Byrådsavdeling. helse og inkludering

Transkript

1 Bergen kommune er godt rustet til å møte samhandlingsreformen. Bergen Legevakt er et av mange gode eksempler på viktige samhandlingstiltak. FOTO: ENDRE HOVLAND Byrådsavdeling for helse og inkludering

2 DEL 2 - KAP. 2 - Byråd: Hilde Onarheim (H) Kommunaldirektør: Finn Strand 40 Byrådsavdeling for helse og inkludering har ansvar for følgende tjenesteområder: Barnevern Eldre og særlig omsorgstrengende, herunder Aktivisering av eldre og funksjonshemmede. Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester. Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester. Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende. Sosialtjeneste, herunder Tjenester til rusavhengige og bostedsløse. Sosialhjelp og andre sosiale tjenester. Helsetjeneste, herunder Forebyggende helsearbeid. Behandling og rehabilitering. Bevillingsfunksjon / skjenkekontroll. Tjenestetilbudet skal preges av høy kvalitet, tilrettelegging av målrettede tiltak og fokus på den enkelte bruker. Hovedutfordringen i denne planperioden blir fortsatt å tilpasse aktivitets- og utgiftsnivået til de økonomiske rammene og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte bruker. Innen de respektive tjenesteområder vektlegges følgende: Barnevern Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet for å redusere barnebefolkningens behov for omfattende barneverntjenester. Videreutvikle det tverrfaglige arbeidet for å sikre koordinerte tjenester til barn med omfattende og sammensatte behov for offentlige tiltak. Videreutvikle barnevernets tiltakskjede i kommunal regi. Styrke og videreutvikle det kunnskapsbaserte barnevernet. Sikre at lovkrav knyttet til tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn i fosterhjem ivaretas uten avvik. Eldre og særlig omsorgstrengende Utvikle kommunale tjenester i tråd med Samhandlingsreformen. Etablere boliger med Omsorg+ kvalitet. Bedre oppfølging av legemiddelbruk. Sterkere fokus på brukernes ernæringsstatus. Øke antall dagplasser innenfor tjenestene til utviklingshemmede. Bedre oppfølging av brukere som både har rusproblemer og psykiske problemer. Redusere andel deltidsstillinger gjennom alternative turnusordninger. Sosialtjeneste Fremskaffe differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i Nav. Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. 40

3 DEL 2 - KAP. 2 - Aktiv oppfølging av partnerskapet i Nav med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner. Videreutvikle kvalifiseringsprogrammet. Fremskaffe flere kommunale boliger. Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig. Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom. God kompetanse og økt kapasitet i gjeldsrådgivningen. Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Fokusere på brukernes potensial for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Helsetjeneste Utvikle kommunens tilbud i tråd med samhandlingsreformen. Utvikle tilbudet innen rehabilitering utenfor institusjon. Gi tilbud til personer og grupper som har behov for å endre helseatferd. Øke kapasiteten i fastlegeordningen i samsvar med befolkningsøkningen og styrke samarbeidet med fastlegene. Styrke forebyggende innsats blant barn og unge. Rusarbeid Økt oppmerksomhet om rusforebyggende tiltak. Iverksette tiltak for å redusere antall overdoser. Vektlegge tiltak som kan bidra til habilitering og rehabilitering av rusavhengige. Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus / psykiatri / bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. LAR - sentre i alle bydeler. Integrering av innvandrere Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Sikre likeverdige tjenester til brukere med innvandrerbakgrunn. Øke kompetanse hos tjenesteansatte om målgruppen med særskilte behov. Holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering

4 DEL 2 - KAP. 2 - Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01A Barnehage 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 01B Skole 3,0 3,0 3,2 3,2 3,3 3,3 3,3 3,3 02 Barnevern 408,6 397,8 398,8 404,4 408,0 408,0 408,0 408,0 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 251,9 273,1 270,9 270,9 283,3 283,3 284,5 285,7 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 1 518, , , , , , , ,5 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 1 575, , , , , , , ,2 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 281,4 289,4 298,6 298,6 305,3 313,1 317,0 332,1 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 109,6 117,5 117,6 117,6 124,5 122,9 122,9 122,9 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 622,9 728,7 726,4 719,3 734,3 734,3 734,3 734,3 05A Forebyggende helsearbeid 119,1 118,9 120,1 120,1 127,9 120,9 120,9 120,9 05B Behandling og rehabilitering 263,6 273,0 278,2 281,0 494,5 496,9 498,6 499,3 09 Boligtiltak 11B Arbeidsmarkedstiltak 12 Kultur 12A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 0,1-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 15 Bystyrets organer 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 42,8 50,0 50,5 51,0 56,2 56,2 56,2 56,2 17A Fellestjenester -0,6 0,5-0,5-0,2 0,7 0,7 0,7 0,7 18A Vann og avløp 0,0 19 Overføring til/fra bedrifter 0,8 21 Sentrale budsjettposter -7,3-7,3-7,3-7,3-7,3-7,3-7,3-7,3 Sum netto utgifter 5 190, , , , , , , ,6 42 INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 145,0 22,0 140,6 119,5 12,0 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 05B Behandling og rehabilitering 0,3 7,9 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 150,3 34,9 140,6 119,5 12,0 02 Barneverntjeneste Barneverntjenesten skal bidra til gode oppvekstforhold for barn og unge. Lov om barneverntjenester er det juridiske grunnlaget for tjenestens virksomhet. De viktigste arbeidsoppgavene er å undersøke hvordan meldte barn best kan hjelpes og iverksette tiltak for barn og foreldre, eventuelt sørge for at barn får gode og trygge oppvekstforhold ved plassering i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Barneverntjenesten i Bergen består av 8 bydelsbarneverntjenester, samt døgnåpen beredskap ved Barnevernvakten. Bergen kommune har inngått samarbeid om beredskapsfunksjon med omegnskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og Osterøy. Fra rapporterer enhetslederne i barnevernet til den nye etaten for barn og familier. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten er tilgjengelig i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 69/06 Rulleres Handlingsplan Vold mot kvinner og barn. Handlingsplan som omhandler strategier for reduksjon av vold i nære relasjoner. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett

5 DEL 2 - KAP. 2 - Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 225/08 Rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen Bystyresak 228/08 Kommunikasjonsstrategi for barnevernet Byrådssak 211/11 Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen Handlingsplan som omhandler strategier for kompetanseutvikling i barneverntjenesten Handlingsplan som omhandler strategier for økt åpenhet mellom barneverntjenesten og brukere/befolkningen. Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utvikling og utfordringer i tjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Barnevernet har formuleringen Trygge barn ansvarlige voksne som visjon for sitt arbeid. Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte og virke utviklingsfremmende for barna. Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud. Utfordringer i tjenestene Barnevernets største utfordring er å håndtere den økte etterspørselen etter tjenester. Antall meldinger til barnevernet økte med 10,2 % i 2010, mens dekningsgraden målt i antall barn med barnvernstiltak i løpet av året økte fra 4,4 % til 4,6 %. Under presenteres noen sentrale KOSTRA-tall som viser status i Bergen etter 2010 i forhold til Oslo, Trondheim og Stavanger. Dekningsgrad målt i antall barn med barnevernstiltak i løpet av året. Bergen Oslo Trondheim 1 Stavanger Dekningsgrad 4,6 4,7 3,3 3,7 Prioritering målt i netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år. Bergen Oslo Trondheim Stavanger Prioritering Produktivitet målt i brutto driftsutgifter pr. barn i barnevernet fordelt på funksjon 244 (saksbehandling), 251 (hjelpetiltak i familien) og 252 (plasseringstiltak utenfor familien). Bergen Oslo Trondheim Stavanger Produktivitet Produktivitet Produktivitet Den største utfordringen for Bergen er økningen i antall barn som mottar barneverntiltak i løpet av året både sett i forhold til utviklingen fra 2009 til I barnevernets styringskort måles imidlertid dekningsgraden som antall med tiltak på en gitt dato (pr ). Denne indikatoren viser en nedgang i antall barn med tiltak pr Dette betyr at flere barn hjelpes i løpet av året, men at tiltakene 1 Trondheim har valgt en alternativ organisering som plasserer ansvar for å tilby enkelte hjelpetiltak til barn og familier utenfor barnevernstjenesten. Dette påvirker nøkkeltallene til Trondheim kommune. 43

6 DEL 2 - KAP. 2 - er av kortere varighet enn året før. KOSTRA-tall for 2010 viser at Bergen prioriterer barnevern på linje med Oslo og Trondheim. KOSTRA-tallene viser videre at Bergen har høyere produktivitet innenfor alle tre funksjonsområder enn Oslo og Trondheim, lavere brutto driftsutgifter til saksbehandling, men lavere produktivitet enn Stavanger på funksjonsområde 251. Utvikling i kostnadsprofil er i tråd med kommunens mål og strategier om økt innsats knyttet til tiltaksutvikling i familien for å redusere barns behov for mer kostnadskrevende tiltak utenfor familien. Det er fortsatt en utfordring å sikre at hjelpetiltakene skaper tilstrekkelig endring i familier, slik at varighet og kostnader på tiltakene holdes på et effektivt nivå. Rapportering pr viser en fortsatt nedgang i antall barn med tiltak i familien med 2 %, mens antall barn med tiltak utenfor familien har økt 6 % sammenlignet med rapportering pr Den totale økningen i antall barn som mottar tiltak fra barnevernet tilsvarer 1 % (12 barn) i perioden. 44 Når andelen barn med tiltak utenfor familien øker, mens andelen barn med tiltak i familien reduseres innebærer det at Bergen har en mer kostnadskrevende tiltaksprofil enn tidligere. Ufordringen framover er å stabilisere andelen barn med behov for tiltak fra barnevernet, samtidig som barnevernet må komme i kontakt med barn og deres foreldre før problemene blir for store. For å stoppe en negativ utvikling for det enkelte barn så tidlig som mulig, må det være tilstrekkelig tilgang på differensierte og kvalitativt gode forebyggende hjelpetiltak som kan tilby utviklingsstøtte til barn og foreldre og slik redusere barns behov for mer omfattende og langvarige barneverntiltak. Det skal fortsatt være stor oppmerksomhet i kommunen knyttet til avdekking av situasjoner hvor barn og unge utsettes for overgrep, vold eller er vitne til vold i nære relasjoner. Det hører til barnevernets primæroppgaver å foreta en sikkerhets- og risikovurdering av barnets situasjon når slike forhold avdekkes. Dersom barn må flyttes ut fra familien må det sikres en ny stabil omsorgssituasjon så raskt som mulig. Selv om statustallene for barnevernet viser at bruken av midlertidige plasseringer i akuttsituasjoner er forholdsvis stabil må dette likevel være et område som vektlegges i forbindelse med videre tjeneste- og tiltaksutvikling. Sentralt her er alternative metoder og tiltak i stedet for plassering av barn og ungdom som opplever å være i krise. Det er også en utfordring å gi et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til barn med behov for tjenester hjemlet i flere lovverk. Dette gjelder spesielt barn med utviklingshemming eller psykiske vansker som lever i en vanskelig familiesituasjon. Den nye etaten vil ha et særlig ansvar for dette. Mål for 2012 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat (1 kvartal 2011) Tallfesting av mål for budsjettåret (2012) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2015) Barneverntjenesten skal sikre tidlig innsats i sakene slik at barns problemer ikke blir omfattende før tiltak verksettes. Øke andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak fra Andel av alle meldinger til barneverntjenesten som gjelder barn i aldersgruppen 0-6 år. Andel barn som mottar tiltak fra barnevernets familiesentre av alle barn som mottar tiltak i 34 % 35 % 40 % 29 % 32 % 35 % 44

7 DEL 2 - KAP. 2 - Verbal Målemetode/indikator Forrige Tallfesting av Tallfesting av mål beskrivelse av resultat mål for innen utgangen av mål (1 kvartal 2011) budsjettåret økonomiplanperioden (2012) (2015) barnevernets familiesentre. familien. Barn som er under offentlig omsorg skal fortrinnsvis vokse opp i et godt fosterhjem. Andel barn under omsorg som bor i fosterhjem. 92 % av barn under omsorg bodde i fosterhjem pr Over 90 % av barn under omsorg skal bo i fosterhjem pr Over 90 % av barn under omsorg skal vokse opp i fosterhjemstiltak. Dekningsgraden skal stabiliseres eller reduseres. Andel barn med barnevernstiltak i løpet av året i målgruppen 0-17 år. Dekningsgrad i 2010 på 4,6 %. Dekningsgraden skal ikke overstige 4,5 %. Dekningsgraden skal ikke overstige 4,5 %. Virkemidler for å nå disse målene: Byrådet vil videreføre implementering av TIBIR 2 som kommunemodell for forebygging og behandling av barn i alderen 3-12 år med atferdsvansker. Modellen bygger på prinsippene til veiledningsmetoden PMTO 3 og består av ulike deler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe atferdsvansker hos barn. Modellen er implementert i Fyllingsdalen og arbeid med implementering i Ytrebygda er startet opp. I tråd med Bystyresak 11/11 ble Etat for barn og familier opprettet fra Etaten har fått ansvar for helsestasjon- og skolehelsetjeneste, psykisk helse for barn og unge, barneverntjenester, utekontakt og samarbeidet om det kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT). Etaten er opprettet for å få bedre samordning, styring og kontroll over tiltaksutvikling og kostnadsnivå. Det vil ligge et betydelig koordineringsansvar i etaten for å sikre avtaler opp mot tjenestetilbud fra tilgrensende områder, herunder barnehager, skoler, PPT og de øvrige etatene etablert under Byrådsavdeling helse og inkludering. Byrådet sendte i juni 2011 en henvendelse til fagdepartementet om overtakelse av statlige hjelpetiltak i familien, drift av barn- og foreldresenter, akutt/krise-arbeid (inkludert beredskapshjem), statlige familiehjem, samt støttefunksjonene til fosterhjem. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har gitt tilbakemelding om at dette vurderes som lite hensiktsmessig nå, mens departementet avventer evalueringen av den statlige forvaltningsreformen i barnevernet. Evalueringen skal foreligge våren Byrådet vil arbeide aktivt overfor sentrale myndigheter for å få endret regelverket knyttet til refusjon av utgifter til forsterkningstiltak i fosterhjem. Samtidig skal samarbeidet med statlig regionalt barnvern (Bufetat) videreutvikles. Det er inngått en overordnet samhandlingsavtale mellom Bufetat og kommunene som gir et godt grunnlag for samarbeid på strategiske områder som tjenesteutvikling, arbeidsprosesser og kompetanse. En må unngå situasjoner der barn blir skadelidende som følge av at samarbeidet mellom Bufetat og kommune ikke fungerer tilfredsstillende. 2 TIBIR = Tidlig Innsats for Barn I Risiko 3 PMTO = Parent Management Training - Oregon 45

8 DEL 2 - KAP. 2 - Det skal fortsatt arbeides med tidlig avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. Tiltak, metoder og rutiner knyttet til dette arbeidet skal videreutvikles. Bergen fikk gjennom statsbudsjettet for 2011 innvilget midler til 18 nye stillinger fra satsingen på kommunalt barnevern. Det forutsettes at de øremerkede midlene videreføres i I tilfelle satsingen skal utvides vil kommunen søke om midler til flere nye stillinger. Arbeidet med internkontroll og fokus på strategier for å lukke avvik i henhold til lovpålagte tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn skal fortsatt prioriteres. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 02 Barneverntjeneste: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 450,2 448,8 460,7 466,3 462,8 462,8 462,8 462,8 Sum inntekter -41,6-51,0-61,9-61,9-54,8-54,8-54,8-54,8 Netto utgift 408,6 397,8 398,8 404,4 408,0 408,0 408,0 408, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 397,8 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 8,8 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,5 Diverse 0,9 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 10,2 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 408,0 408,0 408,0 408,0 Eldre og særlig omsorgstrengende Målgruppene for dette tjenesteområdet er personer som for kortere eller lengre tid har behov for helseog omsorgstjenester, slik at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Formålet er å gi hjelp til selvhjelp, forebygge, støtte og lindre. Eldre utgjør tallmessig den største gruppen av brukerne. I tillegg innbefatter brukerne også yngre personer med utviklingshemming, personer med nedsatt fysisk funksjonsevne og personer med psykiske lidelser. Behovene er svært varierte i form av ulik alder, sykdomsbilde og funksjonsnivå. Ca. 1/3 av brukerne er under 67 år. Det er derfor en stor bredde i tjenestespekteret tilpasset de ulike grupper og behov. Det er vanlig å gjengi bredden i omsorgstilbudet i form av en "omsorgstrapp", fra eldresenter og hjemmehjelp til sykehjem og behandling. Tjenesten skal gis på laveste, effektive og forsvarlige nivå. Byrådet vil følge opp at faglige krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedring blir fulgt opp. Tjenesteområde 3 består av følgende delområder og tilhørende netto budsjettbeløp pr tjeneste: Mill. kr 03 A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 283,3 03 B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 1.565,6 03 C Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester 1.642,0 03 D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 305,3 Sum 3.796,2 46

9 DEL 2 - KAP. 2 - Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene er å finne i følgende felles plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 59/11 Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Tiltak innen psykisk helse 'Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover forslag til økonomiplan. Bystyresak 138/08 Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Plan for utvikling av tjenestene til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Nye boligprosjekter realiseres når det er økonomisk mulig, og forutsetter bruk av allerede budsjetterte driftsmidler. Bystyresak 140/08 Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Nytt senter for korttidsplasser (erstatter Sykehuset Florida) og rehabilitering, og kompetansesenter for demente. Samlet kostnad planvedtak (drift): 121,1 mill. Til disposisjon: 121,1 mill). Bystyresak 41/09 Sykehjem i Bergen - bedre bruk av korttidsplasser. Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Bystyresak 224/09 Brukerundersøkelser i aldersog sykehjem. Bystyresak 243/09 Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende rapport og plan for rapportering. Bystyresak 59/10 Evaluering av trygghetssykepleieordningen i Bergen kommune. Bystyresak 74/10 Rullering av tiltak for utviklingshemmede i Bergen kommune. Strategier for bedre bruk av korttidsplasser. Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Resultater av brukerundersøkelser. Tiltaksplan for å oppnå budsjettbalanse. Evaluering av tiltak opprettet i Rullerende handlingsplan for tjenestene til utviklingshemmede i Bergen kommune. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Utover vedtatt budsjett og økonomiplan omhandler saken behov for utbygging av boliger for utviklingshemmede. 47 Bystyresak 80/11 Melding om statlige systemtilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Bystyresak 221/10 Tiltak for demente rullering av plangrunnlag. Byrådssak 116/11 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Oversikter over statlige tilsyn med virksomheten. Rullering av tidligere plangrunnlag. Tilbakemeldinger om kvalitet i tjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett

10 DEL 2 - KAP. 2 - OVERORDNET MÅLSETTING: Den overordnede målsettingen er å sikre at alle som er avhengig av praktisk hjelp og bistand, og ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorg, rehabilitering og hjelp til å gjenvinne ferdigheter, får dette på en kostnadseffektiv måte. Utfordringer i tjenestene Byrådet er tilfreds med at omorganiseringen i etater har ført til bedre kostnadskontroll. Oppfølging av Agendarapporten har også bidratt til en større likhet i tjenesteprofil med andre kommuner / storbyer. I løpet av 2011 er tjenestene innenfor byrådsavdelingens politikkområde organisert i en etatsmodell. I økonomiplanperioden vil Bergen kommune vokse med personer. Det er personer i alle aldersgrupper som etterspør helse- og omsorgstjenester, men blant de eldste aldersgruppene er det relativt sett flest som trenger tjenester. Befolkningsveksten, særlig blant de eldste eldre over 90 år, vil representere en særlig utfordring. Erfaringsmessig har 8 av 10 personer i denne aldersgruppen behov for tjenester, ca halvparten i heldøgns omsorg. Utfordringene vil være å gi gode tjenester til disse gruppene, samtidig som man må opprettholde en omsorgstrapp med mange trinn. 48 Bergen kommune opplever, som de fleste andre storbyer, en økende andel barn og unge som har svært store og sammensatte problemer, blant annet psykiske lidelser og utviklingshemming. Det er en stor utfordring, både faglig, organisatorisk og økonomisk, å etablere gode tiltak for disse gruppene. Samhandlingsreformen som trer i kraft vil pålegge kommunen nye roller og flere oppgaver. Ansvaret for å gi gode helse- og omsorgstjenester vil i større grad bli lagt til kommunene. Et fokus i samhandlingsreformen er å redusere helseforskjeller og sikre alle et likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk tilhørighet og livssituasjon. Kommunen vil få et større ansvar for folkehelse, forebygging og øyeblikkelig hjelp med døgnopphold. Det etableres en ordning med kommunal medfinansiering på 20 % av utgiftene for medisinske diagnoser. Det innføres også betalingsplikt for alle typer utskrivingsklare pasienter fra første dag, med unntak av pasienter som utskrives fra psykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner. I 2012 vil staten overføre midler i størrelsesorden 245 mill. til Bergen kommune for å dekke de nye kostnadene. Av dette beløpet blir 17,0 mill. avsatt til å møte økt behov for pleie- og omsorgstjenester som følge av tidligere utskrivning fra sykehusene. 3,2 mill blir benyttet for å kunne videreføre avtalen med NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Rehabiliteringsfunksjonen er også styrket ved at 4,6 mill. er avsatt til utvidelse av tilbudet om dagrehabilitering. Det vises i denne forbindelse til teksten under tjenesteområde 5 B Behandling og rehabilitering. Til kommunal medfinansiering er det avsatt 205,8 mill. Kommunen vil få et betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter fra første dag, og det vil bli overført midler slik at kommunen kan velge å betale til sykehuset eller etablere tilbud slik at pasienter kan tas raskere ut av sykehuset enn tilfellet er i dag. Kommunene vil få tilført midler tilsvarende kr. pr. døgn, som er omtrent det dobbelte av døgnpris i kommunale sykehjem. Byrådet har satt av 14,0 mill. til å betale for pasienter som blir værende på sykehus etter at de er utskrivningsklare. Byrådet er opptatt av å redusere den økonomiske risikoen ved gjennomføring av reformen og ser for seg, i tråd med signaler fra Helsedepartementet, at reformen gjennomføres gradvis. Det er behov for mer kunnskap om pasientgrupper, forbruk av sykehustjenester og pasientforløp for å planlegge 48

11 DEL 2 - KAP. 2 - endringer ved forebygging og evt. alternative kommunale tiltak som kan føre til redusert behov for sykehusinnleggelser på sikt. Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp med døgnopphold innføres gradvis fra 2012 og vil bli lovfestet fra Bergen kommune har en slik funksjon på plass både gjennom akuttplassene ved Florida sykehjem og 10 observasjonssenger ved Bergen legevakt. Byrådet vil vurdere videre bruk av disse plassene, samt kapasitet på denne typen plasser. Strategier Opprettholde en balansert omsorgstrapp med bredt tilbud (på alle tjenesteområder). Fokus på effektivisering og omstilling. Styrke innovasjon og bruk av ny teknologi. Bygge kompetanse og kvalitet. Mål for 2012 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat (2010) Tallfesting av mål for budsjettåret (2012) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2015) 49 Flere brukere i dag- og aktivitetssentrene for psykisk syke. Riktig bruk av legemidler til beboere i alders- og sykehjem. Beboernes ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene. Plan for aktivitet tilpasset den enkelte langtidsbeboer er innarbeidet i skriftig plan. Andel brukere som jevnlig benytter ett eller flere aktivitetstilbud i gruppe. Andel langtidsbeboere som har hatt halvårsvis gjennomgang av legemidler. Andel av langtidsbeboerne som det er gjennomført månedlig vektkontroll / beregning av BMI 4. Andel langtidsbeboere med skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. 26 % i gj.snitt. Minst 20 % på hvert dagsenter. Nytt mål. 80 %. 100 %. Nytt mål. 95 % 95 % Nytt mål. 95 % 95 % Minst 30 % på hvert dagsenter. Utnytte all kapasitet i eksisterende 68 avlastningsplasser for utviklingshemmede. Antall avlastningsdøgn. Nytt mål totalt totalt. Oppgradering av eksisterende boliganlegg til Omsorg +. Antall oppgraderte boliger. Nytt mål. 2 Omsorg + anlegg. 2 Omsorg + anlegg. 4 BMI = Body Mass Index (metode for måling av forhold mellom høyde og vekt). 49

12 DEL 2 - KAP. 2 - Verbal beskrivelse av Målemetode/indikator Forrige Tallfesting av mål Tallfesting av mål mål resultat for budsjettåret innen utgangen (2010) (2012) av økonomiplanperioden (2015) Videreføre og optimalisere bruk av multidose 5 for legemiddelhåndtering. Bedre ernæringsstatus hos brukere av hjemmesykepleie. Andel hjemmeboende med avtale om legemiddel-oppfølging som har multidose. Andel brukere som har fått kartlagt og fulgt opp sin ernæringsstatus. 50 %. 70 %. 80 %. 6 Nytt mål. 60 %. 70 %. 7 Bidra til god fysisk og psykisk helse blant utviklingshemmede. Antall brukere som har kostholds- og aktivitetsplaner. Nytt mål, ikke målt tidligere Heve kompetansen i tjenester for utviklingshemmede. Andel ansatte med fagkompetanse (inkl. deltidsstillinger). Ikke målt tidligere. 75 %. 80 %. 50 Økt bruk av individuell plan (IP) for brukere med behov for sammensatte og langvarige tjenester. Andel brukere innenfor målgruppen for IP i Avd. psykisk helse, som har fått tilbud om IP. 80 %. 95 %. 100 %. Bedre hjelpetilbudet til personer med gjentatte depresjoner. Antall personer som har deltatt på kurs i depresjonsmestring. Tidl. målt kun tilbud om kurs. 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Tjenesten består av støttekontakt, dagsenter og seniorsenter / frivillighetssentral. Seniorsentre og ansvaret for oppfølging av frivillighetssentraler er fra overført til Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett og vil derfor ikke bli omtalt videre her. Formålet med tjenesten er å bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet og dermed forhindre sosial isolasjon. Tjenestene knyttet til aktivisering er organisert som en del av de totale tjenestetilbudet til de ulike målgruppene, slik at det er en sammenhengende tjenestekjede på de ulike områdene. Det er vesentlig at disse tjenestene har et tilstrekkelig omfang og en god kvalitet. Viktige momenter er innhold og åpningstid Støttekontakttjenesten er omfattende med ca vedtak om slik tjeneste. Tjenesten gis etter en individuell vurdering. Rekruttering og oppfølging av støttekontakter har vært lagt til det enkelte tjenestested, men fra 2011 er det etablert en sentral informasjons- og rekrutteringsenhet som vil styrke og systematisere rekrutteringsarbeidet. 5 Multidose = Ferdig doserte legemidler til den enkelte bruker. 6 Ambisjonsnivået er fastsatt med utgangspunkt i at en del brukere ikke vil ha nytte av multidose. 7 Ambisjonsnivået er fastsatt med utgangspunkt i at ikke alle brukere ønsker slik oppfølging. 50

13 DEL 2 - KAP. 2 - Dagsentervirksomheten er organisert etter målgruppenes ulike behov. Det er ulike dagsentre for eldre, for mennesker med utviklingshemming og for mennesker med psykiske lidelser. Dagsentertilbudet er svært viktig for at brukerne skal kunne opprettholde funksjoner og bo i eget hjem. For mange brukergrupper er tilbudet helt avgjørende som støtte for pårørende (ektefelle eller foreldre). Dagsentertjenesten til eldre og utviklingshemmede gis til faste brukere med tjenestevedtak, mens dagog aktivitetssentrene innen psykisk helse er et åpent tilbud til alle brukere i målgruppen. Tjenester til eldre Dagsenterplasser drives av hjemmesykepleien og av sykehjemmene. Totalt driver sykehjemmene 223 dagplasser (inkludert plasser ved de privat institusjonene kommunen har driftsavtale med). I hjemmesykepleien er det 97 plasser med tilbud fra 1-5 dager pr uke. Gjennom Grønn omsorg på to gårder tilbys plasser for demente i et gårdsmiljø. Det arbeides med å kartlegge virksomheten for å legge likeverdige driftsgrunnlag og driftsfilosofi til grunn. Det er viktig å ha en god utnyttelsesgrad av plassene. Byrådet vil styrke innsatsen i å organisere og tilrettelegge tjenestetilbudet til personer med demens. Særlig med tanke på hvordan tjenestetilbudet kan tilrettelegges på beste måte for at hjemmeboende demente skal få et trygt og faglig forsvarlig tilbud så lenge som mulig i eget hjem. Dette er viktig for å utsette behov for langtidsplass i sykehjem. Tjenester til utviklingshemmede Byrådet har en hovedmålsetting om å satse på trinnet i omsorgstrappen mellom foreldrehjem og bofellesskap, det vil si dagsentertjenester, avlastningstjenester og botjenester. For utviklingshemmede er dagsentertilbudet og varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) en viktig del av tjenestene, både for de brukere som fortsatt bor i foreldrehjemmet og de som bor i et kommunalt botilbud. Bergen kommune har 280 plasser i dagsenter og 281 VTA-plasser til disposisjon. Byrådet vil gjennomføre en bedre sambruk av personalressursene mellom dagsenter- og botjenestene. Psykisk helse Det er om lag 440 personer som jevnlig benytter kommunens dag- og aktivitetstilbud innen psykisk helse. Det er et mål at minst 20 % av brukerne i alle bydelene skal kunne få et tilbud i et dag- og aktivitetssenter, og at flere kan få benytte slike tilbud i stedet for individuell oppfølging. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 301,1 308,5 304,1 304,1 317,8 317,8 318,9 320,1 Sum inntekter -49,2-35,4-33,2-33,2-34,5-34,5-34,5-34,5 Netto utgift 251,9 273,1 270,9 270,9 283,3 283,3 284,5 285, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 273,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 5,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,6 Tilpasning til aktivitetsnivået 4,0 Diverse 0,6 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 10,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,0 0,0 1,2 1,2 Sum Rammeendringer forøvrig 0,0 0,0 1,2 1,2 Sum nettoramme 283,3 283,3 284,5 285,7 51

14 DEL 2 - KAP. 2-03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester Bergen kommune disponerer sykehjemsplasser, hvorav 482 er korttidsplasser, og 264 er plasser i aldershjem. Eldre Den store veksten i eldre over 90 år vil representere et økt behov for institusjonsbaserte tjenester. I dag er 33 % av alle i denne aldersgruppen beboere på alders- eller sykehjem. Samhandlingsreformen fra 2012 vil sannsynligvis øke behovet for heldøgns omsorg på grunn av raskere utskriving fra sykehus og krav om akuttilbud med døgnopphold. Den sterke økningen i antall demente vil være en av de aller største utfordringene for eldreomsorgen. Ca. 80 % av beboerne på sykehjem i dag er demente og det er mange hjemmeboende med demenssykdom i ulike stadier. Det nye kompetansesenteret for demens vil bli et viktig bidrag til videreutvikling av demensomsorgen i Bergen. 52 Kompetansesenteret for demens og korttidssykehjem i Fyllingsdalen er under utbygging og vil bli tatt i bruk fra Det vil bli etablert 129 plasser, med 96 plasser i hovedbygget i tidligere Fyllingsdalen sykehjem, med et eget kompetansesenter i et nybygg like ved. Til sammen gir dette en netto økning på 39 sykehjemsplasser for demente 8. Byrådet ser på sykehjemmet som et kraftsenter for to viktige utfordringer i framtidens omsorg: demensproblematikken og samhandling med spesialisthelsetjenesten. For å møte veksten i eldrebefolkningen legger byrådet i økonomiplanen opp til at ytterligere ett sykehjem med ca. 90 plasser skal bygges og stå ferdig i Det er behov for omstilling og fornying i eldreomsorgen med sikte på målrettede tjenester med god kvalitet. Framtidens eldre vil etterspørre gode tjenester i en god fysisk ramme, enten i bolig eller på institusjon. Byrådet vil særlig satse på å etablere boliger med heldøgns omsorgsbemanning etter Omsorg + konseptet. Dette vil skje både ved nybygg på Gartnermarken i Fyllingsdalen (i 2014) og ved oppgradering av eksisterende anlegg fra og med Totalt vil dette innebære 50 nye og 90 oppgraderte omsorgsboliger. Byrådet har i forrige økonomiplan lagt opp til en avvikling av ca 100 aldershjemsplasser for å finansiere utbyggingen av Omsorg + anlegget. Byrådet foreslår fortsatt drift av disse plassene. Byrådet vil også holde et faglig fokus på de områder som er løftet fram av de sentrale tilsynsmyndighetene. Institusjonene skal arbeide med god legemiddelbruk, ved regelmessig gjennomgang av den enkelte langtidsbeboers legemiddelbruk. Den enkelte beboers ernæringsstatus skal kartlegges systematisk ved innleggelse i sykehjem, og følges opp månedlig iht. sentrale ernæringsretningslinjer. Det skal legges tilrette for individuelt tilpasset aktivitet iht. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 8 Etter at Florida sykehjem og tidligere post 7 ved Løvåsen sykehjem er avviklet. 52

15 DEL 2 - KAP. 2 - Utviklingshemmede Dagsenter-, avlastnings- og botjenester i foreldrehjem er tjenester til utviklingshemmede som alle ligger på omsorgstrinnet mellom foreldrehjem og bofellesskap. Av disse utgjør avlastnings- og barneboligene de lovhjemlete institusjonstjenestene til målgruppen. Avlastningstjenesten har 68 avlastningsplasser i kommunal og privat regi. I tillegg er det avtaler med 135 besøkshjem. Totalt effektueres det rundt avlastningsdøgn i året, og byrådet legger opp til en god utnyttelse av avlastningskapasiteten i Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 1 947, , , , , , , ,9 Sum inntekter -429,0-371,2-373,5-373,5-383,5-383,5-383,5-392,4 Netto utgift 1 518, , , , , , , , Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 1 503,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 29,9 Andre kostnadsendringer 3,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 4,0 Organisatoriske endringer 14,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 1,0 2,4-1,7-0,7 Diverse 3,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 55,8 2,4-1,7-0,7 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 9,3 23,9 49,1 Nye tiltak forøvrig 3,2 Redusert ytelser -3,0 Effektivisering -3,0 Sum Rammeendringer forøvrig 6,6 23,9 0,0 49,1 Sum nettoramme 1 565, , , ,5 Kommentarer til driftsbudsjettet: Andre kostnadsendringer er knyttet til helårsvirkning og ny kostnadsberegning av Moldbakken bosenter for psykisk syke. Organisatoriske endringer gjelder kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter gjennom samhandlingsreformen. Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer gjelder oppstart av Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjemmet i Fyllingsdalen. Beløpet i 2015 gjelder oppstart av nytt 90-sengers sykehjem. 53 Reduserte ytelser gjelder tilpasning til dagens nivå for inntak av lærlinger i helsearbeiderfaget. Effektivisering gjelder konkurranseutsetting av 2 sykehjem og uspesifisert effektivisering. 53

16 DEL 2 - KAP. 2-03C Hjemmebaserte bo- og omsorgtjenester Bergen kommune disponerer omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede, 326 tilrettelagte boliger for psykisk syke og 505 tilrettelagte boliger for utviklingshemmede. Hjemmesykepleie Brukertallet for hjemmesykepleien er rimelig stabile, mens antall timer øker noe. For praktisk bistand i hjemmet viser brukertallet og antall leverte timer pr mnd. fortsatt en fallende tendens. Hjemmesykepleie pr pr Antall brukere Antall timer Praktisk bistand husholdning pr pr Antall brukere Antall timer Brukerstyrt personlig assistanse pr pr Antall brukere Antall timer Byrådet er opptatt av at tjenestene skal holde et høyt nivå og har styrket oppfølgingen og kvalitetssikringen både av de private og de kommunale leverandørene. Byrådet har fokus på effektivisering og omstilling i tjenestene med sikte på optimal utnyttelse av ressursene. Det er innført brukervalg både for hjemmehjelpstjenesten og for hjemmesykepleien. Ca. 700 brukere (15 %) har valgt privat hjemmehjelpstjeneste og ca 130 brukere (5 %) har valgt privat hjemmesykepleie. Kommunen har godkjent 5 private leverandører av hjemmehjelpstjeneste og én leverandør av hjemmesykepleie. I tillegg utfører to private institusjoner tilsvarende oppdrag i tilknyttede omsorgsboliger. Brukervalg for hjemmesykepleie er nå en mulighet i 6 av 10 hjemmesykepleiesoner, mens det er brukervalg for hjemmehjelp i alle bydelene. Byrådet vil innføre tjenestekonsesjon for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det er flere aktuelle leverandører på markedet, og det er derfor behov for å etablere ordninger som sikrer like vilkår for tilbyderne. Hjemmesykepleien vil i 2012 fortsette å sikre kvalitet på tjenestene ved å holde et faglig fokus på områder som også de nasjonale tilsynsmyndighetene har oppmerksomhet på. Hjemmeboende eldre kan være utsatt for under-/ eller feilernæring, og hjemmesykepleien har bygget opp kompetanse og systemer for god oppfølging mht. vekt og ernæring. Legemidler er også et kritisk område. Mange eldre får hjelp til å håndtere legemidlene av hjemmesykepleien, og de fleste av disse vil ha god nytte av medisiner som er ferdigdosert fra apoteket (multidose). Gjennom dette opplegget sikres kvalitet på legemiddeldistribuering på en effektiv måte. Bergen kommune gjennomførte i 2010/11 et prosjekt for økt bruk av multidose med godt resultat, og arbeidet vil fortsette. Godt samarbeid med fastlegen er en forutsetning for å lykkes. 54

17 DEL 2 - KAP. 2 - Byrådet ser også nødvendigheten av å styrke og forbedre den forebyggende delen av omsorgen for hjemmeboende demente, og være åpen for å ta i bruk ny og trygghetsskapende velferdsteknologi. Gode boliger med trygge tjenester bidrar til at eldre vil kunne ha god livskvalitet i eget hjem over lengre tid. Byrådet har lagt opp til byggestart for det første Omsorg + prosjektet ved årsskiftet 2011/2012 med sikte på ferdigstillelse primo Prosjektet vil bestå av ca. 50 omsorgsboliger for eldreomsorg og et stort eldresenter. I tilknytning vil det bli etablert ca. 10 boliger for funksjonshemmede. I dette komplekset vil en søke å ta i bruk moderne omsorgsteknologi. I tillegg blir det satset på å omstille og styrke driften i noen av de etablerte omsorgboligene slik at de også kan få Omsorg + standard. Totalt vil det i første omgang bli tilrettelagt 90 boliger med god standard og stasjonær bemanning med fokus på samvær og aktivisering. Utviklingshemmede Etter en periode med betydelig vekst innenfor tjenester til utviklingshemmede, er det nå behov for konsolidering og forbedring av driften. Tallmateriale fra andre storbyer viser at Bergens kostnadsnivå i tjenestene er høyere enn de andre byene. Etat for utviklingshemmede påbegynte i 2011 et omstillingsprosjekt som vil frigjøre midler og muliggjøre flere dagplasser. Prosjektet fortsetter i Kommunen gir tjenester til om lag 500 utviklingshemmede som bor i bofellesskap, herunder ca 50 i tiltak drevet av ideelle organisasjoner. I tillegg gis tjenester til ca 700 personer som bor i foreldrehjem eller egen bolig. I 2011 og 2012 vil det bli gitt tjenester til beboere i 15 nye privateide leiligheter i to ulike boligprosjekter. For øvrig skal tjenesten ha en faglig tilnærming til sine tjenestemottakere som bidrar til god fysisk og psykisk helse og forebygger sykdom. I dette ligger å sikre tjenestemottakerne lege- og tannlegekonsultasjon i tråd med behov, kvalitetssikret legemiddelhåndtering og gode tilpassede kostholdsvaner og tilpasset fysisk aktivitet. Likeledes skal tjenesten fortsette sin kvalitetssikring av Lov om sosiale tjenester kapittel 4 A. Spesielt skal virksomheten sikre at all bruk av tvang dokumenteres i fagsystemet Profil. Dette vil også bidra til kvalitetssikret statistikk på området. Tjenesten til utviklingshemmede er kompleks og differensiert, og kompetansen er ulikt fordelt. God kompetanse på å møte og håndtere beboere med omfattende bistandsbehov og atferdsproblematikk er svært viktig. Byrådet er opptatt av at etaten bygger opp nødvendig kompetanse på feltet. I dette ligger det å dele sin fagkompetanse på tvers av resultatenhetene og å holde seg oppdatert på forskningsfeltet. Likeledes skal det søkes bistand fra spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevd. 55 Psykisk helse Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse er de psykiske helsetjenestene godt utbygget i Bergen, med mange ulike elementer og stor bredde i tjenestene. Det er imidlertid betydelig vekst i etterspørselen etter tjenester, og det må derfor være et fortsatt fokus på omstilling og strammere prioritering. Bofellesskap og bosentre må gjennomgås for å ta ut effektivitetsgevinster f.eks. ved at disse enhetene også betjener hjemmeboende brukere i nærmiljøet. Aktivitetsbasert finansiering vil bli innført for deler av tjenesten i 2012 for å få likeverdige driftsgrunnlag for enhetene. 55

18 DEL 2 - KAP. 2 - Dag- og aktivitetssentrene er en viktig ressurs for mange av brukerne, og det er en klar strategi å øke bruken av disse og dermed lette trykket på den individrettede oppfølgingen. Kommunen tar løpende imot pasienter som har vært innlagt i de psykiatriske institusjonene og gir dem hjemmebaserte tjenester. Pasienter med behov for bolig og omfattende tjenester er imidlertid en stor utfordring, både fordi det er få boliger tilgjengelig og fordi kostnadene ved disse pasientene overstiger kommunens økonomiske muligheter. Byrådet vil stimulere til god utnyttelse av kommunens boligportefølje til forskjellige brukergrupper. Det er en stor utfordring å gi gode tjenester til personer med psykiske lidelser og samtidig rusmiddelmisbruk. Dette kan dreie seg både om kompetanse og kapasitet. Byrådet legger opp til at den nyetablerte Etat for rus og psykisk helse vil gi disse brukerne et mer målrettet tilbud. Personer med behov for sammensatte og langvarige tjenester har rett til individuell plan (IP), også i de psykiske helsetjenestene, og det må fortsatt arbeides målrettet for at alle i målgruppen for IP får tilbud om dette. 56 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03C Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 1 950, , , , , , , ,0 Sum inntekter -375,7-263,6-263,5-263,5-264,7-264,7-264,7-264,7 Netto utgift 1 575, , , , , , , , Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 1 592,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 35,3 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,4 Tilpasning til aktivitetsnivået -4,6-2,5 0,1 Diverse 3,6 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 34,7-2,5 0,1 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,0 0,0 6,3 6,3 Nye tiltak forøvrig 33,6 Engangstiltak -0,5 Effektivisering -18,2 Sum Rammeendringer forøvrig 14,9 0,0 6,3 6,3 Sum nettoramme 1 642, , , ,2 Kommentarer til driftsbudsjettet: Nye tiltak for øvrig i 2012 gjelder tjenester for utviklingshemmede bosatt i private botiltak, og økt bestillerramme for pleie- og omsorgstjenester. Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer i 2014 og 2015 gjelder oppstart av Gartnermarken Omsorg +. Engangstiltak gjelder bortfall av midlene knyttet til evaluering av arbeidstidsordningene. Effektiviseringstiltakene er i hovedsak knyttet til effektivisering av etablerte tjenester for utviklingshemmede for å gi budsjettmessig rom for tiltak til nye brukere i private botiltak. I tillegg er 56

19 DEL 2 - KAP. 2 - det innarbeidet helårsvirkning av effektiviseringstiltak som ble initiert i 2011, samt effektivisering av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende Tjenesteområdet består av utgifter knyttet til institusjon og boliger for eldre og særlig omsorgstrengende. Utgifter til byggdrift og investering blir budsjettert og regnskapsført på tjenesteområde 03 D. De brukerrettede tjenestene blir budsjettert og regnskapsført på henholdsvis 03B (Hjemmetjenester) og 03C (Institusjonstjenester), og er nærmere beskrevet under disse områdene. Utgiftene på dette området består av leie, internleie, dekning av renter og avdrag i private institusjoner som har drifts- og husleieavtale med kommunen, samt midler til drift av bygningsmassen. Utgiftene til byggdrift kan splittes på følgende måte: Lokaler Eieform Utgift Internleie Institusjon Kommunal Bygningsdrift Tilskudd til renter og avdrag Privat Tilskudd til vedlikehold (leie) Underdekning - investering Boliger Kommunal Leie og drift av fellesareal/personalareal Underdekning - investering Privat Leie og drift av fellesareal/personalareal Utfordringer Det statlige investeringstilskuddet til institusjoner og omsorgsboliger er henholdsvis pr. plass og pr bolig. De siste investeringsprosjektene i Bergen viser at en institusjonsplass (inklusiv areal til dag- og eldresenter) koster i overkant av 2,9 mill. å bygge, mens en omsorgsbolig koster om lag 3,3 mill. med fellesareal. De statlige investeringstilskuddene utgjør dermed kun 30 % av den totale investeringen. Dette medfører at betydelige deler av kapitalutgiftene knyttet til investeringene må dekkes over driftsbudsjettet, og således medføre enten økte rammer til formålet eller betydelig omstilling fra drift for å kunne bygge ny kapasitet. Mål for 2012 Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter innenfor vedtatt investeringsramme og tidsfrist

20 DEL 2 - KAP. 2 - Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 297,9 290,1 299,4 299,4 306,1 313,9 317,8 332,8 Sum inntekter -16,5-0,7-0,8-0,8-0,8-0,8-0,8-0,8 Netto utgift 281,4 289,4 298,6 298,6 305,3 313,1 317,0 332, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 289,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 4,3 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,2 Diverse 0,7 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 5,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 10,8 7,8 3,9 15,0 Sum Rammeendringer forøvrig 10,8 7,8 3,9 15,0 Sum nettoramme 305,3 313,1 317,0 332,1 58 Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer gjelder internleie i Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Beløpet i 2015 gjelder internleie for nytt 90-sengers sykehjem. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sykehjem 145,0 22,0 140,6 119,5 12,0 Sum brutto utgifter 145,0 22,0 140,6 119,5 12,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Omsorgsboliger Det er tidligere budsjettert med 241 mill. som gjelder fullbudsjettering av det første Omsorg + anlegget, initielle kostnader for ytterligere Omsorg + anlegg og et botiltak med ca. 10 boliger for fysisk funksjonshemmede. Byrådet foreslår at omsorgsboliganlegget med ca. 50 leiligheter i kombinasjon med aktivitetssenter blir påbegynt i 2012, med ferdigstillelse i Byggekostnadene for anlegget er i vedtatt økonomiplan estimert til 166 mill. Prosjektkostnadene knyttet til de ca. 10 boenhetene for fysisk funksjonshemmede er estimert til 40,0 mill. I tillegg er det i investeringsbudsjettet budsjettert med initielle kostnader knyttet til ytterligere anlegg senere. Sykehjem Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen Institusjonen har en prosjektkostnad på 380 mill kr, hvorav ca 86 mill. blir dekket av statlig investeringstilskudd for sykehjem. Prosjektet er tidligere budsjettert med 225 mill kr, og det resterende blir budsjettert med 145 mill kr i 2011 og 10 mill kr i Prosjektet er påbegynt og ventes ferdigstilt sommeren Nytt sykehjem 58