MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

Transkript

1 MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! 14. mars 2014

2 VELKOMMEN! MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Kjære gjester, Det er med stor glede at vi igjen åpner dørene til vårt institutt og inviterer dere alle til å komme i nærkontakt med faget vårt: molekylærbiologi. Som molekylærbiologer studerer vi de levende organismenes molekyler og hvordan de bygger opp og regulerer prosesser i celler og vev; prosesser som celledeling og celledifferensiering. Vi studerer DNA, RNA, proteiner, lipider, karbohydrater og myriader av små, men viktige, biomolekyler som finnes i cellene. Blant realfagene er molekylærbiologi yngst, med røtter tilbake til oppdagelsen av DNA-molekylets dobbeltheliks og proteinstrukturer på 50-tallet. Våre metoder og modeller brukes nå i mange tilstøtende fag, men kanskje mest innen biologi og biomedisin. Faget gjennomgår også en rivende teknologisk utvikling og vi får stadig nye muligheter for å utforske ulike typer biomolekyler. Fagmiljøet på instituttet er utpreget internasjonalt med både studenter og forskere fra mange land. Dette vil dere sikkert merke når dere beveger dere rundt på instituttet. Benytt anledningen til å spørre og snakke med både studenter og ansatte. Denne dagen står vi til deres tjeneste! Jeg håper at dere får en spennende og opplevelsesrik dag på instituttet vårt og kanskje vil noen av dere vurdere å velge molekylærbiologi som fag. For å bruke ordene til en av de nyeste masterstudentene våre: "Jeg vil egentlig studere nevrobiologi, men først vil jeg ha en skikkelig utdanning innen molekylærbiologi". Vennlig hilsen Rein Aasland Professor og instituttleder

3 PROGRAM MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB : Oppmøte Innenfor hovedinngangen til Høyteknologisenteret : Velkommen til Molekylærbiologisk institutt Store auditorium, Datablokk, Høyteknologisenteret : Bolk 1 Gruppe 1, 2 og 3: foredrag i N-terminalen; Michael Marie og Øyvind Halskau Gruppe 4, 5, 6, 7, 8 og 9: laboratoriedemonstrasjoner (se gruppeprogram) : Lunsj (serveres i Loopen) : Bolk 2 Gruppe 4, 5 og 6: foredrag i N-terminalen; Ragnhild Eskeland og Christian Dölle Gruppe 1, 2, 3, 7, 8, og 9: laboratoriedemonstrasjoner (se gruppeprogram) : Pause : Bolk 3 Gruppe 7, 8 og 9: foredrag i N-terminalen; Nathalie Reuther og Gro Bjerga Gruppe 1, 2, 3, 4, 5 og 6: laboratoriedemonstrasjoner (se gruppeprogram) Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig verktøy for å studere ulike biologiske prosesser som for eksempel genuttrykking, regulering av cellesykluser og signaloverføring. I begynnelsen av 50-tallet ble den første «udødelige» cellelinjen dyrket frem - HeLa. Denne cellelinjen stammer fra celler fra livmorhalskreften til en kvinne ved navn Henrietta Lacks, som døde av kreften bare måneder etter. Bildet viser fluorescerende HeLa-celler; DNA er farget i blått, β-tubulin (et protein som danner microtubuli i cytoskjelettet) er røde, og den grønne fargen viser mitokondrie-assosierte apoptoseinduserende faktorer (AIF).

4 FOREDRAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Michael Bruno Eric Marie, forsker Fra selvlysende proteiner til selvlysende mus På begynnelsen av 1960-tallet oppdaget den japanske forskeren Osamu Shimomura et selvlysende protein kalt grønt fluorescerende protein (GFP). Lite visste Osamu om at hans funn skulle revolusjonere molekylærbiologisk og medisinsk forskning tretti år senere. Dette foredraget tar deg med inn i fluorescensens fantastiske verden, og gir en smakebit på hvordan fluorescerende molekyl blir brukt i dagens forskning. Øyvind Halskau, førsteamanuensis Molekylær dramatikk Alle levende organismer har spesielle egenskaper som gjør dem til det de er. Insekter driver kjemisk krigføring mellom hverandre og planter må spire til riktig tid eller fryse ihjel om våren. Mange av disse spennende fenomenene kan bare forklares dersom en ser på hvordan molekyler i organismen jobber sammen. De små molekylene kan ha store konsekvenser; for organismen, for organismens fiender eller samarbeidspartnere, og for oss. forskning. Ragnhild Eskeland, førsteamanuensis II Epigenetikk Kan me påverka genene våre? Korleis er identiske tvillingar forskjellige? Korleis påverkar miljøet og våre aktivitetar genene våre? Kan livsførsla til våre besteforeldre påverka oss? Epigenetikk er eit forskningsfelt i rask utvikling og er ei studie av arvelige eigenskaper ved arvestoffet vårt som ikkje skyldast endringer i DNA koden, men i avlesning og bruk av denne. Kanskje nokon av svara ligg her. Genene våre kan bli påvirka av miljøet rundt oss gjennom våre aktivitetar som kva me et og om me stressar. Epigenetiske mekanismar er difor viktig for helsa vår og kan forklare livstilsjukdomar som diabetes og fedme. I dette foredraget vil Ragnhild forklare kva me veit om desse epigenetiske mekanismane og korleis me studerer desse i dag.

5 FOREDRAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Christian Dölle, postdoktor Quo vadis, Protein? Menneskeceller består av mange forskjellige deler, såkalte «organeller». Disse organellene er separert fra resten av cellen gjennom en membran, og har forskjellige funksjoner. Funksjonene blir for det meste utført av proteiner, og disse må komme frem til det riktige stedet for å utføre jobben riktig. Hvert minutt blir tusenvis av nye proteiner dannet i hver eneste celle i kroppen vår, og alle må sendes til sitt riktige bestemmelsessted. Vi skal se på hvor proteiner blir laget, hvor de må komme frem til, og hva slags «postsystem» cellene bruke for å klare leveringen i tide. ( Quo vadis? er et latinsk uttrykk og betyr hvor går du? ) Nathalie Reuter, professor Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Utvikling av en enkel ny medisin tar 15 til 20 år og koster milliarder av kroner. Hvorfor er det sånn? Svaret ligger i de mange ulike fasene forskere må jobbe gjennom i prosessen for å utvikle nye legemidler. Her ser vi nærmere på de. Gro Elin Kjæreng Bjerga, postdoktor, Uni Miljø Superenzymer skal gjøre fiskeslo til milliardbedrift Hva gjør vi når oljen tar slutt? Vi kan faktisk lage de samme produktene ved å bruke enzymer, - og de er bedre, smartere, og genererer mindre avfall og forurensning. Trodde du fiskeslo var måkemat? Ved hjelp av enzymer kan vi bryte ned restprodukter fra fiskeriindustri til fôr, drivstoff, medisiner og kjemikalier som samfunnet trenger. Vi forskere er med på å utvikle enzymer til slik bioteknologisk industri som skal gi Norge en langsiktig økonomi - også etter oljen.

6 LABORATORIEDEMONSTRASJONER MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Demonstrasjon 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel Her kan du få se lakselus og få høre hvordan vi arbeider med å forstå utviklingen av denne parasitten i håp om å kunne finne effektive behandlingsmetoder. Demonstrasjon 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner Protein kan bli fluorescensmerket. Dette gjør at vi kan oppdage et protein av interesse ved hjelp av ulike teknikker. I disse demonstrasjonene vil du få oppdage et grønt fluorescerende protein isolert fra et cellelysat, ved å separere proteiner med hjelp av gelelektroforese og fluorescens bildebehandling. Demonstrasjon 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter Her kan du få se hvordan vi kan se DNA-biter og separere dem sånn at vi kan finne akkurat den biten vi er på jakt etter. Demonstrasjon 4 (Instrumentrom) Mikroskopi Her visualiserer vi strukturer i cellene ved hjelp av fluorescerende proteiner. Demonstrasjon 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass! Vi isolerer DNA fra cellene dine med vanlige husholdningskjemikalier. Vi skal også se på hvordan cellene ser ut i mikroskopet. Demonstrasjon 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk Vi bruker sebrafisk som modelldyr i forskning. Kom og se i mikroskopet hvordan fiskene utvikler seg og hvordan vi kan lage transgene fisk som uttrykker fluorescerende proteiner.

7 HVA BLIR MAN ETTER UTDANNINGEN? MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Som molekylærbiolog får du en utdannelse som kan brukes alle steder der en arbeider med levende organismer eller prøver fra disse. Molekylærbiologi brukes i stadig flere områder i samfunnet, for eksempel innen rettsvitenskapen der DNA-analyser nå brukes rutinemessig i straffesaker. Løsningen på viktige medisinske og bioteknologiske utfordringer kan komme ved bruk av molekylærbiologisk kunnskap og forskning (eksempler er kreft, nevrologiske sykdommer, bekjempelse av infeksjoner blant mennesker og dyr), og bioteknologisk industri er stadig på jakt etter nye og bedre enzymer. Molekylærbiologisk teknologi og metode er i rask utvikling, og molekylærbiologi er derfor også et fag for dem som ønsker å arbeide med ny og avansert teknologi. Eksempler på steder våre tidligere studenter jobber: Forskningsassistent og ingeniør ved ulike forskningsinstitusjoner, universitet og universitetssykehus Stipendiat ved universitet og universitetssykehus, både inn og utland. Stipendiatstillingen fører til doktorgrad og videre forskningskarriere Produktutvikler innen medisinsk, bioteknologisk, farmasøytisk og kosmetisk industri. Lærer i biologi, kjemi og/eller naturfag i videregående skole DNA-tekniker i naturforvaltning, f.eks. kartlegging av norske rovdyrstammer. Ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) innen ulik industri Konsulent/rådgiver ved f.eks. universitet, Kunnskapsdepartementet, Kreftforeningen, Fylkesmannen Selger for kjemikalie- og farmasøytiske firma Ulike stillinger innen oljeindustrien: Aker Solutions, Statoil, Halliburton, VisuRay AS, og andre underleverandører Molekylærbiologi er ikke en smalsporet jernbane, men et spennende og anvendelig fag som kan åpne dører i mange ulike retninger!

8 Søknadsfrist Samordna Opptak: 15. april 2014 Vi tilbyr utdanning på bachelor-, master-, og doktorgradsnivå. Har du spørsmål om opptak og opptakskrav, oppbygging av studiet og emner m.m.? Studiekonsulent Gunhild Brubakken svarer på spørsmål. uib.no/mbi

9 MOLEKYLÆRBIOLOGISK QUIZ! Lyst til å vinne et spill for realister og teknologientusiaster? Svarene på spørsmålene får du ved å følge med på foredragene og laboratoriedemonstrasjonene. Vi forventer ikke at du skal kunne svare på ting du ikke har vært med på, så kryss av om du var på foredraget eller demonstrasjonen. Husk å levere inn arket (med navn og hvilken skole du går på) i resepsjonen i femte etasje før du reiser hjem. De tre beste quizdeltakerne får premie i posten! Navn: Adresse: Skole: Foredragene Fra fluorescerende protein til fluorescerende mus Jeg var på dette foredraget 1. Hvilket år ble det "selvlysende" proteinet GFP oppdaget av O. Shimomura? A) 1958 B) 1962 C) 1965 D) Hvilken farge får DAPI når man bruker UV lys? A) blå B) rød C) gul D) grønn Molekylær dramatikk Jeg var på dette foredraget 3. Hvilket enzym er viktig for å utløse spiring av frø om våren, og dessuten i ølbrygging? A) Kinase B) Amylase C) Pepsin D) Arginase 4. Nikotin er en gift, men er giftigere for noen organismer enn andre. Hvilken påstand er mest riktig? A) Nikotin er mer giftig for hornormen enn for mennesket B) Nikotin er mer giftig for mennesket enn for edderkopper C) Nikotin er mindre giftig for tobakksplanten enn for hornormen D) Nikotin er mindre giftig for hornormen enn for mennesket

10 Epigenetikk Kan me påverka genene våre? Jeg var på dette foredraget 5. Kva to hovudfunksjonar har ei stamcelle? A) Dele seg og differensiere til andre celletyper B) Dele seg og kommunisere med andre celletyper C) Dele seg og rulle nedover D) Dele seg og rulle oppover 6. Pelsfargen til katter er regulert av epigenetikk. Kor mange farger kan ein hannkatt ha? A) 4 B) 1 C) 3 D) 2 Quo vadis, Protein? Jeg var på dette foredraget 7. Hva er det vanligste mitokondrielle «targeting» signalet (et signal som dirigerer et protein til mitokondriene)? A) en amfipatisk heliks B) en alifatisk heliks C) en alfabetisk heliks D) en alkalisk heliks 8. Hva står "SRP" for i sammenheng med sekretorisk protein transport? A) Special Recognition Principle B) Signal Recognition Particle C) Signal Repair Protein D) Super Rapid Proteolysis Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Jeg var på dette foredraget 9. Hvilke av molekylene er insulin? A) B) C) 10. Hvor mange nye legemidler produserer hver av de største internasjonale farmasøytiske firmaene hvert år? A) mindre enn 10 B) mellom 10 og 100 C) mer enn 100

11 Superenzymer skal gjøre fiskeslo til milliardbedrift Jeg var på dette foredraget 11. På hvilken måte øker enzymer hastigheten på en reaksjon? A) Enzymer brukes fort opp. B) Enzymer øker aktiveringsenergien. C) Enzymer forandre ph i reaksjonen. D) Enzymer senker aktiveringsenergien. 12. Enzymet alkalase har optimal temperatur på 60ºC. Hva skjer når temperaturen i reaksjonen økes til 80ºC? A) Substratene har ikke nok energi. B) Enzymene denaturerer. C) Substratene inaktiveres. D) Aktivt sete er okkupert. Laboratoriedemonstrasjonene Demonstrasjon 1: Lakselus Akvakulturnæringens trussel Jeg var på denne demonstrasjonen 13. Hva er de lange utstikkerne som er på noen av lakselusene? A) Følehorn B) Eggstrenger C) Armer D) Haler 14. Hva skjer når du elektroporerer? A) Du dreper bakteriene B) Du ødelegger DNA C) Bakteriene får hull og tar opp plasmid D) Bakteriene blir elektrisk ladet Demonstrasjon 2: Påvisning av fluorescerende proteiner Jeg var på denne demonstrasjonen 15. Hva står GFP for? A) Green Fluorescent Protein B) General Fluororesent Potential C) Gold Filament Protein D) Green Filament Protein 16. I hvilket dyr ble GFP oppdaget første gang? A) Blåskjell B) Akkar C) Manet D) Blekksprut Demonstrasjon 3: Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter Jeg var på denne demonstrasjonen 17. Hva er et gen? A) Det samme som et kromosom B) En allel C) Alt DNA i cellen D) En del av DNA som koder for et protein

12 18. Hva er det som gjør DNA til et negativt ladet molekyl? A) Etidiumbromid B) Fosfatgrupper C) Deoxyribose D) DNA er nøytralt ladet Demonstrasjon 4: Mikroskopi Jeg var på denne demonstrasjonen 19. Hvor lang er den totale lengden DNA i hver cellekjerne i en menneskecelle? A) 2 mm B) 20 mm C) 200 mm D) 2000 mm 20. Tenk deg at du i dag skulle sette i gang med å lese din egen genetiske kode, 10 baser per sekund, uten å stoppe. Når tror du at du ville vært ferdig? A) Litt etter 17. mai (ca. 9.5 uker) B) Nyttårsaften 2014 (ca. 9.5 måneder) C) September 2022 (ca. 9.5 år) D) I 2109 (ca. 95 år) Demonstrasjon 5: DNA Mye informasjon på lite plass! Jeg var på denne demonstrasjonen 21. Vi brukte hematoxylin til å farge cellekjernen før vi så på cellene i mikroskop. Hva i cellen farger vi med hematoxylin? A) Protein B) DNA C) Vitaminer D) Cellemembranen 22. Etter at dere spyttet ut cellene i prøverøret så tilsatte vi såpe (Zalo). Hvorfor det? A) For å løse opp cellemembranen B) For å felle ut DNA C) For å få fin farge D) For å vaske cellene så de er helt rene Demonstrasjon 6: Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk Jeg var på denne demonstrasjonen 23. Når klekkes sebrafiskembryoer? A) Etter 1 døgn B) Etter 2 døgn C) Etter 3 døgn D) Etter 4 døgn 24. Hvorfor er zebrafisk ideell å bruke som modell for arvelige sykdommer? A) Fordi det finnes zebrafisk med de samme sykdommene. B) Fordi man kan lage zebrafisk som har menneskegen med sykdomsrelaterte mutasjoner. C) Fordi zebrafisk- og menneskegenomet er identisk. SPØRSMÅL TIL ALLE 25. Hva synes du var mest spennende i dag? Flere svar er mulig. Her får du poeng for å svare, enten det er ris eller ros.

13 Molekylærbiologisk dag 2014 Foredrag Når Hvem Tittel Michael Marie Fra selvlysende protein til selvlysende mus Øyvind Halskau Molekylær dramatikk Ragnhild Espeland Epigenetikk kan me påverka genene våre? Christian Dölle Quo vadis, Protein? Natalie Reuter Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Gro Bjerga Superenzymer skal gjøre fiskeslo til milliardbedrift Demonstrasjoner Demo. Lab Tittel 1 1 Lakselus akvakulturnæringens trussel Wenche, Rune, Kristin 2 2 Påvisning av fluorescerende proteiner Aurelia, Thomas 3 3 Gelelektroforese Hvordan finne DNAbiten vi er ute etter Håvard, Marianne 4 Instrumentrom Mikroskopi Marc, Renate 5 5 DNA Mye informasjon på lite plass Rasmus, Signe 6 Sebrafisklaben Utvikling av sebrafisk embryo og transgene Kari, Lill, Siân, Ann Kristin fisk Elevgruppene, med verter Gruppe Vert /Guide Skole(r) Antall studenter (ca.) 1 Helene Torkildsen Skeisvang (1) 9 2 Knut Olav Daasvatn Framnes (1) 10 + lærer 3 Chimge Altankhuyag Bryne (1) 7 + lærer 4 Sandra Ninzima Skeisvang (2) 9 + lærer 5 Ingvild Stensland Skeisvang (3) 9 6 Sylvia Varland Bryne (2) 7 7 Ingvill Tolås Skeisvang (4) 9 8 Grethe Aarbakke Framnes (2) + Akademiet lærer 9 Camilla Osberg Bergen Private Gymnas 11 + lærer 10 reserve Andrea Grimnes 11 reserve Gunhild Brubakken For generell info, foto og bevertning Hvem Jarle Wenche Andrea (om ikke vert) Gunhild (om ikke vert) Margun Hva/hvor I resepsjonen Fotograf Bevertning Bevertning Bevertning

14 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 1 Skeisvang (1) Vert: Helene 10:00-11:00 Foredrag i - Fra selvlysende protein til selvlysende mus N-terminalen - Molekylær dramatikk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 12:15-12:45 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 13:45-14:15 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

15 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 2 Framnes (1) Vert: Knut Olav 10:00-11:00 Foredrag i - Fra selvlysende protein til selvlysende mus N-terminalen - Molekylær dramatikk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 12:15-12:45 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel 13:45-14:15 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

16 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 3 Bryne (1) Vert: Chimge 10:00-11:00 Foredrag i - Fra selvlysende protein til selvlysende mus N-terminalen - Molekylær dramatikk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 12:15-12:45 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 13:45-14:15 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

17 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 4 Skeisvang (2) Vert: Sandra 10:00-10:30 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 10:30-11:00 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:45 Foredrag i - Epigenetikk kan me påverka genene våre? N-terminalen - Quo vadis, Protein? 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 13:45-14:15 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

18 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 5 Skeisvang (3) Vert: Ingvild 10:00-10:30 Demo 1 (Lab 1) Lakselus Akvakulturnæringens trussel 10:30-11:00 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:45 Foredrag i - Epigenetikk kan me påverka genene våre? N-terminalen - Quo vadis, Protein? 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 13:45-14:15 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

19 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 6 Bryne (2) Vert: Sylvia 10:00-10:30 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 10:30-11:00 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:45 Foredrag i - Epigenetikk kan me påverka genene våre? N-terminalen - Quo vadis, Protein? 12:45-13:15 Pause 13:15-13:45 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 13:45-14:15 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

20 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 7 Skeisvang (4) Vert: Ingvill 10:00-10:30 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 10:30-11:00 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 12:15-12:45 Demo 1 (Lab 1) Lakselus 12:45-13:15 Pause 13:15-14:15 - Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Foredrag i - Superenzymer skal gjøre fiskeslo til N-terminalen milliardbedrift Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

21 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 8 Framnes (2) og Akademiet Bergen AS Vert: Grethe 10:00-10:30 Demo 5 (Lab 5) DNA Mye informasjon på lite plass 10:30-11:00 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 1 (Lab 1) Lakselus 12:15-12:45 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 12:45-13:15 Pause 13:15-14:15 - Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Foredrag i - Superenzymer skal gjøre fiskeslo til N-terminalen milliardbedrift Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!

22 Molekylærbiologisk dag 2014 Program for gruppe 9 Bergen Private Gymnas Vert: Camilla 10:00-10:30 Demo 6 (Sebrafisklaben) Utvikling av sebrafisk-embryo og transgene fisk 10:30-11:00 Demo 4 (Instrumentrom) Mikroskopi 11:00-11:45 Loopen Lunsj 11:45-12:15 Demo 2 (Lab 2) Påvisning av fluorescerende proteiner 12:15-12:45 Demo 3 (Lab 3) Gelelektroforese Hvordan finne DNA-biten vi er ute etter 12:45-13:15 Pause 13:15-14:15 - Hvorfor tar det så lang tid å lage nye medisiner? Foredrag i - Superenzymer skal gjøre fiskeslo til N-terminalen milliardbedrift Husk å levere svarene dine på quizen i resepsjonen i 5. etasje før du går!