Forfall meldes til politisk sekretær, eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 19:00 Sted: Kommunestyresalen, Sørum rådhus Arkivsak: 15/10020 Arkivkode: --- Forfall meldes til politisk sekretær, eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Partienes gruppemøter starter én time før møtet, dersom ikke annet er avtalt. Det minnes om anledningen til å stille spørsmål i det offentlige spørrekvarteret ved møtestart. SAKSKART Side 132/16 16/ Saker til behandling Delegeringsreglement for folkevalgte organ, ordfører og rådmann 3 133/16 16/ Revidering av reglementer for de politiske utvalgene /16 13/ /16 16/ Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer - ny behandling Verbalvedtak og oversendelsesforslag rapport pr. 3. kvartal /16 16/ Oppdatering av boligbyggeprogrammet /16 16/ Anmodning om bosetting av 25 flyktninger i /16 16/ /16 16/ Oppstartsak strategi for bosetting og integrering av flyktninger i Sørum kommune Oppstartsak for rusmiddelpolitisk handlingsplan i Sørum kommune /16 16/ Fastsetting av mandat - strategi for kulturskolen 61 1

2 141/16 16/ Søknad om garanti for kommunalt tilskudd for etablering av ny barnehage på Rånåsfoss /16 16/ Sluttrapport rehabilitering avløp Lindeberg /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 16/ /16 15/ /16 16/ Sluttrapport for prosjektene Overføringsledning Bruvollen-Sørumsand parsell 2, Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet og Pumpeledning Leirud til Myhrer Endring av selskapsavtalen for Midtre Romerike avløpsselskap IKS Representantskapsmøte i Nedre Romerike Vannverk IKS Fritak fra verv som folkevalgt - Bjørn og Marianne Bjerke - Nyvalg Fritak fra politiske verv på grunn av flytting fra kommunen - Monica Cecilie Ulvseth Lehne - nyvalg Endring av kommunens representasjon i representantskapet i Romerike krisesenter IKS Redusert antall medlemmer i Blaker Sparebanks forstanderskap - Nyvalg Interpellasjon fra Kristelig Folkeparti - Oppstartsak "Planprogram nytt næringsområde Sørumsand" Referatsaker /16 15/ Protokoll kommunestyret /16 16/ Informasjon til kommunestyrene Sørumsand, Marianne Grimstad Hansen Ordfører Odd Hellum Politisk sekretær Vedleggene til sakene må leses på 2

3 Saker til behandling 132/16 Delegeringsreglement for folkevalgte organ, ordfører og rådmann Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Helga Soldal Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Klima- og miljøutvalget /16 3 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 4 Omsorg- og velferdsutvalget /16 5 Plan- og næringsutvalget /16 6 Utdanningsutvalget /16 7 Formannskapet /16 8 Kommunestyret /16 9 Arbeidsmiljøutvalget /16 10 Formannskapet /16 11 Kommunestyret /16 12 Formannskapet /16 13 Kommunestyret /16 14 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 45/16 Votering Rådmannens innstilling ved den foreløpige behandlingen ble vedtatt enstemmig. Vedtak Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i innstillingsutvalgene før ny behandling i formannskap før sluttbehandling og vedtak i kommunestyret. Klima- og miljøutvalget har behandlet saken i møte sak 20/16 Møtebehandling Fra rådmannen forelå slik innstilling: Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i innstillingsutvalgene før ny behandling i formannskap før sluttbehandling og vedtak i kommunestyret. 3

4 Innstilling ved den endelige behandlingen: Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Samlet utvalg satte frem slikt endringsforslag: Rådmannens innstilling tas til orientering med følgende endringsforslag til punkt 6.1 første avsnitt: Ansvarsområdet for utvalget er planlegging og regulering på alle de områdene der plan- og bygningsloven fremhever at miljøhensyn er vesentlig for arealdisponering og for strategiske valg og samordning av løsninger med regionale og nasjonale målsettinger. I disse sakene er utvalget kommunens innstillingsutvalg. Votering Endringsforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak Rådmannens innstilling tas til orientering med følgende endringsforslag til punkt 6.1 første avsnitt: Ansvarsområdet for utvalget er planlegging og regulering på alle de områdene der plan- og bygningsloven fremhever at miljøhensyn er vesentlig for arealdisponering og for strategiske valg og samordning av løsninger med regionale og nasjonale målsettinger. I disse sakene er utvalget kommunens innstillingsutvalg. Protokolltilførsel: Notat fra Venstre ved Bjørn Brodwall Delegeringsreglement Utvalg som er hjemlet i pbl. 3-3 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 27/16 Møtebehandling KFN/U har følgende felles tilleggsforslag: Om det blir en oppsplitting av kommuneplanutvalget, så mener KFN/U at dette utvalget (KFU) skal være innstillingsutvalg i saker knyttet til kulturminnevernplanen. Det må avklares hvem som er klageinstans i søknader som er behandlet av KFU. Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig med felles tilleggsforslag. Vedtak Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg, med følgende merknader: Om det blir en oppsplitting av kommuneplanutvalget, så mener KFN/U at dette utvalget (KFU) skal være innstillingsutvalg i saker knyttet til kulturminnevernplanen. Det må avklares hvem som er klageinstans i søknader som er behandlet av KFU. 4

5 Omsorg- og velferdsutvalget har behandlet saken i møte sak 8/16 Møtebehandling Saken ble tatt opp til behandling. Votering Det ble votert over Rådmannens innstilling. Enstemmig vedtatt. Vedtak Innstilling ved den foreløpige behandlingen: Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i innstillingsutvalgene før ny behandling i formannskap før sluttbehandling og vedtak i kommunestyret. Innstilling ved den endelige behandlingen: Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Plan- og næringsutvalget har behandlet saken i møte sak 20/16 Møtebehandling PN/U har behandlet saken. H,Frp, Ap og SP la frem følgende endringsforslag: Sendes tilbake for å se på fordelingen mellom PNU og KMU der PNU er ansvarlig for alle areal og næringssaker og KMU er ansvarlig for Klima og miljøsaker. Når begge utvalg har strategisk ansvar skal begge kunne innstille til KST og saken avgjøres der. Votering Endringsforslaget ble vedtatt med 6 stemmer for og 1 stemme mot (SV). Vedtak Sendes tilbake for å se på fordelingen mellom PNU og KMU der PNU er ansvarlig for alle areal og næringssaker og KMU er ansvarlig for Klima og miljøsaker. Når begge utvalg har strategisk ansvar skal begge kunne innstille til KST og saken avgjøres der. Utdanningsutvalget har behandlet saken i møte sak 11/16 Møtebehandling Det ble i møtet fremlagt følgende endringsforslag: 5

6 Innstillingsutvalget er klagenemnd innenfor følgende områder, innenfor utvalgets saklige ansvarsområde: Klagesaker av prinsipiell karakter, som rådmannen derfor ønsker behandlet politisk. (Strykes) Klager i henhold til Lov om barnehager (barnehageloven) o Klage på avslag på søknad om barnehageplass o Klage på redusert foreldrebetaling Klager i henhold til Lov om grunnskole og den videregående opplæringa (Opplæringslova) Klage i henhold til Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) Klage i henhold til læreplan Klager på avslag på søknad om tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Klagesaker som avgjøres av rådmannen, rapporteres anonymisert til utdanningsutvalget Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med endringsforslag fremlagt i møtet. Vedtak Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Innstillingsutvalget er klagenemnd innenfor følgende områder, innenfor utvalgets saklige ansvarsområde: Klagesaker av prinsipiell karakter, Klager i henhold til Lov om barnehager (barnehageloven) o Klage på avslag på søknad om barnehageplass o Klage på redusert foreldrebetaling Klager i henhold til Lov om grunnskole og den videregående opplæringa (Opplæringslova) Klage i henhold til Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) Klage i henhold til læreplan Klager på avslag på søknad om tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Klagesaker som avgjøres av rådmannen, rapporteres anonymisert til utdanningsutvalget Formannskapet har behandlet saken i møte sak 52/16 Møtebehandling Følgende dokumenter ble sendt ut før møtet og legges ved saken: Brev fra de ansattes representanter i arbeidsmiljøutvalget med anmodning om at saken utsettes og settes opp til behandling i AMU. Fra rådmannen forelå slik innstilling: 6

7 Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Utvalgsleder satte fram slikt forslag: Saken sendes tilbake til rådmannen med de vedtak og innspill som har kommet i de enkelte utvalgene, inkludert i formannskapet. Rådmannen vurderer vedtakene og innspillene før saken tas opp til ny behandling. Repr. Harald Ringstad satte på vegne av KrF fram slikt endringsforslag/innspill til den videre behandling: Vi angir punkt og tittel på punkt samt avsnitt i punktet der endringer foreslås. Endringene fremstår slik: Der ord eller setninger forelås strøket, er opprinnelig tekst tatt inn, og ord som foreslås strøket, er vist med overstryking. Der et avsnitt ønskes omformulert, gitt nytt innhold, angis avsnitt, og ny tekst kommer i kursiv, og det angis at avsnittet foreslås erstattet. Rådmannens forslag til tekst siteres ikke. Der et avsnitt foreslås tilføyd, angis hvilket avsnittnummer det vil ha i teksten. Hvis det eksempelvis angis Punkt 4.2. Nytt 2. avsnitt, betyr det at rådmannens forslag til første avsnitt er uendret, mens rådmannens 2. avsnitt blir 3. avsnitt. Der det foreslås tilføyelse i et avsnitt eller del av avsnitt, gjengis angitt del av avsnittet, med opprinnelig tekst, og der forslag til endring fremgår av kursiv skrift. Forslag til endring fra (Venstre og) KrF: 1. Innledning - tredje avsnitt første kulepunkt stryking av ord: Hvert utvalg vil få budsjettansvar og myndighet til å omdisponere mellom formål innenfor sitt ansvarsområde. Det betyr likevel ikke at innstillingsutvalgene kan sette i gang nye tiltak ut over årsbudsjettet eller gjøre vesentlige endringer i dette i strid med kommunestyrets ønsker inngå 5.2 Generell myndighet (PNU) - tilføyelse til første avsnitt: Innstillingsutvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og plan- og bygningsloven 3-3. Utvalget er kommunens planutvalg i saker som ikke uttrykkelig er tillagt andre utvalg. - tilføyelse til tredje avsnitt Utvalget legger ut på høring og fastsetter planprogram for kommunedelplaner innenfor sitt fagområde, jf. plan og bygningsloven 11-13, første ledd, jf. andre ledds andre setning. Dette gjelder ikke for saker der hensyn som ligger under flere utvalg, skal ivaretas i samme kommunedelplan. 6.1 Ansvars- og arbeidsområde (KMU) - Første avsnitt erstattes med: Ansvarsområdet for miljøutvalget er planlegging og regulering på alle de områdene der plan- og bygningsloven fremhever at miljøhensyn er vesentlig for 7

8 arealdisponering og for strategiske valg og samordning av løsninger med regionale og nasjonale målsettinger. I disse sakene er miljøutvalget kommunens innstillingsutvalg. 6.2 Generell myndighet - Tilføyelse av nytt første avsnitt: Innstillingsutvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og plan- og bygningsloven 3-3. I saker som nevnt i punkt 6.1 første avsnitt er utvalget kommunens planutvalg. - Rådmannens forslag til første avsnitt blir andre avsnitt osv. - Rådmannens andre avsnitt som blir tredje avsnitt, gis følgende tilføyelse: Utvalget legger ut på høring og fastsetter planprogram for kommunedelplaner innenfor sitt fagområde, jf. Plan- og bygningsloven 11-13, første ledd, jf. andre ledds andre setning. Dette gjelder ikke for saker der hensyn som ligger under flere utvalg, skal ivaretas i samme kommunedelplan. 7.5 Utdanningsutvalget som klagenemnd - første avsnitt første kulepunkt stryking av ord: Innstillingsutvalget er klagenemnd innenfor følgende områder, innenfor utvalgets saklige ansvarsområde: Klagesaker av prinsipiell karakter, som rådmannen derfor ønsker behandlet politisk. Klager i henhold til 9.1 Ansvars- og arbeidsområder (KFNU) - tilføyelse av ny siste setning til første avsnitt: Innstillingsutvalget for kultur, familie og nærmiljøs ansvarsområde er Barn, unge og familie, Levekår, NAV og kultur og nærmiljø og det vil være høringsinstans for kultursaker som behandles i andre innstillingsutvalg. I saker som omfatter vesentlig vernehensyn knyttet til kulturminner og kulturlandskap er utvalget kommunens innstillingsutvalg. 9.2 Generell myndighet - tilføyelse av nytt fjerde avsnitt (rådmannens fjerde avsnitt blir femte avsnitt): Der utvalget har innstilt på vern av areal ut fra vesentlig vernehensyn som nevnt i punkt 9.1 første avsnitt siste setning, fastsetter kommunestyret selv planprogram og legger planen ut på høring i henhold til plan- og bygningsloven 11-13, andre avsnitts første setning. Repr. Roy Merli satte på vegne av Høyre og Sp fram slikt endringsforslag/innspill til den videre behandling: Delegering PNU: I all hovedsak støttes rådmannens innstilling med noen justeringer, primært i fordeling av lover. Det anmodes også om at enkelte prinsipielle saker behandles i begge utvalg og at begge således forvalter noen lover sammen. Dette er viktig for å sikre fokus fra ulike kanter i prinsipielle saker. Kommunestyret må avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst. Lovfordeling under 5.1 Rød fjernes/flyttes over til KMU eller andre utvalg 8

9 Gul deles mellom PNU og KMU Innstiller innenfor hvert sitt område PNU planlegging, regulering, byggesak og næring. KMU - klima, miljø og energi. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Utvalget ivaretar plan- og bygningsloven 1 første ledd sammen med klima- og miljøutvalget (KMU). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) Vegloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) navnsetting tillagt K/U Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven) Lov om kulturminner (kulturminneloven) Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) Lov om jord (jordloven) Lov om skogbruk (skogbruksloven) Lov om forpakting (forpaktingsloven) Lov om odelsretten og åsetesretten (odelsloven) Vegtrafikkloven Lov om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Lov om hundehold (hundeloven) Lov om friluftslivet (friluftsloven) Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (innlandsfiskeloven) Lov om veterinærer og dyrehelsepersonell Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) I prinsipielt viktige saker som kommuneplan (delplan) innstiller begge utvalgene kommunestyret. 5.2 Generell myndighet Innstillingsutvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 10, og plan- og bygningsloven 3-3. Utvalget er kommunens planutvalg. I medhold av kommuneloven 10 nr. 2 delegerer kommunestyret myndighet til plan og næringsutvalget til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor sitt område med mindre det følger av lov eller reglement at myndigheten tilligger kommunestyret, et annet folkevalgt eller administrativt organ. Utvalget legger på høring og fastsetter planprogram for kommunedelplaner innenfor sitt fagområde, jamfør plan- og bygningsloven Utvalget fastsetter planprogram for reguleringsplaner som etter loven krever slikt program, jamfør plan- og bygningsloven 12-9, 3. ledd. 9

10 Utvalget legger reguleringsplaner på høring og foretar 2. gangs behandling, jamfør plan- og bygningsloven Utvalget vedtar mindre endringer i reguleringsplaner mm, jamfør plan- og bygningsloven 12-14, 2. ledd. Utvalget vedtar midlertidig forbud mot tiltak, jamfør plan- og bygningsloven Utvalget vedtar mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammene i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret. Innstillingsutvalget har rett til å fremme innstilling i saker innenfor sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Utvalget fatter vedtak i saker med landbruksinteresser av prinsipiell betydning der kommunen har avgjørelsesmyndighet og hvor myndigheten ikke er lagt til andre organer eller til rådmannen. Innstillingsutvalget treffer vedtak innenfor sitt ansvarsområde i samsvar med kommuneloven 13 når saken skulle vært avgjort av kommunestyret, og det ikke er mulig/praktisk å kalle dette sammen for å behandle saken. 5.3 Oppfølging av økonomi Plan- og næringsutvalget skal behandle de rapporter som legges fram fra rådmannen vedrørende regnskapsutviklingen I det området innstillingsutvalget har ansvar for. 5.4 Myndighet til å treffe vedtak og gi uttalelse etter særlov Innstillingsutvalget delegeres den myndighet som er tillagt kommunen til å fatte vedtak og gi uttalelse ifølge bestemmelser i lovene med forskrifter nevnt i pkt. 5.1, der myndighet ikke er delegert til rådmannen eller annet organ gjennom særskilt vedtak. Innstillingsutvalget behandler alle saker der kommunen skal gi uttalelse innenfor sitt område til regionale myndigheter. 5.5 Plan- og næringsutvalget som kommuneplanutvalg Som kommuneplanutvalg suppleres utvalget med ett medlem fra hvert av de partier i kommunestyret som ikke er representert i plan- og næringsutvalget. Kommuneplanutvalget forestår koordineringen av behandlingen av utkast til kommunal planstrategi, kommuneplan for kommunen og fremmer samlet innstilling til kommunestyret for slike saker, herunder i saker som gjelder forarbeid til slike planer. 5.6 Plan- og næringsutvalget som klagenemnd Innen sitt ansvars- og arbeidsområde er innstillingsutvalget klagenemnd for saker etter plan- og bygningsloven, og andre særlover hvor fylkesmannen har avgjørelsesmyndigheten. I klagesaker hvor innstillingsutvalget ikke gir klager medhold, videresendes sakene til fylkesmannen for avgjørelse. Innen sitt ansvars- og arbeidsområde er innstillingsutvalget også klagenemnda i alle klagesaker med hjemmel i lokale forskrifter, og hvor avgjørelsesmyndigheten ligger i kommunen. Kommentar til Venstre. Formuleringen foreslått til punkt 6.1 vil etter plan- og bygningsloven medføre at all planlegging og regulering flyttes til KMU. All planlegging og regulering skal ivareta 10

11 miljøhensyn. Dette er lite hensiktsmessig, da det er avgjørende med en god fordeling av oppgavene mellom de to utvalgene. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. En endring av navn og oppgaver som fratar PNU oppgavene knyttet til planlegging, regulering, byggesak og næring fremstår ikke som hensiktsmessig. Det ønskes to utvalg som har ulike vinklinger på same sak og i større grad enn i dag har adskilte sakslister. PNU skal: Utvalget legger på høring og fastsetter planprogram for kommunedelplaner innenfor sitt fagområde (planlegging, regulering, byggesak og næring), jamfør plan- og bygningslovens Utvalget fastsetter planprogram for reguleringsplaner som etter loven krever slikt program, jamfør plan- og bygningslovens 12-9, 3. ledd. Utvalget legger reguleringsplaner på høring og foretar 2. gangs behandling, jamfør plan- og bygningslovens Utvalget vedtar mindre endringer i reguleringsplaner mm, jamfør plan- og bygningslovens 12-14, 2. ledd. Utvalget vedtar midlertidig forbud mot tiltak, jamfør plan- og bygningsloven Utvalget vedtar mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret. Innstillingsutvalget har rett til å fremme innstilling i saker innenfor sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Utvalget fatter vedtak i saker med landbruksinteresser av prinsipiell betydning der kommunen har avgjørelsesmyndighet og hvor myndigheten ikke er lagt til andre organer eller til rådmannen. Votering Utvalgsleders forslag ble vedtatt enstemmig. Det ble ikke stemt over forslagene/innspillene fra KrF og fra Høyre/Sp. De sendes til rådmannen uten realitetsbehandling. 11

12 Vedtak Saken sendes tilbake til rådmannen med de vedtak og innspill som har kommet i de enkelte utvalgene, inkludert i formannskapet. Rådmannen vurderer vedtakene og innspillene før saken tas opp til ny behandling. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 44/16 Møtebehandling Formannskapet har sendt saken tilbake til rådmannen. Vedtak Saken er sendt tilbake til rådmannen. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 7/16 Møtebehandling Arbeidsmiljøutvalget har tatt saken opp til behandling. Det ble gitt en kort orientering fra Helga Soldal om status og det videre arbeid i saken. Votering Det ble votert over Rådmannens innstilling. Enstemmig vedtatt. Vedtak Arbeidsmiljøutvalget tar saken og forslaget til endringer i delegeringsreglementet til orientering. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 75/16 Møtebehandling Notat datert med vurdering av alle vedtak og framsatte forslag i forutgående utvalgsbehandling var lagt ved som nytt vedlegg til saken. Fra rådmannen forelå slik innstilling: Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Repr. Harald Ringstad satte på vegne av KrF fram slikt endringsforslag: Det angis punkt og tittel på punkt samt avsnitt i punktet der endringer foreslås. Endringene fremstår slik: Der ord eller setninger forelås strøket, er opprinnelig tekst tatt inn, og ord som foreslås strøket, er vist med overstryking. Der et avsnitt ønskes omformulert, gitt nytt innhold, angis avsnitt og ny tekst kommer i kursiv, og det angis at avsnittet foreslås erstattet. Rådmannens forslag til tekst siteres ikke. 12

13 Der et avsnitt foreslås tilføyd, angis hvilket avsnittnummer det vil ha i teksten. Hvis det eksempelvis angis Punkt 4.2. Nytt 2. avsnitt, betyr det at rådmannens forslag til første avsnitt er uendret, mens rådmannens 2 avsnitt blir 3. avsnitt. Der det foreslås tilføyelse i et avsnitt eller del av avsnitt, gjengis angitt del av avsnittet, med opprinnelig tekst, og der forslag til endring fremgår av kursiv skrift. Forslag til endringer: 1. Innledning - tredje avsnitt første kulepunkt stryking av ord Hvert utvalg vil få budsjettansvar og myndighet til å omdisponere mellom formål innenfor sitt ansvarsområde. Det betyr likevel ikke at innstillingsutvalgene kan sette i gang nye tiltak ut over årsbudsjettet eller gjøre vesentlige endringer i dette i strid med kommunestyrets ønsker. 5.2 Generell myndighet (PNU) - tilføyelse til første avsnitt Innstillingsutvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og plan- og bygningsloven 3-3. Utvalget er kommunens planutvalg i saker som ikke uttrykkelig er tillagt andre utvalg. - tilføyelse til tredje avsnitt Utvalget legger ut på høring og fastsetter planprogram for kommunedelplaner innenfor sitt fagområde, jf. plan og bygningsloven 11-13, første ledd, jf. andre ledds andre setning. Dette gjelder ikke for saker der hensyn som ligger under flere utvalg, skal ivaretas i samme kommunedelplan. 6.1 Ansvars- og arbeidsområde (KMU) - Første avsnitt erstattes med: Ansvarsområdet for klima- og miljøutvalget er planlegging og regulering på alle de områdene der plan- og bygningsloven fremhever at miljøhensyn er vesentlig for arealdisponering og for strategiske valg og samordning av løsninger med regionale og nasjonale målsettinger. I disse sakene er klima- og miljøutvalget kommunens innstillingsutvalg. Dette gjelder ikke for saker der hensyn som ligger under flere utvalg, skal ivaretas i samme kommunedelplan. 6.2 Generell myndighet - Tilføyelse av nytt første avsnitt slik: Innstillingsutvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og plan- og bygningsloven 3-3. I saker som nevnt i punkt 6.1 første avsnitt er utvalget kommunens planutvalg. - Rådmannens forslag til første avsnitt blir andre avsnitt osv. - Rådmannens andre avsnitt som blir tredje avsnitt, gis følgende tilføyelse: Utvalget legger ut på høring og fastsetter planprogram for kommunedelplaner innenfor sitt fagområde, jf. plan og bygningsloven 11-13, første ledd, jf. andre ledds andre setning. Dette gjelder ikke for saker der hensyn som ligger under flere utvalg, skal ivaretas i samme kommunedelplan. 13

14 7.5 Utdanningsutvalget som klagenemnd - første avsnitt første kulepunkt stryking av ord Innstillingsutvalget er klagenemnd innenfor følgende områder, innenfor utvalgets saklige ansvarsområde: Klagesaker av prinsipiell karkter, som rådmannen derfor ønsker behandlet politisk. 9.1 Ansvars- og arbeidsområder (KFNU) - tilføyelse av ny siste setning til første avsnitt: Innstillingsutvalget for kultur, familie og nærmiljøs ansvarsområde er Barn, unge og familie, Levekår, NAV og kultur og nærmiljø og det vil være høringsinstans for kultursaker som behandles i andre innstillingsutvalg. I saker som omfatter vesentlig vernehensyn knyttet til kulturminner og kulturlandskap er utvalget kommunens innstillingsutvalg. 9.2 Generell myndighet - tilføyelse av nytt fjerde avsnitt (rådmannens fjerde avsnitt blir femte avsnitt): Der utvalget har innstilt på vern av areal ut fra vesentlig vernehensyn som nevnt i punkt 9.1 første avsnitt siste setning, fastsetter kommunestyret selv planprogram og legger planen ut på høring i henhold til plan- og bygningsloven 11-13, andre avsnitts første setning. Repr. Jane Bråthen satte på vegne av Sp fram slikt endringsforslag: Det gjøres en endring i fordelingen mellom KMU og PNU når det gjelder saker som tidligere har ligget hos foretakene. Det er formålstjenlig at KMU har disse sakene fram til byggestart, og deretter tas det over av PNU, for oppfølgning under selve prosjektet. Det ble satt fram slikt forslag: Rådmannen utarbeider revidert, renskrevet forslag til reglement til den videre behandling av saken. Utvalgsleder satte fram slikt forslag: Saken sendes tilbake til rådmannen. Votering Det ble ikke votert over forslagene fra KrF og Sp. De to forslagene om tilbakesendelse ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken sendes tilbake til rådmannen. Rådmannen utarbeider revidert, renskrevet forslag til reglement til den videre behandling av saken. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 61/16 Møtebehandling Formannskapet har sendt saken tilbake til rådmannen. 14

15 Vedtak Saken er utsatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 151/16 Møtebehandling Fra rådmannen forelå slik innstilling: Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Utvalgsleder satte fram slikt endringsforslag: 2.3 er ikke i samsvar med 13.2 Vedtak gjort iht hasteparagrafen refereres i kommunestyret, altså 2.3 gjelder. 4.1 Setningen: Formannskapet skal fungere som det politiske styret for kommunen tas ut. 4.5 endres til: Alle høringsbrev som kommunen mottar blir journalført på aktuelt tjenesteområde. Rådmannen vurderer hvorvidt kommunen skal gi høringssvar eller ikke. Dersom konklusjonen er at det ikke avgis høringsuttalelse fra Sørum kommune, skal dette kvitteres ut med notat med en av følgende konklusjoner: Det anbefales at Sørum kommune ikke avgir høring da: a) fagområdet det bes høringssvar på er lite relevant for vår kommune b) rådmannen ikke kan se at de foreslåtte endringene i høringsutkastet vil påvirke vår oppgave-/ tjenesteutførelse i vesentlig grad c) rådmannen vurderer at ressurskostnadene ved å svare er vesentlig større enn det vi kan forvente å oppnå i denne konkrete saken d) en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på Notatet setes opp som «referatsak» til formannskapet, hvor høringsbrevet legges ved som vedlegg. Hvis rådmannen derimot vurderer høringen å være viktig for kommunen å gi høringsuttalelse på, lages det en «utvalgssak» hvor rådmannen lager forslag til innstilling og høringssvar som fremmes for gjeldende innstillingsutvalg. 5.1 Setningen «Utvalget er kommunens kommuneplanutvalg» flyttes til under 4.1. Derav flyttes også 5.5 til et nytt 4.5, dagens 4.5 blir ny Denne paragrafen blir tatt bort. 15 Under forutsetning av at Skedsmo kemnerkontor skifter navn, og Aurskog- Høland blir en del av kontoret, så gjøres endringer for å tilpasses dette. 17 Tas ut. 15

16 Utvalgsleder satte fram slikt forslag: Det voteres ikke over forslagene i dagens møte. Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. Votering Utvalgsleders forslag om ikke å foreta votering ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 115/16 Møtebehandling Ordfører satte fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes til kommunestyrets møte 23. november. Votering Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken utsettes til kommunestyrets møte 23. november. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Innstilling ved den foreløpige behandlingen: Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i innstillingsutvalgene før ny behandling i formannskap før sluttbehandling og vedtak i kommunestyret. Innstilling ved den endelige behandlingen: Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Delegeringsreglement for politiske organ, ordfører og rådmann med forslag til endringer. Oppsummering: Delegeringsreglement for kommunestyret, innstillingsutvalgene, klagenemnda, andre utvalg og ordfører, samt oversikt over saksområder som er delegert til rådmannen skal behandles og vedtas av kommunestyret tidlig i ny kommunestyreperiode og innen

17 Rådmannen har tatt utgangspunkt i gjeldende reglement og politiske vedtak og kommer med forenklinger i den forstand at ansvars- og arbeidsområde beskrives for hvert innstillingsutvalg, formannskapet, ordfører og rådmann og henvisning til detaljerte lovhjemler nedtones. De konkret endringene framgår av selve delegeringsreglementet som følger vedlagt. Bakgrunn for saken: Delegeringsreglement for kommunestyret, innstillingsutvalgene, klagenemnda, andre utvalg og ordfører, samt oversikt over saksområder som er delegert til rådmannen (heretter kalt delegeringsreglementet/reglement) skal i henhold til reglementet behandles og vedtas i alle innstillingsutvalg og kommunestyret tidlig i hver ny kommunestyreperiode. I henhold til kommuneloven 39 punkt 2 skal kommunestyret selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Etter kommuneloven ligger all makt og myndighet i utgangspunktet i kommunestyret. En rekke særlover gir også makt og myndighet til kommunestyret. Det er verken hensiktsmessig eller effektivt at kommunestyret skal fatte alle beslutninger selv. Derfor gir kommuneloven også mulighet til å delegere myndighet til andre politiske utvalg og til rådmannen. Delegering av myndighet er en tillit som kommunestyret gir andre for at disse skal kunne bistå med å virkeliggjøre kommunestyrets vilje, og er ikke en rettighet som kommunestyret gir fra seg for at andre fritt skal kunne opptre på kommunens vegne. Delegeringsreglement er derfor et av flere viktig styringsdokument for kommunestyret, utvalgene og rådmannen da det gir rammer for myndighetsområdene og handlingsrommet til de ulike funksjonene/rollene. Enkelt sagt står folkevalgte for politikkutformingen og avgjørelser i prinsipielle saker og rådmannens oppgave er å fortolke og omsette de politiske vedtakene i praksis og å ta avgjørelser i ikke-prinsipielle saker. Gjeldende reglement ble vedtatt i 1996 som konsekvens av en større politisk og administrativ organisasjonsendring. Siden den tid har det kun blitt justert, stort sett årlig. I 2015 ble det endret fire ganger. Rådmannen har gjennomgått reglementet nøye og foreslår noen endringer for å forenkle dette. Istedenfor å fylle på med nye lovhenvisninger, vil rådmannen foreslå å redusere detaljeringsnivået og isteden fokusere på hva som er politiske/prinsipielle saker og hva som er ikke-prinsipielle. Når lovhenvisninger listes opp stilles det i realiteten krav til kontinuerlig vedlikehold og uforholdsmessig ressursbruk. Rådmannen mener også at delegeringsreglementet skal fokusere på den formelle myndighetsfordelingen og foreslår derfor at kapittel 17 Interne og etiske spilleregler for bruk av delegert myndighet i gjeldende reglement tas ut av delegeringsreglementet. 17

18 Kapitlet tar imidlertid opp viktige forhold vedrørende bruk av delegert myndighet og forholdet mellom politikk og administrasjon. Rådmannen foreslår at disse forholdene tas opp i forbindelse med gjennomgang av kjørereglene mellom politikk og administrasjon i andre halvår Kommunestyret Rådmannen har her kun foreslått mindre justeringer. Et alternativ til å nevne alle lovhenvisninger hvor kommunestyret selv skal ta avgjørelser, er å ha en beskrivelse av kommunestyrets ansvars- og arbeidsområde. Lovhenvisningene kan eventuelt legges ved som vedlegg som kan justeres når det inntrer lovendringer som har betydning for kommunestyret, men dette er ikke nødvendig. Formannskapet Når det gjelder formannskapet foreslår rådmannen at ansvars- og arbeidsområdet beskrives og at opplisting av lovhenvisningene tas ut. Innstillingsutvalgene Når det gjelder innstillingsutvalgene har rådmannen lagt inn en beskrivelse av ansvar- og arbeidsområdene basert på kommunestyresak 97/15 vedrørende utvalgsstrukturen, sak 124/15 valg av utvalg for inneværende kommunestyreperiode og sak 142/15 vedrørende avvikling av kommunale foretak. Siden strukturen er ny, har rådmannen valgt å opprettholde lovhenvisningene for å bidra til å tydeliggjøre utvalgenes ansvars- og arbeidsområde. Rådmannen har sett på antall saker i innstillingsutvalgene i perioden fram til konstituering av nytt kommunestyre Kultur Miljø- og utvikling Oppvekst Sosial-og omsorg I 2016 er det innstillingsutvalget for Kultur, familie og nærmiljø som har behandlet flest saker og omsorg og velferd som har behandlet færrest. Rådmannen mener arbeidsdelingen mellom disse to utvalgene er i tråd med kommunestyrets vedtak og har ikke foreslått noen endringer. Når det gjelder forholdet mellom innstillingsutvalgene for Klima- og miljø og Plan og næring, har rådmannen lagt ansvaret for kommunalteknikk og eiendom til klima- og miljøutvalget og beholdt Plan- og næringsutvalget som kommuneplanutvalg og ellers foreslått en justering mellom utvalgene. I og med at det ikke er samsvar mellom politisk og administrativ organisering, er det også viktig for rådmannen at det er tydelige skiller mellom utvalgene for å bidra til effektiv behandling av sakene. Nå har to av setterådmennene ansvar for to utvalg hver. 18

19 I henhold til delegeringsreglementet er alle innstillingsutvalg delegert myndighet til å legge på høring og fastsette planprogram for kommunedelplaner innen sitt fagområde. Reglementet for de politiske utvalgene gir regler for innstillingsutvalgene som planutvalg. Det har vist seg at innstillingsutvalgene nok ikke har fulgt disse bestemmelsene når de har behandlet plansaker. Arbeidet med kommunens planstrategi er startet. Gjennom dette arbeidet vil kommunestyret bestemme hvilke planer kommunen trenger og type planer og strategier. Det kan da også bestemme hvilke utvalg som får ansvar for de ulike planer og strategier. I påvente av planstrategien har rådmannen har ikke foreslått endringer på dette punktet. Rådmannen Rådmannens (administrasjonssjefens) oppgaver og myndighet framgår av kommuneloven 23.punkt 1-4. Punkt 4 sier at kommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Med utgangspunkt i denne bestemmelsen foreslår rådmannen at lovhenvisningene i punkt 16.5 i gjeldende reglement, punkt 17.7 i revidert reglement strykes da det gjelder ikke-prinsipielle saker. Konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen Gjeldende vedtak: Delegeringsreglement for kommunestyret, innstillingsutvalgene, klagenemnda, andre utvalg og ordfører, samt oversikt over saksområder som er delegert til rådmannen. Økonomi: Ingen Bemanning: Ingen Bærekraftig utvikling: Det bidrar til bærekraftig utvikling å ha en hensiktsmessig og effektiv arbeids- og ansvarsfordeling mellom de ulike politiske utvalgene og mellom politikk og administrasjon. Folkehelse: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): 19

20 Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Alle innstillingsutvalg Alternativer: Det er flere alternative måter å bygge opp delegeringsreglementet på. Rådmannen har sett på reglement i andre kommuner for å innhente innspill til utvikling av vårt reglement. Noen kommuner har detaljert reglement som vårt gjeldende reglement, andre mere overordnede. Alternativet til rådmannens forslag er å opprettholde dagens reglement med mindre justeringer. Vurdering: Sørum kommune har i dag et omfattende delegeringsreglement hvor det opp gjennom årene er gjennomført utallige revisjoner. Etter grundig gjennomgang av reglementet og innhenting av informasjon fra andre kommuner, foreslår rådmannen å opprettholde hovedstrukturen fra gjeldende reglement, men å forenkle det. Istedenfor å fylle på med nye lovhenvisninger, vil rådmannen foreslå å redusere detaljeringsnivået og isteden fokusere på hva som er politiske/prinsipielle saker og hva som er ikke-prinsipielle. Uansett om reglementet er detaljert eller mere overordnet beskrevet, baserer delegering av myndighet seg på tillit, dialog og aksept for hverandres roller. Gode rapporterings- og tilbakemeldingsrutiner fra rådmannen side er også et viktig element for å bygge tillit og åpenhet mellom politikk og administrasjon. Det er en forutsetning at all delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, og innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyret gjennom kommuneplan, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken legges på kommunens hjemmeside. Reglementet publiseres når det er vedtatt. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 20

21 21

22 22

23 133/16 Revidering av reglementer for de politiske utvalgene Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Odd Hellum Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Klima- og miljøutvalget /16 3 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 4 Omsorg- og velferdsutvalget /16 5 Utdanningsutvalget /16 6 Plan- og næringsutvalget /16 7 Eldrerådet /16 8 Formannskapet /16 9 Kommunestyret /16 10 Formannskapet /16 11 Kommunestyret /16 12 Formannskapet /16 13 Kommunestyret /16 14 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 44/16 Votering Rådmannens innstilling ved den foreløpige behandlingen ble vedtatt enstemmig. Vedtak Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i de politiske utvalgene og rådene som berøres av reglementet før endelig behandling og vedtak i kommunestyret. Klima- og miljøutvalget har behandlet saken i møte sak 21/16 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Vedtak Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 26/16 23

