MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 102/10 10/4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 103/10 05/424 Reglement for seniorpolitikk - prolongering 104/10 04/52 Spørsmål om behandling av forslag til reguleringsplan for Langmo 105/10 06/384 Forslag til reguleringsplan for Søråsen - gnr. 2/9 106/10 10/604 Forespørsel om regulering av "Småflaten" - del av Lettingvold, gnr. 36/4 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 102/10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 102/10 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over poster som refereres fra dokumentjournal, tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 15

3 Sak 103/10 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK - PROLONGERING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Lillian Krokum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget innstilling: Arbeidsmiljøutvalget tiltrer rådmannens forslag til innstilling. Arbeidsmiljøutvalget ser positivt på at ordningen fører til at arbeidstakerne står lengre i arbeid, i tråd med hovedmålsettingen i IA-avtalen. Rådmannens innstilling Kommunestyret prolongerer reglement for seniorpolitikk, vedtatt , med den endring at bonus settes til kr. pr. år for hel stilling fra Reglementet gjelder så lenge dagens ordning med AFP varer. SAKSUTREDNING Vedlegg - Saksprotokoll fra møte i Formannskapet sak 111/09. - Reglement for seniorpolitikk datert Avtale om seniorpolitikk Saksopplysninger Formannskapet vedtok reglement for seniorpolitikk, gjeldende inntil videre ut 2010 på grunn av usikkerhet rundt pensjonsreformen. Det ble samtidig bestemt at reglementet skal evalueres i forhold til pensjonsreformen innen utløpet av Det er nå klart at ordningen med AFP, som er et tilbud om frivillig fratreden med pensjon, vil fortsette som tidligere. Ordningen med AFP fra 62 år til 65 år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og finansieres særskilt, for kommunens vedkommende betyr det at vi er selvassurandør. Seniorpolitiske tiltak er en del av gjeldende Hovedtariffavtale og lyder som følger: Side 3 av 15

4 Sak 103/10 Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler. For øvrig vises til F.sak 111/09 i møte Vurdering Ved forrige behandling av reglementet ble det vedtatt å endre bonusen til et fast kronebeløp, kr. pr. år i hel stilling. Dette har medført at flere har tatt ut redusert stilling i stedet for bonus. Det har sammenheng med at uttellingen ved bonus er ugunstig lav i forhold til redusert arbeidstid. Rådmannen vil derfor foreslå at bonusen høynes til kr. pr. år f.o.m Side 4 av 15

5 Sak 104/10 Spørsmål om behandling av forslag til reguleringsplan for Langmo Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 104/10 Formannskapet /09 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vil ta standpunkt til utbygging av Langmo gjennom kommuneplanen. 2. Forutsatt at Langmo blir tatt inn i kommuneplanen, kan foreliggende forslag til reguleringsplan sluttbehandles etter plan- og bygningsloven av SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse 5. Formannskapets sak 128/09, møte Tegn3 AS, brev av Saksopplysninger Selberg Arkitektkontor AS fremmet forslag til reguleringsplan for Langmo på vegne av Langmo utbygging AS i Formannskapet vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring. Etter høringsrunden, i møte , fattet formannskapet følgende vedtak: Saken avvises til den nye kommuneplanen er på plass. Tegn3 AS (deler av tidligere Selberg Arkitektkontor AS) har i brev av anmodet om at reguleringsplanen legges fram til sluttbehandling, og gitt en nærmere begrunnelse for dette, jf. vedlegg 6. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn før den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft Av den nye lovens overgangsbestemmelser, 34-2, framgår bl.a. følgende: Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Side 5 av 15

6 Sak 104/10 Av den gamle plan- og bygningsloven (1985) 30 framgår bl.a. følgende: Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget.. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Området Langmo er nå tatt inn i formannskapets forslag til kommuneplan, som i møte ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Vurdering Det gjøres oppmerksom på at kommunestyret kun skal ta standpunkt til om reguleringsforslaget skal tas opp til sluttbehandling. Et positivt vedtak medfører at formannskapet deretter må ferdigbehandle planen og legge den fram for kommunestyret med eventuelle forslag til endringer. Et negativt vedtak innebærer en prinsipiell avvisning av planen, og kan ikke påklages. Formannskapet har gått inn for å ta Langmo med i kommuneplanen. Planen forventes lagt fram for kommunestyret til behandling sent på vinteren eller tidlig på våren Dette er i nær framtid, og rådmannen ser ingen gode grunner til at sluttbehandlingen av reguleringsplanen skal prioriteres nå. Det er også uproblematisk å støtte en behandlingsmåte som forutsetter prinsipiell avklaring av arealspørsmålet gjennom kommuneplanen. I planprogrammet for arbeidet med kommuneplanen ble Langmo forutsatt vurdert som alternativt område for boligbygging på Tanem. Det vil ut fra dette være feil å avvise planen på dette stadiet. I brevet fra Tegn3 AS gis det uttrykk for at det er naturlig og hensiktsmessig at planen behandles etter gammelt lovverk, da den ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn før ny lov trådte i kraft. Dette er i tråd med den nye lovens overgangsbestemmelser. Med forbehold om at behandlingen av kommuneplanen konkluderer med et positivt vedtak for Langmo, anbefales at dette ønsket etterkommes. Økonomiske og administrative konsekvenser Avgjørelsen i spørsmålet om sluttbehandling av reguleringsplanen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Side 6 av 15

7 Sak 105/10 Forslag til reguleringsplan for Søråsen - gnr. 2/9 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 105/10 Formannskapet /08 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Søråsen ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende punkter endres: Reguleringskartet, jf. kart mottatt : Plangrensen mot øst plasseres i eiendomsgrenen mot kommunal veggrunn, og arealet for avløpsrenseanlegg utvides mot samme grense. Grenser for boligtomt, eiendommen gnr. 2 bnr. 18 (tomt nærmest Rønningsvegen), justeres mot vest og nord, jf. vedlegg 5. Reguleringsbestemmelsene, jf. bestemmelser mottatt : Generelt må formuleringene tilpasses ny plan- og bygningslov, bl.a. ved at overskrifter og redigering tilpasses inndeling og benevnelser i tegnforklaringen. Vegene i området skal være felles adkomstveger, og det må defineres klarere hvilke eiendommer de ulike vegstrekningene skal være felles for. Lekeplass og uteoppholdsareal skal være felles for alle boligeiendommene i planområdet. Lekeplassen må opparbeides samtidig som feltet for øvrig. Henvisning til vegnormaler tas ut. Alle boligene i feltet må knyttes til offentlig vannforsyning. Alle boligene i feltet må knyttes til felles avløpsanlegg Overvann må dreneres i grunnen. Krav om kommunal godkjenning av farge på hus og gjerder tas ut. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, utsnitt av gjeldende kommuneplan 2. Reguleringskart, mottatt Reguleringsbestemmelser, mottatt Beskrivelse: Side 7 av 15

8 Sak 105/10 a. Graver AS, brev av b. Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat c. Graver AS, geoteknisk rapport, dat d. Avløpsplan. 5. Endring av avgrensning av boligtomt, gnr. 2 bnr. 18. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Graver AS, på vegne av Lillian D. Krokum, eier av eiendommen Søråsen, gnr. 2 bnr. 9. Hensikten med planen er først og fremst å legge til rette for utvidelse av antall boliger og foreta tilpassinger av tidligere vedtatt plan. Formannskapet har i vedtak åpnet for utbygging av 7 eneboligtomter i området. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av plan- og bygningsloven 12-11: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Dersom formannskapet går inn for å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, skal saken behandles på vanlig måte, med høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker, og deretter behandling i formannskapet og kommunestyret, jf. lovens og Av lovens 5-4 framgår at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til planforslag i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Prosessen hittil Tidligere vedtatt bebyggelsesplan omfattet i alt 7 boligtomter, derav 4 ubebygde. Spørsmål om utbygging og utvidelse er bl.a. tatt opp gjennom forespørsel som ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet kan godkjenne utbygging av totalt 7 boligtomter på eiendommen Søråsen. Spørsmål om bygging på 2 av de ubebygde tomtene innenfor tidligere vedtatt plan ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Side 8 av 15

9 Sak 105/10 Det er i november 2010 søkt om bygging av renseanlegg. Oppstartmøte om regulering ble gjennomført Kunngjøring om oppstart ble sendt ut Forslag til reguleringsplan ble sendt kommunen i juni I foreløpig svar ble forslagsstiller bedt om å gjennomgå og bearbeide planforslaget og planbeskrivelsen på en del punkter. Nye dokumenter ble sendt kommunen Foreslått utvidelse av boligfeltet er med i formannskapets forslag til kommuneplan, som er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Området heller mot øst/sørøst, og ligger mellom Fjæremsåsen og Rønningsvegen, 3,5-4 km nord for sentrum. Totalt er det i dag bortimot 40 boenheter i området langs åsen, inklusive våningshus på landbrukseiendommer. Grunnen i området består av morenemateriale over fjell. Kvikkleiresone er registrert fra Rønningsvegen og østover. Det er ført fram kommunal vannledning til området, men ikke avløp. Søknad om bygging av et privat renseanlegg for området er under behandling. Planstatus, tidligere vedtak og behandlinger Bebyggelsesplan ble vedtatt i 1996, med i alt 7 boligtomter. Gjeldende kommuneplan omfatter ikke utvidelse av boligfeltet i Søråsen. Av planens retningslinjer framgår bl.a. følgende: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen. - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet. - Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Ved behandling av forespørsel ble det tatt utgangspunkt i at kommuneplanen er restriktiv til utbygging utenom avsatte områder, og at antall nye tomter i området raskt kunne bli for høyt sett i forhold til kommuneplanens retningslinjer og intensjoner. Det ble imidlertid lagt vekt på behovet for gjennomføring av et samarbeid om avløpsutbygging i området, og hensynet til likebehandling opp mot tidligere vedtatt regulering for et mindre felt på naboeiendommen, Fjærem. Som nevnt tidligere resulterte forespørselen i et vedtak som åpner for 7 nye boligtomter på eiendommen Søråsen. Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av planforslaget går fram av sakens vedlegg 4: a) Graver AS, brev av kort beskrivelse av formål, planinnhold og innkomne uttalelser fra offentlige instanser. b) Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat Side 9 av 15

10 Sak 105/10 c) Graver AS, geoteknisk rapport, dat det konkluderes med at hele området ser ut til å ha fløssfjell cm under overflaten. d) Avløpsplan med lokalt ledningsnett og renseanlegg. I planforslaget er også eiendommen gnr. 2 bnr. 21 tatt med, med et lite tilleggsareal slik at tomta nå reguleres til en størrelse på 1085 m 2. Fradeling til boligformål ble godkjent i Innspill/ uttalelser Utover uttalelser fra offentlige instanser som er oppsummert og kommentert i vedlegg 4 a, har følgende kommet med uttalelser i forbindelse med oppstarten av planarbeidet: Arne Eilif Aune, eier av naboeiendom mot nord, e-post av Han stiller spørsmål om kloakk og vannforsyning er ivaretatt, bl.a. om det er nok kapasitet for brannvann. Per Arne Sundfær, eier av tomt gnr. 2 bnr. 29, brev mottatt Han vil kreve erstatning dersom han må avgi areal til veg, og at det settes opp støttemur for å sikre septiktank og gårdsplass. Sundfærs kommentar er tatt hensyn til ved at vegen nå ligger utenom hans tomt. Det vises ellers til senere kommentarer omkring vann- og avløpsanlegg. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Natur og miljø Det er ikke registrert viktige naturverdier eller friluftsinteresser i området. Fjæremsåsen er et kryssingsområde for vilt (elg). Det er viktig at området langs åsen ikke tettes på en slik måte at det hindrer vilttrekk. Den utbygging som foreslås nå, har ikke vesentlig betydning i denne sammenheng. Kommentarer som ble gitt av administrasjonen til reguleringsplanen for Fjærem boligområde, er også aktuelt for planen for Søråsen. Av disse framgår bl.a. at elgtettheten i området er høy, og: at området er et meget viktig knutepunkt for elgtrekket fra Tiller og Bratsberg til Nideng/Vassfjellet og Bostad/Lysklett. Første dag i jakta de siste årene er det sett mellom 15 og 19 forskjellige individer. Den høye tettheten skyldes nok at trekket kommer fra flere kanter når jakttrykket øker. Konsekvensene av en utbygging og en innskrenking av disse trekkrutene er det vanskelig å si noe om. Elgen er ganske tilpasningsdyktig mht. trekkveger. Det vil imidlertid være viktig å unngå at ikke hele nedre del av åsen bygges igjen og at alle viltoverganger blir gjenbygd. Dette er i første rekke en kommuneplanmessig utfordring. 300/420 kv kraftledning ligger nord for området, men avstanden er ca. 240 m. Magnetfeltet ved ledningen har dermed ingen negativ betydning for utbyggingen. Bomiljø Boligfeltet har en moderat størrelse, og ligger ved en relativt lite trafikkert kommunal veg, i god avstand til Fv 885. Eksisterende avkjørsel forutsettes benyttet, og siktforholdene er akseptable. Utbyggingen medfører dermed ingen spesielle trafikksikkerhetsproblem. Side 10 av 15

11 Sak 105/10 Det er avsatt et lekeareal på ca. 450 m 2 i området. Barnerepresentanten peker på at arealet pr. bolig er under 50 m 2, og at arealet er noe bratt og inneklemt. Opparbeidet areal blir dermed mindre, og størrelsen er knapp sett på bakgrunn av aktuelle retningslinjer fra andre fylker/kommuner. En omdisponering av areal mot sør, sammen med eventuell utvidelse av planområdet, vil etter hennes mening være bedre. Romslige tomter og god tilgang til naturområder kompenserer etter rådmannens oppfatning for at lekearealet er noe begrenset. Sentral plassering i feltet er dessuten positivt, p.g.a. kort avstand og god oversikt fra de fleste boligene i området. Det skal her også nevnes at forslag til krav utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning opererer med et minimumskrav på 25 m 2 totalt lekeareal pr. bolig. Det anbefales derfor ikke endringer av planen på dette punktet. Derimot bør bestemmelsene stille krav om at lekearealet opparbeides samtidig som de tekniske anleggene i området. Planforslaget omfatter også to andre grøntareal (såkalte uteoppholdsareal ). Disse må imidlertid betraktes som restarealer uten spesiell verdi til lek og opphold. Næringsutvikling, landbruk Området er et skogsareal, som ifølge gårdskart er av middels bonitet. Skogen er uthogd. Det er ikke dyrka mark på eiendommen, og det er også god avstand fra feltet til dyrka mark på andre eiendommer. Utbyggingen berører heller ikke andre næringsinteresser av betydning. Vann- og avløpsløsninger Avløpsberegninger Det er beregnet en renseeffekt for organisk stoff og for fosfor på %. Kapasiteten for å tilknytte boliger utenfor boligfeltet er mer enn god nok, og opptil 40 boliger (100 PE) kan få renset sitt avløp her, og med tilfredsstillende renseeffekt. Til dimensjoneringen for øvrig er det ikke noe å anmerke. Avløpsplan Avløpsplanen er tilstrekkelig utformet og den løser avløpssituasjonen for boligfeltet. I innlevert byggesak for anlegget er det gjort noen endringer i forhold til reguleringsplanen, men det er ikke endringer som er vurdert å være av vesentlig betydning for reguleringsplanen. Endringene berører overvannsbortføring og ledning for restutslipp. Eventuelt overvann og restutslipp fra avløp kan føres gjennom veg til bekk, men dette krever en geoteknisk vurdering. Alternativt kan eventuelt overvann og restutslipp føres i felles ledningstrase langs veg til vanntilknytningspunkt og dreneres i grunnen. Det er ikke inntegnet eventuelle tilknytninger fra andre boliger utenom feltet verken i innlevert byggesak eller i reguleringsplanen. Det er likevel naturlig å be tiltakshaver tilby tilknytning til avløpsanlegget for omkringliggende boliger der dette er mulig. Kommunens engasjement vil bli avklart i den nye hovedplanen/tiltaksplanen for avløp. Dersom kommunal avløpsledning blir bygd ut i rimelig nærhet, må beboerne påregne plikt til å knytte seg til denne. Vannforsyning Kommunen har ansvar for å skaffe tilstrekkelig trykk til abonnentene. Side 11 av 15

12 Sak 105/10 Eventuelt behov for utbyggingsavtale Utbygging av en bedre dimensjonert vannledning til området kan gi behov for utbyggingsavtale. Eventuell framtidig tilkobling av avløpsnettet til kommunalt nett reiser også spørsmål som det kan være aktuelt å avklare i en utbyggingsavtale, f.eks. økonomiske vilkår for dette. Reguleringsbestemmelsene Det bør settes krav om tilknytning av boligfeltet til offentlig vannforsyning. Det bør stilles krav til at overvann skal dreneres i grunnen. Alle boligene i feltet må tilknyttes felles avløpsanlegg. Reguleringskartet Kartet viser byggegrenser langs aktuelle avløpsledninger. Byggegrensene sikrer at bebyggelsen holdes utenfor ledningene, men avstanden mellom grensene er bare ca. 2 m. For kommunale ledninger er det vanlig å stille krav om en bygningsfri sone 5 m ut på hver side av ledningen. Siden det her er tale om et privat anlegg, er det vanskelig å stille så strenge krav. For en av tomtene vil bebyggbart areal da bli sterkt redusert. Kommunale tjenester Utbyggingen har isolert sett ingen vesentlig betydning når det gjelder behov for kommunale tjenester, som f.eks. skoler og barnehager. Andre hensyn behov for endringer av plankartet og bestemmelsene Langs Rønningsvegen er det i planforslaget avsatt uteoppholdsareal mellom vegkant og eiendomsgrensen for kommunal veggrunn. Plangrensen bør her trekkes inn til eiendomsgrensen, og arealet for avløpsanlegget utvides mot samme grense. Eiendommen gnr. 2 bnr. 18 (boligtomta nærmest Rønningsvegen) har en avgrensning som er basert på tidligere vedtatt plan, med en annen plassering av veg. Forslagsstiller ønsker ikke å berøre denne tomta. Tomta har ut fra de nye planforutsetningene en uhensiktsmessig form, og grenser mot vest og nord bør justeres med sikte på en mer naturlig og rettlinjet avgrensning, jf. vedlegg 5. Utover de behov for nye bestemmelser som er nevnt ovenfor, anbefales følgende: Generelt må formuleringene i bestemmelsene tilpasses ny plan- og bygningslov. Bl.a. må overskrifter og redigering tilpasses inndeling og benevnelser i tegnforklaringen. Vegene i området skal være felles adkomstveger, og det må defineres klarere hvilke eiendommer de ulike vegstrekningene skal være felles for. Lekeplass og uteoppholdsareal skal være felles for alle boligeiendommene i planområdet. Henvisning til vegnormaler er unødvendig og tas ut Kommunal godkjenning av farge på hus og gjerder er unødvendig strengt og tas ut. Økonomiske konsekvenser for kommunen Planlagt privat avløpsanlegg medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Derimot gir utbyggingen behov for oppgradering av vannforsyningen til området. Barna i området har rett på skoleskyss. Side 12 av 15

13 Sak 105/10 SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Det foreliggende planforslaget er basert på forutsetningene i tidligere formannskapsvedtak. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, med de endringer av plankart og bestemmelser som er gjennomgått ovenfor. Side 13 av 15

14 Sak 106/10 Forespørsel om regulering av "Småflaten" - del av Lettingvold, gnr. 36/4 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 106/10 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at det fremmes privat forslag til reguleringsplan for Småflaten, men mener at planområdet bør utvides mot sør. Hensikten med dette er å legge til rette for gode, trafikksikre forbindelser mellom ny og eksisterende bebyggelse. 2. Det må inngås utbyggingsavtale mellom utbyggeren og kommunen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, med kommunedelplan for Hyttfossen 2. Referat fra møte Formannskapets sak 100/06, møte Saksopplysninger Grunneier Bjørn Grendstad ønsker å få vurdert mulighetene for regulering av et mindre boligfelt på sin eiendom, Lettingvold se referat og kart i vedlegg 2. I gjeldende kommuneplan er det avsatt et langstrakt areal til boligformål på eiendommen. Arealet som er aktuelt nå, ligger i samme område, men er mer kompakt enn i kommuneplanen. I kommuneplanen er det i tillegg avsatt ganske store areal til boligbygging sør for eiendommen. Spørsmål om regulering og utbygging i Hyttfossen-området er tatt opp flere ganger tidligere, bl.a. i formannskapets møte , jf. vedlegg 3. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen gjennomføre salget av kommunal grunn i området med sikte på å knytte en profesjonell utbygger til prosjektet. Utbygger må ta hovedansvaret for videre planlegging og utbygging. 2. Forutsetningene i tidligere vedtak i sak 0037/05 skal fortsatt gjelde. Forutsetningene i vedtakets pkt. 2 var at kjøper av kommunens areal måtte inngå samarbeid med de øvrige grunneiere med sikte på en helhetlig planlegging og utvikling av området. Situasjonen er imidlertid den samme som i 2006 arealet er fortsatt ikke solgt. Kommunens areal i området utgjør i størrelsesorden 15 dekar. Side 14 av 15

15 Sak 106/10 I møtet med Grendstad er to spørsmål tatt opp. Dette gjelder avkjørsel og avstand til kraftledning: Avkjørsel Ut fra kontakt med Statens vegvesen, og aktuelle siktkrav, synes foreslått plassering av avkjørsel akseptabel. Vegvesenet er imidlertid opptatt av den gang- og sykkeltrafikken som vil oppstå mellom nye boliger og øvrig bebyggelse på Hyttfossen. Dette gir behov for interne forbindelser i form av lokale veger eller gang- og sykkelveg langs hovedvegen, Fv 704. Avstand til kraftlinjer Av tidligere saksdokumenter går det fram at spenningen på kraftledningen gjennom området er 24 kv. Ifølge Statens Strålevern skal det vurderes tiltak for å holde stråling fra magnetfeltet langs ledningen under 0,4 μt (MikroTesla). Dette tilsier en avstand på m fra bolighus til nærmeste ledning. Vurdering Rådmannen ser forslaget til avgrensning av boligarealet innenfor Grendstads eiendom som uproblematisk. Formen på arealet er bedre enn i kommuneplanen. Kraftledningen beslaglegger en del areal, kanskje en korridor på m. Dette gjør kabling aktuelt, dvs. kabel under bakken i stedet for luftlinje. Trafikksikkerhetsmessige hensyn gjør det vanskelig å tilrå utarbeidelse av en reguleringsplan som kun omfatter Grendstads eiendom. Det er behov for å få med interne forbindelser til den nærmeste boligbebyggelsen mot sør. Dette kan bl.a. gjøres ved å trekke avkjørselen lenger sør, slik at en del eksisterende boligtomter kan knyttes til denne. Utvikling av næringsvirksomhet i Tulluan-området vil medføre økt trafikk på Fv 704 og Fv 712 mot Ler. Dette understreker behovet for gode vegløsninger i området. Tidligere formannskapsvedtak legger også føringer for at et noe større areal bør tas med i planen. Deler av området kan eventuelt flatereguleres og detaljreguleres senere. Det er samtidig en stor fordel om utbyggingstakt og omfang begrenses. Utbyggingen bør først og fremst dekke et lokalt behov, og ikke medføre at vekst kanaliseres bort fra sentrum og Tanem. Erfaringen viser at det er vanskelig for kommunen å prioritere ressurser til utvikling av området, og at det fortsatt vil være en stor fordel om private interesser tar ansvaret for dette. Økonomiske og administrative konsekvenser Ansvaret for planlegging og utbygging kan for så vidt overlates til private, men det er stor usikkerhet med hensyn til behovet for kommunalt engasjement. F.eks. kan planlegging, grunnerverv og utbygging av gang- og sykkelveg medføre direkte utgifter og ekstra administrativt arbeid for kommunen. Det er behov for utbyggingsavtale, f.eks. for å sikre muligheter for utbygging av offentlig gang- og sykkelveg langs hovedvegen. Også anleggsbidrag til slik veg, og til vann- og avløpsanlegg er aktuelle tema i en avtale. Det er ikke mulig å fjerne den økonomiske usikkerheten for grunneier og utbygger. Regelverket for utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven forutsetter imidlertid at de kostnader og tiltak som utbyggeren får ansvar for, står i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, kommunens bidrag, og den belastning utbyggingen påfører kommunen. Side 15 av 15

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-28 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over poster som refereres fra dokumentjournal, tom Rapport over delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

17 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 172/10 NUT/NUT/FSO GNR Anita og Geir Lohsen Søknad innvilget Byggesak - Haugamyrvn 23 a - Gnr 18/16 - Utvidelse av altan + platting 10/ DS BYG 173/10 NUT/NUT/FSO GNR Per Erik Mathisen Søknad innvilget Byggesak - gnr 37/16 - søknad om tikobling til komm. avløp 10/ DS BYG 174/10 NUT/NUT/FSO GNR Per Erik Mathisen Søknad innvilget Byggesak - gnr 37/16 privat stikkledning, avløp 10/ DS BYG 175/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 5 Roar Burø Søknad innvilget Byggesak - Truvang - Gnr 40/5 søknad om tilkobling til komm. vann 10/ DS BYG 176/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 5 Roar Burø Søknad innvilget Byggesak - Truvang - Gnr 40/5 privat stikkledning, tilkobling vann 10/ DS BYG 177/10 NUT/NUT/RKL GNR Per Arne Lian Søknad innvilget Byggesak - Klokkarvn 13 B - gnr 20/30/59 - Garasje 10/ DS BYG 178/10 NUT/NUT/RKL GNR 4 5 Klæbu Entreprenør AS Søknad innvilget Byggesak - Stall Granly - gnr 4/5 vinterhage Tiltakshaver: Maijken og Reidar Myhr 10/ DS BYG 180/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Søknad innvilget Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal Chr. og Anita Bjønnes

18 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 183/10 NUT/NUT/HHE GNR 30 9 Steinar Klock Delingssak - Engum - gnr 30/ / DS 182/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

19 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om skjenkebevilling for arrangement / RÅD/RÅD/GSU L12 & /10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens stadfestelse av kommunens vedtak 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om skjenkebevilling - 20/11-25/11-2/12 I tillegg refereres også: 10/35-49 Svar Søknad om skjenkebevilling for en enkeltanledning Klæbu mannskor. 10/35-52 Svar Søknad om ambulerende skjenkebevilling klæbu kommune Vårres jul. 10/35-64 Svar Søknad om skjenkebevilling Moen gård. 07/5-14 Vedtatt Kommueplanens samfunnsdel Brev av fra Trondheim kommune

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lillian Krokum Arkiv: 403 Arkivsaksnr-dok.nr: 05/ REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK - PROLONGERING Rådmannens innstilling Kommunestyret prolongerer reglement for seniorpolitikk, vedtatt , med den endring at bonus settes til kr. pr. år for hel stilling fra Reglementet gjelder så lenge dagens ordning med AFP varer. SAKSUTREDNING Vedlegg - Saksprotokoll fra møte i Formannskapet sak 111/09. - Reglement for seniorpolitikk datert Avtale om seniorpolitikk Saksopplysninger Formannskapet vedtok reglement for seniorpolitikk, gjeldende inntil videre ut 2010 på grunn av usikkerhet rundt pensjonsreformen. Det ble samtidig bestemt at reglementet skal evalueres i forhold til pensjonsreformen innen utløpet av Det er nå klart at ordningen med AFP, som er et tilbud om frivillig fratreden med pensjon, vil fortsette som tidligere. Ordningen med AFP fra 62 år til 65 år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og finansieres særskilt, for kommunens vedkommende betyr det at vi er selvassurandør. Seniorpolitiske tiltak er en del av gjeldende Hovedtariffavtale og lyder som følger: Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler. For øvrig vises til F.sak 111/09 i møte Vurdering Ved forrige behandling av reglementet ble det vedtatt å endre bonusen til et fast kronebeløp, kr. pr. år i hel stilling. Dette har medført at flere har tatt ut redusert stilling i stedet for bonus. Det har sammenheng med at uttellingen ved bonus er ugunstig lav i forhold til redusert arbeidstid. Rådmannen vil derfor foreslå at bonusen høynes til kr. pr. år f.o.m

21

22 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 111/09 Arkivsak: 05/424 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK Behandling: Formannskapet forholder seg til, og mener at protokollen fra kommunestyret er korrekt: Kommunestyret delegerer til formannskapet å fatte endelig beslutning i saken. Ved votering ble rådmannens nye innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Formannskapet vedtar, etter delegert myndighet, vedlagte forslag til reglement for seniorpolitikk, datert Tiltakene gjelder inntil videre ut Reglementet evalueres i forhold til pensjonsreformen innen utløpet av Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

23 :d1iæbu en kommtirie i forkant REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK FOR ARBEIDSTAKERE FRA ÅR (UTGANGSPUNKT 100 % STILLING) Alternativ I 59 år: 4 ekstra fridager m/iønn 60 og 61 år: 5 ekstra fridager m/lønn Alternativ II Bonus tilsvarende lønn for henholdsvis 4 og 5 arbeidsdager for hvert år arbeidstakeren står i opprinnelig stillingsstørrelse. FOR ARBEIDSTAKERE FRA OG MED 62 ÅR TIL OG MED 66 ÅR Alternativ I Redusert arbeidstid, fast redusert stillingsstørrelse eller fridager etter avtale med arbeidsgiver, med opprettholdelse av lønn i stillingsstorrelsen ved gjennomførings tidspunktet: Fra og med 62 år: 20 % Alternativ II Bonus for hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse: Fra og med 62 år: kr (forholdmessig beløp mellom 60 og 100 % stilling) FOR ALLE AKTUELLE ARBEIDSTAKERE Tiltakene gjelder for: Medarbeidere som fyller kravene for å kunne gå av med AFP, men velger å arbeide lenger, som har mer enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune, og arbeider i 60 % stilling eller mer. Når det gjelder ledere, vil eventuelle tiltak kunne avtales med den enkelte i de individuelle lederavtalene.

24 Tiltakene gjelder ikke for: Arbeidstakere som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune. Arbeidstakere tilsatt i mindre enn 60 % stilling. Arbeidstakere som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP) Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS Praktisk gjennomføring Det kan velges blant de tiltak som er aktuelle. Det inngås skriftlig avtale på fastsatt skjema mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste overordnede om hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte, og for hvilket tidsrom. Ledige stillingsbrøker tilbys de medarbeidere som i dag innehar en deltidsstilling, og som har meldt ønske om utvidelse av denne, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen, og til verdiskapningsdelen i lærlingeordningen. økonomi Utgifter til avtalefestet pensjon belastes den enkelte enhet. Driftsutgifter til gjennomføring av tiltakene skal føres på den enhet den enkelte arbeidstaker til enhver tid har sitt virke. Dagens stillingsbudsjett økes ikke. øvrige tiltak Arbeidstakere skal, etter fylte 58 år, inviteres til senior-/medarbeidersamtale hvert år. Dersom arbeidstakeren ønsker det, skal slik samtale gjennomføres fra fylte 55 år. Det gis informasjon om tiltakene i denne planen, om trygde- og pensjonsrettigheter, og om muligheter for kombinasjon av arbeid og trygd. Enhetsleder er ansvarlig for løpende informasjon. Rådmannen arrangerer inforinasjonsmøter med pensjonsleverandør. Ikrafttreden, varighet og endringer Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra Ordningen kan ikke reverseres for tilsatte som er kommet inn på ordningen fra fylte 62 år. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Tiltakene må til en hver tid være i samsvar med hovedtariffavtalens bestemmelser. Tilpasninger av reglementet foretas av partssammensatt utvalg. Vedtatt av kommunestyret Revidert av kommunestyret og formannskapet

25 Klæbu kommune - en kommune iforkant AVTALE OM SENIORTILTAK MELLOM KLÆBU KOMMUNE OG Navn: Fødselsdato: Stillings-% fast Enhet Tidsrom for ordningen Kryss av: Arbeidstakere fra 59 til 61 år: Fridager mi lønn (4 dager i 100 % stilling ved 59 åri5 dager i 100 % stilling ved 60 og 61 år.) Bonus i stedet for fridager, i henhold til alder og stillingsstørrelse. Arbeidstakere fra og med 62 år til og med 66 år: E Fridager mi lønn etter avtale med arbeidsgiver, inntil 20 % av 100 % stilling. fl Fast redusert stillingsstørrelse, inntil 20 % av 100 % stilling LI Bonus*, kr. *Bonus utbetales etter hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse. Bonus er ikke pensjonsgivende. Bonus utbetales forholdsmessig ved sykemelding ut over en måned. Fridager, redusert stillingsstørrelse og bonus utregnes i forhold til stillingsstørrelse. Individuelle ordninger innenfor vedtatte rammer: Tiltakene gjelder for: Arbeidstakere som er og har vært fast tilsatt i minst 60 % stilling i mer enn fem år. Tiltakene fra 62 år gjelder for arbeidstakere som ikke benytter seg av avtalefestet pensjon (AFP). Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra og inntil videre ut Klæbu: Enhetsieder Arbeidstaker Kopi: Enheten Personalkontoret Personalsjefen Vedtatt av kommunestyret Revidert av kommunestyret og formannskapet

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 04/52-56 Spørsmål om behandling av forslag til reguleringsplan for Langmo Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vil ta standpunkt til utbygging av Langmo gjennom kommuneplanen. 2. Forutsatt at Langmo blir tatt inn i kommuneplanen, kan foreliggende forslag til reguleringsplan sluttbehandles etter plan- og bygningsloven av SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse 5. Formannskapets sak 128/09, møte Tegn3 AS, brev av Saksopplysninger Selberg Arkitektkontor AS fremmet forslag til reguleringsplan for Langmo på vegne av Langmo utbygging AS i Formannskapet vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring. Etter høringsrunden, i møte , fattet formannskapet følgende vedtak: Saken avvises til den nye kommuneplanen er på plass. Tegn3 AS (deler av tidligere Selberg Arkitektkontor AS) har i brev av anmodet om at reguleringsplanen legges fram til sluttbehandling, og gitt en nærmere begrunnelse for dette, jf. vedlegg 6. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn før den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft Av den nye lovens overgangsbestemmelser, 34-2, framgår bl.a. følgende: Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Av den gamle plan- og bygningsloven (1985) 30 framgår bl.a. følgende: Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget.. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev.

27 Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Området Langmo er nå tatt inn i formannskapets forslag til kommuneplan, som i møte ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Vurdering Det gjøres oppmerksom på at kommunestyret kun skal ta standpunkt til om reguleringsforslaget skal tas opp til sluttbehandling. Et positivt vedtak medfører at formannskapet deretter må ferdigbehandle planen og legge den fram for kommunestyret med eventuelle forslag til endringer. Et negativt vedtak innebærer en prinsipiell avvisning av planen, og kan ikke påklages. Formannskapet har gått inn for å ta Langmo med i kommuneplanen. Planen forventes lagt fram for kommunestyret til behandling sent på vinteren eller tidlig på våren Dette er i nær framtid, og rådmannen ser ingen gode grunner til at sluttbehandlingen av reguleringsplanen skal prioriteres nå. Det er også uproblematisk å støtte en behandlingsmåte som forutsetter prinsipiell avklaring av arealspørsmålet gjennom kommuneplanen. I planprogrammet for arbeidet med kommuneplanen ble Langmo forutsatt vurdert som alternativt område for boligbygging på Tanem. Det vil ut fra dette være feil å avvise planen på dette stadiet. I brevet fra Tegn3 AS gis det uttrykk for at det er naturlig og hensiktsmessig at planen behandles etter gammelt lovverk, da den ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn før ny lov trådte i kraft. Dette er i tråd med den nye lovens overgangsbestemmelser. Med forbehold om at behandlingen av kommuneplanen konkluderer med et positivt vedtak for Langmo, anbefales at dette ønsket etterkommes. Økonomiske og administrative konsekvenser Avgjørelsen i spørsmålet om sluttbehandling av reguleringsplanen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen.

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Sak 128/09 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38/5. 2.GANGS BEHANDLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet /09 Eldrerådet /09 Formannskapet /08 Formannskapet /07 Formannskapet Formannskapets vedtak: Saken avvises til den nye kommuneplanen er på plass. Formannskapet behandling : Medlem Rolf Arne Borgen V fremmet følgende forslag: Saken avvises til den nye kommuneplanen er på plass. Ved votering ble Borgens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme (H). Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Langmo, sist datert , forutsatt at følgende justeringer av reguleringsbestemmelsene foretas: Tillegg: Det legges opp til trinnvis utbygging av området, i størst mulig samsvar med aktuell skolekapasitet. Da området ligger under marin grense, skal det iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad gjøres en fagmessig vurdering av grunnforholdene før byggetillatelse gis. Med fagmessig menes i denne sammenheng vurderinger foretatt av ingeniørgeolog/geotekniker. Kommunen stiller krav om at minimum 25 % av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Side 1 av 11

47 Sak 128/09 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Revidert reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, justert ihht vedtak Planbeskrivelse. 5. Notat om støy- og støvvurderinger. 6. Illustrasjonsplan (NB: Ikke justert ihht endret reg.plan). 7. Snitt gjennom planlagt boligbebyggelse. 8. Justert vegforslag mot Skillingsvegen Sameie. 9. Ortofoto. 10. Gjeldende regulering. 11. Gjeldende kommuneplan. 12. Mulige framtidige boligområder, Tanem kart fra planprogram for kommuneplanen. 13. Saksprotokoll fra møte i formannskapet med saksutredning. 14. Notat fra Selberg, lagt fram i møte Reguleringsplan og bestemmelser utsendt til høring. SAMMENDRAG: Hoveddelen av planområdet er i dag regulert til landbruk (LNF), men reguleringsformålene spesialområde grustak, friområde, jordbruk og bolig er også representert, i tråd med gjeldende kommuneplan. Planforslaget innebærer bygging av i underkant av 50 eneboliger. Totalt planareal er ca 67 daa inkl. barnehagetomt på ca.4 daa. En hovedutfordring i planarbeidet har vært å avklare områdets egnethet til boligbygging på grunn av grusuttak og steinbrudd i sør. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn, planprosess Planforslaget er levert av Selberg Arkitektkontor AS på vegne av Langmo utbygging AS. Varsel om igangsetting av planarbeidet ble foretatt Foruten berørte grunneiere i området ble Fylkesmannen, Bergvesenet, Fylkeskommunen, Vegvesenet, Trondheim Energi og Telenor varslet. Første planinnlevering skjedde Foreløpig svar med merknader ble sendt ut Ny plan ble levert Formannsskapet i Klæbu kommune vedtok i møte å sende ut plan for Langmo på høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av 30, bl.a. følgende: Side 2 av 11

48 Sak 128/09 Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Ny plandel i plan- og bygningsloven trådte i kraft Aktuell plan behandles etter gammelt regelverk da vedtak om offentlig ettersyn ble gjort før Forhold til kommuneplan og planlegging av ny Rv 704 Området er i kommuneplansammenheng ikke klarert for boligformål. Grunneier har, til tross for denne usikkerhet ifht kommuneplanstatus, valgt å lage et reguleringsplanforslag, dels fundert på positive tilbakemeldinger fra politikere. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg (Rv 704) er det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanemsområdet. Planforslaget har rettet seg etter dette. Gjeldende reguleringsplaner i området Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet : Grenser mot Langmo i nord. Omfatter eksisterende rekkehusbebyggelse i Skillingsvegen inkl. parkeringsplass. Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet : Vestre del er i denne planen regulert til spesialområde grustak. Eksisterende boligbebyggelse på planområdet inngår også i denne planen. Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet : Det meste av området som berøres er vist som landbruk. Reguleringsplan for masseuttak, Øvre Forset, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra sør (buffersone BS1). Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem Øvre, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra vest og inneholder adkomst til eiendommen gnr./bnr. 39/1 (Nygårdsbakken). Tidligere planavklaringer Forespørsel om regulering Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var allerede igangsatt og forespørselen var et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel behandlet i formannskapet (sak 0013/07). I vedtaket het det Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen. Forslag til boligområde for Langmo, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Ble vurdert av formannskapet (sak 100/08). Det ble ikke gjort noen avklaringer i dette møtet. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Side 3 av 11

49 Sak 128/09 Tanem er Klæbu s nest største tettstedsområde med innbyggere, barneskole, barnehage, og en del transportvirksomhet knyttet til lokale massetak/steinbrudd. Bebyggelsen ligger på en stor grusavsetning, delvis dekket av myr med inntil noen meters tykkelse. Planområdet heller svakt mot sør, og bratt ned mot Rv 704 i øst. I nord grenser området mot eksisterende boligbebyggelse (Skillingsvegen Sameie), i øst mot Rv 704, i sør mot grustak og i vest mot oppfyllingsområde. Innenfor planområdet er det fra gammelt av et mindre gårdsbruk med ca. 3.2 daa dyrka mark. Resten av planområdet er småkupert og preget av masseuttak. Driften i masseuttaket på planområdet er i dag avsluttet. Planområdet oppgis til m 2. Trafikkforhold Deler av nåværende bebyggelse på planområde har adkomst direkte i fra Rv boliger nord i planområdet har adkomst fra Skillingsvegen, som går fra Rv 704 via Tanemsmovegen. Det er fortau langs Skillingsvegen. Miljøforhold, grunn Jordmassene i grunnen på planområdet antas å være rene. Grunnen må før oppstart likevel sjekkes og evt. urene masser fjernes. Grustak Gjenværende oppfylling i vest (gnr./bnr. 39/1) anslås til om lag m 3. Det er av et slikt omfang at oppfylling vil være avsluttet i løpet av en god sesong. Etter endt tipp vil driftsvegen miste sin funksjon og opphøre og bli turveg. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 sør for planområdet er et stort grustak med steinbrudd, og vil være i drift i svært lang tid framover. Knuseverk m.m. drives i dag av et dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere som vil redusere støynivået noe. Beregninger av støy viser at forventede verdier vil ligge under grensene i retningslinjene, T- 1442, se eget vedlegg. Støvnedfall og svevestøv vurderes også å ligge under grenseverdier fastsatt av SFT, Statens forurensingstilsyn. Grunnforhold På ingeniørgeologiske kart (Reite, NGU 1986) er planområdet del av en større grusavsetning, det vil si at det mest sannsynlig er gode grunnforhold innen hele området. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt. Det vil si at det er mulig at det under gruslaget kan finnes leirmasser. Overdekningen er imidlertid trolig så stor at dette ikke har noen praktisk betydning. Dessuten er området nærmest Rv704 båndlagt til fremtidig omlegging av vegen, se tidligere avsnitt. Planområdet inngår ikke i fareområde for kvikkleireskred. Barnehagedekning Kapasiteten for barnehager er lav i området, og vil gjennom utbyggingen bedres.. Beskrivelse av planforslaget Side 4 av 11

50 Sak 128/09 Planområdet foreslås regulert til eneboligbebyggelse og barnehage. Det tilrettelegges for oppføring av ca. 42 stk. nye eneboliger i varierende størrelse. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for garasjeplassering. Tomtestørrelsene varierer fra ca. 400 og 800 m 2. Bebyggelsen Bebyggelsen tillates med mønehøyde på inntil 9 m. Sørover i området er terrenget relativt bratt, som kan medføre boliger over tre plan (stort sett to plan ellers i området). BYA (bebygget areal) er foreslått til maks 20% (eks.utvendig parkeringsareal). Bebyggelsen innenfor barnehagens arealer tillates oppført med 1 full etasje, evt. med sokkel. Adkomst Adkomstveg til området blir Skillingsvegen. Nåværende direkte adkomster mot Rv 704 stenges. Adkomst i anleggsfasen Anleggstrafikk er planlagt via eksisterende driftsveg i sør (Nygårdsbakken). Dersom denne av ulike årsaker ikke kan benyttes og transporten må gå via Skillingsvegen eller nåværende adkomster til området, må det lages en plan for anleggstrafikken inn i området. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Vann og avløp Vann og avløp forutsettes tilknyttet offentlig ledningsnett. Der spillvann ikke kan gå direkte til offentlig nett med selvfall, må det samles i en eller flere pumpestasjoner før det føres inn på offentlig nett. Overvann håndteres separat, eventuelt via fordrøyningsløsninger. Aktuelle tilnytningspunkt for overvann må avklares. I forbindelse med rammesøknader skal det utarbeides mer detaljerte VA-planer. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene pkt. 8.2 Skolekapasitet Tanem skole ligger i gangavstand. Skolevegen vurderes av forslagsstiller ikke å være trafikkfarlig. Vegene gjennom eksisterende boligområder har liten trafikk og passerer ingen trafikkfarlige kryss. Skolekapasiteten er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Utbygger forsikrer om at det vil bli lagt opp til trinnvis utbygging, størst mulig grad i takt med skolekapasiteten. Se forslag til endring av reguleringsbestemmelsene. Parkering Klæbu kommune stiller krav om 1 garasjeplass og 1 oppstillingsplass på egen tomt. Det er ikke lagt opp til felles gjesteparkeringsplasser innenfor planområdet. Det foreslås parkeringsplasser tilknyttet barnehagen kan benyttes på kveldstid. Rekreasjon Innenfor planområdet er det lagt opp til flere mindre lekeområder. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn gangforbindelser på tvers. Barnehagen grenser opp mot et større felles lekeområde (FL5). Innenfor lekeområdet skal det etableres en ball-løkke. Det er kort veg til store friluftsområder i vest (Vassfjellet). Side 5 av 11

51 Sak 128/09 Mot øst er det gode forbindelser via eksisterende undergang under Rv 704 til områder langs Nidelva. Naturforhold, miljøtiltak Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Det legges opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot riksvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. GJENNOMGANG AV UTTALELSER: Uttalelse fra Bergvesenet, datert I uttalelse fra Bergvesenet konstateres at undersøkelser og vurderinger tyder på at nytt boligfelt og nærliggende massetak som skal drives videre kan sameksistere uten for store ulemper for noen av partene, blant annet avhjelpet av skjerming vhja vegetasjon og voller. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Fylkesmannen har ingen merknader til reguleringsforslaget Uttalelse fra Statens Vegvesen, region midt-norge- Sør-Trøndelag distrikt datert Statens Vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, ved enhet for regional utvikling, datert Fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8; Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen(mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Uttalelser fra barnerepresentanten Barnerepresentanten er opptatt av skole- og barnehagekapasiteten i området. Barnerepresentanten stiller spørsmål om kvalitet på barnehagen i forhold til massetipp i vest. Barnerepresentanten er også generelt opptatt av at det skal være et godt bomiljø, inkl trafikksikre veger. Barnerepresentanten ønsker fartshumper på gatene, og rundkjøring ved barnehagen. Rådmannens kommentar: Skolekapasiteten på eksisterende skoler i Klæbu er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Det vil nemlig legges opp til trinnvis utbygging, i størst mulig samsvar med skolekapasiteten. Dette er anbefales tatt inn i bestemmelsene, se forslag til vedtak. Rådmannen mener at bomiljøhensyn og forhold til oppfyllingsområde i vest er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes 8.3. Rundkjøring ved barnehagen samt krav om fartsdempende tiltak er lagt inn i planen. Side 6 av 11

52 Sak 128/09 Uttalelse fra Eldrerådet, møtedato Eldrerådet i Klæbu kommune fattet i møte følgende vedtak: Eldrerådet mener at utbyggingen av nye boligområder må gi muligheter for etablering av boliger tilpasset eldre, og med tilstrekkelig grønareal i tilknytning til boligplassering Kommentar: De fremlagte boligplanene på Langmo har relativt lav utnyttelse i boliger pr. arealenhet, som gir generelt gode muligheter for å lage boligprosjekter som passer for seniorer. Kommunen vil imidlertid ikke stille krav til utbyggere utover det som allerede er gjort gjennom å stille krav om universell utforming, som i grove trekk er de samme kravene som stilles ved bygging av eldre- og omsorgsboliger. Det er imidlertid en forhåpning om at utbygger ser det markedet som de eldre representerer, og tar hensyn til det i sin planlegging. Uttalelse fra Ole Arild Haugum, eier av gnr.38 bnr.2, mottatt Haugum viser til tidligere oversendt mail til Selberg arkitektkontor datert , hvor det står følgende: Kartet er noe uriktig,-- Ved etablering av Nygårdsbakken i sør, ble det gjort noen små endringer. Grensa i sør ble justert mot 38/2 til å gå parallelt med ny veg. Grensemerker er nedsatt. Haugum viser også til pågående grusuttak i grustak sør og vest for Langmo samt planlagt oppfylling på innmarka mot øst. Kommentar: Klæbu kommune, ved plankontoret, har gått gjennom grenseopplysninger som vi har registrert, og kan ikke se at kartet er uriktig.. Evt. støytiltak ifbm oppfyllingsarbeider på landbrukseiendom øst for Rv704 vil bli vurdert nærmere ved reguleringsforespøsel, men ifølge støykonsulent i prosjektet vil støy fra oppfylling være mindre enn fra riksvegen. Uttalelse fra kommunalt råd for funksjonshemmede, møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede fattet i møte følgende vedtak: Universell utforming ivaretas på alle plan. I denne sammenheng vises spesielt til gangveier og til parkeringsplasser i boområdet. Kommentar: Gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser er det anledning til å stille krav til utbyggere, blant annet ved at en viss andel av boliger skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilsvarende vedtak er gjort blant annet i Sandnes kommune i Rogaland. I dette prosjektet vil kommunen stille krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Se forslag til vedtak. For øvrig forutsettes at uteområdene utformes slik at de kan benyttes av alle, inkludert rullestolbrukere, gjennom at områdene er mest mulig terskelfrie og uten bratte kneiker. Side 7 av 11

53 Sak 128/09 Uttalelse fra Skillingsveien Sameieforening, datert Sameieforeningen innleder sin uttalelse med å uttrykke glede over reguleringsplanforslaget ikke er i konflikt med plasseringen av sitt planlagte garasjebygg mot Langmoeiendommen. Foreningen er imidlertid ikke tilfreds med utformingen av avkjørsel inn til parkeringsplassen for sameiet, som etter deres oppfatning fører til at 4-5 parkeringsplasser blir borte, noe de ikke vil akseptere. Sameieforeningen foreslår at dette omprosjekteres, slik at antall parkeringsplasser for Sameiet beholdes uendret. Skillingsveien Sameieforening er videre skeptiske til planlagt løsning på grunn av økt trafikk i Skillingsveien, som vil medføre økt støy, ulykkesrisiko etc. De ønsker at adkomst til det nye boligområde og barnehage skjer i øst ved Rv704, slik det ifølge Sameieforeningen opprinnelig var planlagt. Den to-delte trafikkløsningen mot nord vil ifølge sameieforeningen også medføre økt belastning på Sameiets fellesarealer, i form av økt gang-trafikk til og fra Tanemsenteret. Avslutningsvis bemerker Sameieforeningen at planforslaget vil påføre Sameie merutgifter i form av økt snørydding og snølagring. Kommentarer: Etter en gjennomgang av sameieforeningens merknad er adkomstvegen(skillingsvegen) flyttet litt ut, slik at parkeringsplassene langs Skillingsvegen 23 beholdes (se vedlegg 8). Snøopplagskapasiteten vil dermed ikke reduseres nevneverdig. Kommunen mener at foreslått trafikkløsning, hvor Skillingsveiens gode bredde og fortau utnyttes som hovedadkomstveg til barnehage, er å foretrekke fremfor å legge den gjennom et nytt boligområde. At dette vil medføre økt trafikk i Skillingsvegen er riktig, men økningen er relativt moderat og innenfor rammene av det Skillingsveien er dimensjonert for. At foreslått trafikkløsning vil medføre økt gangtrafikk gjennom fellesuteområdene til de eksisterende boligområdene nord for Langmo er en naturlig og i praksis uunngåelig følge av prosjektet. Det er selvsagt mulig å stenge av felles gangveier i Skillingsvegen Sameie fysisk, men det er vanlig praksis i Norge at felles gangsystemer i boligområder kan benyttes av alle. Det er for øvrig sannsynlig at det vil bli anlagt gangsti/tursi på utsiden av boligområdene bortover mot skolen når oppfyllingsarbeidene er avsluttet og terrenget får satt seg litt. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Universal utforming Kommunen stiller krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være, eller med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Dette anbefales lagt inn som tillegg til reguleringsbestemmelsene, 4.8. Trafikksikkerhet og bomiljø Trafikksikkerheten i det planlagte boligområde må kunne karakteriseres som god. Samlevegene er utstyrt med fortau, og det legges opp til tversgående snarveger. Det ligger Side 8 av 11

54 Sak 128/09 dessuten til rette for kommunal turveg til skolen etter at oppfyllingsområdet i vest er ferdigstilt. I intern gjennomgang i kommunen ble det konkludert med at det må være rundkjøring i barnehageinnkjøringen, slik at farlig rygging unngås. Det ble også bestemt at det skal stilles krav om fartsdempende tiltak i alle veger i feltet, det er forankret i bestemmelsenes 5.1. Barn og unge Foreslått utbygging vil utvilsomt gi boområde som er godt for barn å vokse opp i, med nærhet til både barnehage, skole og lekeplasser. I tillegg er det rikelig med muligheter til å oppleve trøndersk natur like utenfor stuedøra. Se også barnerepresentantens uttalelse og rådmannens vurdering i det foregående. Veg, parkering Parkeringsplasser tilknyttet barnehagen tillates benyttet på kveldstid til gjesteparkering. Den faste dekningen (på egen eiendom) er 2 plasser. Framtidig Rv 704 Trasé for ny Rv704 er ikke endelig avklart, men den (eneste) realistiske traséen (det vil si en noe større kurveradie, men i samme trasé som nå) er arealmessig ivaretatt i forslaget. Støy, støv og annen forurensing Det er, etter krav fra kommunen, utført supplerende støy- og støvvurderinger (se vedlegg). Vurderingene konkluderer med at det ikke er behov for støyreduserende tiltak, hverken i forhold til eksisterende riksveg eller omkringliggende grustak. Forventet støvforurensning ligger også under grenseverdiene. Under overskriften Miljøforhold i beskrivelsen, side 10, står det at det i reguleringsbestemmelsene er stilt krav om at massene i grunnen skal kontrolleres, og at evt. urene masser fjernes. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes 4.6. Næringsutvikling, landbruk Det er et lite småbruk på eiendommen, ca. 3 daa dyrka mark, som er for lite for å ha nevneverdig betydning i jordbruks- og jordvernsammenheng. Natur og miljø Det er sparsomt med opplysninger om områdets flora og fauna, bortsett fra at det er en åkerlapp. Risiko- og sårbarhet, ROS Det er ikke spesielle risikoer knyttet til boligutbygging på Langmo, utover det som er nevnt om grunnforurensing. Forbehold vedrørende forurenset grunn er gjort gjennom bestemmelsene. Det er ikke ras- eller skredfare som kan utgjøre en risiko for barnehage eller boliger. Utbyggingen medfører lite trafikkøkning (tillegg i ÅDT), det er planlagt fortau på samlevegene. Krav om geoteknisk vurdering Side 9 av 11

55 Sak 128/09 Planområdet er på kvartærgeologiske kart avmerket som del av en større grusavsetning, som generelt innebærer gode grunnforhold. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt, og det kan ikke utelukkes at det er finkornig jord/leire under grusmassene. Overdekningen er imidlertid så betydelig at dette mest trolig ikke har noen praktisk betydning. Det er utbygger sitt ansvar å verifisere dette. Da området også ligger under marin grense, plikter utbygger iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad å innhente en fagmessig vurdering av grunnforholdene. Dette innføres som et tillegg til reguleringsbestemmelsene, se forslag til vedtak. VURDERING AV LANGMO I FORHOLD TIL ALTERNATIVE UTBYGGINGSOMRÅDER Som nevnt tidligere er Langmo ikke tatt inn i kommuneplanen, og det foreligger også to andre alternativer som grunneiere/utbyggere ønsker å utvikle. Planprogram vedtatt i mars 2007 forutsatte at Langmo skulle vurderes sammen med Kleiva og del av Tanem Øvre se vedlegg 13. Programmet la opp til at avgrensning av nye boligfelt og rekkefølge for utbygging skulle vurderes. Viktige hensyn som var nevnt: Konsekvenser for utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomiljø, tekniske anlegg, økonomi. Nedenfor skal gis en foreløpig vurdering og sammenligning av alternativene ut fra de hensyn som var listet opp i planprogrammet: Utbyggingsmønster Strategiene i Interkommunal arealplan (IKAP) toner noe ned utviklingen av Tanem og andre lokalsentra i regionen, til fordel for vekst i kommunesentrene. Dette tilsier at mindre områder uten store investeringer i ny infrastruktur, som Langmo og Tanem Øvre, har en fordel. Her er man ikke like avhengig av høy utbyggingstakt for å dekke startkostnadene, slik som i Kleiva. Alle tre alternativene er positive på den måten at de ligger tett inntil eksisterende bebyggelse og lokale funksjoner Transport Alle alternativene ligger tett inntil hovedvegnett og kollektivåre. Tanem Øvre er imidlertid i en særstilling som et naturlig knutepunkt. Området er transportmessig gunstig både for næringsutvikling og boligbygging, og utvikling av området kan utløse/delfinansiere nye veganlegg. Planlegging og utbygging av Tanem Øvre kan også legge til rette for en mer effektiv bussrute enn i dag. Kommunale og andre tjenester Det er sannsynlig at Kleiva vil skape større press på utvikling av kommunale tjenester, som skole og barnehage, enn de andre alternativene. Tanem Øvre gir muligheter for utvikling av forretnings- og annen næringsvirksomhet som vil få en meget strategisk beliggenhet i forhold til vegsystemet. Grunnlaget vil være vesentlig bedre her enn innenfor de eksisterende boligfeltene Tanemsflaten og Brannåsen. Adkomst og trafikkforhold Alle tre alternativer innebærer utfordringer i forhold til planleggingen av framtidig hovedvegsystem. Langmo er muligens det området som enklest kan innpasses. De to andre områdene er avhengig av planavklaringer omkring riksvegen. For fotgjengere og syklister kan Kleiva og Langmo relativt enkelt knyttes til skole, barnehage, gangvegsystem m.m. Tanem Øvre krever større tiltak for en sikker kryssing av Side 10 av 11

56 Sak 128/09 hovedvegnettet. Samtidig vil dette bidra til at en del eksisterende boliger knyttes bedre til boligområdene og lokalfunksjonene på Tanem. Grøntstruktur Kleiva vil være i en særstilling med hensyn til god tilgang til marka. Landbruk Utbygging av Kleiva og Langmo er lite konfliktfylt. Tanem Øvre berører noe dyrka mark, men dette er ikke vurdert som kjerneområder for jordbruk. Det er et poeng at utvikling av dette området kan bidra til å minske press på andre områder. Næringsutvikling Som nevnt har Tanem Øvre potensial for næringsutvikling. Utvikling av Langmo har enkelte betenkelige sider sett i forhold til virksomheten i grustakene. Bomiljø Alle alternativene ligger tett inntil eksisterende boligområder. Kleiva ligger best plassert sett i forhold til ulemper som trafikk og næringsvirksomhet skaper. Tekniske anlegg Langmo er det området som er enklest å tilrettelegge. Tanem Øvre ligger også tett inntil eksisterende infrastruktur, men er mer avhengig av utviklingen av vegsystemet. Kleiva krever relativt omfattende investeringer i veg, vann og avløp, og har en del likhetstrekk med Gjellan/Trøåsen. Økonomi De økonomiske konsekvenser for selve utbyggingsprosjektene er antydet i punktet om tekniske anlegg ovenfor. For kommunen er nok Kleiva det området som har størst konsekvenser. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Rådmannen øyner en mulig fremtidig konflikt i forhold til en fremtidig utvinning av grusressurser på eiendom gnr. 38 bnr.2 mot sør. Men, i vedtatt reguleringsplanen for dette området er det lagt inn et m bredt grøntbelte, se vedlegg. I tillegg kan støy fra oppfylling på andre siden av Rv 704 (også eiendom gnr. 38/2) bli en utfordring i forhold til foreslått boligutbygging. Oppfyllingen er vist på gjeldende kommuneplan, se vedlegg. Tiltakshaver mener at støyvurderingene som er gjort for området også dekker eventuell støy fra oppfylling på gnr. 38/2. Rådmannen mener det ideelt sett ville ha vært best å foreta avklaringer av en del overordnede spørsmål først (kommuneplannivå), men med støtte i de få merknader som er kommet fra overordnede myndigheter i høringen anbefaler rådmannen at planen vedtas. Side 11 av 11

57 - Klæbu kommune Postboks Klæbu Trondheim LEIV FIRIKSSON SENTER POSTB Siuppen 7492 TRONDHEIM TIF FAX LILLEAKERVEIEN 8 POSTBOKS OSIO TLF, FAX REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR. 38, BNR. 5: REGULERINGSFORESPØRSEL 30 Viser til behandling av ovennevnte reguleringsplan arkivsak L12 &88. Reguleringsplan for eiendommen Langmo gnr. 38/5 har vært oppe til behandling formannskapets møte , sak 128/09. Reguleringsplanen ble i ovennevnte formannskapsmøte avvist med begrunnelse i at "saken avvises til ny kommuneplan er på plass". Kommuneplanen vil avklare om området skal legges ut til boligformål eller ikke. På vegne av oppdragsgiver Lord eiendom vil Tegn3 AS med dette, rette en forespørsel om at "Reguleringsplan for eiendommen Langmo, gnr. 38, bnr. 5" tas opp til sluttbehandling så fort som mulig, jfr. 30 Plan- og bygningsloven av Dette har sammenheng med at planen har vært igjennom en meget lang og inngående planprosess, der forhold tilknyttet planen er bearbeidet og meget godt dokumentert. Det vises til saksframlegg og notat tilknyttet tidligere planprosess. Nedenfor følger en kort gjennomgang av de viktigste forhold, som det har vært knyttet en del usikkerhet til vedrørende omregulering til boligformål. - Planen kommer ikke i konflikt med Fv 704 Forhold vedrørende støy og støv Buffersone i reguleringsplan Forseth grustak gnr. 38/2 Vurdering av Langmo boligfelt mot øvrige boligfelt Forholdet til næring - bolig Fylkesveg 704 Planområdets utstrekning vil ikke komme i konflikt med Statens vegvesen sine planer for utbedring/omlegging av riksvegen. Planområdet er redusert med dette som klart formål. Støy og støv På bakgrunn av skepsis og presisering av den faktiske situasjonen rundt forholdet støy og støv tilnyttet næringsvirksomhet i omkringliggende grustak og oppfylling er det foretatt supplerende støyvurderinger (datert Rambøll) i tilknyttet BANKGIRO FORETAKSNR.: MVA

58 ovennevnte reguleringsplan. Vurderingene tilsier ingen behov for støyreduserende tiltak, verken fra eksisterende riksveg eller virksomhet tilknyttet omkringliggende grustak. Støvforurensningen ligger under grenseverdiene for støy og støv. Utbyggingen vil derimot kunne være positiv i forhold til å begrense støvplager. Det ligger en del sandforekomster på eiendommen i dag, som kan gi en del støv på tilgrensende boligområder i nord så lenge området ikke blir utbygd. Buffersone/vegetasjonssone 1 reguleringsplan Forseth grustak, gnr. 38/2 I ovennevnte reguleringsplan er det lagt inn et bredt vegetasjonsbelte mot eiendommen Langmo. Vegetasjonsbeltet ligger i sin helhet innenfor ovennevnte reguleringsplan. Grusuttaket ligger lavere enn hovedelen av planlagt boligområde. Innenfor buffersonen i reguleringsplanen er det lagt inn en støyvoll på 2,5 m. Dette vil ha positiv innvirkning på forhold vedrørende støy og støv fra grusuttaket. Formålet med buffersonen/vegetasjonsbeltet er skjerming mot støvflukt og innsyn til massetaket. Området skal være skogbevokst og drives i samsvar med planteplan godkjent i driftsplanen. Det er i planforslag til regulering av eiendommen Langmo lagt inn buffersoner/parkbelter mot næringsvirksomhet i sør og vest. Dette har positiv effekt på støy- og støvforholdene. Ved en eventuell endring av vegetasjonsbeltene/buffersonene i planforslaget og gjeldende planer må det foreligge tiltak som ikke vil redusere forhold, som kan redusere boligkvaliteten innenfor reguleringsplan Langmo gnr. 38/5 m. fl. Noe annet vil prinsipielt være urimelig ut fra gjeldende regulering og gjennomført planprosess for eiendommen Langmo. Vurdering av boligområdet Langmo mot øvrige boligområder Rådmannen har i tidligere arbeider vurdert Langmo mot øvrige alternative utbyggingsområder (Kleiva og Tanem øvre) vedrørende bolig. Området Langmo kommer relativt godt ut i forhold til egnethet i utbyggingsområde, infrastruktur, trafikk, samt at området ikke beslaglegger høyproduktiv dyrka mark. Forholdet til næring (grus, pukk, fylling) - bolig I utgangspunktet er kombinasjonen mellom bolig og næring, ingen optimal løsning. Slike forhold må vurderes særskilt og ulemper og fordeler må synliggjøres. Dette har vært vurdert i løpet av hele planprosessen og konklusjonen er kort oppsummert som følger; Fordeler ved utbygging: o Tilsluttende utbygging nært til eksisterende boligområde, skole, infrastruktur, turområder. Regulering innebærer ny barnehagetomt som er etterspurt i kommunen. Området ligger brakk i dag med støvproblematikk. Utbygging på området vil fjerne støvforholdene, og gi positive ringvirkning til eksisterende boligområde. o Det er utført støy og støvmålinger som tilsier at næringsvirksomheten området er av en slik karakter at det ikke er problematisk for boligområdet (ligger under grenseverdiene for støy og støv). Ulemper hvis Langmo ikke bygges ut: Fortsatt plager med støv da eiendommen Langmo ikke bebygges Barnehagetomt uteblir I utgangspunktet er forholdet næring-bolig en dårlig kombinasjon Side 2 av 3

59 Ut fra en totalvurdering med hensyn på eksisterende næringsvirksomhet, infrastruktur, trafikkforhold, sosial infrastruktur, støy- og støvforhold, samt egenkvalitetene området har som boligområde, vurderes fordelene til å være større en ulempene ved å legge området ut til boligformål. Behandling av ovennevnte reguleringsplan Reguleringsplan for Langmo ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring før ny lov trådte i kraft. Ut fra overgangsreglene kan da planen behandles etter gammelt lovverk. På bakgrunn av tidligere arbeid og dokumentasjon tilknyttet ovennevnte reguleringsplan vil det være lite hensiktsmessig og urimelig å måtte behandle reguleringplan for Langmo etter ny plan- og bygningslov bare på grunn av at området bør forankres i overordnet plan (kommuneplanens arealdel) som en formalitet. I dette tilfellet vil en ved en ny behandling etter nytt lovverk ikke frambringe vesentlig nye momenter i saken og ved en evt. ny planprosess. Det eneste en oppnår er generelt merarbeid, og mindre justeringer i de tekniske formelle krav tilknyttet digitalt plankart og bestemmelser til planen. Anmodning om sluttbehandling/konklusjon Ut fra at det foreligger gode samfunnsmessige argumenter, og at området nå vurderes å legges ut som boligformål i kommuneplanens arealdel, mener Tegn3 AS på vegne av grunneier, at eiendommen Langmo gnr. 38/5 m. fl. bør reguleres til boligområde før kommuneplanen sluttbehandles. Det er også naturlig og hensiktsmessig at reguleringsplanen behandles etter gammelt lovverk da planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn før ny lov trådte i kraft. Reguleringsplanen er tilstrekkelig belyst og det anmodes derfor om at reguleringplanen nå legges fram til sluttbehandling. Vi ser fram til en positiv tilbakemelding og skissering av når planen kan forventet sluttbehandiet. For Tegn3 AS Siv Minna Aastorp Planlegger Tlf / siv.minna.aastor te n3.no Side 3 av 3

60 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 06/ Forslag til reguleringsplan for Søråsen - gnr. 2/9 Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar formannskapet å legge forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Søråsen ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende punkter endres: Reguleringskartet, jf. kart mottatt : Plangrensen mot øst plasseres i eiendomsgrenen mot kommunal veggrunn, og arealet for avløpsrenseanlegg utvides mot samme grense. Grenser for boligtomt, eiendommen gnr. 2 bnr. 18 (tomt nærmest Rønningsvegen), justeres mot vest og nord, jf. vedlegg 5. Reguleringsbestemmelsene, jf. bestemmelser mottatt : Generelt må formuleringene tilpasses ny plan- og bygningslov, bl.a. ved at overskrifter og redigering tilpasses inndeling og benevnelser i tegnforklaringen. Vegene i området skal være felles adkomstveger, og det må defineres klarere hvilke eiendommer de ulike vegstrekningene skal være felles for. Lekeplass og uteoppholdsareal skal være felles for alle boligeiendommene i planområdet. Lekeplassen må opparbeides samtidig som feltet for øvrig. Henvisning til vegnormaler tas ut. Alle boligene i feltet må knyttes til offentlig vannforsyning. Alle boligene i feltet må knyttes til felles avløpsanlegg Overvann må dreneres i grunnen. Krav om kommunal godkjenning av farge på hus og gjerder tas ut. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, utsnitt av gjeldende kommuneplan 2. Reguleringskart, mottatt Reguleringsbestemmelser, mottatt Beskrivelse: a. Graver AS, brev av b. Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat c. Graver AS, geoteknisk rapport, dat d. Avløpsplan. 5. Endring av avgrensning av boligtomt, gnr. 2 bnr. 18.

61 SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Graver AS, på vegne av Lillian D. Krokum, eier av eiendommen Søråsen, gnr. 2 bnr. 9. Hensikten med planen er først og fremst å legge til rette for utvidelse av antall boliger og foreta tilpassinger av tidligere vedtatt plan. Formannskapet har i vedtak åpnet for utbygging av 7 eneboligtomter i området. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av plan- og bygningsloven 12-11: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Dersom formannskapet går inn for å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, skal saken behandles på vanlig måte, med høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker, og deretter behandling i formannskapet og kommunestyret, jf. lovens og Av lovens 5-4 framgår at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til planforslag i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Prosessen hittil Tidligere vedtatt bebyggelsesplan omfattet i alt 7 boligtomter, derav 4 ubebygde. Spørsmål om utbygging og utvidelse er bl.a. tatt opp gjennom forespørsel som ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet kan godkjenne utbygging av totalt 7 boligtomter på eiendommen Søråsen. Spørsmål om bygging på 2 av de ubebygde tomtene innenfor tidligere vedtatt plan ble behandlet av formannskapet Formannskapet fattet følgende vedtak: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Det er i november 2010 søkt om bygging av renseanlegg. Oppstartmøte om regulering ble gjennomført Kunngjøring om oppstart ble sendt ut Forslag til reguleringsplan ble sendt kommunen i juni I foreløpig svar ble forslagsstiller bedt om å gjennomgå og bearbeide planforslaget og planbeskrivelsen på en del punkter. Nye dokumenter ble sendt kommunen

62 Foreslått utvidelse av boligfeltet er med i formannskapets forslag til kommuneplan, som er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Området heller mot øst/sørøst, og ligger mellom Fjæremsåsen og Rønningsvegen, 3,5-4 km nord for sentrum. Totalt er det i dag bortimot 40 boenheter i området langs åsen, inklusive våningshus på landbrukseiendommer. Grunnen i området består av morenemateriale over fjell. Kvikkleiresone er registrert fra Rønningsvegen og østover. Det er ført fram kommunal vannledning til området, men ikke avløp. Søknad om bygging av et privat renseanlegg for området er under behandling. Planstatus, tidligere vedtak og behandlinger Bebyggelsesplan ble vedtatt i 1996, med i alt 7 boligtomter. Gjeldende kommuneplan omfatter ikke utvidelse av boligfeltet i Søråsen. Av planens retningslinjer framgår bl.a. følgende: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen. - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet. - Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Ved behandling av forespørsel ble det tatt utgangspunkt i at kommuneplanen er restriktiv til utbygging utenom avsatte områder, og at antall nye tomter i området raskt kunne bli for høyt sett i forhold til kommuneplanens retningslinjer og intensjoner. Det ble imidlertid lagt vekt på behovet for gjennomføring av et samarbeid om avløpsutbygging i området, og hensynet til likebehandling opp mot tidligere vedtatt regulering for et mindre felt på naboeiendommen, Fjærem. Som nevnt tidligere resulterte forespørselen i et vedtak som åpner for 7 nye boligtomter på eiendommen Søråsen. Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av planforslaget går fram av sakens vedlegg 4: a) Graver AS, brev av kort beskrivelse av formål, planinnhold og innkomne uttalelser fra offentlige instanser. b) Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat c) Graver AS, geoteknisk rapport, dat det konkluderes med at hele området ser ut til å ha fløssfjell cm under overflaten. d) Avløpsplan med lokalt ledningsnett og renseanlegg. I planforslaget er også eiendommen gnr. 2 bnr. 21 tatt med, med et lite tilleggsareal slik at tomta nå reguleres til en størrelse på 1085 m 2. Fradeling til boligformål ble godkjent i Innspill/ uttalelser Utover uttalelser fra offentlige instanser som er oppsummert og kommentert i vedlegg 4 a, har følgende kommet med uttalelser i forbindelse med oppstarten av planarbeidet:

