Sammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017
|
|
- Johanna Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitets- og Høgskolerådet Stortorvet 2 NO-0155 Oslo postmottak@uhr.no Sammenfatning av høringsutspill i forbindelse med nasjonale retningslinjer for GLU 2017 Fagseksjonene ved lærerutdanningene ved Nord universitet har blitt bedt om å sende innspill på utkast til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger trinn og trinn, utsendt av Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning. Slik det fremgår av brevet fra UHR er endringene på dagens nasjonale retningslinjer av 2010 følgende: - Det er utarbeidet læringsutbytteformuleringer for norsk tegnspråk. - Det er utarbeidet felles læringsutbytteformuleringer for undervisningsfag på syklus 2-nivå (masterdelen). - For profesjonsfaget (til erstatning for pedagogikk og elevkunnskap) er det utarbeidet læringsutbytteformuleringer på 30 studiepoeng i syklus 1 og 30 studiepoeng i syklus 2. - For praksisopplæringen er det utarbeidet egne læringsutbytter for syklus 1 og syklus 2. - Læringsutbytteformuleringer for praksis og profesjonsfaget er frikoblet fra årstrinn i utdanningen. - Det er laget komplette sett med retningslinjer for både trinn 1 7 og trinn I fellesdelen har en klargjort hvilke perspektiver som skal inngå i alle fag og hvilke perspektiver som skal inngå i den enkelte institusjons programplaner. I høringssvaret ønsker vi spesielt tilbakemelding på følgende: - Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger? - Er retningslinjene og læringsutbyttene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? - Er utbytteformuleringene for syklus 2 tilstrekkelig detaljert som grunnlag for utvikling av emneplaner på institusjonsnivå? - Er perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene? Fagseksjonene har tatt utgangspunkt i fagenes respektive emneplaner, og tatt hensyn til det UHR ønsker tilbakemelding på. Videre følger en redegjørelse fra de seksjonene som ønsket å komme med innspill. 1
2 Naturfag: - Det er fortsatt svært mange (antall) læringsutbytteformuleringer (LUBer) for naturfagemnene, og disse har til dels ulikt detaljnivå. Dette gir relativt lite rom for lokale tilpasninger i emnene og lite rom for institusjonelle og campusbaserte særpreg. - Det etterspørres på den annen side at læringsutbytte-formuleringer skulle vært mer presise, og noen er kritiske til at ikke partikkelmodellen kommer tydeligere frem i kunnskapsmålene. Den er viktig for å forstå naturvitenskapen og naturen rundt oss, spesielt i et allmenndannende naturfag. - Innledninga i Naturfagdelen er god, men fagdidaktikken blir i liten grad brukt i målene for opplæringa. Vi skulle ønske at kunnskapsmålene er mer profesjonsrettede. - Det er uklart hva som menes med «teknologiens tenkemåte» (s. 52, 1-7 og 5-10)? - Det er positivt at temaet «genetikk og bioteknologi» har kommet inn i naturfag 2 (5-10), men ender planen med å bli vel ambisiøs? - Vi har også en kommentar til kunnskapsmålene i Naturfag 1 om kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur og hvordan de har utviklet seg gjennom tilpasning til miljøet og Naturfag 2 der det står at studenten: har kunnskap om at biologisk mangfold er et resultat av evolusjon og genetisk variasjon. Vi synes evolusjonsbiologien er et så sentralt område i biologien at den bør komme tydeligere inn i naturfag1. Vi foreslår derfor at kunnsakpslub en i Naturfag 1 tilføyes begrepet «evolusjonær tilpasning». - Er ikke LUBen «kan veilede elevene i å. sikkerhetstiltak» s. 55 et mål for praksis? LUBene skal jo også kunne vurderes, og denne vurderingen må gjøres i praksis. Det samme gjelder for LUBen s. 69 (5-10) der det står «kan ta et særlig ansvar for læringsprosesser». - Det er uheldig at temaet «bærekraftig utvikling» først kommer inn på naturfag 2 for 1-7. Disse studentene vil i hovedsak bare ta 30 stp i faget og vil dermed ikke møte dette temaet i faget. Dette bør inn i naturfag 1 for 1-7. Siden de fleste studentene trolig bare blir å ta Naturfag 1 burde dette overordnede temaet ha plass innenfor dette kurset. Kommentarer av generell karakter når det gjelder praksis: - Vi mener det er viktig at studentene i praksisperioden får prøve seg helt alene med en klasse slik at de får en mer reell opplevelse av læreryrket og dermed en bedre profesjonsretting av studiet. - Det bør i større grad legges opp til bruk av mentorveiledning der studenten i etterkant av undervisningen kan diskutere med mentoren i stedet for å ha med mentoren i timen. - Gruppepraksis der flere