Informasjonsmøte om jærtistel som prioritert art

Transkript

1 Informasjonsmøte om jærtistel som prioritert art i Holmane skulehus Onsdag 8. januar kl 1900 Miljødirektoratet har nå ute eit framlegg om 5 planteartar som prioritert art etter naturmangfaldlova mellom desse er jærtistel. I heile landet finst denne berre nokre få stader i mellom Ogna og Moivika i Hå kommune og er vurdert som sterkt trua. På fleire av desse stadene har han gått sterkt tilbake, medan det nokre stader er ganske gode bestandar. Han finst på opne stader på ugjødsla kulturmark, men ser ut til å tåla hard sauebeiting svært dårleg. Dette er altså ikkje noko plagsamt beiteugras, men ein vakker, sårbar kulturmarksart. Det er gode frivillige tilskotsordningar for å ta vare på verdiar i kulturlandskapet, både innan landbruket og miljøforvaltninga, og ein status som prioritert art vil gi maksimal tilgang til slike tilskot. Vi tek i første rekke sikte på bruk av slike tilskotsordningar. Denne arten er likevel så sjeldsynt at det blir for usikkert med berre desse frivillige ordningane aleine. Derfor dette framlegget om status som prioritert art med framlegg om ei forskrift som også skal gje ei betre sikring av at leveområda ikkje blir øydelagde, at arten får ein skjøtsel av leveområda som hindrar at dei gror til, og at jærtistelen såleis kan tryggast best mogleg for framtida. Framlegget om prioritert art er ikkje send ut til grunneigarar der desse 5 artane er kjende, den vanlege prosedyren er at fylkesmannen skal gjera grunneigarane kjende med eit eventuelt vedtak i ettertid. Når det gjeld jærtistel, er det særleg viktig å få eit best mogleg, aktivt samarbeid med grunneigarane, med så langt råd frivillige skjøtselsavtalar. Fylkesmannen har derfor i samråd med Hå kommune dette informasjonsmøtet om framlegget om jærtistel som prioritert art. Seniorrådgjevar Audun Steinnes og ass. Fylkesmiljøvernsjef Per Kristian Austbø vil orientera om jærtistelen og høyringsframlegget. Det blir kaffi og litt å bita i til drøsen. Vedlagt fylgjer utdrag frå høyringsdokument, fullstendige finn de på internett på: / Vel møtt!

2 Jf høringsliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6871 Saksbehandler: Per Johan Salberg Høring av forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter 1. Om høringen På oppdrag fra Miljøverndepartementet gitt sender Miljødirektoratet med dette på høring forslag til fem nye forskrifter om prioriterte arter etter naturmangfoldloven 23 og 24, samt tilhørende faggrunnlag. Forslaget omfatter fire plantearter og én moseart: 1. Svartkurle Nigritella nigra 2. Jærtistel Serratula tinctoria m/økologisk funksjonsområde 3. Skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica m/økologisk funksjonsområde 4. Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum m/økologisk funksjonsområde 5. Dvergålegras Zostera noltei Høringsfristen er 17. januar Det er laget et faggrunnlag for hver art (jærtistel og skredmjelt i samme dokument). Faggrunnlagene inneholder en naturfaglig utredning av arten (del 1), en vurdering av de ulike juridiske og økonomiske virkemidlene for å ta vare på arten (del 2), og et utkast til handlingsplan for arten (del 3). Del 1 gjør greie for artens biologi og økologi, utbredelse og bestandsutvikling samt påvirkningsfaktorer. Del 2 gir en gjennomgang og begrunnelse for hvorfor arten foreslås som prioritert art, og inneholder også en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Handlingsplanen (del 3) gir en oversikt over tiltak som foreslås for å bedre artens status i Norge. Forslag til forskrifter for de enkelte artene finnes som eget vedlegg i faggrunnlaget. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

3 Faggrunnlagene finnes på Miljødirektoratets hjemmeside: Her finnes også faktaark for artene og en oversikt over hvilke kommuner som har kartlagte forekomster av de ulike artene Et viktig formål med høringen er å belyse konsekvensene for alle berørte av å prioritere de nye artene i den nye ordningen. Uttalelser ønskes strukturert slik at generelle kommentarer kommer først og deretter kommentarer knyttet til den enkelte arten. Vi ber om at høringssvar legges inn i elektronisk skjema på 2. Bakgrunn I dag anses utryddelsen av arter som en av de viktigste og største trusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter har dødd ut i stadig høyere tempo i løpet av de siste tiårene. Den viktigste årsaken til at arter og bestander blir borte antas å være at mennesker endrer leveområdene deres gjennom inngrep, arealbruk og arealbruksendringer. Til tross for dels omfattende tiltak og positiv utvikling på enkelte områder, har en rekke arter også i Norge gått sterkt tilbake i løpet av de siste femti årene og står i fare for å bli borte, noe som bl.a. er dokumentert i Norsk rødliste for arter 2010, hvor 2398 av de vurderte artene er klassifisert som truete. Norge har som mål å stanse tap av naturmangfold. Forslaget om å prioritere de fem artene inngår som ledd i dette arbeidet. Formålet med forskriftene er å ivareta de aktuelle artene i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5, som er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. De første åtte forskriftene om prioriterte arter ble fastsatt ved kgl. res. 20. mai Hjemmelsgrunnlag og premisser for utvelgelse Ved utvelgelsen av forslagene til prioriterte arter i denne høringen er det, i samsvar 1 Foredraget til kgl. res. 20. mai 2011 inneholder bl.a. en redegjørelse for arbeidet med prioriterte arter og premissene for utvelgelse av arter i første runde: 2

4 Faggrunnlag for jærtistel og skredmjelt Oktober

5 Føreord Verda opplever i dag eit stadig raskare tap av biologisk mangfald. Det er ei utbreidd oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfald i dag er så omfattande at det etter kvart vil undergrave sjansane for å få til ei berekraftig utvikling. I Noreg reknar ein med at totalt 125 artar har døydd ut dei siste 200 åra, medan 2398 artar er klassifisert som trua (Norsk raudliste for artar 2010). Noreg har som mål å stanse tapet av naturmangfaldet for å sikre at økosystema i 2020 er vel fungerande og leverer nødvendige økosystemtenester. På oppdrag frå Miljøverndepartementet utarbeider Miljødirektoratet faggrunnlag for artar og naturtypar som blir vurdert som aktuelle til å bli prioriterte artar eller utvalde naturtypar etter naturmangfaldlova. Arbeidet med å prioritere artar inngår som ein del av arbeidet med å stanse tapet av naturmangfald, og er eit verkemiddel for å ta i vare forvaltningsmålet for artar i naturmangfaldlova 5, som er at artane og deira genetiske mangfald blir tatt i vare på lang sikt, og at artane førekjem i levedyktige bestandar i sine naturlege utbreiingsområde. Professor Anders Lundberg ved Universitetet i Bergen har skrive utkastet til del 1 og 3 av faggrunnlaget. Han har også tatt alle bileta i dokumentet, unnateke figur 5 som er fotografert av Audun Steinnes. Feltarbeidet om jærtistel som ligg til grunn for faggrunnlaget er utført av Anders Lundberg, saman med naturforvaltar John Inge Johnsen, Fylkesmannen i Rogaland. John Inge Johnsen har også i stor grad hjelpt til med mykje kunnskap og informasjon om artar og veksestader. Svein Imsland, Leiv Krumsvik og Ove Førland har gitt stor hjelp med informasjon og støtte i felt og dei fortener stor takk for hjelpa dei har gitt. Svein Imsland har også stilt til rådvelde sine nøyaktige opplysningar om mange funn av jærtistel og dette har vore av stor hjelp. Miljødirektoratet er ansvarleg for faggrunnlaget. Sakshandsamar i direktoratet har vore seniorrådgjevar Svein T. Båtvik. Miljøvernavdelinga ved Fylkesmannen i Rogaland har hatt det praktiske ansvaret for utarbeiding av faggrunnlaget. Sakshandsamar hos Fylkesmannen har vore seniorrådgjevar Audun Steinnes. Helge Klungland Direktør Avdeling for naturressursar og klima 2

6 Samandrag Dei to artane som inngår i dette faggrunnlaget, jærtistel og skredmjelt, står begge på den norske raudlista fordi dei blir rekna som trua i Noreg. Dei er svært sjeldsynte og i Noreg fins dei som bufaste og stadeigne berre i Rogaland. Jærtistel er berre kjent frå Hå kommune, og skredmjelt er berre kjent frå Hjelmeland. Jærtistel opptrer i ugjødsla beite- og slåttemarker, og skredmjelt veks mest i rasur og fjellhei. Faggrunnlaget har som mål å sikre levedyktige populasjonar av alle førekomstar av desse to artane. Del 1 i faggrunnlaget gir ei naturfagleg utgreiing for dei to artane, medrekna om deira biologi og økologi, utbreiing og bestandutvikling, og om kvifor dei er sett på som trua i Noreg. Jærtistel vil ha moderat beitepress og/eller slått; han forsvinn om beitepresset blir for lite eller for stort og ved oppgjødsling. Ein må rekna med press for hyttebygging i dette området framover. Skredmjelt blir trua av ras, men er også avhengig av ras for at det skal skapast nye grusflater som han kan kolonisere. Det største trugsmålet for skredmjelten her er likevel framvekst av bjørk og buskar som ekspanderer etter nedgang i husdyrbeite og aukande middeltemperatur. Lokaliteten i fjellhei på Ritland er truleg mest trua av konkurranse m.a. av einer eller av genetisk utarming. Del 2 i faggrunnlaget gir ei juridisk, administrativ og økonomisk vurdering av artane, og konkluderer med eit framlegg om at artane blir prioriterte artar med økologisk funksjonsområde etter naturmangfaldlova. Del 3 omfattar handlingsplanen for dei to artane, med prioritering av tiltak og samordning av tiltak. Her blir det også presentert ein tidsplan og eit overslag over kostnader, samt forslag til evaluering og rullering. Artane i faggrunnlaget har få populasjonar i Noreg og er alt i alt fåtalige. Dei er difor sårbare for endringar i miljøet, og for å sikre levedyktige populasjonar er det nødvendig med overvaking og oppfølging. Faggrunnlaget tar til orde for at det blir sett i verk ei rekkje målretta og konkrete tiltak systematisk stadfesting, kartlegging, teljing, avtalar med grunneigarar og skjøtselstiltak. Faggrunnlaget legg opp til eit samarbeid mellom den offentlege miljøforvaltninga på alle nivå (stat, fylke, kommune), grunneigarar, forskingsmiljø og frivillige organisasjonar. Som vedlegg er tatt med utkast til forskrifter for jærtistel og skredmjelt som prioriterte artar med økologisk funksjonsområde. 3

7 Innhold Føreord... 2 Samandrag... 3 Del 1: Naturfagleg utgreiing Fagleg grunnlag for jærtistel Serratula tinctoria Systematikk og fylogeni Biologi og økologi Utbreiing og bestandsutvikling Effekten av ulike typar skjøtsel på utviklinga av bestand med jærtistel Kvifor er jærtistel trua i Noreg? Kva har handlingsplanen frå 2010 fått fram av ny kunnskap om jærtistel? Faggrunnlag for skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica Systematikk og fylogeni Biologi og økologi Utbreiing og bestandsutvikling Kvifor er skredmjelt trua i Noreg? Kva har handlingsplanen frå 2010 fått fram av ny kunnskap om skredmjelt? Del 2: Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering Prosess og saksgang Tiltak som er sette i verk Naturmangfaldlova (eksisterande verkemiddel) Generelle føresegner om berekraftig bruk Uttak av planter og sopp Plan- og bygningslova Jordbrukssektoren sine juridiske og økonomiske verkemiddel Jordloven Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Regionalt miljøprogram (RMP) Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav og forskrift om gjødslingsplanlegging Naturmangfaldlova (nye verkemiddel) Utvalde naturtypar Områdevern Prioriterte artar Konklusjon - juridiske og økonomiske verkemiddel Samla vurdering av eksisterande og nye verkemiddel

8 2.7.2 Vurdering av miljøprinsippa i nml Økonomiske og administrative konsekvensar Konsekvensar for grunneigarar og rettshavarar Økonomiske og administrative konsekvensar for forvaltninga Del 3: Handlingsplan for jærtistel og skredmjelt Innleiing Mål og tiltak Innleiing Overvaking Forsking og utgreiing Forvaltning Ex situ-tiltak Jærtistel - kva trengst det meir informasjon om? Skredmjelt - kva trengst det meir informasjon om? Prioritering av tiltak Tiltak som gjeld begge artane: Tiltak for jærtistel: Tiltak for skredmjelt: Samordning av tiltak Tids- og kostnadsplan. Evaluering og rullering Datalagring og datatilgang Litteratur Vedlegg 1: Framlegg til forskrift om jærtistel Serratula tinctoria som prioritert art Vedlegg 2: Framlegg til forskrift om skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica som prioritert art

9 Vedlegg 1: Framlegg til forskrift om jærtistel Serratula tinctoria som prioritert art Forskrift om jærtistel Serratula tinctoria som prioritert art Fastsett ved kongeleg resolusjon med heimel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 23, 24, 62 og 77. Fremja av Miljøverndepartementet. 1. Jærtistel som prioritert art Jærtistel Serratula tinctoria er utpeika som prioritert art. 2. Føremål Føremålet med forskrifta er å ta vare på jærtistel i samsvar med forvaltningsmålet for artar i naturmangfaldlova 5 første ledd. 3. Forbod mot uttak, skade og øydelegging Alle former for uttak, skade eller øydelegging av jærtistel er forbode. Som øydelegging er medrekna gjødsling, utbygging, vegbygging, deponering av massar, intensiv beiting og andre handlingar dersom dei er eigna til å skade, tildekke eller på annan måte forringe førekomstar av arten. 4. Arten sitt økologiske funksjonsområde Som økologisk funksjonsområde for jærtistel reknast arten sitt leveområde. I det økologiske funksjonsområdet for jærtistel er bruk som tar omsyn til leveområda for arten tillaten. Annan bruk er ikkje tillaten. Med unntak av dei handlingane som er nemnte i tredje ledd, kan forvaltningsstyresmakta inngå avtale med grunneigar eller rettshavar om kva handlingar som skal vere tillatne, og kva handlingar som ikkje skal vere tillatne. Forbodet etter andre punktum gjeld ikkje for handlingar som er regulerte i avtalen. Gjødsling, utbygging, vegbygging, deponering av masser og intensiv beiting er forbode. Dersom reglane i andre eller tredje ledd fører til ei vesentleg vanskeleggjering av igangverande bruk og eit vesentleg tap, kan grunneigar krevje at området blir verna etter naturmangfaldlova kapittel V, eller at det blir gjort unntak frå prioriteringa for dei aktuelle områda etter 8. Dersom det blir planlagt inngrep i eit økologisk funksjonsområde for jærtistel, kan forvaltningsstyresmakta krevje at følgjene av det planlagde inngrepet for arten blir klarlagt, i samsvar med naturmangfaldlova 24 første ledd bokstav c. Ved vedtak etter anna lovverk, skal omsynet til arten og arten sitt økologiske funksjonsområde bli ivareteke i samsvar med denne forskrifta. 5. Handlingsplan 53

10 Det skal utarbeidast handlingsplan med nærare retningsliner for forvaltning, skjøtsel eller andre typar tiltak som er nødvendige for å ta vare på arten sine økologiske funksjonsområde. 6. Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta har inngått avtale med, helst grunneigar, kan setje i verk tiltak i samsvar med naturmangfaldlova 47, jf. 24 andre ledd, for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er nødvendig for å sikre bevaring av arten. 7. Forvaltningsstyresmakt Fylkesmannen er forvaltningsstyresmakt etter forskrifta. 8. Dispensasjon Fylkesmannen kan, etter søknad, gjere unntak frå forboda i 3, 4 andre ledd andre punktum, og 4 tredje ledd, i samsvar med reglane i naturmangfaldlova 24 femte ledd. Gjeld søknaden fleire fylke, blir han handsama av Miljødirektoratet. Ved søknad om dispensasjon frå forskrifta, kan forvaltningsorganet krevje at følgjene av det planlagde tiltaket for arten blir klarlagde, i samsvar med naturmangfaldlova 24 første ledd bokstav c. 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft straks. Frå same tidspunkt blir det gjort følgjande endring i forskrift 21. desember 2001 nr om fredning av truete arter: I vedlegg til forskrifta blir følgjande ord sletta: Jærtistel (Serratula tinctoria) 54

11 ,25 m Gurihelleren, Hå (3303,25 m 2 )- økologisk funksjonsområde Tegnforklaring Jærtistel Eiendomsgrense 1: ,01 0,02 Kilometers ± Gnr/Bnr - 95/197 Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84

12 ,63 m Haver, Hå (53.110,63 m 2 ) - økologisk funksjonsområde Tegnforklaring Jærtistel Eiendomsgrense 1: ,01 0,02 Kilometers ± Gnr/Bnr - 89/1, 89/4, 89/31, 89/26, 89/21, 89/56 Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84

13 ,08 m Holmane, Hå (29873,08 m 2 ) - økologisk funksjonsområde Tegnforklaring Jærtistel Eiendomsgrense 1: ,01 0,02 Kilometers ± Gnr/Bnr - 87/1, 86/5, 86/4 Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84

14 ,31 m Moivika, Hå (5330,31 m 2 ) - økologisk funksjonsområde Tegnforklaring Jærtistel Eiendomsgrense Gnr/Bnr - 84/2, 84/19 1: ,00550,011 Kilometers Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 ± WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84

15 Kvitsøy Randaberg Stavanger Jørpeland Stavanger Rogaland For Sola Sandnes Sandnes Gjesdal Klepp Bryne Time Bjerkreim Hå Haver Holmane!!!!!! Gurihelleren Sirevåg stasjon Moivika Tua-Urvika Egersund Eigersund Sok Jærtistel i Norge Tegnforklaring! Jærtistel 1: Kilometers ± Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84

16 ,64 m Sirevåg stasjon, Hå (1387,64 m 2 ) - økologisk funksjonsområde Tegnforklaring Jærtistel Eiendomsgrense 1: ,01 0,02 Kilometers ± Gnr/Bnr - 95/440 Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84

17 ,31 m Tua-Urvika, Hå (40966,31 m 2 ) - økologisk funksjonsområde Tegnforklaring Jærtistel Eiendomsgrense 1: ,01 0,02 Kilometers ± Gnr/Bnr - 86/3, 86/53, 85/3 Tillatelse: Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland, Juli 2013 WGS_1984_UTM_Zone_32N Proj ectio n: Tra nsv erse _Me rca to r Fa lse _Ea stin g: , Fa lse _N orthing : 0, Central_Meridian: 9, Scal e_fa ctor: 0, Latitu de _Of_Ori gi n: 0, Linear Unit: Meter GC S_WGS_19 84 Datum: D _WGS_19 84