Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger"

Transkript

1 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/4691/BUL000 Dato: Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra Universitets- og høgskolerådet datert 15. mars 2016 der rådet sender på høring forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. I høringsbrevet stilles følgende spørsmål: Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger? Er retningslinjene og læringsutbyttene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Er utbytteformuleringene for syklus 2 tilstrekkelig detaljert som grunnlag for utvikling av emneplaner på institusjonsnivå? Er perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene? UiT Norges arktiske universitet vurderer det slik at det i hovedsak kan svares ja på disse spørsmålene. UiT anser det som viktig at perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag inntar en likeverdig rolle som de faglige perspektivene i læringsutbytteformuleringene og stiller spørsmål om det er tilfelle i det foreliggende forslaget. Hovedinntrykket er at forslag til retningslinjer viderefører rammeplanens føringer og samtidig gir institusjonene nødvendig autonomi. Retningslinjene må fremstå som helhetlige og er etter UiTs vurdering noe uferdige og må bearbeides. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har følgende kommentarer: Kap. 2.1 Institusjonelt samarbeid og mulighet for mobilitet I retningslinjene står det at institusjonene skal tilby den fulle bredden av fag (eventuelt i samarbeid med andre). Hva menes med denne formuleringen? Skal institusjoner som ikke har alle Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

2 fagene inngå avtaler (og eventuelt samkjøre studiemodeller) med andre institusjoner? Dette punktet bør klargjøres. Kap. 3.2 Utdanningens innhold Lærerutdanningsfaga Hva menes med at alle fag skal ha «praksisopplæring som en integrert del»? Dette punktet bør konkretiseres kort, gjerne med eksempler. Perspektiver i alle fag Retningslinjene peker ut fire gjennomgående perspektiver i alle fag: begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Noen av fagplanene tar ikke opp i seg alle disse perspektivene. Disse fire perspektivene må også skrives inn i LUB for praksis. Slik sikrer en tettere kobling mellom praksisopplæring og fag (jf punktet over om praksis i alle fag). Slike innholdsmessige koblinger på retningslinjenivå er viktige og vil gjøre arbeidet med integrerte emneplaner enklere. 4 i forslag til forskrift nevnes det noen perspektiver som institusjonene må beskrive nærmere i programplanen. Retningslinjene beskriver noen av disse perspektivene «I alle fag» og noen i «Institusjonenes programplaner». ILP mener følgende LUBer fra forskriften må bli mer tydelige i retningslinjene: innehar avanserte digitale ferdigheter og kan bruke relevante digitale verktøy og ressurser for å tilpasse opplæringen i alle fag, kan vurdere og utnytte teknologi- og medieutviklingen og veilede barn i deres digitale hverdag profesjonsfaglige digitale kompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring og i møte med fremtidens skole behersker norsk muntlig, skriftlig bokmål og nynorsk, kan kommunisere om faglige spørsmål i og utenfor skolen og bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng Kap. 3.3 Forskningsforankring ILP er fornøyd med retningslinjenes beskrivelse av hvordan utdanningen kan forankres i forskning. Dette gir et godt grunnlag for emneplaner som sikrer studentene en FoU-kompetanse som er relevant for yrket Kap. 3.4 FoU-oppgave Retningslinjene sier: «Grunnleggende innføring i vitenskapsteori og metode skal koples til arbeidet med FoU-oppgava» ILP mener at vitenskapsteori og metode må introduseres gradvis fra starten av studiet. Alle fagene må ta ansvar for dette og gradvis bygge opp en FoU-kompetanse som gjør studentene i stand til å skrive en FoU-oppgave i 3. studieår og en masteroppgave i 5. studieår. FoU-kompetansen gjør studentene i stand til, når de kommer ut i yrket, å være «lærere som forsker i egen praksis. Fagene i utdanningen (kap. 7-19) Generelt ILP mener at antall LUBer fortsatt er noe høyt i noen av fagene. Når retningslinjene blir for detaljerte blir det vanskelig å utforme gode emnebeskrivelser. For mange LUBer fører til overflatelæring, mens dybdelæring slik det vises til i NOU 2015:8 «Fremtidens skole Fornyelse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 av fag og kompetanser» og stortingsmelding 28/ «Fag-fordypning-forståelse» bør være målet. Begynneropplæring» - nærmere presiseringer I forslag til forskrift og retningslinjer brukes begrepet begynneropplæring. Rammeplanutvalget skrev i sine merknader til utkast til rammeplan (desember 2015) hva de legger i begrepet begynneropplæring. ILP savner en presisering av begrepet. Er det rammeplanutvalgets forståelse som skal legges til grunn i retningslinjene? Her savner vi en presisering. I kapittel 19 «Masterfaget» omtales i 19.1 «Faget i utdanningen» begynneropplæring som et mulig masterfag. Det er også her utydelig hva som menes med begynneropplæring siden dette ikke er et fag i tradisjonell forstand. Kanskje begrepet bør komme med i LUBene. Uttalelser fra faggruppene: ILP har også bedt alle faggrupper uttale seg om foreslåtte retningslinjer. Den generelle tilbakemeldingen er at man synes læringsutbytte beskrives for likt mellom de to lærerutdanningene (1-7 og 5-10) Følgende faggrupper har kommet med ytterlige kommentarer: Kunst og håndverk I det innledende kapittelet "12.1 Faget i utdanningen" står det at fagstrukturen bygger på design, kunst og arkitektur. Det fjerde hovedemnet i grunnskoleplanen "visuell kommunikasjon" mangler. Mange av målformuleringene på 1-7 og 5-10 er helt like, retningslinjene burde tydeligere skille mellom de to utdanningsløpene. Det mangler progresjon mellom Kunst og håndverk 1 og 2. Mange av målformuleringene er usammenhengende og lite presise Eksempler på utydelige og for vide formuleringer: "kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene" (1-7) "har kunnskap om hvordan lys, rom og farger påvirker læring og om hensiktsmessig organisering av verksteder og skolens øvrige ute- og innemiljø" (5-10) "viser endringsvilje og engasjement for kontinuerlig selvutvikling og har motivasjon for utvikling av skolens faglige, pedagogiske og fysiske fellesskap" (1-7 og 5-10) "kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen" "kan planlegge og tilrettelegge for læring i kunst og håndverk med utgangspunkt i elevenes livsverden på måter som ivaretar tilpasset opplæring og fremmer samarbeid, demokrati og likeverd" (5-10) Vi tenker også at retningslinjene i liten grad tar hensyn til Stortingsmelding nr 28 og rapporten til Ludvigsenutvalget som peker på at vi må fokusere langt mer på det fagspesifikke. Retningslinjene burde med andre ord i langt større grad ha prioritert fagspesifikke mål. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Naturfag Mens vi holdt på med nye emneplaner basert på dette dokumentet, oppdaget vi noen punkter vi gjerne vil kommentere: 1. Finnes det fagfelt som har falt ut? Vi opplever faglig trengsel i foreliggende høringsutkastet. Ellers er det vanskelig å satse på dybde, eller vi må behandle ting veldig eksemplarisk, konsentrere oss på ett økosystem i biologi osv. 2. Det er i tillegg diverse temaer som skal tas opp både i Naturfag I+II, noe som gjør det veldig vanskelig med dybdeundervisning. 3. Vi håper at det ryddes slik at det blir mer tydelig fokus på noen fagfelt i Naturfag I, og andre i II, men ikke alt i alt. 4. Vi fant ikke det viktige temaet seksualundervisning nevnt i forslaget foruten indirekte som kompetanse på Naturfag II Mat og helse Vi i mat og helse synes det er helt meningsløst at retningslinjene er beskrevet likt for 1-7 og Det må være en progresjon mellom 1-7 og 5-10 KRLE 1. I retningslinjene for KRLE 1-7 og 5-10 står det at fagdidaktiske perspektiv inngår i alle fagets hovedområder. Det slutter vi oss til under forutsetning at fagdidaktiske perspektiv forutsetter en kunnskap og forståelse for de ulike tradisjoner for og tilnærminger til undervisning som gis med såpass forskjellige disipliner som religionsvitenskap, teologi og filosofi. De ulike vitenskapstradisjonene er leverandører av den kunnskap som formidles i skolen. Uten kjennskap til produksjonen, til teoriutvikling, metodebruk og forskningsstatus på feltet kan det umulig arbeides med å utvikle kvalifiserte vurderinger og valg av fokus, innhold og metode for undervisningen. 2. Det kommuniseres at «faget er tufta på forskning», og i presentasjon av emnet står det at «Studentane skal bli kjende med sentral forsking i fagemna». Dette slutter vi oss til, samtidig som det hadde vært ønskelig med en presisering om at dette skal gjelde hele fagets bredde. 3. Det står også at «Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om livssynsmangfaldet, ulike verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i faget.» Ved å definere det norske samfunnet og beskrive det med utgangspunkt i slike prosesser fordres at utdanningen introduserer både historiske og sosiologiske perspektiver. Slike perspektiver er også impliserte i «sentral forsking i fagemna, særleg om dei kulturelle tilhøva som elevanse veks opp i.» (s.33), og i KRLE 2 s. 35 hvor det understrekes at «forskning om minoriteter, modernitet og sekularisering» står sentralt i emnet. En slik vektlegging av faget der historiske og sosiologiske perspektiver i større grad får plass i arbeidet med de ulike fagemnene gis sterk tilslutning til. Engelsk Vi har følgende kommentarer til høringsutkastet for til beskrivelsene av fagområdet engelsk. Disse er knyttet til litteratur- og kulturkomponentene i engelskfaget i både 1.-7 og utdanningen og kan sammenfattes rundt to punkter. 1. Avgrensing av bruk av litteratur og kulturuttrykk til det som har direkte overføringsverdi til grunnskolen Mens det i presentasjonen av engelskemnet sies at kandidatene skal møte et «variert utvalg av litteratur (både skjønnlitteratur og sakprosa) og andre kulturelle uttrykk fra den UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 engelskspråklige verden», reduseres dette i kunnskapsmålene (både i engelsk 1 og engelsk 2) til at kandidatene skal «kjenne til litteratur og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning av barn og unge». Vi reagerer på siste leddet i denne formuleringen: som kan brukes i undervisning av barn og unge. Denne formuleringen kan tolkes som å bety at kandidatene kun trenger å tilegne seg kunnskaper om litteratur og andre kulturuttrykk som har direkte overføringsverdi til undervisning i skolen. Dette vil igjen bety at «voksenlitteratur» som ikke umiddelbart oppleves som egnet i undervisning av barn og ungdom ikke har en naturlig plass i studentenes egen opplæring. På samme måte kan formuleringen tolkes til å bety at mer komplekse kulturelle og samfunnsmessige tema som ikke umiddelbart kan implementeres i grunnskoleopplæringen heller ikke har noen selvskreven plass i lærerutdanningen. 2. En instrumentell forståelse av litteraturens og kulturens betydning i engelskundervisning. I den innledende teksten 8.1 Faget i utdanningen heter det at kandidatene «må ha kunnskaper om ( ) hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språklæring». Også her reagerer vi på siste del av formuleringen: som kan benyttes for å fremme elevenes språklæring. Dette kan tolkes dithen at engelsk kun er et redskapsfag, slik at f.eks. litterære tekster skal benyttes i undervisning utelukkende for å bedre elevers språklige ferdigheter. Tekstene som skal studeres har altså primært verdi - og vil bli valgt ut - etter deres egnethet som redskap for språklæring. Vi mener at begge disse punktene begrenser litteraturen og kulturkunnskapens plass i engelskopplæringen i lærerutdanningene. Lærerstudenter skal naturligvis settes i stand til å undervise i hva som til enhver tid er grunnskolens pensum. Men i tillegg til dette må de settes i stand til selv å forstå, handle i og formidle fra den flerkulturelle engelskspråklige verden. Engelsk er et særdeles komplekst fag: på den ene siden knyttet til konkrete kulturelle og politiske kontekster som både er lokale og globale, i fortid og samtid. På den andre siden kan faget sies å overskride nettopp slike kontekstualiseringer. Det pågår stadig oftere diskusjoner om hva engelskfaget skal og bør være, og om dets begrunnelse og legitimitet. Vi ser også blant studentene som i Tromsø nå har gjennomført det 5-årige lærerutdanningsløpet og som i utdanningen skriver sine masteroppgaver i engelskdidaktikk at dette er tema som opptar dem i høy grad, spesielt med utgangspunkt i det de opplever som et sprik mellom skolens engelskopplæring og elevenes «utenomfaglige» engelskkompetanse. Disse studentene uttrykker et behov for å selv kunne forstå og argumentere for fagets berettigelse. Det er viktig for disse kandidatene at de får en større referanseramme enn den umiddelbare for å kunne kontekstualisere sin egen undervisning. Det sies i beskrivelsen av emnet at «engelsklærerens hovedoppgave er (..) å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse». Mens de språklige og kommunikative sidene virker godt ivaretatt i dette utkastet, stiller vi oss tvilende til hvorvidt den interkulturelle kompetansen bygges tilsvarende. Studentene skal jfr. ferdighetsmålene kunne «innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen». Vi spør oss om hvordan studentene skal være i stand til dette, gitt at deres egen opplæring begrenses til perspektiver med direkte nytteverdi. Dette handler for eksempel om hvilken type informasjon som typisk lar seg «innhente», versus den type innsikter studenter tilegner seg gjennom kritiske, analytiske og mer tradisjonelt «akademiske» tilnærminger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Det sies i innledningen at «engelsk er et språkfag, et kulturfag og litteraturfag» og at studentene skal få innføring i et «variert utvalg» av litteratur og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Men vi bemerker at det man gjerne omtaler som danningskomponenten i faget er nedtonet i læringsmålene på bekostning av nytteperspektivet. Vi er bekymret for dreiningen mot nytte: at dette legitimerer at studentene ikke trenger å lære om noe utenom det som angivelig kan brukes i undervisning av skoleelever, og at man reduserer engelskundervisning til målbare størrelser (læringsutbytte i form av språkkunnskaper). Dermed risikerer man at studenter i engelsk frakobles både oppdatert forskning i språk og humaniora og de pågående diskusjoner om engelskfagets utvikling. I tillegg bidrar man til ideen om at alt som ikke er kan brukes direkte i en konkret profesjonell sammenheng ikke har verdi i en profesjon. Vi ønsker at disse punktene tas opp til vurdering, og at ordlyden i læringsmålene endres. Et enkelt grep vil være å frakoble læringsmålene knyttet til litteratur og kultur fra formuleringene som kan brukes i undervisning av barn og unge og som kan benyttes for å fremme elevenes språklæring. Norsk To kommentarer om norskfaget i 1-7: I Læringsutbytte for norsk 2 (2.syklus) er det to kultepunkt under «Kunnskap» som berører språkhistorie og litteraturhistorie: har brei kunnskap om språkhistorie og språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid har brei kunnskap om litteraturhistorie og skjønnlitteratur frå ulike tider med vekt på litteratur for barn Læringsutbytte som skal resultere i at studentene har «brei kunnskap» i eldre språkhistorie og eldre litteraturhistorie trekker fokus bort fra det som må være 1-7-norsklærerens hovedoppgaver. De fagene som ikke er kommentert ovenfor er det ingen ytterligere kommentarer til. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Birgitte Ulvevadet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Sammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017

Sammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017 Universitets- og Høgskolerådet Stortorvet 2 NO-0155 Oslo postmottak@uhr.no Sammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017 Fagseksjonene ved lærerutdanningene ved

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU

Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU Hvorfor nasjonale retningslinjer: Bidra til en nasjonal standard i lærerutdanningen. Ivareta hovedpunktene,

Detaljer

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Oversikt Hovedtema: syklus 2 i en integrert utdanning 1. Masterfaget 2. Syklus 2 i masterfaget 3. Internasjonalisering 4. Masteroppgaven milepæler og fremdrift

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.:16/ Dato:

Deres ref.: Vår ref.:16/ Dato: Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref.: Vår ref.:16/02429-4 Dato: 13.05.2016 Høringssvar - Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN NASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN 1 Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA

Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA KRLE-planen På et overordnet nivå vil vi peke på at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad mellom utdanningsløpene 1.-7.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Høringssvar fra HSL-fakultetet

Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2014/510 Dato: 24.02.2014 Universitetsdirektøren Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Monica Bakken studiedirektør

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Monica Bakken studiedirektør UNIVERSITETET I OSLO JAN.nio Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Universitetsdirektøren Postboks 1072, Blindern 0316 OSLO Dato: 18.01.2010 Vår ref.: 2009/17254/KM Deres ref.: 200905396-/

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Viser til beslutningsnotat fra universitetsdirektøren hvor følgende beslutning ble tatt vedrørende fellestjeneste for eksamen og vitnemål:

Viser til beslutningsnotat fra universitetsdirektøren hvor følgende beslutning ble tatt vedrørende fellestjeneste for eksamen og vitnemål: Avdeling for utdanning Arkivref.: 2016/1514 Dato: 04.02.2018 Universitetsdirektøren Fellestjeneste for eksamen og vitnemål- revidert forslag Viser til beslutningsnotat fra universitetsdirektøren hvor følgende

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for psykologi Arkivref: 2013/6115 TDA006 Dato: 11.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 25.11.14 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved Institutt for psykologi

Detaljer