MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

Transkript

1 Dato: Arkiv: 2012/1265 MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: Sted: Øya helsehus, Møterom etg. Deltakere: Rolf Windspoll (styreleder) Leena Stenkløv Marit Gjemdal Astrid Bjørnerheim Hynne Raija Dahlø Hans Hadders Signe Valsø Silje Olin Myklebust Martin Fredheim Kopi andre: Referent: Torger Aarvaag, Torunn Hatlen Nøst, Ola Bratås, Mary-Elizabeth B. Eilertsen, Ingvild Aune, Geir-Tore Stensvik, Tormod Skara, May Helen Midtbø Vesna Forbergskog, Sigrid Nakrem, Studieledere ASP Inger Finserås Forfall må meldes til avdelingen så snart som mulig til Inger Finserås eller på telefon Saksliste: Sak: nr/år Sak: Ansvarlig: A-sak 16/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden A-sak 17/2012 Regnskapsrapport for ASP 1. tertial.2012 H. Østerlie A-sak 18/2012 Søknad om akkreditering av Master i sykepleie T. Lundby A-sak 19/2012 Møteagenda høsten 2012 A. Tveit A-sak 20/2012 A-sak 21/2012 Dekanen orienterer Eventuelt A. Tveit O-sak 2/2012 Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 I. O. Kamsvåg Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Mauritz Hansens gt. 2 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

2 A-sak 16/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden Avdelingsstyret godkjenner innkalling og dagsorden. A-sak 17/2012 Regnskapsrapport for ASP 1. tertial 2012 Dokumenter: 2 Saksnotat Vedlegg: Resultat pr Orienteringen om den økonomiske utviklingen tas til etterretning A-sak 18/2012 Søknad om akkreditering av Master i sykepleie Dokumenter: 1 Saksnotat 1. Avdelingsstyret ved ASP har diskutert saken og gir dekan fullmakt til å sluttføre søknadsprosessen og videresende søknaden til Høgskolestyret med sikte på etablering et mastergradsstudium i psykisk helsearbeid ved ASP/HiST A-sak 19/2012 Møteplan for høsten 2012 Dokumenter: 1 Saksnotat 1. Avdelingsstyret vedtar følgende møtedatoer for høsten 2012: fredag 5. oktober fredag 9. november fredag 7. desember HiST, ASP Anne Tveit

3 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ASP Til: Avdelingsstyret Fra:Dekan Møtedato: Saksbehandler: Hasle Østerlie A-sak 17/2012 Regnskapsrapport for 1. tertial 2012 Dokumenter: 1 1. Orienteringen om den økonomiske utviklingen tas til etterretning Innledning Inntektene for bevilgningsfinansiert virksomhet er på til sammen 22,9 mill og kostnadene er på 23,27 mill. Dette gir et driftsunderskudd på 0,376 mill som er i dårligere enn budsjettert. For den eksternfinansierte aktiviteten utgjør periodiserte inntekter 0,65 mill. (driftsoverskudd som blir avsatt og avregnet ved avslutning av prosjektene). Avsetningen ved inngangen til året var på 1,6 mill. Bevilgningsfinansiert aktivitet (BFV) Inntektene innen BFV er i henhold til budsjettet, mens lønnskostnadene er 1 mill høyere enn budsjettet. Refusjoner av sykelønn er ikke periodisert og det er noe usikkerhet omkring variabel lønn. Erfaringer fra tidligere år viser at lønnskostnadene er høyere enn budsjettert i første tertial. FoU aktiviteten viser svakere inntekter enn hva budsjettet tilsier. Her forventer vi at inntektene vil bli betydelig større enn budsjettert for året. Avdelingen arbeider aktivt med å skaffe eksterne inntekter til all FoU virksomhet. Driftskostnadene er 0,3 mill høyere enn budsjettert for Avdelingsadministrasjonen. Dette skyldes i hovedsak innleie av personell grunnet sykdom innenfor IKT. Samlet sett er øvrige kostnader i henhold til budsjettet. Eksternaktiviteten Resultatet for den eksterne aktiviteten er i henhold til budsjettet med et overskudd på 0,65 mill. I tillegg kommer avsetningen ved inngangen til året. Samlet avsetning er på 2,2 mill.

