Vi skal stanse tapet av naturmangfold innen 2010!
|
|
- Thor Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommentar og innspill til Statsbudsjettet 2007 Stortingets Energi- og miljøkomité fra WWF 8 november 2006 Vi skal stanse tapet av naturmangfold innen 2010! Opprett et 2010-fond på 50 millioner årlig, til informasjon om betydningen av naturmangfold Norge skal stanse tapet av naturmangfold innen 2020 (SoriaMoria-erklæringen) Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken (SoriaMoria-erklæringen) Norsk natur har altfor lenge lidd under en manglende vilje til å bruke penger som står i forhold til Norges uttalte ambisjoner om en verdensledende miljøpolitikk. Resultatet av dette er at Norge synker på miljørangeringer der landene evalueres etter faktisk innsats og at Norge sakker etter våre naboland når det gjelder vern av naturmangfold, reduksjon av klimagassutslipp, etc., etc. Riksrevisjonen (dok. 3:12, ) har i sin rapport om Norges kartlegging og vern av biologisk mangfold konkludert at arbeidet så langt har vært preget av manglende evne til å omsette høye milojøambisjonere til konkrete tiltak (s.16). WWFs Naturindeks for Norge 2005 viste at norske dyrebestander i gjennomsnitt er redusert med 30 % siden Miljøverndepartementet ble opprettet i Det er ingen god grunn til at Norge ikke skal være et foregangsland i nasjonale miljøpolitikk. Vi har både pengene og kompetansen. Fra nå av må det bli like selvsagt at Norge investerer store summer i bevaring av natur og miljø, som det er at vi bruker store summer på for eksempel veibygging, forsvar og skattelette. Regjeringens forslag til Statsbudsjett innebærer ikke et løft i arbeidet for å bevare naturmangfold. Tvert i mot, et raust budsjett innebærer økt satsing på aktivitet som innebærer økende press på natur. Samtidig har Miljøverndepartementet, som eneste departement, fått sitt totalbudsjett redusert. En felles innsats mot å nå 2010-målet forutsetter erkjennelse av at norsk natur er i drastisk tilbakegang, innsikt i hvilke drivkrefter som truer norsk natur samt et bredt og sektorovergripende engasjement for å sikre vår fantastiske natur. WWFs hovedinnspill til komiteen er derfor at: Komiteen ber Regjeringen øremerke 50 millioner kroner årlig til et 2010-fond med formål å styrke offentlighetens kjennskap til målet om å stanse tapet av naturmangfold innen 2010, tilstanden for norsk natur samt frivillige organisasjoners arbeid for miljø og bærekraft. 25 millioner skal årlig gå til ekstra prosjekttilskudd til Artsadatabanken, som har som rolle å informere om biologiske arter til bruk i miljøforvaltning, undervisning og forsking. 25 millioner skal gå til frivillige organisasjoners informasjons- og påvirkningsarbeid og utdeles på prosjektbasis. WWF har i budsjettprosessen spilt inn en rekke forslag til hvordan vi kan gjennomføre det lovede miljøløftet i Norge. Disse følger, med kommentar til fremlagte budsjett: Løftebrudd: Nødvendige midler er ikke satt av til økt skogvern Forutsetningene for naturindeksen er ikke på plass: Løft må til i overvåking og forskning Løftebrudd: Ikke flere midler til organisasjoners miljø og Europa-arbeid EØS-milliarder skusles bort Verdensledende på miljøbistand må bety miljøløft i støtten til Balkan og tidligere Sovjet-stater