63 Arne Eilif Aune, eier av naboeiendom mot nord, e-post av Han stiller spørsmål om kloakk og vannforsyning er ivaretatt, bl.a. om det er nok kapasitet for brannvann. Per Arne Sundfær, eier av tomt gnr. 2 bnr. 29, brev mottatt Han vil kreve erstatning dersom han må avgi areal til veg, og at det settes opp støttemur for å sikre septiktank og gårdsplass. Sundfærs kommentar er tatt hensyn til ved at vegen nå ligger utenom hans tomt. Det vises ellers til senere kommentarer omkring vann- og avløpsanlegg. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Natur og miljø Det er ikke registrert viktige naturverdier eller friluftsinteresser i området. Fjæremsåsen er et kryssingsområde for vilt (elg). Det er viktig at området langs åsen ikke tettes på en slik måte at det hindrer vilttrekk. Den utbygging som foreslås nå, har ikke vesentlig betydning i denne sammenheng. Kommentarer som ble gitt av administrasjonen til reguleringsplanen for Fjærem boligområde, er også aktuelt for planen for Søråsen. Av disse framgår bl.a. at elgtettheten i området er høy, og: at området er et meget viktig knutepunkt for elgtrekket fra Tiller og Bratsberg til Nideng/Vassfjellet og Bostad/Lysklett. Første dag i jakta de siste årene er det sett mellom 15 og 19 forskjellige individer. Den høye tettheten skyldes nok at trekket kommer fra flere kanter når jakttrykket øker. Konsekvensene av en utbygging og en innskrenking av disse trekkrutene er det vanskelig å si noe om. Elgen er ganske tilpasningsdyktig mht. trekkveger. Det vil imidlertid være viktig å unngå at ikke hele nedre del av åsen bygges igjen og at alle viltoverganger blir gjenbygd. Dette er i første rekke en kommuneplanmessig utfordring. 300/420 kv kraftledning ligger nord for området, men avstanden er ca. 240 m. Magnetfeltet ved ledningen har dermed ingen negativ betydning for utbyggingen. Bomiljø Boligfeltet har en moderat størrelse, og ligger ved en relativt lite trafikkert kommunal veg, i god avstand til Fv 885. Eksisterende avkjørsel forutsettes benyttet, og siktforholdene er akseptable. Utbyggingen medfører dermed ingen spesielle trafikksikkerhetsproblem. Det er avsatt et lekeareal på ca. 450 m 2 i området. Barnerepresentanten peker på at arealet pr. bolig er under 50 m 2, og at arealet er noe bratt og inneklemt. Opparbeidet areal blir dermed mindre, og størrelsen er knapp sett på bakgrunn av aktuelle retningslinjer fra andre fylker/kommuner. En omdisponering av areal mot sør, sammen med eventuell utvidelse av planområdet, vil etter hennes mening være bedre. Romslige tomter og god tilgang til naturområder kompenserer etter rådmannens oppfatning for at lekearealet er noe begrenset. Sentral plassering i feltet er dessuten positivt, p.g.a. kort avstand og god oversikt fra de fleste boligene i området. Det skal her også nevnes at forslag til krav utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning opererer med et minimumskrav på 25 m 2 totalt lekeareal pr. bolig. Det anbefales derfor ikke endringer av

64 planen på dette punktet. Derimot bør bestemmelsene stille krav om at lekearealet opparbeides samtidig som de tekniske anleggene i området. Planforslaget omfatter også to andre grøntareal (såkalte uteoppholdsareal ). Disse må imidlertid betraktes som restarealer uten spesiell verdi til lek og opphold. Næringsutvikling, landbruk Området er et skogsareal, som ifølge gårdskart er av middels bonitet. Skogen er uthogd. Det er ikke dyrka mark på eiendommen, og det er også god avstand fra feltet til dyrka mark på andre eiendommer. Utbyggingen berører heller ikke andre næringsinteresser av betydning. Vann- og avløpsløsninger Avløpsberegninger Det er beregnet en renseeffekt for organisk stoff og for fosfor på %. Kapasiteten for å tilknytte boliger utenfor boligfeltet er mer enn god nok, og opptil 40 boliger (100 PE) kan få renset sitt avløp her, og med tilfredsstillende renseeffekt. Til dimensjoneringen for øvrig er det ikke noe å anmerke. Avløpsplan Avløpsplanen er tilstrekkelig utformet og den løser avløpssituasjonen for boligfeltet. I innlevert byggesak for anlegget er det gjort noen endringer i forhold til reguleringsplanen, men det er ikke endringer som er vurdert å være av vesentlig betydning for reguleringsplanen. Endringene berører overvannsbortføring og ledning for restutslipp. Eventuelt overvann og restutslipp fra avløp kan føres gjennom veg til bekk, men dette krever en geoteknisk vurdering. Alternativt kan eventuelt overvann og restutslipp føres i felles ledningstrase langs veg til vanntilknytningspunkt og dreneres i grunnen. Det er ikke inntegnet eventuelle tilknytninger fra andre boliger utenom feltet verken i innlevert byggesak eller i reguleringsplanen. Det er likevel naturlig å be tiltakshaver tilby tilknytning til avløpsanlegget for omkringliggende boliger der dette er mulig. Kommunens engasjement vil bli avklart i den nye hovedplanen/tiltaksplanen for avløp. Dersom kommunal avløpsledning blir bygd ut i rimelig nærhet, må beboerne påregne plikt til å knytte seg til denne. Vannforsyning Kommunen har ansvar for å skaffe tilstrekkelig trykk til abonnentene. Eventuelt behov for utbyggingsavtale Utbygging av en bedre dimensjonert vannledning til området kan gi behov for utbyggingsavtale. Eventuell framtidig tilkobling av avløpsnettet til kommunalt nett reiser også spørsmål som det kan være aktuelt å avklare i en utbyggingsavtale, f.eks. økonomiske vilkår for dette. Reguleringsbestemmelsene Det bør settes krav om tilknytning av boligfeltet til offentlig vannforsyning. Det bør stilles krav til at overvann skal dreneres i grunnen. Alle boligene i feltet må tilknyttes felles avløpsanlegg.

65 Reguleringskartet Kartet viser byggegrenser langs aktuelle avløpsledninger. Byggegrensene sikrer at bebyggelsen holdes utenfor ledningene, men avstanden mellom grensene er bare ca. 2 m. For kommunale ledninger er det vanlig å stille krav om en bygningsfri sone 5 m ut på hver side av ledningen. Siden det her er tale om et privat anlegg, er det vanskelig å stille så strenge krav. For en av tomtene vil bebyggbart areal da bli sterkt redusert. Kommunale tjenester Utbyggingen har isolert sett ingen vesentlig betydning når det gjelder behov for kommunale tjenester, som f.eks. skoler og barnehager. Andre hensyn behov for endringer av plankartet og bestemmelsene Langs Rønningsvegen er det i planforslaget avsatt uteoppholdsareal mellom vegkant og eiendomsgrensen for kommunal veggrunn. Plangrensen bør her trekkes inn til eiendomsgrensen, og arealet for avløpsanlegget utvides mot samme grense. Eiendommen gnr. 2 bnr. 18 (boligtomta nærmest Rønningsvegen) har en avgrensning som er basert på tidligere vedtatt plan, med en annen plassering av veg. Forslagsstiller ønsker ikke å berøre denne tomta. Tomta har ut fra de nye planforutsetningene en uhensiktsmessig form, og grenser mot vest og nord bør justeres med sikte på en mer naturlig og rettlinjet avgrensning, jf. vedlegg 5. Utover de behov for nye bestemmelser som er nevnt ovenfor, anbefales følgende: Generelt må formuleringene i bestemmelsene tilpasses ny plan- og bygningslov. Bl.a. må overskrifter og redigering tilpasses inndeling og benevnelser i tegnforklaringen. Vegene i området skal være felles adkomstveger, og det må defineres klarere hvilke eiendommer de ulike vegstrekningene skal være felles for. Lekeplass og uteoppholdsareal skal være felles for alle boligeiendommene i planområdet. Henvisning til vegnormaler er unødvendig og tas ut Kommunal godkjenning av farge på hus og gjerder er unødvendig strengt og tas ut. Økonomiske konsekvenser for kommunen Planlagt privat avløpsanlegg medfører ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Derimot gir utbyggingen behov for oppgradering av vannforsyningen til området. Barna i området har rett på skoleskyss. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Det foreliggende planforslaget er basert på forutsetningene i tidligere formannskapsvedtak. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, med de endringer av plankart og bestemmelser som er gjennomgått ovenfor.

66 Søråsen Vedlegg 1

67

68 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL BEBYGGELSESPLAN FOR SØRÅSEN BOLIGFELT. 1 Det regulerte område er vist med reguleringsgrense på plankartet. Fellesarial og veier skal ha eget Gnr. og Bnr. 2 OMRÅDET FOR BOLIGFORMÅL a. I dette området kan det bare føres opp frittliggende småhus med tilhørende garasje. Ny bebyggelse kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hvor terrenget ligger til rette for det, kan 1 etasjes hus etter kommunens skjønn oppføres med sokkeletasje. b. Ny bebyggelse skal oppføres med saltak. Takvinkel fastsettes av kommunen, som kan kreve at bygninger i samme gruppe eller langs samme vegstrekning skal ha lik takvinkel. c. Garasje kan oppføres i 1 etasje. Garasjen skal ha saltak og ellers tilpasses bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. Garasjen kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene, oppføres i nabogrense. Garasjens plassering fastsettes av kommunen. d. Tillatt bebygd arial i %- BYA lik 30% 3 OMRÅDE FOR OFFENTLIGE VEGER. I området skal det anlegges kjøreveg. Utforming og vedlikehold av kjøreveg må skje i henhold til vegnormalen for Statens Vegvesen. 4 SPESIALOMRADE - FRISIKTSONER. Innenfor disse områdene tillates ikke oppført bygning. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt 0.5 meter over et plan lagt på tilstøtende vegbaner. 5 Regulert felles avkjørsel skal være felles kjøreveg og gangveg for de eiendommer som naturlig sogner til vegen. 6 FELLESBESTEMMELSER. a. Kommunen skal ved behandling av søknad om tiltak, påse at bebyggelsen tar en god form og materialbehandling. Farge på hus skal godkjennes av kommunen. b. Gjerders utførelse, høyde og farge skal godkjennes av kommunen. c. Eksisterende vegetasjon bør i størst mulig grad søkes bevart. d. Avkjørsel til offentlig veg skal være oversiktlig og mest mulig trafikksikker. Det er ikke tillatt med flere avkjørsler til offentlig veg enn de som er vist på plankartet. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt 0.5 meter over et plan lagt på tilstøtende vegbaner. Avkjørsler fra riks - og fylkesveger skal utformes og vedlikeholdes i henhold til vegnormaler for Statens Vegvesen og forskrifter til veglovens 43. e. Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor rammen av plan- og bygningslovgivningen og bygningsvedtektene for kommunen.

69 GRAVER AS Stav Øvre 7083 LEINSTRAND Klæbu Kommune. Planbeskrivelse Søråsen Boligfelt Deres ref: 06/ Vår ref: Arild Vikan Planbeskrivelse av Søråsen Boligfelt. Gnr/Bnr. 2/9, 2/16, 2/19, 2/21 og 2/26. Forslagsstiller: Graver AS Tiltakshaver: Lillian D. Krokum. Formål med reguleringsplanen: Formålet er først og fremst å legge til rette for utvidelse av antall boliger og tilpassing av tideligere vedtatt plan til Eiendomsgrenser med mer. Planen er ,7 m2. Uteopphold / lekeplass 3040 m2. Planen har 4 bebygde tomter og 7 ubebygde tomter, i størelse fra 715,3m2 til 1330,7m2 Av nabovarslene fikk vi 3 henvendelser: Med vennlig hilsen 1. Fra Sør Trøndelag fylkeskommune, enhet for regional utvikling. De minnet om Kulturminneloven og at vi har tilstreklig med lekearial. (Planen har over 50 m2 lekearial per tomt.) 2. Fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag. De har ingen merknader på: Landbruk og byutvikling. Miljøvern. Samfunndssikkerhet. 3. Fra Norges vassdrag og energidirekturat. Pålegg om å sende med Risiko og sårbarhetsanalyse og geoteknikk rapport GRAVER AS v/arild Vikan Prosjektleder E-post: arild@graver.as Tlf: GRAVER AS Leinstrand - mob faks org.nr e-post post@graver.as 1/2

70 GRAVER AS 11/5-10 Stav Øvre 7083 LEINSTRAND Planbeskrivelse med risiko og sårbarhetsvurdering av Søråsen boligfelt Deres ref: 06/ Vår ref: Arild Vikan 1. Bakgrunn 2. Risiko og sårbarhet 3. Metode 4. Vurdering av uønskede hendelser eller forhold 5. Oppsummering 1. Bakgrunn Tiltakshaver: Lillian D Krokum Forslagsstiller: Graver As Bebyggelsesplan for en del av eiendommen ble vedtatt , og viser i alt 7 eneboligtomter. Forespørsel om regulering, med sikte på utvidelse av antall tomter, er tideligere behandlet av formannskapet i møte og Vi har med denne planen utvidet og justert veiene i planen. 2 Risiko og sårbarhet Risiko knyttes til uønskede henelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke inntreffer. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet ) og omfang (konsekvens) av hendelsen dersom den skulle inntreffe. 1/2

71 I NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet defineres på følgene måte: manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uånsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen I denne vurderingen forestås sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. 3 Metode Analysen er gjennomført basert på blant annet på sjekkliste fra Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsundersøkelser (DSB 2008) Analysen er basert på reguleringskart og reguleringsvedtekter Mulige forhold og uønskede hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen) er vurdert. Det er gjort en vurdering av om forholdet eller den uønskede hendelsen er aktuell, og evt. En vurdering av temaet. Temaet er gitt en farge som angir risikonivå: Lav risiko (grønn) : Risikoen er akseptabel. Enkelte tiltak vurderes utført. Middels risiko (gul): Risikoreduserende tiltak må vurderes. Høy risiko (rød): Uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må implementeres. 4 Vurdering av uønskede hendelser eller forhold Figur 1 vurdering av uønskede forhold eller hendelser Forhold/ uønsket hendelse Relevans Risiko Kommentar / vurdering og tiltak Natur og miljøforhold 1 Masseras / skred nei Ikke utsatt område. Ihht. Geoteknisk prøvegraving. 2 Snø / isras Ikke utsatt område. Muligheten for slike hendelser er ras fra hus tak. Dette blir regulert av plan og bygningsloven 3 Flomras nei Ikke utsatt område 4 Elveflom nei Ikke utsatt område 5 Tidevannsflom nei Ikke utsatt område 6 Radongass Det er ikke registrert Radon i Klæbu kommune, men anbefaler radon sperre. 7 Skog og gress brann Brannhydrant ved Helge Østerberg ca 200 meter mot sør innkjørsel til feltet 8 Vindutsatte områder Nei Området er ikke spesielt eksponert 9 Ekstrem nedbør OV fra vei vil gå i veigrøfter. Natur og kulturområde 10 Sårbar flora Nei Ikke utsatt område 11 Flora Nei Ingen sjeldne eller utryddingstruet planter i dette området 12 Sårbar Fauna/fisk Må påregne besøk av de fleste dyr som er i trønderske skoger 13 Verneområde Nei Ikke innenfor planområdet 14 Vassdragsområde Nei Ikke innenfor planområdet 15 Fornminner Nei Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet 16 Kulturminne / miljø Lite trafikkerte veier i området 17 Område for idrett/ lek Det er satt av ca 50 m2 per boligtomt til lekeområde 18 Park/ rekreasjonsområde Søråsen er omgitt av skogsterreng 19 Vannområde for fritidsliv Nei Slikt område fins ikke innenfor planområde Menneskeskapte forhold 2/2

72 20 Veg, bru, knutepunkt Endret i positiv retning. Bedre oversikt med frisiktssoner 21 Havn/ Kaianlegg Nei Ingen innenfor planområde 22 Sykehus, hjem, kirke Nei Ingen innenfor planområde 23 Brann, politi, sivilforsvar Forhold til uttrykning blir enklere å komme frem 24 Forsyning kraft og vann Ingen sannsynlig påvirkning 25 Forsvarsområde Nei Ingen kjente 26 Tilfluksrom Nei Ikke relevant Forrensningskilder 27 Industri Nei Ingen kilder 28 Bolig Avløp i rense anlegg 29 Landbruk Nei Ingen kilder 30 Akutt Lite sannsynlig 31 Permanent forrensing Avrenning fra veg og ned i grøfter ansees som akseptabelt 32 Støv og støy, industri Nei Ingen kilder innenfor planområde 33 Støv og støy fra trafikk For lite trafikk til støy, men støv som kan være sjenerende på tørt vær om sommeren. Men akseptabelt. 34 Støy, andre kilder Nei Ingen innenfor planområde 35 Forrensing sjø Nei Ingen innenfor planområde 36 Forrenset grunn Nei Ingen kjente 37 El- forsyning Ingen synlig påvirkning Andrefarlige/spesielleområder/forhold 38 Industriområde Nei Ingen innenfor planområde 39 Høyspentlinje Nei Ingen innenfor planområde 40 Avfallsbehandling/deponiområde Ingen synlig påvirkning 41 Ulykke med farlig gods Lite sannsynlig 42 Vær/førebegrense tilgjenglighet til området Ivaretas med brøyteberedskap Trafikksikkerhet 43 Trafikkulykke Veie vil bli utvidet, og dermed mer oversiktlig 44 Ulykke med gående/syklende Veie vil bli utvidet, og dermed mer oversiktlig 45 Anleggsgjennomføring Utbygger må vise aktsomhet. Sikre gangsoner med tanke for barn i omeråde 5 Oppsummering Reguleringsendringen er gjort for og forenklet veier og ikke å krysse eksisterende grenser. Det er også regulert inn renseanlegg. Har også gjort en enkel risiko og sårbarhets analyse. Med vennlig hilsen GRAVER AS v/arild Vikan Prosjektleder E-post: arild@graver.as Tlf: GRAVER AS Leinstrand - mob faks org.nr e-post post@graver.as 3/2

73 GRAVER AS Stav Øvre 7083 LEINSTRAND Geoteknisk rapport Søråsen Boligfelt Deres ref: Vår ref: Arild Vikan Graver AS har foretatt prøvegraving på Søråsen Boligfelt for å kartlegge grunnforhold. Vi har målsatt på tegning hvor vi har gravd. (Se vedlegg) Og tatt bilder av gravehullene. Hull 1: Viser kun 10 cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng. 1/2

74 Hull 2: Viser kun cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng Hull 3: Viser kun cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng 2/2

75 Hull 4: Viser kun cm ned til fløss fjell. Helling som koter i terreng Konklusjon: Hele området ser ut til å ha fløss fjell 10-90cm under overflaten og er dermed bebyggbart ut fra geotekniske forhold. Med vennlig hilsen GRAVER AS v/arild Vikan Prosjektleder E-post: arild@graver.as Tlf: GRAVER AS Leinstrand - mob faks org.nr e-post post@graver.as 3/2

76

77

78 Vedlegg 5 Forslag til endring av grenser Søråsen - gnr. 2 bnr. 18 Endring av grenser Målestokk 1:500

79 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/604-2 Forespørsel om regulering av "Småflaten" - del av Lettingvold, gnr. 36/4 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet har ikke innvendinger til at det fremmes privat forslag til reguleringsplan for Småflaten, men mener at planområdet bør utvides mot sør. Hensikten med dette er å legge til rette for gode, trafikksikre forbindelser mellom ny og eksisterende bebyggelse. 2. Det må inngås utbyggingsavtale mellom utbyggeren og kommunen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, med kommunedelplan for Hyttfossen 2. Referat fra møte Formannskapets sak 100/06, møte Saksopplysninger Grunneier Bjørn Grendstad ønsker å få vurdert mulighetene for regulering av et mindre boligfelt på sin eiendom, Lettingvold se referat og kart i vedlegg 2. I gjeldende kommuneplan er det avsatt et langstrakt areal til boligformål på eiendommen. Arealet som er aktuelt nå, ligger i samme område, men er mer kompakt enn i kommuneplanen. I kommuneplanen er det i tillegg avsatt ganske store areal til boligbygging sør for eiendommen. Spørsmål om regulering og utbygging i Hyttfossen-området er tatt opp flere ganger tidligere, bl.a. i formannskapets møte , jf. vedlegg 3. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen gjennomføre salget av kommunal grunn i området med sikte på å knytte en profesjonell utbygger til prosjektet. Utbygger må ta hovedansvaret for videre planlegging og utbygging. 2. Forutsetningene i tidligere vedtak i sak 0037/05 skal fortsatt gjelde. Forutsetningene i vedtakets pkt. 2 var at kjøper av kommunens areal måtte inngå samarbeid med de øvrige grunneiere med sikte på en helhetlig planlegging og utvikling av området. Situasjonen er imidlertid den samme som i 2006 arealet er fortsatt ikke solgt. Kommunens areal i området utgjør i størrelsesorden 15 dekar. I møtet med Grendstad er to spørsmål tatt opp. Dette gjelder avkjørsel og avstand til kraftledning: Avkjørsel Ut fra kontakt med Statens vegvesen, og aktuelle siktkrav, synes foreslått plassering av avkjørsel akseptabel. Vegvesenet er imidlertid opptatt av den gang- og sykkeltrafikken som vil oppstå mellom nye boliger og øvrig bebyggelse på Hyttfossen.

80 Dette gir behov for interne forbindelser i form av lokale veger eller gang- og sykkelveg langs hovedvegen, Fv 704. Avstand til kraftlinjer Av tidligere saksdokumenter går det fram at spenningen på kraftledningen gjennom området er 24 kv. Ifølge Statens Strålevern skal det vurderes tiltak for å holde stråling fra magnetfeltet langs ledningen under 0,4 μt (MikroTesla). Dette tilsier en avstand på m fra bolighus til nærmeste ledning. Vurdering Rådmannen ser forslaget til avgrensning av boligarealet innenfor Grendstads eiendom som uproblematisk. Formen på arealet er bedre enn i kommuneplanen. Kraftledningen beslaglegger en del areal, kanskje en korridor på m. Dette gjør kabling aktuelt, dvs. kabel under bakken i stedet for luftlinje. Trafikksikkerhetsmessige hensyn gjør det vanskelig å tilrå utarbeidelse av en reguleringsplan som kun omfatter Grendstads eiendom. Det er behov for å få med interne forbindelser til den nærmeste boligbebyggelsen mot sør. Dette kan bl.a. gjøres ved å trekke avkjørselen lenger sør, slik at en del eksisterende boligtomter kan knyttes til denne. Utvikling av næringsvirksomhet i Tulluan-området vil medføre økt trafikk på Fv 704 og Fv 712 mot Ler. Dette understreker behovet for gode vegløsninger i området. Tidligere formannskapsvedtak legger også føringer for at et noe større areal bør tas med i planen. Deler av området kan eventuelt flatereguleres og detaljreguleres senere. Det er samtidig en stor fordel om utbyggingstakt og omfang begrenses. Utbyggingen bør først og fremst dekke et lokalt behov, og ikke medføre at vekst kanaliseres bort fra sentrum og Tanem. Erfaringen viser at det er vanskelig for kommunen å prioritere ressurser til utvikling av området, og at det fortsatt vil være en stor fordel om private interesser tar ansvaret for dette. Økonomiske og administrative konsekvenser Ansvaret for planlegging og utbygging kan for så vidt overlates til private, men det er stor usikkerhet med hensyn til behovet for kommunalt engasjement. F.eks. kan planlegging, grunnerverv og utbygging av gang- og sykkelveg medføre direkte utgifter og ekstra administrativt arbeid for kommunen. Det er behov for utbyggingsavtale, f.eks. for å sikre muligheter for utbygging av offentlig gang- og sykkelveg langs hovedvegen. Også anleggsbidrag til slik veg, og til vann- og avløpsanlegg er aktuelle tema i en avtale. Det er ikke mulig å fjerne den økonomiske usikkerheten for grunneier og utbygger. Regelverket for utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven forutsetter imidlertid at de kostnader og tiltak som utbyggeren får ansvar for, står i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, kommunens bidrag, og den belastning utbyggingen påfører kommunen.

81 Lettingvold Gnr. 36 bnr. 4 "Småflaten" Kommunens eiendom "Småflaten" - Hyttfossen Oversiktskart Målestokk 1:3000