24 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Vedtak Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Omsorg- og velferdsutvalget har behandlet saken i møte sak 9/16 Møtebehandling Sp og Ap har følgende tilleggsforslag: Det vises til pkt Viltnemda får tillegg for vakt med kr. 2000,- pr. uke. Votering 4 stemmer for forslaget til (Sp/Ap). Rådmannens innstilling ble vedtatt med følgende tillegg fra Sp/Ap. Vedtak Innstilling ved den foreløpige behandlingen: Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i de politiske utvalgene og rådene som berøres av reglementet før endelig behandling og vedtak i kommunestyret. Innstilling ved den endelige behandlingen: Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Det vises til pkt Viltnemda får tillegg for vakt med kr. 2000,- pr. uke. Utdanningsutvalget har behandlet saken i møte sak 12/16 Møtebehandling Saken ble behandlet i møtet. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Plan- og næringsutvalget har behandlet saken i møte sak 18/16 Møtebehandling PN/U har behandlet saken. Alle partier: Endring i 14: Forslag skal fortrinnsvis sendes elektronisk. 24

25 Endret pkt 22 under 10 Reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune Godtgjørelse til viltnemnda for arbeid med skadet og påkjørt vilt, annet praktisk arbeid etter oppdrag fra kommunen og avvikling av jegerprøven utbetales etter 4 følgende satser: - Godtgjørelse for dag og natt, helg og hverdag: kr 300 pr. time. - Tillegg for bruk av sporhund: kr 90 pr. time. - Tillegg for vakt: kr 2000 pr. uke med vakt. - Oppgjør skjer som lønn etter timelister. - Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens satser. Satsene gjelder for kommunestyreperioden For møter er godtgjørelsen som for andre politiske utvalg. Utgiftene dekkes inn ved økte inntekter til viltfondet ved salg av kjøtt fra fallvilt og økte fellingsavgifter. Dersom utgiftene overgår inntektene til viltfondet, må restbeløpet dekkes over kommunens ordinære budsjett. Ved vakt har vakthavende ansvar for å følge opp alle henvendelser knyttet til skadet og påkjørt vilt. Hver vaktperiode varer én uke og er fordelt likt mellom medlemmene med mindre annet er avtalt. Tillegg for vakt gis i tillegg til timegodtgjørelse og eventuelt andre godtgjørelser. Votering Rådmannens innstillig med endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak Møtebehandling PN/U har behandlet saken. Alle partier: Endring i 14: Forslag skal fortrinnsvis sendes elektronisk. Endret pkt 22 under 10 Reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune Godtgjørelse til viltnemnda for arbeid med skadet og påkjørt vilt, annet praktisk arbeid etter oppdrag fra kommunen og avvikling av jegerprøven utbetales etter 4 følgende satser: - Godtgjørelse for dag og natt, helg og hverdag: kr 300 pr. time. - Tillegg for bruk av sporhund: kr 90 pr. time. - Tillegg for vakt: kr 2000 pr. uke med vakt. - Oppgjør skjer som lønn etter timelister. - Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens satser. Satsene gjelder for kommunestyreperioden For møter er godtgjørelsen som for andre politiske utvalg. Utgiftene dekkes inn ved økte inntekter til viltfondet ved salg av kjøtt fra fallvilt og økte fellingsavgifter. Dersom utgiftene overgår inntektene til viltfondet, må restbeløpet dekkes over kommunens ordinære budsjett. Ved vakt har vakthavende ansvar for å følge opp alle henvendelser knyttet til skadet og påkjørt vilt. Hver vaktperiode varer én uke og er fordelt likt mellom medlemmene 25

26 med mindre annet er avtalt. Tillegg for vakt gis i tillegg til timegodtgjørelse og eventuelt andre godtgjørelser. Eldrerådet har behandlet saken i møte sak 2/16 Møtebehandling Eldrerådet har behandlet saken. Det ble fremlagt forslag om å gi godtgjøring til viltnemdas beredskapsvakt i tråd med viltnemdas forslag. Votering Det ble votert over Rådmannens innstilling og følgende endringsforslag. Vedtak Rådmannens innstilling vedtas med følgende endring. Viltnemda gis kompensasjon i tråd med innspill fra nemda selv. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 53/16 Møtebehandling Fra rådmannen forelå slik innstilling: Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Utvalgsleder satte fram slikt forslag: Saken sendes tilbake til rådmannen med de vedtak og innspill som har kommet i de enkelte utvalgene, inkludert i formannskapet. Rådmannen vurderer vedtakene og innspillene før saken tas opp til ny behandling. Votering Utvalgsleders forslag ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken sendes tilbake til rådmannen med de vedtak og innspill som har kommet i de enkelte utvalgene, inkludert i formannskapet. Rådmannen vurderer vedtakene og innspillene før saken tas opp til ny behandling. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 45/16 Møtebehandling Formannskapet har sendt saken tilbake til rådmannen. Vedtak Saken er sendt tilbake til rådmannen. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 76/16 26

27 Møtebehandling Notat datert med vurdering av alle vedtak og framsatte forslag i forutgående utvalgsbehandling var lagt ved som nytt vedlegg til saken. Konklusjonen i notatet er at rådmannen opprettholder sin opprinnelige innstilling uendret. Fra rådmannen forelå slik innstilling: Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Utvalgsleder satte fram slikt forslag: Saken sendes tilbake til rådmannen. Votering Utvalgsleders forslag ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken sendes tilbake til rådmannen. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 62/16 Møtebehandling Formannskapet har sendt saken tilbake til rådmannen. Vedtak Saken er utsatt. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 152/16 Møtebehandling Fra rådmannen forelå slik innstilling: Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Utvalgsleder satte fram slikt endringsforslag: 7 Spørrekvarteret: Det vurderes å lage to reglementer, ett for innbyggerne, ett for de folkevalgte. Kapittel 2 pkt. 11 Høringsdokumenter m.m.: Bestemmelsen står også i delegeringsreglementet. Den bør bare stå i delegeringsreglementet, og tas ut av reglement for utvalgene. Utvalgsleder satte fram slikt forslag: Det voteres ikke over forslagene i dagens møte. Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. Votering Utvalgsleders forslag om ikke å foreta votering ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. 27

28 Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 116/16 Møtebehandling Ordfører satte fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes til kommunestyrets møte 23. november. Votering Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken utsettes til kommunestyrets møte 23. november. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Innstilling ved den foreløpige behandlingen: Formannskapet tar saken og forslaget til endringer i reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune til foreløpig orientering. Saken sendes til behandling i de politiske utvalgene og rådene som berøres av reglementet før endelig behandling og vedtak i kommunestyret. Innstilling ved den endelige behandlingen: Reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres som vist i vedlegg. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Reglementer for de politiske utvalgene med forslag til endringer. Oppsummering: Reglementer for de politiske utvalgene legges fram til behandling og vedtak tidlig i kommunestyreperioden. Bakgrunn for saken: Hvert nytt kommunestyre skal tidlig i perioden behandle og vedta reglementer for de politiske utvalgene. Kommuneloven har i 39 følgende bestemmelse: «39. Reglement. Arkiv. 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. ( )» Sørum kommunes reglement ble første gang vedtatt av kommunestyret i Siden har det vært revidert svært mange ganger. Konsekvenser: 28

29 Eksisterende planer: Ingen konsekvenser. Gjeldende vedtak: Endrer gjeldende reglement. Økonomi: Ingen, bortsett fra mulig endring av satsene for godtgjøring til viltnemnda. Bemanning: Ingen konsekvenser. Bærekraftig utvikling: Ingen konsekvenser. Folkehelse: Ingen konsekvenser. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Ja Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Ja Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Innstillingsutvalgene og kontrollutvalget Alternativer: Det finnes mange alternativer til de endringene som foreslås, og til endringer i reglementet som helhet. Disse må i så fall initieres politisk. Vurdering: Det foreliggende reglementet er de politiske utvalgenes og rådenes eget reglement. Det gir regler for hvordan møter skal innkalles, hvordan møter skal gjennomføres, for de folkevalgtes rettigheter og plikter m.m. Reglementet bygger på kommunelovens bestemmelser, og har en lokal profil tilpasset vår kommune. Reglementet ble sist revidert av kommunestyret i sak 97/15 i møte Da var det først og fremst reglementet for godtgjørelser til folkevalgte, kapittel 10 i reglementet, som ble behandlet og vedtatt. Det er en god tradisjon i Sørum kommune at noe av det siste det avtroppende kommunestyret gjør, er å vedta strukturen og satsene for godtgjørelser for det nye kommunestyret og de utvalgene som skal fungere de kommende fire årene. Reglement for godtgjørelser er altså vedtatt for den inneværende kommunestyreperioden, og bør ikke endres nå, dersom det ikke er helt spesielle årsaker til at det bør endres. I sak 137/15 ble reglement for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtatt og lagt inn i kapittel 6 i reglementet. I sak 97/15 tok kommunestyret også for seg reglementet i sin helhet, ved at det ble vedtatt endringer i flere deler av det. Reglementet kan derfor sies å være revidert i sin helhet relativt nylig. Av den grunn er det svært få endringer som foreslås fra rådmannens side nå. 29

30 Forslagene til endringer er markert med rød skrift i det vedlagte forslaget. Formuleringer som foreslås tatt inn, er satt med rød normalskrift, formuleringer som foreslås strøket er satt med gjennomstreket normalskrift, mens kommentarer til forslagene er satt i (parentes og kursiv). Endringsforslagene er få, og er for det meste kommentert i vedlegget. Det meste dreier seg om «språkvask» og tydeliggjøring av formuleringer. Ett punkt velger rådmannen å kommentere her: Godtgjørelsene til viltnemnda, kapittel 10 pkt. 22 i reglementet. Satsene for arbeid med skadet og påkjørt vilt m.m. har stått stille i flere år. Dagens reglement lyder: «Godtgjørelse til viltnemnda for arbeid med skadet og påkjørt vilt, annet praktisk arbeid etter oppdrag fra kommunen og avvikling av jegerprøven utbetales etter følgende satser: - Godtgjørelse for dag og natt, helg og hverdag: kr 300 pr. time. - Tillegg for bruk av sporhund: kr 90 pr. time. - Oppgjør skjer som lønn etter timelister. - Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens satser. Satsene gjelder for kommunestyreperioden For møter blir godtgjørelsen som for andre politiske utvalg. Utgiftene dekkes inn ved økte inntekter til viltfondet ved salg av kjøtt fra fallvilt og økte fellingsavgifter. Når de øvrige satsene for godtgjørelser til folkevalgte justeres, justeres godtgjørelsene til viltnemndas medlemmer tilsvarende.» Viltnemnda har spilt inn følgende forslag til endring, basert på bl.a. praksisen i Fet kommune: «Godtgjørelse til viltnemnda for arbeid med skadet og påkjørt vilt, annet praktisk arbeid etter oppdrag fra kommunen og avvikling av jegerprøven utbetales etter følgende satser: - Godtgjørelse for dag og natt, helg og hverdag: kr 300 pr. time. - Tillegg for bruk av sporhund: kr 90 pr. time. - Tillegg for vakt: kr 2000 pr. uke med vakt. - Oppgjør skjer som lønn etter timelister. - Kjøregodtgjørelse dekkes etter statens satser. Satsene gjelder for kommunestyreperioden For møter er godtgjørelsen som for andre politiske utvalg. Utgiftene dekkes inn ved økte inntekter til viltfondet ved salg av kjøtt fra fallvilt og økte fellingsavgifter. Dersom utgiftene overgår inntektene til viltfondet, må restbeløpet dekkes over kommunens ordinære budsjett. Ved vakt har vakthavende ansvar for å følge opp alle henvendelser knyttet til skadet og påkjørt vilt. Hver vaktperiode varer én uke og er fordelt likt mellom medlemmene med mindre annet er avtalt. Tillegg for vakt gis i tillegg til timegodtgjørelse og eventuelt andre godtgjørelser. 30

31 Når de øvrige satsene for godtgjørelser til folkevalgte justeres, justeres godtgjørelsene til viltnemndas medlemmer tilsvarende.» Oppfølging av viltnemndas forslag vil øke utgiftene til viltnemnda med kr 2000 x 52 uker = per år, samt sosiale utgifter. Inntektene for salg av fallvilt mv. og fellingsavgift på kostnadssted 3745 Fisk- og viltforvaltning er budsjettert med kr og dekker utgifter til dagens ordning. Rådmannen er kjent med at det er ulike ordninger for viltnemndene i andre kommuner. Endring av godtgjørelse til viltnemnda ble imidlertid ikke drøftet av utvalget som gjennomgikk reglementet i forrige periode, så langt rådmannen kjenner til. Rådmannen foreslår derfor at nåværende reglement for viltnemnda opprettholdes og vurderes sammen med reglementet ved slutten av inneværende valgperiode. Kommunestyret må imidlertid selv ta stilling til om reglementet skal endres slik viltnemnda foreslår, om dagens satser skal opprettholdes, eller om alternative ordninger skal vedtas. Reglementet for de politiske utvalgene skal behandles i to runder: Først behandler formannskapet reglementet foreløpig, tar det til orientering, og sender det til behandling i alle utvalgene og rådene som berøres av reglementet. Etter at alle utvalgene og rådene har behandlet reglementet, kommer det til endelig behandling i formannskapet og kommunestyret. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: De berørte utvalgene får det reviderte reglementet, og det legges ut på kommunens nettsider. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 31

32 32

33 134/16 Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer - ny behandling Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Stein Kristian Andersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 3 Kommunestyret /16 4 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 129/16 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig som formannskapets innstilling til kommunestyret. Vedtak Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtas i samsvar med vedlegg 3. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 100/16 Møtebehandling Fra formannskapet forelå slik innstilling: Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtas i samsvar med vedlegg 3. Ordfører satte fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes. Votering Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken utsettes. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 118/16 Møtebehandling Fra formannskapet forelå slik innstilling: Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtas i samsvar med vedlegg 3. Repr. Peter André Haaland satte på vegne av Høyre fram slikt endringsforslag: Forskriften 7 og 8 endres slik: 7 A rsgebyr 33

34 A rsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til disse tjenestene. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. For ny bebyggelse skal årsgebyret beregnes fra og med måneden etter at innflytting er skjedd eller brukstillatelse/ferdigattest er gitt. Faste kommunale avgifter vil bli fakturert fra innflyttingstidspunktet. Eier er ansvarlig for å informere kommunen om innflyttingstidspunkt. For eksisterende bebyggelse skal årsgebyret innkreves fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativ for vann og avløp. Abonnementsgebyr for tørr industri, forretninger, kontorer m.v. Abonnementsgebyr for næring med sprinkleranlegg Abonnementsgebyr for ekstra vannkrevende næring For eksempel bensinstasjon med vaskehall, gartneri, industri med høyt vannforbruk Abonnementsgebyr for gårdsbruk og annen næring Boligabonnenter er inndelt i følgende brukerkategorier Abonnementsgebyr for borettslag Betales av borettslag/sameie med felles tilknytning Abonnementsgebyr for hytter/fritidsbolig Betales av abonnenter som er tilknyttet sommerledning Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige boligabonnenter. Abonnementsgebyr Abonnenter med inntil 2 enheter (bolig med maks. 1 utleieleilighet eller virksomhet) betaler kun ett abonnementsgebyr. Abonnenter med flere enn 2 enheter betaler pr. enhet, dvs. at abonnenten faktureres for det antall enheter som finnes på eiendommen. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori. Alle abonnenter i e n brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativ for vann og avløp. Næringsabonnenter er inndelt i følgende brukerkategorier: Abonnementsgebyr for sykehjem, pleiehjem, skoler, barnehager, hoteller, pensjonater, campingplasser med videre 34

35 Forbruksgebyr ved installert vannmåler Alle abonnenter skal betale gebyr etter faktisk (målt) forbruk. Dette gjelder uansett plassering av vannmåleren. Satsene fremkommer av årlig vedtatt gebyrregulativ. For alle avløpsabonnenter settes avløpsmengde ut lik vannmengde inn. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten, se dog 9. For alle tiltak som innebærer engangsgebyr for tilknytning, jfr. denne forskrifts 5, skal det installeres vannmåler og betales forbruksgebyr etter faktisk målt forbruk. Forbruksgebyr uten installert vannmåler Eiendommer/abonnenter uten vannmåler betaler gebyr etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris per kubikkmeter, samt omregningsfaktor for stipulert forbruk (kubikkmeter/kvadratmeter). Satsene fremkommer av vedtatt årlig gebyrregulativ. Unntak fra kravet om vannma ler Eiendommer hvor det er praktisk vanskelig å installere vannmåler uten store investeringskostnader, kan søke om midlertidig eller permanent fritak fra kravet om vannmåler. 8 Bestemmelser for bruk av vannma ler For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift og avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og evt. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Abonnenten er ansvarlig for vannmåleren. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Ekspansjonskar er abonnentens eiendom, og abonnenten svarer for alle installasjons- og vedlikeholdskostnader. Det skal være kontrollerbar tilbakestrømssikring i hht NS1717 på sanitær- og sprinklervannsanlegg (TEK 10, 15-6 og 15-9) og reduksjonsventil (VA-norm ) i forbindelse med alle vannmålere som monteres i eiendommer tilknyttet offentlig nett. Vannmåleren skal plasseres frostfritt. Ved plassering i kum skal det for abonnentens regning installeres fjernavlesning for måleren. Det er abonnentens ansvar å sørge for at fjernavleseren og vannmåleren viser samme forbruk. Når vannmåler er montert, kan ikke denne fjernes uten kommunens samtykke. Hver eiendom skal normalt kun ha en tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. I seksjonsbygg skal det normalt installeres en vannmåler pr. seksjon. Eier er ansvarlig for å sikre at alt vannforbruk er tilknyttet vannmåler. I tilfeller hvor ikke alt vann er tilknyttet vannmåler, vil kommunen kunne fakturere for stipulert forbruk 3 år tilbake i tid. (Lov nr 18: Lov om foreldelse av fordringer - 2.) 35

36 Det betales vannmålerleie for hver vannmåler. Alle vannmålerne skal avleses ved årsskiftet. Installasjon og bruk av interne målere på eiendommen er kommunen uvedkommende. Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres vannforbruket for vedkommende termin. Kommunen kan, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en målefeil på 10 % eller må abbonenten foreta justering, eventuell utskiftning, av måleren. Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesingsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. Repr. Morten Bekkeng satte på vegne av Ap fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes til kommunestyrets møte 23. november. Votering Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak Saken utsettes til kommunestyrets møte 23. november. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtas i samsvar med vedlegg 3. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): 1. Saksprotokoll fra kommunestyrets behandling av sak 65/16 i møte Forslag til forskrift om vann- og avløpsgebyrer ved 2. gangsbehandlingen 3. Forslag til forskrift om vann- og avløpsgebyrer etter kommunestyrets vedtak Oppsummering: Rådmannen legger fram forslag til revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer basert på kommunestyrets vedtak av

