FFOTO: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN. Byrådsavdeling for helse og inkludering

Transkript

1 FFOTO: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN Byrådsavdeling for helse og inkludering

2 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG INKLUDERING Byråd: Christine B. Meyer (H) Kommunaldirektør: Finn Strand Byrådsavdeling for helse og omsorg har ansvar for følgende tjenesteområder: Barnevern Eldre og særlig omsorgstrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Skjenkesaker Tjenestetilbudet skal preges av høy kvalitet, tilrettelegging av målrettede tiltak og fokus på den enkelte bruker. Hovedutfordringen i denne planperioden blir fortsatt å tilpasse aktivitets- og utgiftsnivået til de økonomiske rammene og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte bruker. Innen de respektive tjenesteområder vektlegges følgende: Barnevern Videreutvikle samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre instanser med tanke på å kunne hjelpe barna før problemene blir omfattende. Videreutvikle tiltaksarbeidet i barneverntjenesten med vekt på hjem- og nærmiljøarbeid. Videreutvikle inntaksarbeidet spesielt med tanke på gode kartlegginger og vurderinger slik at man bedre kan tilpasse tiltak og framtidige tiltaksevalueringer. Sikre en god samhandling med Bufetat. Videreutvikle internkontrollsystemet og kvalitetsutviklingsarbeidet. Sikre at lovkrav knyttet til tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn i fosterhjem ivaretas uten avvik. Sikre ivaretakelse av høy kompetanse hos saksbehandlere. Stabilisere eller redusere dekningsgraden av barnevernstiltak. Eldre og særlig omsorgstrengende Innføre en strengere prioritering av tjenester innenfor hjemmesykepleien og hjemmetjenestene. Dekke behovet for kvalifisert personell innen pleie- og omsorgstjenestene. Sterkere fokus på tiltak for demente. Videreutvikle tilbudet til psykisk syke barn Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Øke effektiviteten innenfor tjenestene til utviklingshemmede og hjemmesykepleie. Øke fokus på økonomisk styring og kontroll. Redusere andel deltidsstillinger gjennom alternative turnusordninger. Sosialtjeneste Fremskaffe differensierte og tilpassede arbeidsrettede tiltak i samarbeidet i Nav. Prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av flere brukere. Aktiv oppfølging av partnerskapet i Nav med sikte på effektive samarbeidsformer og saksbehandlingsrutiner. Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet. 38

3 Fremskaffing av flere kommunale boliger. Reduksjon i bruken av midlertidig botilbud, tilby flere oppfølging i egen bolig. Færre ungdommer med sosialhjelp som hovedinntekt, og minimal bruk av midlertidige botilbud for ungdom. God kompetanse og økt kapasitet i gjeldsrådgivningen. Sikre økt grad av brukermedvirkning på alle nivåer i sosialtjenesten. Fokusere på brukernes potensial for kvalifisering til arbeidsliv og utdanning. Utvikle kostnadseffektive rutiner for økonomisk saksbehandling. Helsetjeneste Videreutvikle samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Utvikle arbeidet med habilitering og rehabilitering. Ha fokus på det forebyggende arbeid blant barn og unge. Øke kapasiteten i fastlegeordningen i samsvar med befolkningsøkningen. Rusarbeid Øke vektleggingen av rusforebyggende tiltak. Etablere Rusakutt. Øke antallet deltakere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vektlegge tiltak som kan bidra til habilitering og rehabilitering av rusavhengige. Gi flere brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri/bostedsløshet/) systematisk oppfølging med sikte på økt verdighet og livskvalitet, herunder tilbud om individuell plan. Integrering av innvandrere Økt arbeidsdeltagelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere. Sikre likeverdige tjenester til brukere med innvandrerbakgrunn. Øke kompetanse hos tjenesteansatte om målgruppen med særskilte behov. Gjennomføre holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) Barnehage og skole 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Barneverntjeneste 395,4 368,3 371,9 392,4 377,4 377,4 377,4 377,4 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengend 3 624, , , , , , , ,2 Sosialtjeneste 711,0 753,9 772,3 764,4 758,5 750,3 750,3 750,3 Helsetjeneste 371,7 359,4 359,8 361,3 384,5 384,0 384,0 384,0 Kultur 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Administrasjon og fellesfunksjoner 43,0 41,5 41,5 42,5 43,3 43,3 43,3 43,3 Sentrale forvaltningstjenester -0,1 0,3-0,8-1,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Sentrale budsjettposter -7,1-8,3-8,3-8,3-8,3-8,3-8,3-8,3 Sum netto utgifter 5 141, , , , , , , ,3 39

4 INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende 398,6 145,0 10,0 46,0 0,0 Sosialtjeneste 5,2 5,0 5,0 0,0 0,0 Helsetjeneste 0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 404,3 150,3 15,0 46,0 0,0 Barneverntjeneste Barneverntjenesten skal bidra til gode oppvekstforhold for barn og unge. Lov om barneverntjenester er det juridiske grunnlaget for tjenestens virksomhet. De viktigste arbeidsoppgavene er å undersøke hvordan tilmeldte barn best kan hjelpes og iverksette tiltak for barn og foreldre, eventuelt sørge for at barn får gode og trygge oppvekstforhold ved plassering i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Barneverntjenesten i Bergen består av 8 bydelsbarneverntjenester, samt døgnåpen beredskap ved Barnevernvakten. Barnevernvakten har inngått samarbeid med omegnskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden og Os. Barneverntjenestens visjon er Trygge barn - ansvarlige voksne. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 69/06 rulleres Handlingsplan Vold mot kvinner og barn. Bystyresak 225/08 Rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen Bystyresak 228/08 Kommunikasjonsstrategi for barnevernet Byrådssak 291/10 Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen Handlingsplan som omhandler strategier for reduksjon av vold i nære relasjoner. Handlingsplan som omhandler strategier for kompetanseutvikling i barneverntjenesten Handlingsplan som omhandler strategier for økt åpenhet mellom barneverntjenesten og brukere/befolkningen. Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utvikling og utfordringer i tjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte og virke utviklingsfremmende for barna. Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud. Utfordringer i tjenestene Det har vært en vekst på 1,5 % i antall barn med tiltak fra barneverntjenesten i Dekningsgraden, det vil si andelen av barnebefolkningen som mottar tjenester fra barnevernet, er imidlertid stabil på 4,3 %. Antall meldinger og gjennomførte undersøkelser økte med 5 % fra 2008 til Det er veksten i igangsatte tiltak og lengden på tiltakene som fører til det økonomiske presset i tjenesten. 40

5 Utviklingen i Bergen har likevel vært innholdsmessig i tråd med vedtatte strategier de siste 5 årene. Det har vært en vridning av innsatsen i retning av økt tilbud til familier som mottar omfattende hjemog nærmiljøbaserte tjenester. Tjenesten har stabilisert antall barn med behov for omsorgstilbud utenfor familien. De fleste barn og unge som er under barneverntjenestens omsorg, bor i fosterhjem. Hovedutfordringen framover er å stabilisere andelen barn med behov for tiltak fra barnevernet samtidig som tjenesten må komme inn i sakene før problemene blir for store. For å stoppe en eventuell negativ utvikling for det enkelte barn, må kvaliteten i tiltakene sikres blant annet gjennom utvikling av tiltak og metoder som kan gi varig endring og utvikling for barnet. Tjenestene er opptatt av å redusere både omfang og varighet av midlertidige plasseringer. Statustallene viser at bruken av akutt- og midlertidige plasseringer er forholdsvis stabil. Det er fortsatt stor oppmerksomhet rundt avdekking av situasjoner hvor barn og unge utsettes for overgrep, vold eller er vitne til vold i nære relasjoner. Det hører til barneverntjenestens primæroppgaver å foreta en sikkerhets- og risikovurdering av barnets situasjon når slike forhold avdekkes og eventuelt politianmeldes. Dersom barn må flyttes ut fra familien, må det sikres en ny stabil omsorgssituasjon så raskt som mulig. Det er også en utfordring å gi et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til barn med behov for tjenester hjemlet i flere lovverk. Dette gjelder spesielt barn med utviklingshemming eller psykiske vansker og som lever i en vanskelig familiesituasjon. Ulikheter i levekår gjenspeiles i barneverntjenestenes brukergruppe. Ressursbehovet settes inn i områder med svakere levekår. Disse områdene har en høyere dekningsgrad og en høyere personelltetthet enn områder med bedre levekår. På bakgrunn av ovennevnte utfordringer ønsker byrådet å holde fast ved følgende strategier: Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet slik at behovet for omfattende barneverntjenester reduseres. Omorganisere det tverrfaglige arbeidet for å sikre at barn med behov for koordinerte tjenester, det vil si tjenester fra flere forskjellige lovverk, samlet sett får tjenester tilpasset sine behov. Fokus på tidlig innsats slik at barnas problemer ikke forsterkes. Kvalitetsutvikle tiltak i hjem og nærmiljø slik at behovet for å plassere barn utenfor familien holdes på et lavt nivå eller reduseres ytterligere. Rette oppmerksomheten mot akuttplassering av barn i institusjon, med tanke på gode sikkerhetsvurderinger og forutsigbarhet for barna. Styrke / videreutvikle barneverntjenestens metodekompetanse. 41

6 Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat (2009) Tallfesting av mål for budsjettåret (2011) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) Barneverntjenesten skal sikre tidlig innsats i sakene slik at barns problemer ikke blir omfattende før tiltak verksettes. Andel av alle meldinger til barneverntjenesten som gjelder barn i aldersgruppen 0-6 år. 34 % 35 % 40 % Øke andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak i hjemmet. Andel barn som mottar utviklingsstøttende tiltak i hjemmet. 37 % i 2008 (ikke målt i 2009 pga avvikling av avtale med Bufetat og kommunal drift fra 2010). 45 % 45 % Barn som er under offentlig omsorg skal fortrinnsvis vokse opp i et godt fosterhjem. Andel barn under omsorg som bor i fosterhjem. 91 % av barn under omsorg bodde i fosterhjem pr Over 90 % av barn under omsorg skal bo i fosterhjem pr Over 90 % av barn under omsorg skal vokse opp i fosterhjemstiltak. Dekningsgraden skal stabiliseres eller reduseres. Andel barn med barnevernsvedtak av barnebefolkningen. Dekningsgraden var i ,3 %. Dekningsgraden skal ikke overstige 4,3 %. Dekningsgraden skal ikke overstige 4,3 %. Virkemidler for å nå disse målene: Det pågår et arbeid med tjenesteutvikling og omorganisering av det forebyggende helsearbeidet og det samlede hjelpetiltaksarbeidet for barn og unge. Oppgave- og ansvarsfordeling skal sikre gode forebyggende strategier samt effektiv og koordinert bruk av kommunens samlede ressurser til målgruppen. Tiltaksarbeidet for de barna som har behov for tjenester etter flere lovverk skal koordineres. I tillegg vil kommunen satse på en videre implementering av en PMTO 1 en veiledningsmetode for håndtering av atferdsvanskelige barn, samt TIBIR 2 som er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn som ikke har vedtak fra barneverntjenesten. Programmet består av ulike deler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe atferdsvansker hos barn. Metoden er under implementering i Fyllingsdalen. I 2011 vil det bli satt i gang implementering av denne modellen i Ytrebygda. Kommunen trenger kunnskap om arbeidet knyttet til tidlig intervensjon ivaretar barnas og familienes behov på en tilfredsstillende måte. Arbeidet med Modellkommuneforsøket, et samarbeidsprosjekt hvor formålet er å styrke innsatsen rettet mot barn under 6 år som bor med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre, skal videreutvikles. Kommunen innfører nye kartleggings- og evalueringsverktøy knyttet til undersøkelser og oppfølgingsarbeid. 1 PMTO = Parent Management Training Oregon 2 TIBIR = Tidlig Innsats for Barn I Risiko 42

7 Tiltaksarbeidet ved familieveiledningssentrene skal videreutvikles, og de må følges tett opp med tanke på effektvurdering og ressursbruk. Ressursmobilisering i barnets familie, nettverk og øvrige hjelpetjenester er et viktig virkemiddel for å bedre situasjonen omkring det enkelte barn. Det vil fortsatt bli satset på å øke bruken av metoden familieråd. Det skal fortsatt arbeides med tidlig avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. Tiltak, metoder og rutiner knyttet til dette arbeidet, skal videreutvikles. Det arbeides med etablering av Alternativ til vold (ATV) i Bergen. Samarbeid med statlig barneverntjeneste (Bufetat) skal videreutvikles gjennom deltakelse i felles utviklingsprosjekt innen fosterhjemsarbeid, institusjonsarbeid, akuttarbeid og utredningstilbud ved foreldre- og barnsentrene. Det er et klart mål å unngå situasjoner der barn blir skadelidende som følge et dårlig samarbeid mellom Bufetat og kommunens barneverntjeneste. Det vil være spesielt viktig å arbeide for at barn som må plasseres utenfor sin familie ikke utsettes for utilsiktede flyttinger. Arbeidet med internkontroll og fokus på strategier for å lukke avvik i henhold til lovpålagte tidsfrister, tiltaksplaner og tilsyn skal fortsatt prioriteres. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 2 Barneverntjeneste: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 433,0 392,2 399,0 419,5 402,2 402,2 402,2 402,2 Sum inntekter -37,6-23,9-27,1-27,1-24,4-24,4-24,4-24,4 Netto utgift 395,4 368,3 371,9 392,4 377,8 377,8 377,8 377, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 368,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 11,1 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,4 0,0 0,0 0,0 Diverse -2,0 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 9,5 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 377,8 377,8 377,8 377,8 Eldre og særlig omsorgstrengende Målgruppen er personer som for kortere eller lengre tid har behov for pleie og omsorgstjenester. Den største gruppen er eldre, men andre viktige grupper er utviklingshemmede, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Tjenestene gis i form av hjemmetjenester (hjemmesykepleie, praktisk bistand), støttekontakt, dagsenter, avlastning, institusjonstjenester, tjenester i bofellesskap eller andre boliger med heldøgnsbemanning, samt ordningen med brukerstyrt assistent og omsorgslønn. 43

8 Tjenesteområde 3 består av følgende budsjettelementer og tilhørende netto budsjettbeløp pr tjeneste: Beløp i mill. Aldersinstitusjoner Hjemmesykepleie 124 Tjenester til utviklingshemmede 919 Psykiske helsetjenester 231 Forvaltning *) 703 Annet 37 Sum *) av dette er ca 650 mill kr i aktivitetsbasert finansiering av hjemmesykepleie og hjemmehjelp Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene er å finne i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 41/07 Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Tiltak innen psykisk helse Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Samlet kostnad planvedtak og til disposisjon kr. 182 mill. (= samlet statlig tilskudd fra Opptrappingsplanen for psykisk helse). Samlet kostnad planvedtak 255,7 mill. i perioden. Til disposisjon t.o.m 2013 medregnet tidligere bevilgninger 83,9 mill. Bystyresak 138/08 Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Plan for utvikling av tjenestene til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Nye boligprosjekter realiseres når det er økonomisk mulig, og forutsetter bruk av allerede budsjetterte driftsmidler. Bystyresak 140/08 Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Bystyresak 41/09 Sykehjem i Bergen - bedre bruk av korttidsplasser. Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Bystyresak 224/09 Brukerundersøkelser i alders og sykehjem. Nytt senter for korttidsplasser (erstatter Sykehuset Florida) og rehabilitering, og kompetansesenter for demente (herunder plasser som i dag kjøpes fra Olaviken alderspsykiatriske sykehus). Strategier for bedre bruk av korttidsplasser. Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Resultater av brukerundersøkelser. Samlet kostnad planvedtak (drift): 119,5 mill. Til disposisjon (inkl. overføring fra avviklede aldershjem forutsatt i vedtatt økonomiplan ): 112,1 mill). Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Bystyresak 243/09 Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende rapport og plan for rapportering. Tiltaksplan for å oppnå budsjettbalanse. 44

9 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 59/10 Evaluering av trygghetssykepleieordningen i Bergen kommune. Bystyresak 74/10 Rullering av tiltak for utviklingshemmede i Bergen kommune. Byrådssak 206/10 Melding om statlige systemtilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Bystyresak 293/10 Tiltak for demente rullering av plangrunnlag. Bystyresak høsten 2010 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Evaluering av tiltak opprettet i Rullerende handlingsplan for tjenestene til utviklingshemmede i Bergen kommune. Oversikter statlige tilsyn med virksomheten. Rullering av tidligere plangrunnlag. Tilbakemeldinger om kvalitet i tjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Utover vedtatt budsjett og økonomiplan omhandler saken behov for utbygging av boliger for utviklingshemmede. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Den overordnede målsettingen er å sikre at alle som er avhengig av praktisk hjelp og bistand, og ikke kan ta omsorg for seg selv eller som har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorg, rehabilitering og hjelp til å gjenvinne ferdigheter, får dette på en kostnadseffektiv måte. Utfordringer i tjenestene Generelt Den største utfordringen er knyttet til det å tilpasse løpende aktivitetsnivå til budsjettrammen. Bystyret behandlet i 2009 sak om ekstern gjennomgang av utgiftene og aktiviteten knyttet til dette tjenesteområdet. I saken pekte byrådet på at Bergen kommune gir tjenester til flere enn i andre store kommuner, og anbefalte derfor at personer med omfattende bistandsbehov prioriteres høyt, mens de med lavt bistandsbehov i større grad bør henvises til andre ordninger. Videre pekes det på at effektiviseringspotensialet i tjenestene må tas ut, samt at det må etableres en organisering av virksomheten i stort som sikrer bedre styring. Som oppfølging av denne saken det gjort slike grep: Innsatsstyrt finansiering er innført for hjemmesykepleien. Bystyret vil få tilbakemelding om virkningen våren Det arbeides med aktivitetsbasert fordeling av ressurser til tjenester for utviklingshemmede. Det er etablert en etatsmodell for hvert av områdene hjemmetjenester, institusjonstjenester, tjenester til utviklingshemmede og forvaltning. Etatene er opprettet fra 1. juni Lederkravene er skjerpet i forhold til de økonomiske styring av tjenestene. Det arbeides kontinuerlig med forvaltningspraksis og større likhet / prioritering i tjenestetilmålingen. Dette arbeidet vil få større effekt ved etablering av den ny etatsmodellen. Det arbeides målrettet for at brukene skal få aktiv hjelp til selvhjelp og kunne bevare sine ferdigheter. Rapporteringsrutiner og driftsoppfølging er styrket. Nærværet har økt. I 2. kvartal 2010 økte nærværet med 1,2 % - poeng sammenlignet med samme periode i fjor. 45

10 Som følge av de store budsjettutfordringene vil tjenestene stå overfor store omstillingskrav i tiden framover. Tiltak som er utenfor, eller i ytterkanten av det kommunale ansvarsområdet, vil bli avviklet eller redusert. Nye tiltak må finansieres innenfor gjeldende budsjettrammer. Samtidig står en overfor utfordringer i forhold til det å få til gode brukertilpassede og fleksible tjenester. Forventninger fra brukere, pårørende og samarbeidspartnere er økende. Aktiviteten både i hjemmesykepleien og for utviklingshemmede har vist en sterk vekst gjennom de siste årene. Det er særlig brukere under 70 år som trekker større andeler av ressursene enn tidligere. Dette har sammenheng med ønsket om å bo hjemme med alvorlig/kronisk sykdom, og at den teknologiske og medisinske utviklingen gir større muligheter for dette. I tillegg kommer at utskrivninger fra sykehusene skjer raskere nå enn tidligere. Antall institusjonsplasser, og fordelingen av dem, har nå stabilisert seg etter det mangeårige utbyggingsprogrammet for sykehjemmene. Utfordringen videre er å få til en mer differensiering og mer målrettet bruk av plassene. Særlig i tjenestene for utviklingshemmede har det vært en betydelig kostnadsvekst. Det arbeides på alle nivå målrettet med å justere tildelingsnivået for tjenester, samt effektivisere driften. Opptrappingsplanen for psykisk helse, med særskilt finansiering av nye tiltak, ble avsluttet i Nye avtaler med Helse Bergen har ført til at kommunen må ta på seg ansvar for flere brukere som tidligere har fått sine tjenester fra spesialisttjenesten, uten at kommunens økonomiske rammer er tilført nye ressurser for å håndtere dette. Viktige strategier fra Bystyresak 117/07 om videreutvikling av pleie- og omsorgstjenestene videreføres: Den tidligere vedtatte strategien om utvikling av flere trinn i omsorgstrappen videreføres. Det skal fortsatt satses på en kombinasjon av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Primært må en når økonomisk ramme tillater det satse på kapasitetsøkning av de lavere trinnene i omsorgstrappen. Kvalitetsarbeidet følger de prinsipper som er lagt til grunn i bystyresak 330/05. Brukerundersøkelser er avholdt etter oppsatte intervaller, og resultater er lagt frem for politiske organ. Drifts- og kvalitetsoppfølging overfor private utøvere både institusjoner og hjemmetjenester gjøres regelmessig, og etter oppsatte maler. Det har over flere år vært satset spesielt på sikkerhet i legemiddelhåndteringen. Opplæringen har stått i fokus, og ordninger med skriftlige fullmakter til omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og ufaglærte som tar del i disse oppgavene er innført. Kommunen har igangsatt et omfattende prosjekt med omlegging til multidose (ferdig pakkede medisiner fra apotek), der siktemålet er forenkling av arbeidsprosesser, bedre kvalitet og enkelhet for bruker. Prosjektet, som er delvis basert på statlige tilskudd, ferdigstilles tidlig i 2011 og vil ha nasjonal overføringsverdi. Det har vært en større satsing på opplæring og rutiner omkring ernæring og mistanke om underernæring. Det har primært vært satset i institusjonene, men det vil nå bli satt i gang tilsvarende opplegg for hjemmetjenestene. Det vil også bli satt i gang større arbeider når det gjelder pasientjournal og dokumentasjon. 46

11 Det er organiserte faglige nettverk innen store områder som demensomsorgen og kreftomsorgen, begge i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er igangsatt en rekke utviklingsarbeider i samarbeid med undervisningssykehjemmet, de nyetablerte undervisningshjemmetjenestene, samt høyskoler og universitet. Det er fra 2009 inngått nye samarbeidsavtaler med sykehusene. Som en del av disse avtalene er det utarbeidet nye retningslinjer for hvordan det faktiske samarbeidet skal skje på ulike nivåer. Ordningen med at kommunen betaler for ferdigbehandlete pasienter er opphørt som følge av den nye avtalen. Erfaringene så langt viser at pasientflyten mellom sykehusene og kommunen fungerer godt. Institusjoner og hjemmetjenester Ordningen med brukervalg for hjemmesykepleie ble innført 1. mars Det er en videreføring og utvidelse av det frie brukervalget innenfor praktisk bistand hushold (hjemmehjelp). Dette innebærer at brukeren selv kan velge mellom privat og kommunal leverandør av tjenesten. Ordningen med private leverandører er basert på konkurranse om kvalitet, og har derfor ingen direkte økonomiske effekter på kort sikt. Byrådet vil innføre en tjenestekonsesjon for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Her har det vært en tilnærmet monopolsituasjon til nå, med prisen gitt fra leverandør. Det er nå kommet flere aktuelle leverandører på markedet, og ordningen vil derfor bli iverksatt i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Volumet på tjenesten har vært i sterk vekst de seneste årene, og det vil på denne bakgrunn bli gjennomført en strengere vurdering av utmålingen i det enkelte tiltak. Det er i 2010 etablert en funksjon for undervisningshjemmetjenester kompetansesenter for hjemmetjenestene. Funksjonen vil ha formelt samarbeid med Løvåsen undervisningssykehjem og det statlige Senter for omsorgsforskning, Vest. Som et utgiftsbesparende tiltak og med referanse til Oppgavemeldingen (bystyresak ) foreslås en reduksjon på 5,0 mill. i helårsvirkning i budsjettrammen for miljøstillinger i serviceboligene. Årsvirkningen i 2011 vil være 1,0 mill. Det er under planlegging ett omsorgsboligprosjekt i økonomiplanperioden (Omsorg +) med sikte på ferdigstilling innen Dette blir lokalisert sentralt i Fyllingsdalen. Omsorgssenteret vil bestå av 50 omsorgsboliger for eldre, 10 omsorgsboliger for funksjonshemmede og et fellesområde med aktivitetsog oppholdsrom. Senteret skal ha heldøgnsbemanning. Tiltaket vil komme til delvis erstatning for avviklede aldershjemsplasser. På demensområdet er det flere vedtatte planer. Det er etablert hukommelsesteam i alle bydeler. Disse er realisert som del av hjemmesykepleien sitt ansvarsområde, og arbeider tett opp mot fastlegene og Olaviken alderpsykiatriske sykehus. Planleggingen av innholdet i det nye kompetansesenteret i Fyllingsdalen starter opp i Revidert plangrunnlag for demente ble lagt frem for bystyret våren Bergen er utpekt som utviklingskommune i forhold til dagsentra for demente / "grønn omsorg" dvs. dagtilbud og avlastning på gård. Tiltakene er nå etablert, og utvikles i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. 47

12 Som oppfølging av bystyresak 243/09 om ekstern gjennomgang av tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende ønsker byrådet å iverksette tiltak for å effektivisere hjemmetjenestene: Aktivitetsbasert finansiering. Penger følger brukeren. Bemanningen skal hele tiden justeres i samsvar med den vedtatte aktivitet. Innstramming av vedtakspraksis, der de mest hjelpetrengende skal prioriteres. Nattjenesten blir gjennomgått med sikte på effektivisering og samordning. Samordning av servicemannstjenesten, vurderer opp mot virksomheten til Hjelpemiddelhuset. Jobbe smartere og frigjøre midler til mer brukerrettet tid og større effektivitet; o Kjøpe ferdigpakkede medisiner fra apotek (multidose). o Innføre bruk av elektroniske nøkkelsystemer. o Ta i bruk forbedrede telefonløsninger og mer automatiserte systemer for arbeidsfordeling og logistikk. o Ta i bruk mobile dataløsninger. Noen av tiltakene er forbundet med investeringer (nøkler, data), som er nødvendige for å få til innsparinger på driftsbudsjettet. Det er gjort en vurdering av nattjenesten i hjemmetjenestene. Den foreslås sentralisert og organisert i egen enhet. Det vil bli foretatt en samordning og utjevning av servicemannsordningen, sammenholdt med de oppgavene som i dag ligger til Hjelpemiddelhuset. Byrådet foreslår at alle skal betale for hjemmetjenester. Av de store byene er det i dag kun Bærum og Bergen kommuner som ikke tar egenbetaling for brukere med inntekt under 2G. Det foreslås egenandel for disse på kr. 50 pr mnd. Dette er fremdeles godt under det statlig fastsatte utgiftstaket på 160 kroner pr måned, og lavere enn i de aller fleste andre store byene. Det legges videre opp til en økning i de andre inntektsgruppene, og fortsatt skjerming av storforbrukere (utgiftstak). Byrådet vil videre søke å få til en ordning der kommunen får betalt for bomturer dersom tjenestene ikke har fått beskjed om fravær og lignende. Er brukeren uforskyldt i slik manglende melding skal det ikke tas betaling for bomturer. Det vises for øvrig til oversikten med forslag til avgifter og egenbetalinger i Kommunen yter betydelige tilskudd til frivillige organisasjoner og lag. Byrådet foreslår å redusere omfanget av denne tilskuddsordningen innenfor dette politikkområdet med 1,4 mill årlig. Det forslås imidlertid å styrke tilskuddet til Prosjekt treningskontakter i regi av Hordaland Idrettskrets. Prosjektet rekrutterer personer og gir dem opplæring i hvordan fysisk trening kan tilrettelegges individuelt for mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Disse ansettes og avlønnes som støttekontakter i Bergen kommune og gir denne tjenestene en kvalitativt nytt innhold som betyr mye for brukerne. Her er både den personlige relasjonen viktig, men også verdien av å komme i bedre form og kanskje på sikt kunne delta i grupper som drives med fysisk trening, slik at den individuelle tilretteleggingen ikke er så viktig. Prosjekt treningskontakter er en god måte å jobbe sammen på tvers av fag og etatsgrenser. Tiltak for bedre bruk av institusjonsplassene med fokus på kvalitet og effektivitet er i gang. Det er viktig at den beste og nyeste bygningsmassen brukes til beboere med langtidsopphold, mens kravene 48

13 til god bygningsmasse ikke betyr like mye for de som har korttidsopphold. Det arbeides kontinuerlig med å få en differensiering av kapasiteten i samsvar med behovet for ulike typer plasser. Utfordringene fremover er å få til avdelinger som er spesielt innrettet i forhold til personer med rusproblem, utagerende atferd og psykiatriske lidelser. Målsettingen i 2010 om 20 % bruk av institusjonsplassene til korttidsopphold er tilnærmet oppnådd. Antall legetimer i sykehjemmene er økt i samsvar med tidligere bystyrevedtak. En viktig del av korttidsoppholdene er de som rettet inn mot rehabilitering. Byrådet har i gjeldende plangrunnlag pekt på nødvendigheten av å ha på plass faglig gode rehabiliteringsavdelinger i alle bydeler. Det er nå utarbeidet standarder for slike opphold, og samarbeidet med hjemmetjenestene i oppfølgingen er strukturert. Byrådet satser på aktivitets- og kulturtilbudene til pleie og omsorgstrengende. Gjennom den kulturelle spaserstokken tilbys ulike profesjonelle kulturtiltak primært på institusjonene, men også for hjemmeboende og i omsorgssentre. Stillinger som musikkterapeut er nå etablert. Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen er under realisering og vil stå ferdig i 2012 (bystyresak 140/08). Det vil bli etablert i alt 129 plasser, lokalisert til tidligere Fyllingsdalen sykehjem. Funksjonene for korttid/rehabilitering på i alt 96 plasser vil bli etablert i det tidligere hovedbygget, mens kompetansesenteret for demente vil bli lokalisert i et nybygg. Korttidsplassene er erstatningsplasser for dagens virksomhet ved Florida sykehjem (64 plasser), de 26 plassene som i dag drives i rehabiliteringsavdelingen ved Fyllingsdalen sykehjem, og 6 nye korttidsplasser. Dette gir en netto tilvekst av 33 sykehjemsplasser for demente. Flere av tiltakene som er beskrevet i meldingen om demensomsorgen (Bystyresak 304/06) legges inn som del av funksjonene i det nye kompetansesenteret. I dette senteret tilbakeføres også 5 plasser for Huntington - pasienter som kommunen i dag kjøper ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Driften av det nye sykehjemmet i Fyllingsdalen og det nye omsorg + konseptet krever nye driftsmidler. I tråd med vedtatt økonomiplan for perioden forutsettes det fremdeles avvikling av ca 100 aldershjemsplasser som ikke har den bygningsmessige standard som er forventet fremover. Tiltaket kan realiseres når omsorgsboligprosjektet er ferdigstilt (2014). Frigjorte driftsmidler er i økonomiplanen forutsatt overført til drift av de nye tiltakene. I tillegg foreslår byrådet å avvikle ett av de to gjenværende aldershjemmene i kommunal drift. Beboerne vil bli tilbudt primært sykehjemsplass eller alternativt omsorgsbolig for de som ønsker det, ut i fra den enkeltes individuelle behov. Varmmatproduksjonen ved Kolstihagen og Lyngbøtunet er dyrere enn kok - kjøl, som er lagt til grunn for driften ved Gullstølen Kjøkken. Byrådet foreslår å effektivisere disse to kjøkken, slik at det frigjøres 1 mill årlig til andre formål. Byrådet har gode erfaringer med drift av private / konkurranseutsatte sykehjem. Byrådet vil videreføre denne politikken ved å konkurranseutsette eksisterende kommunale sykehjem, med totalt ca 150 plasser. Psykisk helse Byrådet vil utvikle de psykiske helsetjenestene i henhold til ny "Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune ", som legges frem for bystyret høsten Bergen kommune har gode 49

14 psykiske helsetjenester som i all hovedsak ble etablert gjennom "Opptrappingsplanen for psykisk helse". Det er imidlertid en betydelig vekst i etterspørselen etter slike tjenester, derfor må også de gjennomgå nødvendig omstilling og strammere prioritering. Gjennom 2010 har det skjedd en vekst i bruken av aktivitetssentre, og det må vurderes om noen av disse brukerne kan redusere eller avslutte sin individuelle oppfølging. Det vil bli foretatt en full oppdatering av tjenesteutmålingen innen dette feltet, og samtidig skal budsjettfordelingsprinsippene revurderes. Den største utfordringen er å gi bolig med tilstrekkelig oppfølging til personer med alvorlige psykiske lidelser, som er klar for utflytting fra opphold i institusjoner. Hvert år er det noen flere som søker denne tjenesten enn det frigjøres plasser i eksisterende botilbud. Dette forlenger institusjonsoppholdet for brukerne og reduserer kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. Det gjennomføres i 2010 en grundig gjennomgang av tjenestetilbudet i eksisterende tilrettelagte botilbud med tanke på bedre ressursutnyttelse, særlig innenfor tjenestene på natt. Dette arbeidet videreføres i Høsten 2010 starter et nytt samarbeidsprosjekt med Helse Bergen opp for å etablere boliger med heldøgns oppfølging for 20 personer. Alle disse kommer fra lange institusjonsopphold. Prosjektet lokaliseres i to bygg i Moldbakken, og det er laget en avtale om deling av kostnadene frem til I 2011 får dette prosjektet helårs drift, men med dekning av 50 % av kostnadene fra Helse Bergen. Byrådet vil i det videre arbeidet med planlegging av slike botilbud se tjenester og finansiering som en del av den kommende Samhandlingsreformen. Det er en stor utfordring å gi gode tjenester til personer med psykiske lidelser og samtidig rusmisbruk. Her vil byrådet bygge på eksisterende tjenestebaser både for å utnytte kapasitet og kompetanse, og allokere ledige kommunale boliger i nærområdet til disse. Rustjenester og psykiske helsetjenester vil i fremtiden samhandle tettere og utnytte hverandres kompetanse og muligheter enda bedre. Kompetanseprogrammet over to år for voksne med Aspergers syndrom fortsetter og avsluttes høsten Det vil gi 25 kommunalt ansatte nøkkelpersoner en opplæring over 10 heldagssamlinger for å settes bedre i stand til å samhandle med og bistå personer med autistiske funksjonsproblemer. Dette skjer i nært samarbeid med Autismeforeningen, Habiliteringstjenesten for voksne, Statped Vest og Nav. Byrådet vil fortsette å utvikle de psykososiale krisetjenestene både gjennom Livskrisehjelpen og de lokale kriseteamene. For å gi bedre tilgjengelighet vil Livskrisehjelpen ved Bergen Legevakt etableres som porten inn til de lokale kriseteamene, i nært samarbeid med sykehus, politi, ambulansepersonell, prestetjenesten og andre instanser. Det har tatt lang tid å innarbeide retten til individuell plan (IP) i de psykiske helsetjenestene. For 2011 vil det være et mål at alle avdelingene for psykisk helse har gitt tilbud til 100 % av de som er i målgruppen for IP. Barnevernstjenestene har hatt en betydelig vekst de senere årene. Det samme gjelder behovet for tjenester til psykiske syke barn og oppfølging av barn og unge fra helsestasjon og skolehelsetjeneste. Familier og barn trenger ofte tjenester og oppmerksomhet fra flere tjenester samtidig. Det blir derfor arbeidet med ny organisering av tilbudet til barn og unge, som i dag er fordelt mellom barnevernet, psykisk helse, helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Siktemålet er å få til bedre og mer helhetlige tjenester gjennom koordinering og samordning. 50

15 Barn har etter pasientrettighetsloven fått egne rettigheter som pårørende når foreldre er psykisk syke eller mottar hjelp for rusmisbruk. Det er laget nye rutiner for å tilby samtale med barn og foreldre og oppfølging av barna. Disse rutinene skal gjennomføres fullt ut i 2011, i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestene. Samarbeidet med NAV omkring tilbud om arbeid og støtte til utdanning er godt innarbeidet og svært fruktbart. Det er etablert mange gode tilbud på dette feltet. Det må arbeides mer med markedsføring av tilbudene mot våre brukere og hjelpe dem til å finne frem til noe som kan passe for den enkelte. Erfaringene med å etablere arbeidsplasser for Medarbeidere med brukererfaring (MB) er gjennomgående svært gode. Det er i 2010 ca 15 slike ansatte i tjenestene, som kombinerer trygd og lønn. Byrådet vil utvikle dette konseptet videre ved å finne ut hva som kan gi muligheter for en mer ordinær ansettelse i ledige stillinger for de som er klare for det. Utviklingshemmede Det er betydelige budsjettmessige utfordringer innenfor tjenester til utviklingshemmede. I bystyresak 243/09 om ekstern gjennomgang av utgiftene og aktiviteten knyttet til dette tjenesteområdet ble det blant annet pekt på flere forhold som kan ha bidratt til høye utgifter. Som oppfølging av denne saken det gjort slike grep: Etablering av egen etat for tjenester til utviklingshemmede. Denne etaten skal ha et sterkt fokus på driftsutfordringene, og ledernes økonomistyring i virksomheten. Noen av de eldre bofellesskapene er små og uhensiktsmessige, og det er en målsetting å få realisert noe større enheter. Det samme gjelder noen av avlastningsboligene, hvor en kan få til en bedre drift ved å lage større enheter. Byrådet vil fortsette prosessen med å få til en mer hensiktsmessig drift ved å målrette bruken av boligene til brukere med likeartede behov. Det vil være et større behov for å se tjenestene for den enkelte i sammenheng slik at tiltak på dag tenkes sammen med botjenestene. Det vil bli arbeidet videre med å bruke personellressursene mer fleksibelt, mellom ulike bofellesskap og mellom bofellesskap og tjenester til hjemmeboende. Alternative arbeidstidsordninger har vist seg å være en godt virkemiddel for å forbedre tjenestene. Nå er det 9 avtaler om slike ordninger i tjenesten for utviklingshemmede, og 4 avtaler innenfor psykisk helse. Ordningene skal evalueres over en 2 års - periode. Etterspørselen etter avlastning har vært sterkt økende de senere årene. Dette har ført til særlige økonomiske utfordringer i driften. Det er avgjørende for foreldre til utviklingshemmede at de får stabil og forutsigbar avlastning. Bergen kommune bruker relativt sett mindre til tjenester til barn under 18 enn andre store byer, og byrådet vil i sterkere grad prioritere å bygge ut tjenester til denne gruppen. Ferietilbudet til utviklingshemmede har vært i vekst de seneste årene, og Bergen kommune budsjetterer med i alt 13,4 mill på dette formålet i I 2006 var utgiftene til ferietiltak 9,0 mill. Antall brukere som har fått tilbud om ferietiltak har økt fra 582 i 2006 til 680 i Byrådet ønsker å unngå uhensiktsmessige og kostbare løsninger, samt at kommunens netto utgifter til formålet reduseres i forhold til

16 Det foreslås videre å innføre egenandel for transport til og fra dagsentre for utviklingshemmede. Slik egenandel er innført i flere større kommuner. Byrådet foreslår at egenandelen settes tilsvarende honnørsats for voksne. Utbyggingen av boliger til utviklingshemmede har vært et prioritert område over flere år. I 2009 og 2010 er det ferdigstilt netto 23 nye boliger for utviklingshemmede. Sammen med boligene ferdigstilt siden 2007 er det tatt i bruk 54 nye boliger i perioden I 2011 ferdigstilles ytterligere 18 nye boliger i Fana. Mål for 2011 Verbal beskrivelse av mål Antall institusjonsplasser avsatt til rehabilitering skal benyttes til formålet. Heve kompetansen innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Brukere skal oppleve trygghet for at hjelp mottas når det trengs. Sikre selvbestemmelse og brukermedvirkning for utviklingshemmede i bofellesskap. Bedre helsetilstanden hos utviklingshemmede. Sikre og øke andel utviklingshemmede som kommer i et varig tilrettelagt arbeid. Mer aktiv bruk av dag - og aktivitets - tilbudene innenfor psykisk helse. Bedre hjelp til personer som opplever gjentatte depresjoner. Målemetode/indikator Beleggsprosent i rehabiliteringsplasser. Andel fagutdannete i faste stillinger over 50 % i hjemmesykepleien. Andel faglærte på tjenesteområdet for utviklingshemmede. Score i brukerundersøkelse. Registrerte antall tilbudte, gjennomførte og avslåtte kvalitetssamtaler i kvalitetsrapporteringen. Andel brukere med aktivitetsplan. Antall varig tilrettelagte arbeidsplasser utover nivå. Andel av totalt antall brukere som benytter ett eller flere aktivitetstilbud i gruppe. Antall bydeler med tilbud om kurs i depresjonsmestring for personer med gjentatte depresjoner. Forrige resultat 60 % (2007) 80 % (2007) Tallfesting av mål for budsjettåret (2009) 80 % 100 % 85 % 90 % 72 % 77 % 82 % 3,2 3,4 eller høyere = landsgjennomsnitt. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2014) 3,4 eller høyere = landsgjennomsnitt. 76 % 100 % tilbud. 100 % tilbud. 100 % av brukere som har behov for det skal få tilbud om aktivitetsplan. Minst 20 % i alle bydeler. 100 % av brukere som har behov for det skal få tilbud om aktivitetsplan. Minst 20 % i alle bydeler. 1 bydel 8 bydeler. 8 bydeler. 52

17 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål Tallfesting av mål innen utgangen av for budsjettåret økonomi- (2009) planperioden (2014) Gi helhetlige og koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov. Andel brukere i psykisk helse med langvarige og sammensatte tjenester, som har eller har fått tilbud om individuell plan. 79,6 % for Bergen totalt. Minst 90 % i alle bydeler. 100 % for alle bydeler. Virkemidler for å nå disse målene: Det er i 2009 gjennomført en brukerundersøkelse innenfor tjenestene for utviklingshemmede i Bergen. Undersøkelsen vil være førende for utvikling og tilpasning av tjenestene overfor målgruppen, da spesielt med tanke på målsettingen om å sikre selvbestemmelse og brukermedvirkning. I løpet av 4 år vil man tilrettelegge for at 30 hjelpepleiere / omsorgsarbeidere som allerede arbeider i virksomhetene får utdanning som sykepleiere. Likeledes er det igangsatt et program for at 800 ufaglærte blir kvalifisert som helsefagarbeidere innen utløpet av økonomiplanperioden. I tillegg blir det gitt tilbud om videreutdanning av høyskoleutdannede, blant annet innen psykisk helse, geriatri og palliativ omsorg. Alternative arbeidstidsordninger i tjenestene for utviklingshemmede vil være et viktig virkemiddel for å øke andel heltidsstillinger og redusere uønsket deltid. Hovedtiltak vil i denne forbindelse være bruk av langvakter, "oljeturnus" og "medleverturnus. Det er stilt krav overfor tjenestestedene om å ha fokus på økt arbeidsnærvær i tiden framover. Byrådsavdelingens driftsenheter deltar aktivt i kommunens nærværssatsning. De viktigste tiltakene utover nevnte tiltak for å heve kompetansen og redusere uønsket deltid, vil være å implementere veileder fra Arbeidstilsynet med sikte på å bedre arbeidsmiljøet i hjemmesykepleien, og ha fokus på relasjonsledelse i institusjonene. I tillegg deltar 5 institusjoner i to nasjonale prosjekter for å kartlegge viktige sykefraværsfaktorer. 53

18 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 3 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 4451,2 4128,1 4147,6 4211,3 4362,3 4368,9 4386,1 4386,1 Sum inntekter -826,9-622,7-637,6-647,6-665,2-660,9-660,9-660,9 Netto utgift 3624,4 3505,4 3509,9 3563,6 3697,1 3708,0 3725,2 3725, Årlig endring Sum Vedtatt budsjett inneværende år 3 505,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 147,1 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 8,2 4,3 0,0 0,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 37,6 0,4-2,5 0,1 Diverse 2,8 0,0 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 195,9 4,7-2,5 0,1 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 19,6 43,9 8,7 11,4 Engangstiltak -0,7-0,5 0,0 0,0 Redusert ytelser -6,9-9,0 0,0 0,0 Effektivisering -8,6-10,0 0,0 0,0 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -7,5 0,0 0,0 0,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0,0-18,1 11,0-11,5 Sum Rammeendringer forøvrig -4,2 6,2 19,7-0,1 Sum nettoramme 3 697, , , ,2 Kommentar til driftsbudsjettet Andre kostnadsendringer gjelder forventede reduserte utgifter som følge av innføring av tjenestekonsesjonsordning for ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA). Helårsvirkning av tiltak i årets budsjett gjelder etableringen av botiltaket i Moldbakken for psykisk syke brukere. Tilpasning til aktivitetsnivået er nettoeffekten av tiltak knyttet til Oppgavemeldingen, lavere driftskonsekvenser som følge av utsatte investeringer og ikke iverksettelse av avvikling av aldershjem før i Sistnevnte tiltak er koblet budsjettmessig til etableringen av Omsorgsboliganlegget. Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer og nye tiltak forøvrig gjelder nye bofellesskap for utviklingshemmede og Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Engangstiltak gjelder utgifter knyttet til evaluering av alternative arbeidstidsordninger og oppstartskostnader ved etablering av frivillighetssentraler som utgår. Reduserte ytelser gjelder reduksjon av omfanget på miljøstillinger i serviceboligene, avvikling av ett kommunalt aldershjem, samt reduksjon i tilskudd til lag og organisasjoner. Effektivisering gjelder økt krav til nærvær, samordning av servicemannstjenesten og konkurranseutsetting av 2 sykehjem. Inntektsendring gjelder endret egenbetaling for hjemmetjenester, og egenandel i forbindelse med transport til og fra dagsenter for utviklingshemmede. 54

19 Avvikling av aldershjem i forbindelse med etablering av omsorgsboliganlegg er innarbeidet med økonomisk effekt fra Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 3 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Vedtatt budsjett 2010 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Investeringer i hjemmesykepleien 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Omsorgsboliger 241,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Psykiatriboliger 0,0 0,0 0,0 36,0 0,0 Sykehjem 155,0 145,0 10,0 10,0 0,0 Sum brutto utgifter 398,6 145,0 10,0 46,0 0,0 Investeringer hjemmesykepleie Dette er tekniske oppgraderinger i hjemmesykepleien, og gjelder tiltak som elektroniske nøkkelsystemer, samt utvidet bruk av mobiltelefoner og håndholdte terminaler. Omsorgsboliger Vedtatt budsjett 2010 med 241 mill. gjelder fullbudsjettering av det første "Omsorg +" - anlegget, initielle kostnader for ytterligere "Omsorg +" - anlegg og et botiltak med 10 boliger for fysisk funksjonshemmede. Byrådet foreslår at omsorgsboliganlegget med ca 50 leiligheter i kombinasjon med aktivitetssenter blir påbegynt i 2012, med ferdigstillelse i 2014, og at de øvrige prosjektene utsettes. Byggekostnadene for anlegget er i vedtatt økonomiplan estimert til 166 mill. Prosjektkostnadene knyttet til de 10 boenhetene for fysisk funksjonshemmede er estimert til 40,0 mill. I tillegg er det i investeringsbudsjettet budsjettert med initielle kostnader knyttet til ytterligere anlegg senere. Tidligere er det budsjettert med bygging av et nytt bofellesskap med 11 boliger for psykisk utviklingshemmede i Merkurveien. Dette prosjektet er blitt forsinket av reguleringsmessige forhold, og byrådet foreslår at prosjektet utsettes til etter økonomiplanperioden. I vedtatt økonomiplan var det budsjettert med 85 mill. til 20 nye boliger for psykisk utviklingshemmede. Byrådet foreslår at denne investeringen utsettes til etter økonomiplanperioden. Boliger for psykisk syke Budsjettbeløpet i 2013 i vedtatt økonomiplan gjelder et nytt bosenter for psykisk syke som skal erstatte deler av tiltaket i Moldbakken, som er i leide lokaler. Byrådet foreslår at denne investeringen utsettes til etter økonomiplanperioden. Sykehjem Vedtatt budsjett 2010, budsjettforslag 2011 og 2012 gjelder alle investeringene i Kompetansesenteret for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen, som er beskrevet nærmere i teksten over. Prosjektet ligger inne i vedtatt økonomiplan med 300 mill i investeringsutgifter. Prosjektkostnaden er budsjettert 55

20 med 380 mill. Det er gitt tilsagn om statlige investeringstilskudd på 80,8 mill. Prosjektet får byggestart i løpet av høsten 2010 og vil komme i drift i Beløpet i 2013 gjelder oppstart av prosjektering av et nytt sykehjem. Øvrig investering, samt drift av slikt nytt sykehjem er ikke innarbeidet i økonomiplanen. Sosialtjeneste Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud, og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten omfatter sosialtjenesten i de lokale Nav - kontorene og de byomfattende resultatenhetene STRAX - huset (sosiale tjenester og helsetjenester til stoffavhengige personer), Mottaks - og kompetansesenteret for flyktinger (MOKS), Utekontakten, Myrsæter bo - og rehabiliteringssenter samt Botreningssenteret (BTS). Sosialtjenestens visjon er Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Utfyllende informasjon om status, utfordringer og strategier for tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 254/06 Boligmeldingen Kap 6 Bystyresak 301/06 Melding om fattigdom Bystyresak 131/09 Statusrapport om Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Bystyresak 190/09 Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Bystyresak 91/10 Statusrapport Handlingsplan for integrering og mangfold Byrådssak 292/10 Statusrapport for sosialtjenesten Helhetlig strategi mot bostedsløshet Melding og handlingsplan om fattigdom i Bergen med særlig fokus på barns situasjon. Strategidokument for rusmiddelarbeidet i Bergen. Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Strategidokument vedrørende integrering av flyktninger og innvandrere. Gjennomgang av status og utfordringer for sosialtjenesten i Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Overordnete målsetninger for sosialtjenesten er hjelp til selvhjelp, bedre levekår og rett hjelp til rett bruker til rett tid. Det vises til Statusrapport for sosialtjenesten for videre beskrivelser av overordnede strategiske mål og utviklingstrekk for sosialtjenesten. 56