Sammendrag Dårlig inneklima kan føre til en rekke forskjellge helseplager, fra generelle plager (trøtthet, hodepine

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag Dårlig inneklima kan føre til en rekke forskjellge helseplager, fra generelle plager (trøtthet, hodepine"

Transkript

1 Tittel: Inneklima ved dataskjerm - Forfattere: Prosjektansvarlig: Dato: Serie: hjelper antistatbehandling av skjermen? Knut R. Skulberg, Knut Skyberg, Lars Ole Goffeng, Wijnand Eduard, Arnt Inge Vistnes, Finn Levy Knut Skyberg 29. mai 1996 HD 1069/96 FOD ti Statens arbeidsmiljøinstítutt Sammendrag Dårlig inneklima kan føre til en rekke forskjellge helseplager, fra generelle plager (trøtthet, hodepine 0.1.) til plager i hud og luftveier. En del inneklimaplager i kontormiljø har vært rapportert hos dataskjermbrukere. Spesielt har hud- og øyeplager vært rapportert. Som en del av et større prosjekt vedrørende inneklima og helseplager blant dataskjermbrukere i kontormljø har vi gjennomført en intervensjonsundersøkelse med utprøving av antistatisk intervensjon av skjermen. Våren 1995 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i 11 bedrifter. Blant 4556 personer som returnerte utfylt skjema ble det i 4 bedrifter valgt ut 120 personer som deltok i et dobbelt blindt intervensjonsforsøk med antistatisk skjermbehandling, halvparten fikk placebo. Deltakerne ble utvalgt blant personer som rapporterte mye hudplager og arbeidet minst 4 timer foran dataskjermen hver arbeidsdag. For å redusere de elektriske feltene ble det smurt på en væske på hele skjermenheten som ledet bort elektrisiteten og det ble lagt en antistat-matte under stolen til deltakerne. Opplysninger om hudplager, generelle plager og irtasjons-plager ble kartlagt ved hjelp av spørreskjemaer før og etter tiltakene med skjermen. Deltakerne gjennomgikk også flere databaserte tester av reaksjonstid, oppmerksomhet og utholdenhet. Det ble målt rødfarge i begge kinn og panne med colorimeter. Elektriske felt og støvkonsentrasjon ble målt før og etter intervensjonen. Resultatene viser at den antistatiske behandlingen av hele skjermenheten reduserte de statiske elektriske feltene rundt dataskjermen i intervensjonsgruppen samenlignet med i placebogruppen. Støvkonsentrasjonen nær skjermen ble ikke redusert fra før til etter tiltaket. Det ble målt forskjellg støvnivåer i de fire bedriftene. Etter gjennomført intervensjon ble det rapportert færre hudplager i intervensjonsgruppen i forhold til i placebogruppen. Reduksjonen var avhengig av hvor mye hudplager en hadde før forsøket, kjønn og om en hadde allergi. Hvis det var mye støv tilstede i kontoret fant vi at en reduksjon av de statiske elektrske feltene ble etterfulgt av mindre hudplager. I kontorer med lite støv hadde reduksjon av de elektriske feltene ingen betydning for hudplager. Dette kan tyde på at det er en samvirkning mellom støvnivå og de elektriske feltene rundt dataskjermen i forhold til hudplager. Vi fant ingen reduksjon av de generelle plagene eller plager fra slimhinner etter intervensjonen. Det var ingen forskjell mellom gruppene i prestasjoner på datatester som målte reaksjonstid, oppmerksomhet og utholdenhet før og etter intervensjonen. I den gruppen som anga at de hadde fått en reduksjon av hudplager var det heller ingen forskjell i utførelsen av disse testene. Den mest krevende reaksjonstidstesten samvarierte med generelle plager og bør kunne benyttes som indikator i senere inneklimaforsøk. Måling av rødfarge i huden samvarierte ikke med deltakernes opplevde hudplager. Målte verdier av rødfarge ble omtrent like mye redusert etter intervensjonen i både intervensjons-gruppen og i placebogruppen. Nøkkelord: Dobbelt blindt intervensjonsforsøk Helseindikatorer Elektriske felt Støv Hudplager i. ansiktet Key words: Double-blind intervention study Health indicators Electric fields Dust Facial skin symptoms

2

3 Inneklima ved dataskjerm - hjelper antistatbehandling av skjermen? Første rapport fra intervensjonsprogrammet (dnneklima og helseplager blant dataskjermbrukere i kontormilj Ø)). Knut R Skulberg Knut Skyberg Lars Ole Goffeng Wijnand Eduard Statens arbeidsmiljøinstitutt Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Finn Levy Avd. for miljø- 0i; yrkes rettet medisin, Ullevål Sykehus Undersøkelsen er utført i samarbeid med bedriftshelsetjenestene ved: Alcatel STK, Oslo Norsk Hydro, Vækerø Samvirke Forsikring, Oslo UNI Storebrand, Oslo Prosjektet er gjennomført med støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond Norges Forsknin~sråd

4 ~

5 Sammendrag 1 Dårlig inneklima kan føre til en rekke forskjellige helseplager, fra generelle plager (trøthet, hodepine 0.1.) til plager i hud og lufteier. En del inneklimaplager i kontormiljø har vært rapportert hos dataskjermbruere. Spesielt har hud- og øyeplager vært rapportert. Som en del av et større prosjekt vedrørende inneklima og helseplager blant dataskjermbruere i kontormiljø har vi gjennomført en intervensjonsundersøkelse med utprøving av antistatisk intervensjon av skjermen. Våren 1995 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i 11 bedrifter. Blant 4556 personer som retuerte utfylt skjema ble det i 4 bedrifter valgt ut 120 personer som deltok i et dobbelt blindt intervensjonsforsøk med antistatisk skjermbehandling, halvparen fikk placebo. Deltakerne ble utvalgt blant personer som rapporterte mye hudplager og arbeidet minst 4 timer foran dataskjermen hver arbeidsdag. For å redusere de elektiske feltene ble det smur på en væske på hele skjermenheten som ledet bort elektrisiteten og det ble lagt en antistatmatte under stolen til deltakerne. Opplysninger om hudplager, generelle plager og irritasjonsplager ble karlagt ved hjelp av spørreskjemaer før og etter tiltakene med skjermen. Deltakerne gjennomgikk også flere databaserte tester av reaksjonstid, oppmerksomhet og utholdenhet. Det ble målt rødfarge i begge kinn og pane med colorimeter. Elektiske felt og støvkonsentrasjon ble målt før og etter intervensjonen. Resultatene viser at den antistatiske behandlingen av hele skjermenheten reduserte de statiske elektriske feltene rudt dataskjermen i intervensjonsgruppen samenlignet med i placebogruppen. Målinger av støvkonsentrasjonen nær skjermen ble ikke redusert fra før til etter tiltaket. Det ble målt forskjellig støvnivåer i de fire bedriftene. Etter gjennomført intervensjon ble det rapportert færre hudplager i intervensjonsgruppen i forhold til i placebogruppen. Reduksjonen var avhengig av hvor mye hudplager en hadde før forsøket, kjønn og om en hadde allergi. Hvis det var mye støv tilstede i kontoret fant vi at en reduksjon av de statiske elektriske feltene ble etterfulgt av mindre hudplager. I kontorer med lite støv hadde reduksjon av de elektriske feltene ingen betydning for hudplager. Dette kan tyde på at det er en samvirknng mellom støvnivå og de elektriske feltene rudt dataskjermen i forhold til hudplager. Vi fant ingen reduksjon av de generelle plagene eller plager fra slimhnner etter intervensj onen. Det var ingen forskjell mellom gruppene i prestasjoner på datatester som målte reaksjonstid, oppmerksomhet og utholdenhet før og etter intervensjonen. I den gruppen som anga at de hadde fått en reduksjon av hudplager var det heller ingen forskjell i utførelsen av disse testene. Den mest krevende reaksjonstidstesten samvarerte med generelle plager og bør kune benytes som indikator i senere inneklimaforsøk. Måling av rødfarge i huden samvarierte ikke med deltakernes opplevde hudplager. Målte verdier av rødfarge ble omtrent like mye redusert etter intervensjonen i både intervensjonsgruppen og i placebogruppen.