37 Bakgrunn for saken: Forslag til revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer ble 2. gangsbehandlet i kommunestyret i sak 65/16. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtas i samsvar med vedlegg 5. Dagens praksis med betaling for stipulert forbruk for de som ikke frivillig anskaffer vannmåler, videreføres. Kommunestyret vedtak innebærer den realitetsendringen fra høringsforslaget at tvungen vannmåler ikke blir innført. Dette medfører behov for omformuleringer i forskriftens 6 og 7, samt at noe innhold må flyttes for å få en sammenhengende forskriftstekst. I tillegg er det også ved denne anledningen foreslått noen mindre, redaksjonelle, endringer. Den viktigste endringen finnes i 6 Årsgebyr, hvor det under Forbruksgebyr foreslås tatt inn teksten fra de gjeldende vedtektene, som er basert på frivillig installasjon av vannmåler når det gjelder eksisterende boliger og hytter. De endringene som nå foreslås, framstår i rødt i dokumentet «Forslag til revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer etter kommunestyrets vedtak ». Ikrafttredelse foreslås satt til Konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen Gjeldende vedtak: Endrer gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyrer av Økonomi: Ingen Bemanning: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Nei Alternativer: Kommunestyret kan omgjøre sin beslutning om ikke å innføre tvungen vannmåler. 37

38 Vurdering: Rådmannen legger her fram forslag til revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer basert på kommunestyrets vedtak av Realitetsendringen (i forhold til det forskriftsforslaget som var på høring) innebærer at overgang til bruk av vannmåler for eksisterende boliger og hytter, fortsatt skal baseres på frivillighet. På dette punktet forblir dermed forskriften uendret fra gjeldende forskrift. Øvrige realitetsendringer ble omfattet av høringsforslaget. Rådmannen har derfor vurdert det slik at det ikke er behov for å sende det nye forskriftsforslaget ut på ny høring. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Forskriften vil bli registrert i Lovdata som lokal forskrift, samt lagt ut på kommunens nettsider. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 38

39 135/16 Verbalvedtak og oversendelsesforslag rapport pr. 3. kvartal 2016 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Helga Soldal Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /16 2 Omsorg- og velferdsutvalget /16 3 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 4 Utdanningsutvalget /16 5 Klima- og miljøutvalget /16 6 Plan- og næringsutvalget /16 7 Formannskapet /16 8 Kommunestyret /16 Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 20/16 Votering Det ble votert over rådmannens innstiling. Enstemmig vedtatt. Vedtak Framlagte rapport for verbalvedtak og oversendelsesforslag for 3.kvartal 2016 tas til orientering Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Framlagte rapport for verbalvedtak og oversendelsesforslag for 3. kvartal 2016 tas til orientering. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Oppfølging av verbalvedtak og oversendelsesforslag 2016, statusrapport pr Oppsummering: Vedlagte rapport med status på verbalvedtak og oversendelsesforslag for 3. kvartal 2016 legges fram for innstillingsutvalgene, formannskapet og kommunestyret til orientering. 39

40 I tillegg til status for 2016 følges også eldre, ikke avsluttede verbalvedtak og oversendelsessaker opp i samme rapport. Innstillingsutvalgene for utdanning, omsorg og velferd og kultur, familie og nærmiljø behandlet og prioriterte oversendelsesforslag som gjelder de respektive utvalgene i 1. kvartal. Utvalgenes prioriteringer framgår av vedlagte rapport og ligger til grunn for den videre oppfølgingen. De øvrige forslagene er vurdert av rådmannen. Vurdering: I tråd med at rapporteringen til politisk nivå er lagt om fra tertial- til kvartalsrapportering legges det fram statusrapport pr for verbalvedtakene og oversendelsesforslagene som ble vedtatt i kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett I tillegg inngår eldre, ikke avsluttede verbalvedtak og oversendelsesforslag i samme rapport. Når alle ikke avsluttede verbalvedtak og oversendelsesforslag inngår i samme sak, er det enklere å holde oversikten på hva som skjer med sakene både for politikken og administrasjonen. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Hensikten er primært å gi kommunestyret informasjon om status og framdriften på arbeidet med verbalvedtak og oversendelsesforslagene. Saken legges på kommunens hjemmeside på ordinær måte. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 40

41 136/16 Oppdatering av boligbyggeprogrammet Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Mette Kleppe Saksgang Møtedato Saknr 1 Klima- og miljøutvalget /16 2 Plan- og næringsutvalget /16 3 Utdanningsutvalget /16 4 Omsorg- og velferdsutvalget /16 5 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 6 Formannskapet /16 7 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Boligbyggeprogrammet for Sørum kommune vedtas. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): 1. Forslag til oppdatert boligbyggeprogram Kart med utbyggingsområder 3. Befolkningsprognose , Merknader a. Per Anders Ruud, på vegne av Tverrvegen 2 og 4 borettslag, b. Sudrheimgruppen, c. Arve Reklev, d. Nils Holand, på vegne av Tom A. og Camilla H. Orthe, e. Økogrend Sørum, f. Halvor Nerheim, Boinnova smart living as, g. HG bygg og eiendom as og Sør eiendom og miljø, Oppsummering: Boligbyggeprogrammet (BBP) er Sørum kommunens verktøy for å styre boligbyggingen, og viser rekkefølgen for utvikling av nye boligprosjekter i kommunen. Hensikten med boligbyggeprogrammet er å styre veksten slik at kommunen kan tilby tilstrekkelige kommunale tjenester og ha et håndterbart investeringsbehov. Boligbyggeprogrammet er også et virkemiddel for å styre veksten i henhold til kommuneplanens målsetning om å satse på Sørumsand og Frogner. Gjeldende boligbyggeprogram ble vedtatt av kommunestyret Programmet skal revideres i takt med kommuneplanen, men det skal oppdateres årlig. I år er det en oppdatering som står for tur, slik at grunnlaget for befolkningsprognosen til enhver tid er oppdatert. 41

42 Bakgrunn for saken: Boligbyggeprogrammet er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en gitt utbyggingstakt av boliger. Hensikten er å styre boligutbyggingen og dermed også befolkningsveksten. En viss styring av veksten gir større forutsigbarhet for kommunen. Det gir planleggingsgrunnlag for kommunale tjenester og investeringer i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og det trygger på den måten kommuneøkonomien. Årlig befolkningsvekst på over 3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien og krevende for hele samfunnsutviklingen. Kommuner kan som en generell regel tåle en vekst på ca. 2 %. For å regulere utbyggingstakten brukes et boligbyggeprogram, som fastsetter når nye utbyggingsprosjekter tidligst kan gjennomføres. Et nøyaktig tall på antall boliger bestemmer ikke veksten alene. Flere faktorer spiller inn på befolkningsveksten, blant annet samfunnsutviklingen utenfor Sørum, befolkningens alder, fertilitet og boligtyper som bygges. Vi kan likevel få en indikasjon på hvilke antall nye boliger kommunen kan tåle. Rådmannen vurderer at 175 boliger per år et absolutt maksimum dersom veksten skal begrenses til 2 %. Boligbyggeprogrammet kan bidra til å styre veksten til kommunens satsningsområder. Kommunens arealstrategi sier at minst 80 % av befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Det vil si at dersom kommunen legger opp til en vekst på 175 nye boliger per år, skal kun 35 av disse bygges utenfor kollektivknutepunktene Sørumsand og Frogner. Boligbyggeprogrammet gir grunneiere og utbyggere av uregulerte områder, forutsigbarhet med hensyn til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart de finner det gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av et område. Det er usannsynlig at alle utbyggere starter prosjekter samme året som er anført i BBP, det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet i programmet. Endringer fra fjorårets BBP Oppdateringen av BBP gjelder stort sett mindre endringer i antall boenheter eller forventet utbyggingsår for enkelte prosjekter. Innsigelser til kommuneplanen er avklart, og dette har konsekvenser for BBP ved at Størsrudåsen-feltet er tatt ut og Hellne-feltet er redusert. De største endringene er som følger: Det er ikke forventet noe utbygging i Vesterskaun krets. Haugtun og Frogner har fått en noe høyere prosentvis andel av utbyggingen, mens andelen har gått ned i de andre kretsene. Sørumsand og Frogner er nærmere å ha 80 % av utbyggingen som kommuneplanen legger opp til. Forslaget viser at satsningsområdene har 74 % av nye boenheter mot 68 % i gjeldende BBP. Innsigelser til kommuneplanen er avklart, og BBP er oppdatert som følge av det. Merknader 42

43 Det ble sendt ut brev til grunneiere og utbyggere med oppfordring å komme med innspill dersom det er endringer i utbyggingsprosjekter de kjenner til. Det er kommet inn 4 merknader, hvor 2 hadde konkrete innspill om utbyggingstakt. Per Anders Ruud, på vegne av Tverrvegen 2 og 4 borettslag, Ruud ber om at utbygging i Sørumsand sentrum utsettes i påvente av en helhetlig plan, og at grunneiere bør ha et krav om sammenfall i utbyggingstid. Ruud mener at delvis utbygging kan føre til trafikkaos og være ødeleggende for handelsdrivende. Ruud mener at utbygging bør skjer på områder som ikke berører sentrum. Rådmannens vurdering: Arealstrategien i kommuneplanen for Sørum sier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner. Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Kommunens arealstrategi fastsetter altså at hovedtyngden av boligveksten skal komme i sentrumsområder på Sørumsand og i Frogner. Prosjekter for fortetting på Sørumsand er i samsvar med denne strategien. Områdeplanen for Sørumsand ligger til grunn for utvikling i sentrum, og detaljreguleringsprosjekter må forholde seg til den. Sudrheimgruppen, Sudrheimgruppen har følgende innspill til prosjekter i BBP: Kuskerudvegen 4: ca. 85 leiligheter ferdigstilt i Sennerudtoppen: ca. 48 leiligheter ferdigstilt i 2018 og ca. 60 leiligheter ferdigstilt i Bekkenkvartalet: ca. 80 leiligheter, oppstart er ikke avklart. Rådmannens vurdering: Prosjektene er forskjøvet i tråd med innspillet, og innebærer enkelte mindre justeringer. Arve Reklev, Reklev påpeker at innsigelsen for Åsen, som kom til kommuneplanen, er trukket. Det er lagt til en bestemmelse i kommuneplanen om at feltet ikke kan bygges før det er etablert gangveg fra feltet til Sørumsand skole. Gangvegen langs fv. 172 til Fet grense er prioritert i Akershus fylkeskommunes planer, AFK. Akershus fylkeskommune starter reguleringen av gangveien i 2017/2018. Reklev ber rådmannen anslå et utbyggingstidspunkt, da kommunen bedre kjenner tidshorisonten til slike utbyggingsprosjekter. Rådmannens vurdering: Om oppstart av reguleringsarbeidet med gang- og sykkelvegen legges til 2018, kan en forvente en vedtatt reguleringsplan i 2019 og ferdigstilt gs-veg i 2020/ Prosjektet avhenger av finansiering fra AFK, og det er ikke gitt at dette umiddelbart etterfølger vedtatt reguleringsplan. Rådmannen vurderer at Åsen tidligst kan bygges ut i Nils Holand på vegne av Tom A. og Camilla H. Orthe,

44 Innspillet gjelder deler av området som er regulert i planen for Linjekvartalet. Holand skriver at det planlegges å oppføre boligblokk i 5-6 etasjer, med boenheter. Ferdigstillelse forventes om 3-5 år. Rådmannens vurdering: Innspillet er i tråd med reguleringsplanen for Linjekvartalet, og kan bygges ut. Feltet legges inn i boligbyggeprogrammet. Økogrend Sørum, Økogrend Sørum (ØS) jobber mot å etablere en økogrend på Sauejordet i Rånåsfoss. ØS mener det er realistisk med utbygging enten i perioden 2017/2018 eller ØS har inngått en avtale med Akershus energi som innebærer økning i tomter, og de ønsker derfor å øke antall boliger i prosjektet til Rådmannens vurdering: Prosjektet er forskjøvet i tråd med innspillet, og innebærer mindre justeringer. Boinnova smart living as, Det påpekes at det er feil reguleringsinformasjon for deres eiendom (Møllerhagan) i Lørenfallet, og ber at dette rettes opp. Planutvalget behandlet i 2015 en oppstartsak for reguleringsplan for Møllerhagan, hvor saken ble utsatt i påvente av kommunedelplan for Lørenfallet. Det skrives at de har fulgt anbefalinger fra kommunen, og at dette har ført til at prosjektet har blitt skjøvet ut i tid i BBP. Det bes om at prosjektet settes i perioden Rådmannens vurdering: Reguleringsinformasjonen er oppdatert i BBP, og prosjektet er satt i perioden Planutvalget ga ikke tilslutning til oppstart av planarbeidet for Møllerhagan med begrunnelse at de ønsket en kommunedelplan for Lørenfallet før flere utbygginger. Kommunestyret vedtok en planstrategi , som legger føringer for hvilke reguleringsplaner, kommunedelplaner ol. som skal prioriteres i gjeldende kommunestyreperiode. Kommunedelplan for Lørenfallet er ikke prioritert. Boinnova kan likevel velge å fremme en sak til 1.gangsbehandling, selv om tidspunktet for kommunedelplan i Lørenfallet ikke er kjent og planutvalget ikke har gitt tilslutning til reguleringsoppstart. Dersom reguleringsprosessen aksepteres startet nå, og planen blir vedtatt i 2017, vurderer rådmannen det som realistisk at igangsettingstillatelse kan gis i perioden HG bygg og eiendom as og Sør eiendom og miljø, HG bygg og eiendom og Sør eiendom og miljø har planer om utbygging av 4-10 boenheter i Blaker sentrum. HG bygg og eiendom as er også interessert i å tilby alternativer for fremtidig bruk av Blaker aldersheim etter at sykehjemmet på Fjuk åpnes. Rådmannens vurdering: Området nord for Blaker sentrum er oppført i gjeldende BBP med 6 boenheter fra Dette er endret til 10 boenheter totalt i forslaget. Siden antall boenheter er uklart, er 6 av dem satt i perioden

45 Kommunen eier Blaker aldersheim og kommunestyret vedtok 07.september 2016 at eiendommen skal legges ut for salg. Kommunestyret vedtok også at det ved rullering av kommuneplanen skal utarbeides en stedsanalyse for Blaker sentrum. Stedsanalysen skal danne grunnlag for detaljregulering av Blaker aldersheim. Kommunestyret fatter eget vedtak om salg av den enkelte eiendom etter hvert som de er klargjort for salg. HG bygg og eiendom har da mulighet, på lik linje med andre, å vurdere kjøp av eiendommen. Konsekvenser: Eksisterende planer: Kommuneplan for Sørum Gjeldende vedtak: Boligbyggeprogram , vedtatt Økonomi: Kommunen står foran store investeringsbehov. Boligbyggeprogrammet er et verktøy for å kunne styre befolkningsveksten, til en viss grad. Bemanning: Ingen. Bærekraftig utvikling: Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over 3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. Kommunen kan tåle en vekst på ca. 2 %. For høy vekst er krevende for hele samfunnsutviklingen. Et boligbyggeprogram regulerer utbyggingstakten og derfor også befolkningsveksten. Folkehelse: Det er positivt for folkehelsen at boligveksten konsentreres i kollektivknutepunktene Sørumsand og Frogner. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Nei Alternativer: Oppdateringen av boligbyggeprogrammet for Sørum kommune vedtas med følgende endringer: Vurdering: 45

46 Arealstrategien i kommuneplanen for Sørum sier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner. Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Kommunens arealstrategi fastsetter altså at hovedtyngden av boligveksten skal komme i sentrumsområder på Sørumsand og i Frogner. Erfaringsvis vil ikke alle prosjekter som gis anledning til oppstart, realiseres. Boligbyggeprogrammet gir en berettiget forventning til å kunne starte regulering og dernest utbygging, men det er ingen plikt til å bygge. Ettersom det ikke er plikt til å bygge ut i den periode som er angitt i boligbyggeprogrammet, er det nødvendig med en overkapasitet i BBP for å sikre at ønsket vekst nås. Det er derfor lagt inn betydelig overkapasitet på Sørumsand og Frogner. Av samme årsak har ikke rådmannen foreslått en detaljert styring med et og et prosjekt per år i knutepunktene. Da det svært ofte er forsinkelser i planlagt utbygging vil et slikt kvotesystem være vanskelig å overholde og kunne føre til lavere vekst på Sørumsand og Frogner enn ønsket. Forslag til boligbyggeprogram legger opp til å begrense utbygging utenfor Sørumsand og Frogner. Det er ikke sannsynlig at kommunen vil få en sterk fortetting både på Sørumsand og Frogner samtidig med utbygging av større boligsatellitter. Rådmannen foreslår at prosjekter utenfor Sørumsand og Frogner, gis en begrenset utbyggingstakt. Konkret foreslås det at på Olberg på Rånåsfoss, tilsammen kun kan igangsettes 30 boliger per år. På Hellne foreslår rådmannen en utbyggingstakt på 10 boliger per år. Prosentvis fordeling av boenheter totalt, er lavere enn 80 % for satsningsområdene, og dermed høyere enn 20 % for øvrige steder. I perioden frem til 2021 er prosentandelen derimot høyere enn 80 % for satsningsområdene. Den viktigste grunnen til skjevfordelingen totalt er den store utbyggingen på Olberg i Rånåsfoss (Haugtun krets). Utbygging på Rånåsfoss ligger inne i BBP med nesten like stor utbygging som på Frogner. Etter utarbeidelse av kommunedelplan for Frogner vil Frogner sannsynligvis få et større område avsatt til boligbygging. Rådmannen anbefaler at boligbyggeprogrammet benyttes som et styringsdokument for kommunens utbyggingstakt og hvor i kommunen veksten skal komme. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Vedtaket annonseres på kommunens nettsider. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 46

47 47

48 48

49 137/16 Anmodning om bosetting av 25 flyktninger i 2017 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ellen Frosterød Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: 1. Sørum kommune bosetter 25 flyktninger i Antallet inkluderer ikke familiegjenforente og enslige mindreårige asylsøkere. 2. Kommunestyrets vedtak i sak 155/15 om bruk av Bekkedrog 59 til bosetting av inntil fem mindreårige asylsøkere/flyktninger oppheves. Alternativ bruk av boligen vurderes i egen sak. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Anmodning om bosetting av flyktninger Kommunestyresak 128/15: Bosetting av flyktninger - utvidelse av antall Kommunestyresak 155/15: Bosetting av enslige mindreårige Redusert behov for bosetting av enslige mindreårige flyktninger Oppsummering: I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Dette er lavere enn tidligere plantall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. Sørum kommune vedtok i sak 128/15 at kommunen kan motta 30 voksne flyktninger pr år. I sak 155/15 ble det vedtatt bosetting av inntil 5 enslige mindreårige flyktninger, asylsøkere og/eller enslige mindreårige personer med opphold på humanitært grunnlag i Anmodningen fra IMDi om bosetting av flyktninger og enslige mindreårige flyktninger i 2017 er lavere enn dette; 25 flyktninger og ingen enslige mindreårige flyktninger. Rådmannen anbefaler at Sørum kommune skal etterkomme anmodningen om å bosette 25 flyktninger i Antallet inkluderer ikke familiegjenforente. Bakgrunn for saken: Det er pr. d. d. færre asylsøkere som søker opphold i Norge og færre som innvilges opphold og dette er hovedårsakene til at behovet har gått ned. I 2016 har kommunen bosatt 33 flyktninger: 20 voksen og 13 barn. Den sist bosatte familien viste seg å være så stor at vi gikk over 30 personer. 49