4 ASP Resultatregnskap for 1. tertial Avdelingsadministr asjonen 3 Inntekter 4 Investering 5 Lønn 6 Driftskostnader 7 Transport og reisekost. 8og 9 Interne transaksjoner Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett SUM ASP Avvik Yrkesfaglærerutd Program for 7200 sykepleieutd Program for 7800 videreutd Helsesøsterutd Videreutd. i 7802 sykepleie til barn med smerte Psykisk helsearbeid Aldring og 7804 eldreomsorg Pedagogisk veiledning Jordmorutdanning ABIOK Kreftsykepleie Smerte og 7809 smertebeh FoU SUM inntekter SUM kostnader Resultat Merforbruk Ekstern aktivitet Overskudd (alle tall i hele tusen) Investeringer er budsjettert under driftskostnader HØ

5 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ASP Til: Avdelingsstyret Fra:Dekan Møtedato: Saksbehandler: Trond Lundby / Viggo Mastad A-sak 18/2012 Søknad om akkreditering av Master i sykepleie Dokumenter: Dette 1. Avdelingsstyret ved ASP har diskutert saken og gir dekan fullmakt til å sluttføre søknadsprosessen og videresende søknaden til Høgskolestyret med sikte på etablering et mastergradsstudium i psykisk helsearbeid ved ASP/HiST Innledning Avdeling for sykepleierutdanning ved HiST ønsker å opprette et masterstudium i sykepleie, 120 studiepoeng etter 3 i Forskrift om krav til mastergrad. Søknaden følger NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgere utdanning, kapittel 4 Akkreditering av studier av Studiet bygger på bachelorutdanning i Sykepleie. I målsetningen i HiSTs strategiske plan for heter det at institusjonen i løpet av denne perioden skal ha etablert en masterutdanning i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning ønsker å søke NOKUT om akkreditering for en Master i sykepleie, med fordypninger i avansert klinisk sykehjemsarbeid og helsefremming ved helsesvikt. Avdeling for sykepleierutdanning har forskning innenfor klinisk sykehjemsarbeid og helsefremming: forskning og beste praksis, som satsingsområde, altså områdene masteren skal omhandle. Over årene disse satsingsområdene har eksistert, har avdelingen møysommelig bygd kompetanse, og står nå fult rustet med professorkompetanse og tilstrekkelig med 1. kompetanse (1.amanuensis, 1.lektor) til å kunne planlegge og gjennomføre et masterstudium innen begge feltene. Avdelingen har videre som målsetting at flest mulig av videreutdanningene fra 60sp og oppover, som avdelingen i dag tilbyr, skal innlemmes i masterstudier. Dette framlagte studiet vil kunne danne grunnstamme for innlemming av videreutdanningene som er på 60sp. Med dette saksframlegget ønskes det at Avdelingsstyret gjør de nødvendige vedtak slik at arbeidet kan videreføres og behandles i HiSTs Høgskolestyre og endelig søknad kan oversendes NOKUT. 1

6 1. Bakgrunn og generell beskrivelse av det planlagte masterstudiet 1.1 Bakgrunn Masteren er et tilsvar på den demografiske utviklingen med flere eldre, det nye sykdomspanoramaet med større grad av kronisk helsesvikt, samt samhandlingsreformen med fokus på overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Sykepleiere har en unik kompetanse som med fordel kan utvikles og benyttes i dette reformarbeidet. Studiet retter seg både mot nyutdannede sykepleiere som er motivert til å gå rett over i et masterstudium, men også sykepleiere som er i klinisk arbeid på sykehjem, sykehus, i hjemmebasert omsorg, eller i deler av offentlig helsetjeneste som jobber med helsefremming og sykdomsforebygging Samhandlingsreformens helsefaglige vurderinger vil medføre strukturelle endringer med en forskyvning av oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Behandling og pleie i primærhelsetjenesten forventes derfor ivaretatt på et annet faglig nivå enn tidligere. Konsekvensen av dette er at det kliniske feltet i stor grad må utvikle ny kunnskap og arbeidsmetoder for å innfri forventningene, ikke bare fra den enkelte klient/bruker, men også fra helsepolitiske myndigheter. Samhandlingsreformen vil også flytte helsetjenestens fokus mer i retning av helsefremming og sykdomsforebygging. Som konsekvens av denne reformen settes det i større grad fokus på metoder for samhandling og forskning, og på hvordan samhandling kan gi mer effektiv og nyttig bruk av de tilgjengelige ressurser. Dette må gjøres i et tverretatlig perspektiv. Masterstudiet søker å imøtekomme disse utfordringene. Innenfor fagområdene som denne masteren omhandler ser en et behov for kompetanseheving, fagutvikling og forskning. Masterstudiet vektlegger derfor klinisk praksis og dennes betydning for utvikling og forskning. Dette setter kunnskap inn i en kontekst der møtet mellom helsepersonell og klient/bruker er i fokus. Studiet har som målsetting å gjøre studentene i stand til å kunne tilegne seg vitenskapelig og metodisk kompetanse i arbeidet med å løfte fram kliniske problemstillinger i forsknings- og utviklingsarbeid. Samtidig skal de forholde seg kritisk og analytisk til eksisterende kunnskap og praksis i sykepleie. 1.2 Opptak og beskrivelse av det planlagte masterstudiet Opptakskravet for en 3 master er nedfelt i Forskrift om krav til mastergrad, og bygger på et av følgende utdanningsløp: bachelorgrad / cand.mag.-grad/ annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang / utdanning som i henhold til lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. 2

7 Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå - fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang - integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden. For dette studiet vil bachelorgraden være bachelor i sykepleie, og «utdanning som i henhold til lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp» være en grunnutdanning i sykepleie før nåværende gradssystem ble innført. I en cand.mag.-grad må det inngå grunnutdanning i sykepleie. Studiet er en 3 master. I forskriften stilles det ingen krav til praksis ved opptak. Det betyr at søkere kan søke rett etter gjennomført bachelor studium. Det er antakelig et søkerpotensiale blant denne gruppen. Det er først og fremst ved fordypningen i helsefremming ved helsesvikt der det åpnes for søkere rett fra bachelor studiet. Ved fordypningsretningen klinisk sykehjemsarbeid kan det argumenteres for at man bør ha noe praksis for å komme inn. I en 3 master kan man ha inntil 1års praksis i opptakskravet. Masterstudiet består av to fordypningsrettninger; klinisk sykehjemsarbeid, og helsefremming ved helsesvikt. Studenter må velge en av disse fordypningene. Dette gjøres samtidig med at studentene søker opptak til studiet Det faglige innholdet i studiet omfatter både obligatoriske fellesemner, obligatorisk fordypningsemner og valgfrie fordypningsemner. Studiet er planlagt med følgende emner, totalt 120 sp: Obligatoriske fellesemner Emne 1: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, del I (10 sp) Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, del II (20 sp) Emne 3: Masteroppgaven (40sp) Obligatoriske fordypningsemner (klinisk sykehjemsarbeid) Emne 4: Kliniske problemstillinger i sykehjem(20 sp) Emne 5: Kvalitetsforbedring og metode (10sp) Obligatoriske fordypningsemner (helsefremming ved helsesvikt) Emne 6: Holistisk helseteorier og helsefremmingsmodeller (10sp) -Holistisk helseteorier, inkl. velferdsteorier, rettferdighet/makt/brukermedvirkning/etikk (5 sp) -Helsefremmingsmodeller, inkl. individ-/samfunnsnivå, politikk/lovverk, sosial ulikhet i helse, kjønns- og kulturperspektiv på helse, helse/sykdom. (5 sp) Emne 7: Helsefremming ved helsesvikt (20sp) - Implementering av evidensbasert sykepleie (5 sp) - Livskvalitet (2,5 sp) - Omsorg (2,5 sp) - Rehabilitering (2,5 sp) - Salutogenese/stress/mestring (2,5 sp) - Self-transendence (2,5 sp) - Resilience (2,5 sp) 3

8 Valgfrie fordypningsemner Emne 8: Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid (10sp) (Tilbys i samarbeid med master i psykisk helsearbeid). Emne 9: Bioethics / nursing ethics (10sp) Emne 10: Smerte og smertebehandling (10sp) Emne 11: Eldres psykiske helse og sykdom(10sp) (Tilbys i samarbeid med videreutdanning i eldres helse og velferd). Emne 12: Positiv arbeidshelse i helsevesenet (10sp) Emne 13: Målinger og spørreskjema (10 sp) Studentene må velge to valgemner. Grafisk fremstilt betyr dette følgende oppsett for studiegjennomføring: 3 og 4 semester Oblig.emne 3 Oblig.emne 2 1 og 2 Valgfriemne Valgfriemne semester Valgfriemne Valgfriemne Oblig.emne 5 Oblig.emne 6 Oblig. emne 4 Oblig.emne 7 Oblig.emne 1 Mastergradsstudiet er et heltidsstudium over to år. Studiet er samlingsbasert, og det legges opp til 4-5 ukesamlinger i hvert semester. Utdanningen inneholder ikke praksisstudier. I det første året inneholder studiet teoretisk og forskningsbasert kunnskap om bl.a. helsefremming, kvalitetsforbedring i tjenesten, kliniske problemstillinger samt vitenskapsteori og forskningsmetode og etikk. Dette gir grunnlag for forståelse av teorienes vitenskapelige grunnlag som viser til fagteorienes vitenskapelige sammenheng. Både de obligatoriske fordypningsemnene og valgemnene vil bidra til å få fokus på sammenheng mellom personlig og faglig kompetanse, og betydningen dette har i samhandling med brukeren og andre profesjonelle. Læringsutbyttet vil vektlegge samhandlings-, relasjons- og omsorgskompetanse som grunnlag for samarbeid med pasienter/brukere/pårørende og andre samarbeidspartnere. I det andre studieåret vil forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk ta større plass. Her er fokuset innledningsvis ytterligere fordypning i forståelse av vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Emner som tas opp er praktiske og teoretiske spørsmål knyttet til vitenskapelig metodikk, vitenskapsteori, forskningsetikk, forskningsdesign, samt kvalitative og kvantitative datainnsamlingsmetoder og analytisk arbeid. Ved avslutning av dette emnet skal studentenes læringsutbytte innebære kunnskap og ferdigheter som grunnlag for valg av forskningsmetoder og gjennomføring av eget prosjekt mastergradsoppgaven. 4

9 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) vedtatt av NOKUT omhandler bl.a. akkreditering av studietilbud. I forskriften heter det, om bemanning: «4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. 2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykler gjelder i tillegg: a. For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse.» Fagfeltet består per dags dato av 20 personer, derav - to professorer i 100 % stillinger (en for hver fordypningsretning) - 14 førstekompetente: 9 førsteamanuenser og 4 førstelektorer i ulike stillingsandeler - 1 professor 2 i 20 % stilling (fordypning helsefremming ved helsesvikt) - 2 stipendiater - 1 planlagt stipendiat Avdelingen overoppfyller NOKUT krav om bemanning og kompetanse. Kapasiteten i forhold til faglige ressurser er også avhengig av samarbeidspartnere. Avdelingen er partner i Senter for helsefremmende forskning sammen med SINTEF og NTNU, samt at fagmiljøene har samarbeidspartnere både internasjonalt og nasjonalt. Disse kontaktene vil gi nærmeste framtid bli formalisert gjennom samarbeidsavtaler og intensjonsavtaler. 3. Marked Dette studiet vil være et nytt studietilbud, som det er få av, om noen, i landet. Føringer i Samhandlingsreformen tilsier at denne type kompetanse oppnådd gjennom et masterstudium vil være nødvendig. Fokuset på økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, kombinert med kravet om forskningsbasert kunnskap og praksis taler i samme retning. HiST/ASP har alltid vært en attraktiv utdanningsinstitusjon innenfor videreutdanningsområdet. ASP utdanner et stort antall sykepleiere hvert år. (ca.200), dette er en god rekrutteringsbase for videre studier. Rekruttering til studiet vil i tillegg skje både fra kommunehelsetjenesten og fra helseforetakene. 5

10 4. Finansiering Behov for finansiering: tilsetting av 1 professor II, 20 % (?) v/klinisk sykehjem studieplasser for igangsetting 5. Risikovurderinger - søkertall, finansiering 5.1. Søkertall Vår vurdering er at mange gjerne vil søke på Masterutdanninger. Usikkerhet er knyttet til at dette er et nytt studietilbud, og at hele helse- og omsorgstjenesten er i endring. Vi bør kunne forvente opptak av 20 studenter pr år. Men vi må regne med noen variasjoner i studieprogresjon Finansiering Avdelingen vil søke tildeling av studieplasser i budsjettet. Det er foreløpig ikke gjort beregninger på hva dette vil koste. Det avhenger av studenttall. Avdelingen må forskuttere utgifter knyttet til planlegging og gjennomføring før inntektene kommer som resultat av avlagte eksamener. Det tas sikte på å samkjøre mye undervisning og veiledning med avdelingens andre master i psykisk helsearbeid. Videre vil noen emner kunne samkjøres med videreutdanningene aldring og eldres helse og sykdom og evt. helsesøsterutdanningen. Dekan vil på bakgrunn av dette invitere avdelingsstyre til diskusjon og refleksjoner om saken, og be Avdelingsstyret om fullmakt til å sluttføre arbeidet med søknaden og videresende denne til Høgskolestyret. Etter behandlingen i Høgskolestyret vil det være rektor som formelt oversender søknaden til NOKUT. 6

11 Dato: Arkiv: 2012/1265 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ASP Til: Avdelingsstyret Fra:Dekan Møtedato: Saksbehandler: Inger Finserås A-sak 19/2012: Møteplan høsten 2012 Dokumenter: Dette Saksfremlegg: Avdelingsstyret vedtar følgende møtedatoer for høsten 2012: fredag 5. oktober fredag 9. november fredag 7. desember Avdelingen har planlagt et personalseminar i september. Første møte for avdelingsstyret blir derfor i oktober. For øvrig er forslaget til møtedatoer satt ut i fra møtedatoer for Høgskolestyret ved HiST.