Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 10/15 Suppleringsvalg adressering av eiendommer PS 11/15 Lønnstilskudd til bedrifter som ansetter ungdom. Revidering av retningslinjene. PS 12/15 Tilleggsbevilgning sikringstiltak Rødberg barnehage. PS 13/15 Sluttbehandling. Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L32 Saksmappe : 2013/245 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Simen Haakestad Bjerkholt Suppleringsvalg adressering av eiendommer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /15 Saken gjelder: Valg av nytt medlem i komiteen for adressering av eiendommer. Fakta: I sak 44/13 opprettet formannskapet et arbeidsutvalg bestående av Målfrid Blaavarp Bergstøl, Britt Guton Halland og Vidar Skreprud og en komite med Leif Rustgaard, Halvard Bjørnsrud, Helga Øyberg og Lars Erik Jacobsen som medlemmer. Saksbehandlers vurdering: Det må nå velges ett nytt medlem til komiteen. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker.

4

5 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2015/148 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandle : Terje Halland Lønnstilskudd til bedrifter som ansetter ungdom. Revidering av retningslinjene. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /15 Kommunestyret /15 Saken gjelder: Revidering av retningslinjer for å yte lønnstilskudd til bedrifter som ansetter unge arbeidstakere. Fakta: Nore og Uvdal kommune vedtok i k-sak å yte tilskudd til lokale bedrifter som ansetter ungdom. Bakgrunnen var en interpellasjon til kommunestyret med forslag om å yte støtte fra næringsfondet til næringsdrivende som forplikter seg til å ansette ungdom. Ordninger er tredelt med følgende alternativer: 1. Lønnstilskudd til personer som er tilnyttet NAV. Kommunen yter 30 % tilskudd inklusive sosiale utgifter for en periode på 12 måneder, når personer mottar lønnstilskudd fra NAV. Faller NAV tilskuddet vekk økes støtten til 50 % maks kr Støtte til opplæring i bedrift. Kommunen dekker 50 % av kursutgiften, maks inntil kr Det forutsettes at bedriften foretar tilsetting i minst ett år endt utdanning. Alternativ 1 og 2 kan kombineres. 3. Lærlingtilskudd. Kommunen yter tilskudd på samme nivå som statlig ordning over 2 års lærlingeløp. For 2015 er tilskuddet kr Felles for alle ordningene er at ungdommen som det søkes tilskudd for skal være bosatt i kommunen.

6 Lønnstilskuddsordningen (alt 1), der NAV sine regler legges til grunn er vanskelig å administrere. Kommunen har ikke tilgang på informasjon eller oversikt over vedtak og begrunnelser NAV gjør for å yte lønnstilskudd til bedrifter, som ansetter ungdom som er på tiltak fra NAV. Det kan ses som uhensiktsmessig at kommunen skal dekke inntil kr i lønnstilskudd til bedrifter som ansetter ungdom, uten at det legges noen forutsetning om fast ansettelse etterpå. Det har også vært eksempler på at bedrifter som ansetter sommerhjelp regelmessig har søkt om lønnstilskudd. Kommunen har i perioden utbetalt kr i tilskudd til bedrifter som ansetter ungdom. 7,3 % av det er lønnstilskudd, 6,3% er tilskudd til opplæring av unge arbeidstakere og resten 86,4 % er lærlingtilskudd. Saksbehandlers vurdering: Ordningen med kommunalt tilskudd til bedrifter som lærer opp, ansetter ungdom eller tar inn lærlinger ser ut til å fungere bra. Næringslivet benytter ordningen og forholdsvis mange lokale ungdommer får mulighet til å ta sin læretid lokalt. Men det kan synes som nødvendig å korrigere noe på ordningen og spesifisere nærmere hvordan støtten utbetales. Det synes også nødvendig å sette et tak på hvor mye penger som skal benyttes hvert år til ordningen, dette kan løses ved at det settes en søknadsfrist for året og at det fastsettes ett budsjettert beløp for ordningen. Lærlingtilskuddet endres hvert år, det foreslås at støtten beregnes ut fra søknadsdato, det anbefales ikke å etterjustere økningen i lærlingtilskuddet i læretiden. 75 % av tilskuddet kan utbetales underveis, sluttutbetaling gjøres ved bestått fagprøve. Opplæringstilskuddsordningen anbefales videreført, maksimal støtte for hver opplæringskandidat settes til kr Utbetaling kan gjøres med inntil 75 % underveis, sluttoppgjør gjøres når det foreligger ansettelseskontrakt med minst ett års tilsetting. Lønnstilskudd til unge arbeidere anbefales fjernet, kommunen har ikke tilgang til NAV sine vurderinger for å yte lønnstilskudd. Det synes urimelig at kommunen skal yte inntil kr i reint lønnstilskudd, uten at det settes krav til fast ansettelse. Det bør ikke være anledning til yte lønnstilskudd til bedrifter som ansetter sommerhjelp. Rådmannens forslag til innstilling: Ordningen med opplærings og lærlingtilskudd revideres på følgende måte: Lærlingtilskuddet fastsettes ut fra det året søknaden mottas og gjelder for læretiden. 75 % av tilskuddet kan utbetales underveis, sluttutbetaling gjøres ved bestått fagprøve. Opplæringstilskuddsordningen videreføres, maksimal støtte for hver opplæringskandidat settes til kr Utbetaling kan gjøres med inntil 75 % underveis, sluttoppgjør gjøres når det foreligger ansettelseskontrakt med minst ett års varighet. Lønnstilskuddsordningen tas vekk.

7 Det fastsettes et årlig beløp til ordningen, blir det for mange søkere i forhold til budsjettert beløp, flyttes de til neste budsjettår. Søknadskjemaene revideres. Behandling Formannskap : Formannskapet ønsket framlagt et notat til rådsmøtene i partiene innen kommunestyremøtet med utfyllende opplysninger i saken. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Ordningen med opplærings og lærlingtilskudd revideres på følgende måte: Lærlingtilskuddet fastsettes ut fra det året søknaden mottas og gjelder for læretiden. 75 % av tilskuddet kan utbetales underveis, sluttutbetaling gjøres ved bestått fagprøve. Opplæringstilskuddsordningen videreføres, maksimal støtte for hver opplæringskandidat settes til kr Utbetaling kan gjøres med inntil 75 % underveis, sluttoppgjør gjøres når det foreligger ansettelseskontrakt med minst ett års varighet. Lønnstilskuddsordningen tas vekk. Det fastsettes et årlig beløp til ordningen, blir det for mange søkere i forhold til budsjettert beløp, flyttes de til neste budsjettår. Søknadskjemaene revideres. Vedlegg 1 Skjemaer

8 * NORE OG UVDAL 0-1/ co Mottatt: I L, LuJ Arkivkode:_.i- Søknad om tilskuddlstøtte til bedrifter. Saksnr,:1 LL.Saksbeh.J Bedriftens navn Eier: Adresse: TeIefon Organisasjonsnr. Banklpostgironr.. Søknad om (sett kryss): Lønnstilskudd Opplæring Lærlinger 1. Lønnstilskudd: NAV s regler legges til grunn. Nore og Uvdal kommune yter lønnstilskudd inkl. sosiale utgifter for en periode på 12 mndr. For den perioden A-etat yter tilskudd yter kommunen 30 % i tillegg. Etter 6 mndr. når A-etats tilskudd faller vekk, økes tilskuddet inntil 50 %, maks kr ,-. 2. Støtte til opplæring i bedrift: Nore og Uvdal kommune dekker 50 % av kursutgiften, maks inntil kr Forutsetning om at bedriften foretar tilsetting i minst I år etter endt utdanning. Bedriften kan få begge deler av støtteordningene. 3. Lærlingkontrakter: Nore og Uvdal kommune yter støtte på samme nivå som statlig ordning over 2 års lærlingeløp i bedrift, (f.t. kr. pr. lærling fordelt over 2 år). Forutsetning om at bedriften er godkjent lærebedrift, evt. i samarbeid med andre godkjente bedrifter. Lærlingelønn må være etter gjeldende offentlige tariffer. Felles for alle ordningene: Dersom forutsetningene for tilskudd/støtte fra Nore og Uvdal kommune ikke lenger er tilstede opphører utbetalingen inntil ny vurdering er foretatt. Avbrytes tiltakene, tilbakebetales mottatt tilskudd/støtte forholdsvis etter medgått tid. Tilskudd/støtte dekkes over kommunens næringsfond, og utbetales mot dokumentasjon av utgifter/kostnader. Søknad sendes: Nore og Uvdal kommune, Sentrum 16, 3630 Rødberg

9 STØTTE TIL OPPLÆRING I BEDRIFT: Noreog Uvdal kommune dekker 50 % av opplæringskostnadene,makskr ,-. Forutsetningom at bedriftenforetartilsettingi minst I år etter endt utdanning. Bedriftenkan få begge deler av støtteordningene. Opplæringsavtale er inngått mec[ Type opplæring Mål for opplæringen: Varighet Beregnet kostnad inkl, lønn: Kan bedriften tilby minst I års ansettelse etter endt utdanning Sted/dato Søkerens underskrift Underskrift av tiltaksdeltaker LÆRLINGKONTRAKTER: Nore og Uvdal kommune yter støtte på samme nivå som statlig ordning over 2 års lærlingeløp i bedrift, f.t. kr.! pr. lærling fordelt over 2 år. Forutsetning om at bedriften er godkjent lærebedrift, evt. i samarbeid med andre godkjente bedrifter. Lærlingelønn må være etter gjeldende offentlige tariffer.

10 LØNNSTILSKUDD NAV s regler legges til grunn: Lønnstilskudd til arbeidsgivere kan gis i en avgrenset periode i forbindelse med ordinær tilsetting av arbeidsledige og yrkeshemmede. Tilskuddet ytes i form av prosentvis refusjon for en begrenset del av ansettelsestiden. Refusjonsgrunnlaget er lønn inkl. feriepenger og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers pensjonsutgifter, overtidsgodtgjørelse og andre variable utgifter skal jj med i refusjonsgrunnlaget. Arbeidsgiver kan ikke tilrettelegge tiltak eller ytes tilskudd for å ta inn nærmeste familie i virksomheten, dvs. ektefelle, samboer, barn. Det må legges til grunn tariffiønn for de respektive arbeidsgruppene. Det gjelder generelle vilkår i h.h.t. Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Lov om yrkesskadeforsikring og Lov om skadeerstatning for arbeidsforholdet. Ved sykdom og arbeidsskade gjelder folketrygdens bestemmelser. Nore og Uvdal kommune yter lønnstilskudd inkl, sosiale utgifter for en periode på 12 mndr. For den perioden NAV yter tilskudd yter kommunen 30 i tillegg. Etter 6 mndr. når NAV s tilskudd faller vekk, økes tilskuddet inntil 50 %, maks kr ,-. Tiltaksdeltaker Alder: Periode for arbeidsavtale Type arbeid: Timelønn Timer pr. uke Stillingsprosent Beregnet refusjonsgrunnlag for perioden Sted/dato Søkerens underskrift Underskrift av tiltaksdeltaker

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 153 Saksmappe : 2015/226 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Tilleggsbevilgning sikringstiltak Rødberg barnehage. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /15 Kommunestyret /15 Saken gjelder: Tilleggsbevilgning for sikringstiltak ved Rødberg barnehage. Fakta: I 2014 ble det utlyst et anbud som omfattet utvidelse av eksisterende parkeringsplass og universell utforming av adkomstvegen ned til barnehagebygget. Adkomstvegen er betydelig brattere enn bestemmelsene i TEK 10 og trengte en ombygging. Parkeringsplassen trengte også en betydelig utvidelse for å kunne avvikle bringe og hentefunksjonen sammen med nødvendig parkering for ansatte og langtidsbesøkende på en betryggende måte. Med et samlet budsjett på kr ble det besluttet og lyse ut et anbud. Anbudet med tilhørende kontrakt ble kr inkl. mva. Utfra dette ble byggearbeidene igangsatt. Under byggearbeidene ble det avdekket at støttemuren ville bli noe mer omfattende en det man tidligere hadde forutsatt ved planleggingen. Både lengde og høyde på muren ble økt for å oppnå det ønskede parkerings- og trafikkareal man hadde forutsatt. Utvidelsen av mur medførte en ekstra kostnad på kr Dette medførte samtidig at fyllmassene ble noe økt. Fyllmassene var tenkt hentet fra «Dynamittlageret i Vikangrend». Dette var masser som ble fraktet dit fra ombyggingen av «Rødstubben». Nå viste det seg at disse massene ikke holdt de kvalitetskrav vi hadde forutsatt og mye av massene måtte hentes fra Hyttatippen. Kontrakten måtte da reguleres med de enhetspriser vi hadde innhentet for henting fra «Hyttatippen». Utover dette ble besluttet å utvide parkeringsarealet inn mot Fylkesvegen. Dette medfører også at autovernet må utvides noe. Ekstrakostnader for dette ble kr

12 Under planleggingen ble det kun medtatt asfaltering av de berørte arealer altså kr Nå viser det seg at dette arealet var betydelig underkalkulert. Men vi ser at asfaltering av kun det medtatte areal er ingen god løsning da store deler er krakkelert og ødelagt. Ved å benytte anbudspriser er dette en merkostnad på kr For å få en helhetlig avslutning av gjerde ville det nok vært hensiktsmessig å etablere ny port selv om eksisterende vil kunne tjene formålet. Kostnad for dette er kalkulert til kr Saksbehandlers vurdering: For at man skal avslutte prosjektet på en noenlunde presentabel måte bør merkostnadene til mur og fylling tilføres prosjektet med kr Vi vil videre anbefale at asfalteringen av HC tilpassingen fra port og ned til barnehagebygget utføres som angitt i kontrakt, mens asfaltering av parkeringsplassen utgår nå. Men for å kunne avslutte plassen på en hensiktsmessig måte må den gruses og justeres i tråd med planlagt opparbeidelse. Dette er kalkulert til kr Ny port anbefales ikke etablert, selv om dette hadde vært ønskelig. Finansiering anbefales dekket over ikke disponerte investeringsmidler på kr. 1,2 mill overført fra Rådmannens forslag til vedtak: Det tilleggsbevilges kr mva. til sluttføring av prosjekt nr sikringstiltak Rødberg barnehage. Beløpet finansieres ved ikke disponerte investeringsmidler overført fra Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Det tilleggsbevilges kr mva. til sluttføring av prosjekt nr sikringstiltak Rødberg barnehage. Beløpet finansieres ved ikke disponerte investeringsmidler overført fra

13

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 143 Saksmappe : 2004/1485 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Sluttbehandling. Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst ID MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /15 Kommunestyret /15 Saken gjelder: Sluttbehandling av Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Fakta: Forslag til kommunedelplan Nore og Uvdal Øst ble lagt ut til offentlig ettersyn 1. gang i 2011 og 2. gang i Planområdet dekker et areal på ca. 391 km2, og grenser i sør til Rollag kommune. Området som omfattes av Kommunedelplan Trillemarka Rollag Østfjell ble tatt inn i planområdet ved utlegging til 2. gangs høring. Kommunegrensa mot Flå og deler av grensa mot Nes danner planens avgrensing i øst. I nord grenser planen til kommunedelplan for Tunhovd. I vest følger plangrensa midt av Tunhovdfjorden og Numedalslågen. Det kom inn 18 innspill innen fristen og 3 innspill etter fristen ved 2. gangs offentlige ettersyn. Innspillene er vurdert i vedlegg nr. 4. Fylkesmannen i Buskerud fremmet i brev datert innsigelse til forslag til kommunedelplan Nore og Uvdal Øst på tre punkter: 1. Fylkesmannen har innsigelse til kommunens forslag om å legge alle seterområder til LNFR spredt næringsbebyggelse pga manglende konsekvensutredning. 2. Fylkesmannen har innsigelse til LNFR med spredt fritidsbebyggelse i nedbørfeltet til Verja som er vernet mot kraftutbygging. Begrunnelsen for innsigelsen er at området omfattes av Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, med særlige krav til bevaring av landskap, friluftsinteresser og naturmangfold. Område 81-4 vest for Vergjestulen i Verjedalen, foreslått til LNFR med spredt fritidsbebyggelse har større partier med bart fjell og at deler av området er særlig sårbart for terrenginngrep. Det er uheldig at det blir lagt til rette for utbygging i et slikt område som i liten grad er berørt av tekniske inngrep og som har verdi for landskapsopplevelse og friluftsliv. FM har

15 foretatt en samlet vurdering av de fire byggeområdene og det foreslåtte LNFRområdet for spredt hyttebygging i nærheten av Trytetjern, og har innsigelse til område FM trekker samtidig innsigelsen til byggeområde for fritidsbebyggelse, område Dette området ligger nordøst for område Fylkesmannen viser til merknadene fra NVE, og tiltrer innsigelsen; "I planforslaget er det verken hensynssoner eller bestemmelser som ivaretar sikkerhet mot skredfare. Det går frem av KU'en at det er nye områder som potensielt er skredutsatt. NVE har med bakgrunn i dette innsigelse til kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst". Fylkesmannen anbefaler at byggeområde 37 (131)ved Slokovatnet bør tas ut av planforslaget av hensyn til allmenne interesser når det gjelder landskapsopplevelse, friluftsliv og inngrepsfrie områder. Videre har fylkesmannen følgende anbefalinger: Endre definisjonen av vassdrag til vassdrag med årssikker vannføring og/eller vassdrag som vises på kart i målestokk 1: Nye områder for boligbebyggelse med lang veg til tettstedene bør begrenses i antall og omfang. Begrepet forretning bør tas ut av teksten i områder for næringsvirksomhet. Fastsette rekkefølgebestemmelser for utbygging av område 31-7, 31-8 og NVE påpeker at det i planforslaget verken var hensynssoner eller bestemmelser som ivaretar sikkerhet mot skredfare. Det går frem av konsekvensutredningen at det er nye områder som potensielt er skredutsatt. NVE har med bakgrunn i dette innsigelse til kommunedelplanen for Nore og Uvdal øst. Fylkesmannen tiltrådte innsigelsen fra NVE. Område 37 (131) som er en utvidelse av Bjønnli ved Slokovatn, ble ikke tatt med ved utlegging til 1. gangs høring av planforslag fordi konsekvensutredningen var negativ. Grunneierne sendte brev direkte til formannskapet ved behandling av planforslag til 2. gangs høring (dokument 131). De er her kritiske til administrasjonen sin behandling av innspill 37. Ved formannskapets behandling av planforslag til 2. gangs høring, ble område 37 (131) tatt inn i planforslaget. Samlet vurdering av innspill fra tiltakshaverne i område 37 (innspill 97) under 1. gangs høring er vurdert, og samlet vurdering er at «Området er ikke vurdert av fylkesmannen da det ikke var med på høringsutkastet. Terrenget er bratt, selv om det er dokumentert at det ikke er brattere enn 1:4, og utbygging vil medføre store terrenginngrep. Området har brattere terrengforhold enn allerede utbygd område i nordenden av vannet. I dag er hele sør sida av Slokovatnet beholdt ubebygd. Det har vært foreslått utbygging så å si hele veien langs med vannet men innspillene er delvis trukket tilbake. Det er spredt fritidsbebyggelse i tilknytning til Slokoveien hele veien på nordsida av vatnet. En helhetlig vurdering av området ved Slokovatnet basert på kriteriene for utbygging av fritidsboliger i kommunedelplanen tilsier at en samling av inngrepene i allerede bebygde områder nord og vest for vannet er riktig. Den åpne, sårbare lisida sør for vannet opprettholdes ubebygd og fri for terrenginngrep.» Det er flere innspill knyttet til Slokovatn og spesielt til område 37 (131) ved Bjønnlifjell, Slokovatn. Det gjelder innspill fra FM (dokument 148), Naturvernforbundet i Buskerud (dokument 155) og Gro Sevle og Aksel Børresen (dokument 156). I tillegg er det mottatt 3 innspill etter høringsfristen, fra Øktedalen sameige (dokument 161), Slokovatn Vel m.fl. (dokument 174 og 177).

16 Saksbehandlers vurdering: Det ble gjennomført møte mellom administrasjonen i Nore og Uvdal kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling med utgangspunkt å komme fram til enighet. Vi kom fram til enighet som gjengitt i referat fra møtet (dok. 04/ ). Konklusjoner i møte (på FM`s innsigelser). Sitat fra møtereferat: 1. «Nore og Uvdal kommune tar innsigelsen til følge. Fylkesmannens innsigelse er i stor grad fremmet pga det store antallet setervoller avsatt til LNF-spredt næring.» 2. «Fylkesmannen trekker innsigelsen under forutsetning av at området reduseres mot veien (med plass til 10 tomter) og formål endres til byggeområde for fritidsbebyggelse. Det reduserte området bør plasseres lengst mot nord, med tilknytning til den eksisterende bilvegen.» 3. «Fylkesmannen følger Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE og trekker innsigelsen dersom NVE trekker sin innsigelse. Nore og Uvdal kommune tar NVE sin innsigelse til følge.» Gjennom mailutveksling i etterkant av at møtereferatet var godkjent av begge parter viser det seg at vi ikke har lik oppfatning av innholdet i møtereferat når det gjelder område Administrasjonen har foreslått å redusere området til ca 85 daa, og trekke området mot veien i nord (vedlegg 2), mens fylkesmannen nå vil ha området redusert fra 200 daa til daa. Fylkesmannen har i brev datert satt som forutsetning for å trekke innsigelsen til område 81-4 et tillegg til referatet fra møte om at «Fylkesmannen antar at arealbehovet for 10 hyttetomter med nødvendige veger er i størrelsesorden 20 da.» Dette er et punkt som ikke ble diskutert i møte Dette var bakgrunnen for at formannskapet i møte vedtok at «Fylkesmannens innsigelse til område 81-4 i kommunedelplan Nore og Uvdal Øst tas ikke til følge, og planforslaget sendes over til Fylkesmannen for mekling». 4. juni 2014 trekker FM sin innsigelse til 81-4 ut fra en samlet vurdering av saken. Det er lagt inn bestemmelser som ivaretar sikkerhet mot skredfare, slik at NVE i brev datert trekker sin innsigelse under forutsetning av at kommunen vedtar administrasjonens forslag. Slokovatn Det er flere innspill knyttet til Slokovatn og spesielt til område 37 (131) ved Bjønnlifjell, Slokovatn. Det gjelder innspill fra FM (dok.148), Naturvernforbundet i Buskerud (dok. 155) og Gro Sevle og Aksel Børresen (dok.156). I tillegg er det mottatt 3 innspill etter høringsfristen, fra Øktedalen sameige (dok.161), Slokovatn Vel m.fl. (dok. 174 og 177). Grunneierne er i brev direkte til formannskapet (dokument 131) kritiske til administrasjonen sin behandling av innspill 37. FM anbefaler å ta området ut av hensyn til allmenne interesser når det gjelder landskapsopplevelse, friluftsliv og inngrepsfrie områder og ser det som positivt at området på sørsiden av Slokovatnet beholdes som naturområde. Naturvernforbundet (dok. 155) støtter konklusjonene i KU og anbefaler at området taes ut. Gro Sevle og Aksel Børresen (dok.156) viser til brev fra Øktedalen sameige (dok. 131) som ble behandlet direkte av formannskapet ved utlegging av planforslag til 2. gangs høring (område 37=131). Sevle og Børresen savner likebehandling. Viser til at hvis formannskapet hadde vurdert helheten i området, ville de sett at kommentaren fra grunneier på 150/3 om at de gikk med på å trekke område 33-1 hang sammen med forutsetningen om at Øktedalen sameige heller ikke fikk legge ut flere tomter i dette området. Sevle og Børresen ønsker likebehandling som her består i å få inn områdene 33-1 og Slokovatnet vel m.fl. er kommet på banen i ettertid. Påpeker flere forhold de mener er faktafeil og feilinformasjon fra grunneierne.

17 Det er gjennomført møte med representanter fra Slokovatnet Vel m.fl der ordfører og kommuneplanlegger deltok. Konsekvensutredningen ved 1. gangs høring og vurderingen ved 2. gangs høring konkluderer begge med at område 37 (131) bør taes ut. Konsekvensutredningen ved 1. gangs høring konkluderer også med at områdene 33-1 og 33-2 taes ut med samme begrunnelse som for område 37. Områdene 33-1 og 33-2 har derfor ikke vært lagt ut til høring, verken ved 1. gangs høring eller 2. gangs høring. Det vurderes å være riktig og samle inngrepene i området i allerede utbygde arealer nord og vest for Slokovatnet. En helhetlig vurdering av området tilsier at en samling av inngrepene i allerede bebygde områder nord og vest for vannet er riktig. Den åpne, sårbare lisida sør for vannet opprettholdes ubebygd og fri for terrenginngrep. Hvis områdene 33-1 og 33-2 tas inn i planforslaget, vil denne endringen medføre nye byggeområder for fritidsbebyggelse som igjen medfører ny høring. På bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvensutredningene, innkomne uttalelser og likhetsprinsippet anbefaler rådmannen å samle inngrepene i allerede bebygde områder nord og vest for Slokovatnet. Den åpne, sårbare lisida sør for Slokovannet opprettholdes ubebygd og fri for terrenginngrep, område 37 (131) tas ut. Det foreslås en del justeringer og tilpassinger i bestemmelsene. Det legges nå opp til at forhold som antall bygninger pr. tomt og størrelsen på bebyggelsen i byggeområder for fritidsbebyggelse settes gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Det foreslås å endre måleenhet fra bruksareal, BRA til bebygd areal, BYA. For øvrige endringer/ justeringer vises til bestemmelser i vedlegg 2. For alle saker som gjelder naturmangfold følger det av naturmangfoldlovens 7 at prinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, og det skal gå fram hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Med grunnlag i planarbeidet, vurderingene i kap. 6 i planbeskrivelse datert (vedlegg 1) og konsekvensutredninger og vurderinger datert og juni 2013 anses kravene i loven å være ivaretatt. For øvrige vurderinger vises til vurdering av innspill ved 2. gangs høring (vedlegg 4). Det ligger til rette for å vedta Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst med ID Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret forslag til Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst med ID Plankart er datert Planbeskrivelse og bestemmelser er datert Kommunedelplan for deler av Trillemarka Rollag Østfjell med ID vedtatt i kommunestyret oppheves og erstattes av Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst med ID Behandling Formannskap : Torkel Wetterhus (Sp) fremmet følgende forslag:

18 «En merker seg innsigelse fra grunneierne og tar området nr. 37 inn i Kommuneplanen. Avgrensning og antall nye tomter skal vurderes ved detaljplanleggingen.» Odmund Deinboll (H) fremmet følgende endringsforslag: «1.2.1.: 3 eller flere boliger erstattes med 5 eller flere boliger : punkt 4 antall boliger endres til inntil 4 boliger Tillegg: Utvidelse av eksisterende boliger, næringsbygg, fritidsbebyggelse kan tillates hvis allmennhetens tilgang til strandsonen ikke blir redusert, jfr nr 5. Utenomhusplan som viser allmennhetens tilgang til strandsonen skal følge søknad om tiltak. Det er videre et krav at utbygging på disse bygninger /anlegg ikke skal komme i konflikt med viktige landbruksområder, kulturlandskap, kulturminne, naturområde, viltområde eller viktige frilufts-/ferdselsområder. Dette skal dokumenteres Boligbebyggelse. Utnyttingsgraden kan maksimalt være 30% Ordinære hyttetomter. p2 inntil 2 bygninger pr tomt endres til 3 pr. tomt hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Samlet BYA pr. tomt kan maksimalt være 236 kvm. Hver tomt skal ha parkeringsareal for 2 biler min. 36 kvm. P7 tilføyelse: det bør settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. 3.2.p2 mønehøyde på inntil 5m. 3.4 p1 Det kan settes opp inntil 3 bygninger pr tomt hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Samlet BYA pr. tomt kan maksimalt være 236 kvm. P2 siste setning: Parkeringsarealet kan minimum være 36 kvm. Bestemmelser for riving og gjenoppføring p1 Takvinkel grader.» VOTERING: Endringsforslaget fra Wetterhus ble votert og falt med 1 mot 4 stemmer. Deinboll sitt forslag ble votert punktvis: «1.2.1.: 3 eller flere boliger erstattes med 5 eller flere boliger. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer : punkt 4 antall boliger endres til inntil 4 boliger. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer Tillegg: Utvidelse av eksisterende boliger, næringsbygg, fritidsbebyggelse kan tillates hvis allmennhetens tilgang til strandsonen ikke blir redusert, jfr nr 5. Utenomhusplan som viser allmennhetens tilgang til strandsonen skal følge søknad om tiltak. Det er videre et krav at utbygging på disse bygninger /anlegg ikke skal komme i konflikt med viktige landbruksområder, kulturlandskap, kulturminne, naturområde, viltområde eller viktige frilufts-/ferdselsområder. Dette skal dokumenteres. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer Boligbebyggelse. Utnyttingsgraden kan maksimalt være 30%. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer.

19 Ordinære hyttetomter. p2 inntil 2 bygninger pr tomt endres til 3 pr. tomt hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Samlet BYA pr. tomt kan maksimalt være 236 kvm. Hver tomt skal ha parkeringsareal for 2 biler min. 36 kvm. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer. P7 tilføyelse: det bør settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. Enstemmig vedtatt. 3.2.p2 mønehøyde på inntil 5m. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer. 3.4 p1 Det kan settes opp inntil 3 bygninger pr tomt hovedhytte, anneks, uthus/garasje. Samlet BYA pr. tomt kan maksimalt være 236 kvm. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer. P2 siste setning: Parkeringsarealet kan minimum være 36 kvm. Vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Bestemmelser for riving og gjenoppføring p1 Takvinkel grader.» Enstemmig vedtatt. Til slutt i voteringen ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret forslag til Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst med ID , med endringer vedtatt i formannskapets behandling Plankart er datert Planbeskrivelse og bestemmelser er datert Kommunedelplan for deler av Trillemarka Rollag Østfjell med ID vedtatt i kommunestyret oppheves og erstattes av Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst med ID Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Bestemmelser Plankart (1: (A1)) 4 Vurdering av innspill - 2. gangs høring 5 Referat fra møte med Fylkesmannen Fylkesmannen trekker innsigelse til kommunedelplan Nore og Uvdal Øst område 81-4 Saksdokument: Øvrige dokument i saken

20 Kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST Borgemarka Planbeskrivelse Til behandling i kommunestyret Revisjon

21 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 GJELDENDE KOMMUNEPLAN FOR NORE OG UVDAL FORMÅLET MED PLANEN PLANPROSESSEN... 5 OPPSTART-PLANFORUM GANGS OFFENTLIG ETTERSYN GANGS OFFENTLIG ETTERSYN OVERORDNA RAMMER / NASJONALE FØRINGER... 7 NASJONALE RAMMER... 7 REGIONALE RAMMER:... 7 KOMMUNALE RAMMER... 8 AREALPLANER... 8 TEMAPLANER OG UTREDNINGER... 8 TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT... 8 REGULERINGSPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE BESKRIVELSE PLANOMRÅDE KULTURMINNER SETERBEBYGGELSE HØYSPENNINGSANLEGG RAS- OG SKREDFARE BYGG OG ANLEGG INFRASTRUKTUR NÆRINGSUTVIKLING LANDBRUK VILT VILLREIN GENERELT OM LANDSKAP OG HYTTEBYGGING VURDERINGER ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN NATURMANGFOLDLOVEN: SAMLET VURDERING AV ALLE TILTAK I KOMMUNEDELPLANEN FOR NORE OG UVDAL ØST VURDERING AV PLANENS SAMLEDE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN

22 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Vedlegg: 1. Temakart - Eiendomsforhold 2. Temakart Høydelagskart 3. Temakart - Helningkart 4. Temakart Infrastruktur med stier/løyper 5. Temakart Seterer, Kulturminner og kulturmiljø 6. Temakart Naturverdier 7. Temakart Bonitetskart 8. Oppsummering av uttalelser og innspill etter 2. gangs offentlig ettersyn 3

23 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1. INNLEDNING Lokalisering Planområdet dekker et areal på ca. 391 km2, og grenser i sør til Rollag kommune. Kommunegrensa mot Flå og deler av grensa mot Nes danner planens avgrensing i øst. I nord grenser planen til kommunedelplan for Tunhovd. I vest følger plangrensa midt av Tunhovdfjorden og Numedalslågen. Planområde 4

24 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal I gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 er det meste av kommunedelplanområdet avsatt til LNF-område. Eksisterende hytteområder er todelt og vist enten som byggeområder for fritidsbebyggelse eller LNF område med spredt fritidsbebyggelse. Arealbruken fra gjeldende kommuneplan er videreført i denne delplanen. 2. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planarbeidet er å komme fram til en plan for langsiktig forvaltning av arealene i området Nore og Uvdal Øst. Kommunedelplanen skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal føres, og planen - skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene (pbl. 11-5). Planprogram I planprogrammet pekes det på de utfordringer planen tar sikte på å løse, aktuelle utredningsbehov, ulike utbyggingsalternativer og opplegg for organisering og gjennomføring. Planprogrammet er tilpasset omfanget av, og nivået på planarbeidet og de problemstillingene planarbeidet er ment å omfatte. Det beskriver hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. I arbeidet med kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST er det lagt vekt på følgende: A. På grunnlag av antatt behov skal det sikres arealer for attraktive boligområder. I tillegg skal det utredes om det kan være områder egna for spredt boligbygging i planen. B. Næringsarealer må sikres for nye og eksisterende bedrifter. C. Geologiske ressurser skal sikres og masseuttak søkes lagt slik at konfliktnivået blir lavt og transportbehovet begrenses. D. Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø. E. Viktige områder for grøntstruktur, kultur, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen. 3. PLANPROSESSEN Planprogram for kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST ble vedtatt i kommunestyret sitt møte 7. februar Grunneierne i området, har historisk vært organisert i fjellplanområder. Fjellplanområdene har ikke betydning for arealforvaltningen etter dagens lovverk, men flere av innspillene bærer preg av at dette fortsatt preger holdningen blant en del grunneieres vurderinger og arealdisponeringer. 5

25 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Oppstart-planforum Planforslaget er, slik planprogrammet sier, utført som en kommunedelplan. Saken ble tatt opp med regionale myndigheter i arealplanmøte 10.november De viktigste tilbakemeldingene er oppsummert: Buskerud Fylkeskommunen (BFK) BFK-Plan: Oppfordrer kommunen til å lage en hyttepolitikk i et større perspektiv. Anbefaler at størrelse på boligtomter vurderes og at antall tomter innenfor de enkelte byggeområdene vurderes på detaljplannivå. BFK oppfordrer til en arealeffektiv utbygging. Anbefaler at det lages et oversiktskart over de enkelte kommunedelplan-områdene. BFK-reiseliv FK-reiseliv er opptatt av at kommunen får størst mulig verdiskaping ut av hyttebygginga. Ber kommunen se på markedsperspektivet og tenke alternativt. BFK-Kulturvern: Ber kommunen ivareta seterer og kulturlandskap. Dette kan sikres med hensynssoner. Oppfordrer kommunen til å ivareta gamle veier og turveier, blant annet gardimellom veier. Det har vært utført mye registreringsarbeid rundt Tunhovdfjorden og det er her funnet mye automatisk freda kulturminner. Det er ikke de store funnene ellers i dette delplanområdet. BFKkulturvern krever registrering i forbindelse med utarbeidelse/behandling av reguleringsplaner. BFK oppfordrer kommunen til å se på kulturminner som attraksjon. Fylkesmannen i Buskerud (FB) Miljøvern: Ber kommunen bevare snaufjellet fritt for hyttebebyggelse. Kommunen må se vekk fra fjellplanområdene. FB mener det er krevende med flere kommunedelplaner. Kommunen bør sette et tak på antall tomter innenfor hele kommunen og innenfor de enkelte delplaner. Landbruk: Det er lite konflikter med dyrka mark. I LNFR-spredt områder må det inn plankrav og bestemmelser om at det ikke skal bygges på dyrka mark. FM ber kommunen ta hensyn til sterke beitebruksinteresser. FM er også opptatt av at landbruket får næring ut av hyttebygging. Statens Vegvesen (SVV) SVV er skeptisk til spredt boligbygging mht til trafikksikkerhet og avkjørsler. Fylkesvei 40 blir viktigere og vil få økt trafikk. Hyttebygging bør trekkes bort fra denne veien. 1. gangs offentlig ettersyn Planforslaget var på 1. gangs høring i 2011 omfattet til sammen 60 forslag til byggeområder. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til 29 av områdene. I møtet med fylkesmannens miljøvernavdeling (FM) ble innsigelsene gjennomgått med konklusjon fra hvert enkelt område. Notatet fra møtet innebærer ikke en formell trekking av innsigelsen fra Fylkesmannens side, men notatet ansees som førende for hvordan både kommuneadministrasjonen og Fylkesmannen skal behandle saken videre. Alle innspill til nye byggeområder ved offentlig ettersyn er konsekvensutredet. Øvrige merknader og innspill som ikke er konsekvensutredet er vurdert. På bakgrunn av konsekvensutredningen, vurdering av øvrige merknader og notat fra møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling ble plankartet omarbeidet og lagt fram for formannskapet for 2. gangs høring. Bestemmelsene ble vesentlig omarbeidet etter 1. gangs høring. 6

26 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. gangs offentlig ettersyn Planforslaget var på 2. gangs høring i Planområdet ble utvidet og omfatter nå også kommunedelplan for Trillemarka Rollag Østfjell vedtatt av kommunestyret Bakgrunnen for at planområdet ble utvidet er at områder som var avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplan fra 2000 ble tatt ut og erstattet med et felles innspill fra flere grunneiere ved Bjørnskardfjell. Dette innspillet ble det fremmet innsigelse til. Innspillet det ble fremmet innsigelse til ble tatt ut av planområdet og unntatt rettsvirkning. Kommunen har hatt dialog med berørte grunneiere, og konklusjonen her er at det i dag ikke foreligger konkrete planer om samarbeid tilsvarende samarbeidet knyttet til Bjørnskardfjell. Områdene som ble tatt ut i kommunedelplanprosessen med Trillemarka-Rollag Østfjell ble nå lagt inn igjen. Ved behandling i formannskapet kom område 37 Bjørnlifjell hytteområde ved Slokovatn inn i planforslaget. Fylkesmannen og Norges vassdragsdirektorat, NVE har innsigelse til planforslaget. NVE fremmet innsigelse med bakgrunn i at sikkerhet mot skredfare ikke var godt nok innarbeidet i planen. Bestemmelsen er omarbeidet slik at NVE trekker sin innsigelse under forutsetning av at kommunen vedtar administrasjonens forslag. Fylkesmannen støttet NVE sin innsigelse og fremmet i tillegg innsigelse til område 81-4, område for spredt fritidsbebyggelse som ble lagt inn igjen ved innlemmelse av kommunedelplan for Trillemarka Rollag Østfjell. Fylkesmannen fremmet også innsigelse til alle områder med LNFR-spredt næring som ikke var konsekvensutredet. 4. Overordna rammer / nasjonale føringer Det er laget en oversikt over statlige og fylkeskommunale føringer som ligger til grunn for kommunen sin utarbeidelse og behandling av arealplaner. Nedenfor er det de viktigste listet opp: Nasjonale rammer Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Meld. St. 35 ( ) Framtid med fotfeste - Kulturminnepolitikken Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T ) Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging Regionale rammer: Regional planstrategi for Buskerud ( ) Vedtatt av fylkestinget i 2012 Regional plan for reiselivet i Buskerud «Først mot fremtiden », vedtatt i Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vestviken Strategi for landbruks- og matområdet , vedtatt i fylkestinget i 2011, justert i Strategi for folkehelse i Buskerud

27 Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Politikk for fjellregionene i Innlandet, januar 2007 Overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen ( ) Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, godkjent av Miljødirektoratet i Kommunale rammer Kommuneplanens langsiktige del samfunnsdel. Vedtatt av kommunestyret , sak nr. 81/10. Kommuneplanens arealdel, , , sak 49/00. Utkast til bestemmelser - Føringer i påvente av endelige bestemmelser, Arealplaner Kommunedelplan for stier og løyper, vedtatt i kommunestyret , sak nr. 03/03. Vist i kommuneplanens arealdel. Rullering startet i 2013 og forventet vedtak i slutten av Kommunedelplan for deler av Trillemarka - Rollagsfjell vedtatt i 2006 for de deler som ikke omfattes av vernealternativ. Oppheves gjennom vedtak av kommunedelplan Nore og Uvdal Øst. Temaplaner og utredninger Kommunedelplan for kulturminner, vedtatt i kommunestyret , sak nr. 20/11. Strategisk næringsplan , vedtatt i Skogtakst er gjennomført for hele kommune inkludert miljøregistreringer. Kartlegging av biologisk mangfold (fellesprosjekt v/ Grønn Dal-samarbeidet) Viltkartlegging. Dambruddsberegning utført av Numedals-Laugens Brugseierforening Utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal, sluttført våren Kommunedelplan for stier og løypeper, vedtatt i Rulleres nå. Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet ved Kgl.res. 5. desember Naturreservatet er på ca 148 km2 og ligger i Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner. 8 Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat (Kilde: Forvaltningsplan)

28 Formålet med Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er «å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistearter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/ pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse.» Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Kommunens planarkiv viser hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Her oppgis: planid, plannavn, planstatus, plantype og ikrafttredelsesdato. Innenfor disse regulerte områdene er det i dag 438 tomter utbygd. Områder med godkjent plan er vist med rød farge i kartet over

29 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST 5. BESKRIVELSE Planområde Planområdet ligger i Nore og Uvdal kommune, - øst for Numedalslågen og Tunhovdfjorden. Området må betraktes som et høyereliggende areal der mesteparten av planområdet ligger over 800 m.o.h. (blå stiplet linje i kartet nedenfor). Mesteparten av arealet er skogbevokst, med varierende furu- /granskog og bjørkeskog. Store deler av området over 1000 m.o.h, øst mot Nesbyen og Flå kommune, er snaufjell og vist som rød farge i kartet nedenfor. Det høyeste punktet innenfor planområdet er Reinsjøfjellet med 1312moh. For øvrig er Einsetnatten relativ markert i terrenget (sett fra Tunhovdfjorden) på 1200 m.o.h. Reinsjøfjellet Einsetnatten 800 m.o.h Planområde 10

30 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Reinsjøfjellet Einsetnatten Utsnitt av detaljert høydelagskart inndelt pr. 100 m.o.h. Skogbeltet ned mot Tunhovdfjorden Lauvhaugen seter med Reinsjøfjellet i bakgrunn Kulturminner Nore og Uvdal kommune er rik på kulturminner fra steinalder, jernalder, middelalder og nyere tid. Kulturminner er spor etter mennesker og disse sporene finner vi både i områder med fast bosetning og i fjell og vidde områdene i kommunen. Nore og Uvdal kommune. Fra middelalderen er det fredet et 20talls bygninger. I tillegg kommer et stort antall bygninger og andre kulturminner og kulturmiljøer fra 1600 fram til i dag som blant annet inkluderer jernbanen og vassdragsutbyggingens tidsalder på 1900 tallet. Kommunedelplanen for kulturminner i Nore og Uvdal kommune ble vedtatt av kommunestyret Planen synliggjør en del av det store spekteret av kulturminner som finnes i kommunen. Kommunedelplanen for Nore og Uvdal vest er rik på kulturminner. Noen av disse er automatisk fredet, det vil si at de er fra før 1537 kulturminner fra før denne tiden er det få av og derfor er disse automatisk fredet. Andre kulturminner innenfor planområdet er andre er valgt ut og fredet fordi de er verdivurdert til å ha nasjonal betydning. 11

31 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Følgende vedtaksfredede kulturminner finnes innenfor planområdet: Sporan, nordre kårhus Sporan nordre stabbur Skjønne nordre stabbur Skjønne søndre stabbur Sevle nedre låve Sevle nedre stabbur Vetterhus nordre stabbur Hvåle søre stabbur Kravik mellom våningshus Kravik mellom stabbur Kravik søre stabbur De automatisk fredede kulturminnene som er oppdaget innenfor planområdet er registrert på Askeladden. Noen av disse registreringene kan være svært gamle og kan derfor ikke måle seg med den standarden som finnes for innmåling i dag. Ved nye reguleringsplaner er det krav om å registrere kulturminner og de automatisk fredete kulturminnene får da også et sikrere vern. Det ønskes en bærekraftig forvaltning av kulturarven, det går ut på at vi skal forvalte våre resurser slik at våre etterkommere også kan få glede og nytte av dem. Menneskene som har bodd i Nore og Uvdal fra de tidligste tider har lagt igjen spor og formet landskapet i kommunen. Kommunens historiske trekk viser til en steinalder med bruk at vidde og fjellområder og videre et landbrukssamfunn som også har utnyttet seg av fjell- og vidde resursene, i nyere tid er det først og fremst landbruk og energi produksjonen som har satt preg på bygda og som da den kom splittet samfunnet mellom arbeidere og bønder. Å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er viktig, både fordi landskapet er stedets egenart og det har skapt en identitet i forhold til at det å vite hvem man er har sammenheng med å vite hvor man kommer fra. Kommunen vil jobbe mot flere kulturmiljøer i kommunen, kulturmiljøene skal representere hovedtrekk i historien og gjerne være områder der forskjellige epoker er representert. Det vil være naturlig å ta vare på seterområder, jern utvinning og kulturmiljø som omfatter tekniske kulturminner. Det ville være lette videre bevaring å få kulturmiljø over verdifullt landbrukslandskap, og områder rundt nasjonale kulturminner. Arbeidet med dette er ikke fullført i denne kommunedelplanen. I kulturmiljøet er helheten viktig ved bevaring av landbruksområdet er det viktig at ikke bare for eksempel bygningene alene, men også steingjerder, ferdselsårer, beitemark, automatisk freda kulturminner, og vannveier bevares. Samtidig skal landbruket være drivverdig. Videreutvikling i disse områdene må baseres på en nøye avveining mellom endringsbehov og bevaringshensyn. Buskerud Fylkeskommune jobber med en regional plan for kulturminner og denne har også fokus på kulturmiljø. Seterbebyggelse Setrene ligger i hovedsak enkeltvis og i beltet mellom m.o.h. Det er 60 setrer innenfor planområdet (ei seter i Trillemarka) hvorav bare 6 er i tradisjonell drift med dyrehold. Resten av setrene, nyttes i hovedsak til forproduksjon. En del av de registrerte setrene er ikke i drift (heller ikke forproduksjon). Alle setrene med dyrka mark og randsoner er lagt inn i temakart kulturmiljø. 12

32 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Seternavn Setergrend Dyreslag K=Ku G=Geit KG=Ku+Geit Repeset Borgemarka K Heimfløtin K Slettastølan K Åmotsetra Borgemarka K Smetbak Øygardsgrend K Ryggtjønn K Høgliseter. Området har naturbeitemark med registrert høy biologisk mangfold verdi. DN s naturbase dokumentasjon Slettehola ligger på 1050 m.o.h og er historisk interessant. Eiendommen er nær dekar stor. Setra er ikke i drift og benyttes som fritidsbolig. 13

33 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Bildet over viser utsnitt fra Temakart Kulturmiljø. Setrene er vist med grønn flate, innspill med rød skravur. Byggeskikk seterområdene: Det er en del fellestrekk i bebyggelsen. Mange av seterhusene er lave tømra hus med saltak, noen er kledd med bordkledning i nyere tid. En del nyere bygninger er reisverksbygninger, men fortsatt ganske små og lave bygninger. Takkledning er som regel takplater eller torvtak. Setertunene består som regel av to til tre bygninger, samt de frittstående løene som ofte er plassert midt ute på slåttemarka. 14

34 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Slettastølen Kartet viser områder som Buskerud fylkeskommune kulturvern har befart (røde områder) samt registrerte automatisk freda kulturminner (gult sirkelsymbol) 15

35 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Kulturminner registrert ved Repeset Kilde Askeladden Kulturminnemyndighetenes undersøkelse etter kulturminner er arbeidskrevende. Med begrensa ressurser er derfor bare en liten del av planområdet befart av kulturminnemyndigheten. Buskerud fylkeskommune ved kulturvern krever derfor registrering i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner. Høyspenningsanlegg Overføringslinja fra Noreverkene går gjennom planområdet. Overføringslinjer for EL er vist med tilliggende faresone på totalt 40 meter er lagt inn i kartet. Ras- og skredfare Ras- og skredfare er dokumentert av NVE og vist på som aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Innspill til nye områder er vurdert både mot utløsningsområdet og utløpsområdet. Utløsningsområdet er terrenget der steinsprang/ras kan utløses, mens utløpsområdet er terrenget nedenfor som kan nås av steinspranget/raset. Det er i tillegg generert helningskart for hele planområdet. Disse dataene er utarbeidet ved bruk av en datamodell med oppløsning på 10 x 10 meter. De blå fargene gir indikasjon på områdets egnethet som byggegrunn, mens den oransje og rød fargen indikerer fare for skred eller steinsprang. Oransje farge viser områder med helning på grader, mens rød farge viser områder som er brattere enn 40 grader. 16

36 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Utsnitt fra Temakart - helningskart. Temakartet viser at det er mange områder som kan være utsatt for skred. Av hensyn til lesbarheten i kartet er det valgt å ikke legge inn hensynssoner skredfare i plankartet. Derimot er alle innspill og byggeområder vurdert mot dette temaet. Forslag til byggeområder som er berørt av skredfare er ikke med i planforslaget. Det er for øvrig gitt generelle bestemmelser som ivaretar hensynet til skredfare. Bygg og anlegg Innenfor planområdet er det registrert 756 hytter. Av disse ligger 438 fordelt på 30 reguleringsplaner eller tilsvarende plannivå. Markedet for fritidsbebyggelse med tradisjonell standard er relativt stabilt og det er viktig å ha et tilbud for de som etterspør den typen fritidsbebyggelse som kommunedelplanen legger opp til. De nye områdene for fritidsbebyggelse er avklart gjennom en silingsprosess der blant annet følgende prinsipper erlagt til grunn: - Samling av inngrep - Mengde antall hytter - Utvikling av og nærhet til seterområdene - Avstand til inngrepsfrie områder og/eller områder med høgt biologisk mangfold - Hensyn til biologisk mangfold og bonitet for tradisjonell LNFR-virksomhet. I forbindelse med planarbeidet har kommunen sett for seg en 10 års virkningstid for kommunedelplanen, med en utbyggingstakt på hytter i året. 17

37 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Eksempler på hytter i planområdet Utbyggingsmønster og interne atkomster avklares gjennom reguleringsplanfasen. Noen av områdene er bebyggbare i sin helhet, mens andre har en del myrdrag og bratte områder innenfor områdeavgrensningen. Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse med til sammen 65 tomter: A 51-B 51-C ID Gnr/Bnr Antall nye tomter 150/3 145/1, 146/1, 145/4 143/5 143/5 143/5 132/38 144/6 158/3 og 159/1,2 140/ Følgende nye områder er avsatt til LNFR-spredt boligbebyggelse med til sammen 8 tomter: ID Gnr/Bnr Antall nye tomter /1 129/1 159/3 og 9 163/

38 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Infrastruktur Det er i planområdet ca 245 km med veger, av dette utgjør Fylkesveg: 50 km. Kommunal veg: 18 km Private veger 177 km Det meste av hovedvegnettet (både offentlig og privat) har relativt god standard til bruk for tyngre trafikk, mens noen veier har noe dårligere standard. De fleste av vegene har en standard som tåler vinterbrøyting, men noen av vegstrekningene holdes vinteråpne bare ved spesielle behov (uttak av tømmer eller lignende). Tunhovdvegen over demningen typisk adkomstvei i området. Planen legger ikke opp til vesentlige vegutbedringer/endringer. Evt. endringer på fylkesveg og/eller det kommunale vegnettet forventes utbedret i hovedsak i dagens traseer. Det er lagt inn ett område under betegnelsen trase for teknisk infrastruktur. Dette er områder for mulige framtidige småkraftverk. Ellers er overføringslinjer EL med tilhørende faresone lagt inn i plankartet. Næringsutvikling Utvikling av hytteområder vil være en binæring for noen grunneiere/gardbrukere innenfor planområdet, med mulighet for inntekt ved tomtesalg og salg av tjenester i ettermarkedet. Salg av varer lokalt, både i byggefasen og som forbruk etter hvert, vil bidra til å styrke det lokale næringslivet noe. Flere undersøkelser viser at hytter generer næringsutvikling i kommunen og regionene som hytta ligger i. I notat utført av Høyskolen i Buskerud Second homes eller den tradisjonelle hytta? er handel av kortsiktige varer pr. hytte (median) i Nore og Uvdal i 2009 ca 11,5 millioner kroner og fordelte seg slik: Lav standard: kr ,- pr. hytte Vanlig standard: kr ,- pr. hytte Høy standard: kr ,- pr. hytte 19

39 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Kjøp av langvarige varer som er tjenester i forbindelse vedlikehold og bygging av hytta som utgjorde i 2009 totalt 3,4 millioner. De relativt lave tallene for omsetning i Nore og Uvdal skyldes delvis at over 65% av hyttene er registrert å ha lav standard. Hyttebygging er likevel en viktig med tanke på næringsutvikling i Nore og Uvdal og potensialet ved oppgradering av hyttene, samt økt tilrettelegging for handel av kortsiktige og langvarige varer er betydelig. Hyttebygging vil også kunne gi muligheter for utleie og utvikling av forskjellige former for hytteservice. Et marked for utvikling og bruk av setersområdene, sykkelturisme med mer kan bli mer aktuelt parallelt med utvikling av hyttetilbudet. Landbruk Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover; økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring. Nore og Uvdal kommune ønsker å legge til rette for gjenoppbygging og restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer som en del av «annen utmarksnæring». Setrene i Nore og Uvdal er historisk interessante og representerer en viktig del av den tradisjonelle bruken av fjellet og utmarka. Setrene representerer i tillegg en sentral del av bygningsmiljøet i denne delen av Buskerud. Setring gjennom generasjoner har hatt stor betydning for hvordan kulturlandskapet framstår i dag. Rasjonalisering og rammebetingelsene gjør at landbruk i begrenset grad benytter setrene i tradisjonell bruk. Setrene er likevel en verdi for landbruket, for kulturlandskapet og for naturverdier for å nevne noe. Setrene representerer også en viktig del av området og bygdefolkets identitet og tilknytting til Nore og Uvdal. Setermiljøene er av disse grunner ønskelig å ta vare på og nyttiggjøre som en attraksjon for området. Jordbruk Det er innenfor planområdet relativt små arealer som er dyrka. Men sammenhengende dyrkbare arealer kan få en verdi i jordbrukssammenheng. Dyrkingsaktivitet viser at slike arealer er en viktig ressurs og har en verdi i landbrukssammenheng. Det er likevel slik at det er store områder med samme klassifisering utenfor det som i planen foreslås til utbyggingsområder. Det vil derfor være lite sannsynlig at de foreslåtte utbyggingsområdene vil ha store konsekvenser med tanke på eventuelle framtidige dyrkingsmuligheter. I forslaget til plan er det avsatt 48 nye (her er ikke minikraftverk og/eller LNFR- spredt H/B/N -områder inkludert) adskilte bebyggelsesområder på 2750 daa. Det er et stort område og det kan være arealer innenfor disse områdene som bør reguleres til landbruksformål, der skogloven fortsatt skal gjelde. Dersom disse arealene i sin helhet blir omregulert til annet enn landbruk er det viktig å være klar over at grunneierne mister retten til flere typer støtte- og tilskuddsordninger bl.a. innen skogbruket på disse arealene. Skogbruk Planområdet inneholder store sammenhengende privateid skogområder. Lisida øst for Tunhovdfjorden er et lettdrevet skogsområde med god vegdekning. Lengre sør er det terrenget brattere og mer kupert. Totalt produserer området ca m 3 tømmer årlig. Mesteparten av den produktive skogen er av lav til middels bonitet, men det store sammenhengende området gjør arealet samlet et viktig skogområde i Nore og Uvdal kommune. Det er derfor viktig at arealet blir ivaretatt samlet og at annen virksomhet legges slik at det ikke kommer i konflikt med skogbruket, men isteden er med å bedre driftsforholdene med bedre tilgjengelighet, vegvedlikehold etc. Nye 20

40 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST hytteområder bør derfor ikke legges på de beste arealene, og heller ikke slik at de hindrer transport mellom skogsområder og bilveg. Det er foretatt Miljøregistreringer i skog etter Levende Skog standard i planområdet. Miljøregistreingene i skog er spesielt myntet på å ivareta miljøverdiene i områder det drives skogbruk, men bør også tillegges vekt i annen plansammenheng. Skogbruket har og hatt betydning for annen landbruksvirksomhet. Mange av hogstflatene i området er viktige beitearealer og gir tidlig vårbeite fram til at skogen slutter seg. Utenom de enkelte hyttefeltene vil det i hovedsak være samspillet med turløyper, sykkelstier og skiløyper som kan påvirke skogbruket. Siden skogsdrifter foregår over en meget tidsbegrenset periode, er det mest arealbesparende at det etableres felles traseer for tømmerdriftsveger og turutfart, men at planen da tydeliggjør at skogsdrift vil foregå langs planlagte traseer i perioder. Det er ingen innspill til endra arealbruk som kommer i konflikt med MISregistrerte områder. Vilt Innen planområdet vil man finne både elg, hjort og rådyr. Elg benytter store deler av planområdet. Rådyr vil man også finne, men hovedsakelig i nedre dalfører. Ettersom det meste er høyereliggende områder er dette ikke viktige områder for rådyr. Bestanden av hjort har økt de siste årene, men er fortsatt liten. Leveområdene til hjort og rådyr er fortrinnsvis knyttet til hoveddalføret. Det er ikke utarbeidet eget temakart for registrering av vilt. Innspillene og forslag til kommuneplan er derimot forelagt og vurdert av kommunens administrasjon med særlig fagkompetanse knyttet til vilt. Hjortevilt elg, hjort og rådyr er arter med stor utbredelse og vi finner dem i rikelige bestander. Trusselnivået for disse artene kan sies å være begrenset. Utbygging av hytteområder vil likevel redusere og påvirke leveområdene til bl.a. elgen, men i en større geografisk sammenheng vil dette ha liten innvirkning. Ingen av hytteområdene er plassert i viktige beiteområder for elgen altså områder som har stor betydning for elgen lokalt eller regionalt. Innen planområdet vil man finne både skogsfuglene orrfugl og storfugl og lirype. Store områder med høyereliggende skog med furu/gran som hovedtreslag og områder med fjellbjørkeskog preger planområdet. Dette er områder hvor man finner både storfugl og orrfugl. I fjellbjørkeskogen og i tilgrensede myrområder og i de høyereliggende områdene i planområdet vil man også finne lirype. Innen planområdet er det registrert flere spillplasser for skogsfugl. Ettersom det innen planområdet er store områder med velegnede biotoper for skogsfugl, vil de fleste av feltene også kunne berøre slike biotoper. Man vil også finne andre vanlige småviltarter som for eksempel hare, rev m.fl., og en rekke fuglearter som naturlig hører hjemme i høyereliggende skog. Villrein Villreinområdet omfatter to delområder: Gråfjell-Norefjellmassivet i øst, og Reinsjøfjell i vest. Området er delt av veien mellom Eggedal og Bromma i Hallingdal. Norefjell-Reinsjøfjell preges av småkupert fjellterreng, med tilgrensede skogsområder. Det er bra både med sommer- og vinterbeiter i villreinområdet. Reinen i Norefjell-Reinsjøfjell er relativt lite sky og i god kondisjon. Genetisk sett har den opphav i svensk skogsrein, og ligner på dyrene i Forollhogna. Bestanden de siste årene har ligget stabilt på 550 til 600 vinterdyr. Det var tamreindrift i området inntil Villreinområdet berører deler av kommunene Nes, Flå, Krødsherad, Sigdal og Nore og Uvdal. (kilde Villrein.no) 21

41 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST Villreinområder (kilde Villrein.no) Generelt om landskap og hyttebygging Nore og Uvdal kommune ønsker å tilrettelegge for økt hyttebygging i den kommende planperioden. Attraktive hytteområder er gjerne områder som samtidig er verdifulle, sårbare og eksponerte landskap. Ved utbygging i slike områder er det viktig å opprettholde landskapets karakter og kvaliteter heller enn å endre landskapets karakter. Områdenes identitet og folks følelse av tilhørighet må opprettholdes. Dette har både estetiske, miljømessige og bruksmessige årsaker. Viktige prinsipper for å lykkes med utbygging innebærer: Unngå topper og øverste høydedrag Unngå snaufjell Unngå bratte jevne lier/sider Legg hyttebebyggelsen i småkupert landskap Eksponering Hytter i åpne områder eller på snaufjellet betyr alltid at hyttene blir dominerende elementer i landskapet. Fjernvirkning og brutte silhuettlinjer gir en uheldig påvirkning av fjellandskapet. Ved planlegging er det viktig å velge områder hvor bebyggelsen blir lite eksponert og underordner seg de store landskapstrekkene. Dersom hyttebygging i åpne landskap allikevel skal tillates, bør det skje ved fortetting og etter grundige analyser av landskapsvirkningene. Det er for eksempel krevende å plassere hytter i bratt og ulendt terreng. Høye grunnmurer, store skjæringer og fyllinger samt unødig skade på vegetasjonen kan fort bli tilfelle dersom hyttene plasseres uten tilstrekkelig kompetanse. Det enkleste landskapet å bygge hytter i er slakt og småkupert landskap. Terrenget bør være slakere 22

42 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST enn 1:6 og områder brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut overhodet. I alle tilfeller bør markante landskapsformer skjermes mot inngrep for å bevare områdets karakter. Formingsveileder Det bør stilles krav om fargebruk, materialbruk og bruk av utelys i reguleringsplan ved utbygging. Mørke naturfarger og natur(like) materialer er å anbefale. Et fargeprogram for hyttefeltene kan med fordel utarbeides. Det bør også utarbeides retningslinjer for bruk av utelys i hytteområdene. Nattlandskapet i nyere hytteområder har ofte vel så sterk fjernvirkning som daglandskapet på grunn av bruk av utelys. Valg av armatur som sender lyset nedover og blender for lys som går opp- og utover for eksempel, vil dempe virkningen av hytteområdene i nattlandskapet. Vegetasjon Vegetasjonen er sårbar i fjellområder og bør i størst mulig grad skjermes og tas vare på ved utbygging. Vegetasjonen sørger også for le og er viktig for det lokale mikroklimaet. I byggeområdene bør det avsettes vegetasjonsbelter. Disse bør ha en bredde over 20 meter og kan kombineres med turstier og løyper. Ved utbygging bør anleggstrafikken avgrenses til framtidige vei- og ledningstraséer. På tomtene bør det hogges minst mulig og viktige vegetasjonsområder må sikres ved avsperring og avtaler. En detaljert rigg- og marksikringsplan bør utarbeides i forbindelse med byggeplan. (kilde MDs veileder Fritidsbebyggelse). 6. VURDERINGER ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Naturmangfoldloven: samlet vurdering av alle tiltak i kommunedelplanen for Nore og Uvdal øst Naturmangfoldloven fastsetter forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven 4 og (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfoldet innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. Villreinen er en norsk ansvarsart fordi Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Norge har således et internasjonalt ansvar for å ta vare på villrein. Kommunedelplan Nore og Uvdal øst omfatter areal som Nore og Uvdal kommune har innenfor Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Det er derfor viktig at arealdisponeringene i kommunedelplan Nore og Uvdal vest ivaretar villreinen i tråd med internasjonale forpliktelser. 23

43 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 skal primært baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert, og legges til grunn tidlig i planprosessen. Det skal framgå om kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. Dette har betydning for anvendelsen av de øvrige prinsippene. I hvert av de foreslåtte byggeområdene er eksisterende kunnskap om naturmangfold vurdert. Dette kommer fram av konsekvensutredningen av de enkelte områdene. Eventuelle funn har fått konsekvens for hvordan innspillet er håndtert. Det er ikke gjort utfyllende undersøkelser av naturmangfold i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Dersom Nore og Uvdal kommune ser behov for ytterligere undersøkelser av planområdene ved reguleringsplanarbeid, vil dette kunne kreves. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, vurderes oppfylt. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende landskap, økosystemer, naturtyper og arter vurderes tilstrekkelig. Nore og Uvdal øst er en kommunedelplan med overordnede prioriteringer, og mer konkrete vurderinger vil bli foretatt på reguleringsnivå. Det vurderes lite sannsynlig at tiltakene vil medføre vesentlig skade på landskap, økosystemer, naturtyper og arter. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet. Legger man imidlertid summen av tiltak over tid sammen, kan den samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5. Formålet med 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. Kommunedelplan Nore og Uvdal øst er i hovedsak en fortetting og utvikling av eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse i Nore og Uvdal. Kommunen ønsker å satse på fritidsbebyggelse i kommunen, med de dokumenterte ringvirkninger dette har for verdiskapning og sysselsetting. Det vurderes samtidig viktig å ta vare på de områdene som ikke er berørt av fritidsbebyggelse. 24

44 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kommunen har lagt tilgjengelig og eksisterende kunnskapsgrunnlag til grunn for vurderingen av nye tiltak i kommunedelplanen. Dersom det skulle vise seg å være behov for ytterligere undersøkelser vil det bli stilt krav om dette ved utarbeiding av reguleringsplan. Denne kostnaden vil pålegges tiltakshaver. I forbindelse med reguleringsplan kan det kan også være aktuelt å pålegge tiltakshaver: å overvåke naturtilstanden å velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform. å gi pålegg om retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på naturmangfoldet. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Bestemmelsen omfatter også lokalisering, og dermed mer enn paragrafoverskriften alene tilsier. Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen finner fram til løsninger som er til det beste for samfunnet. I kommuneplanprosessen har dette medført at en del innspill ikke er kommet med i endelig kommunedelplan på bakgrunn av en negativ konklusjon av konsekvensutredningen. Nore og Uvdal øst består av attraktive hytteområder som er viktig for næringsutviklingen og sysselsettingen i Nore og Uvdal kommune de kommende år. Samlet vurdering av konsekvensutredning, naturmangfoldvurdering, og samfunnsmessige konsekvenser, tilsier at planforslaget balanserer disse hensynene på en god måte. Vurdering av planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn Kommunedelplan Nore og Uvdal øst er i hovedsak en fortetting og utvikling av eksisterende områder for fritidsbebyggelse i Nore og Uvdal. Kommunen ønsker å satse på fritidsbebyggelse i kommunen, med de dokumenterte ringvirkninger dette har for verdiskapning og sysselsetting. Det er samtidig viktig å ta vare på de områdene som ikke er berørt av fritidsbebyggelse. Det foreslås ingen nye byggeområder for fritidsbebyggelse inn mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Parallelt med sluttføring av kommunedelplan for Nore og Uvdal øst utarbeides kommunedelplan for stier og løyper for hele Nore og Uvdal kommune. Denne planen vil legges ut til 1. gangs høring innen juni I LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse åpnes det for tiltak i utmarksnæring som ikke dekkes av det tradisjonelle LNF-formålet i plan- og bygningsloven. Dette omfatter nå kun 1 område i kommunedelplan Nore og Uvdal øst, område Nore og Uvdal vest består av attraktive hytteområder som er viktig for næringsutviklingen og sysselsettingen i Nore og Uvdal kommune de kommende år. Samlet vurdering av 25

45 Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST konsekvensutredning, naturmangfoldvurdering og samfunnsmessige konsekvenser, tilsier at planforslaget balanserer disse hensynene på en god måte. 26

46 Kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST Borgemarka Bestemmelser Til behandling i kommunestyret Revisjon

47 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Innhold Generelle opplysninger... 4 Overordnede mål GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) Rettsvirkning Krav om godkjent plan Krav til utarbeidelse av reguleringsplan Unntak fra plankravet Krav om utbyggingsavtale Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder Områder for bebyggelse og anlegg Unntak fra byggeforbud langs vann og vassdrag for oppføring av naust Tilknytningsplikt offentlig vann og avløp Støy i arealplanleggingen Krav til støyutredning Støygrense for bebyggelse og virksomhet Stråling Risiko- og sårbarhetsvurdering Ras- og skredfare Biologisk mangfold Universell utforming Bevaring av kulturminner og -miljø Krav om vann- og avløpsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Retningslinjer for søknad om byggetillatelse Retningslinjer for bruksendring OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANEGG (PBL 11-7, NR. 1) Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Ordinære hyttetomter Rekkefølgebestemmelser for utbygging av områdene 34-8 og Sentrumsformål Offentlig eller privat tjenesteyting

48 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2.5. Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Næringsvirksomhet LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (PBL 11-7, NR. 5) LNFR-område LNFR-område med spredt næringsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt boligbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, NR. 6) Småbåthavn HENSYNSSONER (PBL 11-8) Faresone Høyspenningsanlegg Sikringssone Område for grunnvannsforsyning Bevaring av naturmiljø Villreinområde Nøkkelbiotoper Kulturminner og kulturmiljøer Båndlagte områder Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde

49 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Generelle opplysninger Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst består av plankart i målestokk 1: (A1), samt disse bestemmelsene med retningslinjer og vedlegg. Planområdet dekker et areal på ca. 391 km2, og grenser i sørøst mot Rollag kommune. Kommunegrensa mot Flå og deler av grensa mot Nes danner planens avgrensing i øst. I nord grenser planen til kommunedelplan for Tunhovd. I vest følger plangrensa midt av Tunhovdfjorden og Numedalslågen. Bestemmelsene med vanlig skrift er juridisk bindende, jfr. PBL 11-9, og Tekst i kursiv er retningslinjer, og dermed ikke rettslig bindende, men av oppfordrende eller informerende karakter. DEFINISJONER PBL BRA BYA Plan- og bygningsloven. Bruksareal for bebyggelse på en tomt beregnet etter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget for BRA. Bebygd areal for bebyggelse på en tomt beregnet etter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. %-BYA Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal og tomtearealet, og beregnes etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Tillatt bebygd areal angis i % av netto tomteareal. Overordnede mål Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt stadfester at satsningsområdene i Nore og Uvdal kommune skal være: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser I henhold til kommuneplanens samfunnsdel skal Nore og Uvdal kommune forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte, samtidig som kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling. Dette innebærer blant annet å bidra i kunnskapsutvikling, produktutvikling og kommersialisering av blant annet lokalt produserte produkter, utmarksnæringer, jakt og fiske, kulturhistoriske bygninger og kulturlandskap. Aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling innebærer også at kommunen bidrar til bærekraft i primærnæringen gjennom å stimulere til opprettholdelse av dyrket mark, økt husdyrproduksjon og aktiv skogskjøtsel. Et mål i Nore og Uvdal kommune er vekst i produksjon innen de naturbaserte næringene, jfr. Næringsplan for Nore og Uvdal kommune vedtatt Prioriterte tiltaksområder er de som stimulerer og bidrar til bl.a. økt satsning innen husdyrproduksjon, økt skogavvirking og -kultur, økt utnyttelse av utmark og utmarksressursene og økt utnyttelse og utleie av eksisterende setrer og 4

50 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst skogshusvære. I henhold til kommunedelplan for Kulturminner i Nore og Uvdal, vedtatt , er et mål i kommunen å sikre kulturminner og kulturmiljø gjennom en bevisst styrking av kultur som et viktig grunnlag for nærings- og reiselivsutvikling. I sammenheng med kommuneplanens arealdel innebærer arealforvaltning i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, kommunens næringsplan og kommunedelplan for kulturminner at det gjennom plankart og bestemmelser bl.a. legges til rette for etablering og videreutvikling av annen utmarksnæring, spesielt gårdstilknyttet. Annen utmarksnæring omfatter opplevelsesnæring, utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære definert som næringsbygg) og lignende. Det er i bestemmelsene til kommunedelplan Øst lagt til rette for at eksisterende setervoller kan nyttes og videreutvikles som grunnlag for annen utmarksnæring. En positiv vekst i den landbrukstilknyttede næringsvirksomheten i Nore og Uvdal kommune vil kunne være avgjørende for det videre livsgrunnlaget på gårdene. På den måten vil positiv vekst i landbrukstilknyttet næringsvirksomhet også kunne være medvirkende på bolyst i kommunen. Samtidig som det er ønskelig å legge til rette for annen utmarksnæring, er det et viktig mål for Nore og Uvdal kommune å ta vare på de kulturhistoriske bygninger og kulturlandskap som finnes i kommunen, jfr. kommunedelplan for kulturminner. Spesielt setrene i kommunen er kulturhistorisk interessante og representerer en viktig del av den tradisjonelle bruken av fjellet og utmarka. Setrene representerer i tillegg en sentral del av bygningsmiljøet i denne delen av Buskerud, og seterdrift gjennom generasjoner har hatt stor betydning for hvordan kulturlandskapet framstår i dag. For at den kulturhistoriske verdien knyttet til setrene skal ivaretas er det viktig at bygningers opprinnelige særpreg og setervollene, som en del av et variert kulturlandskap, bevares. Kommunen skal stimulere til dette. 5

51 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1. GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) 1.1. Rettsvirkning Arealbruk og bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner, jf. planarkiv for Nore og Uvdal kommune, gjelder foran kommunedelplanen dersom det er avvik. Hvis kommunedelplanen omhandler forhold som ikke er nevnt i vedtatt plan, skal kommunedelplanens bestemmelser gjelde, jfr. PBL Krav om godkjent plan Krav til utarbeidelse av reguleringsplan I medhold av PBL 11-9, 1. ledd, nr. 1 kan ikke søknadspliktig tiltak som nevnt i PBL 20-1, 1. ledd, bokstav a, b, d, g, k, l og m finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Krav om utarbeidelse av reguleringsplan gjelder for nevnte tiltak i områder avsatt til bebyggelse og anlegg, i LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse og for 3 eller flere boliger i et naturlig avgrenset areal innen LNFR-område med spredt boligbebyggelse Unntak fra plankravet 1. I medhold av PBL nr. 1 kan det i byggeområder uten reguleringsplan tillates tilbygg, påbygg, underbygging, riving, gjenoppføring, garasje og uthus uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriteriene gitt i pkt. 2.1 og I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt næringsbebyggelse tillates oppføring av bebyggelse uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriterier gitt i pkt Utvidelse, restaurering og tilbygg av eksisterende bebyggelse unntas fra plankrav på samme vilkår. 4. I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt boligbebyggelse tillates oppføring av inntil 3 boliger i et naturlig avgrenset areal uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriterier gitt i pkt Utvidelse av eksisterende boliger, garasjer, redskapshus o.l., samt oppføring av våningshus, kårbolig og driftsbygninger på gårdsbruk unntas fra plankrav på samme vilkår. 6. I medhold av PBL nr. 2 kan det i LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse tillates utvidelse av eksisterende fritidsbolig, tilbygg, påbygg, underbygging, riving, gjenoppføring, garasje og uthus uten godkjent reguleringsplan dersom tiltaket er i tråd med kriteriene gitt i pkt Krav om utbyggingsavtale I medhold av PBL 11-9, nr. 2 skal det ved utarbeiding av alle private reguleringsplaner med nye hyttetomter inngås utbyggingsavtale med utgangspunkt i kommunestyrets 6

52 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst prinsippvedtak om utbyggingsavtaler , K-sak nr. 46/07, og vedtak av , K-sak nr. 9/ Byggeforbud langs vann og vassdrag LNFR-områder I en avstand på 100 meter fra vann større enn m2 og nedenfor nevnte elver er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-2, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-3, bokstav a, jfr. PBL 11-11, nr. 5. Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand. Byggegrensen på 100 meter gjelder for følgene elver (hovedvassdraget): Numedalslågen Borgeåe Økta Verja I en avstand på 50 meter fra vann mindre enn m2, elver som ikke er nevnt over og fra bekker er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-2, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-3, bokstav a, jfr. PBL 11-11, nr. 5. Byggeforbudet gjelder langs alle vassdrag som har årssikker vannføring og/eller vises på kart i målestokk 1: Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand Områder for bebyggelse og anlegg I en avstand på 50 meter fra vann, elver og bekker er det forbud mot iverksetting av tiltak som nevnt i PBL 20-1, bokstav a, d, j, k, l og m, tiltak etter PBL 20-2, bokstav a, b, c og d, og tiltak etter PBL 20-3, bokstav a, jfr. PBL 11-9, nr. 5. Byggeforbudet gjelder langs alle vassdrag som har årssikker vannføring og/eller vises på kart i målestokk 1: Avstanden måles fra strandlinje ved høyeste vannstand Unntak fra byggeforbud langs vann og vassdrag for oppføring av naust I medhold av PBL nr. 1 kan det i LNFR-områder tillates oppføring av naust (driftsbygning i landbruket) dersom tiltaket er i tråd med følgende kriterier: 1. Naustet kan ha et bruks areal BYA på inntil 30 m Plassering av naustet skal tilpasses terrenget slik at inngrepet blir minst mulig. 3. Det skal foreligge dokumentasjon på at naustet er nødvendig for utøvelse av næringsvirksomheten. 4. Arealene omkring naustet skal kunne benyttes av allmennheten i tråd med friluftslovens bestemmelser. 7

53 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 1.5. Tilknytningsplikt offentlig vann og avløp I medhold av PBL 27-1, 2.ledd og 3. ledd, 27-2, 2. ledd og 3. ledd: All bebyggelse, inkludert eksisterende og ny fritidsbebyggelse, skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett dersom det etter kommunens skjønn ikke vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad. Kommunen kan kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det Støy i arealplanleggingen Krav til støyutredning I medhold av PBL 11-9, nr. 8 og Forurensningsforskriften kap. II og III: Ved alle reguleringsforslag skal det foreligge støyvurdering i samsvar med Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442/2012 eller til gjeldende regelverk/retningslinjer Støygrense for bebyggelse og virksomhet I medhold av PBL 11-9, nr. 8 og Forurensningsforskriften kap. II og III: Ved ny eller utvidelse av eksisterende støyfølsom bebyggelse i områder utsatt for støy, og ved etablering av nye støykilder skal det foreligge dokumentert støyvurdering før tillatelse til tiltak etter PBL kan gis. Støynivå skal ikke overstige de anbefalte støygrenser i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442/2012 eller til gjeldende regelverk/retningslinjer Stråling Nivåer for stråling skal til enhver tid være innenfor anbefalte grenser satt av Statens Strålevern. Nye bygninger skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende regelverk om radon og annen stråling Risiko- og sårbarhetsvurdering Med forslag til reguleringsplan skal det foreligge risiko- og sårbarhetsvurdering, jfr. PBL 11-9, nr Ras- og skredfare I områder med terrenghelling over 30 grader og område som etter NVE sine kart er utsatt for steinsprang og skredfare skal det gjennomføres risikoevaluering som en del av forslag til reguleringsplan. Bygg med rom for varig opphold skal ikke settes opp i disse områdene. 8

54 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Biologisk mangfold I medhold av PBL 4-2 og 11-9, nr. 8 og NML kap. II: Reguleringsplanforslag skal inneholde en naturfaglig utredning om forekomster av viktige naturtyper og biologisk mangfold. Vurdering av planforslagets virkninger på naturmangfold skal fremgå av planbeskrivelsen, og skal gjøres med utgangspunkt i naturfaglig og/eller erfaringsbasert kunnskap Universell utforming I medhold av PBL 11-9, nr. 5: Byggverk og utearealer skal være universelt utformet i tråd med Forskrift om tekniske krav til byggverk. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal prinsippet om universell utforming legges til grunn, og det skal redegjøres for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt Bevaring av kulturminner og -miljø Det må ikke igangsettes tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at det er lovlig etter kulturminneloven 8, jfr. kulturminneloven 3, 1. ledd. Vil noen igangsette tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3, 1. ledd, må vedkommende melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet, jfr. kulturminneloven ledd. Dersom det under bygge- og anleggsarbeid fremkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet med det samme stanses og ansvarlig myndighet varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak, må det undersøkes om planforslaget/tiltaket vil virke inn på automatisk fredede kulturminner, jfr. 9, 1. ledd i kulturminneloven. I medhold av PBL 11-9, nr. 7 skal reguleringsplan inneholde vurdering av planforslagets virkninger på kulturminner og -miljø. Kommunen har meldeplikt til kulturminnemyndighet ved søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredede byggverk eller anlegg eldre enn 1850, jfr Lov om kulturminner 25. Alle fasadeendringer på bygninger som er tatt med i den kommunale vernelista i Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal er søknadspliktige og regionale kulturvernmyndighet skal høres før vedtak fattes. Det kan settes krav om at bebyggelse med kulturhistorisk verdi, jfr. Kommunedelplan for kulturminner i Nore og Uvdal, skal istandsettes etter antikvariske retningslinjer, dvs. at opprinnelige bygningsdeler skal bevares og skadede opprinnelige deler skal erstattes med eksakte kopier. Dette gjelder utbedring, reparasjon og evt. gjenoppføring. 9

55 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Krav om vann- og avløpsplan Vann- og avløpsplan skal utarbeides og vedlegges alle reguleringsplaner som fremmes til behandling Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Nye strømkabler, telefonkabler og andre kabler skal fortrinnsvis legges som jordkabler. Retningslinjer for søknad om byggetillatelse For behandling av byggesøknad er det krav til situasjonsplan i målestokk 1: 1000 eller 1:500. Situasjonsplanen skal vise parkeringsareal og nytt bygg i sammenheng med eksisterende bebyggelse. I tillegg skal det foreligge terrengprofiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. Vurdering av tiltakets nær- og fjernvirkning skal vedlegges byggesøknader i LNFområder. Med søknad om tillatelse til anleggelse av vei, skal det vedlegges veiprofil som viser skjæringer og fyllinger der terrenginngrepet er mest omfattende. Bredde og lengde på veitraséen skal fremkomme av søknaden. Lengdeprofilen skal vises på situasjonskart i egnet målestokk. Ved søknad om avløpsanlegg skal det foreligge situasjonsplan i egnet målestoll som viser plassering av anlegget. Søknaden må for øvrig være i tråd med Plan- og bygningsloven 21-2 og Forskrift om byggesak kap. 5. Ny eller utvidet/endret bruk av adkomst til fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen. Retningslinjer for bruksendring Boliger skal ikke bruksendres til fritidsboliger. Fritidsboliger skal ikke bruksendres til boliger. Retningslinjer for energiforsyning Tiltakshavere for nye næringsbygninger, utleiebygninger med mer enn 10 enheter og utbyggere av nye boligfelter skal utrede energireduserende løsninger, alternative energikilder og vannbåren varme før det blir gitt byggetillatelse. I nye boliger og hytter skal det være minst to oppvarmingssystem der minst et skal være basert på biobrensel eller geovarme. Installering av oljekjel i nybygg eller utskifting av gamle oljekjeler med nye er ikke tillatt. Forholdet til kommunedelplan stier og løyper Etablering av nye stier og løyper skal skje i henhold til kommunedelplan stier og løyper. 10

56 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANEGG (PBL 11-7, NR. 1) 2.1. Boligbebyggelse I medhold av PBL 11-9, nr. 5: Utnyttingsgraden kan maksimalt være 25 % BYA. Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. Utbygging kan ikke skje før de tekniske anleggene som vannforsyning, avløpsanlegg og veisystem med parkeringsanlegg er godkjent Fritidsbebyggelse Ordinære hyttetomter I medhold av PBL 11-9, nr. 5: 1. Om det ikke er vedtatt egne bestemmelser gjennom godkjent reguleringsplan, skal bestemmelsene i pkt og 2.2 gjelde for nybygg på eksisterende fritidstomter og tilbygg til eksisterende bygninger. 2. I byggeområder uten reguleringsplan kan det settes opp inntil 2 bygninger per tomt. Areal på hovedhytte skal ikke overstige 150 m2 BRA. I tillegg kan det oppføres en bygning som uthus/anneks/garasje. Anneks skal ikke inneholde kjøkken. For hver hyttetomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BYA, og inngår i det totale BYA på tomten. Samlet BYA per tomt kan maksimalt være på 210 m Hovedhytte kan ha mønehøyde på inntil 6 meter over planert terreng. Uthus/anneks/garasje kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over planert terreng. 4. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 5. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 6. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig, eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/40. Dette forholdet skal avgjøres i reguleringsplan. 7. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. 8. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse Rekkefølgebestemmelser for utbygging av områdene 34-8 og 34-9 Område 34-9 skal bygges ut før område Retningslinjer for byggeområder med fritidsbebyggelse 1. Ved utarbeidelse og endring av reguleringsplan skal det gjennomføres en områdeanalyse som viser at det tas hensyn til områdets egnethet, tomtestørrelse, terrengutforming stier, skiløyper, grøntkorridor, vann- og avløpsanlegg, eksisterende bebyggelse, kulturminneinteresser og andre verdier i området. 11

57 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 2. Ved utarbeidelse og endring av reguleringsplan skal det avklares om det ligger til rette for å regulere tomter som tuntomter. 3. Utnyttelsesgrad, antall bygninger etc. avklares gjennom den enkelte reguleringsplan. 4. Bygninger i hyttetunet kan ikke fradeles som egne enheter Sentrumsformål Areal avsatt til sentrumsformål på Norefjord omfatter flere arealbruksformål som ikke kan detaljeres på kommuneplannivå. Bestemmelser for dette formålet utarbeides særskilt i reguleringsplan Offentlig eller privat tjenesteyting Bestemmelser for dette formålet utarbeides særskilt i reguleringsplan Fritids- og turistformål Områdene skal benyttes til forretning og utleie- og overnattingsvirksomhet. Ved utbygging av områdene skal allmennhetens tilgang friluftsområder vektlegges Råstoffutvinning Områdene skal benyttes til masseuttak/knusing og massedeponi for lagring og tilvirkning av produkter med grunnlag i stein- og grusforekomster. Etablering av område for råstoffutvinning, drift eller utvidelse som vil ha et samlet uttak på mer enn 1000 m3 masse kan bare skje etter godkjent reguleringsplan. I planen skal det som minstekrav redegjøres for følgende forhold (ikke uttømmende): Kvalitet på ressurs Uttaksmengde Knusetidspunkt Nødvendige bygningsmessige installasjoner Adkomst Støy, støv og annen forurensing Virkninger for omgivelsene Etterbehandling av terreng Terrenginngrep Masseuttak som ikke er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i mineralloven må omsøkes i henhold til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Område for råstoffutvinning med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i mineralloven er ikke søknadspliktig etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Atkomstveg med tilhørende konstruksjoner er ikke unntatt byggesaksbestemmelsene. 12

58 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Retningslinjer for område for råstoffutvinning Ved uttak over 500 m 3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning, jfr. mineralloven 42. Alle uttak som vil ha et samlet uttak på mer enn m3 masse, skal ha driftskonsesjon med driftsplan, jfr. 43 i mineralloven, godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Ethvert uttak av naturstein krever konsesjon, jf. Minerallovens 43 (naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter). Konsesjonssøknad må godkjennes av DMF og det forutsettes vanligvis at det ligger en godkjent reguleringsplan til grunn før en eventuell driftskonsesjon kan gis. Ny eller utvidet/endret bruk av adkomst til fylkesveg skal være godkjent av Statens vegvesen Næringsvirksomhet Vilkår for bebyggelse ( 11-7, 2. ledd): I områder for næringsvirksomhet skal grad av utnytting fastsettes som % BYA. Områdene skal benyttes til næringsvirksomhet eller produksjonsvirksomhet. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (PBL 11-7, NR. 5) 3.1. LNFR-område I medhold av PBL 11-11, nr. 1: I LNFR-områder er det forbud mot nye bygninger eller utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse dersom formålet ikke er gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag LNFR-område med spredt næringsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) Omfatter område 41-5, gnr/bnr 147/1. I LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse åpnes det for tiltak i utmarksnæring som ikke dekkes av det tradisjonelle LNF-formålet i plan- og bygningsloven. I medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Det tillates inntil to seterbuer beregnet på overnatting. 2. Bygningene kan ha mønehøyde på inntil 4,5 meter over planert terreng. Mønehøydebestemmelsen kan fravikes for låvebygning / stall med trev. 3. Bebyggelsen skal tilpasses og harmonere med øvrig bebyggelse på setervollen, og tilpasses terrenget, kulturlandskapet og naturpreget i området. 13

59 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 4. Det skal utarbeides landskapsplan som viser eksisterende bebyggelse i sammenheng med planlagt bebyggelse. 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. 6. Bebyggelsen skal gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i stedets tradisjon for seterbebyggelse (flere små enheter). 7. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. 9. Det skal foreligge dokumentasjon / forretningsplan som grunnlag for vurdering av tiltaket LNFR-område med spredt boligbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) I medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Bebyggelsen skal ta hensyn til visuelle og estetiske kvaliteter i omkringliggende kulturlandskap og bygninger. 2. Hovedhus, uthus og eventuelt andre bygninger skal ha en mest mulig ensartet og sammenhengende preg i utforming, materialbruk og farger. 3. Utnyttingsgraden kan maksimalt være 25 % BYA. 4. Ved utbygging og enkelttiltak skal det tas hensyn til bevaring av eksisterende verneverdig bebyggelse, kulturlandskap og kulturmiljø som eldre tun, setervoller o.l. Følgende nye områder er avsatt til LNFR-spredt boligbebyggelse: ID Gnr/Bnr Antall nye tomter 161/1 129/1 159/3 og 9 163/ LNFR-område med spredt fritidsbebyggelse (PBL 11-7, nr. 5, bokstav b) Omfang av utbygging fremgår av plankartet. Antall nye enheter er angitt for hvert område. Utbygging av nye enheter kan ikke skje før området inngår i reguleringsplan. Der antall ikke er angitt, er det ikke mulighet for etablering av ny bebyggelse. Generelle bestemmelser i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Det kan settes opp inntil 2 bygninger per tomt. Areal på hovedhytte skal ikke overstige 150 m2 BRA. Uthus/anneks kan oppføres med inntil 20 m2 BYA. Garasje tillates ikke. 2. For hver tomt skal det være parkeringsareal for to biler. Parkeringsarealet skal være minimum 36 m2 BRA. 14

60 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 3. Hovedhytte kan ha en mønehøyde på inntil 6 meter over planert terreng. Uthus/anneks kan ha en mønehøyde på inntil 4 meter over planert terreng. 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Bebyggelsen skal tilpasses naturpreget og øvrig bebyggelse i området, og gis en enkel, helhetlig og god utforming med utgangspunkt i gode visuelle kvaliteter, jfr. PBL Rammer for utforming og visuelt uttrykk settes i reguleringsplan. 6. Det kan etter søknad gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomta i områder hvor det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. 7. Bebyggelsen skal ikke avskjære tursti eller skiløype, og det skal sikres god infrastruktur for turgåere/skiløpere gjennom områder for fritidsbebyggelse. 8. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer og fyllinger unngås. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/ Ny fritidsbebyggelse skal plasseres minst 50 meter fra ytterkant setervoll. 10. Tilbygg/uthus/anneks til fritidsbebyggelse skal oppføres lengre unna setervoll enn eksisterende bygning. Bestemmelser for riving og gjenoppføring i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Takvinkelen skal være mellom 20 og 33 grader. 2. For øvrig gjelder de generelle bestemmelsene under pkt Bestemmelser for tilbygg i medhold av PBL 11-11, nr. 2: 1. Mønehøyden skal tilpasses eksisterende bygning. 2. Takvinkelen skal tilpasses eller være tilsvarende som på eksisterende bygning. 3. Tilbygget skal gis en enkel og helhetlig utforming som er tilpasset eksisterende bygning. 4. Ved plassering av tilbygg skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse med til sammen 65 tomter: A 51-B 51-C ID Gnr/Bnr Antall nye tomter 150/ /1, 146/1, 145/ / / / / / /3 og 159/1, /16 1 I område 91 tillates ikke vei fram til tomta over setervollen. 15

61 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Retningslinjer for LNFR-områder 1. I LNFR-områder kan det gis tillatelse til restaurering / tilbygg / oppføring av seterbu / skogshusvære / fiskebu. Før oppføring av ny seterbu / skogshusvære / fiskebu kan godkjennes, skal det foreligge dokumentert behov for husværet i forbindelse med driften av næringsvirksomheten. Seterbu / skogshusvære / fiskebu / driftsbygning på seter skal ha en plassering, form, størrelse, byggehøyde og materialvalg med utgangspunkt i stedets tradisjon for denne type bygninger, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. 2. Skogshusvære / seterbu / fiskebu for overnatting tillates inntil 100 m2 BYA fordelt på maksimalt to bygninger. 3. Skogshusvære / seterbu / fiskebu for overnatting kan ha maksimal mønehøyde på 4,5 meter over planert terreng. 4. Hovedmøneretning og bygningens form skal tilpasses terrengets beskaffenhet. 5. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer eller fyllinger unngås. Retningslinjer for LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse 1. I områdene vist på plankartet som LNFR-spredt næringsvirksomhet skal det tas særlig hensyn til de kulturverdiene setrene representerer. Bygninger på setervoller skal ha skal ha en plassering, form, størrelse, byggehøyde og materialvalg med utgangspunkt i stedets tradisjon for seterbebyggelse, men likevel slik at de tilfredsstiller dagens forskrifter og krav. 2. Med «annen utmarksnæring» menes tiltak som ikke kommer inn under begrepet «tradisjonelt landbruk», der grunneier driver med aktiviteter knyttet til bl.a. opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter. 3. Bygninger kan ikke fradeles som egne enheter. 4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, NR. 6) Vassdrag er markert i planen og gis vern av hensyn til friluftsliv, fiske-, og naturverninteresser. Tilrettelegging for friluftsformål er i samsvar med planen, jfr. PBL Småbåthavn I medhold av PBL 11-11, nr. 2: I områdene 38-1 og 47-4 kan det tilrettelegges for båtslipp, båtfeste, brygge, båtopplag samt områder for uteopphold på land. Før tiltak kan iverksettes skal områdene omfattes av reguleringsplan med særskilte bestemmelser om bygge- og anleggstiltak i strandsonen, samt atkomst og parkering. 16

62 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst 5. HENSYNSSONER (PBL 11-8) 5.1. Faresone Høyspenningsanlegg Det er forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet innenfor sonen, jfr. PBL 11-8, bokstav a. Område for eksisterende høyspentkabel er regulert med total bredde på 40 meter. I dette området kan det tillates anlagt stier og løyper. Tiltak innenfor sonen skal godkjennes av linjeeier Sikringssone Område for grunnvannsforsyning Sone 1: Inngjerdes og stenges med låst port. Forbud mot all aktivitet som ikke er nødvendig for driften av vannverket. Sone 2: Forbud mot infiltrasjonsanlegg. Forbud mot nye avløpsledninger. Forbud mot gravplasser, herunder nedgraving av dyreskrotter. Forbud mot lagring av stoffer med utvaskbare kjemikalier. Forbud mot oppbevaring av olje, oljeprodukter og andre kjemikalier i større mengder enn bærbare kanner. Forbud mot tiltak som endrer elvebunnens filtrerende egenskaper. Forbud mot bakkeplanering eller masseuttak Bevaring av naturmiljø Villreinområde Innenfor område angitt som «Bevaring naturmiljø villreinområde» skal etablering av nye stier og løyper i hensynssonen skal bare skje i henhold til kommunedelplan for stier og løyer Nøkkelbiotoper Innenfor område angitt som «Bevaring naturmiljø nøkkelbiotoper» er gjelder lov om skogbruk med tilhørende forskrift om bærekraftig skogbruk 5, samt siste versjon av PFC skogstandard Kulturminner og kulturmiljøer Registrerte kulturminner i «kommunedelplan kulturminner i Nore og Uvdal» vedtatt med verneverdi 1 (svært høy) og 2 (høy) er lagt inn som hensynssone kulturminner og kulturmiljø. Hensynssonen er ikke til hinder for ny bebyggelse eller ombygging, men gir rom for at det i byggesaksbehandlingen stilles strengere krav til utførelse av tiltaket, og at det stilles strengere krav til utforming av ny bebyggelse. 17

63 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Følgende kulturminner innenfor planområdet er vedtaksfredet etter kulturminneloven: Sporan, nordre kårhus Sporan nordre stabbur Skjønne nordre stabbur Skjønne søndre stabbur Sevle nedre låve Sevle nedre stabbur Vetterhus nordre stabbur Hvåle søre stabbur Kravik mellom våningshus Kravik mellom stabbur Kravik søre stabbur Tiltak på fredede bygninger, utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i et fredet kulturminne sendes til rette antikvariske myndighet i god tid før arbeidet er planlagt utført. Alt vedlikehold må skje etter tradisjonelle materialer og metoder, og større vedlikeholdsarbeider bør også meldes fra om. Alle tiltak som kommer i direkte berøring med eller ligger i nærheten av kulturminne eller kulturmiljø fredet etter kulturminneloven skal sendes kulturminneforvaltningen for uttale, jf. PBL 11-9 nr Båndlagte områder Følgende område er båndlagt etter Naturmangfoldloven: Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat I dette område gjelder egen forvaltningsplan / verneforskrift Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde I medhold av PBL 11-8, 2. ledd, bokstav f: Innenfor område angitt som «Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde» foreligger godkjente reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og disposisjonsplaner. Her kan arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningsloven 20-1 bare skje i tråd med sist vedtatte detaljplan. Igangsetting av tiltak som avviker fra gjeldende plan kan ikke finne sted før området inngår i ny reguleringsplan, jfr. PBL 11-9, nr. 1 og 8. 18

64 Bestemmelser kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Retningslinjer for veibygging 1. Søknader om veibygging skal være gjenstand for en samordnet behandling etter planog bygningsloven og skogloven / jordloven. Vegframføring skal tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Store vegskjæringer og -fyllinger skal så langt som mulig unngås. 2. I LNFR-områder på snaufjellet og i områder med særlige miljøkvaliteter bør ny vegbygging unngås. Det skal stilles krav om oppussing av veganleggene. Retningslinjer for mikro- og minikraftverk Saksgang for mikro- og minikraftverk: 1. Rettighetsforhold avklares av tiltakshaver 2. Forholdet til arealplaner for området avklares med kommunen. Spørsmål om vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven sendes NVE. 3. Dersom det ikke er konsesjonsplikt: Plan- og byggesaksbehandling i kommunen etter plan og bygningsloven. 4. Dersom det kreves konsesjon: Konsesjonssøknad sendes NVE. Saken vil da være unntatt byggesaksbehandling, men ikke planbehandling. 19

65

66 Innspill 2. gangs høring kommunedelplan Nore og Uvdal øst INNHOLD 1 Innspill offentlige etater private innspill INNSPILL OFFENTLIGE ETATER 140 Flå kommune Innspill Ingen merknader. Kommentarer Tatt til etterretning 143 Direktoratet for mineralforvaltning Innspill Ingen merknader. Minner om at masseuttak med et samlet uttak på minst m 3 skal ha driftskonsesjon ( 43 i mineralloven). Kommentar 144 Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen Innspill Kommentar Ber om at planbeskrivelsen oppdateres. Ikke samsvar mellom kart og tegnforklaring. Hensynssone for naturmiljø som er nevnt i beskrivelsen, må vises på kart. Planbeskrivelse, plankart og tegnforklaring oppdateres. 148 Fylkesmannen i Buskerud og Norges vassdrags- og energidirektorat Innspill/innsigelse Kommentar Innspill/bestemmelser Innsigelse til 81-4 og trekker samtidig innsigelse til område Innsigelse til LNFRspredt næring i seterområder pga manglende konsekvensutredning. Innsigelse til manglende hensynssone og bestemmelse i forhold til skredfare. Fylkesmannen anbefaler at område 37 sør for Slokovatnet tas ut av forslaget til kommunedelplan. I møte ble det inngått enighet på de områder FM hadde fremmet innsigelse. I ettertid viste det seg at NU kommune og FM hadde ulik oppfatning av innholdet i notatet fra møte. Formannskapet vedtok i møte å sende planforslaget til mekling. I brev trekker FM innsigelsen ut fra en samlet vurdering av saken. NU tar innsigelsen til følge for de forslag til LNFR-spredt næring på eksisterende seterområder som ikke er KU. Kun innspill 41-5 (K23) som er KU. Bestemmelsen er omarbeidet slik at NVE trekker sin innsigelse knyttet til skredfare under forutsetning av administrasjonens forslag vedtas. FM anbefaling for område 37 (131) tas til etterretning. Plankart justeres. Flere forslag til endringer i bestemmelsene Kommentar Er i hovedsak endret i tråd med FM anbefalinger. 159 Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen 1

67 Innspill Kommentar Ønsker en bedre sikring av kulturverdier gjennom bruk av hensynssoner og/eller bestemmelser. Kulturminneplan bør listes opp under kommunale rammer. Kulturminner av nasjonal verdi må synliggjøres gjennom bestemmelser som foreslått Tas til etterretning 160 Statens vegvesen, region Sør Innspill Kommentar Ikke vist til T-1442 "Retningslinjer for støy i arealplanlegging". Forutsetter at det tas støyvurdering ved lokalisering av støyømfintlig bebyggelse. Det kan ikke forventes å få godkjent nytt kryss/ny avkjøring direkte fra fv.40 i områder som ligger som LNFR spred boligbebyggelse. Tas til etterretning 2 PRIVATE INNSPILL 145 Jan Bulukin Innspill Gjelder område 91, gnr/bnr 140/16 Tomten ble fradelt i 1964 med tillatelse gitt av Landbruksdepartementet. Dispensasjon til hyttebygging ble gitt i 1983, men hytta ble ikke oppført. Tomten ble ervervet av nåværende eier etter forhåndskonferanse med kommunen i Ny dispensasjon ble gitt av NU kommune, men påklaget av naboer og klagen ble tatt til følge av FM. Ønsker at tomtegrensene blir rettet opp, og at tomtens korrekte orientering tas inn i KU. Kommentar Kartgrunnlaget er i 2014 oppdatert i tråd med fradeling i Foreslått justering i tråd med KU. Plankart justeres i tråd med innspill og ny oppmåling. Det tillates ikke veg fram til tomta over setervollen. 146 Ove Økedalen og Geir Johan Groven Innspill Gjelder innspill (LNFR-spredt bolig fremmet av Bu i Nore), gnr/bnr 154/1 og 154/2. Innspillet er fremmet av Bu i Nore mot grunneiernes vilje. Tomtene er tenkt plassert på de mest produktive og lettest drivbare skogsarealene. Innspillet er også konfliktfylt i forhold til jaktutøvelse. Påpeker også beiteretten. Krever at innspillet i sin helhet tas ut fra kommunedelplan NU Øst. Kommentar Område tas ut. 147 Steinar Guterud (ny eier Mona Marie Guterud) Innspill Gjelder område 81-4, gnr/bnr 158/3. Ønsker justering av område med utvidelse mot nord og øst for å sikre best mulig adkomst til område. Kommentar Fylkesmannen hadde innsigelse til Denne innsigelsen er nå trukket, men fylkesmannen har ikke lagt møtereferat eller mailutveksling til grunn for sin konklusjon. I mailutvekslingen gikk uenigheten på tolkning av størrelsen på det reduserte området. NU kommune tolker dette dithen at område 81-4 beholdes som ved 2. gangs høring da området var lagt ut som LNFR-spredt fritidsbebyggelse med inntil 10 tomter med en justering av området lengst mot nord, med tilknytning til den eksisterende bilvegen. Plankart justeres i tråd med kommentar. 150 Solskinnsmarka sameige Innspill Gjelder områdene 47, gnr/bnr 137/7. Har forståelse for at område 47-2 er tatt ut. Kommentar Ingen endringer. 151 Hilde Mari Loftsgård Innspill Gjelder område 38-2, gnr/bnr 135/1. Ber om at området justeres slik at adkomst fra Tunhovdvegen sikres. 2

68 Kommentar KU av innspill 38 konkluderer med at innspillet i sin helhet tas inn, mens plankartet ikke viser hele innspillet. Plankart justeres i tråd med innspill og KU. 152 Siv.ark. Øystein Landsgård, på vegne av Trond Bekkeseth Innspill Gjelder område 51, A, B, C, gnr/bnr 143/5. Klage på at gjeldende reguleringsplan, med vist område ikke er tatt inn i kommunedelplan. Kommentar Gjeldende reguleringsplan, ID er vist som hensynssone gjeldende reguleringsplan i planforslaget. Planen inneholder 8 tomter. Ingen endringer. 153 Siv.ark. Øystein Landsgård, på vegne av Gro Sevle og Peer Bakke Innspill Gjelder område 105, gnr/bnr 150/3 og 150/24. Vises til innspill datert Konstaterer at innspillet ikke er tatt med. Plankart datert viser 54 nye tomter fordelt med 36 nye tomter på gnr/bnr 150/3 og 18 nye tomter på gnr/bnr 150/24. Krever innspill medtatt i plan. Kommentar Det er ikke registret innspill i saken med dato Dette var heller ikke innenfor noen høringsfrister. Dato på vedlagt kart er Innspillet som er registret i dette området er på gnr/bnr 150/3 og spilt inn av Gro Sevle og Aksel Børresen, dokument 105. Område på eiendommen 150/24 er ikke tidligere vurdert. Endring av arealformål fra LNFR-spredt fritidsbebyggelse til byggeområde for fritidsbebyggelse krever ny KU og ny høring. For område 150/3, område 105 vises til KU Det legges ikke inn nye byggeområder på dette stadiet i planprosessen. Nye områder krever ny KU og ny høring. Ingen endring. 154 Hans Borge Innspill Gjelder område 64, gnr/bnr 144/6. Foreslår justeringer av området. Utvidelse på vestsiden av veien, opp mot Bruhaugen og reduksjon i østvendt relativt bratt li mellom veien og Bruhaugen. Kommentar Samlet areal blir ikke utvidet. Medfører ikke ny høring. Plankart justeres i tråd med innspill. 155 Naturvernforbundet i Buskerud Innspill Kommentar Generelt en relativt godt gjennomarbeidet plan. Svakheter i forhold til 1-Mangelfult kunnskapsgrunnlag, 2-Plankartene mangler viktig informasjon om kjente naturverdier, 3- For enkelte planlagte utbyggingsområder bør det legges betydelig større vekt på naturmangfold- og friluftsinteressene. Ikke nevnt naturmangfoldloven. Unngå bit-for-bit utbygging. Kommentarer til områdene 50, 51, 52, 62 (Brisketjønn- Knutstølen-Borgelii) Ligger i områder med lav grad av tekniske inngrep. Område 131-Slokovatn. Støtter rådmannens forslag om å samle videre utbygging til allerede utbygd areal nord og vest for Slokovannet. Tas til etterretning. 156 Gro Sevle og Aksel Børresen Innspill Ref innspill 04/ , gnr/bnr 150/3. Viser til formannskapets behandling fra Øktedalen sameige direkte til formannskapet ved utlegging til 2. gangs høring (område 37=131). Savner likebehandling. Viser til at hvis formannskapet hadde vurdert helheten i området, ville de sett at kommentaren fra grunneier på 150/3 om at de gikk med på å trekke område 33-1 hang sammen med forutsetningen om at Øktedalen sameige heller ikke fikk legge ut flere tomter i dette området. Ønsker på denne bakgrunn å få inn områdene 33-1 og Område 105 er ikke tatt med i planforslaget. Særskilt grunn for å ta disse områdene med er at på Nedre Sevle er utmark og hytteturisme hovedressursgrunnlaget. Kommentar Administrativ likebehandling av (37=131) og 33-1 og 33-2, men ulik politisk behandling. Samme konklusjon i KU i 2011 under vurdering av innspillene. Ingen av områdene ble lagt ut ved 1. gangs behandling. 3

69 Samme konklusjon i KU i 2013 under vurdering av innspillene/merknadene av område 37=131 (innspill nr 97) og område 33-2 (innspill 105). Det vurderes å være riktig og samle inngrepene i området i allerede utbygde arealer nord og vest for Slokovatnet. En helhetlig vurdering av området tilsier at en samling av inngrepene i allerede bebygde områder nord og vest for vannet er riktig. Den åpne, sårbare lisida sør for vannet opprettholdes ubebygd og fri for terrenginngrep. Område 37=131 ble lagt ut ved 2. gangs behandling. Område 37 (131) tas ut. 157 Agnes Lian (Ny eier Sonja Løver) Innspill Gjelder område 58, gnr/bnr 142/23. Ønsker utvidelse av området i sør for å kunne få adkomst fra eksisterende vei. Kommentar Terrenget er noe slakere i sør. Utvidelse mot vei ok. Justere plankartet i sør. 158 Svein Sporan Innspill Gjelder område 43, gnr/bnr 141/9. Viser til innspill i 2011, innspill 43. Det skisserte området er befart og det er klart rom for tomter uten at skråninger blir skjemmende. Ønsker området utvidet i tråd med tidligere innspill. Kommentar Vurdert i KU 2011, dokument 43, og ved innspill til 2. gangs høring, dokument 119. Ingen endringer. 161 Øktedalen sameige Innspill Gjelder område 131 (37), gnr/bnr 153/1, 154/1, 154/2, 154/3. Kommentar til FM uttalelse. Uenige i FM konklusjoner. Ber om at tidligere vedtak når det gjelder område 37 blir opprettholt. Kommentar Uttalelse mottatt etter høringsfrist som var Tas til etterretning. 174a Innspill Kommentar 174b Innspill Kommentar Slokovatn Vel Gjelder området Slokovatn. Årsmøtet stiller seg positive til fortetting i område 105, i Slokovatn Vel sitt område. Årsmøtet stiller seg sterkt kritisk til en utbygging på sørsiden av Slokovatn, område 131(37). Krever at området tas ut. Sterkt uenige i Øktedalen Sameige sin beskrivelse av planområdet i brev til formannskapet, dokument 131. Kritiske til prosessen. Ber om at beslutningen må bygge på de anbefalinger som allerede er gitt fra faginstanser i kommunen, hos Fylkesmannen og gjennom de uavhengige konsekvensutredningene. Uttalelse mottatt etter høringsfrist som var Tas til etterretning. Øktedalsvegen veglag, Slokofeltets hytteeiervel, Resetveien veglag Gjelder området Slokovatn. Mener NU ikke har oppfylt kravene i pbl 5-2 ved utsending av planforslaget til høring. Mener Øktedalen sameige gir et feilaktig bilde av situasjonen for planlagt hytteområde, brev til NU , dok Er sterkt uenige i Øktedalen Sameige sin beskrivelse av planområdet. Uttalelse mottatt etter høringsfrist som var Tas til etterretning. 177 Slokovatn vel, Øktedalsvegen veglag, Slokofeltets hytteeiervel, Resetveien veglag Møtereferat Kommentar Gjelder området Slokovatn. Referat fra møte mellom NU kommune og hyttevelene rundt Slokovatn Gjennomgang av planprosessen og presentasjon av hyttevelenes synspunkter på planprosess og innhold, med hovedfokus på område 131 (37). Tas til etterretning. 4

70 FM følger NyE, og trekker innsigelsen dersom NVE trekker sin innsigelse. NUK tar NVE sin innsigelse til følge 3 z CD Referat fra møte med Fylkesmannens Miljøvernavdeling Gjennomgang av innsigleser etter 2. gangs høring kommunedelpian Øst, Nore og Uvdal kommune Områ gnr/ Innsigelse begrunnes med NUK sine merknader til innsigelse Konklusjon denr bnr FM har innsigelse til kommunens forslag om å legge alle lnnsigelsen tas til følge pga manglende NUK tar innsigelsen til følge. FM sin stølsområder til LNFR spredt næringsbebyggelse pga manglende konsekvensutredning, og LNFR-områder med spredt innsigelse er i møte i stor grad fremmet pga konsekvensutredning. næringsbebyggelse tas ut. det store antallet setervoller avsatt til LNF-spredt næring /2 Området omfattes av Rikspolitiske retningslinjer for vernede Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging. KU FM trekker innsigelsen under vassdrag, med særlige krav til bevaring av landskap, konkluderer med at tiltaket ikke vurderes å ha forutsetning av at området reduseres friluftsinteresser og naturmangfold har større partier med vesentlige konsekvenser for naturmiljø eller biologisk mot veien ( med plass til 10 tomter) bart fjell og at deler av området er særlig sårbart for mangfold. Sett på en litt større geografisk skala enn det og formål endres til byggeområde for terreriginngrep. Det er uheldig at det blir lagt til rette for aktulle området avsatt til LNF-spred fritidsbebyggelse: fritidsbebyggelse. Det reduserte et slikt område som utbygging i i liten grad er berørt av tekniske Veier i alle kanter, samt kraftlinje vest. Innsigelsen er området bør plasseres lengst mot inngrep og som har verdi for landskapsopplevelse og friluftsliv, for dårlig begrunnet. nord, med tilknytning til den FM har foretatt en samlet vurdering av de fire byggeområdene eksisterende bilvegen. og det foreslåtte LNFR-området for spredt hyttebygging nærheten av Trytetjern, og har innsigelse til område FM trekker samtidig innsigelsen til område i i Fylkesmannen viser til merknadene fra NyE, og tiltrer innsigelsen; I planforslaget er det verken hensynssoner eller bestemmelser som ivaretar sikkerhet mot skredfare. Det går frem av KUen at det er nye områder som potensielt er skredutsatt. NVE har med bakgrunn i dette innsigelse. For områder med skredfare legges det inn hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Det legges på hensynssone på område 131.