studenter er inne i klasserommet samtidig er en urealistisk og kunstig setting (mange voksne i klasserommet) og bør unngås. - Det er viktig at faglærere skal besøke studentene i praksisperioden. - Beskrivelser av hvilke tema som skal vektlegges i praksis bør inn i retningslinjene. Forslag til endringer naturfag 1 (Både GLU 1-7 og GLU 5-10) Kunnskap i de grunnleggende modellene for beskrivelse av naturen som naturvitenskapene har utviklet, herunder teorien om gener og arv, partikkelmodellen for materiens oppbygging og gener som forklaringsmodell for arv (Kolstø, 2004). I tråd med Kolstø (2004) sine tanker om naturvitenskapens grunnleggende modeller for beskrivelse av naturen bør partikkelmodellen være en sentral del av naturfaget i lærerutdanningen. I tillegg bør lærerne ha god forståelse til partikkelmodellen for stoffene som jo elevene i grunnskolen skal kjenne til innen 7. trinn. (Utdanningsdirektoratet, 2013) 2
3 Vi mener formuleringen slik den framstår i høringsutkastet er uheldig. Har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoff og kjemiske reaksjoner relatert til fenomen i hverdagen og i naturen Formuleringen er for utydelig formulert, og kan tolkes kun å omtale kjemisk oppbygging og egenskaper til stoffene og den viktige partikkeltenkinga er ikke nevnt. Slik målformuleringen nå fremstår er det fare for at de fysiske sidene ved forståelsen av partikkelmodellen forsvinner, noe som er uheldig. Vi mener derfor at til denne læringsutbytteformuleringen bør lages et nytt kulepunkt som presiserer de fysiske aspektene for partikkelmodellen for stoffene. Partikkelmodellen bør også brukes ved innføring av viktige begreper som faseoverganger, trykk og temperatur. I tillegg bør partikkeltenkinga knyttes opp mot fenomener elevene møter i dagliglivet. Forslag til nytt kulepunkt i læringsutbytte Naturfag 1 (Glu 1-7 og GLU 5-10): Har kunnskap om partikkelmodellen for stoffene og kunne bruke den til å forklare aggregattilstandene til stoffene (fast stoff, væske og gass) og begreper som temperatur og trykk. Kunne bruke partikkeltenkinga til å forklare fenomener i dagliglivet og naturen som oppløsning av fast stoff i væske, diffusjon og osmose. Forslag til endringer naturfag 2 (GLU 1-7 og GLU 5-10): Vi er kritiske til følgende formulering: Har utdypende kunnskap om elektronikk, gravitasjon og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger. Vi mener denne formuleringer er mangelfull da den ikke inneholder ordet elektrisitet. Elektronikk går mer på anvendelser ved teknologiske sider av naturvitenskapen, mens grunnleggende elektrisitet handler om forståelse av elektronmodellen. Vi foreslår derfor å legge til grunnleggende elektrisitet i denne målformuleringen. Forslag til endring i læringsutbytte Naturfag 1 (GLU 5-10): Har utdypende kunnskap om grunnleggende elektrisitet, elektronikk, gravitasjon og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger. Referanser Kolstø, S. D. (2003). Et allmenndannende naturfag. Fagets betydning for demokratisk deltagelse. I D. Jordet & B. Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk Perspektiver, Forskning, Utvikling (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i naturfag. Oslo. Henta 11. september 2015 fra: Samfunnsfag: - Naturgeografi er så å si radert ut av forslag til retningslinjer for samfunnsfag (også 1-7). Dette er klart uttrykt i læringsmål for samfunnsfag fra 2013, også for trinn. Dette stiller vi spørsmålstegn ved. - Vi har lagt merke til at det er identiske læringsutbytte- formuleringer for 1-7 og Dette må jo bety at mye av forskjellen må uttrykkes i de enkelte institusjoners programplaner(?) - Når det kommer til klima og bærekraftig utvikling, som ser ut til å bli institusjonsansvar framover, vil det bli en utfordring å ta opp dette utenfor en systematisk faglig sammenheng. Engelsk: Engelskseksjonen har i hovedsak konsentrert seg om læringsutbytteformuleringene for engelskfaget i Syklus 1, for trinn og trinn, men har også sett på utbytteformuleringene for masterfaget og i noen grad på fellesdelens overordnede perspektiv og tema. - Retningslinjene for Engelsk 1 og 2, trinn og trinn har etter vår mening en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale føringer. Samtidig er utbytteformuleringene tydelig 3
4 rettet mot engelskfaget som skolefag, slik at grenseoppgangen mellom engelskfaget som eget fagstudium og engelskfaget som del av lærerutdanning kommer tydelig til uttrykk. - Vi mener at utbytteformuleringene for syklus 2 er tilstrekkelig grunnlag for videre utvikling på institusjonsnivå, og er det mer detaljert enn det som ligger i forslaget, så vil det ikke være i harmoni med behovet for nyutvikling innen engelsk 1 - Både tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter er godt ivaretatt i læringsutbytteformuleringene. - generelt mener vi det er positivt at listen med mål er vesentlig kortere enn i dagens rammeplan, og vil også kunne gi den enkelte lærer en større frihet i sin undervisning for å nå målene. - Retningslinjene og læringsutbyttene gir rom for nyutvikling. RLE: Høringssvaret fra seksjon for Religion, Livssyn og Etikk dreier seg primært om organisering og innhold i RLEmodulen i profesjonsfaget. Organisering av RLE-modulen Mandatet fra Rammeplanutvalget gikk ut på at PEL-gruppa som arbeidet med retningslinjer i profesjonsfag skulle legge regjeringens vedtak om religion, livssyn og etikk til grunn for arbeidet med fagplanen: «Deler av faget pedagogikk og elevkunnskap som i dag er knyttet til religion, livssyn og etikk, skal utgjøre en modul i PEL-faget tilsvarende 15 studiepoeng». Forslaget til forskrift sier at «kunnskap om religion, livssyn og etikk skal utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen i profesjonsfaget». Det er rimelig å tolke ordet modul her slik det ellers tolkes i UH-sektoren, som en tydelig identifiserbar størrelse med en viss vekting, et avgrensbart innhold og pensum og en egen vurdering. Høringsutkastet bryter på sin side med vanlig praksis for moduler i sektoren og splitter opp læringsutbyttet for RLE-modulen. LUBene legges dels på syklus 1 (5 LUBer) og dels på syklus 2 (4 LUBer). Dette samsvarer verken med forskriften som bruker formuleringen «en modul» eller introduksjonen til selve fagplanen som også bruker termen «en modul». I introduksjonen til fagplanen er det dessuten påfallende at det siteres fra forskriften, men uten vektingen gjengis selv om dette må sies å være presserende ut fra den organiseringen som er foreslått. Her burde det stått at modulens omfang er 15 studiepoeng. Vi mener læringsutbyttet i RLE-emnene må samles i en egen enhet, altså en modul. Uten dette vil forskriftens intensjon om å styrke studentenes kompetanse til å møte det flerreligiøse og flerkulturelle samfunnet svekkes betraktelig. Våre kommentarer og eventuelle forslag presenteres i strekpunkt under: Erfaringene etter reformen i 2010 taler for at RLE-emnene må utgjøre en egen modul og ikke spredte RLE-LUBer. Dagens PEL-fag har såkalt «integrerte LUBer»/«hybrid-LUBer» der RLE-emner skal vektes med omkring 10 studiepoeng. Dette har ikke fungert. På den ene siden er det umulig å dokumentere at RLEemnene faktisk har blitt vektet med ca. 10 stp. På den andre siden er det dokumentert at RLEkompetansen i svært liten grad har blitt brukt i undervisningen om dem lokalt. Det har knapt vært strukturert samarbeid mellom pedagogikkmiljøene og RLE-miljøene ved noen læresteder (Fuglseth & Schanke i Kirke og kultur 2014). Selv om revisjonen skulle føre til forenkling, er emnetrengselen i det foreslåtte profesjonsfaget fortsatt stor. I en slik situasjon står spredte RLE-LUBer i fare for å drukne blant de mange pedagogikkemnene. Høringsforslaget vekter heller ikke læringsutbyttet på de to syklusene. En slik vekting ville ha synliggjort at det er meget vanskelig å gjennomføre den foreslåtte organiseringen og samtidig vekte i tråd med forskriften. 4
5 Reformen fremhever generelt faglighet, profesjonsorientering og forskningsbasert undervisning. Det er vanskeligere å sikre dette når læringsutbyttet i en liten modul blir spredd over to sykluser sammenlignet med hvordan det ville blitt dersom det hadde blitt samlet i én modul. RLE-modulen bør ligge på andre syklus for at det skal bli praktisk mulig å vekte den med 15 studiepoeng. Den faglige progresjonen blir også best slik, i og med at mange av disse emnene forutsetter modenhet hos studentene. Høringsforslaget plasserer derimot flertallet av RLE-LUBene på første syklus (5 av 9) der emnetrengselen i faget er desidert størst, og der RLE-LUBene er mest utsatt for å bli nedprioritert. Det er mulig å skifte lærested etter tredje studieår. Når høringsforslaget ikke sier noe om vekting av LUBene på første syklus, vil studentene ha ulikt kunnskapsgrunnlag ved flytting. De må gjøres klart hvilke fagmiljø som skal ha et hovedansvar for modulen. To forhold taler for at det bør være RLE-miljøene som organiserer den: For det første skal modulen innholdsmessig bestå av RLE-emner som RLE-miljøene i særlig grad har fag- og forskningskompetanse i. For det andre har pedagogikkmiljøene siden 2010 forvaltet