2-11 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 30. Lukt og helse s Barnehagemat s Tilsyn med SFO s.15

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 2-11 Årgang 30 Lukt og helse s. 5-9 Barnehagemat s Tilsyn med SFO s.15 Kan huset gi helse? s et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

2 - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian S. Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Line Angeloff Line Aasli Moen Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Telefon: E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/fagtrykk Trondheim AS LEDER Verdens byggproblem Store problemer med miljø og helse kan en helsefare. Det er et enormt tankekors spores tilbake til våre bygg. Inneklima, for oss i den rike delen av verden, som oppvarming, materialbruk, ventilasjon, med den største selvfølge skrur på rene trekk, matlaging, muggsopp, miljøgifter, el- og gassovner når vi skal lage mat. radon, legionella... De potensielle problemene Shantiram Ghimire heter en nepalesisk er mange. Vi oppholder oss det ovnsaktivist som besøkte Norge i vår. Nå meste av tiden innendørs, og store deler er han på utveksling i det vestafrikanske av tekniske byggforskrifter, arbeidsmiljøregulering landet Togo, finansiert av Fredskorpset. og HMS-arbeid tar nettopp for Han har bygd tusenvis av rentbrennende seg de potensielle risikofaktorene ved matlagingsovner i Nepal, og ønsker nå å byggene vi oppholder oss i. spre sitt ovnskonsept til andre deler av Men i dette nummeret av Miljø og den fattige verden. Ghimire har utdannet helse kommer en tankevekkende artikkel nær 1000 ovnsbyggere i Nepal, og skal fra Jan Vilhelm Bakke, som er en av de i nå fortsette å utdanne flere til å bygge Norge som kan mye om disse problemene. rentbrennende ovner i leire i Togo. I tillegg Her trekker han internasjonale linjer, til at ovnene er mer rentbrennende, er linjer som går helt til utviklingsland, der også energieffektiviteten svært mye bedre forholdene mildt sagt er verre enn i Norge. enn i tradisjonelle bål eller ovner. Årlig dør mer enn en million mennesker Noen ganger er det nødvendig å se av avgasser fra dårlige, ineffektive hvilke utfordringer som eksisterer innen varme- og matlagingsovner. 1,9 millioner miljø og helse i andre deler av verden. mennesker dør av urent drikkevann. Ikke for at vi skal lene oss tilbake og tenke Basisfunksjonene i ethvert norsk kjøkken at det er så godt i Norge at vi ikke behøver er smitte- og luftveisinfiserende dødsfeller å gjøre noe, Bakkes artikkel understreker i mange land. også flere områder ting bør bli bedre på Renere ovner til matlaging har de her til lands. Men vi skal vite at vi har et senere årene blitt et satsingsområde ansvar for å bidra til at flere kommer bort i internasjonal bistand. USAs fra helse- og miljøskadelig adferd som utenriksminister Hillary Clinton fronter i dag oppfattes som nødvendig. Godt, for tiden et prosjekt i FN-regi om systematisk arbeid med miljø og helse gir rentbrennende ovner for matlaging. folk bedre liv. I Norge, Europa og verden. Global Initiative for Clean Cookstoves Det må vi huske midt i alle forordninger, mener at nær 3 milliarder mennesker må forskrifter, tilsyn, møter og diskusjoner. basere sin matlaging på ovner som utgjør Fra innholdet: Lukt: Sjenanse eller helseskadelig?... s. 5-9 Nasjonalt inneklimaprosjekt... s Miljø og transportplaner...s. 14 Utelukker ikke giftdumping...s. 17 Nettverkssamarbeid Miljørettet helsevern Støydag Tekst: Rune Skatt, Bærum kommune Miljørettet helsevern-nettverket i Akershus ( samles fire ganger i året for å utveksle erfaringer. Sommerhalvåret er høysesong for støysaker. Det var en ønske fra mange i nettverket med litt støyfaglig påfyll. Vi søkte samarbeid med Oslo-nettverket og Mjøsnettverket og arrangerte støydag i Oslo 5. september. Tema for støydagen var støy og helse, støy i arealplanlegging, bygge- og anleggsstøy og orienterende lydmålinger. Gunn-Marit Aasvang fra Folkehelseinstituttet fortalte om nytt om helsevirkninger av støy, hva vi vet om virkninger av bygge- og anleggsstøy, samt vurderingskriterier ved klager på støy. Støy i arealplanlegging Linda Nethus og Roar Askeland fra Reguleringsavdelingen i Bærum kommune ga et innblikk i tema støy i arealplanlegging sett fra et planleggingsståsted: Hvor i planprosessene må Miljørettet helsevern være på banen, og hvilke roller skal Miljørettet helsevern innta? Miljørettet helsevern er viktige tidlig i forbindelse med en avklaring av om et prosjekt lar seg gjennomføre. Så kan det være behov for bistand for å definere behovet for utredninger og krav til dokumentasjon. I siste fase kan det være behov for at Miljørettet helsevern vurderer det endelige forslaget og de utredninger som er foretatt. Når det gjaldt bygge- og anleggsstøy ble det uttrykt skepsis til å ha konkrete grenseverdier for bygge- og anleggsstøy i reguleringsbestemmelser. Det ble diskutert om det er planmyndigheten eller helsemyndigheten som i en driftsperiode er mest hensiktsmessig instans å følge opp brudd/klager. I diskusjonen var det flere som mente at det som regel var helsemyndigheten som hadde det beste regelverket for å følge opp klagesaker, men at en eller annen form for reguleringsbestemmelse om bygge- og anleggsstøy likevel var viktig. Riktig arealbruk nøkkelen Marit Lillesveen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga et innblikk i fylkesmannens rolle i støy i arealplanlegging. Hun benyttet anledningen til å si noe om at fylkesmannen jobber med en ny policy på flere områder, blant annet støy. Fylkesmannen mener at ved riktig arealbruk kan støy forebygges. Dette er særlig viktig i arbeidet med kommuneplanens arealdel. De følger opp forskrifter, mål og retningslinjer, og vil forsøke å fokusere mer enn tidligere på å ha en veiledende rolle overfor kommunene. Det er sendt et såkalt forventningsbrev til kommunene i Oslo og Akershus når det gjelder kommunal planlegging. Fylkesmannen har bl.a. forventninger til at støy forebygges på et tidlig stadium i arealsaker. Boligcase Arild Øien fra Oppegård kommune presenterte et boligbyggings-case fra Kolbotn sentrum og det ble en god diskusjon omkring reguleringsbestemmelser om støy, støysoner og støyutredninger. Det er helt sentralt at kommunene utarbeider kommuneplanbestemmelser for støy. Disse vil være førende både for områder som ikke er regulert og som skal reguleres. Det kom frem at støyretningslinjen T-1442 er til revisjon i Klif. Forhåpentligvis blir den oversendt Miljøverndepartementet i løpet av høsten. Prognoser viktig Sigurd Solberg i Kilde Akustikk (Sweco fra ) ledet bolken siste del av støydagen som omhandlet bygge- og anleggsstøy og orienterende lydmålinger. Solberg har ført revisjonen av kap. 4 om bygge- og anleggstøy i T-1442 i pennen og fortalte om de viktigste forslagene til forenklinger. De viktigste momentene er prognoser og kommunikasjonen med naboer. Bygge- og anleggsstøy kan beregnes på forhånd. Still krav om støyprognoser i reguleringsbestemmelser der dette er hensiktsmessig og sørg for at den foreligger så tidlig som mulig. Prognosene er utgangspunktet for mulige avbøtende tiltak i anleggsfasen og kan tas inn i kontrakter mellom byggherre, entreprenør og underentreprenører. En støyprognose vil gjøre at det er mindre behov for lydmålinger under anleggsfasen. Anleggsstøy har et større potensiale til å forstyrre enn veitrafikkstøy. Kommunikasjon med naboene og det at naboene føler at de blir tatt på alvor er sentralt. Ved god varsling og ved å gi naboer en viss grad av kontroll øker deres toleranse for støy. 2 3

3 Ridesenterstøy Ståle Grøthe fra bydel Bjerke ga et innblikk den praktiske håndhevingen av anleggsstøy i dagperioden ofte er begrenset. Oslo støy. Han besvarte selv spørsmålet med et ja, men at vi samtidig måtte være forsiktige Lukt, sjenanse eller helseskade? i anleggsstøy-caset Årvoll ridesenter. En 2-årig utbygging med store støyutfordringer kommune gjør dette med hjemmel i støyforskriften. Spørsmålet ble stilt om det og klar over hvor vi måler og hva det er vi måler. Orienterende målinger skal være Tekst: Karina Ødegård, og en nabobebyggelse som tidlig var imot hele prosjektet. Reguleringsplanen inne- ikke bare var Oslo hvor dette var mulig. Er det mulig for andre kommuner å benytte et grunnlag for eventuelt å gå videre med mer kostnadskrevende målinger som skal Skrevet etter et innlegg på Forum for miljø og helses årskonferanse i Ålesund 2011 holdt føringer for bygge- og anleggsstøy. hjemmelen i 9a om støy i forskrift om holde i en rettsak. I tillegg har helsemyndigheten vært inne miljørettet helsevern? For å si noe om hva Med cirka 50 deltakere er det tydelig for å friske opp luften i et toalettrom. Lukten og gitt forhåndsgodkjenning på vilkår etter som er helsemessig ulempe eller over- at støy er et arbeidsområde som mange av utedo kan i lave doser, for enkelte, gi støyforskriften for Oslo by. Her kom man skrider helsemessig forsvarlig nivå, kan hadde behov for påfyll på. En stor takk assosiasjoner til varme deilige somre på blant annet inn i problematikken rundt Oslo kommunes støyforskrift eller støyret- til alle som bidro til en vellykket støydag. hytta ved sjøen, mens for andre gir den dette med om det er planmyndigheten ningslinjen benyttes som retningsgivende. Presentasjoner og case er tilgjengelig på kun assosiasjoner til det lukten egentlig eller helsemyndigheten som skal følge stammer fra. Råtne egg er ubehagelig for opp saken. Behov for påfyll alle mennesker, og dette skyldes nok at Det kan ofte være en fordel i større Før siste bolk på programmet, orienterende denne lukten varsler at «dette er uspiselig», utbyggingssaker å kunne gi en forhånds- lydmålinger, stilte Sigurd Solberg spørsmål og evolusjonsmessig kan en tenke seg at godkjenning av støyende arbeider selv om om miljørettet helsevern fortsatt skal måle vi som art lærte oss dette lenge før vi ble mennesker og at sammenhengen mellom råtten og syk derved er nedarvet. Dette er her en påstand og uansett ikke et viktig poeng. Det er likevel ikke utenkelig at det å være omgitt av det som oppleves som dårlige lukter gir oss dårlige assosiasjoner, og også assosiasjoner til dårlig mat, råtten Dårlige lukter setter en stemning, og en dårlig stemning kan over tid påvirke helsen vår. (Foto: Brian Fitzgerald/ Flickr.com) mat, ekskrementer og andre ting som vi ville blitt syke av om vi forsøkte å spise det. Sammenlignet med mange dyr har avgir lukter kan pålegges krav i forhold til mennesker en svært redusert luktesans, utslipp av lukt. og når vi beveger oss rundt i verden er Luktesansen er, på lik linje med vår det i hovedsak ved å bruke syn, hørsel smaksans, en kjemisk sans. Der vi gjennom og vår evne til å føle relativ temperatur smaksansen sanser kvaliteter i vårt spytt- og trykk mot huden. Luktesansen vår sekret, som for eksempel salt, søtt, surt er likevel en svært viktig støttesans. eller bittert, som oftest frigjort gjennom mat For eksempel er luktesansen en svært viktig del av vår opplevelse av mat, da aromaen som frigjøres når vi tygger maten i munnen sanses gjennom vår luktesans. og drikke, sanser vi gjennom luktesansen kvaliteter ved molekyler i luften. Disse kvalitetene er gjerne knyttet til assosiasjoner, og når vi karakteriserer lukt, er det Lukten av råttent egg er en av luktene som oppfattes ubehagelig av alle mennesker. (Foto: valerie Everett/ Flickr.com) Luktesansen kan sette en sinnsstemning gjerne gjennom sammenligninger. Vi kan Luktesansen vår er i hovedsak knyttet til ved at den gir oss glede gjennom gode for eksempel sammenligne en lukt med en samling spesialiserte celler øverst i lukter. Mange setter for eksempel stor assosiasjoner til peppermynte, vannmelon, nesehulen. Luktende gassmolekyler som pris på lukten av nykvernet, ferskbrent sitron, granbar, utedo eller råttent egg. passerer over disse utløser et nervesignal kaffe, eller lukten av nystekte boller. Men Disse assosiasjonene har ofte en emosjo- som går rett inn i de primitive deler av vår også dårlige lukter setter en stemning, og nell komponent. For eksempel vil mange hjerne. Vi vil derfor ofte kunne oppleve en dårlig stemning kan over tid påvirke oppleve vannmelon som en god lukt. Av at en lukt kan utløse en assosiasjon eller Støy i arealplanlegging er et vitkig tema for Bærum kommune, som har flere store veier gjennom kommunen. (Foto: Alexander Ottesen/Flickr.com) helsen vår. Lukt kan derfor også være å anse som forurensning, og en bedrift som samme grunn er det blitt altfor vanlig å bruke lukten av sitron, gran eller blomster følelse før vi har bevisst registrert at vi har sanset en spesifikk lukt. Rent kommuni- 4 5

4 kasjonsmessig kan dette være uheldig, avstand mellom eksponert individ og kilden, kombinasjonseffekter og lave konsentra- lukt såvidt kan fornemmes av 50 prosent svak, 3=tydelig, 4=sterk, 5=veldig sterk, individer som eksponeres for lukten endrer da vi kan tendere til å kommunisere en samt topografi. Rent generelt vil den være sjoner, og kjemiske eller fysiske målinger av en populasjon - eller mer sannsynlig; 6=ekstremt sterk.) sine aktiviteter eller planer. En luktepisode dårlig lukt på en avvisende, aggressiv eller størst i retning av dominerende vindretning, er svært dyrt og knapt mulig. Den forstyr- en gruppe mennesker som antas å repre- I Norge har vi til nå ikke hatt entydige av kort varighet kan være forstyrrende, konfronterende måte. spesielt når det er stabilt vær med lite vind. rende effekten av luktforbindelser er videre sentere eller kan korreleres til en popula- krav til lukt og i krav til bedrifter er det enten men likevel ikke av lang nok varighet til at I Norge ser vi også at lukt fra bakkenære påvirket av subjektive faktorer og den sjon. Jo mer en lukt må fortynnes, desto ikke satt noen krav, det er satt krav til at lukt aktiviteter eller planer endres. Det er rimelig Faktorer som påvirker effekten av lukt kilder ved lite vind følger terrenget, slik enkeltes følsomhet. Dette medfører at høyere er luktkonsentrasjonen. I Europa er «ikke skal være til sjenanse», eller det er å anta at en rekke korte luktepisoder som Det er mange faktorer som påvirker en lukts vann renner i en bekk. Når det stilles krav andre tilnærminger benyttes for lukt enn denne målingen standardisert (EN 13725) satt et krav basert på danske retningslinjer. dekker et visst antall timer ikke vil ha den innflytelse. Disse er ikke uavhengige av til lukt fra en industribedrift, stilles dette for andre luftforurensninger. og det stilles i denne standarden krav til Kravet er da gjerne at luktimmisjonen, samme effekten som det samme antall hverandre, men kan likevel sammenfattes i kravet i økende grad i forhold til frekvens. Det er gjennomført mye forskning for å oppfølging og utvelgelse av luktpanelister altså eksponeringen, ikke skal overstige timer med samme lukt kontinuerlig. Eller ordet FIVOL (frekvens, intensitet, varighet, For eksempel kan kravet bestå i at en gitt danne en basis for å kvantifisere luktstyrke, og hvordan utstyret som brukes i målingen 5 OU E /m 3, angitt som maksimal månedlig en lukt med høy intensitet opplevd over opplevelse og lokalisering). luktkonsentrasjon ikke skal overskrides i deriblant utvikling av teknikker for måling av skal være utformet. N-butanol brukes som 99 prosents timefraktil av maksimal en kort periode vil ikke ha den samme 99 prosent av et definert tidsrom. lukt, kjent som olfaktometri. Gjennom dette referanseforbindelse og 123 µg/m 3 med minuttmiddel. Altså en kombinasjon av effekten som samme lukt i lav intensitet Frekvens arbeidet er det generelt anerkjent at lukt n-butanol (terskelverdi) tilsvarer 1 euro- frekvens og nivå. Det er sannsynlig at over en lang periode. Sammenhengen Frekvensen er et mål på hvor ofte et individ Intensitet først bør måles objektivt og reproduserbart peisk luktenhet (OU E /m 3 ). En lukt på 500 denne ordlyden vil forenkles i kommende her er likevel ikke fullt ut forstått og den eksponeres for en lukt, for eksempel i sitt Responsen et individ får til en lukt er før det effektivt kan reguleres gjennom OU E /m 3 må fortynnes 500 ganger for å retningslinjer fra Klima og forurensnings- må nok også forstås i sammenheng med bomiljø. Ofte vil en lukt oppleves som mer direkte relatert til opplevd intensitet. Den kvantitative størrelser. Den vanligste tilnær- nå terskelverdi på 1 OU E /m 3. En annen direktoratet (Klif). frekvens og intensitet. Varighet er derfor sjenerende med økende eksponeringsfre- opplevde intensiteten er en sanset størrelse mingen er ved å bestemme hvor mye en metodikk som benyttes er bruk av intensi- normalt ikke hensyntatt ved regulering av kvens. Denne er avhengig av egenskaper og påvirkes av blandingen av luktende lukt må fortynnes før den er på luktterskel- tetskalaer. Intensiteten til en lukt sammen- Varighet lukt, annet enn som samlet antall timer ved luktkilden, meteorologiske forhold, stoffer. Dette er komplekst, med mange nivå. Terskelnivået er det nivået der en lignes med en serie referanseintensiteter, Varigheten til en lukt refererer til hvor lenge med lukt over en gitt periode. som består av forskjellige konsentrasjoner en lukt oppleves. Den kan oppleves i korte av en referanseforbindelse. Et alternativ støt med lange eller korte mellomrom, eller Opplevelse kan være at lukten rangeres i en kategori. oppleves som tilstedeværende over lengre Opplevelsen av eller «hissigheten» til en (For eksempel 0=ikke kjennbar, 1=veldig perioder. Lengre varighet kan medføre at lukt, kalles gjerne for hedonisk tone og er Produksjon av sulfatcellulose er grunnen til den mest kjente norske industriluktforurensningen, Mosselukta. Enda utslippene er redusert fra 531 mg/nm3 i 1984 til 1,6 mg/ Nm3 sulfat i 2003, kan lukta fortsatt kjennes ved ugunstige værforhold. (Foto: Kim Marius Flakstad/Flickr.com) På søppelfyllinger er lukten av søppel akseptert. Likevel vil lukten anses som uønsket nær boligområder og friluftsområder. (Foto: D Arcy Norman/Flickr.com) 6 7

5 en subjektiv gradering av hvor god eller Effekt på helse dårlig humør, og det er videre vist at dårlig symptomer. Så lukt kan så absolutt være til vond en lukt oppleves. Det er enkelt å Det er åpenbart mange faktorer som humør har en effekt på immunsystemet. sjenanse. Å si kategorisk at luktubehag gir tenke seg at lukter som oppleves som påvirker hvordan vi opplever en lukt, og «SLAP»-teorien er også kjent som helseskade kan likevel være å trekke det vonde også oppleves som mer forstyr- mange som lever nær ubehagelige lukt- «kondisjonerings»-teorien. Etter en viss noe langt. Det kan derfor være på sin plass rende enn lukter som oppleves som gode. kilder opparbeider svært negative assosia- eksponering blir kroppen kondisjonert til å avslutte med WHO s definisjon på helse: De fleste metoder for å kvantifisere en sjoner til lukten og at dette påvirker trivselen å respondere til et visst stimuli gjennom Helse er «en tilstand av komplett fysisk, lukts hedoniske tone innebærer bruk av er det vanskelig å sette spørsmålstegn ved. symptomer. Det antas at denne kondisjo- psykisk og sosialt velvære og ikke bare en form for numerisk skala. Mye brukt er En svensk review-undersøkelse, publi- neringen har sin bakgrunn i den sterke fravær av sykdom eller lyte». en 21-punkters skala, der +10 er svært sert i 2004, så nærmere på hvordan lukt bindingen mellom lukter og hukommelse. god, 0 er nøytral og 10 er svært vond. fra dyreproduksjon påvirker velbefin- Hvis en person gjentakende ganger tapper Referanser Det er verdt å merke seg at denne