Den svimle pasienten. Legevaktkonferansen 2. september Frederik Kragerud Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den svimle pasienten. Legevaktkonferansen 2. september 2011. Frederik Kragerud Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus"

Transkript

1 Den svimle pasienten Legevaktkonferansen 2. september 2011 Frederik Kragerud Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer - Balanselaboratoriet 1

2 Svimmelhet er vanlig Ca. 10 % av befolkningen angir svimmelhet eller dårlig balanse 1 Ca. 2 % av allmennlegekontakter skyldes svimmelhet Ved Balanselaboratoriet i Bergen undersøkes ca. 900 pasienter årlig. 1 av 3 kommer fra andre helseregioner (enn Helse Vest) 1. Levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå 2

3 Akutt svimmelhet Et av de vanligste nevrologiske symptomene i legevakt Enklere å diagnostisere enn kronisk svimmelhet Takknemlig å behandle Ved bruk av enkle midler kan du være til stor hjelp for pasienten 3

4 Viktigste råd Undersøk pasienten snarest mulig ved akutt vertigo av ukjent årsak Viktig å behandle evt alvorlig tilgrunnliggende sykdom I akuttfasen er det oftere objektive funn Fravær av funn har større betydning Lettere å stille rett diagnose Pasienten får bedre hjelp Du forebygger kroniske, funksjonelle besvær Du lærer mer Bruk strukturert anamnese (evt skjema) Tren på undersøkelsesteknikkene (f.eks. skille mellom spontan- og posisjonsnystagmus) 4

5 Dette foredraget skal handle om Den svimle pasienten Vekt på akuttmedisinske aspekter Differensialdiagnostiske utfordringer Bredt perspektiv Praktiske og enkle metoder som er anvendelige i legevakt Hvordan lære mer 5

6 Cerebral hypo-perfusjon Svimmelhet Nærsynkope Synkope Første prioritet er å avdekke og behandle alvorlig / livstruende sykdom Er pasienten sirkulatorisk stabil? Er det mistanke om kardiogen årsak? 6

7 Preliminær vurdering Bevissthet Respirasjon Hudfarge/temp Brystsmerter BT, puls, hjerte/lunge-us. 7

8 Sirkulatorisk stabil pasient Ortostatisk hypotensjon Hyperventilasjon Andre tilstander Vertebralisinsuffisiens Cerebral mikroangiopati Reversert vertebral blodstrøm (subclavian steal) 8

9 Ortostatisk hypotensjon Hyppig årsak til svimmelhet, synkope og fall hos eldre Assosiert med medikamentbehandlet hypertensjon Postprandial hypotensjon Relatert til alkoholinntak Viktige kjennetegn Synkope eller nær-synkope Det hjelper å sette seg / legge seg ned 9

10 Hyperventilasjon Gir hypokapni Cerebral vasokonstriksjon Svimmelhet - nærsynkope - synkope Prikking i fingre og rundt munnen 10

11 Konklusjon Svimmelhet er et vanlig symptom ved cerebral hypo-perfusjon, men... Andre symptomer har større praktisk betydning Synkope Fall Brystsmerter Tenk på ortostatisk hypotensjon Særlig hos eldre pasienter Pasienter som står på antihypertensiva Ved polyfarmasi 11

12 ske sykdommer Nesten alle nevrologiske sykdommer kan gi svimmelhet eller dårlig balanse, f.eks... Vaskulære lesjoner Tumor cerebri MS Parkinson Andre tilstander Migrene Første prioritet er å avdekke og behandle alvorlig / livstruende sykdom 12

13 Preliminær vurdering Bevissthetsnivå Tale Motilitet Sensibilitet Koordinasjon Hodepine / lysskyhet / nakkestivhet Mental funksjon Svimmelhet er vanlig, men sjelden primærsymptomet ved nevrologiske sykdommer 13

14 Lillehjerneinfarkt Ca hjerneslag per år i Norge Ca. 1,5 % affiserer lillehjernen Kan ligne benigne vestibulære sykdommer Vertigo 78 % Hodepine 64 % Falltendens 75 % Kvalme og oppkast 61 % Nystagmus 75 % Lav terskel for innleggelse og MR ved nyoppstått vertigo av uklar årsak Cerebrovaskulære risikofaktorer Nystagmusundersøkelse, hodeimpulstest 14

15 Migrene Vertigoanfall kan være primærsymptom på migrene Hodepine kan være fraværende Diagnostiske kriterier og behandling er omdiskutert Mistanke om migrene ved... Karakteristisk hodepine Lys-/lydskyhet Andre aurasymptomer (eks flimmerskotom) Familiehistorie Vertigoanfall hos barn 15

16 Konklusjon Nesten alle nevrologiske sykdommer kan gi dårlig balanse eller svimmelhet Svimmelheten er sjelden det eneste, eller primære, symptomet Husk på lillehjerneinfarkt ved akutt, nyoppstått vertigo Husk på migrene ved gjentatte vertigoanfall 16

17 Svært mange medikamenter har svimmelhet som rapportert bivirkning Medikamentindusert hypotensjon Sederende effekt Inkludert medikamenter mot svimmelhet Ototoksisitet Obs polyfarmasi hos eldre pasienter 17

18 Medikamentindusert hypotensjon Antihypertensiva Diuretika Antidepressiva Nevroleptika Alkohol Svimmelhet - nærsynkope - synkope Viktig årsak til svimmelhet, synkoper og fall hos eldre 18

19 Sedativa Redusert oppmerksomhet - ustøhet - falltendens Bensodiazepiner Nevroleptika Midler mot svimmelhet kan gi døsighet og dårlig balanse F.eks. proklorperazin (Stemetil) Bør brukes med forsiktighet og kun intermitterende, særlig til eldre 19

20 Ototoksisitet Aminoglykosider Bilateral vestibulopati Livsvarige balanseproblemer Kan inntre ved «trygg» dosering Overfølsomme individer (genetisk bestemt) Obs pasienter med familiært hørselstap Pasienter som får balanseproblemer under aminoglykosidbehandling skal henvises til utredning 20

21 Konklusjon Gjennomgå medikamentlisten til pasienter med svimmelhet, synkoper eller fall Legg særlig vekt på om medikamentene kan gi... Hypotensjon Sedasjon Ototoksisitet (aminoglykosider) 21

22 Skader som påvirker hørsel og balanse Svimmelhet og balanseproblemer kan være svært invalidiserende og medføre sterkt redusert livskvalitet Stumpe traumer mot hode / nakke Penetrerende skader av øret Skader relatert til dykking Grundig undersøkelse! Dokumenter funn! 22

23 Preliminær vurdering Balanse Noter subjektiv svimmelhet Falltendens ved Rombergs prøve Nystagmusundersøkelse Hørsel Noter subjektive hørselssymptomer Fingergnissing Stemmegaffelprøver Otoskopi 23

24 Tinningbensfraktur Otoskopi Hematotympanum Blødning fra øret Hørsel Mekanisk hørselstap (oftest forbigående) Sensorineuralt hørselstap (ofte permanent) Balanse Vertigo og nystagmus indikerer skade av det indre øret Facialisfunksjon 24

25 Commotio labyrinthi Vertigo Hørselstap Spontannystagmus / posisjonsnystagmus Benign paroksysmal posisjonsvertigo er ikke uvanlig etter hodetraumer Se alltid etter posisjonsnystagmus hos svimle pasienter! 25

26 Penetrerende traume Blod i øregangen Hørselstap Undersøk balanse Stemmegaffelprøve Henvis 26

27 F. Netter 27

28 Barotraume av øret Smerter i øret under dykking Rød trommehinne, evt blødning Hørselstap Skal henvises til øre-nese-halslege Risiko for permanent skade Kan kreve operasjon med lukning av fistel til det indre øret 28

29 Vestibulær trykkfallsyke Symptomdebut kort etter oppstigning Vertigo (karusellsvimmelhet) Kvalme ev brekninger Falltendens til syk side Spontannystagmus mot frisk side Dykkerlege kontaktes umiddelbart Landsdekkende vakttelefon på Haukeland Behandling i trykkammer 29

30 Konklusjon Husk at øret kan skades ved hodetraumer og ved dykking Spør om svimmelhet/hørselstap Gjør otoskopi Stemmegaffelprøver Nystagmusundersøkelse Konsulter spesialist 30

31 Vestibulære sykdommer Sykdommer i... Balanseorganet Balansenerven (n. VIII) Sentrale forbindelser Med eller uten affeksjon av... Hørselen (n. VIII) Ansiktsnerven (n. VII) 31

32 Skader av balanseorganet Mange ulike årsaker Tumor, kirurgi, infeksjon, traume, blødning, iskemi, ototoksisitet Samme konsekvenser Lett gjenkjennelig (stereotypt) klinisk bilde 32

33

34 Rotatorisk vertigo = karusellsvimmelhet Rotatorisk vertigo er typisk for vestibulære sykdommer En følelse av at «alt går rundt» Skyldes forbindelser mellom balansenerven og hjernebarken 34

35 Kvalme (og brekninger) Typisk for vestibulære sykdommer Skyldes forbindelser mellom balansenerven og brekningssenteret i hjernestammen 35

36 Falltendens til den syke siden Typisk ved akutt vestibulær sykdom Skyldes forbindelser mellom balansenerven og ryggmargen 36

37 Spontannystagmus Nystagmus er ukontrollerte øyebevegelser Typisk ved akutt vestibulær sykdom Nystagmus «slår» mot den friske siden Skyldes forbindelser mellom balansenerven og øyemusklene 37

38 Spontannystagmus slår mot den friske siden 38

39 Sentral kompensasjon Hjernen kompenserer for tap av ett balanseorgan Tar tid (uker til måneder) Lette restsymptomer er vanlig (ca. 50 %) Fysisk aktivitet er viktig (kan være behov for profesjonell veiledning) Viktig å unngå langvarig bruk av sedativa 39

40 Benign paroksysmal posisjonsvertigo Vanligste årsak til akutt vertigo Partikler (otolitter) i buegangene Diagnostiseres ved å påvise posisjonsnystagmus (Hallpikes manøver) Behandles ved å få partiklene ut av buegangen (Epleys manøver) God prognose, men residiv er vanlig 40

41 Hallpikes manøver 41

42 Karakteristisk posisjonsnystagmus (BPPV i bakre buegang) 42

43 Epleys manøver (BPPV i bakre buegang) 43

44 Vestibularisnevritt Viral reaktivering av herpes simplex (?) Vertigokvartetten Obs lillehjerneinfarkt Prednisolon Opptrening Symptomene kan vare lenge (uker - mnd) Lette restsymptomer er vanlig (ca. 50 %) 44

45 Menières sykdom Kronisk sykdom i det indre øret Endolymfatisk hydrops Uforutsigbare vertigoanfall av timers varighet Rotatorisk vertigo Kvalme og oppkast Falltendens Nystagmus Progredierende ensidig hørselstap Ved mistanke henvises til spesialist 45

46 Konklusjon En rekke vestibulære sykdommer kan gi vertigo Viktigste kjennetegn: Vertigokvartetten Se etter spontannystagmus og posisjonsnystagmus 46

47 Akutt svimmelhet er skremmende Angstsymptomer er normalt Varierende grad av panikk og»hysteri» er vanlig Funksjonell svimmelhet er vanlig i etterkant Hovedmålet i akuttfasen er ikke å avdekke psykosomatiske mekanismer Opptre rolig, gjør grundig undersøkelse og informer pasienten om negative funn / evt videre utredning 47

48 Enkel klinisk utredning Strukturert anamnese Klinisk undersøkelse 48

49 Strukturert anamnese Fem punkter 1. Debut 2. Tidsforløp 3. Svimmelhetens karakter 4. Utløsende faktorer 5. Ledsagende symptomer 49

50 Klinisk undersøkelse Otoskopi Nystagmusundersøkelse Stemmegaffelprøver 50

51 Nystagmusundersøkelse Begynn med pasienten sittende Spontannystagmus Nystagmus ved sideblikk Nystagmus etter 10 s hoderisting Posisjonsnystagmus Hallpikes manøver Hoderotasjon i ryggleie 51

52 Hodeimpulstest (venstresidig vestibularisnevritt) 52

53 Konklusjon Man kommer svært langt med anamnese og enkel klinisk undersøkelse, men... Det kreves erfaring og trening i undersøkelsesteknikk Bruk gjerne anamneseskjema, tren på teknikkene og undersøk mange akutte vertigopasienter 53

54 Mann 65 år Legevakten skriver: 10 dager tiltagende svimmel og kvalm Hyperakutt debut, så noe bedring Verre siste to dager Rotatorisk vertigo Kaldsvett, blek, kaster opp, klarer ikke stå, faller i alle retninger Sidelik god kraft, normale reflekser, ikke nystagmus, normale pupiller, normale hjernenerver 54

55 Hva er din vurdering? Mest sannsynlige diagnose? Behov for innleggelse? Hvis innleggelse: Hvilken avdeling? 55

56 Benign paroksysmal posisjonsvertigo? Hva er din vurdering? a. BPPV er sannsynlig b. BPPV er mindre sannsynlig 56

57 Benign paroksysmal posisjonsvertigo? Argumenter for: «Folkesykdom» ettårsprevalens 1,6 % = nordmenn årlig Vanligste årsak til akutt vertigo Pasientens alder 57

58 Benign paroksysmal posisjonsvertigo? Argumenter imot: BPPV gir ikke kontinuerlig vertigo Sjelden så uttalte symptomer (brekninger, falltendens) 58

59 Benign paroksysmal posisjonsvertigo? Konklusjon BPPV er mindre sannsynlig, men bare klinisk undersøkelse kan bekrefte denne diagnosen (påvisning av posisjonsnystagmus) BPPV er ingen livstruende sykdom, men rask diagnose og behandling er sterkt ønskelig 59

60 Migrenerelatert vertigo? Hva er din vurdering? a. Migrene er sannsynlig b. Migrene er mindre sannsynlig 60

61 Migrenerelatert vertigo? Argumenter for: «Folkesykdom» ettårsprevalens 0,9 % = nordmenn årlig Nest vanligste årsak til vertigo 61

62 Migrenerelatert vertigo? Argumenter imot: Debut i 65-årsalderen usannsynlig Ikke angitt andre migrenesymptomer (hodepine, lys-/lydskyhet, synsforstyrrelser) 62

63 Migrenerelatert vertigo? Konklusjon Migrene er mindre sannsynlig Første prioritet er å utelukke annen etiologi Diagnosen stilles etter anamnestiske kriterier 63

64 Labyrintitt? Hva er din vurdering? a. Labyrintitt er sannsynlig b. Labyrintitt er mindre sannsynlig 64

65 Labyrintitt? Argumenter for: Vertigo, falltendens, kvalme og brekninger er typiske symptomer ved akutt labyrintitt 65

66 Labyrintitt? Argumenter imot: Labyrintitt er en relativt sjelden tilstand (overdiagnostisert pga sammenblanding med vestibularisnevritt og BPPV) Ikke nevnt hørselstap, tinnitus eller andre øresymptomer Diagnosen labyrintitt krever enten nevrogent hørselstap eller otitt bekreftet ved otoskopi Ikke observert nystagmus 66

67 Labyrintitt? Konklusjon Labyrintitt er mindre sannsynlig Diagnosen krever otoskopi og audiometri Akutt undersøkelse er først og fremst indisert for å utelukke annen etiologi 67

68 Vestibularisnevritt? Hva er din vurdering? a. Vestibularisnevritt er sannsynlig b. Vestibularisnevritt er mindre sannsynlig 68

69 Vestibularisnevrittt? Argumenter for: Vestibularisnevritt er hyppigste årsak til det aktuelle symptombildet (akutt vertigo, falltendens, brekninger) 69

70 Vestibularisnevritt? Argumenter imot: Ikke observert nystagmus Bifasisk forløp (hyperakutt debut -> bedring -> forverring) Langtrukkent forløp (brekninger og falltendens etter 10 dager) 70

71 Vestibularisnevritt? Konklusjon Vestibularisnevritt er mest sannsynlige årsak til symptombildet Tidlig diagnostikk og behandling er sterkt ønskelig Rask behandling med iv steroider gir bedre prognose mht målbar funksjon i balansenerven 71

72 Lillehjerneinfarkt? Hva er din vurdering? a. Lillehjerneinfarkt er sannsynlig b. Lillehjerneinfarkt er mindre sannsynlig 72

73 Lillehjerneinfarkt? Argumenter for: Lillehjerneinfarkt er omtrent like vanlig som vestibularisnevritt (ca. 200 tilfeller årlig i Norge) De aktuelle symptomene er også vanlige ved lillehjerneinfarkt Pasientens alder Hyperakutt debut og noe atypisk forløp for vestibularisnevritt 73

74 Lillehjerneinfarkt? Argumenter imot: Lillehjerneinfarkt gir oftest andre tilleggsfunn Ataksi i ekstremitetene (50-73 %) Ataktisk gange (58-67 %) Lateralt medullært syndrom (33 % v. ACIP) Andre utfall (30 % v. ACS) 74

75 Lillehjerneinfarkt? Konklusjon Lillehjerneinfarkt er mindre sannsynlig, men kan ikke utelukkes uten nærmere klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk 75

76 Konklusjon TD: Vestibularisnevritt DD: Lillehjerneinfarkt Din vurdering: Bør pasienten innlegges? Hvis ja: a. Øre-nese-halsavdeling? b. sk avdeling? c. Medisinsk avdeling? 76

77 Innlagt øre-nese-hals Vakthavende skriver: BT 208/110, puls 70 regelmessig Spontannystagmus grad II mot venstre Falltendens mot høyre side ved Romberg Negativ hodeimpulstest Ingen dysdiadokokinesi Normal finger-neseprøve Normal facialisfunksjon og øyemotilitet Tentativ diagnose: Høyresidig vestibularisnevritt 77

78 MR tatt to dager etter innleggelse Isolert lillehjerneinfarkt (ACIP) venstre side sk undersøkelse (overlege): Lett nedsatt tonus i venstre arm, tendens til Stewart-Holmes positivitet her.

79 Videre forløp Startet Centyl, Persantin retard, Albyl-E, Norvasc, Lipitor, Nexium Ikke påvist kardial embolikilde Kom seg godt i avdelingen Tilsyn av fysioterapeut, men ikke trengt vesentlig opptrening Utskrevet etter til sammen 9 dagers sykehusopphold 79

80 Konklusjon Lillehjerneinfarkt kan simulere vestibularisnevritt Differensialdiagnostikk kan være vanskelig Lav terskel for innleggelse og MR ved atypiske funn eller ved cerebrovaskulære risikofaktorer (alder, hypertensjon, karsykdom, diabetes mm) 80

81 Konklusjon II Det viktigste er... Å avdekke/behandle alvorlig sykdom Kunnskaper om de vanligste årsakene til akutt vertigo Trening i undersøkelsesteknikk, særlig å se etter spontannystagmus og posisjonsnystagmus 81

82 Les mer på

83 83

84 84

85 Takk for oppmerksomheten! 85

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre

Detaljer

Vertigo og det indre øret. Det vestibulære systemet og dets sykdommer

Vertigo og det indre øret. Det vestibulære systemet og dets sykdommer Vertigo og det indre øret Det vestibulære systemet og dets sykdommer Frederik Kragerud Goplen Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Den svimle pasienten

Den svimle pasienten Den svimle pasienten berit holmeslet ØNH avdelingen, St. Olavs Hospital og NTNU, Trondheim frederik goplen Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer, Haukeland universitetssykehus og Universitetet

Detaljer

Svimmelhet. Diagnostikk og behandling. Frederik K. Goplen

Svimmelhet. Diagnostikk og behandling. Frederik K. Goplen Svimmelhet Diagnostikk og behandling Frederik K. Goplen Kompetansesenter for vestibulære sykdommer Øre-nese-halsavdelingen Haukeland Universitetssykehus Innhold Forord 3 Del 1 Basiskunnskaper 5 Anatomi

Detaljer

Den svimle pasienten. Berit Holmeslet ØNH spesialist og PhD stipendiat NTNU/St.Olav/Freelancer. Monday 28 October 13

Den svimle pasienten. Berit Holmeslet ØNH spesialist og PhD stipendiat NTNU/St.Olav/Freelancer. Monday 28 October 13 Den svimle pasienten Berit Holmeslet ØNH spesialist og PhD stipendiat NTNU/St.Olav/Freelancer Det posturale systemet Ørets anatomi i relasjon til vertigo Saccad Rostral VOR Vt Cl PPRF RST E III, IV, Mid

Detaljer

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004

Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004 Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve Kull V01 Onsdag 11. august 2004 Oppgave 1 En tidligere frisk mann kommer til legen fordi han har vært svimmel i noen måneder. Tilfeldig har han merket at når han

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

*** Tittelen på kapittel 5 foreslås endret til Hørsel og likevektssans med følgende undertitler:

*** Tittelen på kapittel 5 foreslås endret til Hørsel og likevektssans med følgende undertitler: Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 5021 Bergen Bergen 20. februar 2015 Helsedirektoratet Att. Ole Bjørn Herland Prosjektleder førerkort

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

BPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver: svimmel BPPV / Krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ein av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010

Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010 Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010 Onsdag11.08.10, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Diagnostikk og Terapi for Pasienter med Svimmelhet

Diagnostikk og Terapi for Pasienter med Svimmelhet Diagnostikk og Terapi for Pasienter med Svimmelhet Undervisning for Manuellterapeuter Stein Helge Glad Nordahl overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus Leger Dr. med S.H.G. Nordahl Dr. Frederik

Detaljer

En vei ut av svimmelheten

En vei ut av svimmelheten En vei ut av svimmelheten Selvhjelpspakke for svimle og veileder for primærleger og spesialister i utredning og behandling av svimmelhet Frederik Goplen, assistentlege, spesialist i øre-nese-halssykdommer

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Prioriteringsveileder - Karkirurgi Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi

Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning øre- nese- halssykdommer,

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer