Kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping

Transkript

1 Kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping Vedlegg til søknad; felt 6, Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for prosjektet Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Oslofjordregionen etablerte høsten 2012 et forprosjekt for å utrede modeller for kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping. Innretningen har utgangspunktet i det EU-finansierte prosjektet BERAS Implementation (Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society) under Østersjøprogrammet. Norge har ikke vært formell partner i prosjektet, men fagmiljøer har fulgt det tett gjennom konferanser og kontakt med sekretariatet i Sverige. Inneværende programperiode for Østersjøprogrammet avsluttes i september 2013, og det er p.t. ikke avklart hva som blir innretningen i en ny programperiode. Avrenning fra jordbruket er i dag en hovedkilde til miljøproblemer i Østersjøen og store arealer på havbunnen er til dels er dødt. BERAS-prosjektet er etablert bl.a. for å undersøke hvordan jordbruket kan bidra til å revitalisere Østersjøen. I denne sammenheng har begrepet ERA ecological recycling agriculture oppstått som modell, som på norsk kalles kretsløpsjordbruk. For mer informasjon, se I BERAS kombineres modeller for bærekraftig kretsløpsjordbruk med modeller for et kosthold basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping. En slik regionalbasert og helhetlig tilnærming til produksjons- og matvaresystemet fra jord til bord til jord svarer godt til føringer i St. meld. 9 Velkommen til bords. Kunnskap som er opparbeidet omkring kretsløpsjordbruk i BERAS-prosjektet fra første prosjektperiode og til videreføringen i nåværende prosjekt -, anses å kunne være av stor verdi for norske forhold innen flere fagområder. Målsettinger Hovedmålet er å tilrettelegge for at modeller og metoder, som er utviklet for å redusere erosjon og næringsavrenning fra jordbruket til Østersjøen, kan komplettere norsk utviklingsarbeid innen jordbruk, vannforvaltning, klima, miljø og landbruksbasert næringsutvikling. Det er også et mål at prosjektet skal være brobygger mellom ulike kompetansemiljøer innen jordbruk og samfunnsutvikling, samt å involvere norsk forsknings- og utviklingsarbeid i internasjonalt samarbeid knyttet til Østersjøregionen. Prosjektet er innrettet for regionale partnerskap og oppfølging av målsettinger i Regionalt bygdeutviklingsprogram med landbruksbasert næringsutvikling, kombinert med målrettede miljø- og klimatiltak for å bygge opp under utviklingen av et bærekraftig landbruk.

2 Prosjektets nytteverdi En tilknytning til BERAS-prosjektet vil kunne åpne for prosjekter og kompetanseutvikling i Oslofjordregionen som kan gi konkret innhold til Regionalt bygdeutviklingsprogram, både på kort og lang sikt. Kretsløpsprinsippene vil kunne være drahjelp for videreutvikling av både konvensjonelt og økologisk landbruk. Økologisk kretsløpsjordbruk (brukes i BERAS-sammenheng) er ikke ensbetydende med regelverket for økologisk sertifisering (EUs forordning for økologisk produksjon implementert i alle EU- og EØS-land). En uavhengig definisjon åpner for en større bredde i deltakelse, utviklingsarbeid og aktuelle driftsopplegg. Sertifiserte driftsopplegg skal selvsagt også inkluderes. Foregangsfylkeprosjektene for økologisk produksjon og forbruk vil trolig få verdifull bistand gjennom en tilknytning til BERAS, både når det gjelder arbeidet for å fremme jordkvalitet, produksjon og forbruk. Telemark, som ikke er utpekt som foregangsfylke, vil med sitt sterke miljø knyttet til økologisk fruktproduksjon, kunne supplere de øvrige fylkene og gi større faglig bredde. Med utgangspunkt i at prosjektet er etablert i regi av fylkesmannsembetene i Oslofjordregionen, vil det i løpet av prosjektperioden være aktuelt å invitere med flere fylker, med bakgrunn i allerede utvist interesse. I første omgang kan det dreie seg om Hedmark og Oppland. Gjennom prosjektet vil Universitetet i Nordland få en konkret tilknytning for praktisering og videreutvikling av konsepter innen økologisk økonomi, herunder utvidet mulighet til mastergrader. Fra ØstlandSamarbeidet (nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet) er det ved flere anledninger etterlyst større norsk involvering i Østersjøprogrammer knyttet til jordbruk, miljø og klima. Selv om Norge ikke er partner i inneværende programperiode, vil prosjektet gi en tilknytning hvor Norge blir delaktig i informasjonsutveksling og kompetansebygging i aktuelle Østersjøprogrammer også i I BERAS-prosjektet ligger også satsningsområdet Diet for a clean Baltic. Det innebærer fokus på kostholdssammensetting med utgangspunkt i globale forutsetninger og etisk forsvarlig fordeling av ressurser. Kommuner, skoler, institusjoner o.a. er involvert i opplegget, som bl.a. innbærer bruk av mer vegetabiler fremfor animalier i kosten. Kunnskap og strategier fra dette satsningsområdet vil ha overføringsverdi til norske forhold. Prosjektet skal være brobygger mellom ulike kompetansemiljøer innen jordbruk og samfunnsutvikling, samt å involvere norsk forsknings- og utviklingsarbeid i nordisk og annet internasjonalt samarbeid knyttet til Østersjøregionen. Prosjektinnretning I hvert av de seks fylkene siktes det på å etablere 1-2 modellbruk for kretsløpsjordbruk, men som hver kan ha ulike innretninger. Én modelltype kan være ordinær gårdsdrift med husdyrbesetning med høy selvforsyningsgrad av fôr og gjødsel, en annen type kan være et samarbeid mellom plantedyrkingsbruk og husdyrbruk innen en region og hvor det skjer en utveksling brukene imellom om fôr og husdyrgjødsel. En tredje modell kan være andelslandbruk/parselldyrking som involverer forbrukergrupper. Felles er at de utvalgte bruk skal representere ulike sider av kretsløpskonseptet og at stedene skal kunne brukes i demonstrasjonssammenheng. Økologisk økonomi ønskes brukt i sammenheng med prosjektets helhetlige innretning. I dag er økologisk økonomi etablert ved en rekke universiteter i mange land, og i Norge har Senter for

3 økologisk økonomi og etikk (Universitetet i Nordland) en fremtredende rolle. Når det gjelder mange av de utfordringer og problemer som samfunnet står overfor, må det i henhold til økologisk økonomi skje en dyptgripende endring i måten økonomi og samfunn organiseres på, kombinert med endring av livsstil hos den enkelte. Innen økologisk økonomi vektlegges konsulterende prosesser i form av fokusgrupper og konsensuskonferanser, som er metoder hvor det brukes argumentasjon isteden for kjøpekraft som kriterium for valg og vurdering. Multikriterieanalyse, der det brukes flere kriterier for å måle suksessen av tiltak, er en sentral metode for å analysere hvordan ulike politiske og strukturelle endringer vil påvirke lokalsamfunn. Det tas her hensyn til at ikke alle funksjoner og verdier har en markedspris, samtidig som det legges til grunn at folk har ulike motiver og normer for sine valg. I begrepet kretsløpsjordbruk ligger det tilnærminger som går ut over det rent agronomiske og gårdens selvforsyningsgrad. Også landbrukets samspill med samfunnet står sentralt. Fremdriftsplan 2013 og 1. kvartal 2014 Prosjektet ønskes etablert fra august Høsten 2013 vil vesentlig brukes til samordning og til utarbeidelse av en felles plattform for de fire prosjektansvarlige, jf. søknaden pkt. 7. I dette ligger kunnskapsutveksling og kompetansehevende tiltak, samt å enes om metodikk og oppfølgingstiltak for en enhetlig innretning. Det skal avklares hvilke modellbruk som er aktuelle i fylkene. Data fra modellbruk vil bli innsamlet som grunnlag for driftsopplegg fra vekstsesongen Dette gjelder for oppgaver knyttet til både Norsk Landbruksrådgiving og Universitetet i Nordland. I løpet av 1. kvartal 2014 er det aktuelt med en fellessamling for alle driftsansvarlige for modellbrukene, hvor siktemålet er fellesforståelse av opplegg og gjennomføring av kretsløpsjordbruk i praksis. 2. og 3. kvartal 2014 Fra vekstsesongen 2014 innledes den praktiske tilrettelegging av drift etter kretsløpsprinsipper, basert på planer fra NLR og BERAS veiledningstjeneste, og i nær dialog med driftsansvarlige. Dette følges opp med registrerings og analysearbeid i regi av Universitetet i Nordland. 4. kvartal 2014 og 1. kvartal 2015 Etter vekstsesongen bearbeides innsamlet materiale som grunnlag for videreføring av driftsopplegg i I tillegg skal det utarbeides delrapporter med erfaringer fra det første driftsåret. I løpet av høsten/vinteren avholdes åpne samlinger/informasjonsmøter om prosjektet, og det knyttes kontakter til aktuelle forsknings- og utviklingsmiljøer for å vurdere mulig involvering.

4 Det skal også utredes eventuell videreføring av prosjektet etter 2015, herunder kontakt opp mot Østersjøprogrammet, og norske forsknings- og utviklingsprogrammer relatert til miljø, klima og ressursforvaltning. I den sammenheng skal behov for mer forskning innen ulike områder utredes. 2. og 3. kvartal 2015 Her blir det en videre oppfølging fra veiledningsapparatet for implementering av kretsløpsprinsipper på modellbrukene, samt at disse nå benyttes til omvisninger/demonstrasjoner. I denne perioden vil også informasjon og praktisk oppfølging innen samfunnsrelaterte tema som økonomi, regional bygdeutvikling, lokalprodusert mat og kosthold bli vektlagt. 4. kvartal 2015 I avslutningsfasen sammenfattes erfaring fra prosjektet for publisering. Avhengig av resultater vurderes aktuelle oppfølgingstiltak, herunder aktuelle forskningsoppgaver, tilknytning til internasjonale programmer, samt hva prosjektet kan bidra med i sammenheng med Regionalt bygdeutviklingsprogram i de deltakende fylkene. Formidling fra prosjektet Prosjektet skal være et pilotprosjekt med stor overføringsverdi og muligheter for nasjonal implementering. Utover det som er omtalt under fremdriftsplanen når det gjelder samlinger og koordineringstiltak, vil hensiktsmessig nettverksbygging og informasjonsformidling fortløpende bli vurdert. Fordi prosjektet er organisert i regi av fylkesmannsembetene i Oslofjordregionen, vil disse kanalene være viktige som informasjonsformidlere. Erfaringer fra prosjektet skal også formidles gjennom kontaktnettet i Norsk Landbruksrådgiving, samt gjennom universitetsmiljøer med utgangspunkt i engasjementet til Universitetet i Nordland. I BERAS-prosjektet er det utarbeidet et stort antall rapporter innen ulike fagfelt. Noe av dette kan være aktuelt for norsk oversettelse. Målgrupper vil være forvaltning, veiledningsapparat, produsenter og forbrukere. Det er vesentlig at modellbrukene kan legge til rette for demonstrasjoner. I denne sammenheng vil det kunne knyttes nærmere kontakter opp mot vannområdeprosjekter, forskningsinstanser, skoler og andre utdanningsinstanser. Fordi klima, miljø og regional matproduksjon ses i sammenheng, og utgjør en så vesentlig del av prosjektet, vil forbrukere være en viktig målgruppe. Fra prosjektet vil det bli utarbeidet delrapporter og avslutningsrapport. Opprettelse av en egen hjemmeside er aktuelt, og det skal fortløpende vurderes hvordan prosjektet kan bidra med fagartikler, ha innlegg på informasjonsmøter, tilrettelegge for aktuelle forskningsprosjekter, m.v.

5 Risikovurdering Prosjektpartnerne er alle veletablerte aktører innen landbruk og samfunnsutvikling, og har bred erfaring med prosjektgjennomføring. Prosjektet bygger på et konsept som er under utprøving i et nettverk blant 11 land som grenser til Østersjøen, og hvor tunge nasjonale faginstanser er involvert. Aktuelle modellbruk vil være bruk som allerede har eller ønsker en tilpasning til kretsløpsjordbruk. Det vil gjøres et grunnarbeid for at driftsansvarlige skal være informert og forberedt på hva en deltakelse i prosjektet vil innebære. Innen veiledningsapparatet finnes det ressurspersoner som har grunnkompetanse og formidlingsevne som er nødvendig i deres rolle i prosjektet. Ansvarlig for de områder som dekker økologisk økonomi har høy anseelse i internasjonale fagmiljøer, og har publisert flere fagbøker innen feltet. Det er ingen store investeringer som er påkrevd for å etablere prosjektet. Resultater er i første rekke avhengig av personlig kompetanse, evne og vilje til oppfølging. Vi mener at de involverte prosjektpartnerne oppfyller disse kriteriene. Utvidet kunnskap om landbruk, miljø, klima, ressursforvaltning og samfunnsutvikling er viktig, men i hvilken grad slik kunnskap tas i bruk er politisk bestemt. Prosjektet kan bidra med kunnskapsbygging, men kan ikke garantere at resultater implementeres i praktisk virksomhet. Hvis prosjektet lykkes vil det få en verdifull spydspissfunksjon i oppfølging av føringer i St. meld. 9 Velkommen til bords. Samlet anses risikoen ved gjennomføring av prosjektet å være lav. Prosjektpartnerne Følgende står bak søknaden; Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen, v. landbruksdirektør Morten Ingvaldsen Norsk Landbruksrådgiving, v. direktør Jon Mjærum BERAS Implementation, v sekretariatsleder Jostein Hertwig Universitetet i Nordland, v. professor Ove Jakobsen