6 2 Innledning Dårlig inneklima kan føre til en rekke forskjellige helseplager, fra generelle plager (trøthet, hodepine 0.1), til plager i hud og luftei er (Skovog medarbeidere 1989, Stenberg og medarbeidere 1993). En del inneklimaplager i kontormiljø har vært rapportert spesielt hos dataskjermbruere. Spesielt har hud- og øyeplager vært rapportert. De første tilfellene i verden ble fakisk rapportert i Norge rudt 1980 (Nielsen, 1982). I kjølevanet av dette viste laboratorieeksperimenter at støvavsetninger i ansiktet øker med styrken av det elektriske feltet (Olsen, 1981). Det har også vært foreslått at de tidsvarable feltene kan ha betydnng for hudplager hos dataskjermbruere. Flere undersøkelser har vist at økende tid foran dataskjermen øker risikoen for å ha hudplager (Knave og medarbeidere, 1985; Berg og medarbeidere, 1990; Bergqvist og Wahberg, 1992). Teorien om at det er de elektiske feltene som er årsak til hudplagene har vært undersøkt av flere. Swanbeck og Bleeker (1989) undersøkte om eksponering for elektriske felt i laboratoriet førte til hudplager. De fant ingen samenheng mellom eksponering og plager. Sandstrøm og medarbeidere (1995) fant at en hø bakgru av elektriske vekselfelt økte risikoen for å ha hudplager. Oftedal og medarbeidere (1995) foretok en intervensjon med et skjermfilter for å redusere de elektriske feltene og fant små forbedringer av hudplager med akivt fiter. De konkuderte med at dette måtte undersøkes videre. Denne undersøkelsen hadde til hensikt å teste betydningen av å redusere elektriske felt foran skjermen i et reelt arbeidsmiljø. Elektriske felt ble søkt redusert ved å installere et væskebasert skjermfilter på dataskjermen og dekselet rudt samtidig som det ble lagt en antistatmatte under stolen. Hypotesen var at hud- og slimhnnesymptomer hos dataskjermbruere helt eller delvis skyldes parikkelvandring i det elektriske feltet mellom operatør og skjerm. Ved reduksjon av det elektiske felt rudt skjermen skulle hudplager, evt. også slimhinneplager og generelle symptomer bli redusert. Materiale og metode Undersøkelsesgruppe Intervensjonsundersøkelsen ble forutgått aven spørreskjemaundersøkelse i 11 bedrifter med mange kontorarbeidsplasser i Osloregionen. En modifisert versjon av det svenske ((Örebrospørreskjema for inneklima)) ble benytet (se vedlegg). I alt fikk vi tilbake 4556 utfylte skjemaer. Skjemaet hadde fem spørsmål om generelle plager, fire spørsmål om irritasjonsplager og fire spørsmål om hudplager i ansiktet. Ut i fra disse spørsmålene ble det konstruert indekser hvor svaret ((a, ofte)) ga 2 poeng, svaret ((ja, iblant)) ga 1 poeng og svaret ((Nei, aldrh) ga O poeng.

7 3 I spørreskjemaundersøkelsen samvarierte indeksen for hudsymptomer med indeksen for generelle symptomer (r=0,41, p-verdi -= 0,001 ) og indeksen for irritasjonssymptomer (r=0,45. p-verdi -= 0,001). Et av kriteriene for utvelgelse til skjermfilterforsøket var at personen skulle ha verdien 4 eller høere på hudindeksen ved spørreskjemaundersøkelsen. Det var 14,6 prosent av de 4556 personene som hadde verdien 4 eller mere på hudindeksen ved spørreskjemaundersøkelsen. Det andre kriteriet for utvelgelse var at en arbeidet 4 timer eller mere ved dataskjermen i løpet av arbeidsdagen. Av prakiske hensyn ble de fire bedriftene som hadde flest personer som oppfylte kriteriene for utvelgelse med i forsøket. Det var 279 personer i de fire bedriftene som kune bli valgt ut. Figur L viser en oversikt over utvelgelsen av personer i forsøket. Figur 1. Oversikt over utvelgelse av personer i forsøket. Spørreskj emaundersøkelsen ( svar fra 4556 personer i 11 bedrifter) Kriterier: Hudsymptomindeks 4 eller mere og arbeid 4 timer eller mere pr. dag foran dataskj ermen Personer som oppfylte kriteriene (279 personer i 4 bedrifter) Utvalget (120 personer) Kriterium: Lik fordeling av kjønn, alder og allergi. Ikke planagt fravær mere enn 3 dager. T' ilfeldig utvelgelse fra disse og supplert ved frafall I Intervensjons gruppe Placebo gruppe (60 personer) (60 personer)

8 4 Utvalget ble truet ut fra de fire bedriftene som hadde flest personer som oppfylte kriteriene. Deltagere skulle ikke ha planagt fravær mere enn tre dager, det var flere som falt bort p.g.a. dette, men de ble supplert med nye personer ved tilfeldig utvelgelse. Det var svært få som ikke ønsket å delta i prosjektet. Fordelingen til intervensjonsgruppen og placebogruppen ble foretatt aven som ikke deltok i feltarbeidet. Studien ble således gjennomført dobbelt blindt, dvs. at hverken deltakere eller forskere som registrerte i felten visste hvilken gruppe hver enkelt tilhørte. Ved staren av skjermfilterforsøket hadde utvalget allerede redusert rapportering av hudplagene i forhold til spørreskjemaundersøkelsen ett halvt år før. Hele 28,6 % av deltakerne hadde verdier fra O til 3 på hudplageindeksen, men ble likevel inkludert i intervensonsstudiet. Gjennomsnittlig hudplageindeks før intervensjonen var 4,47 for placebogruppen og 4,52 for intervensjonsgruppen. Intervensjon Intervensjonen ble utført av representant for firmaet Scanold Norge. Det ble gjennomført en væskebasert, patentert, antistatbehandling av typen "Screenguard" (kf. vedlagt installasjonsprosedyre). Behandlingen skjedde med en ioneløsning som ble påført alle sider av skjermenheten og med ledende metallisert tape via ledning koblet til jord. Tastatu ble forsynt med jord via en L MQ motstand. I tilegg ble det plassert en antistatisk matte under stolen, som også ble koblet til jord. Placebogruppen fikk nesten identisk utseende utstyr, men det ble benytet en ikke ledende løsning til skjermen, matten var ikke ledende, og lednngene inneholdt ikke leder. Intervensjonsperioden var fra september til november 1995 og vare i fire uker (se grupperinger i vedlegg). Andre endringer i arbeidsmiljø som skifte av rengjøringsrutiner, skifte av utstyr eller flyting mellom kontorer 0.1. ble ungått. Undersøkelsesmetoder Innsamling av eksponeringsdata og helsedata ble samlet inn i same tidsrom, men av forskjellige personer. Ingen resultater ble vudert før avsluttet datainnsamling. Eksponering Hos hver deltaker ble det før og etter intervensjon gjort følgende målinger: 1. Støv ble målt med GRIMM direktevisende optisk parikkelteller. Det ble målt i 5 minutter på hver arbeidsplass og parikkeltelleren ble plassert på skrivebordet rett ved siden av skjermen.

