FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. D - BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG

Transkript

1 FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN

2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Byråd: Christine B. Meyer (H) Kommunaldirektør: Finn Strand Byrådsavdeling for helse og omsorg har ansvar for følgende tjenesteområder: Barnevern Eldre og særlig omsorgstrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Skjenkesaker Tjenestetilbudet skal preges av høy kvalitet, tilrettelegging av målrettede tiltak og fokus på den enkelte bruker. Hovedutfordringen i denne planperioden blir fortsatt å tilpasse aktivitets- og utgiftsnivået til de økonomiske rammene og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte bruker. Innen de respektive tjenesteområder vektlegges følgende: Barnevern Videreutvikle samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre instanser med tanke på å kunne hjelpe barna før problemene blir omfattende. Videreutvikle tiltaksarbeidet i barneverntjenesten med vekt på hjem- og nærmiljøarbeid. Videreutvikle inntaksarbeidet spesielt med tanke på gode kartlegginger og vurderinger slik at man bedre kan tilpasse tiltak og framtidige tiltaksevalueringer. Videreutvikle internkontrollsystemet og kvalitetsutviklingsarbeidet. Sikre at lovkrav knyttet til tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn i fosterhjem ivaretas uten avvik. Sikre ivaretakelse av høy kompetanse hos saksbehandlere. Eldre og særlig omsorgstrengende Oppnå bedre og riktigere balanse mellom de ulike tjenestenivåer (hjemmetjeneste, bemannede omsorgsboliger, institusjonstjeneste, tilpasset botjeneste). Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Øke effektiviteten innenfor tjenestene til utviklingshemmede og hjemmesykepleie. Øke fokus på økonomisk styring og kontroll. Innføre en strengere prioritering av tjenester innenfor hjemmesykepleien og hjemmetjenestene. Dekke behovet for kvalifisert personell innen pleie- og omsorgstjenestene. Sterkere fokus på tiltak for demente. Videreutvikle tilbudet til psykisk syke barn. Sosialtjeneste Ha et helhetlig ansvar for å følge opp sosialhjelpsmottakere. Etablere sterkere samarbeid og samordning i NAV for bedre utnyttelse av de samlede virkemidlene. Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Fokusere på brukernes potensial for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Fokusere på trygdeytelser som alternativ til sosialhjelp. 64

3 Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Helsetjeneste Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Utvikle arbeidet med habilitering og rehabilitering. Ha fokus på det forebyggende arbeid blant barn og unge. Øke kapasiteten i fastlegeordningen i samsvar med befolkningsøkningen. Rusarbeid Øke vektleggingen av rusforebyggende tiltak. Prioritere etablering av rusakutt-mottak. Øke antallet deltakere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vektlegge tiltak som kan bidra til habilitering og rehabilitering av rusavhengige. Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging. Integrering av innvandrere Vektlegge arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Sikre likeverdige tjenester til brukere med innvandrerbakgrunn. Øke kompetanse hos tjenesteansatte om målgruppen med særskilte behov. Gjennomføre holdningskapende arbeid mot rasisme og diskriminering, Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose årsforbruk Forslag års Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01 Barnehage og skole 1,8 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 02 Barneverntjeneste 346,0 353,1 361,1 376,9 378,2 378,2 378,2 378,2 03 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 3 310, , , , , , , ,1 04 Sosialtjeneste 612,8 677,5 720,2 740,4 765,9 762,5 754,8 754,8 05 Helsetjeneste 335,6 354,7 355,4 356,2 368,1 368,0 368,1 368,1 12 Kultur 0,2 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 31,3 42,4 43,2 43,2 44,2 44,2 44,2 44,2 17 Sentrale forvaltningstjenester 1,2 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 21 Sentrale poster -6,8-5,3-5,3-5,3-5,3-5,3-5,3-5,3 Sum driftsrammer 4 632, , , , , , , ,6 Beløp i mill kr Vedtatt Forslag års Forslag til økonomiplan INVESTERING (brutto utg.) 03 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 116,8 396,6 147,0 131,0 10,0 04 Sosialtjeneste 8,1 5,2 5,0 5,0 0,0 05 Helsetjeneste 1,0 0,5 0,3 0,0 0,0 Sum investeringsrammer 125,9 402,3 152,3 136,0 10,0 65

4 Barneverntjeneste Barneverntjenesten skal bidra til gode oppvekstforhold for barn og unge. Lov om barneverntjenester er det juridiske grunnlaget for tjenestens virksomhet. De viktigste arbeidsoppgavene er å undersøke hvordan tilmeldte barn best kan hjelpes og iverksette tiltak for barn og foreldre, eventuelt sørge for at barn får gode og trygge oppvekstforhold ved plassering i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Barneverntjenesten i Bergen består av 8 bydelsbarneverntjenester, samt døgnåpen beredskap ved Barnevernvakten. Barnevernvakten har inngått samarbeid med omegnskommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Nytt av året er at det er inngått tilsvarende samarbeidsavtale med Os kommune. Barneverntjenestens visjon er Trygge barn - ansvarlige voksne. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 132/09 Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen Bystyresak 69/06 Handlingsplan Vold mot kvinner og barn. Bystyresak 225/08 Rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen Bystyresak 228/08 Kommunikasjonsstrategi for barnevernet Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utvikling og utfordringer i tjenesten. Handlingsplan som omhandler strategier for reduksjon av vold mot kvinner og barn i Bergen. Handlingsplan som omhandler strategier for kompetanseutvikling i barneverntjenesten Handlingsplan som omhandler strategier for økt åpenhet mellom barneverntjenesten og brukere/befolkningen. Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt OVERORDNET MÅLSETTING: Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte og virke utviklingsfremmende for barna. Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud. Utfordringer i tjenestene Det har vært en kraftig vekst i antall barn med tiltak fra barneverntjenesten det siste året. Dekningsgraden, det vil si andelen av barnebefolkningen som mottar tjenester fra barnevernet, er økt fra 3,9 % til 4,3 %. Dette har hatt sammenheng med veksten i antall meldinger til barneverntjenesten (+15,6 %) og påfølgende flere undersøkelser i 2008 (+19 %). Det er veksten i igangsatte tiltak som fører til det økonomiske presset i tjenesten. Utviklingen i Bergen har likevel vært innholdsmessig i tråd med vedtatte strategier de siste 5 årene. Det har vært en vridning av innsatsen i retning av økt tilbud til familier som mottar omfattende hjem- og nærmiljøbaserte tjenester. Tjenesten har stabilisert antall barn med behov for omsorgstilbud utenfor familien mens det har vært en kraftig økning i bruk av de nye familiestøttende forebyggingstiltakene. Det er fortsatt en høy andel av barna som er under barneverntjenestens omsorg som blir plassert i fosterhjem. Hovedutfordringen framover er å stabilisere andelen barn med behov for tiltak fra barnevernet samtidig som tjenesten må komme inn i sakene før problemene blir for store. For å stoppe en eventuell 66

5 negativ utvikling for det enkelte barn, må kvaliteten i tiltakene sikres blant annet gjennom utvikling av tiltak og metoder som kan gi varig endring og utvikling for barnet. Tjenestene er opptatt av å redusere både omfang og varighet av midlertidige plasseringer, mens statustallene viser at bruken av akutt- og midlertidige plasseringer øker. Dette har sammenheng med økt oppmerksomhet rundt avdekking av situasjoner hvor barn og unge utsettes for overgrep, vold eller er vitne til vold i nære relasjoner. Det hører til barneverntjenestens primæroppgaver å foreta en sikkerhets- og risikovurdering av barnets situasjon når slike forhold avdekkes og eventuelt politianmeldes. Det er også en utfordring å gi et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til barn med behov for tjenester hjemlet i flere lovverk. Dette gjelder spesielt barn med utviklingshemming eller psykiske vansker og som lever i en vanskelig familiesituasjon. På bakgrunn av ovennevnte utfordringer ønsker byrådet å holde fast ved følgende strategier: Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet slik at behovet for omfattende barneverntjenester reduseres. Videreutvikle organisering av det tverrfaglige arbeidet for å sikre at barn med behov for koordinerte tjenester, det vil si tjenester fra flere forskjellige lovverk, samlet sett får tjenester tilpasset sine behov. Fokus på tidlig innsats slik at barnas problemer ikke forsterkes. Kvalitetsutvikle tiltak i hjem og nærmiljø slik at behovet for å plassere barn utenfor familien holdes på et lavt nivå eller reduseres ytterligere. Rette oppmerksomheten mot akuttplassering av barn i institusjon, med tanke på gode sikkerhetsvurderinger og forutsigbarhet for barna. Styrke / videreutvikle barneverntjenestens metodekompetanse. Mål for 2010 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat (2008) Tallfesting av mål for året (2010) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2013) Barneverntjenesten skal sikre tidlig innsats i sakene slik at barns problemer ikke blir omfattende før tiltak verksettes. Øke andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak i hjemmet. Andel av alle meldinger til barneverntjenesten som gjelder barn i aldersgruppen 0-6 år. Andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak i hjemmet. 34 % 35 % 40 % 37 % 40 % 45 % Virkemidler for å nå disse målene: Det pågår et arbeid med tjenesteutvikling og organisering av det psykiske helsearbeidet for barn og unge samt utbygging av tiltak for utviklingshemmede barn og unge. Oppgave- og ansvarsfordeling 67

6 skal sikre effektiv og koordinert bruk av kommunens samlede tiltak og kompetanse i et forebyggende perspektiv. Samarbeidet for de barna som har behov for tjenester etter ulikt lovverk skal videreutvikles. De nye tiltakene som tar sikte på å styrke foreldrenes kompetanse må følges opp og videreutvikles. Det pågår et arbeid for kommunal overtakelse av oppgavene knyttet til Årstad familiesenter og Bergen familiesenter Sør. De nye tiltakene må ha breddekompetanse for å møte de ulike behovene i målgruppen, og kompetansebehovet vil bli vurdert i kommunens kompetanseplan for barneverntjenesten. Kommunen trenger kunnskap om arbeidet knyttet til tidlig intervensjon ivaretar barnas og familienes behov på en tilfredsstillende måte. Kommunen vil innføre nye kartleggings- og evalueringsverktøy knyttet til undersøkelser og oppfølgingsarbeid. Det skal fortsatt arbeides med tidlig avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. Tiltak, metoder og rutiner knyttet til dette arbeidet, skal videreutvikles. Ressursmobilisering i barnets familie, nettverk og øvrige hjelpetjenester er et viktig virkemiddel for å bedre situasjonen omkring det enkelte barn. Det vil bli satset på økt bruk av metoden familieråd. I tillegg vil kommunen satse på en videre implementering av en PMTO 1 en veiledningsmetode for håndtering av atferdsvanskelige barn, samt TIBIR 2 som er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. Programmet består av ulike intervensjonsmoduler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe atferdsvansker hos barn. Arbeidet med Modellkommuneforsøket, et samarbeidsprosjekt hvor formålet er å styrke innsatsen rettet mot barn under 6 år som bor med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre, skal videreutvikles. Arbeidet med internkontroll og fokus på strategier for å lukke avvik i henhold til lovpålagte tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn skal fortsatt prioriteres. Forslag til drifts for tjenesteområde 2 Barneverntjeneste: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose årsforbruk Forslag års Forslag til økonomiplan Inntekt -20,4-11,7-16,6-16,6-16,9-16,9-16,9-16,9 Utgift 366,4 364,9 377,7 393,5 395,1 395,1 395,1 395,1 Netto utgift 346,0 353,1 361,1 376,9 378,2 378,2 378,2 378,2 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt ,1 353,1 Diverse 7,7 Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,3 9,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 16,2 Sum endringer 8,0 25,3 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 361,1 378,4 Rammeendringer for øvrig: Reduserte ytelser -0,2 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -0,2 Sum nettoramme 378,2 378,2 378,2 378,2 1 PMTO = Parent Management Training Oregon 2 TIBIR = Tidlig Innsats for Barn I Risiko 68

7 Kommentar til driftset Budsjettet for 2010 er oppjustert for å dekke det økte aktivitetsnivået innenfor barneverntjenestene, slik dette fremgår av oppfølgingen etter 1. tertial Reduksjonen i ytelser gjelder bortfall av kommunalt tilskudd til Hordaland Røde Kors i forbindelse med at kontakttelefonen for barn og unge er sentralisert sammen med de andre regionale kontakttelefonene for barn og unge. Den særskilte kontakttelefonen for Vestlandet er avviklet av Norges Røde Kors. 69

8 Eldre og særlig omsorgstrengende Målgruppen er personer som for kortere eller lengre tid har behov for pleie og omsorgstjenester. Den største gruppen er eldre, men andre viktige grupper er utviklingshemmede, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Tjenestene gis i form av hjemmetjenester (hjemmesykepleie, praktisk bistand), støttekontakt, dagsenter, avlastning, institusjonstjenester, tjenester i bofellesskap eller andre boliger med heldøgnsbemanning, samt ordningen med brukerstyrt assistent og omsorgslønn. Tjenesteområde 3 består av følgende elementer og tilhørende netto beløp pr tjeneste: Tjeneste Mill kr Aldersinstitusjoner 1 627,7 Hjemmetjenester 798,8 Tjenester til utviklingshemmede 840,5 Psykiske helsetjenester 225,2 Forvaltning 45,4 Annet 24,2 Sum 3 561,8 Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Bystyresak 60/07 Plan for habilitering og rehabilitering Mot felles mål. Bystyresak 138/08 Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Bystyresak 139/08 Brukerundersøkelser i hjemmesykepleien og avdeling psykisk helse. Bystyresak 41/07 Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Bystyresak 21/07 Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune Bystyresak 140/08 Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Strategier og tiltak innenfor rehabilitering og habilitering. Tiltak for funksjonshemmede. Resultater av brukerundersøkelser. Tiltak innen psykisk helse Årlig rullerende handlingsplan. Nytt senter for korttidsplasser og rehabilitering, og kompetansesenter for demente. Samlet kostnad planvedtak 255,7 mill. i perioden. Til disposisjon t.o.m 2013 medregnet tidligere bevilgninger 83,9 mill. Samlet kostnad planvedtak er brutto 2,5 mill. pr år. Dette er innarbeidet i forslaget. Samlet kostnad planvedtak 14,0 mill. i perioden. Ikke innarbeidet i forslaget. Ingen kostnader utover vedtatt Samlet kostnad planvedtak og til disposisjon kr. 182 mill. (= samlet statlig tilskudd fra Opptrappingsplanen for psykisk helse). Samlet kostnad planvedtak 383,0 mill. Til disposisjon t.o.m medregnet tidligere bevilgninger 161,3 mill. Samlet kostnad planvedtak 55,9 mill. til drift av kompetansesenteret. Til disposisjon t.o.m 2013 medregnet tidligere bevilgninger 59,9 mill. 70

9 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 304/06 Melding om demensomsorgen. Bystyresak 330/05 Kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging av pleieog omsorgstjenestene. Bystyresak 56/08 Rapport om oversikter over statlige systemtilsyn med helse og omsorgstjenestene. Bystyresak 41/09 Sykehjem i Bergen - bedre bruk av korttidsplasser. Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Bystyresak 40/09 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Bystyresak 35/09 Justering av vedtatt 2009 som følge av St.prp nr. 37 Om endringer i statset 2009 med tiltak for arbeid. Handlingsplan for en bedre demensomsorg. Systematisering av kvalitetsarbeidet i pleieog omsorgstjenestene i Bergen kommune. Oversikter statlige tilsyn med virksomheten. Strategier for bedre bruk av korttidsplasser Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie Tilbakemeldinger om kvalitet i tjenestene Bygging av 23 nye boliger i tillegg til allerede vedtatt utbyggingsprogram for boliger til utviklingshemmede. Samlet kostnad (kostnadene er lagt inn i sak 305/06 og 117/07). Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt 2009 Ingen kostnader utover vedtatt 2009 Ingen kostnader utover vedtatt 2009 Kostnadsberegnet til 38,9 mill i sak 35/09. OVERORDNET MÅLSETTING: Sikre at alle som er avhengig av praktisk hjelp og bistand, og ikke kan ta omsorg for seg selv eller som har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorg, får dette på en kostnadseffektiv måte. Utfordringer i tjenestene Generelt Hovedutfordringen i planperioden vil være å gi tjenester til eldre og andre omsorgstrengende, samtidig som aktiviteten samlet sett må være tilpasset den økonomiske rammen. I tillegg til økt antall av de eldste eldre øker antall funksjonshemmede som har behov for ressurskrevende tjenester. Aktiviteten både i hjemmesykepleien og for utviklingshemmede har vist en sterk vekst gjennom de siste årene. Det er særlig brukere under 70 år som trekker stadig større andeler av ressursene. Dette har sammenheng med ønske om å bo hjemme med alvorlig/kronisk sykdom, og at den teknologiske og medisinske utviklingen gir større muligheter for å bo hjemme. I tillegg kommer at utskrivninger fra sykehusene skjer raskere nå enn tidligere. Opptrappingsplanen for psykisk helse, med særskilt finansiering av nye tiltak, ble avsluttet i Fremdeles står et betydelig antall pasienter på venteliste for utskrivning fra spesialisthelsetjenesten til kommunale institusjons- og boligtiltak. 71

10 Det har i 2009 vært foretatt en ekstern gjennomgang av utgiftene og aktiviteten knyttet til dette tjenesteområdet. Rapporten peker på at Bergen kommune gir tjenester til flere enn andre kommuner, og anbefaler at personer med omfattende bistandsbehov prioriteres høyere, mens de med lavt bistandsbehov i større grad bør henvises til andre ordninger. Videre pekes det på at effektivitetspotensialet i tjenestene må tas ut, samt at det må etableres en organisering av virksomheten i stort som sikrer bedre styring. For å få til en videre utvikling av tjenestene må finansiering av nye tiltak i hovedsak skje gjennom effektivisering, kvalitetsheving og omstilling til andre formål. Viktige strategier fra Bystyresak 117/07 om videreutvikling av pleie- og omsorgstjenestene videreføres: Den tidligere vedtatte strategien om utvikling av flere trinn i omsorgstrappen videreføres. Det vil bl.a. omfatte utbygging av alternative botilbud til sykehjem og omsorgsbolig. Det skal fortsatt satses på en kombinasjon av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Primært må en satse på kapasitetsøkning av de lavere trinnene i omsorgstrappen. Organisering av kvalitetsarbeidet har blitt mer strukturert og systematisert, i samsvar med de prinsipper som var lagt til grunn i Bystyresak 330/05. Det er opprettet kvalitetsgrupper på alle tjenestesteder og de enkelte tjenesteområdene, samt ett sentralt kvalitetsutvalg for alle tjenesteområdene. Tilbakemelding om kvaliteten i tjenestetilbudet til utviklingshemmede er gitt i Bystyresak 40/09. Ordningen med brukervalg for hjemmesykepleie er planlagt innført fra 1. februar Dette vil være en videreføring og utvidelse av det frie brukervalget som nå gjelder praktisk bistand hushold (hjemmehjelp). Dette innebærer at brukeren selv kan velge mellom privat og kommunal leverandør av tjenesten. Av andre viktige tiltak er deltakelse i fagnettverk innen demensomsorgen og for kreftomsorgen, begge i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er og i gangsatt en rekke utviklingsarbeider i samarbeid med undervisningssykehjemmet, høyskoler og universitet. Bergen kommune skal i 2010 starte opp et kompetansesenter for hjemmetjenestene undervisningshjemmetjenester - basert på statstilskudd og en kommunal egenandel. Dette er en funksjon tilsvarende den som undervisningssykehjemmet har i forhold til institusjonene. Det er fra 2009 inngått nye samarbeidsavtaler med sykehusene. Som ledd i disse avtalene er det utarbeidet nye retningslinjer for hvordan det faktiske samarbeidet skal skje på ulike nivåer. Kommunen har det siste året hatt svært få ferdigbehandlete pasienter på sykehusene hvor det har påløpt betaling. Institusjoner og hjemmetjenester Tiltak for bedre bruk av institusjonsplassene med fokus på kvalitet og effektivitet er i gang. Målsettingen i 2009 om 20 % bruk av institusjonsplassene til korttidsopphold er oppnådd. Antall legetimer i sykehjemmene er økt i samsvar med tidligere bystyrevedtak. 72

11 Byrådet satser på økning av aktivitets- og kulturtilbudene til pleie og omsorgstrengende. Gjennom den kulturelle spaserstokken tilbys ulike profesjonelle kulturtiltak primært på institusjonene, men også for hjemmeboende og i omsorgssentre. Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen er under realisering og vil stå ferdig i 2012 (bystyresak 140/08). Det vil bli etablert i alt 129 plasser, lokalisert til tidligere Fyllingsdalen sykehjem. Funksjonene for korttid/rehabilitering på i alt 96 plasser vil bli etablert i det tidligere hovedbygget, mens kompetansesenteret for demente vil bli lokalisert i et nybygg. Korttidsplassene er erstatningsplasser for dagens virksomhet ved Florida sykehjem (64 plasser) og de 26 plassene som i dag drives i rehabiliteringsavdelingen ved Fyllingsdalen sykehjem. De 33 nye plassene i demenssenteret, samt 6 nye akuttplasser, gir netto tilvekst av 39 sykehjemsplasser. Flere av tiltakene som er beskrevet i meldingen om demensomsorgen (Bystyresak 304/06) legges inn som del av funksjonene i det nye kompetansesenteret. Byrådet vil igangsette planlegging av nytt sykehjem med sikte på byggestart i Det skal etableres ett omsorgsboligprosjekt i økonomiplanperioden (Omsorg +). Byrådet foreslår videre at det planlegges og avsettes midler til kjøp av tomter til realisering av de 2 øvrige omsorgsboligprosjektene for bygging på et senere tidspunkt. I tillegg vil byrådet vurdere å oppgradere eksisterende omsorgsboliger til fullverdige "Omsorg +" - anlegg. Byrådet foreslår å etablere et bofellesskap / bosenter på ca 10 plasser for fysisk funksjonshemmede som i dag bor i egne boliger. Dette søkes samlokalisert med det nye omsorgsboligprosjektet. Et slikt bofellesskap vil være et kvalitativt godt tilbud, samtidig som det vil gi driftsøkonomiske effekter i forhold til i dag. Videre vil byrådet skille ut Bokollektivet for funksjonshemmede ved Midtbygda som en selvstendig avdeling. Vedtatt økonomiplan forutsetter avvikling av 2 aldershjem i tråd med strategiene i bystyresak 117/07. Byrådet foreslår at det i perioden avvikles til sammen ca. 100 aldershjemsplasser som ikke har den bygningsmessige standard som er forventet fremover. Dette er i overkant av 50 plasser mer enn det som lå inne i vedtatt økonomiplan. Driftsmidlene overføres til drift av de nye sykehjemsplassene i Fyllingsdalen, og til fellestjenester i de nye omsorgsboligene. På demensområdet er det flere vedtatte planer. Det er etablert hukommelsesteam i alle bydeler. Disse er realisert som del av hjemmesykepleien sitt ansvarsområde, og arbeider tett opp mot fastlegene og Olaviken alderpsykiatriske sykehus. Planleggingen av innholdet i det nye kompetansesenteret i Fyllingsdalen starter opp i Utvidelse av åpningstiden på dagsentre har ikke være mulig å gjennomføre til nå. Bergen er utpekt som utviklingskommune i forhold til dagsentre for demente / "grønn omsorg" dvs. dagtilbud og avlastning på gård. Arbeidet er prosjektorganisert og har ekstern delfinansiering. Byrådet foreslår at grønn omsorg for demente realiseres som et permanent tiltak. Staten har tildelt Bergen kommune funksjonen med undervisningshjemmetjenester. Byrådet foreslår at det avsettes midler til den kommunale egenandelen. For å oppnå god økonomistyring og likeverdige betingelser mellom tjenestene er det fra 2009 innført en modell basert på aktivitetsbasert finansiering gjeldende for hjemmetjenestene. Ordningen 73

12 innebærer at tjenestestedene får betalt for utførte tjenester, i henhold til det som er bestilt og vedtatt fra de enkelte forvaltningsenhetene. Det har vært en økende bruk av dyre vikartjenester. Byrådet vil ha en strammere kontroll og rammer for bruk av slike tjenester, med sikte på innsparinger i driftset. Det er også forventet at en positiv utvikling i nærværsstatistikken vil gi seg utslag i redusert behov for vikarer. Byrådet vil arbeide med ytterligere tiltak for å effektivisere hjemmesykepleien. Agendarapporten peker på ulikheter i effektivitet mellom de ulike sonene i hjemmesykepleien. Overføring av ansvaret til bestillerenheten - forvaltningsenheten som ble gjennomført i 2009 vil synliggjøre disse forskjellene. Det er et viktig mål for 2010 å øke effektiviteten og å jevne ut ulikhetene mellom bydelene. Bergen kommune yter mer hjelp til brukere med lavt bistandsbehov enn andre storbyer. Dette er dokumentert gjennom sammenligninger mellom de store byene (ASSS-nettverket) og gjennom Agendarapporten. Byrådet ser det som vesentlig å sikre god hjelp til dem med størst bistandsbehov, og ser det derfor som nødvendig å fokusere innsatsen for dem med lavt bistandsbehov mot opplæring og selvhjelp. Byrådet vil gjennomgå natt-tjenesten i hjemmesykepleien med sikte på å oppnå større effektivitet, bla ved mulig samorganisering med andre virksomheter. Byrådet vurderer ulike tiltak med sikte på å frigjøre midler til mer brukerrettet tid. Dette gjelder innføring av elektroniske nøkkelsystemer, forbedrede telefonløsninger, kjøp av ferdigpakkede medisiner fra apotek, endret håndtering av trygghetsalarmer og mobile dataløsninger. Psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet ved utgangen av Driftsmidlene fra planen videreføres i rammen til Bergen kommune. Tjenestene utvikles i henhold til vedtatt Plan for psykisk helsearbeid Byrådet ønsker å samordne bedre de psykiske helsetjenestene for barn og unge, og særlig for dem som har store hjelpebehov. Her vil det satses på mer kompetanseutvikling og å etablere en tydeligere ansvarsfordeling. Byrådet vil etablere et rullerende avlastningstilbud for barn og unge med store psykiske problemer. De bydelsvise tjenestene vil utvikle tilbud om tilrettelagt oppfølging av barn og unge med foreldre med psykiske lidelser og / eller rusproblemer. Dette vil inneholde både tilbud om individuelle samtaler med skolehelsetjenesten og samlinger i grupper. Hovedutfordringene innen psykisk helse-feltet i 2010 er å gi tilstrekkelig tilbud om boliger og tjenester knyttet til disse. Det er til en hver tid en rekke personer som må vente lenge etter behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før de kan få egnet bolig. Dette gjelder både personer som kunne bodd i en ordinær utleiebolig med ambulant støtte, og de som trenger mer stasjonære tjenester knyttet til botilbudet. Noen tjenestebaser har kapasitet til å følge opp flere brukere enn de har i dag, men det betinger at denne målgruppen prioriteres til ledige kommunale boliger i området. Andre trenger en særlig tilrettelegging enten av huset eller av tjenesten, særlig gjelder dette personer med kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. Byrådet vil i 2010 starte opp et tiltak med 9 boliger med oppfølging for pasienter med rusproblemer og psykiske problemer. 74

13 Det er også en økende etterspørsel etter tjenester og kompetanse for unge voksne med Aspergers syndrom. Byrådet har initiert et samarbeid med Autismeforeningen og Habiliteringstjenesten i Helse Bergen for å gi bedre tjenester til denne gruppen. Bergen kommune vil overta driften av et samtale- og aktivitetstilbud startet av Helse Bergen og etablere det i kommunal regi. På dette området vil det settes i gang målrettet kompetanseheving for de enhetene som naturlig møter gruppens tjenestebehov. Byrådet vil intensivere arbeidet med å ta i bruk individuell plan (IP) for mennesker med psykiske lidelser og sammensatte tjenester, kombinert med opplæring i hva som ligger i koordinatorrollen. Det vil også bli satset mer på å motivere flere av dagens brukere av de psykiske helsetjenestene til å benytte aktivitetssentre i større grad, for å frigjøre kapasitet i individuell oppfølging. Byrådet vil videreutvikle samarbeidet med NAV Arbeid omkring de tilrettelagte tilbudene, arbeid og arbeidstrening. Særlig vil det bli vektlagt å utvikle tiltakene Medarbeider med brukererfaring, Vågsbunnen fellesatelier / Galleri VOX, Studier med Støtte og kurstilbudet Vilje Viser Vei. Erfaringene med å ansette personer som har vært brukere av de psykiske helsetjenestene har vist seg å være vellykkede, og byrådet viderefører derfor støtten til ansettelse av 10 medarbeidere med brukererfaring. Utviklingshemmede Tiltak for utviklingshemmede omfatter tjenester i bofellesskap, annen boform, avlastning, dagsenter, støttekontakt og tilrettelagt arbeid/aktivitet. Bystyresak 21/07 Tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune beskriver status på tjenesteområdet og foreslår satsingsområder for videreutvikling av tjenesten. I saken ble det vedtatt at det skal bygges 225 boliger, 12 avlastningsplasser og 33 dagsenterplasser i perioden De 12 avlastningsplassene og 33 dagsenterplassene er etablert. Av de tidligere vedtatte 225 boligene til utviklingshemmede er det er satt av midler til bygging av 55 boliger i perioden I tillegg til dette ble det i bystyresak 35/09 vedtatt, og satt av midler til bygging av ytterligere 23 boliger fordelt på 18 leiligheter i 2 nye bofellesskap og 5 leiligheter i eget boligkompleks. Effektivitetstiltak i 2008 har bidratt til bygging av 5 ekstra leiligheter. Det vil si at det i perioden totalt blir bygd 83 boliger til målgruppen. Før utgangen av 2008 var 31 av de 83 boligene etablert. 8 boliger etableres på Nedre Nattland innen utgangen av 2009 og disse er ment for beboere med omfattende bistandsbehov. Videre er det bestilt 21 boliger med planlagt ferdigstillelse innen utgangen av Disse fordeler seg med 7 boliger i Hylkjebakken og 3 boliger i Johan Berentsensvei tiltenkt personer med multifunksjonshemming, og 11 ordinære boliger i Merkurveien. I tråd med bystyresak 35/09, etableres 23 boliger fordelt med 10 i Rådalslien, 8 på Lilletveit og 5 i Sandviksveien også disse innen utgangen av I og økonomiplan er det foreslått ferdigstilt ytterligere 20 boliger i Det er pr januar 2009 registrert 135 voksne personer i foreldrehjem som ønsker bolig i bofellesskap. Med utgangspunkt i at det i perioden bygges 72 boliger, og med utgangspunkt i at det vanligvis fristilles ca. 10 boliger i året i eksisterende boligmasse, vil en sannsynligvis kunne tilby om lag 100 av boligsøkerne bolig innen Det fremkommer da en underdekning på ca 30 boliger som foreslås etablert i perioden

14 Fra 2009 ble ordningen innført om at alle utviklingshemmede elever i klassetrinn uavhengig av bistandsbehov skal få plass på sommerleir. Mål for 2010 Verbal beskrivelse av mål Antall institusjonsplasser avsatt til rehabilitering skal benyttes til formålet. Heve kompetansen innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Brukere skal oppleve trygghet for at hjelp mottas når det trengs. Sikre selvbestemmelse og brukermedvirkning for utviklingshemmede i bofellesskap. Sikre myndiggjorte og ansvarsbevisste medarbeidere på lokalt ledernivå. Mer aktiv bruk av dag- og aktivitetstilbudene. Bedre hjelp til personer som opplever gjentatte depresjoner. Gi helhetlige og koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov. Målemetode/indikator Beleggsprosent i rehabiliteringsplasser Andel fagutdannete i faste stillinger over 50 % i hjemmesykepleien. Andel faglærte på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Score i brukerundersøkelse. Registrerte antall tilbudte, gjennomførte og avslåtte kvalitetssamtaler i kvalitetsrapporteringen. Kartlegging i kvalitetsrapporteringen. Andel av totalt antall brukere som benytter ett eller flere aktivitetstilbud i gruppe. Antall bydeler med tilbud om kurs i depresjonsmestring for personer med gjentatte depresjoner. Andel brukere i psykisk helse med langvarige og sammensatte tjenester, som har eller har fått tilbud om individuell plan. Forrige resultat 60 % (2007) 80 % (2007) Tallfesting av mål for året (2009) 80 % 100 % 85 % 90 % 72 % 77 % 82 % 3,2 3,4 eller høyere = landsgjennomsnitt. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2012) 3,4 eller høyere = landsgjennomsnitt. 76 % 100 % tilbud 100 % tilbud % 100 % Minst 20 % i alle bydeler. Minst 20 % i alle bydeler. 1 bydel 8 bydeler 8 bydeler 79,6 % for Bergen totalt. Minst 90 % i alle bydeler 100 % for alle bydeler. Virkemidler for å nå disse målene: Det er i 2009 gjennomført en brukerundersøkelse innenfor tjenestene for utviklingshemmede i Bergen. Undersøkelsen vil være førende for utvikling og tilpasning av tjenestene overfor målgruppen - og da spesielt med tanke på målsettingen om å sikre selvbestemmelse og brukermedvirkning. I løpet av 4 år vil man tilrettelegge for at 30 hjelpepleiere / omsorgsarbeidere som allerede arbeider i virksomhetene får utdanning som sykepleiere. Likeledes er det igangsatt et program for at 800 ufaglærte blir kvalifisert som helsefagarbeidere innen utløpet av økonomiplanperioden. I tillegg blir 76

15 det gitt tilbud om videreutdanning av høyskoleutdannede, blant annet innen psykisk helse, geriatri og palliativ omsorg. Alternative arbeidstidsordninger i tjenestene for utviklingshemmede vil være et viktig virkemiddel for å øke andel heltidsstillinger og redusere uønsket deltid. Hovedtiltak vil i denne forbindelse være bruk av langvakter hver 4. helg og "medlever -turnus. Det er stilt konkrete resultatkrav for tjenestestedene om å ha fokus på økt arbeidsnærvær i tiden framover. Resultatkravet er 2 prosentpoeng, noe som er fordelt messig på årene 2009 og 2010 med henholdsvis 15 og 10 mill. i De viktigste tiltakene utover ovenfornevnte tiltak for å heve kompetansen og redusere uønsket deltid, vil være å implementere veileder fra Arbeidstilsynet med sikte på å bedre arbeidsmiljøet i hjemmesykepleien, og ha fokus på relasjonsledelse i institusjonene. I tillegg deltar 5 institusjoner i to nasjonale prosjekter for å kartlegge viktige sykefraværsfaktorer. Forslag til drifts for tjenesteområde 3 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose årsforbruk Forslag års Forslag til økonomiplan Inntekt -759,9-532,0-542,1-542,1-566,7-579,0-579,0-584,1 Utgift 4 070, , , , , , , ,2 Netto utgift 3 310, , , , , , , ,1 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt , ,2 Andre kostnadsendringer -0,1 Diverse -10,2-12,5 Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,8 107,6 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 1,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 12,1 5,0 5,0 Engangstiltak knyttet til tiltakspakken 28,3 Videreføring av kalk.kostnader fra øk.plan ,2 Sum endringer 19,9 108,3 5,0 5,0 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr , ,5 Rammeendringer for øvrig: Effektivisering -13,2-3,1-7,0 Engangstiltak -13,1 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -10,0 Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 32,2 41,5 35,1 40,4 Nye tiltak forøvrig 14,9 3,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -14,6-25,8-23,2 Reduserte ytelser -0,6 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden 10,2 23,9 5,4 17,2 Sum nettoramme 3 561, , , ,1 Kommentar til driftset Budsjettoppfølging i forbindelse med 1. tertial 2009 viste at aktivitetsnivået innenfor tjenesteområdet har vært høyere enn forutsatt i vedtatt. Det er derfor foretatt en ekstern evaluering som har påvist tjenester hvor Bergen har høyere kostnader enn andre store kommuner. Byrådet har iverksatt forskjellige tiltak i løpet av 2009 for å redusere merforbruket i forhold til justert så mye som mulig, for også å begrense utfordringen i et for Budsjettet er i tillegg oppjustert med om lag 12 mill. som en følge av det økte aktivitetsnivået. Effektiviseringskravet i økonomiplanperioden er i hovedsak knyttet til målet om å redusere utgiftene i forbindelse med sykefravær (10,0 mill.). Det resterende effektiviseringskravet i 2010 knytter seg til effekter av investeringer i ny teknologi i hjemmesykepleien og omstilling for å finansiere 2 nye sykehjemsplasser i private institusjoner som kommunen har driftsavtale med. 77

16 Engangstiltak gjelder bortfall av engangsmidler i 2009 som var knyttet til den eksterne evalueringen av tjenesteområdet, strukturmidler mot uønsket deltid, samt midler til tiltak for å redusere sykefravær. Inntektsendring utover det generelle inntektskravet (10.0 mill.) gjelder forslag om å innføre egenbetaling for brukere med inntekt under 2 G (= grunnbeløpet i folketrygden), samt øke øvrige egenbetalingssatser når det gjelder tjenesten praktisk hjelp og bistand. Nye tiltak gjelder i hovedsak de nye bofellesskapene for utviklingshemmede som ferdigstilles i perioden, oppstart av ett Omsorg + anlegg, samt Kompetansesenter for demente og korttidssykehjemmet. I tilknytning til omsorgsboliganlegget foreslår byrådet å bygge 10 boliger for fysisk funksjonshemmede. I tillegg foreslår byrådet at det mot slutten av perioden bygges et nytt bosenter for psykisk syke. Nye tiltak for øvrig gjelder utvidelse av kapasiteten til å ta i mot lærlinger i helsearbeiderfaget (7,6 mill), økt kommunal finansiering av kompetansetiltak (3,0 mill) videreføring av grønn omsorg (1,0 mill.), kommunal egenandel når det gjelder undervisningshjemmetjenester (1,2 mill.), samt helårsvirkning av nye dagsenterplasser for utviklingshemmede som ble tatt i bruk i 2009 (1,9 mill). Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden knytter seg i hovedsak til manglende finansiering av de nye tiltakene. Redusert ytelse er knyttet til endringer når det gjelder tilskudd til lag og organisasjoner (se listen over diverse tilskudd til lag og organisasjoner). Forslag til investerings for tjenesteområde 3 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende, m/kommentar: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt Forslag års Forslag til økonomiplan ENØK-tiltak 1,0 1,0 1,0 0,0 0,0 Investeringer hjemmesykepleien 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 Montering av vannmålere 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 Omsorgsboliger 0,0 238,0 0,0 0,0 0,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 1,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Psykiatriboliger 0,0 0,0 0,0 36,0 0,0 PU-boliger 46,2 0,0 0,0 85,0 0,0 Sykehjem 65,0 155,0 145,0 10,0 10,0 Øvrige IT-investeringer 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 03 Tiltak for eldre og særlig omsorgs 116,8 396,6 147,0 131,0 10,0 Investeringer hjemmesykepleie Dette er tekniske oppgarderinger i hjemmesykepleien, og gjelder tiltak som direkte overføringer av telefonhenvendelser og trygghetsalarmer, elektroniske nøkkelsystemer samt utvidet bruk av mobiltelefoner og håndholdte terminaler. Omsorgsboliger I følge vedtatt økonomiplan skal det bygges et omsorgsboliganlegg (Omsorg +) i Som følge av prisstigning, nye tekniske forskriftskrav, samt initielle kostnader knyttet til ytterligere to nye omsorgsboliganlegg oppjusteres investeringset fra 151,3 til 198,0 mill kr. Anlegget vil inneholde ca 50 boliger i kombinasjon med aktivitetssenter og andre omsorgstiltak. Byrådet ønsker i 78

17 tillegg å vurdere muligheten for oppgradering av eksisterende omsorgsboliger til fullverdige "Omsorg +" - anlegg. Byrådet foreslår å bygge 10 boliger for funksjonshemmede i tilknytning til det nye omsorgsboliganlegget Boliger for psykisk syke Byrådet foreslår å bygge et bosenter med 10 boenheter for psykisk syke i 2012 med oppstart av drift i Boliger til utviklingshemmede I vedtatt økonomiplan ligger det inne 60 mill. til å bygge 20 boliger i Investeringskostnadene er oppjustert med 25 mill. Det vil likevel bli foretatt en gjennomgang av prosjektene med sikte på å se på mulighetene for kostnadsreduksjoner. Sykehjem Bystyret har i sak 140/08 vedtatt å realisere et kompetansesenter for demente i kombinasjon med et korttidssykehjem i tidligere Fyllingsdalen sykehjem. Prosjektkostnadene ligger inne i vedtatt økonomiplan med 370 mill. Dette oppjusteres med 10,0 mill kr som følge av prisstigning. Det forutsettes statlige investeringstilskudd på 70 mill. I tillegg vil byrådet starte prosjektering av et nytt sykehjem med byggestart i løpet av økonomiplanperioden. Byrådet foreslår å sette av 10 mill. til prosjektet i

18 Sosialtjeneste Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud, og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten omfatter sosialtjenesten i de lokale NAV-kontorene og de byomfattende resultatenhetene STRAX-huset (sosiale tjenester og helsetjenester til stoffavhengige personer), Mottaks- og kompetansesenteret for flyktinger (MOKS), Utekontakten, Gjeldsrådgivertjenesten, Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter samt Botreningssenteret (BTS). Sosialtjenestens visjon er Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Utfyllende informasjon om status, utfordringer og strategier for tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådssak 214/09 Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Bystyresak 131/09 Statusrapport om Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Bystyresak 254/06 Boligmeldingen Kap 6 Bystyresak 301/06 Melding om fattigdom Byrådsak 1545/06 Oppstart av NAV- kontor i Bergen kommune Statusrapport om Integrering og mangfold (Legges fram i løpet av høsten 2009). Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Strategidokument for rusmiddelarbeidet i Bergen. Helhetlig strategi mot bostedsløshet Melding og handlingsplan om fattigdom i Bergen med særlig fokus på barns situasjon. Gjennomføringsplan for oppstart av NAV-kontorer i Bergen kommune Strategidokument vedrørende integrering av flyktninger og innvandrere. Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Ingen kostnader utover vedtatt Bystyresak 133/09 Statusrapport for sosialtjenesten Gjennomgang av status og utfordringer for sosialtjenesten i Ingen kostnader utover vedtatt OVERORDNET MÅLSETTING: Overordnete målsetninger for sosialtjenesten er hjelp til selvhjelp, bedre levekår og rett hjelp til rett bruker til rett tid. Det vises til Statusrapport for sosialtjenesten for videre beskrivelser av overordnede strategiske mål og utviklingstrekk for sosialtjenesten. Utfordringer i tjenestene Utviklingstrekk i 2009 viser at bruttoutbetalinger av økonomisk sosialhjelp har gått opp fra ca kr. 155 mill. første halvår 2008 til ca. kr. 178 mill. i første halvår Antall sosialhjelpsmottakere etter februar var 322 høyere enn samme periode i 2008 (8 %). Skifte av datasystem i mars 2009 gjør at vi mangler sammenligningstall for klientutviklingen etter dette. 80

19 Over flere år har antallet sosialhjelpsmottakere blitt betydelig redusert som følge av gode konjunkturer på arbeidsmarkedet og et stadig bedret sosialfaglig arbeid med tett oppfølging og individuelt utformet tiltaksarbeid. Fra 4. kvartal 2008 har den forverrede situasjonen på arbeidsmarkedet både ført til flere arbeidsledige med behov for sosialhjelp, men ikke minst økende vansker med å få sosialhjelpsmottakere ut i arbeidslivet. Denne tendensen fortsetter inn i 2009 og byr på store utfordringer for tjenesteyting og kommunens økonomi. Den betydelige reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere de foregående årene har medført at en økende andel av mottakerne har større og mer sammensatte problemer. Dette omfatter både sosiale og helsemessige problemer, og mer enn halvparten av langtidsmottakerne har rusproblemer, ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Dette forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny. Arbeidsrettede tiltak må i økende grad kombineres med psykososial oppfølging og lengre rehabiliteringsprosesser. Det er en hovedutfordring å sikre at det er tilgang til statlige tiltaksplasser som er tilpasset sosialtjenestens brukere. I forbindelse med etableringen av NAV- kontorer i Bergen kommune styrkes samarbeidet mellom statlige kvalifiseringsløp og tiltak innen sosialtjenesten. Sosialtjenesten i Bergen, i samarbeid med NAV stat og Bergen kommune som helhet står overfor viktige valg vedrørende sin rolle når det gjelder videreutviklingen av ulike former for arbeidsrettede tiltak. Dette vil være en særlig aktuell problemstilling i forhold til de av sosialtjenestens brukere med sammensatte problemer som vil ha behov for særlig bistand med sikte på å komme nærmere arbeidslivet. I denne sammenhengen er det også av vesentlig betydning at de vanskene som NAV stat har hatt i forhold til saksbehandlingskapasitet og saksbehandlingsrutiner blir løst, både for å unngå overveltning av arbeidsoppgaver og kostnader til kommunen, og for å frigjøre kapasitet på statlig side til kartlegging av brukere, fremskaffing av egnede tiltak, og individuell oppfølging. Å sikre økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere er også en viktig utfordring for kommunen. Dette er bare mulig dersom kommunen gjennomfører gode introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger, og har kvalifiseringsprogram tilpasset målgruppen. Det er viktig å bygge videre på erfaringene fra Ny sjanse. Videre er det viktig å sikre likeverdige tjenester til brukere med innvandrerbakgrunn ved å øke kompetanse hos tjenesteansatte om målgruppen særskilte behov og gi dem bedre veiledning og informasjon om kommunale tjenester. Det må holdes fokus på holdningskapende arbeid mot rasisme og diskriminering, og tiltak som fremmer likestilling og inkludering. Bergen kommune vil sikre og videreutvikle det boligsosiale arbeidet i bydelene. Et viktig mål er å redusere bruken av midlertidig botilbud til ungdommer. En sentral utfordring i dette er mangelen på kommunale utleieboliger for utsatte grupper. Kommunen vil derfor være avhengig av det private markedet for å få dekket sitt behov for boliger, og det blir derfor viktig å legge til rette for at flere kan etablere seg i private leieforhold eller egen bolig. Byrådet vil gjennomgå boligpolitikken for å se hvordan en kan sikre at flere kommer inn i mer varige boforhold. Sosialtjenesten må også sikres tilstrekkelige ressurser til å ivareta sitt lovpålagte ansvar for å arbeid i forhold til de ulike grupper av rusavhengige sosialtjenesten møter. Dette gjelder både oppgaver knyttet til forebygging, rehabilitering og habilitering. Et viktig ledd i dette arbeidet er etableringen av nye LAR-sentre som vil gjøre arbeidet med å ivareta LAR- pasienter enklere samt være med på å gjøre hverdagen for LAR- pasienter bedre. Dette vil være viktige bidrag i kommunens arbeid for å øke 81

20 andelen av opiatavhengige som deltar i LAR. For LAR-pasienter vil det også være viktig å legge til rette for aktivitet, utdannelse og arbeid. Videre vil det være sterkt fokus på etablering av et rus akuttmottak i samarbeid mellom Bergen kommune og Helse Bergen. Som følge av finanskrisen ser vi nå en økt etterspørsel etter gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse blant de ansatte i sosialtjenesten. Sosialtjenesten har videre som mål å gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan samt å sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Alle brukere med behov for koordinerte tjenester over tid skal tilbys individuell plan. Det er anskaffet 9 samlokaliserte boliger for personer med rusproblem og psykiske vansker. Det er behov for booppfølging utover det som ytes fra de ordinære tjenestene, og byrådet foreslår avsatt 1,0 mill. til dette formålet. Mål for 2010 Målene for 2010 er basert på målene i styringskortet for sosialtjenesten samt utarbeidelse av felles mål og resultatindikatorer i NAV. Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for året (2010) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2013) Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 287 (2008) % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak. Andel deltakere med statlige tiltak i kvalifiseringsprogrammet. Ikke målt i % 60 % Reduksjon i sosialhjelpsutgifter til ungdom. Sosialhjelpsutgifter til personer i alderen år (med hovedinntekt sosialhjelp). 25,6 mill (2008) 24,3 mill (- 5 %) 23 mill (-10 %) Redusere utgifter til midlertidig botilbud. Utgifter til midlertidige botilbud. 34,3 mill (2008) 32,6 mill (- 5 %) 30,9 mill (- 10 %) Øke antall som får oppfølging i egen bolig. Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig. 252 (2008) 275 (+ 10 %) 300 (+ 20 %) Øke selvhjelpsgraden etter fullført introduksjonsprogram. Andel som blir selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram 59 % (2008) 60 % 60 % Alle personer i LAR skal få tilbud om individuell plan. Andel personer i LAR som har fått tilbud om individuell plan 80 % (2008) 100 % 100 % 82