skale- nende og helse. Det ble påvist en større deg på skulderen med fingeren for så å Innholdet i denne artikkelen er blant annet ringen er svært individuell og basert på frekvens av respiratoriske og stressrela- gi deg en real klask i ansiktet når du snur basert på følgende kilder: den enkeltes følelser, overbevisninger, terte symptomer i nærheten av anlegg deg, vil du med sannsynlighet utvikle en Aatamila, M., Verkasalo, P. K., minner, livserfaring og følsomhet. Nyttig med dyreproduksjon. Dette kan muligens kondisjonert respons når noen tapper deg Korhonen, M. J., Suominen, A. tilleggsinformasjon til hedonisk tone for å beskrive opplevelsen er hva den enkelte assosierer med lukten, det vil si luktens karakter. Typiske assosieringer kan være ord som «søppel», «søtt», «surt», «råtne forklares med luktubehag, men støv og/ eller avgasser fra produksjonen alene eller i synergi med lukt kan også være årsak. Enkelte kjemiske forbindelser, slik som hydrogensulfid og ammoniakk kan være Lukt kan påvirke både trivsel og helse. (Foto: Sira Hanchana/Flickr.com) de ble blant annet spurt om lukteksponering og symptomer gjennom de siste 12 på skulderen. Responsen kan bestå i angst, som senere kan utvikle seg til søvnløshet, urolig mage, hodepine og lignende forårsaket av frykten for når noen vil tappe deg på skulderen igjen og kanskje gi deg en L., Hirvonen, M., Viluksela, M. K., & Nevalainen, A. (2011). Odour annoyance and physical symptoms among residents living near waste treatment centres. Environmental Annonsér i egg», «bæsj» etc. En slik karakterisering medvirkende til symptomene utover at de måneder. Symptomer ble analysert i forhold klask i ansiktet. Research, 111(1), kan være nyttig for å finne kilden til en lukt. lukter. Andre stoffer, som kan ha symp- til avstand til anleggene og i forhold til «SPIN»-teorien er kjent som «elektro- McGinley, M. A., & McGinley, C. tomer tilsvarende de som var rapportert, opplevd lukteksponering. De som rappor- kjemisk respons»-teori. Denne teorien M. (1999). The gray line between Lokalitet Lokaliteten der en lukt kan kjennes er også en viktig faktor i forhold til hvorvidt en lukt vil få uønskede effekter. Et sted med bakgrunnslukter vil kanskje være mindre var også funnet i små konsentrasjoner i flere av undersøkelsene. I en tysk undersøkelse publisert i 2009 ble rundt 2500 mennesker som bodde i ett av seks områder med lukt fra industri (ca. terte at de følte seg plaget av lukt, rapporterte også om flere symptomer, deriblant kortpustethet, øyeirritasjon, heshet/tørr munn, tannpine, uvanlig trøtthet, feber, hodepine og muskulære smerter. Det er relatert til nervesignalenes baner eller forskjellige nevrotransmitteres respons. En forsker har valgt å kalle denne elektrokjemiske responsen for «olfaktorisk demens». Det olfaktoriske systemet sender signaler odour nuisance and health effects. Proceedings of Air and Waste Management Association 92nd Annual Meeting and Exhibition St. Louis, Mo: June Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer sårbare for nye luktkilder. Det er uansett generelt en høyere toleranse for lukter på et industriområde enn i et boligområde. 1500) eller ett av elleve områder med lukt fra dyrehold (ca. 1000) intervjuet. Hensikten var å undersøke sammenhengen mellom var likevel ingen klar sammenheng med avstand til anleggene, noe som også kan skyldes at anleggene tross likheter også til hjernen hvor de prosesseres og deretter sendes ut igjen i kroppen. Disse signalene kan bli «feil»-sendt. For eksempel Nicell, J. A. (2009). Assessment and regulation of odour impacts. Atmospheric Environment, 43(1), Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet Lukt av søppel på en fyllplass er akseptert. hedonisk tone og luktstyrke (opplevd er forskjellige. Studien viser at det er en vil feilsendte signaler til hypothalamus og Lukt fra gjødsel i et landbruksområde og intensitet) i forhold til rapportering av klarere sammenheng mellom opplevd hypofysen påvirke det endokrine systemet Nimmermark, S. (2004). Odour lukt fra råtten tang langs kysten anses symptomer. Det ble funnet at symptomer luktubehag og symptomer enn mellom og derved påvirke hormonbalansen. Vi influence on well-being and health som normalt eller noe det ikke kan klages er sterkt påvirket av hedonisk tone, det faktisk lukteksponering og symptomer. kan forestille oss at disse effektene kan with specific focus on animal på. Lukt fra aktiviteter som avløpsrensing, vil si hvor vond lukten oppleves. Det ble Det er flere teorier på hvordan luktu- påvirke immunforsvaret til å gi en respons, production emissions. Ann Agric kompostering, avfallsbehandling og indus- ikke påvist en tilsvarende sammenheng behag kan gi helseeffekter. Tre av disse som leder til symptomer. Disse feilsendte Environ Med, 11, triell produksjon vil derimot anses som med intensitet. Det ble videre funnet at vil kort belyses her, og kan for enkelhets signalene setter kroppens fysiologi i en Sucker, K., Both, R., & Winneke, G. uønskede i bo- og friluftsområder og kan symptomrapportering i all hovedsak var skyld kalles «SAP», «SLAP» og «SPIN». spiral av forvirring. (2009). Review of adverse health påvirke menneskers adferd i disse områ- korrelert med luktubehag. «SAP»-teorien er også kjent som Disse tre teoriene har mange likheter. effects of odours in field studies. dene. For eksempel kan de oppleve det Nylig ble det publisert en finsk under- «totalbyrde»-teorien. På et gitt tidspunkt vil Det kan også være at de overlapper Water Science and Technology, som om de ikke kan sove med åpent vindu søkelse der graden av ubehag og fysiske summen av fysisk og kjemisk eksponering hverandre og på hver sin måte spiller en 59(7), om natten, eller at det ikke er mulig å grille symptomer blant beboere nær anlegg samt psykologisk stress krysse en grense, rolle i hvordan lukt kan gi helseeffekter. eller nyte den deilige ettermiddagsolen. En for avfallsbehandling ble undersøkt. og individets energi «tappes ut» gjennom Mekanismene for hvordan dette skjer er lukts lokalisering i forhold til arealbruk er Utgangspunktet var områder rundt totalt disse forskjellige stressutfordringene. Dette nok ikke helt ut forstått, men det synes således en viktig faktor i forhold til hvordan fem store anlegg for kompostering. I over- igjen medfører en respons i immunsys- klart at luktubehag, altså opplevelsen av å lukten tåles. kant av 1100 personer innenfor 5 km fra temet, som igjen kan gi forskjellige symp- bli plaget av lukt, har en negativ effekt på anleggene ble intervjuet over telefon, og tomer. Det er vist at vonde lukter kan gi vår helse og det kan vise seg som fysiske 8 9

6 Kontroll med matservering i barnehager og skolefritidsordninger. Tekst: Marte Berg Wahlgren Mattilsynet, Distriktskontoret for Hammerfest har i perioden august 2010 til april 2011 hatt et tilsynsprosjekt rettet mot barnehager og skolefritidsordninger. I denne artikkelen kan du lese om hvilke punkter som ble vektlagt ved inspeksjonene, og hvilke erfaringer og oppdagelser Mattilsynet gjorde. Mattilsynet fører tilsyn med virksomheter for å sikre lik behandling av virksom- Personlig hygiene og håndvask som serverer mat for å kontrollere at de hetene, samt et målrettet og effektivt Mange barnehager og skolefritidsord- ivaretar mattryggheten gjennom sine tilsyn. Følgende punkter ble vurdert til ninger fikk pålegg om å installere berø- system. En viktig del av arbeidet er også å å være de mest kritiske i barnehager og ringsfritt armatur ved håndvaskpunktet veilede og kommunisere med virksomheter skolefritidsordninger: på kjøkkenet. Dette for å redusere faren som barnehager og skolefritidsordninger. for forurensning fra hendene til maten. Mål med prosjektet Målet med prosjektet var å få et helhetlig Sårbare grupper Mattilsynet ønsket å sjekke om de ansatte hadde god kompetanse angående matal- God håndhygiene er et av de mest effektive tiltak for å hindre smittespredning og dermed forebygge sykdomsutbrudd Matsikkerheten i barnehage og SFO er ikke alltid ivaretatt. Bildet er tatt på det som likevel må være en av de sikrere tilstelningene, Fiskesprell arrangert av Fiskeri- og kystdepartementet på Benterud barnehage i Lørenskog. (Foto: Fiskeri- og kystdepartementet) bilde av tilstanden i distriktets barnehager lergi og matintoleranse. Herunder evne forårsaket av mat. og skolefritidsordninger i tillegg til å se til til å vurdere hvilke produkter som inne- Det ble også stilt krav til gode rutiner temperaturene og kjenner til temperatur- virksomheten for å se hvor man burde rette forutsetning for å servere trygg mat. Dette at virksomhetene har god kontroll med holder allergener og hvordan man produ- angående sykdom hos personalet. Det kravene ved oppbevaring og produksjon fokus for å sikre at maten som serveres hvis internkontrollsystemet utøves. maten som serveres til barn. serer mat uten fare for kryssforurensning. er viktig at de ansatte har kunnskap om av mat. er trygg. Prosjektet har satt fokus på at maten Barn er ekstra sårbare i forhold til Resultatene viste at de hadde gode rutiner smittefaren når de selv er eller har vært Mange av virksomhetene hadde dårlig som serveres i barnehagene og skolefri- matforgiftning på grunn av at de ikke for å vurdere produkter, ingredienser og syke. Mange virksomheter manglet rutine kontroll med temperaturstyring. Kunnskap Opplæring tidsordningene skal være trygg å spise. tåler væsketap like godt som voksne. Et produksjon av mat til barn med matallergi for personlig hygiene. om riktige temperaturer ved nedkjøling og Virksomhetene må sikre at de ansatte får Mattilsynet fikk mange gode tilbakemel- eksempel på smitte som kan være farlig og matintoleranse. Det virker som om oppvarming av mat var også mangelfull. tilstrekkelig opplæring i hygiene og matt- dinger fra de ansatte i virksomhetene i er bakterien E. coli. Det er en bakterie virksomhetene har et godt samarbeid med Temperaturer rygghet. De fleste virksomhetene hadde etterkant av prosjektet. Tilbakemeldingene som normalt finnes i tarmen hos dyr og foreldre og helsepersonell. Hvilken temperatur maten holder er viktig Internkontroll og fareanalyse og for dårlige skriftlige rutiner når det gjelder gikk ut på at prosjektet hadde vært lærerikt mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige, både ved produksjon og lagring av mat. Mat kritiske styringspunker basert på opplæring av ansatte i denne sammen- for dem og at fokus nå var rettet mer mot men noen varianter kan feste seg i tarmen Generell hygiene på kjøkkenet i kjøleskap skal holdes ved +4grader eller HACCP- prinsippene. hengen. Det er viktig at de har rutine for hva mattrygghet. hos mennesker og danne giftstoff. På den Det stilles krav til at virksomhetene har kaldere, og mat i fryseboks skal holdes ved Virksomhetene som serverer varm mat en ansatt må kunne for å sikre helsemessig måten kan de føre til en alvorlig tarminfek- rutiner som sikrer tilfredsstillende hygiene -18 grader eller kaldere. God temperatur- må ha internkontroll (IK-mat). Mattilsynet trygg mat, og at fokus under opplæring Sluttrapporten til prosjektet er tilgjengelig sjon. I noen tilfeller kan det også oppstå en på områder hvor det produseres mat. styring er viktig for å hindre oppformering avdekket mange mangler ved internkon- rettes mer mot hygiene og mat selv om ikke på med tittelen For alvorlig følgesykdom (hemolytisk uremisk Slurv med renhold på kjøkkenet er en av av bakterier. trollsystemene som skal sikre at virk- matlaging er den ansattes hovedoppgave. dårlig kontroll med matservering i barne- syndrom, HUS) med påfølgende nyresvikt. de vanligste årsakene til matforgiftning, Maten må varmes opp til over 60 grader somhetene overholder krav satt i lover hager og skolefritidsordninger. Barn er spesielt utsatt for sykdom. Ved sammen med utilstrekkelig oppvarming for å stoppe vekst av bakterier, og det er og forskrifter, og bidra til at maten som Ikke god nok kontroll god kunnskap om hygiene og trygg mat eller for sen nedkjøling av mat og lagring også viktig at maten ikke står lenge til serveres er helsemessig trygg. Prosjektet viste at barnehagene og skolefri- Aktuelt regelverk finnes på vil barnehagene og skolefritidsordningene av mat ved for høy kjøletemperatur. De nedkjøling i romtemperatur før den settes Det var et fåtall av virksomhetene som tidsordningene ikke hadde god nok kontroll Matloven kunne unngå at barn blir smittet hos dem. fleste virksomhetene hadde god kontroll i kjøleskap. hadde utført fareanalyse og kritiske med maten de serverte til barn. Alle avvik Næringsmiddelhygieneforskriften Inspektørene utførte tilsyn ut fra en med hygienen på kjøkkenet. Virksomhetene må ha kontroll på tempe- styringspunkter basert på HACCP- prinsip- er nå lukket, og virksomhetene har en god Forskrift om internkontroll for å sjekkliste med utvalgte kontrollpunkter raturene ved at de ansatte registrerer pene. En slik analyse er et viktig verktøy for oppfylle næringsmiddellovgivningen 10 11

7 Arbeidstilsynets nasjonale prosjekt på inneklima Inneklima i offentlige bygg Det nasjonale prosjektet Inneklima i offentlige bygg er en videreføring av det nasjonale prosjektet Med skolen som arbeidsplass (undervisningsprosjektet) som var rettet mot offentlige og private grunnskoler samt videregående skoler, i perioden Vi vil fortsette med tilsyn på skoler i 2011, mens det vil bli vurdert tilsyn i andre offentlige bygg i Undervisningsprosjektet hadde fokus på inneklima som en del av prosjektet, mens hovedfokus var på organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. I 2009 og 2010 ble temaet vedrørende inneklima kun rettet mot skoleeiers systemer. Hvorfor inneklimaprosjekt? Dårlig inneklima kan være årsak både til utvikling og forverring av astma, allergi og annen overfølsomhet. Undersøkelser indikerer at opp mot halvparten av skolene ikke oppfyller de anbefalte normer til inneluftkvalitet som er gitt av norske myndigheter basert på nasjonale risikovurderinger. Skolene og øvrig kommunal/ offentlig bygningsmasse lider i stor grad av mangel på systematikk i oppfølging av forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) og oppfølging av inneklima. Etter Arbeidstilsynets postale tilsyn med tema inneklima i 2009 ble det gitt 169 pålegg til 111 kommuner. Over halvparten av kommunene fikk pålegg om å forbedre sine systemer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) med hensyn til inneklima og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i skolebygninger ble det gjennomført fysiske tilsyn ved 50 kommuner med fokus på skoleeieres systemer for HMS og FDV. 33 av disse tilsynene førte til pålegg om å forbedre systemene for HMS med hensyn til inneklima og FDV i skolebygningene. Det vil si,- det var kun en tredel av kommunene som hadde gode systemer for å sikre et godt inneklima. De resterende to tredeler av kommunene fikk pålegg om forbedringer av sitt systematiske HMS- og FDV-arbeid. Det er uakseptabelt at så mye som to tredeler av skoleeierne som ble besøkt i 2010 fortsatt mangler gode systemer. Arbeidstilsynet vil derfor følge opp kommunale skoler i 2011 gjennom prosjektet NP1152 Inneklima i offentlige bygg. Mer systematisk jobbing Effektmålet for Inneklima i offentlige bygg er at innen utløpet av prosjektperioden skal alle besøkte virksomheter og eiere bygninger være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig inneklima. Effektmålet er veldig likt for de to prosjektene Med skolen som arbeidsplass og Inneklima i offentlige bygg. Hovedfokus vil fortsatt være på systemnivå i kommunene med Rådmannen som ansvarlig, men i tillegg skal det føres tilsyn i enkeltskoler for å undersøke om det er samsvar mellom de sentrale systemene og funn lokalt. Gode systemer og rutiner i kommunen vil ha betydning for all den kommunale bygningsmassen. Et godt inneklima vil være forebyggende i forhold til helseplager og sykefravær både for lærere og elever. Arbeidstilsynet vil vurdere offentlige syke- og pleieinstitusjoner/helseforetak som nye mulige tilsynsobjekter for Arbeidstilsynet vil samarbeide med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet i dette prosjektet. I referansegruppen To tredeler av de kontrollerte skoleeierne manglet i 2010 gode systemer. Tilsynene fortsetter. (Illustrasjonsfoto: Kathy Cassidy/Flickr.com) til prosjektet er partene i arbeidslivet representert. Tema som vil bli tatt opp ved tilsynene: Kommune(Skoleeier) Overordnet vedlikeholdsstrategi og vedlikeholdsplan for skolene Rutine for gjennomføring av kartlegginger Rutine for gjennomføring av risikovurderinger Rutine for periodisk renhold Rutine for melding og oppfølging av avvik Rutine for sanering av fukt Godkjente skoler etter forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Tilknyting og bruk av BHT Den enkelte skole Kjennskap til vedlikeholdsplanen for skolen (medvirket?) Dokumentert vedlikehold ventilasjonsanlegg Kartlegginger av inneklima (vernerunde/ målinger etc.) Risikovurdering / oppfølging Renhold Meldte avvik Tidligere rapporter fra MHV/BHT Godkjent skole etter forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv? Bruk av BHT Tilsyn med 55 kommuner i år Arbeidstilsynet planlegger i år å føre tilsyn med 55 kommuner. Det gjelder kommuner (skoleiere) som ikke hadde tilsyn i 2009 og Arbeidstilsynet vil følge opp arbeidsgivers ansvar til helse, miljø og sikkerhet foruten forvaltning, drift og vedlikehold. Fortsatt er det minst 40 prosent av skolene som ikke oppfyller kravene i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» og opplæringsloven. Forfall på grunn av sviktende forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen og mangelfull systematikk for kartlegging og kvalitetssikring av inneklima er de viktigste årsakene til dårlig innemiljø, mener Arbeidstilsynet. Resultatene fra Arbeidstilsynet kampanjer på inneklima viser at nærmere to tredeler av 150 skoler fikk pålegg om utbedringer. Arbeidstilsynet vil nå finne ut om det fortsatt er skoler med inneklima som gir plager og helseproblemer blant barn og voksne. Kommunene vil også få spørsmål om planer for vedlikehold og hvordan de arbeider med helse, miljø og sikkerhet. Ved lovbrudd vil Arbeidstilsynet gi pålegg om utbedring eller dokumentasjon på innførte rutiner. Det vil bli gitt frister på inntil halvt år til kommunene slik at de har muligheter for gjennomføre forbedringstiltak. Hvis ikke fristene overholdes, vil det bli varslet vedtak om tvangsmulkt. Under tilsynet ber Arbeidstilsynet kommunen redegjøre for følgende forhold: - System for kartlegging, risikovurdering og oppfølging av inneklima og forhold som innvirker på inneklima i kommunens skoler (fordeling av roller og ansvar mellom skole og kommunen) - Kommunens overordnede vedlikeholdsstrategi med tilhørende vedlikeholdsplan som skal følges opp gjennom de enkelte skolenes vedlikeholdsplaner. - Tidfestet plan for mer omfattende rehabiliteringer med konkrete tiltak og grunnlaget for prioritering mellom de skolene som kommunen har ansvar for. - Midlertidige tiltak som må iverksettes der det er konstatert/kartlagt belastninger på grunn av utilfredsstillende inneklima. - Rådmannens vurdering av om vedlikehold på planlagt nivå er tilstrekkelig for å oppnå og opprettholde tilfredsstillende inneklima i skolene. - Om resultat av tilstandskartlegging og prioritering av vedlikehold og rehabilitering har vært lagt frem for politiske utvalg/ kommunestyre eller annet styrende organ. - Tilknytning og bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). - Godkjenning etter forskrift om Miljørettet helsevern for barnehager og skoler mv. Kommunen skal fremlegge relevant dokumentasjon. Arbeidstilsynet ønsker at både miljørettet helsevern og bedriftshelsetjenesten er med på tilsynene. Re i Vestfold har erfaring med å delta på tilsyn

8 Helse og transport helse i strategiske Miljøkonsekvensutredninger for transportplaner Tekst: Nicole Lambert og Øystein Solevåg På oppdrag fra Helsedirektoratet har Bergfald miljørådgivere utgitt en rapport med ovennevnte tittel. Forfatterne er Nicole Lambert og Øystein Solevåg. her gjengis rapportens forord. Det er globalt akseptert at veitrafikk utgjør en reell helsemessig trussel for befolkningen og at det er flere potensielt meget alvorlige konsekvenser forbundet med disse. Målet med rapporten er å sikre at helseaspektet blir tilstrekkelig ivaretatt i fremtidige beslutningsprosesser. Man bruker strategiske konsekvensutredninger (KU) for å utrede hvilke problemer og muligheter som kan komme som et resultat av politisk planlegging og / eller tiltak innad i sektorer. KU er en fremtidsrettet prosess som får frem både kort-og langtidseffekter av et tiltak. Ofte skjer dette ved hjelp av en miljøkonsekvensutredning (MKU). Helseaspektet kan på en bedre måte bli ivaretatt om det integreres i prosessen på et tidlig tidspunkt, gjerne gjennom en helsekonsekvensutredning (HKU). Det vil også være hensiktsmessig å inkludere en helsekonsekvensutredning i den overordnede strategiske konsekvensutredningen med tanke på ressursbruk. Det mest effektive vil være om hele denne prosessen kjøres som et samarbeid mellom helse-, samferdsel og miljøsektorene. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling (Nasjonal transportplan ). Helse og trivsel er en sentral På Danmarksplass i Bergen ligger mange boliger svært nær hovedvegen, med stor trafikk. Luftforurensningen er ofte helseskadelig høy. (Foto: Bård Aase/Flickr.com) del av dette og dermed er det også viktig å få implementert det i transportpolitikkens overordnede mål. For at det skal være gjennomførbart må helseaspektet være en del av den politiske beslutningsprosessen fra starten. Denne rapporten har som mål å fremheve de største effektene veitrafikk har på helse. Rapporten er ment som et verktøy for fagpersoner som skal utføre strategiske miljøutredninger i forbindelse med vei-og transportplanlegging. Ved å synliggjøre helsekonsekvensene av transportplaner og programmer overfor blant annet planarbeidere og beslutningstakere hos sentrale myndigheter ønsker vi også å tilrettelegge for at det tas hensyn til disse i fremtidige beslutningsprosesser som omhandler veitrafikk. Rapporten er delt i 4 deler: Første del er en teoretisk del hvor vi ønsker å informere leseren om hva en strategisk konsekvensutredning er og hvordan helse kan integreres i en slik. Vi vil gå nærmere inn på det lovmessige grunnlaget, og se på de praktiske sidene ved integreringen. I del to fokuserer vi på fem konkrete helsekonsekvenser fra veitrafikk. Disse vil ha sentral betydning i fremtidige strategiske konsekvensutredninger. Del tre fokuserer på hvordan man går frem for best mulig å kunne vurdere helsepåvirkningen i en slik utredning. Del fire er satt opp som en sjekkliste til bruk underveis i helsekonsekvensutredningen. Den går detaljert gjennom alle berørte delområder, stiller nyttige spørsmål og refererer til relevante metoder. Rapporten har i tillegg syv vedlegg hvor man går dypere inn på de temaene rapporten berører. Rapporten er elektronisk tilgjengelig på velg emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse, velg emne Miljørettet helsevern. Den vil etter hvert også bli lagt ut på Tilsyn med skolefritidsordninger Tekst: Randi Helland Stråtveit Bakgrunn Resultater Det er 11 skolefritidsordninger i Sola Antall virksomheter 11 Kommuneoverlegen har kommune, derav tre kommunale og åtte Antall virksomheter uten avvik 2 ført tilsyn med samtlige private. Virksomhetene er enten en del Antall virksomheter med avvik 9 skolefritidsordninger i Sola av en skoles organisasjon, en egen virksomhet Antall avvik totalt 32 kommune. Dette er en rapport i skolens lokaler, eller en egen Avvik i IK-systemet 7 som viser resultatene fra virksomhet i egne lokaler. Samtlige virksomheter Bygningstekniske avvik 6 tilsynene. er knyttet til en skole når det Sikkerhetsmessige avvik 5 gjelder fordeling av elever. Herav: - manglende skåldesperre 3 Det ble sett på som viktig å føre tilsyn - varme panelovner 13 Lovgrunnlag med skolefritidsordningen av flere grunner. Avvik ift inneklima/renhold 4 LOV nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene Flere drives så adskilt fra skolens virksomhet at et tilsyn ved skolen ikke fanger Avvik ift legionellarutiner 2 FOR nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Skoler og barnehager hører inn under Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Skolefritidsordninger hører kun inn under denne forskriften i den utstrekning de drives som en integrert del av skolevirksomheten, jf merknader til 2. I brev fra helsedirektoratet av til Oslo kommune, bydel Søndre Nordstrand, kommenteres det at det ikke stilles vilkår om en nærmere bestemt organisatorisk eller annen tilknytning mellom skolen og SFO lokalt for at SFO skal omfattes av forskriften. Det vektlegges at innholdet i tilbud om faglige og sosiale aktiviteter ligger nært opp til skolens og øvrige skolefritidsordningers opplegg og tilbud. Alle de 11 skolefritidsordningene i Sola kommune har et slikt innhold at de omfattes av forskriften. Da denne avklaringen først kom etter at det ved flere SFO var gjennomført tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern, er også avvikene hjemlet i denne og ikke i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Når tilbakemelding om lukkede avvik er mottatt, vil virksomhetene bli godkjent etter sistnevnte forskrift. opp forhold ved skole-fritids ordningen. Barna tilbringer flere timer flere dager i uken her. I tillegg er oppholdet på skolefritidsordningen ganske forskjellig fra skoledagen når det gjelder innholdet. Miljørettet helsevern startet på oppdrag av kommuneoverlegen med tilsyn av skolefritids-ordningene i Sola i november Det ble ført tilsyn med samtlige virksomheter. Tilsynene har hatt fokus på hvordan virksomhetens internkontrollsystem (IK-system) ivaretar barnas fysiske og psykososiale miljø, og det ble gjort en befaring i lokalene. For hvert tilsyn ble det utformet en rapport som ble sendt til daglig leder, som er ansvarlig etter regelverket. Daglig leder har igjen ansvar for å føre saken overfor bygningseier, renholdsvirksomhet etc. Ved forekomst av avvik ble det fattet vedtak hvor virksomheten ble pålagt å utbedre avvikene innen en tidsfrist. Vurdering Seks av virksomhetene hadde mangler i internkontrollsystemet. Et fullstendig og jevnlig revidert IK-system er avgjørende for å sikre at regelverkets krav etterfølges, og at dermed barnas fysiske og psykososiale miljø er tilfredsstillende. Avvikene gjaldt manglende oversiktlighet, manglende rutiner eller rutiner som ikke var gjort skriftlige. Tre av virksomhetene hadde større eller mindre bygningstekniske avvik. Avvikene skyldtes slitt bygningsmasse og lekestativer. Dette gjaldt blant annet fuktskadede materialer, som må skiftes ut for å unngå en forurensning av inneluften. Seks av virksomhetene hadde avvik på sikkerhet. Avvikene gjaldt først og fremst manglende skåldesperre og panelovner med høy overflatetemperatur. Men det var også avvik knyttet til klem- og fallrisiko. Avvikene var knyttet til bygningsmassen eller uteområdet. For to av de tre virksomhetene med avvik knyttet til inneklima og renhold, dreide det seg om manglende matter i inngangspartiene. Det tredje avviket var et rom som ikke var egnet til oppholdsrom på grunn av ventilasjon og manglende dagslys. En virksomhet måtte gjøre tiltak for å hindre oppvekst av legionellabakterier, og en virksomhet måtte gjøre rutinene for dette skriftlig

9 Oppsummering Alle virksomhetene har etablert et internkontrollsystem, selv om det for enkelte virksomheter må gjøres tiltak for å gjøre det fullstendig og oversiktlig. Det er dermed etablert systemer som sikrer at forskriftens krav om elevenes fysiske og psykososiale miljø er ivaretatt. De fleste virksomhetene har tilfredstillende lokaler og arealer, men enkelte bygg og arealer trenger vedlikehold, og ett rom tas ut av bruk som lekerom. Virksomhetene hvor det ikke ble påvist avvik er blitt godkjent etter forskriften. Virksomhetene med avvik har fortløpende fått en godkjenning når avvikene er blitt lukket. Kommuneoverlegen har sett det som nyttig å ha en gjennomgang av skolefritidsordningene, både for å få en oversikt, for å lukke eventuelle avvik, og for å ha en god dialog og informasjonsutveksling med virksomhetene. Gamle lekeapparater er et problem i mange skolefritidsordninger. (Illustrasjonsfoto: Peter Merholz/Flickr.com) Giftmysteriet i Ålesund: Kan ikke utelukke giftdumping Tekst: Kristian S. Aas Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) finner ikke kilden til forurensningen i Åsefjorden ved Ålesund. De utelukker ikke at giften kan ha blitt dumpet der. I tilfelle er dette en av Norges verste miljøkriminalsaker. Verdens høyeste forekomst av den bromerte flammehemmere HBCDD i naturen. På toppen av dette en av de største, om ikke den største forurensningen i Europa med flammehemmergruppen PBDE. Det meldte Miljøjournalen om i Åsefjorden, den innerste delen av Borgundfjorden innenfor Ålesund, var stinn av giftige, akkumulerende, tungt nedbrytbare og hormonhermende flammehemmere. Kostholdsråd ble innført, og kilden til HBCDD-forurensningen ble lett funnet: Bedriften Brødrene Sunde i Spjelkavik. Siden da har Klif forsøkt å spore kilden til utslippene av flammehemmeren PBDE, uten hell. Kan ikke utelukke dumping - Vi har forsøkt å kildespore PBDEutslippene, og å finne et sannsynlig område på land som utslippene kan stamme fra. Men forurensningen er fordelt utover hele fjorden, og inneholder forskjellige varianter av flammehemmerne. Vi har hatt tilsyn på bedrifter og industrilokaliteter som kan ha vært kilde, og har lagt ned mye arbeid. Men vi har ikke funnet noen kilde, sier Bård Nordbø, overingeniør i Klifs vannseksjon. - Kan dere utelukke at utslippene har blitt fraktet til Åsefjorden på annen måte, for eksempel med båt, og dumpet der? - Vel, vi har undersøkt industrien på land, og vi tror ikke kilden ligger der. Sammensetningen av PBDE-stoffer tyder også på at det kommer fra flere ulike kilder. Men at det kan være dumpet fra båt er en av flere mulige teorier, sier Nordbø. Har ikke diskutert fjerning Før man har funnet kilden til utslippene, vet man ikke om tilførselen av ny forurensning til fjordbunnen har stanset. Dermed vil det ikke være noe poeng å rydde opp i den gamle forurensningen. I tillegg følges prinsippet om at forurenseren skal betale en eventuell opprydding. - Forurensningen er spredt utover hele fjorden, og vi finner ikke kilden, noe som kan gi stadig kontaminering. Derfor har vi ikke diskutert å fjerne noe. Kanskje denne forurensningen er noe vi bare må leve med, sier seksjonssjef Kolbjørn Megård ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal. - Å fjerne sjøbunnen i store områder har ikke vært diskutert. Det vil bli fryktelig dyrt, sier Megård. Han forteller at man nå gjør undersøkelser på søppelfyllingen i Sula kommune, men at det er urealistisk å tro at dette kan være hovedkilden til utslippene. - Hele saken er bekymringsfull og underlig, sier Megård. Ålesund kommune skal nå i gang med en miljøsanering av havneområdene rundt byen. John Vegard Øien i Ålesund kommune forteller imidlertid at bromerte flammehemmere er skilt ut i et eget prosjekt, og ikke omfattes av kommunens oppryddingsplaner. Brødrene Sunde i Spjelkavik er kilden til deler av flammehemmer-forurensningen i fjorden utenfor. Men Klif står helt uten spor i jakten på andre syndere, og utelukker ikke at giften kan ha blitt dumpet i fjorden. (Foto: Kristian S. Aas) Fakta Flammehemmere ved Ålesund I 2004 ble det funnet høye verdier av flammehemmerne HBCDD og PBDE i fjordbunnen ved Spjelkavik utenfor Ålesund. Nye undersøkelser i 2008 viste enda høyere verdier, og giftvirkninger for livet i havet på 29 av 41 målepunkter. Kilden for HBCDD er funnet. Men 7 års detektivarbeid fra Klif har ikke klart å avdekke mysteriet rundt PBDE-forurensningen. HBCDD er giftig for vannlevende organismer, bioakkumulerende og er mistenkt for å redusere forplantningsevnen. PBDE-stoffet deka-bde, som det er mest av i fjorden, er forbudt i de fleste sammenhenger i Norge siden Stoffet kan gi skade på nervesystemet, samt brytes ned til enda farligere PBDE-forbindelser

10 Helse i den grønne økonomien: Riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø vil gi store helsegevinster. Hvis vi glemmer helse, kan vi overse det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv. Rapporten har et globalt perspektiv, men har stor relevans også for Norge. Også norske myndigheter overser helseaspektene. Dette kunne vært unngått dersom bygnings, energi- og miljømyndighetene hadde etterlevd regjeringens også er risikofaktorer for allergi og astma. -- Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon. Energieffektive ovner for biomasse og gass kan forebygge en stor andel Tekst: Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energi- og prosessteknikk, NTNU utredningsinstruks3 som krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i fattige land. Over en million utredes ved offentlige reformer, regelend- årlige dødsfall av KOLS skyldes røyk Riktig valg av tiltak mot å redusere klimautslippene. Men boliger nye og uforutsette problemer hvis det ikke ringer og andre tiltak. Dessverre har ingen inne fra oppvarming og matlaging, klimaendringer kan også fremme helse! WHO1 har utredet helseeffekter av klimatil- og bygd miljø har også stor betydning for helse uten at det er systematisk behandlet av IPCC. Både helse- og klima-effektene tas enkle grep for å unngå det. På våre breddegrader er det for eksempel viktig at bedre tetting og isolasjon følges av tiltak grepet inn mot regelbruddene, heller ikke helsemyndighetene. mest blant ikke-røykende fattige kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring dreper mennesker årlig av Kloakken går rett gjennom gatene i den enorme Mathare-slummen ved Nairobi, Kenya. (Foto: Sustainable Sanitation) takene som er fremmet av FNs klimapanel forsterkes i takt med den eksplosive globale som sikrer tilstrekkelig ventilasjon og at Helsegevinster av tiltak som også lungekreft, mest blant kvinner. Vinn-vinn strategier for helse og for byggsektoren2. Det er i bygningssek- urbaniseringen. Ikke alle klimatiltak har vi unngår byggfukt og annen innendørs kan redusere klimabelastningene Renere boligenergi kan forebygge bærekraft toren vi finner de beste mulighetene for like god effekt på helse. Noen kan være forurensning. Hovedbudskapet fra WHO Hjertesykdom og slag, skader, astma en million dødsfall av lungebeten- Helse kan være en pådriver for raske, lønnsomme og effektive tiltak for svært positive, mens andre kan føre til er at riktig sammensetning av tiltak også og annen luftveissykdom kan redu- nelse årlig hos barn under fem år. kostnadseffektive strategier for ener- seres ved tiltak som Halvparten av global barnedøde- gitiltak i boliger. Spesielt i lavinntekts- -- Reduserer eksponering for lighet i 2004 skyldtes røyk inne fra grupper er helsegevinster av bedre sterk varme og kulde biomasse og kullkomfyrer. boligforhold store og umiddelbare. -- Reduserer mugg og fukt Å erstatte helseskadelige stoffer som Bedre isolasjon og oppvarming -- Gir bedre ventilasjon asbest, blymaling, arsenimpregnerte reduserer for eksempel sykdom av -- Gir sikrere og mer energieffektiv materialer og produkter som avgir kulde og fuktighet. Økonomisk kan oppvarming formaldehyd med andre materialer helsegevinstene bli langt større enn Undersøkelser viser at bedre kan gi store helsegevinster globalt. energigevinsten. Helse kan dermed boliger også gir økt trivsel og Arbeidere i bygg og anlegg er særlig styrke argumenter for energitiltak. bedre psykisk helse utsatt. Det krever mer tverrfaglig samarbeid Smittsomme sykdommer, dyr-, insekt- Bedre arealbruk og planlegging mellom ulike aktører fra byggebran- og vannbårne som diaré, luftbårne av urbant bygd miljø kan gi posi- sjen og virkemiddelapparatet til som noen virussykdommer og tive synergier, forebygge skade og helse- og trygdevesenet. tuberkulose, kan forebygges ved god fremme helse. Å samle boliger rundt Bedre isolasjon, oppvarming og ventilasjon, å begrense angrep av grøntområder, gi fotgjengere og ventilasjon reduserer eksponering skadedyr (som forsegling av sprekker sykler egne veier og bygge ut ren for ekstreme temperaturer, skadelig og vinduer) og å planlegge og å sikre og raske transitt- og offentlig trans- påvirkning av luftveiene, hyppighet av god tilgang til rent drikkevann og port kan fremme god luftkvalitet, smittsomme sykdommer og ekspo- sanitære forhold.. fysisk aktivitet, redusere risiko for nering for fukt, mugg og skadedyr. -- I tette og energieffektive bygg trafikkulykker, hindre urbane varm Termisk komfort er også forbundet er god ventilasjon avgjørende øy -effekter ( heat island effects ) med bedre mental helse. for helse og dermed forebygge behov for Mer energieffektiv oppvarming og -- Utilstrekkelig ventilasjon øker enda mer energikrevende kjøling. matlaging ved bruk av biomasse og risiko for luftbåren smitte, Strategier for smart vekst er ekstra biogass i utviklingsland kan redusere fuktighet og opphopning av viktig i raskt voksende byer og særlig skadelig forurensning i inneluft, gir innendørs forurensing som i utviklingsland. bedre varmekomfort, mindre astma, Gjennom et prosjekt med Fredskorpset og Naturvernforbundet spres nå slike ovner fra Nepal til Vest-Afrika

11 luftveissykdom og hyppighet av brannskader. Også i Norge er bedre og mer energieffektive ildsteder bra både for innemiljø, uteluft og helse. Klimavennlig byggdesign med mer effektiv aktiv og passiv ventilasjon for kjøling kan redusere varmestress. Tilstrekkelig energieffektiv ventilasjon reduserer risiko for luftbåren smitte og eksponering for innendørs luftforurensning. Trygt drikkevann og bedre sanitære forhold kan redde liv og redusere klimabelastningen av avløpsvann, ødeleggelse av vannkilder og -ressurser. I 2008 manglet 880 millioner mennesker tilgang til rent drikkevann og vann, 2,6 milliarder var uten tilgang til hensiktsmessige sanitære forhold og 1,1 milliarder lot avføringen ligge i det fri. Dårlig drikkevann, sanitære forhold og hygiene var årsak til 1,9 millioner dødsfall i Mer rettferdig fordeling av helse Om lag 40 prosent av den urbane veksten er i slumområder. Enkle tiltak som isolerte tak, lavenergi/solkraft belysning og oppvarming av vann kan bedre helse og redusere sykdom av hetebølger og ekstremvær. Dette bør kombineres med tilgang til sikkert drikkevann, sanitære forhold og miljøvennlig transport. Mange lavinntektsbyer utvikler kostnadseffektive klimastrategier for boliger som vi bør lære av og utvikle videre. Eksempler er enkel vannbasert passiv kjøling av boliger fra brønner til grunn. Varmt vann fra soloppvarming gir bedre hygiene. Byggdesign for god naturlig ventilasjon reduserer varmestress og sykelighet av tuberkulose og andre infeksjoner. Aktiv kjøling er forbundet med en viss helserisiko, selv om det også kan være den eneste måten for raskt å redusere varmebelastningen. Store kjøleinstallasjoner kan øke risiko for infeksjoner og smittespredning ved sviktende vedlikehold og utilstrekkelig ventilasjon. Aktiv kjøling kan øke ulikheter i helse ved å øke støynivå og varmeutvikling i byområder og skade andres helse, særlig de som ikke har råd til slike installasjoner. De har større energiforbruk enn passive eller andre former for naturlig ventilasjon og øker de langsiktige klimaendringene. Å bytte parafinlamper med solcelledrevne LED-lykter kan redusere Engasjerte ovnsbyggere i Nepal. Over en million dødsfall årlig på verdensbasis skyldes forurensende ovner som gir dårlig innemiljø. risiko for skader, øyesykdommer og innendørs forurensning i fattige land. Økt tilgang til solcelledrevne husholdningsapparater (for eksempel kjøleskap, telefoner, datamaskiner) gir bedre helse og mindre klimautslipp. Bedre byggeforskrifter og boligfinansiering kan fremme investeringer i sunnere og mer energieffektive boliger og samtidig redusere energikostnader og energi fattigdom. Bedre internasjonale og nasjonale finansieringsordninger trengs for å finansiere helsefremmende klimatiltak i boliger, spesielt blant fattige. Alle som engasjerer seg og arbeider på disse sektorene bør lese rapporten og gjøre en innsats for å fremme de samme perspektivene også i Norge! Litteratur 1. (WHO Health in the green economy: health co-benefits of climate change mitigation housing sector: economy/en/index.html) 2. Levine M, Urge-Vorsatz D. Residential and commercial buildings In: Metz, B et al. eds. Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge and New York, Regjeringens utredningsinstruks. Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/loverog-regler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id=10 Gode erfaringer med radonprosjekt i Vestfold Tekst: Mona F. Tranvåg Miljørettet helsevern i Vestfold startet å tilby befolkningen i Vestfold radonmålinger oktober Tilbudet gjaldt også kommunale bygg, skoler og barnehager. Prosjektet har vært vellykket. Så mange som 1134 eiendommer hadde radonmålinger. Av disse hadde mer enn halvparten, det vil si 653 eiendommer, et eller flere rom over tiltaksgrensa på 100 Bq/m³. Dette tilsier at det er høyaktuelt å foreta radonmålinger i Vestfold. Deler av Vestfold ligger på områder som gir risiko for høye radonnivåer (jamfør aktsomhetskart). Etter en samlet vurdering, viderefører vi vårt tilbud om radonmålinger også for målesesongen 2011/2012. Det er Radonlab som er vår samarbeidspartner i radonprosjektet. Firmaet ble valgt ut etter en anbudsrunde. Vi fikk en svært gunstig pris, sammenlignet med ordinær markedspris. Firmaet tar i mot bestillinger elektronisk, via en egen bestillingslink for Vestfold og de avgir en rapport etter målesesongens slutt. Elektronisk bestilling sparer oss for mye arbeid. Informasjon For at flest mulig skulle få glede av tilbudet, har vi jobbet en god del med informasjon. Vi la vekt på å synliggjøre prosjektet i media, reportasjer i aviser, lokal-tv og i kommunenes lokale informasjonsaviser. I tillegg til at vi sendte ut pressemelding, så tok vi også direkte kontakt med flere medier, og vi fikk forholdsvis god respons på det. Videre laget vi en enkel brosjyre og en plakat som vi delte ut til kommunenes serviceavdelinger. Miljørettet helsevern la radoninformasjon ut på hjemmesiden og mange av kommunene linket opp til Bildet er fra oppstart av radonprosjektet høst 2010 og viser Monika B. Kullander, daværende avdelingsleder Margit Gyllenhammar-Wiig og Mona F. Tranvåg. Bildet er tatt av Tønsbergs Blad. denne eller la ut vårt forslag til informasjon. Vi sendte også brev ut til eiendomsavdelingene i forhold til måling i kommunale bygg, og til legekontorene. I tillegg satte vi inn annonser i lokalavisene til våre 12 samarbeidskommuner. (Sandefjord og Larvik er ikke med i samarbeidet). Selv om informasjonen fra oss i utgangspunktet har vært lik i alle kommuner, så har vi fått en skjev oppslutning i kommunene. Enkelte kommuner har svært få målinger. Vi kjenner ikke til årsaken til det. Det er mulig vi må tenke ut nye informasjonsstrategier. Utleieboliger Informasjonen denne målesesongen er forholdsvis lik fjorårets informasjon, bortsett fra at vi har tatt inn et punkt om utleieboliger. Dette fordi det innføres bindende grenseverdier for utleieboliger, som må overholdes innen Det vil si at alle som leier ut boliger må måle radon og gjøre eventuelle nødvendige tiltak. Dette kan være spesielt viktig for kommuner som kanskje har mange kommunale boliger. Kartfesting Det er også en målsetning at radondataene skal kartfestes for den enkelte kommune. Kartfestingen skal være slik at ikke befolkningen skal kunne gjenkjenne enkeltboliger. Dette arbeidet er påbegynt. Viktige momenter Det er viktig å ha klare avtaler i forhold til hvem som har eiendomsrett til radondataene, og hvem som skal ha tilgang til dem. Det viser seg at firmaer som utfører radonreduserende tiltak er svært interessert i dataene og vil markedsføre sine tjenester overfor de som har hatt måleresultater over tiltaksgrensa. Miljørettet helseverns hjemmeside:

12 Veileder for bedre luftkvalitet Tekst: KLIF Det er for dårlig luftkvalitet i mange norske byer og tettsteder. En ny veileder hjelper kommuner og de som eier veiene med tiltak for bedre Den nye veiledningen om gjennomføring av tiltak for bedre lokal luftkvalitet er laget av Klif i samarbeid med Statens vegvesen Vegdirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Dårlig luftkvalitet gir helseskader Dessverre overskrides grensene i Norge alt for ofte, især i de store byene. Mange sårbare grupper opplever dager som er så ille at de ikke kan gå ut. Vi er glad for å veilede kommunene til gjøre jobben sin bedre, slik at folk får den luftkvaliteten de har krav på., sier direktør luftkvalitet. Forskriften om lokal luftkvalitet setter Ellen Hambro i Klif. grenseverdier for svevestøv og NO2. Vi forventer nå at både kommuner og de I den nye veilederen anbefaler vi hvordan kommunene og anleggseierne kan gjennomføre tiltak for å få bedre luftkvalitet. Dette er en praktisk kokebok om hvilke krav som gjelder, hvem som har plikt til å gjøre hva og hvilke verktøy de kan sette inn for å redusere luftforurensningen på kort og lang sikt, sier direktør Ellen Hambro, i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Forskriften er felles for hele EU. I byene bidrar lokal luftforurensning til negative helsevirkninger i befolkningen. Det er dokumentert at både eksponering over kort og lang tid medfører økt risiko for helseskade. Den felles grenseverdien for luftkvalitet for hele EU og EØS skal beskytte folks helse. som eier veiene kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen legger seg i selen og lager gode strategier for hva som skal gjøres i de enkelte kommune for å sikre at grenseverdiene overholdes Nettbasert veileder Veilederen om tiltak for bedre lokal luftkvalitet er nettbasert. Den oppdateres etter hvert som regelverket endres og verktøykassa utvides. Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål (s. 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips! I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger Faglige artikler Aktuell debatt Presentasjon av spennende prosjekter Aktuell informasjon Forumsstoff Presentasjon av fagmiljøer og personer Omtale av interessante saker Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse fmh@fmh.no eller til redaktøren: kristian.s.aas@gmail.com Forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW regnes som lovlige Tekst: KLIF 1. Vedovner i privatboliger o.l regnes ikke som forbrenningsanlegg Vi presiserer at informasjonen nedenfor gjelder forbrenningsanlegg og ikke vedovner eller oljeovner i privatboliger. Slike vedovner og oljeovner er lovlige etter forurensingslovens 8 første ledd, men regnes ikke som forbrenningsanlegg. De er underlagt forurensnings-forskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet der kommunen er myndighet. Det er ingen endring når det gjelder hva som gjelder for vedovner og oljeovner med mer i privatboliger. 2. Forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW regnes som lovlige Aktuelle steder med forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW er varmesentraler i borettslag, sykehus, idrettshaller, lagerbygg og lignende. Forurensning fra slike anlegg < 1 MW regnes som vanlig forurensning som omfattes av forurensingslovens 8 første ledd nr. 2) boliger, fritidshus, kontorer, forretnings- og forsamlingslokaler, skoler, hoteller og lagerbygg. Tilsvarende regnes forurensning fra et forbrenningsanlegg < 1 MW for rene brensler i industribedrifter som lovlig forurensning etter forurensningslovens 8 tredje ledd Forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper. Forurensing fra anlegg < 1 MW reguleres ikke av kapittel 27 og det er ingen spesifikke utslippskrav eller andre krav til slike anlegg, De regnes som lovlige etter forurensingslovens 8 når de drives med vanlig forbrenningsteknologi og på riktig måte. Anleggene er hylle-vare. De er små, har lave utslipp og anlegg med samme type brensel er relativt like. 3. Fylkesmannen er myndighet og kan gripe inn som følge av klager I delegeringsvedtak 22. desember 2000 er Fylkesmannen delegert myndighet for forurens-ning fra forbrenningsanlegg for rene brensler < 50 MW. Det er ingen nedre grense for delegeringen, og Fylkesmannen er derfor myndighet overfor forbrenningsanlegg < 1 MW. Fylkesmannen skal ikke gripe inn på forhånd overfor et forbrenningsanlegg som skal settes i drift og som er definert som lovlig og etter all sannsynlighet vil være miljømessig forsvarlig. Oppfølging som følge av naboprotester før anlegget er i drift, vil kun være i form av å forklare naboene at Fylkesmannen vil kreve tiltak dersom anlegget ikke drives innenfor det som anses som lovlig. Fylkesmannen kan dra på tilsyn, fortrinnsvis som følge av klager fra naboer. Ved tilsyn /oppfølging av anlegg < 1 MW, kan Fylkesmannen ta gebyrer i medhold av forurensings-forskriftens 39-7 jf 39-1 for kontroll med overholdelse av krav i internkontrollforskriften, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstakere, jf internkontrollforskriften 2. Dersom anlegget som følge av tilsyn eller på annen måte viser seg ikke å bli drevet miljø-messig forsvarlig, er det ikke lenger lovlig. Da trer forurensningslovens 7 inn og Fylkes-mannen kan pålegge tiltak etter 7 annet ledd (bedre oksygenkontroll og styring av anlegget med mer) og i spesielle tilfeller undersøkelser etter 51. Hva som gjør at anlegget ikke lenger er lovlig vil være et skjønnspørsmål. Det kan være dårlig styring av temperatur og luft/ oksygentilførsel og uventet mye støv. Det vil som hovedregel være som følge av klager at Fylkesmannen skal følge opp slike små anlegg. 4. Forholdet til Plan og bygningsloven og kommunen Fylkesmannen kan etter Plan- og bygningslovens 5-4 første ledd komme med innsigelser til Kommuneplanens arealdel dersom dette er av vesentlig betydning for Fylkesmannens saks-område. Dette kan for eksempel gjelde dersom spredningsberegninger ikke er utført og Fylkesmannen mener spredningsberegninger er vesentlig i en konkret sak. Fylkesmannen skal ikke på forhånd kreve tiltak med hjemmel forurensningsloven (for eksempel spredningsberegninger) for anlegg < 1 MW. Der det er hensiktsmessig kan også kommunen enten i plan/regulering eller med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, jf forskrift om miljørettet helsevern, gripe inn og kreve tiltak der det er behov for det for forbrenningsanlegg som vise seg ikke å drive lovlig

13 Presentasjon av avdeling for Miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Fakta om avdelingen: Avdelingen har 11 årsverk. Avdelingsleder, seksjonsleder for skjenkekontrollen og ni rådgivere for miljørettet helsevern. Skjenkekontrollen har cirka 15 kontrollører ansatt på timebasis. De ansatte i miljørettet helsevern er rådgivere og saksbehandlere for kommuneoverlegene. Vedtaksmyndighet og tilsyn i barnehager og skoler, revisjoner i barnehager og skoler, inneklimamålinger, saksbehandling i enkeltsaker og høringsuttalelser til planer. Dette er til dels tidkrevende oppgaver. Råd og veiledning gis ofte innen elektromagnetisk stråling, da innbyggene tar kontakt fordi de er bekymret for stråling fra basestasjoner, trådløse nettverk og Radonmålinger med målebrikke er gjennomført i alle barnehagene i Sandnes. Avdelingen kjøpte en radonlogger for å måle verdiene per time over noen døgn. Ventilasjonsanleggene viser seg å være effektive for å få ned radonnivåene til akseptable nivå på dagtid når ungene oppholder seg i barnehage og skole. Radonloggeren viser også når ventila- Tekst: Randi Helland Stråtveit tilsynsansvar ligger fortsatt i den enkelte kommune. Miljørettet helsevern har et mobiltelefoner. Avdelingen får også mange henvendelser angående støy fra trafikk, sjonsanlegget bør starte opp i forhold til tidsspunktet barna kommer. Miljørettet helsevern og skjenkekontroll er en avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Avdelingsleder er med i ledergruppen til brannsjefen. Brannvesenet har ni eierkommuner. Miljørettet helsevern har 17 medlemskommuner i Sør-Rogaland. fagråd som består av fem kommuneoverleger/helsesjef som representerer alle medlemskommunene, brannsjefen, en ansattes representant og avdelingsleder. havner, festivaler, utesteder, naboer og så videre (særlig i de største kommunene). Spørsmål angående dyrehold og skadedyr er også vanlig. Grenseverdiene for radon Røyking på utesteder har hatt mye fokus. Særlig i forbindelse med saken som gikk til Høyesterett angående uteserveringsarealet til Hall Toll i Stavanger. Avdelingen er satt sammen av rådgi- er redusert og innbyggerne ønsker råd Avdelingen jobber for at alle kommunene vere med tverrfaglig utdannelse og variert og veiledning angående forebygging og skal ha mest mulig lik vurdering av hva erfaring. Alle har utdannelse enten på eventuelle tiltak. som er et lokale og hva som er utluftning bachelor- eller masternivå innen områder Stavanger kommune er med i Forum for tilsvarende utendørs områder. som natur, miljø og helse, zoologi, bioinge- Bedre Byluft, og overvåker luftkvaliteten Tilsyn med solariene og måling av strå- niørfag, ernæringsbiologi, sykepleie eller i sentrale bystrøk. Dette skjer i samar- lingen fra lampene i solsengene er gjen- samfunnssikkerhet. De ansatte har også beid med Statens Vegvesen. Avdelingen nomført i flere av medlemskommunene. bred kompetanse på tilsynsmetoder og har ansvar for daglig observasjon av Vi fikk låne et måleinstrument fra Statens saksbehandling. luftkvaliteten, ukentlig kvalitetssikring og strålevern i fire uker. Medlemskommunene blir fakturert etter månedlige oversendelser av luftdata til Etterklang og støy er målt i flere barne- antall innbyggere og rådgiverne blir fordelt KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) hager. Over halvparten hadde rom med ut fra dette forholdstallet. Kommunene og NILU (Norsk Institutt for Luftforskning). for høy etterklang og flere hadde for sterk har faste kontaktpersoner for at de skal få Rapport blir skrevet og lagt fram for politi- støy fra tekniske installasjoner. best mulig lokal kunnskap om den enkelte kerne i Stavanger. Avdelingen har fokus på tilsyn i svøm- kommune og for å bli kjent med det lokale Avdelingen innhenter pristilbud på mehaller dette året, og er godt i gang i de nettverket. Dette medfører også at kommu- analysene av badevannsprøvene og tilbyr fleste kommunene. nene vet hvem de skal forholde seg til å registrere resultatene for medlemskom- Ship sanitation sertifikat (rottesertifikat) i avdelingen. Kompetansen blir delt på munene. I 2011 var 15 kommuner med i utstedes til skip som går i utenriksfart. De tvers i avdelingen ved internt samarbeid denne overvåking av badevannskvaliteten. siste årene har vi utstedt cirka 150 sertifikat og fagmøter. MHV la ut tilbudsinnbydelse på Doffin i året og rådgiverne har ansvar en uke hver Avdelingen har utarbeidet risikovurde- for kjøp av målebrikker til radonmålinger på dagtid, etter en oppsatt turnus. ringer av tilsynsobjekter og har satt opp en for innbyggere i medlemskommunene i Saksframlegg og rapporter blir lagt fram tilsynsfrekvens som er vedtatt i fagrådet Etter dette ble det ble inngått avtale for politikere i de enkelte kommunene med Radonassistanse AS om pris på angående saker som folkehelse, badevann, Aktiviteter: målebrikker til private husstander i alle SFO, målinger og rapporter av støy og Bak fra venstre: Rådgiverne Geir Tore Aamdal, Ellen Klausen, Inger Gjedrem, Marte Aanestad, Tone Sondresen. Foran fra venstre: Margrethe Harneshaug Nese, Karen M. Eckhoff, avdelingsleder Randi Helland Stråtveit og seksjonsleder for skjenkekontrollen Sverre Skårland. Ikke til stede: Rådgiverne Janne Julseth Østbø og Grete Torjusen Tjeltveit (permisjon) og Christin Nylund Bergan (vikar). De fleste aktivitetene i avdelingen har hatt en økning de siste årene. De som har hatt størst økning er godkjenning av skoler, medlemskommunene hvor avdelingen får måleresultatene. etterklang i barnehager, utslippstillatelse til støy og støv, luftkvalitet og støy fra arrangementer

14 Nytt om navn Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål (s. 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff. Med de små ressursene tidsskriftet drives (Redaksjonen består av entusiaster som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning på å skrive eller komme med tips! I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike vinklinger Faglige artikler Aktuell debatt Presentasjon av spennende prosjekter Aktuell informasjon Forumsstoff Presentasjon av fagmiljøer og personer Omtale av interessante saker Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse fmh@fmh.no eller til redaktøren: kristian.s.aas@gmail.com Årskonferansen 2012 Forum for miljø og helses årskonferanse for 2012 vil holdes 7. og 8. mai på Fornebu i Bærum. For program, påmelding og mer informasjon, følg med på Her er alle samlet på intern samling på Bolærne nå i august. Fra venstre ser vi Eva Rizi, Jørn Svinsholt, Monika Kullander, Beathe Lassen, Kirsti Grimsland og Mona Tranvåg. Nytt fra Miljørettet helsevern i Vestfold. Miljørettet helsevern i Vestfold er et interkommunalt samarbeid med 12 kommuner. Avdelingen består av fem miljørettet helsevernkonsulenter. Vi er lokalisert i Re kommune på Revetal. Det har sommeren 2011 skjedd noen endringer i forhold til personalsituasjonen. Jørn Svinsholt er ansatt i stillingen som leder av avdelingen etter Margit Gyllenhammar-Wiig som sluttet for å begynne i ny jobb i Norconsult AS. Jørn har jobbet ved avdelingen i 5 år. Kirsti Grimsland er ansatt i fast stilling som miljørettet helsevernkonsulent fra Hun har tidligere jobbet i Næringsmiddeltilsynet og laboratorievirksomheten der. Sist har hun jobbet i bedriftshelsetjeneste som yrkeshygieniker, samt et vikariat ved Miljørettet helsevern i Sandefjord kommune Monika Berg Kullander går ut i fødselspermisjon fra I hennes vikariat er Beathe Lassen ansatt i 80 % stilling fra Hun er utdannet tanntekniker, men arbeider i dag deltid som lærer ved høyskolen i Oslo. I tillegg går hun på masterstudiet Helsefremmende arbeid ved Høyskolen i Vestfold. Kristin Kaasa skal fungere som vikar for Reidun Ottosen i miljørettet helsevern i Fredrikstad det kommende året. Kristin er 26 år og har master i biologi fra universitetet i Bergen. Hun skal arbeide med oppgaver som skoler/barnehager, legionella, støy, radon, bassengbad og solarie. Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet 26 27