9 5 2. Statisk elektiske felt ble målt med feltmølle av type JCI122 fra John Chubb Instruentation, Storbritana. Måleproben ble plassert i midten aven plan aluminiumsplate, 50x50 cm, som var jordet. Platen ble plassert 10 og 50 cm foran skjermen. 3. "Hot spots". Med feltmøllen ble det målt statisk elektriske felt tett inntil fronten, sidene og toppen av skjermenheten. Målingene ble foretatt på 45 punter. 4. ELF (extremly low frequency) felt, ble målt med en Guy-probe fra Radians-Innova AB, Sverige, med proben i 30 og 50 cm fra skjermen, både jordet og ujordet. 5. VLF ("very low frequency'') felt ble målt med same probe som til ELF felt, i 30 og 50 cm avstand, jordet og ujordet. Støvet ble målt som total støv og som fraksjoner etter størrelse av pariklene. Fraksjonene var parikler mindre enn 5 ~m, parikler mellom 5 og 1 O ~m og parikler større enn 1 O ~m. En ønsket å se på endringen av feltene med en "endringsparameter" som var avhengig av prosent endring og størrelsen på feltet før behandlingen. Formelen er symmetrisk med hensyn på felt før intervensjon (E l) og felt etter intervensjonen (E 2)' Formelen er utarbeidet av AI Vistnes og beregninger av endret felt er foretatt før det er koblet mot støvdata og helsedata. ((Endring)) - k. 4/IE I + le,. IE21-IEil - -V l 2 o,5'~eil+ie21+c) der k er en ren skalering som kan velges til en får en passe størrelse på endringstallene. Det er bru k = 1 og k = 0,5. og der C er en verdi som tilsvarer "meget svak felt" (støynivået rudt omkng O). Negative verdier tilsvarer redusert felt og positive verdier tilsvarer økt felt (absolutt verdi). For ELF og VLF feltene ble resultatene fra målinger med jord benytet. Helse Alle deltakere ble undersøkt før intervensjon, samt 2 uker etter og 4 uker etter intervensjonen. Alle gangene ble deltakerne undersøkt på same ukedag i slutten av uka og i siste halvdel av arbeidsdagen. Undersøkelsene ble gjennomført i same rekkefølge. Ved hver undersøkelse ble følgende gjennomført: l. Et spørreskjema om subjektive plager ble fylt ut. 2. Fire databaserte tester (NES 2) ble gjennomført. De testet reaksjonstid, oppmerksomhet og utholdenhet. Varighet ca. 30 min. 3. Det ble målt hudfarge med et colorimeter (X-Rite (l 918). Målingene ble foretatt 3 ganger på hvert av følgende steder: høyre kinn, venstre kinn, pane.

10 6. Fire tester ble valgt som uttrykk for reaksjonstid, oppmerksomhet og utholdenhet. Tre av dem var reaksjonstidsoppgaver med ulik grad av kompleksitet, og ulike krav til vedvarende oppmerksomhet/onsentrasjon. Felles for oppgavene var at ett stimulus av gangen ble vist kort tid på en dataskjerm, at deltakeren skulle trkke så raskt som mulig på en tast hver gang korrekt stimulus ble vist, og at hver oppgave vare totalt ca. 5 minutter. Vi målte gjennomsnittlig reaksjonstid for hver av oppgavene, antall feilresponser på de samensatte oppgavene, og gjennomsnittlig reaksjonstid henholdsvis tidlig og sent i de tre reaksj onstidsoppgavene. I det opprinnelige spørreskjemaet ble det spur om forekomst av rhinitt og astma. Deltakere som besvare ja på ett eller på begge disse spørsmålene ble i analysen definert til å ha en allergi. Opplysninger fra dette spørreskjemaet ga også informasjon om røykevaner og tid foran dataskj ermen. I tilegg fylte deltakerne ut et spørreskjema om psykososialt arbeidsmiljø ved første undersøkelse (før intervensjonen) og deltakerne ble intervjuet siste gang (uke 4) om det var skjedd andre endringer enn intervensjonen under forsøksperioden. Det ble laget indekser for hudplager, generelle plager og irritasjonsplager som en brue i analysen av resultatene. Tabell 1 viser hvordan disse indeksene er bygget opp. Tallet O svarer til at en aldri har plager, tallet 1 tilsvarer "ja, av og til", mens tallet 2 tilsvarer "ja, ofte". Tabel/1.. Oppbygging av indekser over subjektive symptomer. Hud-indeks Generell indeks Irritasjons-indeks Variabel Verdi Variabel Verdi Variabel Verdi Tørrhet ansik 0-2 Trøt 0-2 Iritasjon nese 0-2 Flassing ansikt 0-2 Tung i hodet 0-2 Irritasjon øyne 0-2 Rødhet ansik 0-2 Hodepine 0-2 Iritasjon hals 0-2 Varefølelse ansik 0-2 Konsentrasjonsprobl 0-2 Svimelhet 0-2 Sum 0-8 Sum 0-10 Sum 0-6 Statistikk Helsedata ble registrert ved før intervensjonen og 2 og 4 uker etter intervensjonen. Resultatene fra 2 og 4 uker ble samlet ti gjennomsnittet av de to registreringene og analysene ble utført med en førverdi og en etterverdi. I de fleste analyser ble individuell differanse mellom etterverdi og førverdi benytet.

11 7 Resultatene fra de jordete målingene av feltene ble benytet i analysen. Resultatene av eksponeringsdata og helsedata ble analysert i intervensjonsgruppen mot placebogruppen med Wilcoxons toutvalgstest. Eksponeringsdata som ble analysert mellom bedriftene ble testet med Krskal- Wallis test. For å se på samvariasjon mellom felt og støv; og mellom subjektive og objektive helsedata ble Pearsons korrelasjon benytet. I den multivariate analysen ble multippel lineær regresjon benytet. Ved en stigevis prosedyre ble endring i helsedata testet mot flere uavhengige variabler. Analysen ble foretatt på totalmaterialet og i en lavstøvgruppe og en høstøvgruppe. Lavstøvgruppen ble definert som de personer som fikk målt støvkonsentrasjon før intervensjonen i den nederste halvdel mens høystøvgruppen er personer som fikk målt støvkonsentrsjon før intervensjonen i den øverste halvdel. Statistikkpaken SPSS ble benytet. Resultater Eksponering Elektriske felt A) Absolutte verdier Det ble foretatt målinger på i alt 119 skjermer. Behandlingen av skjermene førte til ulik effekt på skjermene, noen fikk redusert det elektriske feltene mens andre skjermer viste et økt elektrisk felt etter behandlingen. Statisk elektrisk felt målt 10 cm foran skjermen ble delt inn i tre grupper, ((kraftig felt)), ((moderat felt)) og ((Ubetydelig felt)). I syv av 119 tilfeller ble feltet karakerisert som ((kraftig)) før intervensjonen. Fem av disse var i intervensjonsgruppen, og disse fem hadde ((Ubetydelig felt)) etter behandlingen. øvrige 54 skjermer i intervensjonsgruppen viste ingen endring i feltnivå (en skjerm mangler måling). I placebogruppen hadde 53 skjermer uforandret nivå, mens 6 skjermer bytet nivå fra ((Ubetydelig)) til ((moderat)) eller ((kraftig)) nivå. Dette skyldtes at skjermene var behandlet med utstyr som reduserte de elektriske feltene før intervensjonen. En skjerm falt fra ((kraftig)) til ((Ubetydelig)) nivå.