de om lag 10 stp. i RLE-emner i PEL-faget uten at dette har skapt strukturelt samarbeid mellom disse fagmiljøene og uten at det har fungert tilfredsstillende i den forstand at RLEemnene har vært ivaretatt på en måte som reflekterer vektingen. På bakgrunn av disse forholdene bør RLE-miljøene nå få et hovedansvar for modulen som organiseres som nettopp det. Dette innebærer selvsagt at de er forpliktet på å gå inn i et reelt samarbeid med pedagogikkmiljøene. Undervisningen i enkeltemner bør forvaltes av de som forsker på det enkelte emnet, uavhengig av hvilket fagmiljø de tilhører. Innhold i RLE-modulen Ifølge forskriften skal modulen styrke studentenes kompetanse til å møte det flerreligiøse og flerkulturelle samfunnet. Det betyr at religions-, livssyns- og kulturkunnskap bør ha en solid plass i den, og at studentene må utvikle handlingskompetanse. Høringsforslaget betoner derimot teoretisk orientert profesjonsetikk mest. Hele andre syklus dreier seg om emner som kan sies å falle inn under (profesjons)etikken. På denne syklusen har etisk orienterte emner fått 4 LUB-er. I tillegg kan et par av LUB-ene på første syklus også regnes som etiske. Dette indikerer at ca. 2/3 av «modulen» bør dreie seg om etikk. Det samsvarer dårlig med forskriften. Mens etikk er prioritert, er religions- og kulturkunnskap nedprioritert. Det samme gjelder utviklingen av studentenes handlingskompetanse. Utkastet har bare én «ren» religions-lub som sier at studenten skal kjenne til sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elever på 1.-7./ trinn. Dette er bra, men for lite. Sentrale emner som må til for å kunne innfri forskriften, er utelatt eller marginalisert. I modulen er kultur/kulturelt mangfold bare omtalt som ledd i én LUB: Studenten skal ha «kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold». Hvordan skal kultur- og religionsbiten vektes her? Kunnskap om språklig mangfold kan ikke vektes som del av RLEmodulen fordi det handler om andre fagområder, og skaper mangfoldet bare utfordringer i betydningen vanskeligheter. Kan det også gi positive muligheter? Forslaget viser ikke at det siste kan være et alternativ. Religion og konflikter der religion inngår, har fått større plass i media. Mange elever møter religion primært gjennom sosiale medier og andre medier. Hvordan bør skolen håndtere dette? Slike spørsmål reflekteres overhode ikke i en modul som skal utruste studentene til å møte det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet på konstruktive måter. Videre er verken migrasjon, flykninger og religion nevnt i modulen, selv om dette er svært aktuelt og skaper utfordringer og muligheter for skolen og samfunnet. Ord og perspektiver som peker i retning av internasjonalisering og globalisering er også fraværende. Videre er LUB-ene gjennomgående mer problem- og kunnskapsfokuserte enn løsnings- og handlingsorienterte. Det er snakk om å «kritisk analysere, identifisere, drøfte, kjenne til, ha (avansert) kunnskap om». Forslaget har fire LUB-er som utelukkende dreier seg om å skaffe seg teoretisk kunnskap 5
6 og tre LUB-er som dreier seg om å analysere, identifisere og drøfte. Bare to LUB-er slår fast at studenten faktisk skal kunne handle, håndtere, finne konkrete løsninger og utnytte muligheter. Dette er for lite. Generelt er mange LUB-er hybrider på den måten at de blander pedagogikk og andre fagemner. Språklig er flere av LUB-ene også så uklare at det er vanskelig å vite hva de refererer til. Et par eksempler på uklare hybrid LUB-er: Gjennomgående blander en religion og livssyn. I tråd med tradisjonen i skolen siden L97 bør disse holdes fra hverandre. Livssyn blir da definert som sekulære livssyn, i motsetning til religiøse livssyn som går under religion. Skolehistorie blandes blant annet sammen med en slags «fundamentalismekunnskap» i en LUB som sier at studenten skal ha kunnskap om «den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme». Dette er kort og godt en merkelig formulering. Det står ikke noe mer om skolehistorie i profesjonsfaget enn dette, og det er søkt å plassere hele skolehistorien i RLEmodulen. Likevel må en nå slutte at skolehistorien generelt skal «ses i lys av» kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme hva nå dette måtte bety. Det må i alle fall innebære at skolehistorien generelt skal ha en livssynsmessig orientert profil. Dette er vi uenige i. Studenten skal kunne «identifisere og analysere pluralistiske utfordringer i skolehverdagen». Hva er «pluralistiske utfordringer»? Det må vel bety mange typer utfordringer, også