Høringssvar om RLE-modulen i profesjonsfaget Organisering av RLE-modulen

Transkript

1 Høringssvar om RLE-modulen i profesjonsfaget Vi går ut fra at høringsinstansene leverer sine svar, men vi som skriver under her velger likevel å leverer et eget høringssvar angående RLE-modulen i PEL, uavhengig av vår institusjonstilknytning, men i kommunikasjon med kolleger som jobber med å utdanne religions- og livssynslærere. Teksten i dette høringssvaret kan derfor være forholdsvis lik høringssvar fra andre lærerutdannere med tilknytning til RLE-faget i lærerutdanningen. I dette svaret finner dere imidlertid også merknader til høringssvaret, som neppe finnes i alle svarene med lignende ordlyd. Organisering av RLE-modulen Mandatet fra Rammeplanutvalget gikk ut på at PEL-gruppa skulle legge regjeringens vedtak om religion, livssyn og etikk til grunn for arbeidet med fagplanen: «Deler av faget pedagogikk og elevkunnskap som i dag er knyttet til religion, livssyn og etikk, skal utgjøre en modul i PEL-faget tilsvarende 15 studiepoeng». Forslaget til forskrift sier at «kunnskap om religion, livssyn og etikk skal utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen i profesjonsfaget». Som vi og mange andre har påpekt i høringen til forskriften, er det rimelig å tolke ordet modul her slik det ellers tolkes i UH-sektoren, som en tydelig identifiserbar størrelse med en viss vekting, et avgrensbart innhold og pensum og en egen vurdering. Høringsutkastet bryter på sin side med vanlig praksis for moduler i sektoren og splitter opp læringsutbyttet for RLE-modulen. LUBene legges dels på syklus 1 (5 LUBer) og dels på syklus 2 (4 LUBer). Dette samsvarer verken med forskriften som bruker formuleringen «en modul» eller introduksjonen til selve fagplanen som også bruker termen «en modul». I introduksjonen til fagplanen er det dessuten påfallende at det siteres fra forskriften, men uten vektingen gjengis selv om dette må sies å være presserende ut fra den organiseringen som er foreslått. Her burde det stått at modulens omfang er 15 studiepoeng. Vi mener læringsutbyttet i RLE-emnene må samles i en egen enhet, altså en modul. Uten dette vil forskriftens intensjon om å styrke studentenes kompetanse til å møte det flerreligiøse og flerkulturelle samfunnet svekkes betraktelig: Erfaringene etter reformen i 2010 taler for at RLE-emnene må utgjøre en egen modul og ikke spredte RLE-LUBer. Dagens PEL-fag har såkalt «integrerte LUBer»/«hybrid- LUBer» der RLE-emner skal vektes med omkring 10 studiepoeng. Dette har ikke fungert. På den ene siden er det umulig å dokumentere at RLE-emnene faktisk har blitt vektet med ca. 10 stp. På den andre siden er det dokumentert at RLE-kompetansen i svært liten grad har blitt brukt i undervisningen om dem lokalt. Det har knapt vært strukturert samarbeid mellom pedagogikkmiljøene og RLE-miljøene ved noen læresteder (Fuglseth & Schanke i Kirke og kultur 2014). Selv om revisjonen skulle føre til forenkling, er emnetrengselen i det foreslåtte profesjonsfaget fortsatt stor. I en slik situasjon står spredte RLE-LUBer i fare for å drukne blant de mange pedagogikkemnene. Høringsforslaget vekter heller ikke læringsutbyttet på de to syklusene. En slik vekting ville ha synliggjort at det er meget

2 vanskelig å gjennomføre den foreslåtte organiseringen og samtidig vekte i tråd med forskriften. Reformen fremhever generelt faglighet, profesjonsorientering og forskningsbasert undervisning. Det er vanskeligere å sikre dette når læringsutbyttet i en liten modul blir spredd over to sykluser enn når det samles i en modul. RLE-modulen bør ligge på andre syklus for at det skal bli praktisk mulig å vekte den med 15 studiepoeng. Den faglige progresjonen blir også best slik, i og med at mange av disse emnene forutsetter modenhet hos studentene (jf. redegjørelsen til mindretallsforslaget fra PEL-gruppa). Høringsforslaget plasserer derimot flertallet av RLE-LUBene på første syklus (5 av 9) der ementrengselen i faget er desidert størst, og der RLE-LUBene er mest utsatt for å bli nedprioritert. Det er mulig å skifte lærested etter tredje studieår. Når høringsforslaget ikke sier noe om vekting av LUBene på første syklus, vil studentene ha ulikt kunnskapsgrunnlag ved flytting. Det er for tiden sterk strid om modulen ved flere av lærestedene, og vi frykter en fortsatt «innbyrdesstrid» dersom det ikke er klart hvilke fagmiljø som skal ha et hovedansvar for modulen. To forhold taler for at det bør være RLE-miljøene som organiserer den: For det første skal modulen innholdsmessig bestå av RLE-emner som RLE-miljøene i særlig grad har fag- og forskningskompetanse i. For det andre har pedagogikkmiljøene siden 2010 forvaltet de om lag 10 stp. i RLE-emner i PEL-faget uten at dette har skapt strukturelt samarbeid mellom disse fagmiljøene og har fungert tilfredsstillende i den forstand at RLE-emnene har vært ivaretatt på en måte som reflekterer vektingen. På bakgrunn av disse forholdene bør RLE-miljøene nå få et hovedansvar for modulen som organiseres som nettopp det. Dette innebærer selvsagt at de er forpliktet på å gå inn i et reelt samarbeid med pedagogikkmiljøene. Undervisningen i enkeltemner bør forvaltes av de som forsker på det enkelte emnet, uavhengig av hvilket fagmiljø de tilhører. Innhold i RLE-modulen Ifølge forskriften skal modulen styrke studentenes kompetanse til å møte det flerreligiøse og flerkulturelle samfunnet. Det betyr at religions-, livssyns- og kulturkunnskap bør ha en solid plass i den, og at studentene må utvikle handlingskompetanse. Høringsforslaget betoner derimot teoretisk orientert profesjonsetikk mest. Hele andre syklus dreier seg om emner som kan sies å falle inn under (profesjons)etikken. På denne syklusen har etisk orienterte emner fått 4 LUBer. I tillegg kan et par av LUBene på første syklus også regnes som etiske. Dette indikerer at ca. 2/3 av «modulen» bør dreie seg om etikk. Det samsvarer dårlig med forskriften. Mens etikk er prioritert, er religions- og kulturkunnskap nedprioritert. Det samme gjelder utviklingen av studentenes handlingskompetanse. Utkastet har bare én «ren» religions-lub som sier at studenten skal kjenne til sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elever på 1.-7./ trinn. Dette er bra, men for lite. Sentrale emner som må til for å kunne innfri forskriften, er utelatt eller marginalisert. I modulen er kultur/kulturelt mangfold bare omtalt som ledd i én LUB: Studenten skal ha «kunnskap om didaktiske konsekvenser og Kommentert [U1]: Etik är ju en integrerad del av religionerna, och OM man kan vinkla religionssudiet bara lite, så kan man få in den aspekten också. Det skulle betyda att etik inte, som nu, reduceras till västerländsk etisk teori och nutida samhällsfrågor, utan att religionernas egna, interna etiska teorier studeras. (Jag har sagt detta tidigare, och kommer fortsätta att säga det )

3 utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold». Hvordan skal kultur- og religionsbiten vektes her? Kunnskap om språklig mangfold kan ikke vektes som del av RLE-modulen fordi det handler om andre fagområder, og skaper mangfoldet bare utfordringer i betydningen vanskeligheter. Kan det også gi positive muligheter? Forslaget viser ikke at det siste kan være et alternativ. Religion og konflikter der religion inngår, har fått større plass i media. Mange elever møter religion primært gjennom sosiale medier og andre medier. Hvordan bør skolen håndtere dette? Slike spørsmål reflekteres overhode ikke i en modul som skal utruste studentene til å møte det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet på konstruktive måter. Videre er verken migrasjon, flykninger og religion nevnt i modulen, selv om dette er svært aktuelt og skaper utfordringer og muligheter for skolen og samfunnet. Ord og perspektiver som peker i retning av internasjonalisering og globalisering er også fraværende. Videre er LUBene gjennomgående mer problem- og kunnskapsfokuserte enn løsnings- og handlingsorienterte. Det er snakk om å «kritisk analysere, identifisere, drøfte, kjenne til, ha (avansert) kunnskap om». Forslaget har fire LUBer som utelukkende dreier seg om å skaffe seg teoretisk kunnskap og tre LUBer som dreier seg om å analysere, identifisere og drøfte. Bare to LUBer slår fast at studenten faktisk skal kunne handle, håndtere, finne konkrete løsninger og utnytte muligheter. Dette er for lite. Kommentert [U2]: Detta är en fråga för språkundervisningen. Modersmålsundervisning för elever med flerspråklig bakgrund är viktigt men tenderar att överköras av skolor med motiveringen att norska är skolans enda ansvar. Kommentert [U3]: Ja, självklart vore det en enorm resurs för Norge i framtiden, om fler barn blev fullt litterata i sina modersmål OCH norska. Kommentert [U4]: Samarbete mellan KRLE och mediakommunikationsstudier? Kommentert [U5]: Detta borde vara ett samarbete mellan KRLE och samhällsvetenskaperna, eftersom migration och integration är samhällsfrågor och policyfrågor. Kommentert [U6]: Igjen, här är statsvetenskap, antropologi och samhällsvetenskaperna viktiga samarbetspartners. Generelt er mange LUBer hybrider på den måten at de blander pedagogikk og andre fagemner. Språklig er flere av LUBene også så uklare at det er vanskelig å vite hva de refererer til. Et par eksempler på uklare hybrid-luber: Skolehistorie blandes blant annet sammen med en slags «fundamentalismekunnskap» i en LUB som sier at studenten skal ha kunnskap om «den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme». Dette er kort og godt en merkelig formulering. Det står ikke noe mer om skolehistorie i profesjonsfaget enn dette, og det er søkt å plassere hele skolehistorien i RLE-modulen. Likevel må en nå slutte at skolehistorien generelt skal «ses i lys av» kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme hva nå dette måtte bety. Det må i alle fall innebære at skolehistorien generelt skal ha en livssynsmessig orientert profil. Dette er vi som RLE-folk uenige i. Studenten skal kunne «identifisere og analysere pluralistiske utfordringer i skolehverdagen». Hva er «pluralistiske utfordringer»? Det må vel bety mange typer utfordringer, også livssynsmessige? Hvor stor del av skolens mange utfordringer er det rimelig å knytte til RLE, og hvordan skal de vektes? Kommentert [U7]: Enig i att detta är problematiskt. Dessutom, «fundamentalism är ett religionsvetenskapligt begrepp, som kan tillämpas analytiskt om religiösa individer och rörelser, men det bör INTE vara ett speciellt studieområde. Studenten skal «ha avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn». Dette er alt som står om danning i LUBene for profesjonsfaget. Hvor mye av denne ene dannings-luben handler egentlig om RLE og bør regnes blant de 15 studiepoengene? Innebærer LUBen at elevens danning gjennomgående skal ses i lys av det livssynspluralistiske samfunnet? Da har danningsundervisningen i faget fått en ny vri som vi stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av. Kommentert [U8]: Bildning (danning) har väl en hel del med pluralism att göra, t.ex. bör en bildad person ha kunskap om levande religioner i Norge och deras internationella historia och litteratur. Det är ju lite annorlunda än den nationella kanon? Kan KRLE samarbeta med litteraturvetenskap?

4 Oppsummert har de foreslåtte RLE-emnene for mye etikk, for lite religions- og kulturkunnskap og for lite handlingskompetanse. Sett i lys av forskriften og studentenes kunnskaps- og ferdighets behov har modulen også store, faglige hull. Den har dessuten for mange hybrid-luber som gjør det vanskelig å identifisere hva som er RLE-innhold og skal vektes som dette, og hva som handler om andre fagområder og dermed ligger utenfor modulen. På toppen av dette er flere av LUBene så språklig uklare at det er vanskelig å vite hva de handler om. Hvis en skjønnsmessig prøver å trekke ut det innholdet i hybrid-lubene som ikke kan sies å være RLE-relatert, virker det som om forslaget har for lite RLE-innhold til å fylle 15 studiepoeng. Motsvarende har forslaget for hele faget for mye pedagogikkinnhold hvis rammen for dette skal være 45 studiepoeng. Alternativt forslag til RLE-modul På bakgrunn av høringsforslagets svakheter organisatorisk og innholdsmessig foreslår vi at KD legger mindretallsforslaget fra faggruppa for profesjonsfaget til grunn for ny fagplan. I fagplanen for trinn anbefaler vi dessuten at ekstremisme føyes til en av LUBene. Forslaget og redegjørelsen for det (sendt til programgruppa med kopi til KD d.å.) viser hvordan modulen kan integreres i faget. RLE-modulen ser slik ut i dette forslaget: RLE-modul, 15 stp., mindretallsforslag KUNNSKAP Studenten har inngående kunnskap om skolens verdigrunnlag og menneskerettighetene og om hvordan en kan arbeide med normative spørsmål i en skole der mange verdisyn er representert kunnskap om etisk teori og profesjonsetiske problemstillinger kunnskap om religioner og sekulære livssyn med vekt på temaer som har særlig relevans for skolehverdagen, og om ønsker og behov som elever og foresatte kan ha ut fra egen tro eller eget livssyn kunnskap om historiske og dagsaktuelle sammenhenger mellom religion, kultur og samfunnsliv i Norge, og om sekularisering kunnskap om hvordan religion kan prege individ og samfunn globalt, og om hva religion kan bety for ulike grupper av migranter i Norge FERDIGHETER Studenten kan analysere og ta stilling til profesjonsetiske utfordringer og etiske valgsituasjoner med utgangspunkt i skolens verdigrunnlag og etisk teori

5 lede samtaler om filosofiske og etiske spørsmål med elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn lage undervisningsopplegg og planlegge fellesarrangementer som fremmer medbestemmelse, toleranse og samhandling på tvers av livssynsmessige skiller håndtere medieoppslag om religion og livssyn og samarbeide med foresatte og aktører i lokalmiljøet om verdi- og livssynsspørsmål som angår skolen og elevene GENERELL KOMPETANSE Studenten kan bruke kunnskap om hva religion og livssyn betyr for individ og samfunn i arbeidet i skolen og møte elever, foreldre og kollegaer med respekt Med vennlig hilsen Geir Skeie, professor Stockholms universitet og Universitetet i Stavanger Ulrika Mårtensson, professor NTNU Camilla Stabel Jørgensen, førsteamanuensis NTNU