Årsrapport 2012 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Transkript

1 Årsrapport 2012 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Året 2012 I 2012 ble det gjennomført to utlysninger og tildelinger av midler. Fem institusjonssamarbeid ble etablert innenfor fornybar energi og CCS (RENERGI og CLIMIT), og 3 forskerprosjekter innenfor velferdsforskning (VAM). Planlagt midtveiskonferanse med prosjektene fra fellesutlysningen i 2010 mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015, måtte skrinlegges. Dialogen om nye fellesutlysninger eller andre fellesinitiativer med CAS og National Science Foundation of China (NSFC) har blitt utsatt. Den rådgivende ekspertgruppen CHINOR Expert Advisory Group (EAG) hadde et møte 24. januar 2013, og ekspertgruppen blir viktig knyttet til Forskningsrådets planlagte prosjekt om utvikling av landpolicies og prosessen med å foreslå nye satsinger rettet mot forskningssamarbeid med Kina. Ekspertgruppen har vært en viktig bidragsyter for at Forskningsrådet skal kunne forstå dagens politiske situasjon, og hvilke praktiske konsekvenser situasjonen har for forskningssamarbeidet. Programmets overordnede mål/formål, Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Målsetningene til CHINOR er økt forskningssamarbeid mellom Norge og Kina av høy kvalitet innen gitte tema, og derigjennom bidra til kapasitetsbygging på områder som er viktig ei en global kontekst, og hvor det kinesiske bidraget er viktig. Vi har nå en bred portefølje av prosjekter innenfor alle tema i programplanen. Innenfor velferd og klimateknologi lyste vi ut til sammen 31 mill. i 2012, fordelt på tre forskerprosjekter innenfor temaet velferd, og vi har satt i gang fem institusjonssamarbeid innenfor klimateknologi/fornybar energi. Høsten 2011 ble det startet opp 6 store forskerprosjekter innenfor klima og miljø. Forskerprosjektene er finansiert både fra Norge og Kina (CAS). Planen var å videreutvikle dette finansieringssamarbeidet på myndighetsnivå. Det har ikke latt seg gjøre. Desto viktigere er det at tilbakemeldingen fra prosjektene tyder på at samarbeidet mellom forskerne bare i noen tilfeller er blitt påvirket av den vanskelige politisk situasjonen. I flere tilfeller fungerer samarbeidet utmerket, og kineserne bidrar slik som de hadde lovet, også finansielt. Disse prosjektene er spesielt viktige fordi andre relasjoner ikke kan utnyttes fullt ut slik situasjonen er i dag. Programmet ble etablert i 2009, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisknorsk samarbeid om forskningsfinansiering. Programmet rommet ved starten de prioriterte tema klima, klimateknologi, miljø og velferd. Utlysninger, søknadsbehandling og oppfølging av forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med etablerte forskningsprogrammer hhv NORKLIMA, RENRGI/CLIMIT, MILJØ 2015 og VAM. Etableringen av CHINOR har gitt Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. Programmet gir Forskningsrådet

2 mulighet til å gjennomføre samlede forhandlinger om finansielle samarbeid med kinesiske myndigheter, og til å rapportere og formidle samlet fra arbeidet for økt forskningssamarbeid med Kina. Programmet utgjør et viktig grunnlag for Forskningsrådets engasjement i utviklingen av en felleseuropeisk agenda for samarbeid med Kina. Det vil bli lagt vekt på å følge opp Regjeringens kinastrategi, St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi, og spesielt strategi for internasjonal samarbeid. Både FoU-institusjoner og næringsliv er målgrupper for Kinaprogrammet, og avhengig av tema og fag vil utlysningene kunne spenne fra grunnforskning til næringsrettet forskning. Mål for CHINOR: 1. å styrke det bilaterale institusjonsforankrede forskningssamarbeidet med Kina gjennom å styrke det internasjonale perspektivet i relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og bevirke til at tematiske programmer øker sin innsats innen internasjonalt samarbeid gjennom å styrke det kinesisk-norske samarbeidet; Måloppnåelse: Dette målet er spesielt adressert gjennom utlysning av institusjonssamarbeid i RENRGI/CLIMIT i Måloppnåelsen er relativt høy også for de andre tema som var utgangspunktet for CHINOR. For andre tema enn disse er den lav. Forskningsrådet har ikke lykkes i å mobilisere Kinaøremerkede midler til innsats på andre tema enn miljø, klima og velferd. De midlene som er brukt i programmene, med unntak av 2 mill. fra NORKLIMA, er kun CHINOR-midler. 2. å utvikle forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, sammen med tematiske programmer i Forskningsrådet; Måloppnåelse: Dette har vi fått til, i 2010/2011, og det innebærer en milepæl for Forskningsrådets Kinaengasjement. NORKLIMA og MILJØ2015 er de tematiske programmene som har lykkes i å levere på dette målet. Oppfølgingen har dog ikke stått i stil, og vi avventer et bedre politisk klima for dette. Fellesprosjektene rapporterer med få unntak om at samarbeidet ikke lider under det politiske klimaet. 3. å styrke samarbeid med Kina som er basert på, EU-samarbeid, nordisk samarbeid og multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere, og Måloppnåelse: Forskningsrådet har deltatt i ulike initiativ (NoriaNet ASIA, Era-Nettet Coreach, EraNet planleggingen Coreach II) for å få dette på plass. På nordisk nivå har det strandet på ulike tematiske prioriteringer for Kinasamarbeidet i de nordiske land. Når det gjelder EU har vi deltatt i planleggingen av to ulike initiativ, ingen av dem har blitt realisert. Forskningsrådet er involvert i en SFIC-aktivitet for å finne samarbeidsformer og arenaer med Kina på europeisk nivå. For at dette målet skal nås ser det ut til at Norge må ta initiativ. Finland, Sverige og Tyskland kan være mulige partnere. Det ble ikke tatt et slikt initiativ i 2012, derimot har man jobbet for å bli en del av EUs framstøt mot Kina, hvor EU høsten 2012 har kjørt fram JPIene som spydspisser i tredjelandssamarbeidet med Kina. Samtidig ser det ut til at Horizon 2020 ikke vil yte støtte til kinesiske partnere slik som i FP7. Det innebærer at kinesiske partnere i Horizon 2020 prosjekter må bære kostnadene sine selv. 4. å drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid. Måloppnåelse: Gjennom alle de oppstartede prosjektene har det vært en mobilisering og en kapasitetsbygging både i Kina og Norge for forskningssamarbeid. Vi ser at forskere som har mottatt midler fra CHINOR har deltatt aktivt i samfunnsdebatten, spesielt knyttet til utviklingen i kinesisk økonomi, muligheter for oppbygging av velferdsordninger i Kina, og knyttet til menneskerettighetsaspekter. 2

3 Kunnskaps- og brukerbehov, utvikle programmet Vi har en rådgivende ekspertgruppe med kompetanse videre enn CHINOR sitt tematiske spenn, for å kunne utvikle en langsiktig forskningsagenda overfor Kina i inngrep med prosesser utenfor Norge, som for eksempel EU og rammeprogrammenes tredjelandspolicies og multi- og bilaterale avtaler. Vi har tidligere, men ikke i 2012, hatt dialog med andre departementer enn UD om Kinasatsinger. Vi har så langt ikke fått inn andre departementer på finansieringssiden. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: NOK Forbruk i 2012: NOK Programmets finansieringskilder i 2012: UD: NOK 20. mill. Antall og type prosjekter i 2012: - 9 Forskerprosjekter (NORKLIMA) - 3 Forskerprosjekter (MILJØ 2015) - 2 nettverksprosjekter/arrangementsstøtte (VAM) - 10 nettverksprosjekter/annen støtte (RENERGI/CLIMIT) - 2 nettverksprosjekter/institusjonsforankret strategis prosjekt (ENERGIX) Etablering av multilateralt samarbeid med Europeiske land om Kinasamarbeid: utvikling av en felleseuropeisk agenda ERA-Nettet COREACH II, ble innstilt til forhandlinger med kommisjonen, men kravene til endring, som var meget rimelige og i tråd med Forskningsrådets innspill tidligere i prosessen, kunne ikke etterkommes av konsortiet, og spesielt vanskelig var det å få gode nok kinesiske partnere. Forhandlingene ble derfor avsluttet, og prosjektet skrinlagt. Et initiativ fra tysk side, om å etablere et nettverk mellom de mest interesserte europeiske landene, uten tilknytning til EU, med formål om Kina-samarbeid, ble positivt mottatt av Forskningsrådet. Interessen var imidlertid for liten i andre europeiske land, slik at initiativet strandet. Arbeidet i ERAC-konfigurasjonen SFIC, og Forskningsrådets deltakelse i SFICs Kinaarbeidsgruppe er det viktigste tiltaket knyttet til en felleseuropeisk forskningsagenda mot Kina. SFIC s Kina-arbeidsgruppe er snart ferdig med sitt forslag til en Kina-policy for EU. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 26 totalt, herav 9 nye i 2012 Dr.gradsstipendiater: 3 total, herav 1 kvinne, 2 menn Postdoktorstipendiater: 4 totalt, herav 1 kvinne, 3 menn Prosjektledere: 26 totalt, herav 6 kvinner, 20 menn Måltall kvinner Programmet har ikke egne mål for dette, og på programnivå er tallene for små til å skille underliggende trender fra tilfeldigheter. Alle utlysninger er underlagt Forskningsrådets 3

4 generelle retningslinjer for utlysninger og Forskningsrådets implementering av tiltak knyttet til målsetninger om en balansert kjønnsfordeling i utlysningstekstene. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 53 Publisert artikkel i antologi 5 Publiserte monografier 5 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 80 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 5 3 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter 1 Inngåtte lisensieringskontrakter 1 Nye foretak som følge av prosjektet 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Antall artikler som er rapportert for 2012 er en dobling i forhold til fjorårets tall. Også for rapporter viser tallene en meget sterk økning. Kommersielle resultater er rapportert i form av en patentsøknad og en lisensieringskontrakt. Viktigste aktiviteter i 2012 I 2012 ble det gjennomført to utlysninger og tildelinger av midler. Fem institusjonssamarbeid ble etablert innenfor fornybar energi og CCS (RENERGI og CLIMIT) for til sammen 12 mill., og 3 forskerprosjekter innenfor velferdsforskning (VAM) for til sammen 22 mill.. Planlagt midtveiskonferanse med prosjektene fra fellesutlysningen i 2010 mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015, måtte skrinlegges. Dialogen om nye fellesutlysninger eller andre fellesinitiativer med CAS og National Science Foundation of China (NSFC) har blitt utsatt, og blir forsøkt tatt opp igjen i slutten av mai Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Ett møte i Ekspertgruppen ble avholdt i Det ble videre levert et bidrag til SiUs Kinapublikasjon, og Kinaprogrammet ble presentert i ulike møter, workshops og seminarer knyttet til Forskningsrådet generelle informasjonsvirksomhet. 4

5 Ut over dette deltar prosjektene finansiert av Kinaprogrammet på konferanser, workshops og seminarer i regi av de programmene hvor de faglig sett hører hjemme, og vi viser til NORKLIMA, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENRGI og CLIMIT sine årsrapporter. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Kinaprogrammet har ikke etablert egne tiltak for å rekruttere kvinner, men Forskningsrådet har det nasjonale ansvaret for forskningspolitisk analyse- og utviklingsarbeid. Kjønnsperspektivet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken. Forskningsrådet skal legge til rette for å styrke rekrutteringen av kvinner til fag med lav kvinneandel og bidra til å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Mål i Forskningsrådets likestillingspolicy: - Forskningsrådet skal øke sin innsats og framstå som en sentral aktør for å fremme likestilling i norsk forskning. - Forskningsrådet skal bidra til integrering av kjønnsperspektiver i forskning ved opprettelse av nye programmer og satsinger. - Forskningsrådet skal organisere arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiver i forskning som en felles og gjennomgående oppgave for hele organisasjonen. - Forskningsrådet skal styrke sin likestillingsprofil. Vi viser også til et nytt vedtak i Forskningsrådet (2013) om å prioritere prosjekter med kvinnelig prosjektleder der to prosjekter har lik kvalitetsvurdering. Driftsrelaterte aktiviteter: Ett møte i Ekspertguppen ble avholdt i Det ble videre levert et bidrag til SiUs Kinapublikasjon, og Kinaprogrammet ble presentert i ulike møter, workshops og seminarer knyttet til Forskningsrådet generelle informasjonsvirksomhet. Ut over dette deltar prosjektene finansiert av Kinaprogrammet på konferanser, workshops og seminarer i regi av de programmene hvor de faglig sett hører hjemme, og vi viser til NORKLIMA, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENERGI og CLIMIT sine årsrapporter. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Vi viser til NORKLIMA, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENERGI og CLIMIT sine årsrapporter. Høydepunkter, resultater og funn China: Novel ideas and materials for next generation solar cells via Norwegian- Chinese collaboration. (UiO) NextG collaboration - which was initially suggested as a networking pre-project - has reached its fundamental original objectives in terms of establishing collaborative research relationships between leading solar cell material science groups in Norway and China. The major networking highlight was the organization of Norwegian-Chinese Solar Cell Workshop at UiO, gathering together both NextG partners as well as partners of another related pre-project administrated by IFE. NextG activity went well beyond "preparatory" steps and resulted in a number of publications in high impact scientific journals (including Small, Phys.Rev.B, J.Appl.Phys., etc). The 5

6 scientific outcome of the project can be seen as a remarkable result accounting for relatively limited funding available for the collaboration Polyfluorinated compounds: Are point sources contaminating the environment-consequences for human exposure in China and Norway (PFC-ChiNo) (NILU) The PFC-ChiNo project is aiming to investigate the impact of PFC emissions from industrial point sources on the surrounding environment. In China and Norway human food items are harvested close to PFC exposed areas. PFCs are known to be taken up by animals and plants and can already be found in a very broad variety of human diet items. PFCs are used in China and Norway industrially in considerable and increasing amounts with emissions not well understood. Agricultural areas, drinking water reservoirs and fishery grounds are exposed to PFC emissions from point sources both in Norway and China. Knowledge is required: i) on the degree and characteristics of the PFC emissions, ii) on the potential uptake into crops, vegetables, drinking water and animals iii) on exposure to humans living close to potential point sources from food etc., and iv) by local stakeholders and decision makers concerning risks and management options. Both countries will greatly benefit from a combined effort in indentifying and characterising possible PFC emissions and find solutions to minimise the effect on the human population. During the project, data on PFC pollution caused by point sources in Norway and China will be made available for the Norwegian stakeholders and decision makers. The main scientific results will be published in international peer reviewed journals and made available to the general population Climate change and Chinese agriculture: Effects on food production and options for adaptation (CICERO) Kick-off møte ble holdt ved Chinese Academy of Sciences' Institute of Atmospheric Physics (CAS IAP) i Beijing 12. april i år. En forsker fra CAS (Zhang Tianyi) arbeidet ved CICERO 1 måneds tid i sommer og dette la grunnlaget for en første studie av klimaendringer og kornproduksjon i Kina. En generell likevektsmodell for Kina med spesifisering av jordbruk i alle provinser er utviklet. Den er brukt til å analysere virkninger av høye nedbørsverdier for korn-produksjon, basert på historiske data. Beregningene viser at selv om alle Kinas provinser opplever nedbør på linje med største observerte nedbør i perioden , vil Kina som helhet ikke oppleve alvorlig svikt i kornproduksjonen. Imidlertid vil spesifikke kornslag innen en enkelt provins kunne oppleve alvorlige avlingstap. Disse tapene kan i noen tilfeller forsterkes gjennom bøndenes og forbrukernes reaksjoner på utviklingen i markedet for korn Watershed Eutrophication management in China through system oriented process modelling of Pressures, Impacts and Abatement actions. (UiO) Preliminary conclusions: The main cause for eutrophication in the Yuqiao reservoir is believed to be the local watersheds surrounding the northern shoreline. Intense agriculture by the local inhabitants is likely the main source of nutrients to the lake. Apparently, the main pathway for the leaching of nutrients to the reservoir is through surface- or shallow sub-lateral flow from surrounding agricultural land. The soils are typically rich in clay with a predominance of the non-swelling kaolinite. This renders the soils practically impermeable for infiltration of water. Rain may 6

7 therefore only be adsorbed in the rather shallow (<30 cm) plough layer, which thus rapidly becomes saturated with water during rain events. Shallow water flow-paths give rise to intense erosion and flushing of manure, sewage and fertilizers applied in access to the fields. Speaking with village leaders and considering the farming structure, we believe that a main challenge is that each family in the region has approximately only 130 m2 of farmland. In this field they apply all their own sewage as well as free sewage from the local restaurants serving crowds of tourists, manure from livestock, and in addition a full sack of inorganic fertilizers each year. The application is based on tradition with no apparent consideration of soil nutrient sorption capacity. Increased welfare the recent decades may very well have contributed to this problem through increased nutrient content in human and animal waste. 7