livssynsmessige? Hvor stor del av skolens mange utfordringer er det rimelig å knytte til RLE, og hvordan skal de vektes? Studenten skal «ha avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn». Dette er alt som står om danning i LUB-ene for profesjonsfaget. Hvor mye av denne ene dannings-lub-en handler egentlig om RLE og bør regnes blant de 15 studiepoengene? Innebærer LUB-en at elevens danning gjennomgående skal ses i lys av det livssynspluralistiske samfunnet? Da har danningsundervisningen i faget fått en ny vri som vi stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av. Oppsummert har de foreslåtte RLE-emnene for mye etikk, for lite religions- og kulturkunnskap og for lite handlingskompetanse. Sett i lys av forskriften og studentenes kunnskaps- og ferdighets behov har modulen også store, faglige hull. Den har dessuten for mange hybrid LUB-er som gjør det vanskelig å identifisere hva som er RLE-innhold og skal vektes som dette, og hva som handler om andre fagområder og dermed ligger utenfor modulen. På toppen av dette er flere av LUB-ene så språklig uklare at det er vanskelig å vite hva de handler om. Hvis en skjønnsmessig prøver å trekke ut det innholdet i hybrid-lub-ene som ikke kan sies å være RLE-relatert, virker det som om forslaget har for lite RLE-innhold til å fylle 15 studiepoeng. Motsvarende har forslaget for hele faget for mye pedagogikk-innhold hvis rammen for dette skal være 45 studiepoeng. Med ønske om en god prosess videre mot nye nasjonale retningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning for og trinn. Brevet elektronisk signert Naturfagseksjonen i Levanger ved Kåre Haugan Naturfagseksjonen i Nesna ved Wenche Sørmo Samfunnsfagseksjonen i Levanger ved Trygve Skavhaug Engelskseksjonen i Levanger ved Guri F. Raaen RLE-seksjonen i Bodø ved Kåre Sigvald Fuglseth 6
Svar på Høring Forslag til nasjonale rettningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning
Universitets- og Høgskolerådet Stortorvet 2 0155 Oslo Svar på Høring Forslag til nasjonale rettningslinjer for femårig grunnskolelærerutdanning På bakgrunn av høringsbrev vil KRLE-seksjonen ved Det humanistiske
DetaljerHøringssvar om RLE-modulen i profesjonsfaget Organisering av RLE-modulen
Høringssvar om RLE-modulen i profesjonsfaget Vi går ut fra at høringsinstansene leverer sine svar, men vi som skriver under her velger likevel å leverer et eget høringssvar angående RLE-modulen i PEL,
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerForslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret
Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,
DetaljerHøring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger
Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/4691/BUL000 Dato: 13.05.2016 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Høring - Forskrift om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger
DetaljerNorsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
DetaljerSamfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerNasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU
Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU Hvorfor nasjonale retningslinjer: Bidra til en nasjonal standard i lærerutdanningen. Ivareta hovedpunktene,
DetaljerI kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.
Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.
DetaljerHøringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA
Høringsuttalelse om KRLE-faget fra Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA KRLE-planen På et overordnet nivå vil vi peke på at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad mellom utdanningsløpene 1.-7.
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
Detaljer2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk
2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er
DetaljerNASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN
NASJONALE RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 5. 10. TRINN 1 Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene
DetaljerForskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet
Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerVedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerReligion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)
Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerDeres ref.: Vår ref.:16/ Dato:
Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref.: Vår ref.:16/02429-4 Dato: 13.05.2016 Høringssvar - Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning
DetaljerForslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt råd for lærerutdanning.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 16/1-2 01.04.2016 Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerHøring: nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger
Universitets- og høyskolerådet postmottak@uhr.no Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Besøksadresse Tullins gate 2 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no
DetaljerForslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning
1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerTeknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning
Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
Detaljer2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder
2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
Detaljer2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap
2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerHøringsuttalelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ang. forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO D ato : 01.04.2016 Vår ref.: 15/09946 Saksbehandler : Fakultet LUI Høringsuttalelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ang. forskrifter om rammeplan
DetaljerOmbudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013
Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerForslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.
Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 25. juni 2018 12:28 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Regionale helseforetak (RHF)/helseforetak (HF) Navn på avsender
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerReligion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn)
Emne GLU2041_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2041_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn SØKERSEMINAR FOR NY GLU-MASTER OSLO, 16.JUNI 2016 Kristin Barstad, nestleder i NRLU Jacob Melting, leder av programgruppen,
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerKRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:
DetaljerEr perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene?
HØRING RETNINGSLINJER Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn OG 5-10. Trinn Her følger høringssvar fra Høgskolen Stord/Haugesund. Strukturen i svaret følger innholdsoppbyggingen
Detaljer2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk
2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerHøringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen
Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
Detaljer2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget
2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget Emnekode: 2NF171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerProgramplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn
Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerGFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!
GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 11:16 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerINVITASJON TIL HØRING OM LÆREPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I GRUNNSKOLEN
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800424 : E: B13 : Kari Bente Daae Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 03.03.2008 15/08 INVITASJON TIL
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerElevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04
Elevens stemme Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04 Eleven som aktør Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle elever danner seg subjektive
DetaljerRevidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive
Revidert læreplan for grunnskolen What s in it for us? Do we find the answer in Hell? To områder for endring 1 Innhold Hovedområde Verdensrommet tas ut og kompetansemålene flyttes. Sum: Fag noe redusert
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk
Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker
DetaljerFagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10
Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerPERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-12 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4
PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-12 NAVN: PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE 6: UKE 2-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
Detaljerdmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp
dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
Detaljer