2 Et grønt statsbudsjett? - WWFs samlede innspill til revidering av statsbudsjettet 2007 Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at de vil stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, øke barskogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas og innføre en naturindeks for Norge ( ). Riksrevisjonens rapport om norsk naturvern som kom i høst var nådeløs og klar i sine konklusjoner: Norge er ikke et foregangsland i miljøpolitikken mht vern av biologisk mangfold Naturen i våre vernede områder er mer truet i dag enn for ti år siden (hele 30% mot 18% i 1995) Artsdatabanken har spredt og usikker finansiering Myndighetenes arbeid med kartlegging og vern av naturmangfold har så langt vært preget av manglende evne til å omsette høye miljøambisjoner til konkrete tiltak Sammenlignet med satsinger der regjeringen mener alvor, kan forslaget til statsbudsjett bare karakteriseres som puslete i forhold til miljøoppgavene de rødgrønne har lovet å løse. Miljøverndepartementet har som eneste departement fått redusert sitt totalbudsjett. Regjeringen fremhever økningen på 89 millioner på enkelte områder av Miljøverndepartementets budsjett som en miljøsatsing, men dette er milevis unna den naturvernmilliarden ekstra som WWF har etterlyst som helt nødvendig hvis de ambisiøse målene fra Soria Moria-erklæringen skal nås. Løftebrudd: Nødvendige midler er ikke satt av til økt skogvern Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet å øke barskogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas. Forskerne anbefaler at 4-5 prosent av norsk produktiv skog vernes av hensyn til naturmangfoldet. Dagens vern er kun på ca. 1,4 prosent. Det kreves et krafttak om skogvernet skal sikre truet biologisk mangfold. Et slikt krafttalk finnes ikke i fremlagt statsbudjsett. Økningen i fremlagt budsjett på 22 millioner til skogvern er under halvparten av det Regjeringen i samme budsjett gir i skattelette for bygging av skogsbilveier. Penger til nye inngrep i skog overstiger altså den økte potten til vern. Med slike bevilgninger til skogvernet vil det ta 55 år før vi har vernet 5 prosent av den produktive skogen i Norge. Regjeringen bevilger med fremlagt budsjett bare en tiendedel av hva Sverige bevilger årlig til skogvern. Komiteen ber Regjeringen øke bevilgningene til økt skogvern kraftig. Kap. 1427, post 35 bør økes med 700 millioner kroner som første trinn i en opptrappingsplan for skogvernet fram mot Forutsetningene for naturindeksen er ikke på plass: Løft må til i overvåking og forskning WWFs Naturindeks for Norge 2005 viste at norske dyrebestander er redusert med en tredjedel på en generasjon. Nå skal Regjeringen lage sin egen naturindeks, men kunnskapsgrunnlaget er ikke på plass. En representativ naturindeks krever et godt datagrunnlag basert på et langsiktig og systematisk oppbygd forskningsprogrammer og overvåkingssystem i norsk natur. En forutsetning for Regjeringens naturindeks er derfor en kraftig økning til overvåking av norsk natur. Komiteen ber Regjeringen øke Kap. 1410, post 21 (Miljøvernforskning og miljøovervaking) med 30 millioner for å få på plass en systematisk overvåking av naturmangfoldet. Komiteen ber også Regjeringen øke Kap.1410, post 51 (forskningsprogram) med 30 millioner for å få på plass forskningsprogrammer som får fram utviklingen i biomangfoldet sett i sammenheng med de store drivkreftene i samfunnet. Løftebrudd: Ikke flere midler til organisasjoners miljø og Europa-arbeid I SoriaMoria-erklæringen står det Regjeringen vil øke støtten til interesseorganisasjoner som kan målbære norske interesser overfor EU-prosesser av EØS-relevans, bygge nettverk i EU-land og bringe erfaringer fra Europa-arbeid tilbake for å stimulere til økt debatt i Norge. Beslutninger i EU legger i dag føringer for 80 til 90 prosent av norsk miljølovgiving. Den eneste støtteordningen for frivillige organisasjoners Europa-arbeid (kap. 100, post 71: Informasjon om Europeisk samarbeid), står i
3 Regjeringens statsbudsjett på stedet hvil med 5 millioner kroner. Dette er for øvrig langt under de 8 millioner Bondevik-regjeringen satte av til denne potten. Komitteen ber Regjeringen øke kap. 100, post 71 Informasjon om europeisk samarbeid fra 5 millioner til 15 millioner, for slik å sikre et reelt løft i norske interesseorganisasjoners Europa-arbeid. Det bør presiseres at midlene også kan brukes til arbeid for å målbære norske interesser overfor EU-prosesser av EØS-relevans, noe som ikke fremgår av rettledningen for bruk av midlene per i dag. EØS-milliarder skusles bort Norge stiller gjennom EØS 9,5 milliarder kroner til rådighet i utviklingsstøtte til EUs nye medlemsland frem til 2009, ref. statsbudsjettets kap 116, post 72 og 73. SoriaMoria-erklæringen og St.meld. 23 Om gjennomføring av Europapolitikken slår fast at Norge skal føre en aktiv Europapolitikk på miljøområdet (fokus biologisk mangfold, miljøgifter og klimagasser), at Norge skal bli verdensledende på miljøbistand og at norsk Europapolitikk skal bygge på målet om bærekraftig utvikling. Det understrekes i Regjeringens forslag til statsbudsjett at EØS-støtten skal fremme bilateralt samarbeid. EØS-støtten er et av Regjeringens viktigste Europa-politiske virkemidler. Realiteten i dag er at ingen EØSmidler så langt er betalt ut til prosjekter, at det er høyst usikkert hvordan ordningen vil fremme miljø- og bærekraft, at mottakerlandene er skeptiske til at EØS-midler finansierer norsk deltakelse i prosjekter og siler søknader, og at få norske aktører evner å utvikle langsiktig samarbeid med de nye EU-landene under ordningen. EØS-ordningen opprettet under Bondevik-regjeringen er et tilbakeskritt for utviklingen av et bredt samarbeid mellom aktører i Norge og de nye EU-landene, sammenlignet med den langt rimeligere Handlingsplanen for EUs søkerland som eksisterte i perioden (tidl. kap. 197, post 70 på budsjettet). Handlingsplanen kostet i alt 285 millioner og støttet over 700 samarbeidsprosjekter som alle stanset da den nye ordningen ble innført. Komitteen ber Regjeringen opprette en miljø- og demokratihandlingsplan for de nye EU-medlemslandene på 25 millioner kroner under kap 118: Nordområdetiltak mv. Handlingsplanen skal støtte samarbeidsprosjekter mellom frivillige organisasjoner i Norge og mottakerlandene på områdene miljø og bærekraftig, sikre norsk deltakelse i prosjekter under EØS-ordningene, bidra til at miljø- og demokratimålsetninger for Europa- og bistandspolitikken oppnås. Verdensledende på miljøbistand må bety miljøløft i støtten til Balkan og tidligere Sovjet-stater SoriaMoria-erklæringen og St.meld. 23 Om gjennomføring av Europapolitikken slår fast at Norge skal føre en aktiv Europapolitikk på miljøområdet med fokus på biologisk mangfold, miljøgifter og klimagasser, at Norge skal bli verdensledende på miljøbistand samt at norsk Europapolitikk skal bygge på målet om bærekraftig utvikling. Bærekraftig utnyttelse av intakte økosystemer er en forutsetning for utvikling, understrekes det i Regjeringens Handlingsplan for miljørettet bistand (juni 2006). Bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig naturressursforvaltning og vannressursforvaltning fremheves her som hovedmål for norsk miljøbistand. Norges bilaterale støtte til Balkan (kap. 164, post 71 = 600 millioner) og til Kaukasus, Ukraine, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia (kap. 164, post 73 = 293,75 millioner) beløper seg i alt på i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Det understrekes at miljøtiltak, regionalt samarbeid og støtte til det sivile samfunn, er hovedmål for støtten til Balkan (kap. 164, post 71) og støtten til Kaukasus, Ukraine, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia (kap. 164, post 73). Erfaringen fra norsk bistand er at imidlertid at målsetninger om å fremme miljø- og bærekraft følges opp på en lite systematisk måte. Dette gjelder også øst-bistanden.
4 Komitteen ber Regjeringen sikre at prinsippene i Handlingsplanen for miljørettet bistand også legges til grunn for den bilaterale bistanden til Balkan, Kaukasus, Ukraina, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia. Bærekraftig utnyttelse av intakte økosystemer er en forutsetning for utvikling. Regjeringen bes øremerke 10 % av den bilaterale støtten til Balkan (kap. 164, post 71) og 15 % av den bilaterale støtten til Kaukasus, Ukraine, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia (kap. 164, post 73) til tiltak som skal sikre bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig vann- og naturressursforvaltning, fremme renere energi og klimatiltak, samt arbeid mot miljøgifter. Samarbeid med Russland og forvaltning av nordområdene Programkategori Nord- og polarområda WWF ser positivt på regjeringens betydelige strategiske satsing i Nordområdene, og på forslagene til økte bevilgninger til styrket samarbeid med Russland, oppfølgning av Helhetlig forvaltningsplan, overvåkning og beredskap, og til informasjonstiltak i Nord. Initiativer som Barents 2020 og den Helhetlige forvaltningsplanen er viktige verktøy i møtet med de nye utfordringene i Nord. Men Norge forvalter bare halve Barentshavet, og muligheten til å nå målet om en helhetlig og bærekraftig forvaltning er i stor grad avhengig av prioriteringer i Russland, EU og USA. Det er derfor avgjørende for Norge å skape bred forståelse for nødvendigheten av høye miljømål og standarder, og legge til rette for et forpliktende praktisk samarbeid for å overholde slike standarder. De siste årene har vi sett en styrking av den russiske sentralmakten og svekking av det sivile samfunn og uavhengige institusjoner. Det er lite kommunikasjon på tvers av sektorer, og mye informasjon og mange beslutningsprosesser er kun tilgjengelige fra Moskva. Det sivile samfunn er lite involvert i beslutningene og diskusjonen om nordområdesaker. Dersom en helhetlig miljøpolitikk og behovet for høyere miljøstandarder skal få gjennomslag i Russland, må de ha forankring i at det sivile samfunn engasjerer seg i offentlig debatt basert på informasjon, åpenhet og innsikt i beslutningsprosesser. Komiteen mener det er svært viktig at regjeringen prioriterer støtte til følgende tiltak og pågående prosesser når midlene som skal brukes på styrket samarbeid med Russland, oppfølgning av Helhetlig forvaltningsplan, og informasjonstiltak i Nord skal fordeles: - styrking av det sivile samfunn, med fokus på informasjon, deltagelse og demokratisering, - styrking av lokal kompetansen innen miljø- og ressursforvaltning i Nordvest-Russland, og - kartlegging og sårbarhetsanalyser av miljøet på russisk side av Barentshavet og tilliggende landområder.
5 Fiskeridepartementet Ja til avgift på NOx-utslipp Programkategori Fiskeri- og havbruksforvaltning: Nitrogenoksid bidrar til sur nedbør, økt algevekst, overgjødsling og helseskadelig partikkelforurensing i luft. Fiskeflåten og innenriks skipsfart står for 40 prosent av Norges NOx -utslipp. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått en avgift på NOx-utslipp og satt av midler til tiltak for å redusere utslipp. For å oppfylle Norges forpliktelser knyttet til utslipp av nitrogenoksid (NOx) under Gøteborg-protokollen, innføres det fra 1. januar 2007 en avgift på NOx-utslipp. Avgiften vil bl.a. omfatte skip og fiskefartøy. Samtidig blir det innført et tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, med en bevilgning på 75 millioner kroner i Tilskuddet kan dekke inntil 100 prosent av tiltakskostnadene for å redusere utslippene, forutsatt at tiltakene ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet. For å stimulere til utvikling av NOx-reduserende teknologier foreslås det videre økte bevilgninger til forskning og utvikling. Avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg NOx i Analyser av kostnadene ved tiltak som reduserer utslipp av NOx viser imidlertid at betydelige utslippsreduksjoner innen 2010 bare kan oppnås ved at avgiften økes opp mot 50 kroner pr. kg. Komiteen støtter fult ut Regjeringens forslag med økonomisk støtte til rensing samtidig som det iverksettes en nødvendig avgift på utslipp. Men skal Norge oppnå reduksjonsforpliktelsene må det mer til. Komiteen oppfordrer videre Regjeringen til også å se hvordan en kan innføre tiltak overfor internasjonal skipsfart. Mer midler til kampen mot ulovlig fiske Programkategori Fiskeri- og havbruksforvaltning: Statsbudsjettet foreslår å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 7,5 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. Dette er småpenger sammenlignet med de enorme verdiene som står på spill. Norske og russiske fiskere blir frarøvet verdier for 1.5milliarder kroner hvert år på grunn av ulovlig fiske. Likevel greier ikke Regjeringen sette av mer enn 7.5 millioner til økt innsats mot denne typen internasjonal miljøkriminalitet. Etterforskningen av NOKAS har kostet over 100 millioner, og der er det kun noen få forbrytere involvert og beløpet som ble ranet var beskjedent sammenlignet med de verdiene den ulovlige torsken representerer. Regjeringa flagger en stor satsing på en ansvarlig forvaltning av miljøressurser i nordområdene, men velger likevel å ignorere kanskje det største miljøproblemet i nord. Det er dyrt å etterforske internasjonal miljøkriminalitet. Denne lille pengepotten fra Regjeringen tilsvarer en fjerdedel av verdien på kun EN last med ulovlig torsk. Komiteen støtter Regjeringens forslag om en opptrapping av kampen mot ulovlig fiske, men ønsker at Fiskeridirektoratets budsjett skal økes med 30 millioner kroner. Rømt oppdrettsfisk Programkategori Fiskeri- og havbruksforvaltning: Arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk er i følge fiskeridepartementet høyt prioritert. I 2006 la Fiskeridirektoratet fram en tiltakspakke, Visjon nullflukt, og det ble oppnevnt en rømmingskommisjon for oppdrettsfisk hvor blant annet WWF er representert. I statsbudsjettet foreslås det at Fiskeridirektoratets budsjett styrkes med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, herunder kostnader knyttet til rømmingskommisjonen.
6 2006 ligger an til å bli nok et år med svært høye rømmingstall fra oppdrettsnæringen. Skal vi få bukt med problemet må forvaltningen få tilstrekkelige midler til å følge opp rømmingshendelse samtidig som de skal drive rømmingsforebyggende arbeid. Oppdrettsnæringen vokser, og da må også innsatsen mot rømming øke. Komiteen støtter Regjeringen forslag om å prioritere arbeidet mot rømming, men ønsker at Fiskeridirektoratets budsjett skal styrkes med 20 millioner kroner.
Statsbudsjettet for 2008: Et krafttak for naturvern og miljø er påkrevet
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 kteien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no SV, Sp og Arbeiderpartiet Vår ref Dato 20070308KTT Oslo,
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerKunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?
Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerHvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi
Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges
DetaljerWWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerNaturindeks - kunnskap og politikk
Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport
DetaljerBærekraftig forvaltning av verneområder WWFs høringsinnspill
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 kteien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep. 0030 Oslo Deres ref
DetaljerNorsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey
Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Naturgitte forhold i Norge 4000 elver drenerer til havet 240 000 små og store innsjøer Høye fossefall og dype
DetaljerRegjeringens nordområdepolitikk
Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerMiljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand
Notat fra WWF, 24.09.04 Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand Norges internasjonale forpliktelser Internasjonale og nasjonale forpliktelser
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerTILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2015... 3 3. BUDSJETT OG FULLMAKTER... 4 3.1 TILDELING OG BUDSJETTFORUTSETNINGER...
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerLokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato
Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerVil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerEt kunnskapsløft for naturen
Et kunnskapsløft for naturen Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 11. februar 2015 Trusler Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan Fysiske tiltak (ekstra bro) 6 mill. Strenge
DetaljerSamordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet
Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte
DetaljerKlimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt
Klimamarin 2017 Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt Norge har en utfordrende CO2-oppgave Norge og EU enige om at klimagassutslippene skal reduseres
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerVisjon, mål og strategier
Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet
Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerSTATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerFøre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord
Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerØkologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
DetaljerSiste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet
Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerGjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14. desember 2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/4574 Saksbehandler: Bernt Ringvold Gjennomføring av EUs direktiv
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerNasjonalforeningens demensforskningsprogram
Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Målsettinger og prioriteringer Utenriksdepartementet Seniorrådgiver Carola Bjørklund 1 Mål for prosjektsamarbeidet med Russland St. prp. nr.1 for 2009 Styrke samarbeidet i de grensenære områdene særlig
DetaljerVannforskriften og overordnet vann og energiplanlegging. Samlet plan, Regionale planer for småkraft, Verneplan for vassdrag..
Vannforskriften og overordnet vann og energiplanlegging Samlet plan, Regionale planer for småkraft, Verneplan for vassdrag.. Planer og styringsverktøy med relevans for vannforvaltningen Forvaltningsplaner
DetaljerHvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus
Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret
DetaljerOm endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet St.prp. nr. 15 (2008 2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet Tilråding fra Miljøverndepartementet av 14. november 2008, godkjent i statsråd samme
DetaljerStatus for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerRegionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for
DetaljerInnspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene
Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
Detaljer2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
DetaljerJPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016
JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerStatsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge
Statsråden Innovasjon Norge hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 04/3657-25 TIH Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerInnspill til 21.konsesjonsrunde
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerEnergi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar. Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Olje- og energidepartementet
Energi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Juridiske og politiske rammer Soria Moria II Fornybardirektivet El-sertifikater Konsesjonslovene
DetaljerINNHOLD. Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen?
INNHOLD Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen? Aktører og ansvar Alle samfunnssektorer har i utgangspunktet et ansvar for å forhindre utslipp av plastavfall fra sine sektorområder
Detaljer- Norsk bistand må legges om slik at den rettes inn mot å oppfylle FNs nye bærekraftmål
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Utenriksdepartementets budsjett: - Norsk bistand må legges om slik at
DetaljerRETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE
BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER
DetaljerNy retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye
DetaljerIllustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge
Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at
DetaljerInnst. 117 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 24 S ( )
Innst. 117 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 24 S (2012 2013) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2012 under Miljøverndepartementet
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerStatlig politikk for bygningsvernet - to uttalelser fra Østfold fylkeskommune om nasjonale mål for bygningsvernet innen 2020
[HORDALAND FYLKESKOMMUNE Østfolåjylkeskommune jøverndepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Saknr c3ouog585dok.nr./ 0 7 JUL 2011 Arkivnr.^'5
DetaljerTILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerDistrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet
Statsråden Alle fylkeskommuner Innovasjon Norge (hovedkontor og distriktskontor) Selskapet for industrivekst Forskningsrådet Oslo kommune Deres ref Vår ref Dato 05/2957-10 KM 10.11.2005 Distrikts- og regionalpolitikk.
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerSammen om økt satsning på fritidsfiske og fiskeforvaltning i våre innlandsvassdrag
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Sammen om økt satsning på fritidsfiske og fiskeforvaltning i våre innlandsvassdrag Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund,
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerWorkshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.
Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerMer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
DetaljerVirkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.
Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler
DetaljerStatsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd
Statsråden Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/4433-5 IGP 09.02.2005 Statsbudsjettet 2005- Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd
DetaljerFremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi
Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene
DetaljerAnbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon
Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
Detaljer