50 I tillegg har kommunen mottatt åtte personer på familiegjenforening i år, tre voksne og fem barn. Tilgang på egnede boliger for flyktninger bidro helt vesentlig i forhold til måltallene for I 2015 ble kommunen anmodet om å ta imot 23 personer i 2016 og 21 personer pr år i perioden I sak 128/15 vedtok kommunestyret at kommunen skulle ta imot 30 voksne personer per år. Kommunestyrets vedtak i sak 128/15 er formidlet til IMDi. Kommunene er likevel anmodet om å bosette 25 flyktninger i Behovet for å bosette enslige mindreårige flyktninger har også gått ned i I august foretok IMDi en kartlegging av hvor langt aktuelle kommuner hadde kommet med planlegging av mottak. I oktober fikk Sørum kommune melding om redusert behov for slike plasser. Kommunen har etter det ikke mottatt anmodning om mottak av enslige mindreårige asylsøkere i IMDi har ikke anmodet kommunen om å bosette enslige mindreårige i Konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen Gjeldende vedtak: Kommunestyresak 128/15: Bosetting av flyktninger - utvidelse av antall: Sørum kommune øker bosetting av voksne flyktninger med 15 personer pr. år. Det totale antall voksne flyktninger vil da være 30 pr. år. Kommunestyresak 155/15: Bosetting av enslige mindreårige asylsøkere: Sørum kommune bosetter inntil 5 enslige mindreårige flyktninger, asylsøkere og/eller enslige mindreårige personer med opphold på humanitært grunnlag i 2016 i bolig med adresse Bekkedroga 59. Kommunestyresak 147/14: Årsbudsjett 2015, punkt 5 vedrørende kjøp av boliger til flyktninger. Boliger til flyktninger Rådmannen gis fullmakt til å gå til anskaffelse av boliger til flyktninger innen en investeringsramme på kr Økonomi: Kommunen mottar integreringstilskudd for mottak av 25 flyktninger og de eventuelt familiegjenforente som kommer i løpet av året. Integreringstilskuddet per voksen flyktning og per barn er på kr per år det første året, for enslige er tilskuddet på kr Det ytes også tilskudd til de som kommer på familiegjenforening. Tilskuddet reduseres gradvis over en periode på 5 år. Kommunens utgifter beregnes til ca kr per år per flyktning de to første årene og er høyere enn det tilskuddet kommunen mottar. Beregninger viser at ved å øke antall bosatte opp, samtidig med en mer beskjeden økning i tjenesteapparatet, faller beregningene gunstigere ut for kommunen. 50

51 Dette forutsetter imidlertid fortsatt økt satsing på boliger og på at voksne flyktninger kommer ut i arbeid etter endt introduksjonsprogram. Kommunen har ikke mottatt tilskudd for oppstart av mottak av enslige mindreårige asylsøkere i Bekkedrog 59. Kommunens utgifter i perioden fra vedtak ble gjort i desember 2015 til oktober 2016 har vært dekning av husleie for Bekkedroga 59. Denne bolig har stått ledig i påvente på en avklaring. Det er ikke kommet anmodning om bosetting av enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger etter at kommunen fikk melding om redusert behov for slik bosetting i For flyktningetjenesten beløper utgiftene seg til dekning av husleie med kr per måned. Strømutgiftene dekkes av virksomheten eiendoms budsjett så lenge boligen står tom. Bemanning: På bakgrunn av økningen i antall bosettinger i kommunen i 2016 og 2017, fra 15 til 30 og 25, vil det til enhver tid være deltakere i introduksjonsprogrammet, avhengig av hvor mange familiegjenforente som får opphold i Norge. Ved intern omrokkering er flyktningetjenesten tilført et årsverk høst Bærekraftig utvikling: Et godt mottaksapparat styrker en bærekraftig utvikling både for enkeltindividet og for samfunnet. Folkehelse: Det er viktig at flyktninger som bosettes i Sørum kommune kommer ut i arbeid og/ eller utdanning. Dette har direkte innvirkning på livet til menneskene det gjelder og vil i tillegg være gunstig for samfunnsøkonomien. For befolkningen for øvrig vil det være berikende å leve sosialøkonomisk side om side med mennesker som ikke er født og oppvokst i Norge. Arbeidslivet for flyktninger kan være med på å dempe ekstreme holdninger både for de som kommer til Norge og for resten av innbyggerne som blir kjent med nye landsmenn gjennom arbeid. Dette er gode folkehelsetiltak for alle innbyggere. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Nei Alternativer: Kommunen kan vurder å ta imot færre flyktninger enn anmodningen fra IMDi. Vurdering: Det anbefales å følge anmodningen fra IMDi med bosetting av 25 flyktninger i 2017 selv om kommunestyret har vedtatt årlig bosetting på 30 voksne personer. 51

52 Det forutsettes at Sørum kommune kan fortsette å fremskaffe boliger. I 2015 og 2016 er det kjøpt inn boliger til formålet etter vedtaket om innkjøp av 40 boliger fordelt over en fireårsperiode. Vedtaket i årsbudsjett 2016, er fulgt opp med bevilgning av investeringsmidler i gjeldende økonomiplan. Det er avsatt kr pr. år til dette formålet. I og med at det ikke nå er aktuelt å benytte Bekkedroga 59 til bolig for inn til fem enslige, mindreårige flyktninger i 2017, foreslår rådmannen at boligen ikke lenger øremerkes til dette formålet. Alternativ bruk av boligen må utredes. Rådmannen fremmer egen sak om det. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken offentliggjøres på kommunens hjemmesider på vanlig måte og melding om vedtaket sendes IMDi. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 52

53 138/16 Oppstartsak strategi for bosetting og integrering av flyktninger i Sørum kommune Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ellen Frosterød Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Strategi for bosetting og integrering for flyktninger i Sørum, med tilhørende handlingsplan skal vedtas av kommunestyret, men utarbeides i tett samarbeid mellom kultur-, familie- og nærmiljøutvalget og frivilligheten. Arbeidet organiseres med innstillingsutvalget som styringsgruppe. Rådmannen sørger for administrativ prosjektorganisasjon. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Oppsummering: I henhold til kommunestyresak 142/15: Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og Årsbudsjett 2016, verbalvedtak nr 3: Handlingsplan for flyktninger og integrering, utarbeides det en strategi for bosetting og integrering av flyktninger i Sørum kommune. Strategi med tilhørende handlingsplaner, utarbeides i tett samarbeid mellom kultur-, familie- og nærmiljøutvalget og frivilligheten. Arbeidet ferdigstilles innen desember Bakgrunn for saken: Med bakgrunn i bosetting av flyktninger de siste årene og med vedtatt økning av antall bosettinger er det behov å utarbeide en strategi for bosetting og integrering av flyktninger i Sørum. Antallet tilsier at det til enhver tid vil være deltakere i introduksjonsprogrammet avhengig av hvor mange familiegjenforente som får opphold. Økningen er dobbelt så stor som på begynnelsen av 2016 og vil kreve en klar strategisk tilnærming i forhold til overgangen fra introduksjonsprogram og inn i arbeid og/eller utdanning. Arbeid og utdanning er nøkkelen til en vellykket integrering og arbeid og utdanning vil således være et hovedfokus i strategien. 53

54 I tillegg til dette er kontakt med frivilligheten gjennom lag og organisasjoner en viktig forutsetning for god integrering i kommunen. Det er opprettet en samarbeidsavtale med Sørum Røde kors i forhold til flyktningeguider og det er et pågående samarbeidsprosjekt med Sørum Frivilligsentral. Dette er tiltak som vil gi betydelige bidrag inn i integreringsprosessen. Flyktningetjenesten har deltatt i KS sitt effektiviseringsnettverk. Gjennom programmet som er avsluttet nå, har kommune fått nyttige bidrag til innspill i strategiarbeidet. Konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen utover vedtak om bosetting av flyktninger. Gjeldende vedtak: Kommunestyresak 142/15: Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og Årsbudsjett 2016, verbalvedtak nr 3: Handlingsplan for flyktninger og integrering Sett i lys av at Sørum kommune øker antall flyktninger man tar imot, samt at man skal ta imot enslige mindreårige, bes rådmannen om legge fram en handlingsplan for flyktninger og integrering i Sørum. Økonomi: Arbeidet med en strategisk plan vil ikke utløse økonomiske tiltak. Bemanning: Økt bosetting av flyktninger vil øke arbeidsmengden i flyktningetjenesten i kommende år. Dette vil medføre at det tar lengre tid å utarbeide strategien, men den må ferdigstilles i løpet av Bærekraftig utvikling: En god strategi for bosetting og integrering av flyktninger skal bidra til å legge til rette for selvstendige liv for flyktningene og til utvikling av toleranse og mangfold i lokalsamfunnet. Folkehelse: En klar strategi for bosetting og integrering av flyktninger vil systematisere arbeidet som gjøres i dag på en måte som sikrer at flere flyktninger kommer ut i arbeid og utdanning. Forskning viser at det å være i arbeid og/eller utdanning har en positiv effekt på vår helse. Målet i introduksjonsloven er at flyktninger skal bli økonomisk og sosialt selvstendige etter tiden i programmet. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Nei 54

55 Alternativer: Alternativet er å lage en plan i stedet for en strategi med handlingsplan. Vurdering: Arbeidet med en klar strategi for bosetting og integrering av flyktninger er et godt virkemiddel i arbeidet med flyktninger. Gruppen flyktninger er mangfoldig og strategien må derfor gjenspeile det både i forhold til frivilligheten og i forhold til den kommunale organisasjonen. Det er avgjørende at strategien treffer i alle deler av livet til de som ankommer kommunen for at målet om arbeid og utdanning skal kunne realiseres. Prosess - politisk forankring i utarbeidelsen. I utarbeidelsen av strategien kan arbeidet mellom innstillingsutvalget og rådmannen organiseres på ulike måter: Innstillingsutvalget som styringsgruppe: Rådmannen organiserer utarbeidelsen av strategien og presenterer jevnlig arbeidet underveis for innstillingsutvalget slik at det administrativt mottas politiske styringssignaler underveis i prosessen. Innstillingsutvalget som arbeidsgruppe: Utvalget gjennomfører arbeidet selv med rådmannen som sekretariat. Innstillingsutvalget som referansegruppe: Rådmannen utarbeidet strategien og henvender seg innstillingsutvalget underveis med spesielle problemstillinger for å få tilbakemelding på disse. Rådmannen anbefaler at arbeidet, utføres av rådmannen, presenteres for innstillingsutvalget underveis for drøfting, før saken går til politisk behandling. Dette kan gjøres ved å fremme saker til innstillingsutvalget, alternativt i diskusjonsmøter. En slik arbeidsform sikrer en bred forankring hvor medlemmene i innstillingsutvalget blir kjent med status, utfordringer og alternative strategier. Det vurderes om det er formålstjenlig å involvere andre interessenter i forbindelse med arbeidet. Ferdig utarbeidet strategidokument vedtas av kommunestyret. Ut fra øvrige arbeidsoppgaver vurderes at arbeidet kan ferdigstilles innen utgangen av Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken offentliggjøres på kommunens hjemmesider på vanlig måte. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland 55

56 56

57 139/16 Oppstartsak for rusmiddelpolitisk handlingsplan i Sørum kommune Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ellen Frosterød Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: 1. I tråd med vedtatt planstrategi utarbeides Rusmiddelpolitisk plan i Sørum kommune, med tilhørende handlingsplan som en temaplan. 2. Temaplanen utarbeides i tett samarbeid mellom Kultur, familie og nærmiljøutvalget og rådmannen. 3. Innstillingsutvalget er styringsgruppe. Rådmannen sørger for organisering av det administrative arbeidet. 4. Det kan nedsettes referansegrupper for arbeidet etter behov.. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Oppsummering: Den Rusmiddelpolitiske handlingsplan; Kommunedelplan med handlingsdel ble ikke revidert i forrige planstrategiperiode. En revidert Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal ifølge vedtatt planstrategi for endres fra kommunedelplan til temaplan. Arbeidet foreslås gjennomført i nært samarbeid med Kultur, familie- og nærmiljøutvalget. Rådmannen anbefaler at arbeidet utføres av rådmannen, presenteres for innstillingsutvalget som styringsgruppe underveis for drøfting, før saken går til politisk behandling. Dette kan gjøres ved å fremme saker til innstillingsutvalget, alternativt i diskusjonsmøter. En slik arbeidsform sikrer en bred forankring hvor medlemmene i innstillingsutvalget blir kjent med status, utfordringer og alternative strategier. Bakgrunn for saken: Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide alkoholpolitisk handlingsplan. En rekke andre lover pålegger også kommunen å løse oppgaver på rusmiddelfeltet. Ut i fra lovenes intensjoner og kommunenes egne behov, bør kommunene føre en enhetlig og helhetlig politikk ved at de ser bevillingsordninger og annen forebygging i sammenheng med arbeidet på rehabiliteringsområdet. Sosial- 57

58 og helsedirektoratet anbefaler derfor kommunene å utarbeide en helhetlig Rusmiddelpolitisk handlingsplan. I merknadene til alkoholloven 1-7d heter det videre: «Loven gir ingen direkte anvisninger på hva planen skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hovedmål og delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, og de virkemidlene som tas i bruk for å nå målene. F.eks kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, åpningstider og kontrolltiltak nedfelles i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Planen bør behandles i hver kommunestyreperiode». Formålet med planen er å ha et tydelig folkehelseperspektiv, forebygge bruk av rusmidler og fange opp personer som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem. I tillegg er det et mål å øke kompetansen på rus, både blant de ansatte i kommunen og blant innbyggere. En ønsker å videreutvikle god samhandling internt i kommunen og til spesialisthelsetjenesten. Formålet er òg å ha en ansvarlig salg- og skjenkepolitikk, og å arbeide for et helhetlig tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere og til pårørende. Rullering av planen skal ses i sammenheng med andre kommunale planer med tanke på å utvikle strategier som sikrer et sammenhengende og koordinert tjenestetilbud til de ulike målgruppene som planen omfatter. Den ruspolitiske handlindsplanen skal være med på å sikre tverrsektoriell og tverrfaglig satsing på rus- og psykisk helsefelt. Lag og foreninger og frivilligheten er også viktige samarbeidsparter i dette arbeidet. Den reviderte planen vil gjelde fra Konsekvenser: Eksisterende planer: Kommunestyresak 117/16: Planstrategi Gjeldende vedtak: Kommunestyresak 10/49: Rusmiddelpolitiske handlingsplan; Kommunedelplan med handlingsdel Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kommunedelplan med handlingsdel vedtas som førende for rusarbeidet i Sørum. 2. Foreslåtte tiltak som i planens tiltaksdel ligger utenfor seksjonenes økonomiske rammer behandles i forbindelse med utarbeidelse av kommende handlingsprogram / økonomiplan. 3. Alkoholpolitikken i Sørum vedtas som retningsgivende for salgs- og skjenkebevillinger. 4. Gebyr for ambulerende skjenkebevilling settes i samsvar med sentral forskrift til kr 250 pr. gang. Økonomi: Ingen konsekvenser for planarbeidet Bemanning: Ingen konsekvenser for planarbeidet Bærekraftig utvikling: 58

59 Det er mye fokus på rusmisbruk blant ungdom og forebyggende tiltak for ungdom, men rusmisbruk er et alvorlig problem også i voksne aldersgrupper. Foreldres bruk av alkohol og legale medikamenter påvirker barn og ungdom i stor grad. Mange voksne har vanskelig for å se seg selv og sitt eget forbruk av alkohol og medikamenter som en rollemodell for barn og unge i familie og nærmiljø. Folkehelse: En rusmiddelpolitisk handlingsplan med salg og skjenkepolitikk som følger alkoholforskriften og gjeldende føringer, er god folkehelsepolitikk. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Ingen Alternativer: Ingen Vurdering: Gjennom Folkehelseloven pålegges kommunen et ansvar for folkehelsen. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Kommunen er pliktig til å sette inn nødvendige folkehelsetiltak som svarer til utfordringene. Folkehelseplanen for Sørum kommune handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv og faktorene som påvirker dette. En persons helse fordeler seg ujevnt i befolkningen, hvor risiko for uhelse ofte går i arv gjennom biologi og livsførsel (sosial arv). Folkehelseplanen poengterer at det å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv, hvorpå dette skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. En ruspolitisk temaplan med formål om å ha et tydelig folkehelseperspektiv, forebygge bruk av rusmidler og fange opp personer som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem, vil være et godt folkehelsetiltak. Planen utarbeides i nært samarbeid med innstillingsutvalget slik at planen får en god politisk forankring I utarbeidelsen av strategien kan arbeidet mellom innstillingsutvalget og rådmannen organiseres på ulike måter: Innstillingsutvalget som styringsgruppe: Rådmannen organiserer utarbeidelsen av strategien og presenterer jevnlig arbeidet underveis for innstillingsutvalget slik at det administrativt mottas politiske styringssignaler underveis i prosessen. Innstillingsutvalget som arbeidsgruppe: Utvalget gjennomfører arbeidet selv med rådmannen som sekretariat. 59

60 Innstillingsutvalget som referansegruppe: Rådmannen utarbeidet strategien og henvender seg innstillingsutvalget underveis med spesielle problemstillinger for å få tilbakemelding på disse. Rådmannen anbefaler at arbeidet utføres av rådmannen, presenteres for innstillingsutvalget som styringsgruppe underveis for drøfting, før saken går til politisk behandling. Dette kan gjøres ved å fremme saker til innstillingsutvalget, alternativt i diskusjonsmøter. En slik arbeidsform sikrer en bred forankring hvor medlemmene i innstillingsutvalget blir kjent med status, utfordringer og alternative strategier. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken offentliggjøres på kommunens hjemmesider på vanlig måte. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland 60

61 140/16 Fastsetting av mandat - strategi for kulturskolen Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ann-Kristin Rifseim Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget /16 2 Utdanningsutvalget /16 3 Formannskapet /16 4 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Sørum kommunestyre vedtar følgende mandat for utarbeidelse av strategi for Sørum kulturskole: Overordnet mandat: 1. Med utgangspunkt i nasjonal rammeplan skal det utarbeides en lokal strategi for Sørum kulturskole. Strategien skal sørge for at Kommunestyret får et beslutningsgrunnlag som sikrer en kvalitativ, fremtidsrettet og robust kulturskole. 2. Konkretisering av mandatet Strategien skal belyse hvordan kommunen skal a) Utvikle de 3 ulike programområdene i rammeplanen; breddeprogrammet, kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet b) Håndtere de pedagogiske konsekvensene i den nasjonale rammeplanen og de nye kompetansekravene c) Sikre en effektiv ressursutnyttelse d) Sikre at flest mulig får tilbud e) Sikre best mulig utnyttelse av kommunens lokaler f) Fremme Kulturskolen som et kulturelt ressurssenter Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Oppsummering: Det er et ønske om en forankring og tydeliggjøring av mandat for Sørum kulturskole. Det foreligger kommunestyrevedtak i sak 142/15 den , dvs kommuneplanens handlingsdel, hvor det fremkommer at det skal utarbeides en kulturskolestrategi i løpet av Rådmannen foreslår at strategien utarbeides etter mandatet som foreligger til behandling nå. Bakgrunn for saken: 61

62 Alle kommuner er pliktige etter opplæringsloven 13-6 å gi «.. eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Videre er det slik at forankringen i opplæringsloven knytter kulturskolens oppdrag sammen med grunnskolens målsetting om å «.. utvide barn, unge og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse (Lærerplanverket K06). Ettersom lovteksten ikke sier noe om hverken omfang, kvalitet eller organisering av selve kulturskolen, er det viktig med et styringsdokument som kan ivareta dette. Sørum kommune er sammen med 95 % av alle landets kommuner medlem av Norsk kulturskoleråd. Dette er en interesse-, samarbeids- og utviklingsorganisasjon for kommuner som eier og driver kulturskoler. På Landsmøtet vedtok medlemskommunene en ny, nasjonal plan; «Rammeplan for kulturskolen; mangfold og fordypning». Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utvikling av nasjonale standarder og lokale læreplaner for kulturskolene. Rammeplanen ble ferdigstilt med del 3 og 4 i september Sørum kommune eier en kulturskole og det er nå viktig at det legges en strategi som gjør skolen i stand til å møte fremtiden og de behovene kommunens innbyggere har for opplæring innen kunst- og kulturfag for barn og unge. Videre vil en strategi basert på ovennevnte mandat bidra til å vise kulturskolens potensiale som et kulturelt ressurssenter og medvirke til en utvikling av bl.a breddetilbudet til grupper (for eksempel. SFO), som Sørum kulturskole ikke tilbyr i dag. Forslag til fremdriftsplan for utarbeidelse av strategien Gitt at kommunestyret vedtar forslaget til mandat foreslår rådmannen følgende organisering av arbeidet med å ferdigstille strategien: Rådmannen nedsetter en arbeidsgruppe som skal utarbeide strategien Det skal jevnlig rapporteres til Utdanningsutvalget om status og fremdrift slik at utvalget skal kunne gi innspill underveis i arbeidet. Forslag til strategidokument legges frem for Kommunestyret i april 2017 med forutgående utvalgsbehandlinger. Konsekvenser: Eksisterende planer: Rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning» Gjeldende vedtak: I kommunestyrevedtak i sak 142/15 den , dvs kommuneplanens handlingsdel, fremkommer det at det skal utarbeides en kulturskolestrategi i løpet av Oppstart med arbeidet (sak 10/16) ble enstemmig vedtatt av både Kultur, familie og nærmiljøutvalget, KFN, og Utdanningsutvalget Rektor ved kulturskolen har holdt orienteringer om arbeidet i begge utvalgene. Hva strategidokumentet skal vektlegge er ikke forankret i kommunestyret. Økonomi: 62

63 Resultatet av strategiarbeideidet vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunens økonomi. Strategiarbeidet har hovedfokus på organiseringsformer og kvalitet, slik at kulturskoletilbudet kommer flere innbyggere til gode. Bemanning: Arbeid med strategien løses innenfor eksisterende rammer. Bærekraftig utvikling: Strategiarbeidet vil kunne bidra til en bedre utnyttelse av resursene slik at dette styrker kulturskoletilbudet i kommunen. Folkehelse: Om flere innbygger får nytte godt av kulturskoletilbudet vil dette ha betydning for folkehelsa. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Gjennomført Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Alternativer: Kommunestyret kan velge å vektlegge andre aspekter i mandatet for strategiplanen. Vurdering: Mandatet anses å være et viktig og nødvendig grunnlag for det videre arbeidet med utviklingen av Sørum kulturskole. Mandatet vil i tillegg gi et strategidokument som bidrar til at skoleeier får politiske styringssignaler for fremtidens kulturskole. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: I utarbeidelsen av mandatet er det ikke iverksatt informasjons eller kommunikasjonstiltak. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland 63

64 64

65 141/16 Søknad om garanti for kommunalt tilskudd for etablering av ny barnehage på Rånåsfoss Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anne Mari Færgestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Sørum kommune gir ikke garanti for kommunalt tilskudd til ny barnehage på Rånåsfoss. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Søknad om garanti for kommunalt tilskudd for etablering av ny barnehage på Rånåsfoss Vedtekter for samvirkeforetaket Korsdalen Barnehage SA Vedtekter for Korsdalen Barnehage Lov om barnehager (Barnehageloven) Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Oppsummering: Sørum kommune mottok søknad fra Korsdalen barnehage SA om garanti for kommunalt tilskudd for etablering av ny barnehage på Rånåsfoss. Kommunen ble i juni 2016 kontaktet av søker hvor det ble bedt om informasjon vedrørende etablering og godkjenning av privat barnehage på Rånåsfoss. Søker fikk tilsendt skriftlig informasjon og rutiner for etablering og godkjenning av barnehage i Sørum. Videre arrangerte kommunen 23. juni 2016 møte med søker hvor agenda for møtet blant annet var: - Gjennomgang av gjeldende lovverk og retningslinjer for etablering av barnehage - Informasjon om barnehagedekning og eventuelt behovet for nyetablering av plasser i kommunen - Organisering Sørum kommune - Kommunalt tilskudd/søknad om garanti for kommunalt tilskudd - Aktuelle kontaktpersoner og andre berørte myndigheter - Samarbeid mellom Sørum kommune og private barnehager - Informasjon fra etablerer og utbygger - Søknad om godkjenning av barnehage 65

66 Søker ble etter dette møtet anbefalt, før videre planleggingen og søknad om godkjenning etter Lov om barnehager 10 Godkjenning, å søke om garanti for kommunalt driftstilskudd. Dette i henhold til Lov om barnehager 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. Barnehager som søker godkjenning etter Lov om barnehager 10 har ikke automatisk rett til kommunalt tilskudd, men det er lite sannsynlig at barnehageeier ønsker å etablere barnehage uten kommunalt vedtak om garanti. Hvis søknad om garanti om kommunalt tilskudd blir gitt, vil den nye barnehagen få tilskudd på lik linje med allerede etablerte barnehager. Vilkår for å få utbetalt tilskudd er derimot at barnehagen blir godkjent i henhold til Lov om barnehager 10 hvor kommunen vurderer barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold i lovens 1 og 2. Lov om barnehager 14 regulerer hvordan kommunen skal yte tilskudd til private barnehager: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikkekommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. (2009) Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Kommunen kan avgjøre søknad om å finansiere tilskudd etter eget skjønn. Det kommunale skjønnet må se hen til barnehagelovens 8 annet ledd som forplikter kommunen til å tilpasse utbyggingsmønstre og driftsformer til lokale forhold og behov. (Jf. Ot.prp.nr. 72 ( ). Ot.prp. nr punkt omtaler hvilke vurderinger kommunen kan legge til grunn for skjønnet: - Kommunen kan si nei der barnehagen fører til overetablering av barnehageplasser i kommunen - Kommunen skal tilpasse utbyggingsmønstre og driftsformer til lokale forhold og behov - Kommunen bør etterstrebe å legge til rette for at nyetablerte barnehager som er ønsket av brukerne, kan drive med offentlig finansiering Det forutsettes i forskrift om likeverdig behandling at kommunen er seg bevisst sin dobbeltrolle som eier og myndighet. Kommunene skal ikke la dette påvirke vurderingene og eventuelt hindre oppstart av barnehagetilbud i tråd med behov og ønsker hos brukere i kommunen. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Bakgrunn for saken: Søker, Korsdalen Barnehage SA ønsker å etablere ny barnehage på Rånåsfoss i Sørum kommune. Søker er i dag etablert i Nes kommune med barnehage som tilbyr plass til 152 barn i to hus, på Auli og Haga. Barnehagen er organisert som et samvirke, tidligere andelslag eid av foreldrene. 66

67 Søker opplyser at det per i dag er barn bosatt på Rånåsfoss som har plass i Korsdalen barnehage og det antas at det er flere barn fra Sørum i andre barnehager i Nes kommune, og kapasiteten på Auli er nå full. Søker regner med at det er uproblematisk å levere barn på Rånåsfoss for Aulibeboere, da det blant annet ligger i pendlerretning. Rånåsfoss stasjon er også pekt ut som den fremtidige felles stasjon for Auli- Rånåsfoss. Korsdalen Barnehage mener på bakgrunn av dette, at en etablering av barnehage på Rånåsfoss vil være gunstig for beboere i begge områder. Eiendommen som ønskes benyttet til drift av barnehage er i dag eid av Akershus Energi og en etablering er avhengig av kjøp av eiendommen. Søker opplyser at det vurderes at bygningsmassen og uteareal egner seg til barnehagedrift, men det påberegnes utbedringer for å tilfredsstille Barnehagelovens regelverk for godkjenning, 10 Godkjenning. Barnehagebygget/utearal: Bygget har tidligere blitt benyttet til skole, de siste årene som møte/selskapslokale. Uteområdet består av 7 mål skjermet tomt og anses av etablerer å være ideell for barnehagedrift. Parkering, samt av og påstigning vil være dekket slik tomten er utformet. Antall barn: 3 avdelinger avhengig av barnas alder og godkjent leke- og oppholdsareal inne. (ca. 45 barn) Ønsket oppstart: Barnehagens åpningstid: fra klokken til klokken fem dager per uke. Bemanning: Norm for pedagogtetthet og retningslinjer for øvrig personale vil følges på lik linje som allerede etablerte Korsdalen Barnehage. Søker opplyser at de per har pedagogressurs til å utvide virksomheten med 3 avdelinger. Annet: Korsdalen Barnehage SA ser for seg etablering av et realfagstilbud til spesielt skolestartere, i form av en Pi@park. Se: Søknaden tilfredsstiller kommunens krav om dokumentasjon ved søknad om garanti for kommunalt tilskudd ved nyetablering av privat barnehage. Barnehagetilbudet i Sørum kommune Barnehagetilbudet består av noen små familiebarnehager hvor 4 barn har sitt barnehagetilbud og store barnehager hvor ca. 120 barn har plass. Per november 2016 er 2/3 av plassene ikke-kommunale barnehageplasser. Tilbudet er mangfoldig hvis man ser på eierstruktur, men kun en barnehage har uttrykt en særlig pedagogisk profil. Alle barn med rett til plass i Sørum fikk tilbud ved hovedopptak i 2016 og i tillegg fikk mange barn uten barnehagerett tilbud. 91 % av alle som søkte fikk tilbud om plass i den barnehagen de ønsket som første eller andre prioritets barnehage. Noen søkere fikk tilbud i en barnehage de ikke hadde søkt, med mulighet for å stå på venteliste i prioriterte barnehager. Mange av disse har fått tilbud i ønsket barnehage i løpet av året. 67

68 I dag er det overkapasitet på barnehageplasser i kommunen, da hovedsakelig i Frogner krets og i Sørumsand krets. Per oktober 2016 er det ca plasser ledige barnehageplasser, både i private og kommunale barnehager. Dette er noe færre enn hva man kunne anta ut ifra befolkningsprognosen utarbeidet av COWI. Antall barnehageplasser - behovsdekning Sørum kommune Behovsdekning 92 % Antall barnehageplasser I perioden fra 2018 frem mot 2025 viser prognosen at det vil bli behov for etablering av barnehageplasser i kommunen. Korsdalen barnehage AL ønsker etablering på Rånåsfoss som er i skolekretsen Fjuk - Haugtun. Fra november 2016 er det i denne kretsen ca barnehageplasser (avhengig av barnas alder) fordelt som følger: - Jensrud gårdsbarnehage (privat familiebarnehage) med plass til 10 barn - Fjuk oppvekstsenter (kommunal barnehage) med plass til ca. 70 barn - Camembert n Kanvas barnehage (privat barnehage) med plass til ca. 80 barn Tabellen nedenfor viser antall barnehageplasser som er tilgjengelige i kretsen og behovsdekning ut ifra befolkningsprognose. (Fjuk oppvekstsenter som åpner november 2016 og nedleggelse av Blaker barnehage er lagt inn.) Behovsdekning er beregnet til 92 %. Det betyr at man antar at 92 % av alle barn i alderen 1-5 år ønsker plass i barnehage. O-åringer er ikke lag inn i beregningsgrunnlaget, men det antas at noen av disse vil søke om plass. Med bakgrunn i tall fra befolkningsprognosen ser det ut til at det i 2016 er noe underkapasitet i kretsen, men antall søkere har vært noe lavere enn prognosene viser. Venteliste per oktober viser at det er ca. 7 barn uten tilbud om plass som står på venteliste/ønsker plass. Disse barna og eventuelle nye søkere kan tilbys plass i kretsen eller annen krets i løpet av de neste månedene. Befolkningsprognosen viser at behovet for barnehageplasser vil øke fra 2020 og frem mot

69 Behovsdekning/antall plasser Haugtun-Fjuk krets ANTALL BARNEHAGEPLASSER BEHOVSDEKNING 92 % ANTALL BARNEHAGEPLASSER BEHOVSDEKNING 92 % ANTALL BARNEHAGEPLASSER BEHOVSDEKNING 92 % For kun Fjuk krets kan man lese av prognosene at det vil være behov for det samme antall plasser i 2025, mens i Haugtun krets øker det antatte behovet for plass med 44 barn. Kommunal finansiering av ordinær privat barnehage I henhold forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 3, skal kommunen gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære drifts-utgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. 4 og 5. Grunnlaget er indeksregulert med kommunal deflatorer for 2016 og Sørum kommunes foreløpige satser for tilskudd til ordinære private barnehager 2017 er som følger: Tilskuddssatser Sats per heltidsplass, barn Sats per heltidsplass, barn 0-2 år: 3-6 år: 100 % I tillegg skal kommunen gi kapitaltilskudd, og tilskuddet skal utbetales i henhold til nasjonale gjennomsnittsatser for ordinære private barnehager jf. Forskriftens 6 Siste publiserte satser er fra

70 Søker ønsker å etablere en tre avdelings barnehage. Antall barnehageplasser er avhengig av barnas alder og eventuell godkjenning av leke- og oppholdsareal inne, men man kan anslå en barnegruppe på ca. 36 barn over tre år og 9 barn under 3 år. Tabellene nedenfor viser anslag for kommunalt tilskudd ved helårsdrift av barnehagen og med Sørum kommunes foreløpige satser 2017 for drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager: Sats: Antall barn: Sum: Driftstilskudd små (0-2) , ,- Driftstilskudd store (3-6) , ,- Sum drift tilskudd ,- Kapitaltilskudd 100 % (0-6) 8 800, ,- Tilskudd totalt ,- Søknad om kommunalt tilskudd blir basert på barnehagens årsmelding per hvert år, som viser antall barn som har plass i barnehagen. Det vil ikke gis tilskudd til plasser som eventuelt ikke fylles opp. Søker har som målsetting å åpne barnehagen Konsekvenser: Eksisterende planer: Det er i gjeldende kommunalplan ikke lagt inn etablering av ny barnehage i Fjuk- Haugtun krets. Gjeldende vedtak: Kommunalt tilskudd til nyetablert privat barnehage er ikke lagt inn i forslag til Årsbudsjett Økonomi: Vedtak om kommunal garanti vil medføre økte utgifter for driftstilskudd til private barnehager. Med bakgrunn i Sørum kommunes foreløpige satser for drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2017 vil kommunalt driftstilskudd ved helårsdrift av barnehagen bli kr

71 Eventuelt kommunalt tilskudd for 2017 vil per d.d. ikke være mulig å beregne da oppstartdato og antall barn som får tilbud om plass er usikkert, men det vil medføre behov for økt ramme for tilskudd til private barnehager. Bemanning: Ingen Bærekraftig utvikling: Økt mangfold i barnehagetilbudet og flere barnehageplasser i Fjuk Haugtun krets. Folkehelse: Familier vil kunne benytte barnehageplass i nærmiljøet. Noe som kan gi økt grad av tilfredshet og gi mulighet for at barn kan bli levert og hentet uten å benytte bil. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: nei Alternativer: Sørum kommune gir garanti om kommunalt tilskudd til ny etablering av privat barnehage. En barnehage på Rånåsfoss vil gi innbyggere en barnehage i nærmiljøet. Vurdering: Rådmannen vurderer at det ikke bør gis kommunal garanti om kommunalt tilskudd da det per i dag vil gi økt overkapasitet av barnehageplasser i kommunen. Med bakgrunn i dagens situasjon med overkapasitet kan det være usikkerhet knyttet til om allerede etablerte barnehager får fylt opp ledige plasser. Dette vil få økonomiske konsekvenser for barnehagene. Ledige plasser i kommunale barnehager vil gi økte kostnader som igjen vil ha betydning for beregningsgrunnlaget for tilskudd til de private barnehagene. Vedtak om kommunal garanti for ny barnehage i kommunen vil medføre behov for økte rammer for tilskudd til private barnehager. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Søker informeres om vedtaket. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland 71

72 Vedlegg til sak 72

73 142/16 Sluttrapport rehabilitering avløp Lindeberg Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Vidar Fagersand Saksgang Møtedato Saknr 1 Klima- og miljøutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Sluttrapport for prosjektet Rehabilitering avløp Lindeberg godkjennes. Merforbruk kr inndekkes ved overføring av midler fra prosjekt Oppfølging hovedplan avløp. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Sluttrapport prosjekt Rehabilitering avløp Lindeberg Oppsummering: I forbindelse med sluttrapporten for prosjekt Rehabilitering avløp Lindeberg er det behov for inndekking av merforbruket på kr Prosjektets sluttkostnad er i følge sluttrapporten kr Budsjettrammen er kr Det foreslås å dekke inn merforbruket gjennom å overføre kr fra prosjekt Oppfølging hovedplan avløp. Arbeidet startet 1. mars 2015 og skulle etter planen ferdigstilles den Under gjennomføringen av arbeidet ble det avdekket overvannsledninger som måtte rehabiliteres og overvannsledninger som ikke var lagt inn på VA-kartet. Disse overvannsledningene måtte rehabiliteres med strømpe. Det ble også bestemt at de fleste private stikkledningene på spillvann og overvann skulle rehabiliteres med strømpeforinger. Olimb hadde noen uhell med strømpeforingene som medførte ekstra tid. Det var for det meste arbeidene i Svalevegen som tok lengre tid. På grunn av tilleggsarbeidene med overvannledningene og private stikkledninger ble prosjektet først overtatt 20. november Kvaliteten på de utførte arbeidene er gode. Målet med prosjektet var å få utbedret dårlige ledninger før kollaps, utbedre lekkasjer og sanere feilkoblinger. Dette er utført og vi forventer å se resultater av dette. I tillegg er flere stikkledninger utbedret i Svalevegen. Bakgrunn for saken: 73

74 31070 Oppfølging Hovedplan Avløp Revidert budsjett 2016 er kr Dette er en samlepost for bevilgninger til avløpsprosjekter. Midlene blir fordelt ut til konkrete prosjekter før oppstart. Overforbruket på prosjekt Rehabilitering avløp Lindeberg på kr kan dekkes inn av Oppfølging hovedplan avløp. Revidert budsjett på prosjekt Oppfølging hovedplan avløp, blir da kr Dette beløpet er udisponert og forventes inndratt ved årets regnskapsavslutning Rehabilitering avløp Lindeberg Revidert budsjett 2016 er kr Prosjektet er avsluttet og sluttrapport skrevet. Overforbruket på kr foreslås dekket inn ved overføring fra prosjekt Oppfølging hovedplan avløp. Revidert budsjett 2016 på prosjekt blir da kr Konsekvenser: Eksisterende planer: Er i tråd med vedtatt årsbudsjett. Endringene foretas innenfor tidligere vedtatte økonomiske rammer fra Gjeldende vedtak: Saken er delvis en oppfølging av tidligere vedtak, og dels en konsekvens av det som er fremkommet i tidligere prosjektrapportering. Økonomi: Saken får ingen økonomiske konsekvenser i forhold til tidligere vedtak, da revidert forslag til investeringsbudsjett ligger innenfor vedtatte rammer. Bemanning: Ingen Bærekraftig utvikling: Investeringsnivåene er tidligere fastsatt på bakgrunn av behov for utbedring og oppgradering av den kommunaltekniske infrastrukturen, vurdert opp mot kostnadsøkningen på bakgrunn av økte kapitalutgifter, herunder avgiftsøkningene innen selvkostområdene. Denne saken endrer ikke på disse forhold. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Ingen Alternativer: Intet reelt alternativ på det nåværende tidspunkt. 74

75 Vurdering: Merforbruket skyldes blant annet en del problemer med strømpekjøring av stikkledninger. I tillegg ble kostnadene til prosjektering og byggeledelse høyere enn antatt. Flere endringsmeldinger bidro også til økt sluttkostnad. Samtidig ble det avdekket overvannsledninger og private stikkledninger som måtte rehabiliteres med strømpeforinger, samt overvannsledninger som ikke var lagt inn i VA-kartet. Dette gjorde prosjektet mer omfattende enn forutsatt ved budsjetteringen. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken offentliggjøres på vanlig måte på kommunens internettsider. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 75

76 76

77 143/16 Sluttrapport for prosjektene Overføringsledning Bruvollen- Sørumsand parsell 2, Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet og Pumpeledning Leirud til Myhrer Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Vidar Fagersand Saksgang Møtedato Saknr 1 Klima- og miljøutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Sluttrapportene for prosjektene Overføringsledning Bruvollen-Sørumsand parsell 2, prosjekt Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet og prosjekt Pumpeledning Leirud til Myhrer godkjennes. Sluttrapportene viser et mindreforbruk på alle 3 prosjektene, med til sammen kr Gjenstående budsjettmidler trekkes inn. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Sluttrapport prosjekt Overføringsledning Bruvollen-Sørumsand parsell 2 Sluttrapport prosjekt Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet Sluttrapport prosjekt Pumpeledning Leirud til Myhrer Oppsummering: I forbindelse med at sluttrapportene for prosjekt Overføringsledning Bruvollen- Sørumsand parsell 2, prosjekt Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet og prosjekt Pumpeledning Leirud til Myhrer, viser at prosjektene er gjennomført innenfor sine økonomiske rammer, foreslås det at kommunens investeringsbudsjett for 2016 reduseres med til sammen kr Reduksjonen medfører tilsvarende lavere låneopptak. Prosjekt Overføringsledning Bruvollen-Sørumsand parsell 2: Målet med prosjektet er å gi gjensidig reservevannforsyning mellom Nedre Romerike Vannverk, NRV, og Aurskog-Høland kommune samt å føre avløp fra Hogset til Sørumsand slik at Hogset renseanlegg kan legges ned. Sveising av ledninger for del 1 startet opp i mai Gravearbeidene startet juni 2015 ved profil 550 langs Tertittvegen. Arbeidet mellom profil 550 og 0 pågikk i perioden frem til september

78 Sveising for del 3 startet opp i august 2015 og gravearbeidene startet i september 2015 fra profil 1250 og mot profil Dette arbeidet pågikk frem til november Oppstart med rensking av traseen til del 5 startet opp i september Det ble gravd fra profil 2340 og mot profil Dette arbeidet pågikk frem til november Gravearbeider har vært gjennomført med god fremdrift. Kummer ble etablert fortløpende langs traseen. Det aller meste av gravingen foregikk på dyrket mark, noe som ga en del utfordringer med tanke på jordbruksdreneringer. I siste del av Styrt bore-traseen ble det påtruffet fjell, noe som medførte ekstra arbeid med sprenging og graving ved profil Kvaliteten på de utførte arbeidene er normalt gode. Det har vært et avvik mellom prosjektert løsning og faktisk utførelse på skjøting av jordbruksdreneringer på en eiendom. Målet om gjensidig reservevannforsyning mellom NRV og Aurskog-Høland kommune fullføres ved ferdigstilling av parsell 2 i prosjektet innen Målet om å legge ned Hogset renseanlegg fullføres når Overføringsledning Bruvollen Sørumsand parsell 3 og avløpsledning mellom Hogset renseanlegg og Bruvollen er gjennomført. Prosjekt Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet: Målet med prosjektet var å klargjøre for videre arbeider i området da det er registrert betydelige mengder fremmedvann i spillvannsnettet og å fjerne ledningene som lå i nærhet til bensintankene. Arbeidene ble utført i perioden fra desember 2015 til februar med de siste oppussingene utført i mai Prosjektet ble drevet frem av utbyggingen for Kiwi hvor Sørum kommunalteknikk, SKT, bare påså at nye ledninger ble etablert i henhold til VA-normen, og at utvidelsen til å omhandle omleggingen av de private ledningene, ble tatt hånd om. Kvaliteten på de utførte arbeidene er normalt gode. Prosjekt Pumpeledning Leirud til Myhrer: Målet med prosjektet var å legge ny pumpeledning for senere å kunne koble sammen eksisterende pumpeledninger med ny. Arbeidene startet opp i januar. Fremdriften ble forsinket grunnet kuldeperiode som gjorde at alt arbeid i forbindelse med sveising av rør tok mye lengre tid. Kvaliteten på de utførte arbeidene er normalt gode. Bakgrunn for saken: Overføringsledning Bruvollen-Sørumsand parsell 2 78

79 Prosjektets kostnadsramme er kr Sluttkostnaden er kr , slik at mindreforbruket utgjør kr Revidert budsjett 2016 er kr , som kan reduseres til kr Prosjektet er avsluttet og sluttrapport skrevet. Gjenstående budsjettmidler foreslås inntrukket Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet Prosjektets kostnadsramme er kr Sluttkostnaden er kr , slik at mindreforbruket utgjør kr Revidert budsjett 2016 er kr , som kan reduseres til kr Prosjektet er avsluttet og sluttrapport skrevet. Gjenstående budsjettmidler foreslås inntrukket Pumpeledning Leirud til Myhrer Prosjektets kostnadsramme er kr Sluttkostnaden er kr , slik at mindreforbruket utgjør kr Revidert budsjett 2016 er kr , som kan reduseres til kr Prosjektet er avsluttet og sluttrapport skrevet. Gjenstående budsjettmidler foreslås inntrukket. Konsekvenser: Eksisterende planer: Er i tråd med vedtatt årsbudsjett. Endringene foretas innenfor tidligere vedtatte økonomiske rammer fra Gjeldende vedtak: Saken er delvis en oppfølging av tidligere vedtak, og dels en konsekvens av det som er fremkommet i tidligere prosjektrapportering. Økonomi: Saken får positive økonomiske konsekvenser ved at årets investeringsbudsjett kan reduseres i forhold til tidligere vedtak. Bemanning: Ingen Bærekraftig utvikling: Investeringsnivåene er tidligere fastsatt på bakgrunn av behov for utbedring og oppgradering av den kommunaltekniske infrastrukturen, vurdert opp mot kostnadsøkningen på bakgrunn av økte kapitalutgifter, herunder avgiftsøkningene innen selvkostområdene. Denne saken endrer ikke på disse forhold. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei 79

80 Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Ingen Alternativer: Det foreligger intet reelt alternativ på nåværende tidspunkt. Vurdering: Mindreforbruket på prosjekt Overføringsledning Bruvollen-Sørumsand parsell 2 skyldes at prosjektet holdt opprinnelig fremdrift. Usikkerhetsmomenter som omfanget av sprengningsarbeider og dårligere grunnforhold var tatt med i forprosjektet. Disse usikkerhetene ble ikke en realitet og mye av mindreforbruket forklares med dette. Mindreforbruket på prosjekt Rehabilitering avløp delprosjekt E Lørenfallet skyldes at prosjekteringskostnaden ble vesentlig mindre enn antatt med kr mindre enn budsjett. I tillegg ble selve utførelsen av prosjektet kr lavere enn antatt i budsjettet. Mindreforbruket på prosjekt Pumpeledning Leirud til Myhrer skyldes i all hovedsak at reserven ikke ble benyttet i særlig grad. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken offentliggjøres på vanlig måte på kommunens internettsider. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 80

81 144/16 Endring av selskapsavtalen for Midtre Romerike avløpsselskap IKS Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anita Sandnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 162/16 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig som formannskapets innstilling til kommunestyret. Vedtak Kommunestyret godkjenner den endrede selskapsavtalen for Midtre Romerike avløpsselskap IKS slik den foreligger i vedlegg 1. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner den endrede selskapsavtalen for Midtre Romerike avløpsselskap IKS slik den foreligger i vedlegg 1. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): 1. MIRA IKS Selskapsavtalen av 2012 forslag til endringer Selskapsavtale MIRA IKS signert 3. Protokoll Representantskapsmøtet nr. 03/ Oppsummering: Til grunn for virksomheten i de interkommunale selskapene ligger en selskapsavtale som er vedtatt av samtlige eieres kommunestyrer. Endringer av selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyret i hver enkelt eierkommune. Representantskapet vedtok endringer i selskapsavtalen som nå er implementert. Den oppdaterte avtalen legges fram for kommunestyret for endelig behandling. Bakgrunn for saken: Begrunnelsen for de foreslåtte endringene i selskapsavtalen er gjort i saksframlegget behandlet av Formannskapet i sak 145/16, og gjentas ikke her. Endringene som ble 81

82 vedtatt i representantskapet er implementert i forslag til ny selskapsavtale (vedlegg 1), og er som følger: Punkt 4 Eierkommunens eierandel og ansvarsandel Følgende formulering er strøket i siste avsnitt i punkt 4: «Med mindre Eierkommunene avtaler annet i forbindelse med revurdering av Eierbrøken slik som fastsatt over, skal ny Eierbrøk etter 1. revurdering som forutsatt over - anses å gjelde fra og med 1. juli i det året revurdering av Eierbrøken skal foretas, og frem til og med 30. juni i det året Eierbrøken påfølgende gang skal være gjenstand for vurdering.» Nytt siste avsnitt i punkt 4 er tatt inn: «Ved endring av eierbrøken etter bestemmelsene ovenfor, skal det ikke foretas økonomisk oppgjør mellom Eierkommune.» Punkt 7 Låneopptak i selskapet og garantitilsagn Følgende formuleringer er strøket: Avsnitt 3: «Eierkommunene skal stille lånegaranti i forhold til eierandel i Selskapet.» Avsnitt 4: «Selskapets beslutning om å ta opp lån er ikke gyldig før beslutningen er godkjent av departementet/fylkesmannen.» Nytt avsnitt 3: «Dersom regelverk eller forholdene ellers tilsier det, skal Eierkommunene stille lånegaranti i forhold til eierandel i Selskapet, så langt ikke gjeldende lovgivning ellers skulle sette begrensninger for slik garantistillelse.». Punkt 9.3 Behandling av hovedplan, økonomiplan, budsjett og regnskap Avsnitt 2 i gjeldende selskapsavtale inneholder en feil datohenvisning; det henvises til at representantskapet skal vedta økonomiplanen på representantskapsmøte innen 15. september hvert år. Punkt avsnitt 2 angir derimot korrekt, at fristen er «innen utgangen av november hvert år». Det er derfor nødvendig å rette opp feilen i punkt 9.3, 2. avsnitt. Avsnitt 2 er dermed endret slik at det i sin helhet lyder: «Økonomiplanen, som skal vedtas av representantskapet på representantskapsmøte innen utgangen av november hvert år, jfr. også pkt , 2. avsnitt ovenfor, skal inneholde en oversikt over drift og investeringer de neste fire år. Planen skal også inneholde en oversikt over selskapets samlete gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden.» Det ble i representantskapsmøtet i september også besluttet at selskapet skulle rette opp mindre ikke-materielle feil i selskapsavtalen, slik som skrivefeil, inkonsistent bruk av store og små bokstaver osv. MIRA har benyttet en advokat for å kvalitetssikre den oppdaterte selskapsavtalen, og rådmannen legger derfor til grunn at de mindre korreksjonene som skulle gjøres er utført tilfredsstillende. Konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen Gjeldende vedtak: Formannskapets vedtak i sak 145/16 82

83 Økonomi: Ingen Bemanning: Ingen Bærekraftig utvikling: MIRA har - og vil i økende grad ha - en viktig rolle med å ivareta en bærekraftig miljømessig utvikling. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Ingen Vurdering: Vurdering av de foreslåtte endringene i selskapsavtalen var gjort i saksbehandlingen til representantskapsmøte , se Formannskapets sak 145/16 og tilhørende vedtak. Rådmannen anbefaler at endringene i framlagte forslag til ny selskapsavtale godkjennes. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Vedtaket offentliggjøres på vanlig måte på kommunens nettsider. Kommunens representanter i MIRAs representantskap underrettes særskilt. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 83

84 84

85 145/16 Representantskapsmøte i Nedre Romerike Vannverk IKS Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anita Sandnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16 2 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling til formannskapet: Sørum kommunes representanter i NRV s representantskap skal medvirke til at følgende blir vedtatt; Sak 16/02/04 Hovedplan med revidert handlingsplan Hovedplan med revidert handlingsplan vedtas. - Oversikten / tabellen som beskriver de enkelte investeringstiltak utvides med en kolonne som viser tiltakets totale kostnad ved ferdigstillelsen av investeringen. Sak 16/02/05 Drifts- og investeringsbudsjett 2017 Fremlagte forslag til drifts- og investeringsbudsjett 2017 vedtas, med følgende begrensninger og presiseringer: - Representantskapet godkjenner opptak av lån til planlagte investeringer i 2017 innenfor en ramme på MNOK, dog med de begrensninger som ligger i en låneramme på 660 millioner kroner. - Styret gis fullmakt til å fremforhandle lånebetingelser og inngå avtale om opptak av lån. - De 3 nye tiltakene som ikke er innarbeidet i hovedplan med revidert handlingsplan, tas ut av budsjettet, og innarbeides i ny hovedplan når denne skal rulleres. - Selskapet må legge fram en økonomiplan på neste representantskapsmøte som for alle årene i økonomiplanperioden viser dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. - Økte poster knyttet til eksponering og profilering tas ut av budsjettet Sak 16/02/06 Forslag til endring av selskapsavtalen - Selskapsavtalens Punkt 3.1 Deltagernes eier- og ansvarsandel endres til: Skedsmo kommune 35,10 % Lørenskog kommune 24,91 % Nittedal kommune 15,79 % Rælingen kommune 11,19 % Sørum kommune 6,12 % Fet kommune 4,65 % Gjerdrum kommune 2,24 % - Selskapsavtalens punkt 7.1 Finansiering endres til: Høyeste ramme for selskapets låneopptak er 660 millioner kroner. Låneopptak følger departementets retningslinjer. 85

86 - Selskapet fremmer en egen sak til behandling i kommunestyret om endring av selskapsavtalen. Sak 16/02/07 Valg av styremedlem Bjørn Brodwall velges som erstatter for Ellen Stokstad i NRV IKS styre. Representanten har fullmakt til å ta standpunkt til forslag som fremmes av andre kommuner, og som Formannskapet ikke har tatt stilling til. Innstilling til kommunestyret: Sak 16/02/03 Hovedplan med revidert handlingsplan Hovedplan med revidert handlingsplan vedtas. Sak 16/02/06 Forslag til endring av selskapsavtalen Selskapsavtalens Punkt 3.1 Deltagernes eier- og ansvarsandel endres til: Skedsmo kommune 35,10 % Lørenskog kommune 24,91 % Nittedal kommune 15,79 % Rælingen kommune 11,19 % Sørum kommune 6,12 % Fet kommune 4,65 % Gjerdrum kommune 2,24 % Selskapsavtalens punkt 7.1 Finansiering endres til: Høyeste ramme for selskapets låneopptak er 660 millioner kroner. Låneopptak følger departementets retningslinjer. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): 1. NRV Oppdatering - Innkalling representantskap sladdet versjon 2. Hovedplan for vannforsyning, revidert handlingsplan for Selskapsavtale endring Selskapsavtale endring Suppleringsvalg Stokstad 6. CV Bjørn Brodwall 7. Nedre Romerike Vannverk IKS Protokoll fra representantskapsmøte Signert protokoll for representantskapsmøte NRV IKS Nedre Romerike Vannverk IKS protokoll fra styremøte Oppsummering: Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) avholder representantskapsmøte Det var opprinnelig innkalt til et ekstraordinært representantskapsmøte , men dette ble avlyst. Sakene som var satt opp til det ekstraordinære møtet har i stedet blitt lagt til møtet i desember. Det foreligger 6 saker til behandling i representantskapsmøtet. Innkallingen har vært behandlet i interkommunalt eiersekretariat (ESS), og rådmannen er ikke kjent med at det fremmes avvikende innstilling av prinsipiell karakter i de øvrige eierkommunene. 86

87 Sørum kommunes representanter i representantskapet i NRV er Marianne Grimstad Hansen og Mona Øyen, og vara er Tom Berntsen og Sølve Sesseng. For øvrig inviteres Romerike revisjon IKS og Sørum kontrollutvalg til å overvære representantskapsmøte. Bakgrunn for saken: NRV skal avholde representantskapsmøte , hvorav én av sakene gjelder hovedplanen med revidert handlingsplan for Denne saken var opprinnelig satt opp til behandling på representantskapsmøtet , men ble utsatt da kommunene ønsket mer informasjon knyttet til en rekke punkter. Hovedplanen er nå satt opp til ny behandling, og må ifølge selskapsavtalen behandles i kommunestyrene i alle eierkommunene før representantskapsmøtet. Ifølge delegeringsreglementet pkt. 4.3, kan Formannskapet vurdere økonomiske disposisjoner i de interkommunale selskapene og gi uttrykk for Sørum kommunes syn overfor egne representanter i selskapenes styrende organer. Behandling av representantskapssaker er også en del av Sørum kommunes eierstyring som sådan, jfr. eiermeldingen. Det foreligger følgende saker til behandling: Sak 16/02/03 Orientering fra selskapet Sak 16/02/04 Hovedplan med revidert handlingsplan Sak 16/02/05 Drifts- og investeringsbudsjett 2017 Sak 16/02/06 Forslag til endring av selskapsavtalen Sak 16/02/07 Valg av styremedlem Sak 16/02/08 Eventuelt Rådmannen behandler sakene 16/02/04-16/02/07. Rådmannen informerer om at det kun er to ord på siste side i innkallingen som er sladdet. Informasjonen som framkom er unntatt etter offl. 13, jf. fvl. 13, og er ikke vesentlig for saken for øvrig. Konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen Gjeldende vedtak: Kommunestyrets vedtak sak 10/14 om Hovedplan Representantskapets vedtak fra møte Representantskapets vedtak fra møte Økonomi: Det foreslås at lånerammen økes til 660 millioner kroner. Økte kostnader knyttet til lånefinansierte investeringer vil måtte finansieres av eierkommunene. 87

88 Budsjettert vannsalg til Sørum kommune i 2017 er beregnet til kr Budsjettert pris per m 3 i budsjett 2017 er 5,7 kr, hvilket er en økning på 12,43 % fra året før. Årsaken til den store økningen er belyst i sak 16/02/05 under. Bemanning: Ingen Bærekraftig utvikling: NRV har en viktig rolle å ivareta med hensyn til en bærekraftig miljømessig utvikling. Selskapet skal sørge for rent vann både for innbyggere, miljøet og fremtiden. Folkehelse: Rent drikkevann er vesentlig for god folkehelse. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Nei Alternativer: Til sak 16/02/03 som omhandler hovedplan med revidert handlingsplan kan det alternativt vedtas at selskapet må forholde seg til gjeldende hovedplan og de begrensninger som ligger i eksisterende låneramme. Vurdering: Sak 16/02/04 Hovedplan med revidert handlingsplan Saken var opprinnelig satt opp til behandling på representantskapsmøtet , men ble utsatt grunnet behovet for ytterligere beslutningsgrunnlag. Selskapet har nå svart ut punktene i representantskapets vedtak av og (sak 11/15), og hovedplanens reviderte handlingsplan kan derfor behandles. Fra møtet i 2015 skulle selskapet følge opp følgende punkter: Representantskapet ber styret fremlegge en sak så snart som mulig, som viser konsekvensene av vedtak fattet i representantskapet 26. november Styret bes redegjøre nærmere for investeringer som allerede er i igangsatt, utenom gjeldende hovedplan. Selskapet bes gjøre rede for differansen i estimatene i hovedplanen sammenlignet med det reelle investeringskostnader for prosjektene og hvordan det skal sikres at det legges til grunn mer korrekte estimater i fremtidige hovedplaner. Videre ble følgende tatt inn i representantskapets vedtak av : 88

89 Representantskapet ber styret som ledd i forberedelsene til budsjett 2017 og ny, revidert hovedplan, dokumentere/redegjøre for følgende punkter: Effekten av Gjerdrum som ny eierkommune skal synliggjøres i tallmaterialet som presenteres for eierne. Konsekvensene av de vedtak som ble fattet den Investeringer utenom gjeldende hovedplan som allerede er igangsatt. Differansen i estimatene i hovedplanen sammenlignet med de reelle investeringskostnadene for prosjektene, og hvordan det skal sikres mer korrekte estimater i fremtidige hovedplaner. Representantskapet ber videre styret om å synliggjøre følgende: Oppdatert estimat av vannprisutviklingen med de foreslåtte tiltakene både med og uten fremskyndede investeringer. Scenarier/konsekvenser ved avbrudd. Hvor mye de totale kostnadene reduseres ved å koordinere investeringene med eksterne aktører. Styret har besvart ovennevnte punkter i vedlegg 2 «Hovedplan for vannforsyning, revidert handlingsplan for ». Videre vedtok representantskapet i sitt møte : Styret bes i tillegg legge frem et notat til drøfting for representantskapet der selskapets styringsmål vurderes, dette særlig sett i lys av de bindinger som ligger mellom låneramme og strategiske mål. Styrets behandling av dette vedtakspunktet framkommer i vedlagte protokoll fra styremøte , sak 16/04/28. Selskapet vurderer at det er for tidlig å definere gode robuste styringsparametere da disse er avhengig av strategiarbeidet som gir føringer for ny hovedplan Ved rullering av hovedplan vil relevante måleparametere identifiseres. Med unntak av låneramme som styringsmål anbefaler derfor selskapet at vedtatte styrings- og effektiviseringsmål i gjeldende hovedplan benyttes til og med Styrets innstilling i saken lyder: Hovedplan med revidert handlingsplan vedtas. Selskapet informerer om at en gjennomgang av pågående og planlagte tiltak har avdekket betydelig underestimering av det estimerte investeringsbehovet. I tillegg er den vedtatte hovedplanen beregnet etter 2013 kroner. SSBs byggekostnadsindeks økte med 7,5 % fra 2013 til Den reviderte handlingsplanen er også en konsekvens av nytt tiltak 29 «Gjerdrum som ny eierkommune», og fremskyndet tiltak 31 «Ledningsnett Nittedal dublering fra Hvam til Slattum». Det presiseres at selv om tiltak 29 gjennomføres med NRV som byggherre, skal alle kostnader i sin helhet refunderes av Gjerdrum kommune som årlig tillegg til ordinært kjøp av vann iht. avtale. I forbindelse med tiltak 31 informeres det om at Nittedal kommune planlegger å legge avløpsledning mellom Hvam og Slattum ifbm tilknytning til NRA. NRV kan samordne sitt ledningsnett med dette, hvilket kan innebære en økonomisk gevinst i størrelsesorden 20 millioner kroner, MNOK, eller mer. 89

90 Totalt sett innebærer den reviderte handlingsplanen en økning i kostnader, som igjen medfører behov for økt låneramme. Lånesaldo ved utgangen av 2017 som er siste året i gjeldende hovedplan - er beregnet til 657,436 MNOK. Ny rullering av hovedplanen vil skje med virkning fra 2018, og det antas i den forbindelse ytterligere endring / økning av lånerammen. Selskapet foreslår i sak 16/02/06 «Forslag til endring av selskapsavtalen» å øke lånerammen til 700 MNOK, men rådmannen er av den oppfatning at lånerammen i denne omgang begrenses til 660 MNOK, da det uansett vil bli en ny behandling av denne om kort tid. Rådmannen støtter styrets innstilling i saken, men ønsker i tillegg at det fremmes forslag om at tiltaksoversikten utvides med en kolonne som viser den totale kostnaden per investeringstiltak. Slik tabellen vises nå, framkommer ikke tiltakets totale kostnad ettersom ferdigstillelsen av enkelte tiltak kan ligge utenfor nåværende hovedplan. Rådmannen innstilling: Hovedplan med revidert handlingsplan vedtas. Følgende tilleggsforslag fremmes: Oversikten / tabellen som beskriver de enkelte investeringstiltak utvides med en kolonne som viser tiltakets totale kostnad ved ferdigstillelsen av investeringen. Sak 16/02/05 Drifts- og investeringsbudsjett 2017 Styrets innstilling: Fremlagte forslag til drifts- og investeringsbudsjett 2017 vedtas. Representantskapet godkjenner opptak av lån til planlagte investeringer i 2017 innenfor en ramme på MNOK. Styret gis fullmakt til å fremforhandle lånebetingelser og inngå avtale om opptak av lån. Selskapet har for 2017 budsjettert med stor aktivitet både når det gjelder investeringer og drift. På driftssiden er det fortsatt fokus på å ta igjen etterslep på vedlikeholdsarbeider innen elektro og HMS-tiltak. Ingeniørkompetansen er styrket; dette skal i stor grad belastes investerings- og driftsprosjektene basert på timeforbruk. Investeringene er belyst over i saken om hovedplanen. Selskapet anfører at skjerpede regler knyttet til kostnadsføring av vedlikehold, som tidligere ble belastet investeringsbudsjettet, har medført økt pris per m 3 vann i fht vedtatt vannpris i hovedplanen. Selskapet viser til at ved justering av denne endringen fra beregningsgrunnlaget, er vannprisen i tråd med forutsetningene gitt i vedtatt hovedplan. Økningen i budsjettert vannpris fra 2016 til 2017 blir da 12,43 %, fra 5,07 kr per m 3 til 5,7. Investeringer: De ulike investeringstiltakene og tilhørende budsjett per tiltak, er vist i tabell 3.1 i selskapets sakspapirer og framkommer også i hovedplanen. Tabellen i denne budsjettsaken viser investeringstiltak- og beløp per år i planperioden, samt samlet prosjektkostnad per tiltak. Rådmannen ønsker å påpeke at flere av tiltakene i budsjettsaken viser avvikende tall for sammenlignet med tilsvarende tabell og tiltak i saken om hovedplanen. 90

91 Tabellen i budsjettsaken inneholder også 3 nye tiltak som ikke er tatt med i revidert hovedplan; totalt utgjør disse tiltakene investeringer med 167,5 MNOK: Ringledning Fetsund i Fet kommune. Total ramme er grovestimert til 30,5 MNOK. Hovedvannledning Åråsen Hvam i Skedsmo kommune. Total ramme er grovestimert til 126 MNOK. Diverse utbedringstiltak som utføres parallelt med utbedring av råvannstunnelen. Total ramme er anslått til 11 MNOK, men er ikke utredet. De 31 tiltakene som er listet opp i hovedplanen, er enten igangsatt eller utredet på en slik måte at eierne har kunnet ta stilling til og godkjenne tiltakene. De tre nye tiltakene er ikke innarbeidet i hovedplanen, og den økonomiske rammen på disse angir at tiltakene enten er «grovestimert» eller «ikke utredet». Rådmannen anbefaler at disse tiltakene tas ut av budsjettet, og heller innarbeides ved rullering av hovedplanen. Drift: Selskapet har sikret økt strategisk kompetanse og kapasitet for en effektiv prosjektgjennomføring. Dette ble gjennomført i 2016 og har sitt første hele driftsår i 2017, hvilket gir en økt kostnad som er hensyntatt ved budsjetteringen. For 2017 er det budsjettert en økning med 15,5 % i driftsinntektene fra budsjett 2016, og i underkant av 13 % økning i driftsutgiftene. Det er spesielt avskrivninger som gjør et stort utslag på utgiftssiden. I 2019 er det lagt inn driftskostnader knyttet til rehabilitering av råvannstunell med 19 MNOK. Dette gjør et stort utslag på posten «kjøp av varer og tjenester». Videre budsjetteres det i 2019 med et negativt resultat. Det er ikke i tråd med lovgivningen. Kommuneloven 44 (4) sier: «I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6». Rådmannen forventer derfor at selskapet legger fram en økonomiplan i neste representantskapsmøte som fyller lovens krav. Selskapet ønsker økt eksponering og profilering mot befolkningen for å sikre selskapet godt omdømme og tilstedeværelse på arrangementer, og har derfor økt poster til dette formål med 0,125 MNOK. På prinsipielt grunnlag ønsker rådmannen å påpeke at de oppgavene NRV utfører, er lovpålagte kommunale oppgaver. Eierkommunene har valgt å organisere disse oppgavene i et IKS, men alternativt ville oppgavene vært utført av kommunene selv. Da ville det ikke vært naturlig å profilere dette oppgaveområdet mer enn andre oppgaver kommunen utfører. På dette grunnlag foreslår rådmannen å ta ut denne posten av budsjettet. Rådmannen bemerker at flere av tiltakene i hovedplansaken (16/02/04) er vist med andre beløp enn i denne budsjettsaken (16/02/05). Det er spesielt uheldig at den reviderte handlingsplanen ikke er konsistent med budsjettet, og dette gjør vurderingsgrunnlaget for eierne mer usikkert og utydelig. Rådmannen ønsker også å påpeke uryddighet i saksdokumentene, og ber selskapet notere seg følgende: 91

92 - Budsjettsak 16/02/05, punkt 1: sum investeringer for 2017 angitt i tabellen på side 7 (109,500) er forskjellig fra summen i rammen for investeringsbudsjettet på side 10 (112,400). - I samme tabell (side 7) angis 108,156 MNOK som «opptak lån» i Tabellen i punkt 3.1 angir en investeringssum på 112,400 MNOK, og som er det samme beløpet som styret innstiller på som låneopptak i «Opptak lån» i tilsvarende tabell i hovedplanen side 29 angir kr , altså et tredje sett tall. Det må spørres om hvilket tall som er rett. - Til samme punkt (3.1) bemerkes det at mens hovedplanens reviderte handlingsplan angir samlet investering for med 265 MNOK, blir summen av investeringer i 2016 og 2017, slik det er vist i tabellen i punkt 3.1, 268,005 MNOK. Selv om man hensyntar tiltak som er angitt i budsjettet, men ikke i hovedplanen, stemmer ikke tallene. - Punkt 4 i budsjettsaken henviser til driftsbudsjett for 2015, samt økonomiplanperioden Årstallene er feil. - Punkt 4.2 omhandler driftsbudsjett og økonomiplan. Tabellen i opprinnelig utsendte papirer viste kun budsjettall for 2017 (og historiske tall), og det manglet tall for økonomiplan-perioden knyttet til drift. Saksbehandler måtte forespørre selskapet om økonomiplan, som så ettersendte dette i en oppdatert innkalling. I den oppdaterte innkallingen ble imidlertid salgsinntektene for budsjett 2017 også endret, i tillegg ble det satt inn en ny tabell med fordeling vannsalg per kommune (side 13). Tallene i denne tabellen avviker fra tilsvarende tabell under punkt 1 (side 6). - Punkt 4.2: tallene for «salgsinntekter» har byttet plass med «refusjoner» sett opp mot tidligere års rapporteringsformat. Tidligere år har «refusjoner» blitt forklart som «refusjoner i sykepenger». Årets tabell er ikke konsistent med tidligere års tabeller. - Under «forklaring til hovedpostene» i punkt 4.2 brukes poster som «Andre salgs- og leieinntekter» og «Personalkostnader». Ingen av disse postene framkommer i oversikten for driftsbudsjettet, og bør således korrigeres til rett betegnelse. - Punkt 4.2 viser også selvkostbudsjettet. Det framkommer to kolonner med 2017 tall, hvorav den ene kolonnen har en stjernemerknad (*). Imidlertid er merknaden ikke forklart. - Flere av investeringstiltakene i budsjettsaken viser avvikende tall for sammenlignet med saken om revidert handlingsplan. Rådmannen mener deler av selskapets saksdokumenter ikke gir den ønskede klarhet i enkelte detaljer, og det er derfor grunn til å ta forbehold om tallene som er presentert. Med det som bakteppe støttes likevel styrets innstilling, men med følgende tilføyelser: Fremlagte forslag til drifts- og investeringsbudsjett 2017 vedtas, med følgende begrensninger og presiseringer: - Representantskapet godkjenner opptak av lån til planlagte investeringer i 2017 innenfor en ramme på MNOK, dog med de begrensninger som ligger i en låneramme på 660 millioner kroner. - Styret gis fullmakt til å fremforhandle lånebetingelser og inngå avtale om opptak av lån. 92

93 - De 3 nye tiltakene som ikke er innarbeidet i hovedplan med revidert handlingsplan, tas ut av budsjettet, og innarbeides i ny hovedplan når denne skal rulleres. - Selskapet må legge fram en økonomiplan på neste representantskapsmøte som for alle årene i økonomiplanperioden viser dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. - Økte poster knyttet til eksponering og profilering tas ut av budsjettet Sak 16/02/06 Forslag til endring av selskapsavtalen Styrets innstilling: Selskapsavtalens Punkt 3.1 Deltagernes eier- og ansvarsandel endres til: Skedsmo kommune 35,10 % Lørenskog kommune 24,91 % Nittedal kommune 15,79 % Rælingen kommune 11,19 % Sørum kommune 6,12 % Fet kommune 4,65 % Gjerdrum kommune 2,24 % Selskapsavtalens punkt 7.1 Finansiering endres til: Høyeste ramme for selskapets låneopptak er 700 millioner kroner. Låneopptak følger departementet retningslinjer. Punkt 3.1: Selskapsavtalens punkt 3.1 gjelder deltakernes eier- og ansvarsdel. I selskapsavtalen som ble vedtatt i sak 15/01/05 på representantskapsmøtet , ble det vedtatt tiltreden av Gjerdrum kommune i NRV. Gjerdrum kommunes eier- og ansvarsandel fram til ble vedtatt å være 0 % og deretter 2,24 %. Brønnøysundregistrene avslo å godkjenne den vedtatte selskapsavtalen da eierandelen ikke kunne settes til 0 %. Avslaget har ikke hatt påvirkning på eierfordelingen i Revidert selskapsavtale er under utarbeidelse, men forventes ikke sluttført før Endring av eierbrøk må vedtas før , og i tråd med sak 15/01/05, slik at selskapsavtalen kan godkjennes av Brønnøysundregistrene. Ettersom endringer i selskapsavtalen må vedtas av eiernes kommunestyrer, legger rådmannen derfor også denne saken fram for kommunestyret. Punkt 7.1: Selskapsavtalens punkt 7.1 omhandler finansiering. Dagens låneramme er 580 MNOK, og selskapet foreslår å øke denne til 700 MNOK. Med henvisning til saken over om hovedplan, foreslår rådmannen å begrense lånerammen til 660 MNOK i denne omgang. Selskapet anfører videre at departementet ikke godkjenner låneopptak i IKS er slik selskapsavtalen beskriver, og foreslår derfor å endre ordlyden for å imøtekomme dagens regelverk. Rådmannen støtter styrets innstilling med unntak av beløpet på lånerammen. Det vil også være ryddig at kommunestyret behandler en renskrevet, oppdatert selskaps- 93

94 avtale, og rådmannen ønsker derfor at selskapet fremmer dette som egen sak for behandling i de respektive kommunestyrer. Rådmannen foreslår følgende innstilling: Selskapsavtalens Punkt 3.1 Deltagernes eier- og ansvarsandel endres til: Skedsmo kommune 35,10 % Lørenskog kommune 24,91 % Nittedal kommune 15,79 % Rælingen kommune 11,19 % Sørum kommune 6,12 % Fet kommune 4,65 % Gjerdrum kommune 2,24 % Selskapsavtalens punkt 7.1 Finansiering endres til: Høyeste ramme for selskapets låneopptak er 660 millioner kroner. Låneopptak følger departementet retningslinjer. Selskapet fremmer en egen sak til behandling i kommunestyret om endring av selskapsavtalen. Sak 16/02/07 Valg av styremedlem Styrets innstilling: Bjørn Brodwall velges som erstatter for Ellen Stokstad i NRV IKS styre. Valgkomitéen har drøftet styrets behov for kompetanse og sammensetning ifbm Ellen Stokstads fratreden fra styre, og innstiller Bjørn Brodwall som hennes erstatter. Rådmannen har ingen kommentarer til denne saken. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Vedtaket offentliggjøres på vanlig måte på kommunens nettsider. Kommunens representanter i NRV s representantskap underrettes særskilt. Romerike revisjon IKS og Sørum kontrollutvalg skal varsles og har rett til å overvære representantskapsmøter, jf. kommuneloven 80 siste ledd. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland Vedlegg til sak 94