Beiting i det multifunksjonelle landbruket
|
|
- Hildegunn Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 L. Nesheim / Grønn kunnskap 8 (2) 201 Beiting i det multifunksjonelle landbruket Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare, og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet, og fire prioriterte forskingstema er presenterte. Bakgrunn Strukturendringane og rasjonaliseringa av jordbruket dei siste tiåra har ført til mindre innsats av arbeidskraft og meir kapitalintensiv drift. Dette er illustrert mellom anna ved at tal årsverk i jordbruket er redusert med omtrent 3 4 sidan andre verdskrigen (Framstad & Lid 1998). I Jordbruksteljinga i 1999 går det fram at brukstalet vart halvert frå 1969 til 1999, og at talet på husdyrbrukarar har minka med %. Fram til no har størstedelen av innmarksareala på nedlagde bruk i sentrale strøk vorte halde i hevd av nabobruk gjennom leigeavtalar. I utkantstrøk er ein aukande del av
2 202 L. Nesheim / Grønn kunnskap 8 (2) innmarksareala tatt ut av drift, og ved Jordbruksteljinga i 1989 vart det registrert at ca dekar (ca. 8 %) av jordbruksarealet i Norge ( dekar) var ute av drift. Heile 45 % av dette arealet var i Nord-Norge og utgjorde 29 % av alt jordbruksareal i landsdelen (Framstad & Lid 1998). Tilsvarande tal frå Jordbruksteljinga i 1999 er dessverre ikkje tilgjengelege og ein har difor ikkje fullt oversyn over situasjonen på bruk ute av drift. Men i følgje Budsjettnemnda for jordbruket (2001a) har det på bruk i aktiv drift vore ein auke i arealet i drift og arealet ute av drift på desse einingane har minka frå 1989 til Det skuldast mellom anna at systemet for verkemiddel er lagt om, og at areal- og kulturlandskapstillegg for grovfôr vart innført i Krav til spreieareal og påbod om beite til storfe har også verka inn på arealauken på bruk i drift. Spørsmålet er om dette arealet vert nytta på ein slik måte at det biologiske mangfaldet vert tatt i vare, eller om arealauken i stor grad kan vere ein registrert følgje av tilpassing til tilskotsordningane. Det nedlagde arealet omfattar noko godt innmarksareal i nærleiken av regionsentra, men er for det meste skrinne eller tungdrivne område langs kysten, i høgareliggjande strøk, eller i kupert terreng. Mykje av arealet høver dårleg til maskinell drift, men kan likevel vere godt eigna til beiting. I tillegg til endringar i omfang og bruk av fulldyrka og overflatedyrka jord, har strukturendringane hatt og vil ha stor innverknad også på bruk av utmarks- og fjellbeite, og dermed på landskapet i desse områda. Beitebruken i utmarka har minka mykje, berre i frå 1959 til 1979 vart det årlege fôropptaket av husdyr på utmarksbeite om lag halvert (referert av Nedkvitne et al. 1995). I seinare år har likevel beitebruken i utmark auka noko, mellom anna som følgje av auka sauetal. Budsjettnemnda for jordbruket (1981, 2001b) har rekna ut at fôropptaket frå utmarks- og fjellbeite var 230 mill. Ffe i 1979 og 315 mill. FEm i Jordbruksareal som vert tatt ut av vanleg produksjon, eller utmarksareal der det vert beita mindre med husdyr, gror att med kratt og skog. At det er politisk vilje til å gjere noko med attgroinga, kan illustrerast med innstillinga frå Næringskomiteen (nr 167; ) om St.meld. nr. 19 ( ), om norsk landbruk og matproduksjon Det er videre et mål å sikre og vedlikeholde kulturlandskapet, herunder bevare et tilstrekkelig omfang av ekstensive driftsformer som sikrer biologiske verdier, og som drives av og i samspill med et aktivt landbruk. Det er likevel ikkje tilstrekkeleg med forskingsmessig interesse for å studere fenomenet attgroing og uttalt politisk vilje til å gjere noko med utviklinga. Når verdiskapinga i landbruket er knytt til produksjon av kulturlandskap, må ein først identifisere driftsformer og produksjonssystem som i størst mogleg grad tek i vare dette omsynet. Dersom intensjonane i St.meld. nr. 42 skal følgjast opp, må driftsformene i tillegg ta i vare det biologiske mangfaldet. Ein måte er å utvikle driftsformer som høver inn i ein
3 L. Nesheim / Grønn kunnskap 8 (2) 203 eigen anti-attgroings strategi for landbruket. Meir omfattande beiting må vere ein viktig del av ein slik strategi, men også endringar i arealbruk og intensitet i jordbruket må inngå. I utgreiinga (Nesheim et al. 2002) er det gitt eit kortfatta oversyn over nyleg avslutta og igangverande beiteforsking med storfe og småfe i Norge, utanom beiting med mjølkekyr på innmark som vart greidd ut tidlegare (Nesheim & Garmo 2001). Prioriterte forskingstema Tema 1. Analyse av arealbruk og tilskotssystem til å fremje biologisk mangfald og kulturlandskap Det er behov for å vidareutvikle bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønsame driftsformer for produksjon av mat, fôr og andre vekstar som sikrar at ein størst mogleg del av jordbruksarealet vert utnytta. Det er også nødvendig å kome fram til ekstensive driftsformer som på ein målretta måte kombinerer konvensjonell jordbruksdrift og skjøtsel av jordbruksareal som ikkje vert nytta i eit intensivt produksjonsopplegg, for å sikre at areal med stort biologisk mangfald vert halde ved like. Vidare er det trong for utvikling av drifts- og skjøtselformer som tek i vare spesielle behov for skjøtsel av særleg verdfulle kulturlandskap. 1. Konsekvensar av bruk av alternative vekstar og alternative driftsformer med ulik intensitet i beite- og fôrproduksjonen 2. Jamføring av utvalde norske produksjonssystem med tilsvarande system i andre land etter forskjellige kriterium for kulturlandskap og biologisk mangfald. 3. Tilrådingar om eit tilskotssystem som kan gi betre samsvar mellom beiting med forskjellige husdyr og betaling etter effekt på kulturlandskapet og biologisk mangfald Tema 2. Beiting med ulike sauerasar og geit: Utnytting av ulike vegetasjonstypar og verknad på kulturlandskap i utmark og på marginale innmarksbeite Sau av ulike rasar og geiter har ulik effekt på vegetasjonen dei beitar i. Men ein veit for lite om skilnader mellom beiting med sau eller geit med omsyn til å halde landskapet opent og bevare det biologiske mangfaldet. Kva vegetasjonstypar er viktigast for sauen med omsyn til opphaldstid og tilvekst i ulike regionar i Norge? Korleis er sauen sin bruk av næringsfattige og næringsrike vegetasjonstypar? Det siste vil vere
4 204 L. Nesheim / Grønn kunnskap 8 (2) viktig for å auke kunnskapen om positive og negative verknader av einsidig sauebeiting i sårbare økosystem, som til dømes tørre høgfjellsbeite. Prosjektet vil òg gi svar rundt potensialet beitedyr har for å påverke kulturlandskap og biologisk mangfald generelt. 1. Kunnskap om verknad av beiting med ulike dyreslag på tilvekst på dyra og på endringar av vegetasjon og biologisk mangfald 2. Kunnskap om korleis sau utnyttar ulike vegetasjonstypar Tema 3. Indikatorar for rett skjøtsel med beitedyr i spesielt verdfulle område Det er særs vanskeleg å gjenskape artsmangfaldet i gamal kulturmark om ho har grodd att, eller vorte øydelagd på anna vis. For i tide å kunne vurdere konsekvensen av endra bruk av innmarksareal i ulike regionar for det biologiske mangfaldet i Norge, bør det difor gjennomførast ei gransking i representative område. Det er også behov for dokumentasjon av verknader på biologisk mangfald av ulike driftsmåtar og skjøtselstiltak. Det trengst difor utvikling av metodikk og indikatorar for overvaking av verdfulle kulturlandskapsområde der det vert sett inn skjøtselstiltak. Vidare er det behov for å undersøkje dei reelle kostnadene med å oppretthalde og vedlikehalde slike områder. 1. Dokumentasjon og konsekvensanalyse av verknader på biologisk mangfald på grunn av endringar i driftsmåtar og driftsopplegg 2. Varslingsmetodikk for artar og vegetasjonstypar knytt til det tradisjonelle kulturlandskapet Tema 4. Driftsopplegg for mjølkeproduksjon med setring og kjøtproduksjon på storfe og småfe i inn- og utmark Det er behov for meir forsking omkring seterbruket, med omsyn til produktkvalitet, økonomi, landskap, biologisk mangfald og dyrevelferd. Det er mellom anna trong for registrering av biologisk mangfald i restaurerte seterområde. Det trengst også meir kunnskap om nødvendige etterfølgjande skjøtselstiltak for ulike restaureringsmetodar. Beitetilhøva kan vere avgjerande for val av kjøtferase og for kalvingstid ved sjølvrekrutterande kjøtproduksjon. I og med stor variasjon i lengd av beitesesong og innefôringstid, er det behov for eit mangfald av produksjonsopplegg for kjøtproduksjon,
5 L. Nesheim / Grønn kunnskap 8 (2) 205 frå beitebaserte system til intensive system basert på kraftfôr og mindre mengder grovfôr. Beitedyr kan rydde og halde områda opne samstundes som dei kan produsere høgverdig mat. Det gjeld såleis å finne dei produksjonsformene som gir eit tilfredsstillande produksjonsresultat, samstundes som ein får dei ønska resultata med omsyn til kulturlandskap og innverknad på flora og fauna. På dette området vil det vere eit stort behov for forsking og praktiske utprøvingar. Særleg vil det vere viktig å få ny kunnskap om beitemark på natureng og permanente beite på innmark, då desse utgjer store areal og såleis er viktige med omsyn til jordbruket sitt kulturlandskap. 1. Kunnskap om produktkvalitet og dyrevelferd for seterprodukt og kjøtt produsert på utmark, og om dette kan nyttast ved merkevarebygging 2. Økonomiske forhold ved seterdrifta med ku og geit, kva som krevst for at driftsforma skal kunne konkurrere 3. Langsiktige verknader og verdi av landskapspleie i seterregionen ved seterdrift og beitedrift i utmark 4. Verknad av beiting på natureng og permanente beite på innmark med småfe og storfe på produksjon og biologisk mangfald 5. Effekt av sambeiting og vekselbeiting på produksjon og biologisk mangfald 6. Verknad på tilvekst og produktkvalitet av fôringsstyrke etter beit tida Litteratur Budsjettnemnda for jordbruket Jordbrukets totalregneskap 1979 og 1980 og Jordbrukets totalbudsjett ISSN Budsjettnemnda for jordbruket. 2001a. Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken. ISSN s. Budsjettnemnda for jordbruket. 2001b. Totalkalkylen for jordbruket. Jordbrukets totalregneskap 1999 og 2000 og budsjett ISSN s. + vedlegg. Framstad, E. & I. B. Lid (red.) Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget. Oslo. 285 sider. Nedkvitne, J., T.H. Garmo & H. Staaland Beitedyr i kulturlandskap. Landbruksforlaget. ISBN Nesheim, L. & T.H. Garmo Mjølkekyr på beite forskingsbehov. Utgreiing. Planteforsk og Institutt for husdyrfag, NLH. 16 sider. Nesheim, L., A. Norderhaug, L.J. Asheim, G. Steinheim & T.H. Garmo Beite i det multifunksjonelle landbruket. Samspel mellom landbruksproduksjon og kulturlandskap - forskingsbehov. Utgreiing mai sider. Planteforsk, Kvithamar forskingssenter, NILF og NLH, Institutt for husdyrfag.
6 206 I. E. Bruteig / Grønn kunnskap 8 (2) Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvalting driftsformer for å ta vare på biologisk mangfald Inga E. Bruteig / inga.bruteig@nina.no Norsk institutt for naturforskning (NINA) Innleiing Store delar av det biologiske mangfaldet i Noreg er knytt til kulturlandskapet, - landskap og naturtypar som menneskeleg aktivitet har vore med på å forme gjennom fleire tusen år. Desse kulturbetinga vegetasjonstypane og mange av plante- og dyreartane knytt til dei er i dag trua av landskapsendringar, i første rekkje attgroing. Samfunnsendringar og økonomiske tilhøve har gjort at mykje av den tradisjonelle bruken har opphøyrt, og det som står att i dag er hovudsakleg beitebruk (i første rekkje med sau og tamrein), noko vedhogst og litt seterdrift. Beitebruken endra seg også i takt med at rovdyra vart så godt som utrydda frå norsk natur framover mot midt på 1900-talet. Det vart mellom anna slutt på gjetinga. No veks rovdyrbestandane på ny, og dette har ført til nye konfliktar mellom rovdyr og beitebruk i ein del område. I samband med stortingsmeldinga om rovvilt i norsk natur (Stortingsmelding nr ) vart det laga ei utgreiing for å sjå om forvaltinga av rovvilt kan føre til større press på det biologiske mangfaldet som er knytt til beitebruk (Bruteig et al. 2003). Historisk utvikling Utmarksbruken i Noreg har gjennom tidene vore mangfaldig og omfattande. Vi har lite areal som høver som dyrka mark, men dei store utmarksareala har gitt gode høve for beite og fôrsanking. I det førindustrielle jordbruket gav dyra gjødsel til matproduksjon på åkeren. Dette kravde eit mangedobbelt areal av slåtte- og beitemark, og utmarka var såleis grunnlaget for jordbruket. Regional variasjon i klima og naturgrunnlag for jordbruket gav ulik utmarksbruk i ulike delar av landet. Seterbruket har lang tradisjon, og skogsbeite har truleg også vore vanleg heilt sidan jordbruket vart introdusert. Langs kysten der det er så mildt at husdyra kan gå ute heile vinteren utvikla det seg opne kystlyngheier. Fôrhaustinga i utmarka (beite, seterslått, utslått, myrslått, sivslått, lauving, måssåsanking m.m.) sette spor i vegetasjonen på ulik måte, slik at det oppstod eit mangfald av ulike såkalla semi-naturlege vegetasjons-
Stranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerSMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven
DetaljerPotensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:
DetaljerTiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerRegistrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune
Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune Lærdal kommune landbrukskontoret januar 2007 Innhald: 1. Innleiing bakgrunn og formål side 2 2. Organisering og gjennomføring side 2 3. Landbruket
DetaljerVirkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning
Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerEffekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene
Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.
STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak
DetaljerKOMMUNEPLAN
LEIKANGER KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2008 2016 - KOMMUNEDELPLAN LEIKANGER - VEDLEGG 2 KJERNEOMRÅDE LANDBRUK Jordbrukssjef Jens Øyrehagen, 2008 Innhald Innhald... 1 Kjerneområde landbruk... 2 Kriterium for utveljing
Detaljer2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november
Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerStrategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden
Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016
Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette
DetaljerUtmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal
Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerMange utfordringar med meir beiting
Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av
DetaljerLANGBAKKSETRA I SUNNDAL
Side 1 LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2013 Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei gjennomført 5. til 8. september 2013. Slåtten blir utført av Naturvernforbundet på oppdrag frå Verneområdestyret
DetaljerFinn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst
Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST
DetaljerUtvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete
Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerBeiting er politisk korrekt
Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold,
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
Detaljerbilleg mat har ein høg pris
billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert
DetaljerInnhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
DetaljerRegistrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerSMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling - Søknad om deling - 99/1 - Dimmelsvik - Eivind Tvedt
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/2055-2 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling - Søknad om deling - 99/1 - Dimmelsvik - Eivind Tvedt Innstilling frå rådmannen:
DetaljerUtmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing
NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing Forfatter Yngve Rekdal, NIBIO Sammendrag Sør-Trøndelag har store ledige beiteressursar i utmark. Men utnyttar berre halvparten
DetaljerSMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune
SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017
Felles Landbrukskontor Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette prosjektet
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30
MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: 11.04.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/11 11/339
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerEin ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange
Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet
DetaljerVedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015
Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding:
DetaljerRogaland landets største beitefylke
Rogaland landets største beitefylke Husdyra viktig for å ta vare på landskapet og det biologiske mangfaldet Feil bruk av husdyrgjødsel kan påverke biologisk mangfold DN samling kartlegging og bruk av biomangfolddata,
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerEksamen LGA2002 Forvalting og drift / Forvaltning og drift. Programområde: Landbruk og gartnarnæring/landbruk og gartnernæring
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 04.06.2019 LGA2002 Forvalting og drift / Forvaltning og drift Programområde: Landbruk og gartnarnæring/landbruk og gartnernæring Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret
DetaljerProsjekt sau og utmark
Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)
LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi
Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerKantsonenes betydning i kulturlandskapet
Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerUtmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit
Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13
DetaljerFylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND
Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND 2007-2011 www.fylkesmannen.no/oppland www.oppland.no www.planoppland.no Innleiing Jordvernstrategi for Oppland er laga i eit samarbeid mellom fylkeskommunen,
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerRetningsliner for handsaming av søknader om tilskot til. Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Stranda kommune
1 Retningsliner for handsaming av søknader om tilskot til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Stranda kommune 2018-2021 2 Innhald Føremål... 3 Finansiering... 3 Søknader... 3 Vilkår... 3 Sakshandsaming...
DetaljerKommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen
Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode
DetaljerLangs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerKommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.
KU Geithei Naturmangfaldlova tredde i kraft 1. juli 2009. Sentrale prinsipp i lova skal leggast til grunn ved utøving av mynde etter naturmangfaldlova og annan lov, slik som lov om motorferdsel i utmark
Detaljer- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD
- Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland
DetaljerLANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK
LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar
DetaljerUtviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
Detaljer2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.
2.2: Eit prioritert utval arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 22. Årleg tap og skade på arkeologiske kulturminne i utvalte område og etter årsaksforhold + Få går tapt,
DetaljerFornyings- og administrasjonsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Statsråd: Heidi Grande Røys KONGELEG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 200703632 Dato: 17.12.2008 Forskrift om mellombels unnatak frå konkurranselova for avtaler
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Forvaltning 07.02.2013 019/13 FRH Kommunestyre 26.02.2013 005/13 OIV Sakshandsamar: Frida Halland Arkiv: N-504, gbn- 014/001 Arkivsaknr: 2013000206
DetaljerRegionalt miljøprogram
Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014
DetaljerAustevoll kommune TILLEGGSINNKALLING
Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 20.08.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.
DetaljerNaturmangfaldlova i Førde kommune Kvar var vi og kor er vi i dag. Føredragshaldar: Oddbjørn Sellevoll Dato:
Naturmangfaldlova i Førde kommune Kvar var vi og kor er vi i dag Føredragshaldar: Oddbjørn Sellevoll Dato: 02.11.2016 Byggesak og arealforvaltning Plan, byggesak, landbruk, oppmåling, og gis Ei eining
DetaljerUnngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.
Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerEndringar i arealbruk og husdyrhald på Vestlandet. Utfordringar m.o.t. bruk av eng og beiteareal.
16 Endringar i arealbruk og husdyrhald på Vestlandet. Utfordringar m.o.t. bruk av eng og beiteareal. Liv Synnøve Sognnes og Samson Øpstad / liv.sognnes@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter. 6967
DetaljerMASFJORDEN. Foto: Gettyimages. Kommunen og innbyggjarane våre
MASFJORDEN Foto: Gettyimages S E N T E R PA R T I Kommunen og innbyggjarane våre Masfjorden Senterparti Me i Senterpartiet er opptatt av nærleik, og at du skal få vere med å bestemme korleis kvardagslivet
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerNATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING
Tingvoll, 16. mai 2012 Tingvoll kommune NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING Naturvernforbundet i Tingvoll blei tilfeldig klar over for ei tid sidan at det 24.10.2008
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 010/15 Kommunestyret Reguleringsplan(detaljregulering) for Fretheimshaugane - del 2 - oppstart av planarbeid
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/623-15/766 K2 - L12 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63 29 73 05.02.2015 Reguleringsplan(detaljregulering)
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerKvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for
DetaljerHØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT
TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15
DetaljerSide 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om
Side 1 av 6 K SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Inge Sandvik Arkivsaksnr: 12/186 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Arkivkode: GBNR-16/4 Løpenr: 12/4346
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerMelding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.
Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag
DetaljerUttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/2185-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12.03.2019 Uttale - Høyring forslag til endring i
DetaljerFaun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune
Vår dato.: 4.8.2014 Dykkar dato: 25.6.2014 Vår ref.: HK Dykkar ref.: Lars Ole Thunold Faun notat 4-2014. Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune Oppdragsgjevar: Skagerrak Kraft AS 1. Konklusjon Det finst
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerGode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk
Gode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk Gode mål for Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Sunndal kommune i Møre og Romsdal Gode mål i vårt område: Skjøtta areal 820 Skjøtta
DetaljerStatsråden. Vår ref 18/144-2
Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til
DetaljerUtmarksbeitet i Hedmark
NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Hedmark Forfatter Yngve Rekdal, Norsk institutt for skog og landskap Sammendrag Tal frå prosjektet «Arealrekne - skap i utmark» viser at Hedmark har eit utmarksbeite
DetaljerSAMLA SAKSFRAMST HQIYRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL
- I la:iri(i\,t.ilk\- og ni2itdc.p. r,%]/y3 HQIYRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL - - 5-5- ORSTA KOMMUNE l------.,$l- - MAI 20@ /!~)/sb~b
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerREGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET
REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET STYRINGSGRUPPA SI TILRÅDING 26.03.15 Handlingsprogrammet Versjon 1.1 Foto: Olav Strand Foto: Ole Einar Butli Haarstad Våren 2015 1 Innhald 1.0 Innleiing... 3 2.... 4
DetaljerUttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter
Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 005/14 Formannskapet 14.01.2014 Saksbehandlar: Olav Magne Tonstad Sak - journalpost: 13/1884-14/261 Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte
DetaljerHandlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS
HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS 2012-2017 1 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS KOMMUNE 2012-2017 1 Mandat 2 Innleiing 3 Arbeid med planen 4 Landbruket i Os i dag 2011 Tabell 1 4.1 Analyse sterke og svake
Detaljer