med plantet barskog sør i planområdet, som må fjernes. Skogen er totalt bare 40 daa, og har liten betydning i skogbrukssammenheng. Etter endt uttak skal arealene tilbakeføres til landbruk, og det er stilt krav om et topplag på minimum 30 cm matjord i hele området. Den planlagte utformingen av skråninger opp mot eksisterende terreng gjør imidlertid at disse vil være vanskelige å dyrke, og trolig mest egnet til beite. Store deler av terrenget vil skråne bratt mot nord. Landbruksmessig vil planforslaget dermed ikke medføre noen vesentlig forbedring i forhold til dagens situasjon. Annet Det er ikke registrert rødlistearter eller andre sjeldne arter innenfor planområdet. Tiltaket er et inngrep i en breelvavsetning. Vurderes å ha liten betydning for de geologiske forekomstene i området.

6 KONKLUSJON Rådmannen finner saken tilstrekkelig opplyst til å kunne sende planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn. For rådmannen i Time, den Trygve Valen Plan- og forvaltningssjef Ingvild Kristine Wathne Røst Fagleder arealplan Vedlegg: 1. Regeuleringsplan, kart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Utredning av forhold til verna vassdrag, datert februar Støyrapport 6. Visualisering av inngrep 7. Snitt Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur