Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger
|
|
- Solbjørg Larsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/4691/BUL000 Dato: Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra Universitets- og høgskolerådet datert 15. mars 2016 der rådet sender på høring forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. I høringsbrevet stilles følgende spørsmål: Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger? Er retningslinjene og læringsutbyttene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Er utbytteformuleringene for syklus 2 tilstrekkelig detaljert som grunnlag for utvikling av emneplaner på institusjonsnivå? Er perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene? UiT Norges arktiske universitet vurderer det slik at det i hovedsak kan svares ja på disse spørsmålene. UiT anser det som viktig at perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag inntar en likeverdig rolle som de faglige perspektivene i læringsutbytteformuleringene og stiller spørsmål om det er tilfelle i det foreliggende forslaget. Hovedinntrykket er at forslag til retningslinjer viderefører rammeplanens føringer og samtidig gir institusjonene nødvendig autonomi. Retningslinjene må fremstå som helhetlige og er etter UiTs vurdering noe uferdige og må bearbeides. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har følgende kommentarer: Kap. 2.1 Institusjonelt samarbeid og mulighet for mobilitet I retningslinjene står det at institusjonene skal tilby den fulle bredden av fag (eventuelt i samarbeid med andre). Hva menes med denne formuleringen? Skal institusjoner som ikke har alle Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr
2 fagene inngå avtaler (og eventuelt samkjøre studiemodeller) med andre institusjoner? Dette punktet bør klargjøres. Kap. 3.2 Utdanningens innhold Lærerutdanningsfaga Hva menes med at alle fag skal ha «praksisopplæring som en integrert del»? Dette punktet bør konkretiseres kort, gjerne med eksempler. Perspektiver i alle fag Retningslinjene peker ut fire gjennomgående perspektiver i alle fag: begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Noen av fagplanene tar ikke opp i seg alle disse perspektivene. Disse fire perspektivene må også skrives inn i LUB for praksis. Slik sikrer en tettere kobling mellom praksisopplæring og fag (jf punktet over om praksis i alle fag). Slike innholdsmessige koblinger på retningslinjenivå er viktige og vil gjøre arbeidet med integrerte emneplaner enklere. 4 i forslag til forskrift nevnes det noen perspektiver som institusjonene må beskrive nærmere i programplanen. Retningslinjene beskriver noen av disse perspektivene «I alle fag» og noen i «Institusjonenes programplaner». ILP mener følgende LUBer fra forskriften må bli mer tydelige i retningslinjene: innehar avanserte digitale ferdigheter og kan bruke relevante digitale verktøy og ressurser for å tilpasse opplæringen i alle fag, kan vurdere og utnytte teknologi- og medieutviklingen og veilede barn i deres digitale hverdag profesjonsfaglige digitale kompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring og i møte med fremtidens skole behersker norsk muntlig, skriftlig bokmål og nynorsk, kan kommunisere om faglige spørsmål i og utenfor skolen og bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng Kap. 3.3 Forskningsforankring ILP er fornøyd med retningslinjenes beskrivelse av hvordan utdanningen kan forankres i forskning. Dette gir et godt grunnlag for emneplaner som sikrer studentene en FoU-kompetanse som er relevant for yrket Kap. 3.4 FoU-oppgave Retningslinjene sier: «Grunnleggende innføring i vitenskapsteori og metode skal koples til arbeidet med FoU-oppgava» ILP mener at vitenskapsteori og metode må introduseres gradvis fra starten av studiet. Alle fagene må ta ansvar for dette og gradvis bygge opp en FoU-kompetanse som gjør studentene i stand til å skrive en FoU-oppgave i 3. studieår og en masteroppgave i 5. studieår. FoU-kompetansen gjør studentene i stand til, når de kommer ut i yrket, å være «lærere som forsker i egen praksis. Fagene i utdanningen (kap. 7-19) Generelt ILP mener at antall LUBer fortsatt er noe høyt i noen av fagene. Når retningslinjene blir for detaljerte blir det vanskelig å utforme gode emnebeskrivelser. For mange LUBer fører til overflatelæring, mens dybdelæring slik det vises til i NOU 2015:8 «Fremtidens skole Fornyelse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2
3 av fag og kompetanser» og stortingsmelding 28/ «Fag-fordypning-forståelse» bør være målet. Begynneropplæring» - nærmere presiseringer I forslag til forskrift og retningslinjer brukes begrepet begynneropplæring. Rammeplanutvalget skrev i sine merknader til utkast til rammeplan (desember 2015) hva de legger i begrepet begynneropplæring. ILP savner en presisering av begrepet. Er det rammeplanutvalgets forståelse som skal legges til grunn i retningslinjene? Her savner vi en presisering. I kapittel 19 «Masterfaget» omtales i 19.1 «Faget i utdanningen» begynneropplæring som et mulig masterfag. Det er også her utydelig hva som menes med begynneropplæring siden dette ikke er et fag i tradisjonell forstand. Kanskje begrepet bør komme med i LUBene. Uttalelser fra faggruppene: ILP har også bedt alle faggrupper uttale seg om foreslåtte retningslinjer. Den generelle tilbakemeldingen er at man synes læringsutbytte beskrives for likt mellom de to lærerutdanningene (1-7 og 5-10) Følgende faggrupper har kommet med ytterlige kommentarer: Kunst og håndverk I det innledende kapittelet "12.1 Faget i utdanningen" står det at fagstrukturen bygger på design, kunst og arkitektur. Det fjerde hovedemnet i grunnskoleplanen "visuell kommunikasjon" mangler. Mange av målformuleringene på 1-7 og 5-10 er helt like, retningslinjene burde tydeligere skille mellom de to utdanningsløpene. Det mangler progresjon mellom Kunst og håndverk 1 og 2. Mange av målformuleringene er usammenhengende og lite presise Eksempler på utydelige og for vide formuleringer: "kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de fem grunnleggende ferdighetene" (1-7) "har kunnskap om hvordan lys, rom og farger påvirker læring og om hensiktsmessig organisering av verksteder og skolens øvrige ute- og innemiljø" (5-10) "viser endringsvilje og engasjement for kontinuerlig selvutvikling og har motivasjon for utvikling av skolens faglige, pedagogiske og fysiske fellesskap" (1-7 og 5-10) "kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen" "kan planlegge og tilrettelegge for læring i kunst og håndverk med utgangspunkt i elevenes livsverden på måter som ivaretar tilpasset opplæring og fremmer samarbeid, demokrati og likeverd" (5-10) Vi tenker også at retningslinjene i liten grad tar hensyn til Stortingsmelding nr 28 og rapporten til Ludvigsenutvalget som peker på at vi må fokusere langt mer på det fagspesifikke. Retningslinjene burde med andre ord i langt større grad ha prioritert fagspesifikke mål. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3
4 Naturfag Mens vi holdt på med nye emneplaner basert på dette dokumentet, oppdaget vi noen punkter vi gjerne vil kommentere: 1. Finnes det fagfelt som har falt ut? Vi opplever faglig trengsel i foreliggende høringsutkastet. Ellers er det vanskelig å satse på dybde, eller vi må behandle ting veldig eksemplarisk, konsentrere oss på ett økosystem i biologi osv. 2. Det er i tillegg diverse temaer som skal tas opp både i Naturfag I+II, noe som gjør det veldig vanskelig med dybdeundervisning. 3. Vi håper at det ryddes slik at det blir mer tydelig fokus på noen fagfelt i Naturfag I, og andre i II, men ikke alt i alt. 4. Vi fant ikke det viktige temaet seksualundervisning nevnt i forslaget foruten indirekte som kompetanse på Naturfag II Mat og helse Vi i mat og helse synes det er helt meningsløst at retningslinjene er beskrevet likt for 1-7 og Det må være en progresjon mellom 1-7 og 5-10 KRLE 1. I retningslinjene for KRLE 1-7 og 5-10 står det at fagdidaktiske perspektiv inngår i alle fagets hovedområder. Det slutter vi oss til under forutsetning at fagdidaktiske perspektiv forutsetter en kunnskap og forståelse for de ulike tradisjoner for og tilnærminger til undervisning som gis med såpass forskjellige disipliner som religionsvitenskap, teologi og filosofi. De ulike vitenskapstradisjonene er leverandører av den kunnskap som formidles i skolen. Uten kjennskap til produksjonen, til teoriutvikling, metodebruk og forskningsstatus på feltet kan det umulig arbeides med å utvikle kvalifiserte vurderinger og valg av fokus, innhold og metode for undervisningen. 2. Det kommuniseres at «faget er tufta på forskning», og i presentasjon av emnet står det at «Studentane skal bli kjende med sentral forsking i fagemna». Dette slutter vi oss til, samtidig som det hadde vært ønskelig med en presisering om at dette skal gjelde hele fagets bredde. 3. Det står også at «Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om livssynsmangfaldet, ulike verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i faget.» Ved å definere det norske samfunnet og beskrive det med utgangspunkt i slike prosesser fordres at utdanningen introduserer både historiske og sosiologiske perspektiver. Slike perspektiver er også impliserte i «sentral forsking i fagemna, særleg om dei kulturelle tilhøva som elevanse veks opp i.» (s.33), og i KRLE 2 s. 35 hvor det understrekes at «forskning om minoriteter, modernitet og sekularisering» står sentralt i emnet. En slik vektlegging av faget der historiske og sosiologiske perspektiver i større grad får plass i arbeidet med de ulike fagemnene gis sterk tilslutning til. Engelsk Vi har følgende kommentarer til høringsutkastet for til beskrivelsene av fagområdet engelsk. Disse er knyttet til litteratur- og kulturkomponentene i engelskfaget i både 1.-7 og utdanningen og kan sammenfattes rundt to punkter. 1. Avgrensing av bruk av litteratur og kulturuttrykk til det som har direkte overføringsverdi til grunnskolen Mens det i presentasjonen av engelskemnet sies at kandidatene skal møte et «variert utvalg av litteratur (både skjønnlitteratur og sakprosa) og andre kulturelle uttrykk fra den UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4
5 engelskspråklige verden», reduseres dette i kunnskapsmålene (både i engelsk 1 og engelsk 2) til at kandidatene skal «kjenne til litteratur og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning av barn og unge». Vi reagerer på siste leddet i denne formuleringen: som kan brukes i undervisning av barn og unge. Denne formuleringen kan tolkes som å bety at kandidatene kun trenger å tilegne seg kunnskaper om litteratur og andre kulturuttrykk som har direkte overføringsverdi til undervisning i skolen. Dette vil igjen bety at «voksenlitteratur» som ikke umiddelbart oppleves som egnet i undervisning av barn og ungdom ikke har en naturlig plass i studentenes egen opplæring. På samme måte kan formuleringen tolkes til å bety at mer komplekse kulturelle og samfunnsmessige tema som ikke umiddelbart kan implementeres i grunnskoleopplæringen heller ikke har noen selvskreven plass i lærerutdanningen. 2. En instrumentell forståelse av litteraturens og kulturens betydning i engelskundervisning. I den innledende teksten 8.1 Faget i utdanningen heter det at kandidatene «må ha kunnskaper om ( ) hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språklæring». Også her reagerer vi på siste del av formuleringen: som kan benyttes for å fremme elevenes språklæring. Dette kan tolkes dithen at engelsk kun er et redskapsfag, slik at f.eks. litterære tekster skal benyttes i undervisning utelukkende for å bedre elevers språklige ferdigheter. Tekstene som skal studeres har altså primært verdi - og vil bli valgt ut - etter deres egnethet som redskap for språklæring. Vi mener at begge disse punktene begrenser litteraturen og kulturkunnskapens plass i engelskopplæringen i lærerutdanningene. Lærerstudenter skal naturligvis settes i stand til å undervise i hva som til enhver tid er grunnskolens pensum. Men i tillegg til dette må de settes i stand til selv å forstå, handle i og formidle fra den flerkulturelle engelskspråklige verden. Engelsk er et særdeles komplekst fag: på den ene siden knyttet til konkrete kulturelle og politiske kontekster som både er lokale og globale, i fortid og samtid. På den andre siden kan faget sies å overskride nettopp slike kontekstualiseringer. Det pågår stadig oftere diskusjoner om hva engelskfaget skal og bør være, og om dets begrunnelse og legitimitet. Vi ser også blant studentene som i Tromsø nå har gjennomført det 5-årige lærerutdanningsløpet og som i utdanningen skriver sine masteroppgaver i engelskdidaktikk at dette er tema som opptar dem i høy grad, spesielt med utgangspunkt i det de opplever som et sprik mellom skolens engelskopplæring og elevenes «utenomfaglige» engelskkompetanse. Disse studentene uttrykker et behov for å selv kunne forstå og argumentere for fagets berettigelse. Det er viktig for disse kandidatene at de får en større referanseramme enn den umiddelbare for å kunne kontekstualisere sin egen undervisning. Det sies i beskrivelsen av emnet at «engelsklærerens hovedoppgave er (..) å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse». Mens de språklige og kommunikative sidene virker godt ivaretatt i dette utkastet, stiller vi oss tvilende til hvorvidt den interkulturelle kompetansen bygges tilsvarende. Studentene skal jfr. ferdighetsmålene kunne «innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen». Vi spør oss om hvordan studentene skal være i stand til dette, gitt at deres egen opplæring begrenses til perspektiver med direkte nytteverdi. Dette handler for eksempel om hvilken type informasjon som typisk lar seg «innhente», versus den type innsikter studenter tilegner seg gjennom kritiske, analytiske og mer tradisjonelt «akademiske» tilnærminger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5
6 Det sies i innledningen at «engelsk er et språkfag, et kulturfag og litteraturfag» og at studentene skal få innføring i et «variert utvalg» av litteratur og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Men vi bemerker at det man gjerne omtaler som danningskomponenten i faget er nedtonet i læringsmålene på bekostning av nytteperspektivet. Vi er bekymret for dreiningen mot nytte: at dette legitimerer at studentene ikke trenger å lære om noe utenom det som angivelig kan brukes i undervisning av skoleelever, og at man reduserer engelskundervisning til målbare størrelser (læringsutbytte i form av språkkunnskaper). Dermed risikerer man at studenter i engelsk frakobles både oppdatert forskning i språk og humaniora og de pågående diskusjoner om engelskfagets utvikling. I tillegg bidrar man til ideen om at alt som ikke er kan brukes direkte i en konkret profesjonell sammenheng ikke har verdi i en profesjon. Vi ønsker at disse punktene tas opp til vurdering, og at ordlyden i læringsmålene endres. Et enkelt grep vil være å frakoble læringsmålene knyttet til litteratur og kultur fra formuleringene som kan brukes i undervisning av barn og unge og som kan benyttes for å fremme elevenes språklæring. Norsk To kommentarer om norskfaget i 1-7: I Læringsutbytte for norsk 2 (2.syklus) er det to kultepunkt under «Kunnskap» som berører språkhistorie og litteraturhistorie: har brei kunnskap om språkhistorie og språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid har brei kunnskap om litteraturhistorie og skjønnlitteratur frå ulike tider med vekt på litteratur for barn Læringsutbytte som skal resultere i at studentene har «brei kunnskap» i eldre språkhistorie og eldre litteraturhistorie trekker fokus bort fra det som må være 1-7-norsklærerens hovedoppgaver. De fagene som ikke er kommentert ovenfor er det ingen ytterligere kommentarer til. Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Birgitte Ulvevadet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6
Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,
DetaljerSammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017
Universitets- og Høgskolerådet Stortorvet 2 NO-0155 Oslo postmottak@uhr.no Sammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017 Fagseksjonene ved lærerutdanningene ved
DetaljerForslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret
Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerForskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet
Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar
DetaljerNasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU
Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU Hvorfor nasjonale retningslinjer: Bidra til en nasjonal standard i lærerutdanningen. Ivareta hovedpunktene,
DetaljerSyklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2
Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Oversikt Hovedtema: syklus 2 i en integrert utdanning 1. Masterfaget 2. Syklus 2 i masterfaget 3. Internasjonalisering 4. Masteroppgaven milepæler og fremdrift
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerDei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund
Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerNorsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
DetaljerVedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerProgramplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn
Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerHøringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ
1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerPostadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og
I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerDeres ref.: Vår ref.:16/ Dato:
Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref.: Vår ref.:16/02429-4 Dato: 13.05.2016 Høringssvar - Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerKLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR
Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan
DetaljerHøring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-
DetaljerHøringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark
Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere
DetaljerNASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN
NASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN 1 Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene
DetaljerSvar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerHøring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning
SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerHøring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk
Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerHøringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen
Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerFORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerHøringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA
Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA KRLE-planen På et overordnet nivå vil vi peke på at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad mellom utdanningsløpene 1.-7.
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerHøringssvar fra HSL-fakultetet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2014/510 Dato: 24.02.2014 Universitetsdirektøren Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerSvar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise
DetaljerHøgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:
Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS
DetaljerStudieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerOrganisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016
Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerHØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole
ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
DetaljerHøring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Monica Bakken studiedirektør
UNIVERSITETET I OSLO JAN.nio Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Universitetsdirektøren Postboks 1072, Blindern 0316 OSLO Dato: 18.01.2010 Vår ref.: 2009/17254/KM Deres ref.: 200905396-/
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerKompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerViser til beslutningsnotat fra universitetsdirektøren hvor følgende beslutning ble tatt vedrørende fellestjeneste for eksamen og vitnemål:
Avdeling for utdanning Arkivref.: 2016/1514 Dato: 04.02.2018 Universitetsdirektøren Fellestjeneste for eksamen og vitnemål- revidert forslag Viser til beslutningsnotat fra universitetsdirektøren hvor følgende
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerMedier og kommunikasjon
Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerFelles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761
DetaljerGRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerKartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015
Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerMØTEREFERAT/-PROTOKOLL
Institutt for psykologi Arkivref: 2013/6115 TDA006 Dato: 11.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 25.11.14 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved Institutt for psykologi
Detaljer