12 8 Statisk elektrisk felt nær skjermens sider og topp (((hot spot))) ble også klassifisert i tre grupper etter forskjellig feltnivå. I både intervensjonsgruppen og i placebogruppen ble 28 skjermer karakerisert i gruppen ((kraftig felt)) før, intervensjonen. Etter intervensjonen ble 57 av 59 skjermer i intervensjonsgruppen gruppert til ((Ubetydelig felt)) mens i placebogruppen hadde 28 av 61 skjermer ((kraftige hot spots)) etter behandlingen, mens 12 hadde ((Ubetydelige felt)). Ekstremt lavfrekvente (ELF) felt, målt 30 cm foran skjermen med jordet probe var mellom 1,3 og 1008 V/m. For ti av 60 skjermer var feltet større enn 100 V/m. I intervensjonsgruppen ble ELF-feltet foran 29 skjermer redusert med mer enn 30 %, mens 5 skjermer økte med mer enn 30 %. I placebogruppen fikk 10 skjermer lavere felt, mens 8 fikk økt feltet. Svært lavfrekvente (VLF) felt målt i 30 cm avstand med jordet probe var mellom 0,05 og 13 V/m. Feltet viste ingen forandring for 50 av 59 skjermer i intervensjonsgruppen og for 56 av 59 skjermer i placebogruppen. B) Beregnede verdier Tabell 2 viser endring av feltene utfra beregningsformelen gitt foran og er fordelt etter gruppe. Positive verdier betyr en reduksjon av feltet. Det er testet for forskjeller mellom intervensjonsgruppen og placebogruppen. Tabell 2. Gjennomsnittig endring av felt fordelt på gruppe (forskjell mellom gruppene er testet med Wilcoxon toutvalgstest) Endring i felt Placebogruppe (N= 53) Intervensjonsgruppe (N=59) Statisk elektrisitet 10 cm +0,50-0,71 *** Statisk elektrisitet 50 cm + 0,19-0,39*** ELF felt 30 cm - 0,23-1,09*** ELF felt 50 cm - 0,27-0,59 VLF felt 30 cm 0,00-0,03 VLF felt 50 cm - 0,03-0,03 "Hot spot" maksimal verdi +0,17-2,39*** "Hot spot" representativ verdi +0,40-1,30*** * P-verdi mindre enn eller lik 0,05 ** P-verdi mindre enn eller lik 0,01 *** P-verdi mindre enn eller lik 0,001 Tabellen viser at en får en statistisk signifikant reduksjon for statisk elektisk felt 10 og 50 cm foran skjermen, ELF felt ved 30 cm og for "Hot spots" i intervensjonsgruppen i forhold til placebogruppen. ELF felt ved 50 cm og VLF felt ved 30 og 50 cm viser ingen signifikante

13 9 forskjeller i de to gruppene. I placebogruppen økte de statiske elektriske feltene og ((hot spot)), dette kommer av at noen skjermer var tidligere behandlet med tiltak som reduserte de elektriske feltene og ved intervensjonen ble disse tiltakene fjernet. S1 Det ble målt støvkonsentrasjon på de fleste av arbeidsplassene før og etter intervensjonen. Tabell 3 viser fordelingen av støvkonsentrasjoner fordelt etter bedrift før og etter intervensjonen. Tabell 3. Antall støvmålinger, støvkonsentrasjoner (median og gjennomsnit, ~g/m3 ) før og etter intervensjonen fordelt etter bedrift. Før intervensjonen Etter intervensjonen Antall Median Gjennomsnitt Antall Median Gjennomsnitt Bedrift Bedrif 2 io Bedrift Bedrift Alle bedriftene Ingen statistisk signifikante forsigeller mellom før og etter intervensjonen Det er ingen signifikante forskjeller mellom gjennomsnittlig støvkonsentrasjoner før og etter intervensjonen, men det er statistisk signifikant forskjell i støvkonsentrasjonene mellom bedriftene (P-verdi -= 0,05). Tabell 4 viser endring i støvkonsentrasjonen etter intervensjonen minus før intervensjonen i intervensjonsgruppe og placebogruppe fordelt på bedrifter. Tabell 4. Endring i støvkonsentrasjonen fordelt på bedrift i intervensjonsgruppen og i placebogruppen ( ~g/ m3, forskjell mellom gruppene er testet med Wilcoxon toutvalgstest) Intervensjonsgruppe Placebogruppe Antall Gjen.snitt Median Antall Gjen.snitt Median Bedrift , ,1-13 Bedrif , ,0-10 Bedrift ,6-19 io - 19,1-20 Bedrift 4 9-2, ,2 - L Alle bedrifter 35-4, ,7-10 Ingen statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppe og placebogruppe Både intervensjonsgruppen og placebogruppen hadde en lavere støvkonsentrasjon etter intervensjonen, og det var placebogruppen som hadde størst reduksjon. En ser også av tabellen at

14 10 det er store forskjeller mellom bedriftene, men ingen av disse forskjellene er statistisk signifikante. Elektriske felt og støv Tabell 5 viser støvfraksjoner før og etter intervensjon fordelt på intervensjonsgruppe og placebogruppe. Tabellen viser at det meste av støvet er større enn L O ~m. Den største forskjellen fra før til etter intervensjonen finner vi i placebogruppen og forskjellen er mest uttalt for parikler mellom 5 og 1 O ~m. Tabell 5. Støvfraksjoner før og etter intervensjonen fordelt etter gruppe ( forskjell mellom før og etter intervensjonen er testet med Wilcoxons toutvalgstest) Støvkonsentrasjon ( iig/m~) Støvfraksjon Placebogruppe (N = 39) Intervensjonsgruppe (N=35) Før intervensjon Etter intervensjon Før intervensjon Etter intervensjon Gj.snitt Median Gj.snitt Median Gj.snitt Median Gj.snitt Median -=5 iim 7,0 7 5,9 5 6,7 5 4,9 ** iim 14,8 12 9,7 *** 10 12,6 io 10,5 10 )o 10 iim 45, , , ,4 26 Totalt 67, ,5 * 48 57, ,7 46 * P-verdi mindre enn eller hk 0,05 ** P-verdi mindre enn eller hk 0,01 *** P-verdi mindre enn eller hk 0,001 Tabellen viser at det er en statistisk signifikant reduksjon av total støvkonsentrasjon i placebogruppen, mens en ikke finner dette i intervensjonsgruppen. Imidlertid er det en statistisk signifikant reduksjon av parikler mindre enn 5 ~m i intervensjonsgruppen. Tabell 6 viser hvordan endring av felt samvarierer med endring av støvkonsentrasjonen. Tabell 6. Korrelasjonskoeffisienter for samvariasjon mellom endring av felt og endring av støvkonsentrasjon. elektriske Elektriske felt Totalstøv -= 5 iim 5-10 iim )o 10 iim Statisk elek. felt 10 cm 0,04 0,03-0,08 0,07 Statisk elek. felt 50 cm ,08 0,05 0,09 ELF felt 30 cm - 0,31 ** - 0,09-0,31 ** - 0,29 * ELF felt 50 cm - 0,16 0,00-0,25 * - 0,13 VLF felt 30 cm - 0,12-0,02-0,16-0,10 VLF felt 50 cm - 0,13-0,02-0,22-0,10 Hot spot max. verdi 0,04 0,02 0,09 0,02 Hot spot represent.verdi 0,08 0,00 0,09 0,07 * P-verdi mindre enn eller lik 0,05 ** P-verdi mindre enn eller lik 0,01 *** P-verdi mindre enn eller lik 0,001

15 Tabellen viser at det er samenheng mellom endring av ELF feltet målt ved 30 cm og endring av støvkonsentrasjon for totalstøvet. Tabellen viser at det er endringen av middels og store parikler som gir korrelasjonen, mens en ikke finner denne korrelasjonen for små parikler. Det er også korrelasjon mellom endring av middels store parikler og endring i ELF felt målt ved 50 cm. Tallene tilsier at ved reduksjon av ELF felt har en fått målt en lavere støvkonsentrasjon. Det er ingen statistisk signifikant korrelasjon mellom endring i støvkonsentrasjoner og endringer i de andre elektriske feltene. 11 Helsedata Tabell 7 viser en oversikt over de enkelte symptomer før intervensjonen og endring av symptomene fordelt i intervensjonsgruppe og placebogruppe. Tabell 7. Enkeltsymptomer fordelt etter gruppe. (forskjell i endring mellom gruppene er testet med Wilcoxons toutvalgstest) Intervensjonsgruppe Placebogruppe Enkeltsymptom Førverdi Endring Førverdi Endring Trøtt 1,22-0,06 1,20-0,04 Tung i hodet 1,05 0,04 1,07-0,12 Hodepine 0,78-0,06 0,81-0,21 Konsentrasjonsvansker 0,80-0,16 0,75-0,07 Svimmelhet 0,47-0,10 0,41-0,06 Irritasjon hals 0,83-0,07 0,97-0,21 Hoste 0,55-0,04 0,67-0,12 Irritasjon nese 0,88-0,11 0,76-0,12 Irritasjon øyne 1,27-0,27 1,15-0,22 Tørr hnd ansikt 1,40-0,32 1,37-0,23 Flassing ansikt 1,16-0,25 1,17-0,13 Rødhet ansikt 0,98-0,19* 0,90-0,02 Varmefølelse ansikt 1,05-0,21 1,03-0,13 * P-verdi mindre enn eller hk 0,05 ** P-verdi mindre enn eller hk 0,01 *** P-verdi mindre enn eller hk 0,001 Tabellen viser at det er en reduksjon av de fleste plagene fra før til etter intervensjonen. For de generelle plagene og irritasjonsplagene er det små endringer og også varierende om det er intervensjonsgruppen eller placebogruppen som har mest reduksjon. For alle hudplagene er det en større reduksjon i intervensjonsgruppen enn i placebogruppen. Forskjellen er størst for rødhet i ansikt. Det kan være vanskelig å tolke statistisk signifikante verdier når en har testet

16 12 så mange variabler. Ved 20 tester vil en gjennomsnittlig forvente at en av disse er tilfeldig signifikant ved p-verdier på 0,05. Tabell 8 viser endring av hudsymptomindeks fordelt på kjønn, hudsymptomer før intervensjon, allergi, nåværende røyking, tid foran dataskjermen og alder. Tabell 8. Endring av hudsymptomindeks for intervensjonsgruppe og placebogruppe Intervensjonsgruppe Placebogruppe Kjønn Kvinne - 0,88-0,20 Mann - 1,05-0,85 Hudplager før Lite - 0,17 0,56 Middels - 0,83-0,67 Mye - 1,76-1,33 Allergi Nei - 0,71-0,19 Ja - 1,26-1,29 Røykere Nei - 1,08-0,65 Ja - 0,64 0,00 Tid foran skjerm ,20-0,14 (timer p.r dag) ,53-1, ,09-0,18 Alder ,11-0,67 (år) ,13-0, ,82-1,41 ;: 49-0,20-0,81 Dataene i tabellen er ikke signifikanstestet, dette utføres senere i den multivariate analysen. Tabellen viser at mennene hadde en større reduksjon av plager i både placebo- og intervensjonsgruppen enn kvinnene. Forskjellen mellom placebogruppen og intervensjonsgruppen er imidlertid større for kvinner enn den er for menn. Mennene hadde imidlertid en større reduksjon av de statisk elektiske feltene enn kvinnene. De som hadde mye hudplager før intervensjonen hadde størst reduksjon av plager etter intervensjonen. Dette gjaldt både intervensjonsgruppen og placebogruppen, men reduksjonen var størst i intervensjonsgruppen. I placebogruppen hadde de som hadde lite plager før intervensjonen en øknng i plager etter intervensjonen, mens det var en liten reduksjon i hudplager i intervensjonsgruppen. For de som har oppgitt at de har allergi var det en lik reduksjon av hudplager i de to gruppene. Denne reduksjonen var større enn hos dem som ikke har allergi. Imidlertid fant vi en større reduksjon i intervensjonsgruppen enn i placebogruppen for de som ikke hadde allergi. Ikke-røykere hadde større reduksjon av plager enn røykerne. Røkere i intervensjonsgruppen hadde en reduksjon som lå på same nivå som ikke-røykere i placebogruppen.

17 13 Det er ingen klar tendens for samenheng i tid foran dataskjermen og reduksjon av hudplager i de to gruppene. I intervensjonsgruppen har de som er under 40 år en større reduksjon av plager enn de som er i placebogruppen, mens for personer som er 40 år eller eldre finner vi en større reduksjon av hudplager i placebogruppen enn i intervensjonsgruppen. Reaksjonstid for den enkle reaksjonstidtesten var lavest og tiden økte ved økende grad av kompleksitet i oppgavene. Det var lengst reaksjonstid for kodingsoppgaven. Tabell 9 viser endring av tiden (etter intervensjonen minus før intervensjonen) som er bru i hver av de fire datatestene fordelt etter gruppe. Vi ser en tendens til raskere utføring av tester etter intervensjonen samenlignet med tester før intervensjonen. Det er imidlertid ingen store forskjeller mellom intervensjonsgruppen og placebogruppen. Tabel/9. Endring av tid (etter intervensjonen minus før intervensjonen, msek.) benyttet gjennomføringen på hver av datatestene. Placebogruppe ( N = 56 ) Intervensjonsgruppe (N = 49) Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Reaksjonstid - 4,3 0,0-12,8 0,5 Cont. perf. test - 2,7-2,8-2,2-2,0 Color word test -26,2-23,0-20,6-21,0 Koding - 150,0-150,0-180,0-140,0 Dataene i tabellen er ikke signifikanstestet, dette utføres senere. Det ble analysert (Wilcoxons toutvalgstest) om det var noen forskjell i reaksjonstid tidlig i hver test i forhold til sent i hver test for reaksjonstidstestene, CPT og CWT. Det ble ikke fuet noen statistisk signifikante forskjeller. Deltakerne var like raske sent i en test som tidlig i en test. Tabell 10 viser endring i antall feil (etter intervensjonen minus før intervensjonen) som ble begått i to reaksjonstidstester fordelt på placebogruppen og intervensjonsgrppen. Tabel/10. Endring i antal/ feil (etter intervensjonen minus før intervensjonen) ved utførelsen av to reaksjonstidstester. Placebogruppe (N = 56) Intervensjonsgruppe (N = 49) Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Cont. perf. test - 0,1 0,0 0,2 0,0 Color word test - 0,5 0,0-0,5-0,5 Dataene i tabellen er ikke signifikanstestet, dette utføres senere

18 14 Forekomsten av feilresponser er svært lav og det var heller ingen endring av feilrespons etter intervensjonen i forhold til før intervensjonen. Målt rødfarge i ansiktet san fra før til etter intervensjonen i både placebogruppen og intervensjonsgruppen. Tabell 11 viser resultatene av målt rødfarge i ansiktet fordelt på placebogruppen og intervensjonsgruppen. TabelIlL. Målt rødfarge i ansiktet før intervensjonen og endring i målt rødfarge fordelt på placebogruppen og intervensjonsgruppen (forslgell i endring mellom gruppene er testet med Wilcoxons toutvalgstest). Placebogruppe Intervensjonsgruppe Førverdi I Endring Førverdi I Endring 12,1 I 0,42 11,7 I 0,52 Ingen statistiske signifikante forskjeller mellom før og etter intervensjonen Det var ingen forskjell mellom de to gruppene. Det var ingen korrelasjon mellom hudsymptomindeks og målt rødhet i kinnene hverken før eller etter behandlingen. Det var heller ingen korrelasjon mellom målt hudfarge og subjektiv angivelse over rødhet i huden. Analyse av indekser / målinger mellom intervensjonsgruppe og placebogruppe Analysen viser en signifikant reduksjon av hudplager i intervensjonsgruppen i forhold til placebogruppen (p = 0,04 ). Figur 2 viser dette i grafisk framstiling. Figur 2. Endring i hudplageindeksen (etter minus før, gjennomsnit og 95 % konfidensintervall). 0,0 -,2 ~.~ -,4 -,6 -,8.i -g.- -1,0-1,2 ~ 'i: -1,4 ~ -1,6 Gruppe Placebo P-verdi = 0,04 (Wilcoxon toutvalgstest) Intervensjon

19 Hudsymptomindeksen lå på 4,53 før intervensjonen for intervensjonsgruppen, mens den lå på 4,42 før intervensjonen for placebogruppen. Etter intervensjonen var det en reduksjon i indeksen på 0,94 for intervensjonsgruppen og på 0,49 for placebogruppen. Det var ingen statistiske signifikante forskjeller mellom de to gruppene når det gjelder generelle plager og irritasjonsplager. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i endring av reaksjonstid og endring i antall feil mellom placebogruppen og intervensjonsgruppen testet ved Wilcoxon toutvalgstest. Denne analysen ble også foretatt på de som anga at de hadde fått subjektive forbedringer av sine hudplager. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i endring av rødfarge i ansiktet mellom de to gruppene. 15 Multivariat analyse av indekser mot effekt av intervensjonen Behandlingen av skjermene hadde ulik effekt på feltene rudt skjermene p.g.a. ulikt utgangspun. Det ble derfor utført multivariat analyse av helseeffektene med multippel lineær regresjon. I denne analysen brue vi ikke lenger inndelingen av resultatene i en intervensjonsgruppe og en placebogruppe. Som avhengig (helseeffekt-) variabel ble analysert endring i hudsymptomindeks, målt rødfarge, endring i generell symptomindeks og endring i indeks for irritasjonsplager. Som uavhengige variabler inngikk endring i elektriske felt (statisk elektrisk felt 10 og 50 cm, ELF felt 30 og 50 cm, "hot spot" maksimal og representativ verdi), hudplager før behandling av skjerm, generelle plager før behandling, øye/neseirritasjon før behandling, kjønn, alder, røyking, allergi og tid foran dataskjermen. De enkelte elektriske feltene er analysert hver for seg p.g.a interkorrelasjon. Plager før behandling av skjermen er analysert mot den tilhørende indeks f.eks ((hudplager fø!) er bru i analysen av endring i hudsymptomindeks. Analysen ble foretatt for totalmaterialet og for en gruppe over og en gruppe under midtverdien av støvkonsentrasjonen. Tabell 12 viser resultater av multivariat analyse over hudsymptomindeksen for totalmaterialet og i lavstøvgruppen. Tabellen viser de uavhengige variablene som var signifikante og de statistiske parameterene ((R square)), ((koeffisient)) og ((standardavvik)). R square vil være en forklar varians og vil si noe om hvor viktig variabelen er i en lineær modell. En hø verdi for R square vil si at en kan modellere en lineær samenheng mellom den avhengige variabelen (her er det endring i hudsymptomindeks ) og de uavhengige signifikante variablene. En R square på 1,00 er en helt perfekt lineær samenheng, mens R square nær 0,00 tilsier at det ikke er noen lineær samenheng. Tabellen viser f. eks. at for totalmaterialet er hudsymptomer før intervensjonen den viktigste variabelen og har alene en R square på 0,29, deretter er kjønn nest viktigst og R square for både hudsymptomer før og kjønn er tilsamen 0,35. Den siste variabelen som er statistisk signifikant er allergi og R square for de tre signifikante variablene er 0,38. For lavstøvgruppen ser vi at det er hudsymptomer før intervensjonen og tid foran skjermen som er statistisk signifikante varabler, men variablene har en lavere R square.

20 16 Tabel/12. Multivariat analyse av endring i hudsymptomindeksen for totalmaterialet og i lavstøvgruppen. Variabel R square Koeffsient Standardavvik Totalmaterialet Hudsympt. før * * * 0,29-0,41 0,07 Kjøn ** 0,35 0,62 0,24 Allergi * 0,38-0,40 0,18 Lavstøvgruppen Hudsympt. før * * 0,14-0,28 0,10 Tid foran skjerm * 0,23-0,19 0,09 * P-verdi mindre enn eller lik 0,05 ** P-verdi mindre enn eller lik 0,01 *** P-verdi mindre enn eller lik 0,001 R square betyr forklar varians Ingen endringer av felt var statistisk signifikante variabler. For totalmaterialet var p-verdier for statisk elektrisitet 10 cm og 50 cm foran skjermen på 0,11 og på 0,09. Endringer i de andre feltene hadde større p-verdier. Tabell 13 viser endring i hudsymptomindeksen for de som fikk målt mere enn middels støvkonsentrasjoner. Tabellen viser bare de variablene som var statistisk signifikante, R square, koeffisient og standardavvik for koeffsienten. Tabel/13. Multvariat analyse av endring i hudsymptomindeks for en høystøvgruppe Variabel R square Koeffsient Standard avvik Stat. elek. felt 10 cm Hudsympt. før * * * 0,36-0,50 0,09 Elektisk felt * * 0,55-0,28 0,10 Kjøn * 0,62 0,98 0,38 Stat. elek. felt 50 cm Hudsympt. før * * * 0,36-0,45 0,10 Elektisk felt * 0,54-0,53 0,21 Kjøn * 0,61 0,96 0,40 Hot spot max. verdi Hudsympt. før * * * 0,36-0,54 0,09 Kjønn ** 0,56 1,15 0,35 Elektisk felt ** 0,62-0,24 0,07 Alder * 0,66-0,04 0,02 Hot spot repr. verdi Hudsympt. før *** 0,36-0,50 0,09 Elektisk felt *** 0,58-0,50 0,14 Kjønn ** 0,67 1,01 0,35 ELF 30 cm Hudsympt. før * * * 0,36-0,54 0,10 Kjøn ** 0,53 1,36 0,43 ELF 50 cm Hudsyrnpt, før * * * 0,36-0,54 0,10 Kjønn ** 0,53 1,36 0,40 * P-verdi mindre enn eller lik 0,05 ** P-verdi mindre enn eller lik 0,01 *** P-verdi mmdre enn eller lik 0,001

21 17 Tabell 13 for høstøvgruppen viser som i de foregående tabeller at ((hudsymptomer før)) er den variabelen som har størst betydning for reduksjon i plager, men tabellen viser også at endring i de statiske elektriske feltene og endring i "hot spots" har statistisk signifikant betydning for reduksjon i hudplager i høstøvgruppen. Dette viser at en reduksjon av de elektiske feltene er assosiert til reduksjon i hudplager. Endring i ELF feltet har ingen statistisk signifikant betydnng for endrng i hudplager. Kjønn har også en signifikant betydning i reduksjon i plager, men betydningen er mindre enn for endringen i det statisk elektriske feltet. Den multivariate analysen av endring i hudsymptomindeksen er også foretatt med absolutterdier for de elektiske feltene. Resultater av disse analysene viser det same som den multivariate analysen med de beregnede verdier. I figur 3 har vi prøvd å modellere en slik samenheng og har satt opp endring av hudsymptomindeksen mot endring i statisk elektrisk felt 50 cm. Figur 3. Modell for lineær endring av hudsymptomindeks mot endring i statisk elektrisk felt 50 cm i høystøvgruppen. 3 2 J2 1 ~ 'E O t -1 i9-2 ::.! -3 C) c:. i: -4 ~ O 1 8iring i statisk elekrisk felt 2 Rsq = 0,35 Figuren viser at ved å redusere det statiske elektriske feltet ved 50 cm (økende negative verdier i reduksjonsparameteren) får man en reduksjon på hudsymptomindeksen (mindre hudplager). R square er på 0,35 for ku denne verdien alene, dvs dette er en betydningsfull variabel.

22 18 Multivariat analyse av generelle plager og irritasjonsplager viser at det bare er plager før som har betydning for endring i symptomindeksene. Diskusjon Utvalg og metode Utvalget er hentet fra 11 store kontorbedrifter i Osloregionen. Bedriftene skulle ha mange dataabeidsplasser og ha en velfugerende bedriftshelsetjeneste. Det var altså i utgangspunet ikke valgt ut bedrifter med store inneklimaproblemer. Et spørreskjema ble distribuert til alle med kontorarbeidsplass i bedriftene. Av de som besvare spørreskjemaet var det 14,6 % som har ((mye)) hudplager og dette tilsvare ca 600 personer i disse bedriftene. Stenberg og medarbeidere (1993), undersøkte inneklimaplager hos kontorarbeidere i Nord- Sverge. Den prevalens som de fant for inneklimaplager er meget samenfallende med resultatene i vår spørreskjemaundersøkelse. Dette indikerer at utvalget er representativt for kontorarbeidsplasser og ikke er et selektert materiale. Forsøket er utført dobbelt blindt, dvs at hverken forskerne eller deltakere i forsøket har hatt kunskap om hvem som tilhørte intervensjonsgruppen eller hvem som tilhørte placebogruppen. Deltakerne ble også truet ut tilfeldig blant dem som oppfylte kriteriene og fordelt i de to gruppene aven person som ikke kjente anet enn navn, kjønn, alder og allergi status på deltakerne. Denne metoden fører til at en får fordelt fakorer som kan spile inn på resultatet, men som ikke registreres, tilfeldig i de to gruppene. Hvis gruppene er store vil forskjellen for disse fakorene oftest bli liten. En vil også få en lik placeboeffekt i de to gruppene. Subjektive data som besvarelser av spørreskjema vil med denne metoden være mer pålitelige. Vi har konstrert indekser for hudplager, generelle plager og irritasjonsplager. Svarene har fått verdiene O, L og 2. Imidlertid er det ikke sikkert at det er et like langt sprang mellom svarene (mei aldri)) til ((ja av og til)) som mellom svarene ((ja, av og til)) til ((ja, ofte)). Vi har sett på andelen av endringer fra 2 til L og fra 1 -til O for de fire enkeltplager i hudindeksen. Endring fra 2 til 1 var henholdsvis 45,2 %, 55,2 % 62,2 % og 50,0 %, mens endringen fra 1 til O var 54,8 %,44,2 %, 37,8 % og 50,0 %. Dette tilsier at sprang mellom 2 til 1 og fra 1 til O forekommer omtrent like ofte og at indeksen kan benytes i vuderingen av resultatet. Flere av deltakerne som fikk påsmur væsken direkte på skjermen klaget over dårligere synsforhold. Dette ble rettet ved avvasking av skjermen og ny påføring av væske. Andre klaget over at antistatmattene kue ha en tendens til å krølle seg, dette siste var imidlertid kun et problem i forsøket da en ellers får matter som er tilpasset teppegulv eller fast belegg. Mange av skjermene hadde lave felt før intervensjonen og effekten av intervensjonen var derfor ulik for forskjellige skjermer. Det var derfor viktig at en beregnet en endringsverdi som samtidig la vekt på størrelse på endring og på størrelsen på feltet før intervensjonen. Beregningsformlen tar hensyn til dette og er blitt anvendt på alle de målte verdier. Den

23 verdien en har beregnet er bru direkte i analysene og er ikke blitt kategorisert senere. De beregnede verdier er derfor like pålitelige som de målte verdier. Intervensjonen hadde ingen effekt på VLF-feltene. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om en reduksjon av disse feltene vil ha noen betydning for en reduksjon av hudplager. I forsøk med andre skjermfilter som reduserer VLF-felt vil en kune teste ut dette. På datatestene så vi en tendens til nedgang i reaksjonstid fra før til etter intervensjon, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Det var heller ingen statistisk signifikant forskjell i reaksjonstidsendring mellom intervensjon- og placebogruppen fra før til etter intervensjon. I den grad endringstendensen i totalutvalget skal tilegges vekt, er det derfor rimelig å knyte den til andre forhold enn reduksjonen av de elektrostatiske felt, som f.eks. læringseffekt p.g.a. gjentatt testing, eller placeboeffekt p.g.a. at en intervensjon ble iverksatt. Det er verdt å legge merke til at det heller ikke på den subjektive angivelsen av generelle symptomer fant sted noen statistisk signifikant endring fra før til etter intervensjon. 19 Det var en signifikant samvariasjon mellom subjektiv angivelse av generelle symptomer, og prestasjon på den mest samensatte av reaksjonstidstestene (CWT). Dette støter en antakelse om at tilstrekkelig samensatte reaksjonstidsoppgaver kan tenkes å være den mest følsomme objektive indikator på angivelse av generelle symptomer. Atferdsmål med en relativt høy kompleksitet og krav til- rask respons er derfor hensiktsmessige som effektmål i denne typen undersøkelser. Denne testen er derfor relevant i framtidige inneklimaintervensjonsprosjekter, spesielt når det er umulig å gjøre intervensjonen blindt for deltakerne. Det var ingen korrelasjon mellom målt rødhet i ansiktet og subjektive angivelser av plager. Dette ble testet både mot hudindeksen og spørsmålet om rødhet i ansiktet alene. En kune tenke seg at rødme vil kue gi store feil ved den første, evt andre målingen, og at målingen ble mere ((riktig)) tredje gang. Imidlertid var det ingen forskjell i korrelasjon mellom målinger og subjektiv angivelser i målingene ved første, andre eller tredje måling. Målingene ble utført av de same personene hele tiden, og ble utført til same tid under undersøkelsen. Målingene ble utført tre ganger på hvert kinn og en beregnet en gjennomsnittsverdi som en brue videre i analysen. Imidlertid ble målingene utført i lokalene til bedriftshelsetjenestene og ikke på den enkelte deltakers kontorarbeidsplass og dette kan være en av forklaringene på at det ikke er samvariasjon mellom subjektiv angivelse av hudfargen og målingene. En kan imidlertid ikke forvente en korrelasjon mellom målinger av hudrødhet og den anvendte hudindeksen da hudsymptomindeksen var samensatt av flere plager hvorav rødhet bare er en av fire. Stenberg (1989) fant at de mest vanige huddiagnosene blant dataskjermbruere var seborreisk dermatitt, ansiktsrødme, periorbitalt eksem, rosacea, uricaria og kløende follkulitt. Flere av disse diagnosene gir ikke nødvendigvis rødhet som symptom. Kanskje en kombinasjon av målinger av både rødhet i ansiktet og målinger av tørr hud vil kune gi mere sikre ((objektive)) data. En ønsket å benyte personbåre støvumper til registrering av støvkonsentrasjoner nær ansiktet til deltagerne. På gru av teknske problemer kune ikke dette la seg gjennomføre.

24 20 Støvmålinger med det direktevisende apparatet er derfor benytet alene i analysene. Apparatet ble plassert på skrivebordet rett ved skjermen og det ble målt kort tid på hver plass. Imidlertid ble det målt på mange steder og vi mener at disse målingene kan si noe om støvkonsentrasjonen i kontoret. Resultater I den multivariate analysen av totalmaterialet var ikke endring av elektriske felt en betydelig fakor. Vi har også sett på endring av støv og støvkonsentrasjoner før intervensjonen i multivariat analyse på totalmaterialet og det var ingen statistiske signifikante verdier. Derimot fant vi en statistisk signifikant reduksjon av hudplager hos personer som var utsatt for mye støv og fikk en reduksjon i de statisk elektiske feltene. Dette kan antyde at det er en interaksjonseffekt mellom støv og felt for utvikling av hudplagene. Bare felt eller bare støv er ikke nok i seg selv til å gi plager. Analysen ble foretatt i en ((høstøvgruppe)) og i en (davstøvgruppe)) og dette er grove kategorier. Det ble også sett på produket av endring i felt og støvkonsentrasjon som en variabel for totalmaterialet. Dette ga same resultat som deling i to støvgrupper. Tidligere undersøkelser har ikke gitt tilsvarende resultater, men har heller ikke fokusert på støvkonsentrasjonen som i vår prosjekt. Stenberg og medarbeidere (1994) fant at forekomst av hudplager var relatert til personlige fakorer, psykososiale forhold, elektromagnetiske felt og en lav rengjøringsfrekvens. Den variabelen som hadde størst betydning for reduksjonen i hudsymptomindeksen var ((hudplager før intervensjoneru). De som hadde mye plager før intervensjonen fikk en større reduksjon av plager enn de som hadde lite plager på forhånd. I den multivariate analysen av generelle plager og irritasjonsplager var det bare de uavhengige variablene ((generelle plager før)) og (drritasjonsplager fø!) som har betydnng for om en får en reduksjon av plagene etter intervensjonen. Disse endringene ser vi både i intervensjonsgruppen og i placebogruppen og dette kan være både en ((regresjon til gjennomsnittet)) og en placeboeffekt. Dette viser klar betydningen av å ha en placebogruppe. Menn har en større effekt av intervensjonen enn det kvinner har. Dette kan ha samenheng med at i spørreskjemaundersøkelsen hadde kvinnene omtrent dobbelt så mye hudplager som mennene. I utvalget på 120 personer var det flere kvinner (ca 60 % kvinner), men gjennomsnittlig antall hudplager var likt for kvinner og menn. En må regne med at bare en del av hudplagene skyldes arbeid foran skjermen og at det er en del plager som ikke lar seg påvirke av intervensjonen. Det kan være at andelen av hudplager p.g.a skjermarbeid hos menn er større enn den tilsvarende andel hudplager hos kvinner. En kan ha fått en spesiell seleksjon av menn. Hvis dette er riktig, vil intervensjonen redusere forholdsvis mer plager hos menn enn hos kvinner. Stenberg og medarbeidere (1994) fant at økende tid foran dataskjermen var en risikoindikator for inneklimasyke hos menn, mens han fant ikke denne samenhengen hos kvinner. Noen skjermer hadde feltreduserende tiltak før intervensjonen. Hvis deltakere med disse skjermene var i placebogruppen, ble de tidligere tiltakene fjernet. Dette førte til at de statiske

25 elektriske feltene kune øke og dette er årsaken til at enkelte i placebogruppen fikk økte statisk elektriske felt. 21 Generaliserbarhet og nyteverdi Prosjektet er utført i bedrifter uten spesielle inneklimaplager før intervensjonen. Det var omking 600 av 4556 personer som hadde ((mye)) hudplager (hudsymptomindeks større eller lik 4). Det er derfor mange som arbeider foran dataskjermen med hudproblemer. Resultatene av vår undersøkelse kan tyde på at en del personer kan få redusert sine hudplager noe ved hjelp av tiltak. I denne undersøkelsen ble det vist at det var kun i mer enn middels støvete kontorer at det feltreduserende tiltaket hadde effekt. Deltagerne fikk redusert plagene i intervensjonsgruppen med gjennomsnittlig ett poeng i hudindeksen. Denne reduksjonen hadde samenheng med reduksjon av de statiske elektriske feltene. Hvis en konketiserer dette ned til enkeltplager vil det si at en reduserer en plage som var ((ofte)) før til at den er der ((av og til)) etter intervensjonen eller hudplagen kan reduseres fra ((av og til)) til at den ikke er tilstede. Imidlertid var gjennomsnitt for hudplager i intervensjons-gruppen etter intervensjonen på 3,55, d.v.s. personene hadde relativt mye plager fortsatt. Til samenligning kan vi nevne at i spørreskjemaundersøkelsen (N=4556) lå gjennomsnittet for hudindeksen på 1,59 og hvis en ser på de som arbeider minst fire timer p.r. arbeidsdag foran dataskjermen lå gjennomsnitt for hudindeksen på 1,83. Lave målte verdier av elektriske felt rett foran dataskjermen betyr ikke at et skjermfilter ikke vil kune redusere hudplager. Støvkonsentrasjon og statiske elektriske felt fra andre deler av skjermen vil kune ha betydning og bør derfor vuderes samtidig som en måler elektriske felt foran skjermen. Vi fant ingen bedring av de generelle plagene hverken ved subjektive symptomer eller ved de nevropsykologiske testene. En kan derfor ikke forvente at reduksjon av de elektriske feltene kan bedre disse plagene og øke effektiviteten, untatt eventuelt for mer uttalte tilfeller. Selv om vi kun har vist at reduksjon av statiske elektiske felt i et mer enn middels støvet miljø kan redusere hudplager må en også tenke på mulige andre tiltak som sansynligvis kan bedre hudplager. Dette kan være å legge inn jordet materiale i gulvbelegg, byte til dataskjermer som ikke har noe statisk elektrisk felt fra hele skjermenheten og bedre renhold.

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

I: Inneklima på kontoret -

I: Inneklima på kontoret - i',i II.1 li i' I: "!i I: Inneklima på kontoret - li: hjelper støvsanerende tiltak? 'i i! i Andre rapport fra intervensjonsprogrammet (dnneklima og helseplager blant dataskjermbrukere kontormilj 0)). Knut

Detaljer

Erfaringer med intervensjonsforsøk i yrkesepidemiologi:

Erfaringer med intervensjonsforsøk i yrkesepidemiologi: Norsk Epidemiologi 1999; 9 (1): 71-77 71 Erfaringer med intervensjonsforsøk i yrkesepidemiologi: Basert på studier av miljøtiltak for å forbedre inneklima i kontormiljø Knut Skyberg og Knut Skulberg Arbeidsmedisinsk

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila?

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila? Institutt for samfunnsøkonomi Skriftlig eksamen i: MET 34311 Statistikk Eksamensdato: 01.06.11, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle + BI-definert eksamenskalkulator : TEXAS INTRUMENTS BA II Plus

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4. september 2014 Rune Johansen, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. STA 200- Statistikk. Fredag 9. mars 2012 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. STA 200- Statistikk. Fredag 9. mars 2012 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen STA 200- Statistikk i Fredag 9. mars 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av 9

Detaljer

Inneklima i skoler og barnehager

Inneklima i skoler og barnehager Inneklima i skoler og barnehager - en kartlegging av ansattes vurdering av inneklima på arbeidsplassen Utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund i samarbeid med Utdanningsforbundet 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000. Eksamensdag: Onsdag 17/3, 2004. Tid for eksamen: Kl. 09.00 12.00. Tillatte hjelpemidler: Lærebok: Moore & McCabe

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER - en spørreundersøkelse Kjersti Holt Hanssen Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen? Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK 1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Mandag 4. desember 2006. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet er

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene

1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene. 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene 1 Sec 3-2: Hvordan beskrive senteret i dataene 2 Sec 3-3: Hvordan beskrive spredningen i dataene Todeling av statistikk Deskriptiv statistikk Oppsummering og beskrivelse av den stikkprøven du har. Statistisk

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014 Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende

Detaljer

Opplæring i korrekt bruk og tilpasning av ørepropper

Opplæring i korrekt bruk og tilpasning av ørepropper Opplæring i korrekt bruk og tilpasning av ørepropper Innledning Støy er en den vanligste innrapporterte arbeidsbetingede skaden og utgjør et alvorlig problem for de som blir rammet. Hver dag bruker tusenvis

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Kartlegging av ansattes vurd av inneklima i skoler og barn

Kartlegging av ansattes vurd av inneklima i skoler og barn Kartlegging av ansattes vurd av inneklima i skoler og barn SAMMENDRAG: knut r. skulberg og britt ann k. høiskar, NAAF, lasse kolstad, knut-arne rønning, line gjersø og jarin elizabeth torp, Utdanningsforbundet

Detaljer

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <> R1815

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <<Janssen-Cilag>> R1815 Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga R1815 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat. Gebyr kr 50.000,- Navn på firma som klager: Rådets sekretariat Navn på firma

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Det er flere krav til årsaksslutninger i regresjonsanalyse. En naturlig forutsetning er tidsrekkefølge og i andre rekke spiller variabeltype inn.

Detaljer

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE

EKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST00 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Torsdag

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer