*** Tittelen på kapittel 5 foreslås endret til Hørsel og likevektssans med følgende undertitler:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "*** Tittelen på kapittel 5 foreslås endret til Hørsel og likevektssans med følgende undertitler:"

Transkript

1 Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 5021 Bergen Bergen 20. februar 2015 Helsedirektoratet Att. Ole Bjørn Herland Prosjektleder førerkort Universitetsgata 2 Pb 7000 St Olavs Plass 0130 Oslo Vedr. forskrift om helsekrav til førere av motorvogn Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer er i e-post datert fra prosjektleder Ole Bjørn Herland med vedlagt høringsutkast bedt om å uttale seg i forbindelse med utarbeidelse av ny forskrift om helsekrav til bilførere. Forskriften skal oppdateres i samsvar med EU sitt regelverk (direktiv 2006/126/EC) som angir minimumskrav til fysisk og mental helse for å føre motorvogn. De enkelte medlemslandene har anledning til å introdusere strengere krav. Vi har derfor gjennomgått relevant regelverk og retningslinjer fra noen av de landene det kan være aktuelt å sammenligne seg med innenfor samme felt, dvs. vestibulære sykdommer, og satt opp følgende forslag til endring i høringsutkastet: Tittelen på kapittel 5 foreslås endret til Hørsel og likevektssans med følgende undertitler: *** Benign paroksysmal posisjonsvertigo Helsekrav oppfylt dersom anfall ikke forekommer i sittende stilling, som ved bilkjøring. Dersom anfall har forekommet under bilkjøring er helsekrav oppfylt etter 3 måneder uten anfall for førerkortgruppe 1 og etter 6 måneder uten anfall for førerkortgruppe 2 og 3. Vestibularisnevritt Helsekrav oppfylt når tilstanden vurderes som stabil og kompensert. Menières sykdom Diagnosen skal være stilt av spesialist i øre-nese-halssykdommer. Førerkortgruppe 1: Attest med inntil to års varighet under forutsetning av at anfallene opptrer med varselssymptomer som tillater bilfører å stanse kjøretøyet på en trygg måte. Attest med vanlig varighet etter to år uten vertigoanfall. Førerkortgruppe 2 og 3: Attest av behandlende spesialist i øre-nese-halssykdommer med inntil to års varighet under forutsetning av at anfallene opptrer med varselssymptomer som tillater bilfører å stanse kjøretøyet på en trygg måte, og at eventuell ervervsmessig kjøring ikke medfører trafikksikkerhetsrisiko. 1

2 *** Begrunnelsen for forslaget er utdypet nærmere i vedlegg som inkluderer en gjennomgang av regelverk og retningslinjer i 10 andre land (inkl. EU). Med vennlig hilsen Frederik Kragerud Goplen overlege, ph.d. Stein Helge Glad Nordahl leder, professor 2

3 Vurdering av trafikksikkerhetsrisiko ved svimmelhet og vestibulære sykdommer Svimmelhet er ikke en diagnose, men en samlebetegnelse på ulike opplevelser som kan være en normal reaksjon på en uvant situasjon (f.eks. sjøsyke) eller et symptom på en lang rekke sykdommer. Noen typer svimmelhet og vanlige årsaker er nevnt i tabellen nedenfor. I vurderingen av eventuell trafikksikkerhetsrisiko ved svimmelhet er det flere spørsmål som bør besvares: - I hvilken grad gir symptomene redusert kjøreevne? - Hvor stor er risikoen for å få akutte symptomer under bilkjøring? - Vil symptomer som oppstår under bilkjøring gjøre det vanskelig å stanse bilen på en trygg måte? - Hvor krevende, risikofylt og omfattende kjøring er det snakk om (førerkortklasse mv)? - Har bilføreren innsikt og vilje til å begrense kjøreaktiviteten når det er nødvendig på grunn av symptomene? Svaret på flere av disse spørsmålene vil avhenge av diagnose. For eksempel vil det hos en pasient med Menières sykdom kunne være risiko for å få vertigoanfall under bilkjøring, mens denne risikoen vil være svært lav ved vestibularisnevritt. Synkopetendens vil potensielt være mer alvorlig enn anfall av migreneaura der føreren kan stanse bilen og hvile til anfallet er over. Noen sykdommer følger et forutsigbart mønster, og ved symptomer som innevarsler et vertigoanfall kan bilføreren la bilen stå, på samme måte som han eller hun kan la bilen stå etter å ha drukket alkohol. Begrepet svimmelhet betydninger og noen årsaker Nærsynkope/synkope Angst Balanseforstyrrelse Synsforstyrrelse Vertigo Kognitiv svikt, redusert psykomotorisk funksjon Ortostatisk hypotensjon eller legemiddelindusert hypotensjon Hjerterytmeforstyrrelse Subclavian steal syndrome Anemi Vasovagal reaksjon Hypoglykemi Hyperventilasjon Intoksikasjon (medikamenter, alkohol) Agorafobi Panikkangst Kronisk subjektiv svimmelhet / fobisk postural vertigo Alle nevrologiske sykdommer Ortopediske sykdommer Vestibulære sykdommer Diplopi/skjeling Migreneaura Benign paroksysmal posisjonsvertigo Vestibularisnevritt Menières sykdom Vestibulær migrene Bevegelsessyke / landgangssyke Hjerneslag MS Vestibularisschwannom Perilymfatisk fistel Cerebrovaskulær sykdom Alzheimers sykdom Aldersdemens Siden trafikksikkerhetsrisiko avhenger av diagnose, symptomer, sykdomsforløp og prognose, er det vanskelig å lage et enkelt sett regler for alle typer svimmelhet. Det er mulig å lage omfattende regelverk som tar høyde for en rekke ulike diagnoser og situasjoner, men uansett hvor detaljert dette lages, vil det være behov for skjønn, ofte utøvet av en relevant spesialist. Detaljnivå og rom for skjønn 3

4 er omdiskutert, og det finnes ingen internasjonal standard for vurdering av trafikksikkerhetsrisiko ved svimmelhet. De føderale lovene i USA og direktivene i EU er eksempler på regelverk som kun omtaler generelle symptomer og der verken svimmelhet eller vestibulære sykdommer er nevnt. I Storbritannia og Irland nevnes svimmelhet ( giddiness ) som symptom, men spesifikke diagnoser er for det meste utelatt. I andre land som Australia, Canada, Danmark, Frankrike og Sverige har man valgt å gi retningslinjer for noen vestibulære sykdommer, som Menières sykdom og benign paroksysmal posisjonsvertigo. Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer er av den oppfatningen at det er hensiktsmessig å formulere regler som kan veilede leger i vurderingen av trafikksikkerhetsrisiko ved noen av de vanligste formene for vestibulær vertigo (BPPV, vestibularisnevritt) og de som erfaringsmessig gir mest symptomer (Menières sykdom). Vi vil likevel presisere at det ikke foreligger noen forskning som tilsier at disse sykdommene er forbundet med høy trafikksikkerhetsrisiko. Kompetansetjenesten har ikke laget forslag til regler for svimmelhet generelt. Her vises det til de generelle reglene i høringsutkastet inkludert kapittel 2 2 samt i kapittel 6 om kognitiv og nevrologisk funksjon: Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, annen helsesvekkelse eller bruk av midler som gir svekket kjøreevne. Helsekrav er ikke oppfylt når det foreligger redusert oppmerksomhetsevne, redusert psykomotorisk tempo, nedsatt hukommelse, nedsatt evne til å forstå eller handle i forhold til ulike trafikkmønstre, redusert dømmekraft eller forlenget reaksjonstid, der slik svekkelse kan føre til økt trafikksikkerhetsrisiko. Helsekrav er ikke oppfylt når nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep gir endret funksjon av det sentrale eller perifere nervesystem med for eksempel svekket balanse, svekket koordinasjon, svekkede psykomotoriske funksjoner, svekkede kognitive funksjoner eller visuell neglekt og svekkelsen gir økt trafikksikkerhetsrisiko. Trafikksikkerhetsrisiko ved vestibulære sykdommer Det foreligger lite forskning når det gjelder vestibulære sykdommer og trafikksikkerhet. En spørreundersøkelse som sammenlignet kjørevaner, opplevde problemer under kjøring og forekomst av uønskede hendelser som bøtelegging og trafikkulykker blant pasienter med ulike vestibulære sykdommer og friske kontrollpersoner fant at pasientene oftere rapporterte problemer enn kontrollpersonene i utfordrende trafikale situasjoner [1]. Pasientene valgte til en viss grad å begrense bilkjøring til nærområder. De rapporterte også flere tilfeller der de hadde måttet kjøre inn til siden på grunn av symptomer. Risikoen for å bli stoppet av politiet eller bøtelagt var noe lavere blant pasientene enn kontrollpersonene. Forekomsten av ulykker var generelt lav blant pasientene, og skilte seg ikke fra kontrollpersonene. Inntrykket fra denne studien var at pasientene i stor grad var klar over at de hadde problemer med kjøring og derfor begrenset denne aktiviteten. En annen studie som sammenlignet kjøreferdigheter hos pasienter med bilateral vestibulopati og friske kontrollpersoner fant få praktiske forskjeller [2]. Det er altså et visst grunnlag for å hevde at pasienter med ulike vestibulære sykdommer opplever subjektivt redusert kjøreevne og derfor begrenser sin kjøreaktivitet, uten at det hittil er vist at kjøreevnen er objektivt redusert eller at sykdommene gir økt risiko for ulykker. Pasientens eget ansvar for å begrense kjøreaktivitet ved forutsigbare vestibulære sykdommer er blitt sammenlignet med ansvaret for å ikke kjøre under påvirkning av alkohol eller trafikkfarlige medikamenter [3]. Det sentrale her synes å være bilførerens evne til å vurdere egne symptomer og avstå fra å kjøre, eller å kjøre inn til siden dersom symptomer skulle oppstå under kjøring. 4

5 Spesiell medisinsk vurdering kreves likevel i de tilfellene der symptomene oppstår uforutsigbart. De kritiske spørsmålene er hvor stor risiko det er for å oppleve akutte symptomer under bilkjøring og om symptomutviklingen er slik at den vil kjøre det vanskelig å stanse kjøretøyet på en trygg måte. Disse spørsmålene er avhengig av diagnosen. Menières sykdom Menières sykdom er en kronisk sykdom i det indre øret som medfører vertigoanfall samt fluktuerende hørselstap og tinnitus. Sykdommen har et varierende forløp, men ofte blir vertigoanfallene svakere over tid samtidig som hørselen blir dårligere på det affiserte øret. Perioder med vertigoanfall etterfølges ofte av perioder med mindre plager. Vertigo er en følelse av å være i bevegelse selv om ingen reell bevegelse finner sted. Vertigo kan også være en feiloppfattelse av reelle bevegelser. Uansett kan vertigo føre til desorientering, feilvurderinger og forlenget reaksjonstid under bilkjøring. Selv om det ikke er dokumentert økt risiko for trafikkskader ved Menières sykdom, er det åpenbart ikke tilrådelig å kjøre bil under et Menièreanfall eller i en periode med mer eller mindre kontinuerlige vertigosymptomer. Menière-pasienter har vanligvis gode perioder der vertigosymptomene er minimale eller fraværende, og der bilkjøring kan anses å være trygt. Sykdommen kan anses som stabil etter en gitt periode (f.eks. ett år) uten vertigoanfall. Dette innebærer dog ingen garanti mot fremtidige anfall. I denne situasjonen er trafikksikkerhetsrisikoen hovedsakelig knyttet til det å få et vertigoanfall under bilkjøring, og da særlig et anfall som oppstår så raskt at det ikke er mulig å stanse kjøretøyet på en trygg måte. Erfaringsmessig er dette en uvanlig situasjon ved Menières sykdom. Vertigoanfall har en tendens til å komme i serier eller i perioder med økt svimmelhet, øresus, trykkfølelse eller hørselstap. Helt uanmeldte anfall synes å være sjelden, og selv om et slikt anfall skulle oppstå under bilkjøring, vil det vanligvis være tid nok til å kjøre inn til siden av veien på en trygg måte. Unntaket fra dette er Tumarkin-anfall, det vil si vertigo som oppstår så plutselig at pasienten faller, vel og merke uten å ha snublet eller besvimt. Tumarkin-anfall rammer et mindretall av Menièrepasientene og er uforenlig med bilkjøring. Anfallene kan likevel opphøre etter en tid med eller uten behandling. Etter ett år uten anfall er sykdommen å anse som stabil og risikoen for å få et anfall fall i forbindelse med bilkjøring regnes som svært liten. Det er likevel nødvendig å stille strengere krav til ervervsmessig kjøring, passasjer- og tungtransport siden selv svært sjeldne anfall i disse yrkene vil kunne være forbundet med betydelig risiko. Benign paroksysmal posisjonsvertigo Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en sykdom i det indre øret som gir anfall av vertigo og nystagmus ved endringer av hodets stilling. Sykdommen har vanligvis et godartet forløp med spontan tilbakegang over tid, men kan også behandles ved hjelp av reposisjonsmanøvrer for raskere bedring. Tilbakefall er vanlig og mindretall av pasientene har hyppige plager. Pasienter med BPPV opplever ikke vertigoanfall i ro og sjelden i sittende stilling som ved bilkjøring. Hos flertallet av pasientene vil det således ikke være symptomer under bilkjøring, som dermed kan skje trygt. Hos et mindretall av pasientene vil symptomer likevel kunne opptre i forbindelse med hodebevegelser under kjøring. I slike tilfeller vil også prognosen vanligvis være god, slik at bilkjøring kan gjenopptas etter en periode uten symptomer. Unntaksvis kan BPPV være forbundet med vedvarende eller hyppig residiverende symptomer i den grad at bilkjøring ikke er tilrådelig. 5

6 Vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er en akutt, idiopatisk sykdom som lammer balansenerven på en side. Symptomene er akutt vertigo med kvalme, brekninger og falltendens. Symptomene er ofte uttalte i begynnelsen, men avtar gradvis i løpet av dager, uker og måneder. Tilbakefall er uvanlig, men noen pasienter kan få BPPV fra samme øre senere i forløpet, og dette anses å være en kjent komplikasjon til sykdommen. Det typiske forløpet ved vestibularisnevritt er altså akutt debut, deretter gradvis bedring og sjelden tilbakefall. Omtrent halvparten av pasientene er symptomfrie etter noen måneder. Den andre halvparten har varierende restsymptomer. Disse er oftest lette, og utgjør ikke nødvendigvis noen fare ved bilkjøring. Et lite mindretall har vedvarende restsymptomer som gir redusert kjøreevne og som kan representere en trafikksikkerhetsrisiko. Det er vanskelig å måle objektivt når tilstanden har stabilisert seg i tilstrekkelig grad til at bilkjøring kan skje trygt. Nystagmusundersøkelser eller undersøkelser av balanse i oppreist stilling er antakelig av liten verdi. I tvilstilfeller vil en praktisk kjøretest med kjørelærer antakelig være den beste metoden. I de fleste tilfeller vil pasienten selv kunne forsøke seg fram med korte kjøreturer og gjenoppta vanlig aktivitet når symptomene ikke lengre er plagsomme under kjøring. Regelverk og retningslinjer i noen andre land Siden det i liten grad foreligger forskning som dokumenterer trafikksikkerhetsrisiko ved svimmelhet eller vestibulære sykdommer, må regelverk på dette til en viss grad baseres på skjønn og ekspertuttalelser. Det kan i tillegg være lærerikt å se til hvilke regler som foreligger i andre land (tabell). Noen av disse regelverkene og retningslinjene er gjennomgått nedenfor. Gjennomgåtte regelverk og retningslinjer Australia Austroads & National Transport Commission. Assessing fitness to drive for commercial and private vehicle drivers Canada Canadian Medical Association. CMA Driver s Guide. 8th edition Danmark Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. Sundhetsstyrelsens vejledning om vurdering av helbredskrav til fører af motorkøretøjer. J.nr /1 EU Minimum Standards of Physical and Mental Fitness for Driving a Power-driven Vehicle. EU Directive 2006/126/EC. Annex III Frankrike Arrêté du 31 août 2010 modifiant l'arrêté du 21 décembre 2005 fixant la liste des affections médicales incompatibles avec l'obtention ou le maintien du permis de conduire ou pouvant donner lieu à la délivrance de permis de conduire de durée de validité limitée. DEVS A Irland Road Traffic (Licencing of Drivers) Regulations. S.I. No. 537/2006 New Zealand New Zealand Transport Agency. Medical Aspects of Fitness to Drive A Guide for Medical Practitioners. Juli 2009 Storbritannia Driver and Vehicle Licensing Agency. At a glance guide to the current medical standards of fitness to drive Sverige Transportstyrelsens föreskrifter och allmänna råd om medicinska krav för innehav av körkort m.m. TSFS 2010:125 USA Code of Federal Regulations. ecfr Australia I Australia er det utarbeidet detaljerte retningslinjer for bilkjøring ved vestibulære sykdommer. Man har to ulike standarder for privat og kommersiell bilkjøring. Kjøretillatelse kan være ubegrenset eller begrenset og underlagt periodisk kontroll og råd fra behandlende lege. Det er ikke angitt nærmere hvor ofte slik periodisk kontroll skal utføres annet enn for visse sykdommer. F.eks. er det for hjertesykdommer anbefalt at intervallet ikke overstiger 12 måneder. For begrenset tillatelse til kommersiell bilkjøring kreves råd fra behandlende spesialist i øre-nese-halssykdommer eller 6

7 nevrologi. Det presiseres at det skal tas hensyn til hva slags kjøreoppgaver det gis tillatelse for. Hovedregelen er at den som lider av gjentatte, uvarslede anfall av vertigo ikke skal føre motorvogn. Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er omtalt spesielt, og det er her bemerket at pasienter med denne tilstanden sjelden opplever anfall i sittende stilling ( upright ), som ved bilkjøring. Under denne forutsetningen gis ubegrenset kjøretillatelse til både privat og kommersiell kjøring. Den som har BPPV og opplever gjentatte, plutselige og uttalte anfall i sittende stilling mister retten til ubegrenset kjøretillatelse. Begrenset tillatelse underlagt periodisk kontroll kan først gis etter henholdsvis 3 eller 6 måneder uten anfall for privat og kommersiell kjøring. For kommersiell kjøring kreves dessuten råd fra spesialist i øre-nese-halssykdommer eller nevrologi. Menières sykdom medfører i Australia at man mister retten til ubegrenset kjøretillatelse for kommersiell kjøring. Har man hatt anfall siste 2 år, mister man også retten til ubegrenset kjøretillatelse for privat kjøring. Dette vil i praksis si at de fleste Menière-pasienter får en begrenset tillatelse som må fornyes regelmessig etter råd fra behandlende lege, som for kommersiell bilkjøring må være spesialist i øre-nese-halssykdommer eller nevrologi. For å få en slik begrenset tillatelse er det en forutsetning at anfallene opptrer med tilstrekkelige varselssymptomer til at bilføreren kan stanse på en trygg måte. Canada Canadas ulike provinser (territorier) har egne regelverk, men den Kanadiske legeforeningen har utarbeidet retningslinjer som inkluderer audio-vestibulære sykdommer. Disse retningslinjene er rådgivende. De vestibulære sykdommene deles inn i tre typer: Pasienter med et enkeltstående tilfelle av ensidig vestibulær dysfunksjon, som vestibularisnevritt eller labyrintitt, rådes til ikke å kjøre bil før tilstanden har roet seg ( subsided ) og de akutte symptomene har opphørt ( resolved ). Pasienter med anfallsvis vestibulær dysfunksjon, som Menières sykdom eller annen anfallsvis vestibulopati, rådes til å stanse kjøretøyet ved første tegn til akutt anfall inntil symptomene har roet seg. Den som har tendens til langvarige anfall med uttalte symptomer rådes til å vurdere å unngå å kjøre lange distanser alene. Pasienter med plutselige anfall uten varselssymptomer, særlig de som har Tumarkin-anfall (fall uten synkope), bør ikke kjøre inntil symptomene er under kontroll eller har avtatt i minst 6 måneder. Pasienter med benign paroksysmal posisjonsvertigo anses å kunne kjøre trygt med mindre de er følsomme for horisontale hodebevegelser. Er de det, anbefales de ikke å kjøre før tilstanden har roet seg eller respondert på behandling. Pasienter med kronisk, bilateral vestibulopati anses i de fleste tilfeller å kunne kjøre trygt fordi de ikke har akutte vertigoanfall. Likevel kan disse pasientene være mer avhengige av visuell og proprioseptiv informasjon, og enkelte med sterkt redusert vestibulær funksjon kan ha problemer med å kjøre i mørke eller på ujevne underlag. I tvilstilfeller tilrås en vurdering av praktiske kjøreferdigheter av instruktør. Danmark I Danmark er det utformet regler for svimmelhet inkludert Menières sykdom. Hovedregelen er at uvarslede anfall av balanseforstyrrelser og svimmelhet, som innebærer trafikksikkerhetsrisiko, er hindrende for anbefaling av førerkort. Det betyr at hvis anfall av svimmelhet er varslet og ikke ekstremt voldsomme, anbefales tidsbegrenset førerkort til privat kjøring (gruppe 1) i 2 år og deretter 5 år hvis tilstanden er stabil, deretter ingen tidsbegrensning hvis tilstanden er i ro. Reglene spesifiserer ikke hva som menes med at tilstanden er stabil eller i ro. Ved aktiv mb. Menière anbefales ikke førerkort til gruppe 2. Med aktiv sykdom menes anfall innenfor de siste 12 måneder eller for ervervskjøring av buss/minibuss 24 måneder. Pasienter med vestibularisnevritt anbefales ikke å kjøre bil før det foreligger subjektiv og objektiv kompensasjon, dvs. fravær av nystagmus og svimmelhet ved kraftig hodebevegelse. 7

8 BPPV angis å ikke ha større betydning for kjøreevne og trafikksikkerhet hvis det kun oppstår symptomer ved fremover- og bakoverbøyning. EU EU-direktiv 2006/126/EC gir kun generelle regler som ikke omfatter svimmelhet eller forstyrrelser i likevektssansen. Frankrike Det franske regelverket omtaler likevektsforstyrrelser ( troubles de l équilibre ), herunder Menières sykdom, benign paroksysmal posisjonsvertigo, labyrintitt-lignende tilstander og kronisk instabilitet. Det gis ikke bestemte regler for disse utover at spesialistvurdering anbefales/kreves avhengig av diagnose. Irland Det irske regelverket nevner ikke vestibulære sykdommer spesielt, men diskvalifiserer personer med tilbøyelighet til plutselig illebefinnende, som tap av bevissthet, besvimelse eller svimmelhet som kan påvirke førerens evne til å kontrollere kjøretøyet og stanse det på en trygg måte. Regelverket sier også at spesiell forsiktighet må utvises når det gjelder risikovurdering i forbindelse med større kjøretøyer / yrkeskjøring. New Zealand I New Zealand foreligger retningslinjer vedrørende alvorlig, invalidiserende svimmelhet, vertigo og Menières sykdom. Det angis her kun at disse pasientene ikke bør kjøre inntil tilstanden er tilstrekkelig behandlet. Storbritannia Britiske regler omtaler kun svimmelhet ( giddiness ). Problemstillingen som reguleres er tilbøyelighet til plutselige anfall av uprovosert eller uvilkårlig, uttalt svimmelhet. Førere av bil og motorsykkel skal slutte å kjøre når diagnosen er stilt. Kjøring tillates når symptomene er under kontroll. Hvis vedkommende forblir asymptomatisk gjeninnføres førerkort til 70 år. For førere av lastebil og buss nektes eller inndras førerkort dersom tilstanden er plutselig eller invalidiserende. Under hensyntagen til den tilgrunnliggende diagnosen og om den med sannsynlighet kommer til å utløse flere anfall, må vedkommende være symptomfri og tilstanden helt under kontroll i 1 år fra siste anfall før ny søknad om førerkort. Sverige Det svenske regelverket inkluderer et kapittel om hørsel og likevektssans. Det presiseres her at overraskende anfall av balanseforstyrrelse eller svimmelhet som innebærer en trafikksikkerhetsrisiko utgjør et hinder for innehav av førerkort. Denne regelen er altså uavhengig av diagnose og presiserer heller ikke når anfallene innebærer en trafikksikkerhetsrisiko annet enn at anfallene er overraskende. Menières sykdom som er klinisk aktiv utgjør et hinder for innehav av visse typer førerkort. Det er her ikke spesifisert hva som menes med klinisk aktiv. Dette spørsmålet skal vurderes individuelt av lege (spesialist i øre-nese-halssykdommer). Referanser 1. Cohen HS, Wells J, Kimball KT, Owsley C (2003) Driving disability and dizziness. J Saf Res 34:

9 2. MacDougall HG, Moore ST, Black R a., Jolly N, Curthoys IS (2009) On-road assessment of driving performance in bilateral vestibular-deficient patients. Ann N Y Acad Sci 1164: Moualed D, Masterson L, Waddell A (2012) Meniere s disease and driving. Clin Otolaryngol 37:

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege FØRERKORT DIABETES MELLITUS Eli Løkken ass. fylkeslege Disposisjon Dagens bestemmelser og dispensasjonspraksis Forslag til endringer gjeldende fra 01.01.16 Overgangsordninger Myndighetskrav Vegtrafikkloven

Detaljer

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav

Høring - Endring av førerkortforskriften - Vedlegg 1 om helsekrav STATENS HUS Helse- og omsorgsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77,

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

HELSEKRAV TIL FØRERKORT

HELSEKRAV TIL FØRERKORT HELSEKRAV TIL FØRERKORT Roman Benz ass. fylkeslege SUS, 12.03.2019 1 Disposisjon Lovverket endringer Meldeplikt Verktøy Førerkortvurdering Helseundersøkelse Førerkortgrupper Kjørevurdering Dispensasjon

Detaljer

Vertigo og det indre øret. Det vestibulære systemet og dets sykdommer

Vertigo og det indre øret. Det vestibulære systemet og dets sykdommer Vertigo og det indre øret Det vestibulære systemet og dets sykdommer Frederik Kragerud Goplen Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Til: - Statens vegvesen Vegdirektoratet Oslo, 15. mars 2015 Ref.: 186/15/AH/ph Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Psykisk utviklingshemming og førerkort Psykisk utviklingshemming og førerkort Kan personer med diagnose psykisk utviklingshemming ta førerkort? Nye helsekrav for førerkort Nye helsekrav gjeldende fra 01.10.2016 Forskrift om førerkort. Tilgjengelig

Detaljer

DEL II -Undersøkelsen. Anamnese. Observasjon av spontane bevegelser. Øyemotoriskundersøkelse. HINTS batteri. Balanse.

DEL II -Undersøkelsen. Anamnese. Observasjon av spontane bevegelser. Øyemotoriskundersøkelse. HINTS batteri. Balanse. DEL II -Undersøkelsen Anamnese Observasjon av spontane bevegelser Øyemotoriskundersøkelse HINTS batteri Balanse Posisjonstester *avgrensning: klinisk undersøkelse - ikke laboratorietester 1 Debut Akutt

Detaljer

Diabetes. Helsekrav i førerkortforskriften

Diabetes. Helsekrav i førerkortforskriften Helsekrav i førerkortforskriften Diabetes Assisterende fylkeslege Sissel Bergaust 26. januar 2018 Vegtrafikkloven: 21. Alminnelige plikter (første ledd). Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT

KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT Ass. fylkeslege Aud H. Garmann Askevold 10.02.2016 NY FØRERKORTFORSKRIFT NÅR TRER DEN I KRAFT OG HVA INNEHOLDER DEN Hva inneholder den?? Når trer den i kraft???

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo

Detaljer

- andres helse og sikkerhet, samt hensynet til samfunnet

- andres helse og sikkerhet, samt hensynet til samfunnet RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN Fastsatt av Politihøgskolens styre 05.12.2018 med hjemmel i forskrift om opptak til bachelorutdanningen

Detaljer

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk Sted Dato Foreleser Tittel Fylkesmannen i XX Hvilke krav stilles til den som skal føre motorvogn? Vegtrafikkloven: 21. Alminnelige plikter (første

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Den svimle pasienten. Legevaktkonferansen 2. september 2011. Frederik Kragerud Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus

Den svimle pasienten. Legevaktkonferansen 2. september 2011. Frederik Kragerud Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Den svimle pasienten Legevaktkonferansen 2. september 2011 Frederik Kragerud Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer - Balanselaboratoriet

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo ORIENTERING OM TILRETTELEGGING MED PENN OG PAPIR VED DIGITAL EKSAMEN til Programrådet for Master i rettsvitenskap Dato: 07.08.2012 Vår ref.: 2012/3072 Saksbehandler: Aleksander Lorentzen Saken gjelder

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934* - 22.10.2001

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934* - 22.10.2001 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3934* - 22.10.2001 KOLL. PENSJON Sykdom som forelå og var kjent ved inntreden - allergi - FAL 19-10. Forsikrede (f. 71) ble innmeldt i en kollektiv pensjonsforsikring

Detaljer

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

BPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. BEHANDLINGSTILTAK Behandling med Epleys manøver: svimmel BPPV / Krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ein av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Forskrift om endring av førerkortforskriften

Forskrift om endring av førerkortforskriften Forskrift om endring av førerkortforskriften Fastsatt av Vegdirektoratet...med hjemmel i vegtrafikklov18. juni 1965 nr. 4 24, 28, 30, og 43 jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4453* - 3.12.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4453* - 3.12.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4453* - 3.12.2002 PRODUKTANSVAR Hjerneinfarkt - p-piller prod.ansv.l. 3-1, jfr. 3-3. Forsikrede (f. 68) fikk 11.11.89 hjerneinfarkt og skal forut for dette ha røkt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995. Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995. ULYKKE - Årsakssammenheng - Bevisbyrde. Under en flytur fikk

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2013-224 3.5.2013 Tryg Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Årsakssammenheng? Spørsmål om det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Mr Parkinson bak rattet

Mr Parkinson bak rattet Mr Parkinson bak rattet Prosjektnummer: 2011/1/0279 Førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav 1. Generelle bestemmelser om helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Ole Jørgen Hommeren Spes. Arbeidsmedisin Spes i Psykiatri fra 1.8.2007 1 Virkeområder *utfører

Detaljer

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Førerkortforskriftene

Førerkortforskriftene Førerkortforskriftene Nye regler Førerkort veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016) Hjerte- og karsykdommer ( 25-29 helsekrav til førerkort) https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?tittel=hjerte-ogkarsykdommer-10664

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat.

2-3 andre ledd tredje punktum skal lyde: Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer fra EØSstat. Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. Fastsatt av Vegdirektoratet [dato-måned-år] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 24 jf. delegeringsvedtak 29. september

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2001-9.5.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2001-9.5.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2001-9.5.1994. LIV/UFØREPENSJON - Spørsmål om uriktige helseopplysninger - FAL 13-2. Forsikringen ble tegnet i desember 90 og forsikrede fylte (delvis) ut "ren" egenerklæring.

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

SVIMMELHET hos eldre. GerIT undervisning Astrid Hall LIS, Bærum sykehus

SVIMMELHET hos eldre. GerIT undervisning Astrid Hall LIS, Bærum sykehus SVIMMELHET hos eldre GerIT undervisning 05.03.19 Astrid Hall LIS, Bærum sykehus SVIMMELHET Definisjon Følelsen av at kroppen eller omgivelsene er i bevegelse uten at bevegelse finner sted. Følelsen av

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2546* - 13.5.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2546* - 13.5.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2546* - 13.5.1996 GJELD - Uriktige helseopplysninger - Ervervsufør - FAL 13-2

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Den svimle pasienten

Den svimle pasienten Den svimle pasienten berit holmeslet ØNH avdelingen, St. Olavs Hospital og NTNU, Trondheim frederik goplen Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer, Haukeland universitetssykehus og Universitetet

Detaljer

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer