Geir Nummedal FÅ BARN. Noveller FORLAGET OKTOBER 2016

Transkript

1

2 Geir Nummedal FÅ BARN Noveller FORLAGET OKTOBER 2016

3 GEIR NUMMEDAL Få barn Forlaget Oktober AS, Oslo 2016 Omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg EXIL DESIGN Forsideillustrasjon: Per Dybvig Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN (epub) ISBN (trykk)

4 SOMMERSTREKER SNEKKER ANDERSEN RINGER PÅ TIL ELVA A DAY IN THE LIFE ALL YOU NEED IS LOVE LOMBNES, SUSANNE VOKSNE MANNEN LIVET I VENEZIA

5 TIL TONJE

6 Ett barn er for lite, tenk om det skulle dø. To barn er for lite, tenk om de blir uvenner. Tre barn er for lite, da blir det to mot én. Fire barn, sier bestefar. TECLEZGHI ASMEROM

7 SOMMERSTREKER

8 HASPEN PÅ DØRA er rustet fast, og jeg må bruke makt for å få den løs. Sola skrår ned mot hytta og lyser opp kjellermørket, krokene ingen av oss helt husker hva skjuler lenger. Jeg stikker hodet inn i sommeren fra i fjor og lukter mer enn jeg ser: sleip mose, råte og våte steiner, en harsk eim fra grillen, flaska med tennvæske som ikke har korken skrudd skikkelig på. Inn mot veggen ligger årene, sprukne og flisete mot håndflatene når jeg lemper dem ut i gresset med hvert sitt klunk. Så løfter jeg ut de andre tingene vi bruker om sommeren, setter dem på de vante plassene. Gammelt grillfett glinser svart i hendene mine og smitter over på årene som jeg bærer under hver arm, nedover den snirklete stien til brygga. Konglene ligger strødd og stikker under føttene, og jeg ser ryggen din nede i bukta; du tar i med den gamle jernriva og drar store tangklaser vekk fra sanda. Når jeg er nede hos deg, skal vi dra båten ut på vannet sammen, og så blir det sommer. Vi skritter over halvråtten tang og vifter bort fluer, hist og pist en ilanddrevet plastkanne og småmugne isoporbiter, og videre opp den slake gressbakken til vi står klar på hver vår side. Båten ligger som den har gjort siden i fjor sommer, opp ned og skitten på tjukke greiner som for lengst har mistet barken og er gråslimete av elde og fukt, men som likevel gjør nytte for seg. Vi får etter hvert veltet båten over ende så den blir liggende skrått i gresstråene, like lange som et par legger jeg ser og tenker mitt om, men du er ikke der nå, du skal ha båten på vannet. Du har svetteperler på overleppa og tenker ikke over at du blottlegger puppene når du bøyer deg ned for å ta i på nytt, du er sakligheten selv, nærmest på jobb. Vi overraskes begge når det viser seg at vi skubber den enkelt nedover

9 gresset, smiler lettet til hverandre og skyver den ut i havet, hører knasingen av sand gi slipp mot bunnen, og så er det sommer. Begge er våte til midt på lårene når båten er fortøyd foran og bak og alt er som før, selv om jeg alt nå tenker at vi også i år må dra den opp og tilbake, og at det også da vil være som før. Etter at vi har rensket bukta ferdig, holdt rundt hverandre og kysset litt, ligger du utstrakt på brygga med solbriller på. Jeg sitter på bryggekanten og ser ned på et rødbrunt korstroll og noen gråblanke, virrende sandreker, før jeg sier at jeg stakk innom apoteket da jeg handlet. Jeg fisker opp pakningen fra kortbuksa og vrir overkroppen mot deg. Nå? spør du, selv om jeg kan høre at du tenker det samme som meg og vil gjøre det nå uansett hva jeg måtte mene. Du tar testen ut av pakningen og leser bruksanvisningen med et smil som gjør at jeg ikke har lyst til noe annet enn bare å se på deg. Hvordan det skal gjøres og hva vi får vite. Og med øynene spør vi hverandre nå? Og du spør meg hvor. Og jeg peker der. Du går opp mot hyttenaboens to hvite plastbåter som fortsatt ligger opp ned i gresset, rett ved der vår lå i sted. Du setter deg på huk bak den øverste båten, halvt leende og halvt beskjemmet, og mens jeg vet at du tisser, tenker jeg på hvordan strålen kommer ut av deg og at jeg burde vært borte hos deg og sett på. Jeg snur meg mot noen ungdommer som hoier forbi i en speedbåt ute på fjorden, og kanskje misunner jeg dem litt der jeg blir stående og se etter dem til bare lyden av motoren og stemmene deres henger igjen. Iallfall skvetter jeg av at du prikker meg på ryggen og plutselig står med ansiktet ditt tett inntil mitt, og jeg kjenner et stikk i hjertet over at

10 jeg ikke var der og så deg idet du skjønte det jeg nå tror du vet, og jeg tenker på hva du tenkte da du skjønte det du nå vet, for nå tar du av deg solbrillene og det er to streker under svaret.