Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter

Transkript

1 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 005/14 Formannskapet Saksbehandlar: Olav Magne Tonstad Sak - journalpost: 13/ /261 Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter Rådmannen si innstilling: Formannskapet i Hå går imot å innføre forskrift om jærtistel som prioritert art, jf. grunngjevinga i rådmannen sine merknader. Formannskapet går inn for at vern av jærtistelen vert sikra ved at den er ein freda art og gjennom frivillige avtalar med grunneigarane om skjøtsel og vern av jærtistelen Formannskapet Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. FS-005/14 Vedtak: Formannskapet i Hå går imot å innføre forskrift om jærtistel som prioritert art, jf. grunngjevinga i rådmannen sine merknader. Formannskapet går inn for at vern av jærtistelen vert sikra ved at den er ein freda art og gjennom frivillige avtalar med grunneigarane om skjøtsel og vern av jærtistelen. Bakgrunn for saka: Miljødirektoratet har på oppdrag frå Miljøverndepartementet sendt på høyring forslag til fem nye forskrifter om prioriterte artar etter naturmangfaldlova 23 og 24 med tilhøyrande faggrunnlag. Forslaget omfattar mellom anna jærtistel. Dei fire andre artane som er føreslegne, er ikkje lokalisert i Hå. Høyringsfristen er 17. januar Hå kommune er høyringsinstans. Forslaget om jærtistel som prioritert art er ikkje sendt på høyring til grunneigarane. Den vanlege prosedyren er at fylkesmannen skal gjere grunneigarane kjent med eit eventuelt vedtak i ettertid. Rådmannen meiner at det er uheldig at grunneigaren ikkje på førehand vert kjent med den prosessen som er på gang, og dei konsekvensane som dette kan få for deira eigedomar. Kommunen har derfor bedt Fylkesmannen i

2 Rogaland arrangere eit orienteringsmøte for grunneigarane i området. Møtet blir arrangert på Holmane skulehus 8. januar. Jærtistel er ein svært sjeldan plante i Norge, som berre er kjent frå Hå kommune. Jærtistel er i Europa kjent som ein medisinplante, som tidlegare også er blitt brukt til plantefarging. Jærtistelen veks i ugjødsla beite- og slåttemarker. Planten trivs best med eit moderat beitepress, og planten forsvinn dersom beitepresset blir for lite eller for stort, eller ved sterk gjødsling. Jærtistelen er vurdert som sterkt truga på Norsk raudliste I Artsbanken finn ein denne grunngjevinga for at planten har fått denne statusen. Planten blir vurdert som sterkt trua fordi «den bare har noen få, idividfattige bestander i Ro Hå: Ogna. Arten er også knyttet til en naturtype som går tilbake. Her har den vært kjent siden ca og Fægri (1960) vurderer den som hjemlig. Den er knyttet til beitemark og beitet hei med noe skjellsand. Voksestedene er under gjengroing, men forekomstene er undersøkt nylig (Lundberg 2010), og samlet ser det ut som at arten er på tilbakegang.» Jærtistelen er mest utbreidd på Haver, sør for Sirevåg. Her finn ein den på dyrka mark og beiteområde innimellom fjellknausane. I tillegg er den registrert ved Sirevåg jernbanestasjon, i Moivika og i Urvika, på Tuå, Stølen, Holmane og Ogna (vest for jernbanebrua). På Haver er det registrert Jærtistel på to eigedomar. Omlegging av jordbruket med mindre sauer og beitedrift skapar problem for jærtistelen. Gjengroinga er utan tvil ei av årsakene til at arten har gått tilbake dei siste åra. Etter som det er mest jærtistel på Haver, er det blitt utført praktisk skjøtsel av planten i dette området, med beiting og rydding. Det er inngått avtale med grunneigarane om skjøtsel av jærtistelen. Etter Miljødirektoratet si vurdering vil bruk av reglane i Naturmangfaldlova og andre særlovar som plan- og bygningslova og jordlova, i tillegg til aktsemdplikta åleine, i liten grad kunne sikre at sterkt truga artar bli tatt vare på i tråd med forvaltningsmålet for truga artar. Miljødirektoratet meiner også at det ikkje er tilstrekkeleg at jærtistelen blir ein utvald naturtype. Jærtistelen er i dag freda. Men etter Miljødirektoratet si vurdering gir heller ikkje fredningsstatusen eit tilstrekkeleg vern for planten. Områdevern er heller ikkje det best eigna verkemiddelet for å sikre jærtistelen. Miljødirektoratet konkluderer med at dei ulike verkemidla ikkje er tilstrekkelege til å sikre jærtistelen eit godt nok vern. Direktoratet går derfor inn for at jærtistelen vert ein prioritert art. Konsekvensar av at jærtistelen vert ein prioritert art Ved å gi jærtistelen status som prioritert art vil dette gje planten eit sterkare vern enn det den har i dag som ein freda art eller plante. Det er i forskrift om jærtistelen som prioritert art forslag om eit forbod mot øydelegging som kan skade eller forringe førekomstar av arten, noko som går klart fram i 3 i forskrifta: «Alle former for uttak, skade eller øydelegging av jærtistel er forbode. Som øydelegging er medrekna gjødsling, utbygging, vegbygging, deponering av massar, intensiv beiting og andre handlingar dersom dei er eigna til å skade, tildekke eller på annan måte forringe førekomstar av arten.» Dette vil føre til ei sterk innskrenking av grunneigarane sin råderett over eigen eigedom. Utbygging i slike område vil også vere forbode, og kan berre gjennomførast dersom fylkesmannen gir dispensasjon til dette. Oppretting av økologisk funksjonsområde skal gjerast for å sikre leveområda til jærtistelen. Sikring av desse områda vil bidra til å oppretthalde naturleg dynamikk på lang sikt, noko som vil gjere

3 førekomstane av jærtistelen livskraftige. Som økologisk funksjonsområde for jærtistel reknast arten sitt leveområde, det vil seie område der jærtistelen veks. I det økologiske funksjonsområdet for jærtistelen er bruk som tek omsyn til leveområda for arten tillate. Annan bruk er ikkje tillate. Gjødsling, utbygging, vegbygging, deponering av masser og intensiv beiting er forbode. Med unntak av desse handlingane kan forvaltningsstyresmakta inngå avtale med grunneigar eller rettshavar om kva handlingar som skal vere tillate, og kva som ikkje skal vere tillate. Dersom forbod mot gjødsling, utbygging, vegbygging, deponering av masser og intensiv beiting fører til ei vesentleg vanskeleggjering av igangverande bruk og eit vesentleg tap, kan grunneigar krevje at området blir verna etter naturmangfaldlova kapittel V, eller at det blir gjort unntak frå prioriteringa for dei aktuelle områda etter 8. Dersom det blir planlagt inngrep i eit økologisk funksjonsområde for jærtistel, kan forvaltningsstyresmakta krevje at følgjene av det planlagde inngrepet for arten blir klarlagt, i samsvar med naturmangfaldlova 24 første ledd bokstav c. Det vil i så fall vere grunneigar og utbyggar som må klarlegge konsekvensane av det planlagde inngrepet og betale kostnadane med dette. Ved vedtak etter anna lovverk, skal omsynet til arten og arten sitt økologiske funksjonsområde bli ivareteke i samsvar med denne forskrifta. Dette betyr at prioritering av arten vil påverke vedtak etter andre særlovar. Det skal utarbeidast handlingsplan med nærare retningsliner for forvaltning, skjøtsel eller andre typar tiltak som er nødvendige for å ta vare på arten sitt økologiske funksjonsområde. Skjøtsel. Forvaltningstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta har inngått avtale med, helst grunneigar, kan setja i verk tiltak i samsvar med naturmangfaldlova 47, jf. 24 andre ledd, for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er nødvendig for å sikre bevaring av arten. Fylkesmannen er forvaltningsstyresmakt. Fylkesmannen kan, etter søknad, gjere unntak frå forboda i 3, 4 andre ledd andre punktum, og 4 tredje ledd, i samsvar med reglane i naturmangfaldlova 24 femte ledd. Ved søknad om dispensasjon frå forskrifta, kan fylkesmannen krevje at følgjene av det planlagde tiltaket for arten blir klarlagde. Som ein konsekvens av at jærtistelen får status som ein prioritert art, vil fredninga av planten bli oppheva. Miljødirektoratet opplyser at ein må rekna med press frå hyttebygging i dette området framover. Rådmannen veit ikkje kva som ligg til grunn for denne uttalelsen. I forslag ny kommunepplan som vert sendt på høyring i løpet av januar 2014 ligg det ikkje inne forslag til nye hyttefelt mellom Sirevåg og kommunegrensa til Eigersund. Men med omsyn til eventuell hyttebygging i områda der det er lokalisert jærtistel, vil det vere mogleg å søkje om dispensasjon frå forskrifta om jærtistel som prioritert art. Men fylkesmannen kan då krevja at følgjene av det planlagde inngrepet blir klarlagt før søknaden om dispensasjon blir behandla. Dersom der blir starta ein prosess etter reglane i plan- og bygningslova, er det eit generelt krav om vurdering av tiltaket etter reglane i 6-12 i naturmangfaldlova (prinsipp for offentleg beslutningstaking) tidleg i prosessen. Dersom det vert klarlagt at det vil oppstå konfliktar med jærtistelen som prioritert art, vil eit tilsvarande krav om følgjene av det planlagde tiltaket bli gjort

4 gjeldande. I ein slik prosess kan fylkesmannen kome med motsegn eller klage på vedtaket. Dersom planane av eit tiltak kan endrast, vil det sannsynleg vere mest tenleg å avklara tilhøvet til jærtistelen som prioritert art gjennom planprosessen etter reglane i plan- og bygningslova. Dersom ein ikkje lukkast i å fjerna konflikten med jærtistelen vil det krevjast dispensasjon frå forskrift om jærtistel som prioritert for å kunne gjennomføre tiltaket. I så fall vil det vere fylkesmannen som skal avgjere søknaden om dispensasjon. Dersom det ikkje blir gitt dispensasjon, vil ein heller ikkje kunne gjennomføre ei ønska hyttebygging. Vurdering: Hå kommune er positiv til det arbeidet som så langt er lagt ned frå Fylkesmannen si side for å ta vare på Jærtistelen. Ved å inngå frivillige avtalar med grunneigarane vil det vere mogleg drive ei forsvarleg skjøtsel av jærtistelen. Saman med fredningsstatusen bør dette kunne gje jærtistelen eit tilstrekeleg vern. Ettersom mesteparten av jærtistelen er å finna på to eigedomar, bør det vere mogleg å få til avtalar med grunneigarane. Dersom planten vert ein prioritert art vil det også vere nødvendig å inngå avtalar for å sikre forsvarleg skjøtsel og vern av planten. Frivillige avtalar vil det uansett vere behov for. Hå kommune går derfor i mot at jærtistelen vert ein prioritert art. For det første vil det bli eit omfattande og kostbart byråkrati med utarbeiding av forskrifter, faggrunnlag, handlingsplan, etc. og med påfølgjande utgifter til forvaltning og kontroll. Dette fordi jærtistelen har ei svært avgrensa utbreiing. For det andre vil innføring av jærtistelen som prioritert art føre til ei kraftig innskrenking i grunneigarane sin råderett over deira eigen eigedom. Dette fører til at dei må legge opp ei drift av eigedomen, i samsvar med reglane i forskrift og handlingsplan. Hyttebygging i områder med jærtistel kan ikkje gjennomførast utan at fylkesmannen dispenserer frå forskrifta om prioritert art. For det tredje er det sannsynleg at det vil bli vanskeleg å få dispensasjon til å gjennomføre inngrep eller tiltak, som i utgangspunktet kan gjennomførast, men som vil bli stoppa på grunn av at tiltaket kan kome i konflikt med jærtistelen. Eventuelle dispensasjonar vil bli gitt av Fylkesmannen. Erfaringar frå vernereglar i andre område tilseier at det kan bli vanskeleg å få dispensasjon. Det kan for eksempel ikkje dispenserast frå tiltak eller handlingar som er forbode så som gjødsling, utbygging, vegbygging, deponering av masser og intensiv beiting. Etter rådmannen si vurdering er dei økonomiske konsekvensane for grunneigarane i området langt på veg bagatellisert. Erfaringar frå andre verneområde tilseier at grunneigarane vil gå glipp av framtidige inntekter, på grunn av at for eksempel hyttebygging ikkje vil bli tillate. Slik gjeldande erstatningsreglar er utforma, vil ikkje grunneigarane få erstatning for tapte framtidige inntekter. Det går ikkje fram av forskrifta at grunneigarane vil få erstatning for innskrenka råderett eller andre ulemper som ei fylgje av denne forskrifta. Vedlegg: 1 Høring av forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter (3).pdf 2 Kart - Jærtistel i Norge 3 Faggrunnlag for jærtistel og skredmjelt

5