Konjunkturbarometeret

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland - Høsten 2010 Behov for innovasjon Innovasjonsforskningen viser at Rogaland er mindre nyskapende enn det vi tror. Fremtidige utfordringer krever økt innsats på innovasjon og regional omstilling. Pilene peker rett vei Konjunkturene er på vei opp i Rogaland, og petroleum er vekstmotoren også denne gang. Fortsatt usikkerhet i eksportrettet industri. KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV IPAX OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND.

2 2 3 Rogaland, mulighetenes fylke Vi er heldige som bor i Rogaland. Høstens Konjunkturbarometer slår fast at de aller fleste bransjer er på vei ut av de turbulente tidene, og at ordrebøkene fylles opp. Ikke uventet drives veksten av aktivitetene innen olje og gass. Det er grunn til å tro at petroleumsklyngen i mange år framover fortsatt vil gi rogalandsindustrien mye å gjøre. Mindre positivt er det at den eksportrettede industrien fremdeles står overfor en rekke utfordringer som i all hovedsak skyldes den økonomiske situasjonen internasjonalt. Rogaland kjennetegnes ved bedrifter som både har evne og vilje til å gripe muligheter. Gjennom mer enn 40 års oljevirksomhet har vi innen den petromaritime bransjen globalt, tatt en sentral posisjon basert på høy kompetanse og framtidsrettet teknologiutvikling. Gjennom dette har vi fått mange muligheter. Utfordringen nå, er å sikre at verdiskapingen fortsetter. Og, ikke minst, at vi evner å omsette den erfaring og kunnskap vi har i nye produkter og ny kompetanse. Innovasjon er et område hvor vi fortsatt har mye ugjort. Undersøkelser i regi av IRIS og Universitetet i Stavanger, viser at vi ikke er så langt framme som det mange av oss har trodd i forhold til de regioner vi gjerne sammenligner oss med. Kunnskap er trolig den viktigste nøkkelen til vekst, utvikling og nyskaping. Også her viser nye undersøkelser at rogalandsbedriftene har store utfordringer. Ikke minst på ledernivå trenger vi folk med enda høyere utdanning om vi skal kunne måle oss med næringslivet i Oslo, Bergen og Trondheim. Forskning viser også en klar sammenheng mellom formell kompetanse og suksess innen eksportrettede og internasjonale virksomheter. Utfordringene står med andre ord fortsatt i kø i regionen. Derfor er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. La oss i stedet fokusere enda sterkere på framtiden og ikke minst på mulighetene. Skal vi klare det, må vi benytte tiden nå som konjunkturene er oppadgående. Om noen år vil det vi i dag investerer for å stå godt rustet, være gull verdt. La oss gripe mulighetene! Et samarbeidsprosjekt Rogaland fylkeskommune Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Følg med på 7 Strukturendring 8 Trender 10 Primærnæringer 12 Energi 14 Industri 16 Bygg og anlegg 18 Varehandel 20 Hotell og restaurant 22 Transport og kommunikasjon 23 IKT 24 Bank, finans og forsikring 25 Tjeneste sektoren 26 Offentlig sektor 27 Fokus på innovasjon 28 Samlet vurdering 32 Kilder 34 Fakta om Rogaland 35 Innhold Stavanger, oktober 2010 Forsidefoto: Kamilla Kraczkowski, Folio Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av ipax ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Olav Rune Olsen, Morten Helliesen, Ole Berrefjord, Lars- Erik Thomassen og Per Møller- Pedersen med førstnevnte som prosjekt-leder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Audun Rake, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe, Terje Fatland, Ola Førland og Nina Othilie Høiland med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 13. oktober Utgivelsesdato 27. oktober

3 Norsk og internasjonal økonomi 4 Jeg har begynt å se vestens selvtillit i nytt perspektiv. Det skjer noe ute i verden. Kina er tross alt midtens rike i Asia, og flere asiatiske økonomier vokser med tosifrede tall. Tore Medhus, Konserdirektør Bedrifts marked, SpareBank 1 SR-Bank 5 Svak internasjonal vekst, økt optimisme og betydelig usikkerhet Finanskrisen er for noen avblåst, for andre er den på ingen måte over. De vestlige økonomiene sliter med etterdønningene etter de store statlige redningsmanøvrene, mens veksttakten i de fremvoksende økonomiene som Kina og India ikke ble rammet i samme grad. Ennå? Norge klarte seg i all hovedsak bra, noen vil i internasjonal sammenlikning kanskje kalle det uforskammet bra. Er vi da berget her på berget? Og i tilfellet for hvor lenge? For det kan da ikke vare evig at Norge flyter som en kork på opprørt hav? Kina og kommandoøkonomien er virkningsfull i krise. Samtidig var det imponerende at også demokratier som USA og EU landene klarte å sette i verk tiltak i løpet av 2-3 måneder som tidligere ville ha tatt 2-3 år. Rasmus Kvassheim, Regiondirektør Bedrifts marked Sør Rogaland, SpareBank 1 SR-Bank Så spørsmålet er som alltid når situasjon og utsikter skal vurderes: Hva kan skje internasjonalt og nasjonalt, langs våre tre tidshorisonter; konjunkturforløpet, strukturendringene og trendutviklingen? KONJUNKTURFORLØP ØKT OPTIMISME, MEN OGSÅ BETYDELIG USIKKERHET Den økonomiske nedturen som slo inn med full kraft høsten og ga negativ vekst inn i, synes nå å være tilbake på vekstsporet. Det skjedde raskere enn mange fryktet. De fleste kurvene som viser den økonomiske utviklingen likner på en slank V; det gikk brått utfor, og så tok det seg relativt raskt opp igjen. Men det vil ta tid å få opp farten. Ekspertene regner med at den økonomiske veksten i verden vil foregå i et svakere utviklingstempo enn det vi så i årene fram mot krisen. AMERIKANERNE ER FRUSTRERTE, OBAMA SLITER Det er markerte forskjeller mellom de toneangivende økonomiene. Veksten som vi nå ser i USA er ganske moderat, og det knytter seg usikkerhet til det videre forløpet. Det økonomiske oppsvinget har uteblitt, arbeidsledigheten har bitt seg fast på nær 10 prosent, og amerikanerne er frustrerte. Obama hardt presset av republikanerne i Kongressen - leter etter tiltak som kan få fart på økonomien igjen, samtidig som han må konstatere at USA opparbeider seg en stadig større statsgjeld. FRA FINANSKRISE TIL POLITISK STRESS I EUROPA I Europa utvikler Tyskland og Sverige seg over forventning, mens flere av de øvrige landene nå må skjære kraftig ned på sine statsbudsjetter. Der det for to år siden var akutt stress i finansmarkedene, er det nå i mange land under oppseiling politiske spenninger både innen og mellom landene i Europa. På den ene siden må landene kutte så det merkes i offentlige utgifter og skattene må skjerpes. På den andre skal de stimulere til ny vekst og økt sysselsetting i privat sektor. Det blir som å ønske seg både en fot på bremsen og en fot på gassen. KINA OG INDIA HOLDER KOKEN For de fremvoksende økonomiene som Kina og India er veksttakten fortsatt høy. De er viktige motorer i den globale økonomien. Begge landene kan notere vekst på 8-10 prosent i og ventelig også i Til sammenlikning synes årsveksten innen de såkalte G-7 landene nå å legge seg ned mot 1,5 prosent. Det kan bety at den vestlige importen av produkter fra de fremvoksende økonomiene dempes, og at Kina

4 Norsk og internasjonal økonomi 6 7 Viktige faktorer å følge med på i forbrukerøkonomien er blant annet finansformuen til husholdningene. De har mye av formuen i eiendom. En eventuell økning i renter vil Ola og Kari kjenne umiddelbart i lommeboka. Rasmus Kvassheim, Regiondirektør Bedrifts marked Sør Rogaland, SpareBank 1 SR-Bank og India må stimulere sin innenlandske etterspørsel for å opprettholde vekstfarten. OLJEPRIS PROGNOSER RUNDT 80 DOLLAR Utviklingen i oljeprisen forteller ikke bare mye om situasjonen for den svært oljeavhengige norske økonomien. Den er også et godt temperaturmål på den globale økonomien. Mens oljeprisen ble skutt opp til 140 dollar rett forut for finanskrisen høsten, og deretter dumpet ned til en bunnotering på rundt 40 dollar i løpet av kort tid, synes den nå å ha funnet et leie på rundt 75 dollar. De fleste prognosene reflekterer den forsiktige optimismen når de legger seg på 80 dollar ut Det vil gi en stimulans til investorene innen olje og gass, og bidra til at investeringsaktiviteten på norsk sokkel stabiliserer seg eller øker svakt de neste årene. KORKEN NORGE FLYTER GODT Olje- og gassprodusenten Norge og norsk økonomi klarer seg bra. Vi er fortsatt på verdenstoppen når det gjelder overskudd i utenriksøkonomien og statsfinansene. For flertallet av personer og bedrifter ble de negative virkningene av finanskrisen mildere enn fryktet. Finanskrisen ble en vekker, og aktørenes risikoforståelse er nok justert noe. Men mye er nå tilbake ved det økonomiske normale for folk flest. Ledigheten er relativt lav, lønningene er gode, renten er lav, og den ventes å forbli lav. Forventningskurvene tegner oppover. I eksportbedriftene, deler av oljebransjen og innen bygg og anlegg har vi imidlertid sett den samme skarpe V-kurven som vi ser i de internasjonale vekstkurvene. For disse bransjene kom det en rask reaksjon som la en tydelig demper på aktiviteten. I oljebransjen er man i ferd med å ta seg inn igjen, mens det synes å ta noe lenger tid innen industrien og innen deler av bygg og anlegg. Samlet sett peker pilen svakt oppover for aktiviteten i norsk økonomi. I forslaget til statsbudsjett som kom i begynnelsen av oktober anslås det en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på rundt 3,5 %, som er under gjennomsnittet for Norge de siste 20 årene. Artikkelen er utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord & Thomesen Svarte svaner fordrer beredskap Hva med de svarte svanene? Det vil si hendelsene som ofte uventet og gjerne plutselig oppstår, slår hardt og kan bringe situasjoner og utviklingsbaner ut av kurs. For et halvt år siden var vulkanutbruddet på Island og oljekatastrofen i Mexico Gulfen to slike som fikk stor oppmerksomhet, den enorme flom-katastrofen i Pakistan i høst er en annen. Lærdommene ble som alltid, at der det er mennesker inne i bildet vil det hele tiden være en risiko for at noe kan svikte; og at der det er naturen som rår, er det viktig å lytte til hva forskerne sier om signaler og sannsynligheter, og hvor viktig det er å forebygge og å ha en beredskap. Og hva vulkanutbruddet angår, ble effekten for lufttrafikken at vel flyoperasjoner ble innstilt og åtte millioner personer fikk sine reiser forstyrret. Ser vi framover og tenker beredskap, konkluderte nylig en geologkonferanse på Island med følgende; det er 60 prosents sjanse for et nytt vulkanutbrudd på Island innen ett år, og 95 prosent sjanse for at utbruddet kommer innen fem år. Det er 99 prosent sannsynlig at utbruddet kommer om fem til ti år. Tall og tegn å følge med på i tiden framover Selv om hovedbildet framover er lysere enn for et år tilbake, passer de fleste prognosemakerne på å understreke at det fortsatt er betydelige usikkerhetsmomenter i internasjonal økonomi. Med den sterke oljeavhengigheten vi har, og ikke minst som følge Indikatorer å følge med på Oljeprisen Kronekursen Renteutviklingen Husholdningenes forventninger Bedriftenes forventninger Netto innvandring Spenninger å følge med på Den politiske utviklingen i USA USA og Kina Proteksjonisme Interne spenninger i EU Vekstutsiktene i Kina og India av hvordan vi er integrert i det internasjonale finansmarkedet, er det viktig å ha et våkent blikk på utvalgte tall og problemstillinger i tiden framover. Nedenfor følger en slik sjekkliste: Ventelig dollar; ser vi tegn til at det endrer seg? Har ligget rimelig i ro en stund; synes det å fortsette? Historisk lav rente nå; ventelig en stund til; men hvor lenge? Betyr mest for flertallet norske bedrifter. Peker oppover igjen; ser det ut til å festne seg? Tydelig mer optimistiske; et tegn på at bunnen er passert? Utenlandsk arbeidskraft er på vei tilbake; vil det øke på? Obama sliter, politikken polariseres; hva kan skje med beslutningsevnen hos verdens mektigste økonomi? Tegn til stress; kan det skje noe med valutakursene? Globaliseringen er ikke uten friksjoner; kan det spores tegn til ny proteksjonisme? Økonomiene i EU-landene utvikler seg svært forskjellig; vil det utløse enda mer stress enn det vi allerede ser innenfor EU? Vesten går på lavgir og verden trenger fremvoksende økonomier på høygir; hva kan skje internt i disse landene? Følg med på

5 Strukturendring 8 9 Historien om olje og gass er i stor grad historien om dreining i retning av kompetanse. Vi eksporterer kompleks teknologi. Rogaland har klart den omstillingen. Det er en kultur for læring. Tore Medhus, Konserdirektør Bedrifts marked, SpareBank 1 SR-Bank Nytenkning nå innovative bedrifter trenger innovative omgivelser Det skal skje mye omstilling i løpet av de neste 10 årene. I vårt helhetlige framtidsperspektiv befinner vi oss da i rommet mellom konjunkturtenkningen og trendtenkningen. Verden skal ta seg inn igjen etter finanskrisen i. Det vil som beskrevet i konjunkturvurderingen, ta tid. Norsk næringsliv og økonomi skal omstilles fra vekst til reduksjon i etterspørselen fra norsk sokkel. Rogaland skal forbedre og fornye posisjonen som et ledende vekstfylke i Norge. Hva kan skje med de to store regionene i dette tiåret? Scenariene 2020 for hhv. Haugalandet og Stavangerregionen som ble presentert i, kan illustrere spennvidden. (Se tekstramme.) Det er ikke gitt at den sterke utviklingen vi har sett de siste førti årene fortsetter. Kreativitet og fornyelse blir en forutsetning for å realisere visjonene i scenariet Energi 2020 i Stavangerregionen og Nytenkning 2020 på Haugalandet. Det følger av de utfordringene vi kommer til å møte: Den tøffe konkurransen fra lavkostland fortsetter; da må vi som et høykostland bli mer kompetanse- og kapitalintensive i vår verdiskaping. Digitalisering og automatisering gjør at mange tradisjonelle jobber og fag skvises og blir borte for alltid; da trengs nye ideer, nye løsninger og gjennomføringsevne for å beskjeftige seg med noe annet. Vi får kraftigere konkurranse fra den digitale generasjonen som slår seg opp og fram i de fremvoksende økonomiene; da må vår egen ungdom inspireres til ikke å sove i timen. Vi vil oppleve krav om økt nasjonal leveranseandel for næringslivet i de fremvoksende ressurslandene, eksempelvis Brasil; da må våre bedrifter finne smartere løsninger og inngå kloke allianser med lokale krefter i vedkommende land. Hva må innoveres? Hvem må innovere? Her er nærliggende å tenke på de konkurranseutsatte bedriftene; det være seg Tine og Nortura som nå møter utlendingene i de norske handlediskene, et Kverneland som kjemper om markedsandeler på de utenlandske landbruksmarkene, eller borekompetansen som konkurrerer om oppdrag på den brasilianske sokkelen. Men her er i tillegg et annet, og minst like viktig moment. Bedriftene som konkurrerer internasjonalt og nasjonalt er avhengig av de regionale forutsetningene. Innovasjonskravet gjelder også for de store sysselsetterne i regionen; for det samlede skoleverket fra barnehage til doktorgrad for helse- og velferdstjenestene, og andre offentlige tjenester. KOMPETANSEN OG KAPASITETEN I ARBEIDSSTYRKEN BLIR AVGJØRENDE For det bedriftsledelsen spør om er tilgangen på kompetent, kreativ og utviklingsvillig arbeidskraft. Den spør seg om stedets kvaliteter og fasiliteter, og om transportmulighetene innen, ut og inn av regionen. Den spør seg om forretningsmiljøet, nettverkene, samhandlingsmulighetene og innovasjonskulturen i disse nære omgivelsene, og om omdømmet til regionen. Vil den være stolt av å kunne flagge hvor den befinner seg; har den godt å si om hvordan regionen profilerer seg? Skal bedriftene i framtiden svare bekreftende positivt på disse spørsmålene, er det mange andre i tillegg til bedriftene som må nytenke og handle innovativt i årene framover. Og blant alle spørsmålene ovenfor er det ett som rager over de andre: Vil kompetansen og kapasiteten i den regionale arbeidsstyrken holde tritt med utviklingen i utfordringer og muligheter? Scenarier 2020 Stavangerregionen Scenarier 2020 Haugalandet ENERGI 2020 Kort sammendrag EXIT 2020 Kort sammendrag NYTENKNING 2020 Kort sammendrag TRADISJON 2020 Kort sammendrag Sysselsettingen i petroleum er halvert siden, mens verdiskapingen og eksporten har økt kraftig. Petroleumsklyngen er et globalt hovedsenter for reservoar og brønn Stavanger er et europeisk senter for miljøbaserte gassanvendelser Viktige selskaper legger hovedkontorene til Stavanger Det har vokst fram en betydelig IT-klynge Stavanger er hektet av Satsing på fornybar energi skjer andre steder Stavanger har omdømme som møkkete oljeby Statoil har for lengst forduftet De utenlandske selskapene er vekk Gründere finner ikke rotfeste Friske øyne og nye tankeganger får større spillerom; ungdom strømmer til, regionen har grepet, næringslivet avanserer. Toneangivende bedrifter satser knallhardt på ung kompetanse Videregående skoler, lærlingeordningen og høyere utdanningen utfyller hverandre Det som er godt for Karmøy er godt for Haugesund og Bømlo Industriaksen Stord Karmøy Tysvær markerer seg sterkere i de raskt voksende markedene for miljø og energieffektive metoder og produkter. De unge banker på døren, men slipper ikke til Regionen satser verken framtidsrettet eller samlet Den går i de gamle sporene, med de samme gubbene Helhetlige visjoner har null status Yngre krefter, kvinners kompetanse, nye ideer, nye holdninger blir oversett Private og offentlige aktører konsentrerer seg om seg og sitt Kreativ ungdom sporer seg inn på karrierer som de ikke kan få på Haugalandet

6 Trender Trender og lange linjer et mulighetenes panorama TRENDTESER OM HVA SOM KAN LIGGE FORAN OSS INNEN DE ULIKE FELTENE: Klimautfordringer Været spås å bli våtere, varmere og villere. Konsekvensene er her allerede, og de vil tilta. Behovet for ny teknologi, fornybar energi, grønne produkter og mer energieffektiv transport og produksjon vil presse seg på. Det er lett å skyve de lengre linjene ut av oppmerksomheten. Ofte blir de omtalt som for utydelige, for spekulative og for kompliserte å tenke på. Det nære, det konkrete og det som er in it for me her og nå fordriver det langsiktige. Trendtenkning viser hvordan vi kan orientere oss og skaffe oss innfallvinkler og impulser for å tenke om de lange linjene framover. Helseutfordringer Nye økonomiske stormakter Globale flyttestrømmer Med dagens livsstilsutvikling vil befolkningen få stadig flere helseplager, og flere vil bli kronisk syke. Belastningen på samfunnets helsebudsjetter vil øke betydelig dersom trenden ikke snus. Utviklingen i Kina og de andre fremvoksende stormaktene er i ferd med å forandre det økonomiske og politiske verdenskartet. Nye maktforhold betyr nye globale maktsentra, nye premissgivere og nye spilleregler. Stadig flere mennesker vil ønske å flytte eller rømme på tvers av landegrenser, kulturgrenser og politiske systemer. Samtidig skjerpes konkurransen mellom land om å få tak i de beste talentene og den mest kompetente arbeidskraften. BETRAKT RADAREN I FIGUREN NEDENFOR SOM EN MULIG SJEKKLISTE MHT TRENDER VI KAN SPORE I DISSE FAKTORENE. Global økonomi Eldrebølgen Drivkreftene i de fremvoksende økonomiene blir en viktigere faktor i den globale økonomien. Med åpnere konkurranse, kapitalbevegelser og handel mellom landene veves nasjoner, bedrifter, familier og enkeltmennesker inn i det globale økonomiske skjebnefellesskapet. Eldrebølgen kommer, og den vil skape store finansielle utfordringer for mange land. Produktivitetskravet på arbeidsstyrken i befolkningen øker, og det blir behov for radikalt nye løsninger innen helse, omsorg og velferd. Sikkerhetsutfordringer Voldelige konflikter, kriger, terror og terrortrusler er og blir en internasjonal utfordring, samtidig som sikkerhetstiltak og beredskap blir en stadig mer integrert del av folks hverdag. Sentralisering Byene, og særlig storbyområdene, vokser. Det skjer i alle land, og fører til sentralisering av politisk og økonomisk makt, til press på den fysiske infrastrukturen og til storbystress i befolkningen. Verdier og holdninger Det blir mer nærkontakt, samarbeid, utveksling av ideer, friksjoner og spenninger mellom ulike kulturer, verdier og livssyn innenfor land, og mellom land. Kunnskap og teknologi Ny kunnskap og teknologi vil fortsette å overraske, glede og skremme oss. Det umulige er mulig, og det usynlige er avgjørende på stadig flere samfunnsområder. Naturressurser Kampen om kontroll over naturgitte ressurser som olje, gass, ferskvann, matjord, arealer og fordelaktige havområder vil tilta. Både de gamle og de nye stormaktene posisjonerer seg. IKT og digitale krefter Den digitale revolusjonen er bare ved sin begynnelse. Den vil sveipe over det meste, innbefattet hvordan menneskene kommer til å tenke, føle og oppføre seg.

7 Bransjevurderinger Primærnæringer EKSPORTMENGDE Antall tonn Økte kostnader og behov for mer areal gir utfordringer Landbruket i Rogaland står sterkt, men mange bønder må forberede seg på tunge investeringer. Oppdrettsnæringen er fortsatt i vekst, men bransjen trenger mer areal i Rogaland. PRIMÆRNÆRINGENE Antall personer Foto: Marine Harvest PRIMÆRNÆRINGENE Laks Jan aug Jan aug Ørret Total Rogaland har cirka 10 % av landets befolkning, men 20 % av landbruket. Andelen er stabil, men sysselsettingen går likevel ned. Innen oppdrettsnæringen har Rogaland ligget på rundt 7 % av landets produksjon. Presset på gode lokaliteter øker imidlertid, og næringen er avhengig av nye konsesjoner og utvidelser eller nye lokaliteter for å kunne vokse videre. For bøndene er det viktig å henge med i inntektsutviklingen i samfunnet Ole Johan Vierdal, Rogaland bondelag OPPDRETTSNÆRINGEN OPPLEVER ØKENDE PRESS PÅ LOKALITETER Oppdrettsnæringen har ikke opplevd nedgang i salg som følge av finanskrisen. Tvert imot, har volumet på lakseeksporten samt prisnivået holdt seg godt og økt de siste årene. Laks er et sunt og godt produkt, inn i tiden og lett å tilberede sier Nils Viga, Regiondirektør i Marine Harvest. I næringen mener man det fortsatt er potensial for økt vekst i de europeiske nærmarkedene, samtidig som mulighetene i mer fjerne markeder som Asia og USA stadig øker. For Rogaland er det særlig potensialet i fortsatt vekst i de europeiske nærmarkedene som er interessante. Oppdrettsnæringen i Rogaland begynner å nærme seg grensen for hvor mye den kan produsere med nåværende konsesjoner og lokaliteter. For å vokse videre er oppdrettsnæringen avhengig av å få tildelt nye konsesjoner og tillatelser til å øke produksjonsvolumet på eksisterende lokaliteter. Det hevdes at fjordsystemene i Rogaland er pressområde hvor innholdet av næringssalter i sjøen er for høyt til å tillate nye konsesjoner. Nettverksorganisasjonen Blue Planet har nå levert første delrapport i prosjektet Overvåking Ryfylke. Det viser at næringssalt konsentrasjonen i fjordene er i henhold til myndighetenes miljømål, forteller Viga. Han sier også at det er behov for økt dialog omkring lakselusproblematikken, blant annet med elveeigarlag og andre interessenter. Laks er et sunt produkt, inn i tiden. Nils Viga, Marine Harvest Marine Harvest i Hjelmeland har planer om å doble industrikapasiteten i løpet av to år, men er avhengig av tillatelse til å øke Sysselsettingsutvikling, primærnæringen 2 Landbruk og skogbruk 3 Havbruk og fiske Havbruk Fortsatt potensiale for eksportvekst Økt press på lokaliteter bremser vekst i Rogaland Negative oppslag i pressen har ikke påvirket salget av oppdrettslaks Landbruk Sysselsetting fortsetter å gå ned Størrelsen på brukene øker, og det skjer en gradvis sentralisering produksjonen for å få det til. Laksenæringen i Rogaland ønsker seg de samme lokalitetsvilkårene som gjelder i fylker lengre nord, der maksimal størrelse på en lokalitet er på 7 MTB (MTB er et mål på utnyttelsesgrad og står for maksimalt tillatt biomasse), mens den i Rogaland bare er på 4,5 MTB. LANDBRUKET I ROGALAND KONKURRANSEDYKTIG I NASJONAL SAMMENHENG Antallet bruk fortsetter å gå ned i Rogaland, men reduksjonen går likevel saktere her enn i andre deler av landet. En ser også tendenser til sentralisering ved at den samlede melkekvoten på Jæren øker, mens den synker i Dalane og Ryfylke. Samtidig øker størrelse og omsetning på brukene som blir igjen. En del bruk er i ferd med å bli så store at de etter hvert må ansette hjelp, mens noen slår seg sammen for å rasjonalisere driften. Bøndene i Rogaland ligger på inntekts- og investeringstoppen i landet. Landbruket produserer for det innenlandske markedet, og store deler av produksjonen er beskyttet av importvern og toll. Melk gir mest stabile inntekter, mens det for tiden er et lite produksjonsoverskudd på fjørfe og gris, som dessuten er mer markedsutsatt. Uår i kornproduksjonen gir økt behov for import, og kan også føre til økte priser ikke bare på brødvarer, men også på for eksempel kraftfor. Innen grønnsakproduksjon har det nye Miljøgartneriet bidratt til økt produksjon og lavere priser på tomat, men den situasjonen er i ferd med å bedre seg. Mange bønder står foran økte kostnader knyttet til investeringer i nye driftsbygninger. Dette er et område hvor mange nyetablerte bønder trolig ikke har økonomi til å satse. Videre er kostnadsvekst på maskiner og kraftfor også truende. Bønder har mindre mulighet til å påvirke prisen på sine produkter enn andre produsenter, og økninger på kostnadssiden gir store utfordringer.

8 Bransjevurderinger Energi INVESTERINGER PÅ NORSK SOKKEL ENERGI Investeringer og aktivitetsnivå på vei opp Et rekordhøyt investeringsnivå i oljevirksomheten i 2011 på 150 milliarder kroner, er opp mot 10 milliarder mer enn i år. Det er godt nytt for alle bedrifter som direkte og indirekte lever av verdiskapingen innen bransjen og regionen som helhet. Energibransjen (produksjonsselskapene) står totalt for 9 % av sysselsettingen i Rogaland. Av dette er utvinning av olje og gass den dominerende delen. Bransjen står for hele 72% av omsetningen i fylket. Det understreker bransjens viktighet, og gir et bilde av ringvirkningene den gir. Den kraftige stigningen i oljeprisen fra til midten av førte til økt aktivitetsnivå og en kraftig økning i behovet for produkter og tjenester. Det igjen førte til økte kostnader. Fallet i oljeprisen i siste del av, resulterte i utsettelse av investeringer i nye utbygginger, med mer fokus på økt utvinning og dreining av investeringer til modifikasjoner, drift og vedlikehold. Dette førte også til et sterkt press på den tilknyttede leverandørindustrien, noe som gav en viss reduksjon i kostnadsnivået. Utbyggingen på norsk sokkel preges av færre store funn og høye utbyggingskostnader. Norsk sokkel preges i stadig sterkere grad av leting og av drift, vedlikehold og modifikasjon av eksisterende felt. Det har i energibransjen vært noen tilpassninger av arbeidsstyrken men ikke de store endringer i sysselsettingen. Den har fortsatt å stige. De fleste nødvendige endringene har skjedd gjennom tilpasning av innleid arbeidskraft og tidlig avgang. For øvrig synes det som om virksomhetene har holdt fast ved sine ansatte i påvente av bedre tider. ØKTE INVERSTERINGSPLANER Nå er optimismen og aktivitetsnivået på vei tilbake i olje- og gassindustrien. Statistisk sentralbyrås investeringstelling for oljevirksomheten for tredje kvartal 2010 anslår et investeringsnivå på 148,8 mrd. i Dette kan sees imot et anslag for 2010 fra SSB på 139,4 mrd. Investeringstellingen viser en høy optimisme i oljeindustrien. Det er gode nyheter for norsk økonomi og undrestreker petroleumsnæringens rolle som sysselsettingsmotor, sier Bjørn Harald Martinsen, fagsjef økonomi i Oljeindustriens Landsforening. Det høye investeringsnivå skaper store muligheter for det regionale næringslivet som må konkurrere om oppdragene. Det viser også at investeringer som ble skjøvet ut i tid under lavkonjunkturen, nå er rykket frem igjen. VEKST I PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET På landsbasis har investeringene i kraftforsyningen økt sterkt de siste fem årene. Vekstperioden ventes å fortsette også i årene fremover. Det samlede investeringsnivået nasjonalt beregnes ifølge SSB s til i underkanten av 15 milliarder kroner i Det gir en oppgang på 13 prosent siste året. Det er investeringer i fjernvarme som øker mest tallene antyder ytterligere vekst i investeringsnivået på over 35 prosent. Svært høye anslag for investeringer i overføring og distribusjon av elektrisk kraft er hovedårsaken til dette. I tillegg bidrar økte investeringer i vindkraft og fjernvarme til å trekke tallene opp., ENERGI Omstrukturering mot subsea løsninger og nye boreteknologier Leveringsforlengelser git høyere investeringer i drift og vedlikehold Svekket kostnadsmessig konkurranseevne Usikkerhet mht. åpning av nye leteområder Skifergass reduserer etterspørselen etter LNG og reduserer gassprisene Miljøutfordringer: Press på CO2 og forurensningsproblematikk øker Andre globale olje- og gassmarkeder er i vekst Rekruttering fortsetter å være utfordrende Fornybar energiproduksjon øker, internasjonalt spesielt fra offshore vind Overføringskapasitet og kraftnett blir en stadig mer kritisk faktor HAUGALAND KRAFT: Fibersatsningen har vært en suksess Vi har kommet oss godt gjennom lavkonjunkturen og har mange spennende oppgaver foran oss, sier Olav Linga, administrerende direktør i Haugaland Kraft. Haugaland Kraft ble etablert i 1998 etter fusjon mellom Karmsund Kraftlag og Haugesund Energi. Det fusjonerte selskapet hadde 100 års jubileum i. Selskapet er i dag eid av kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio og Utsira. Selskapet har en omsetning på rundt 800 millioner kroner på årsbasis. De siste seks årene har antall ansatte økt fra 180 til cirka 260. Vi har foretatt betydelige investeringer i de senere årene, sier Olav Linga. Han viser blant annet til Haugaland Næringspark der 5000 mål på sikt skal bygges ut. Tilførselsvei og kai er under bygging, og de første tomtene er solgt. Når det gjelder kraftutbygging, vil vi frem mot år 2020 være involvert i utbygging av et småkraftanlegg til enhver tid. Fjernvarme er ikke så aktuelt for vår region på grunn av spredt bebyggelse. Fibersatsningen har vært en kjempesuksess, sier Olav Linge. Vi la i sin tid en strategi for denne utbyggingen. Den strategien har vi vært trofaste mot og vi har strømlineformet våre aktiviteter i forhold til denne. Vi tror det er grunnen til at dette forretningsområdet går med overskudd. Da lavkonjunkturene slo inn, gjorde Haugaland Kraft noen grep på kostnadssiden for å tilpasse seg situasjonen. Det er en konstant utfordring å redusere og holde kostnadene nede. Imidlertid har kraftbransjen gått litt motstrøms. Horisonten er mye lenger, gjerne med et perspektiv på 100 år. Olav Linga er imidlertid noe mer tilbakeholdende på vindkraftsatsingen. Vi er involvert i en del prosjekter, men vi ser at det tar noe lenger tid enn ventet, sier han. Vi har flere prosjekter sammen med Fred Olsen Energy, blant annet et prosjekt i Haugaland Næringspark og et prosjekt i Vindafjord. Rammevilkårene er imidlertid ikke spesielt gunstige i forhold til andre land, og saksbehandlingstiden for søknader er lang. Vi skulle gjerne hatt en mer langsiktig politikk og bedre støtteordninger for nye utbygginger, blant annet gjennom grønne sertifikater. Skal vi lykkes i vindkraftmarkedet er det nødvendig med stor utholdenhet. Det har vi, sier han. Når det gjelder trender, tror Olav Linga at det etter hvert vil komme mer press på større vannkraftutbygginger i Norge. Vindkraft på land kommer, men kanskje det ikke blir så stort som en så for seg tidligere. Offshore vindkraft ligger enda lenger frem i tid, og her er det behov for reduserte kostnader og ny teknologi for å utløse dette. Sist, men ikke minst, har Norge et stort potensial som batteri for Europa, men dette vil igjen kreve et bedre nett. Olav Linga, adm. dir. i Haugaland Kraft.

9 Bransjevurderinger Industri INDUSTRI INDUSTRI Moderat vekst i produksjonen, venter lavere investeringer Følgene av finanskrisen henger fortsatt i for industriens del. Og utsiktene gir ikke bare grunn til optimisme. Investeringene øker ikke så mye som man kunne håpet. Tvert imot venter man fall både for 2010 sett samlet og for neste år. Industrien i Rogaland er konsentrert rundt tre hovedområder mekanisk og metallvare, næringsmiddel og øvrig industri. Til sammen sysselsetter bransjen i underkant av personer. Nær halvparten av disse er tilknyttet mekanisk og metallvareindustrien. Mye av dette er knyttet opp mot leveranser til olje- og gassvirksomheten. Ifølge NHOs økonomiske overblikk falt industriinvesteringene igjen etter positive tall i første kvartal. Til tross for relativt optimistiske markedsvurderinger, melder industrien om at de vil investere mindre også i Statistisk Sentralbyrås investeringstelling for andre kvartal viser det samme. Anslagene tyder på opp mot 20 prosent fall i 2010 og ytterligere fall på 5-10 prosent neste år. Trolig ligger vendepunktet for industriinvesteringer fortsatt et stykke frem i tid. NHOs økonomiske overblikk viser at nedgangen i sysselsettingen som startet i andre halvår, har stoppet opp. Optimismen synes å være større i Rogaland enn i resten av landet, og allerede for 2010 ventes det økt sysselsetting. Ulike undersøkelser viser at mange bedrifter valgte å holde på arbeidskraften i lavkonjunkturen. Likevel har permitteringer vært mye brukt for å justere arbeidskraftbehovet. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde i september en statistikk som viser at fastlandsbedriftene i Norge fortsetter å øke sin eksport. De viktigste eksportmarkedene er Sverige, USA, Tyskland, UK og Nederland. For industrien er bildet mindre optimistisk. Selv om investeringene i første halvår ikke har vært så ille som fryktet, er utsiktene fortsatt på den negative siden. Industrien forventer fortsatt markant fall i investeringene. Tilgangen på arbeidskraft er imidlertid ikke vanskelig. Vi er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og rekrutterer aktivt gjennom gode kanaler. Ernst A. Eik, daglig leder Prima Jæren Prima Jæren ble etablert i 1994, og er en næringsmiddelfabrikk som produserer fersk kjøtt. Daglig leder Ernst A. Eik forteller at bedriften merket lite til lavkonjunkturene i -, bortsett fra en mindre dreining i etterspørselen. Vi har en del utfordringer fremover, mener han. Vi opplever for eksempel at næringsmiddelindustrien presses på marginer i begge ender fra leverandører og fra de store industrikundene. Renteutviklingen og økonomiske forhold er også viktige for oss fordi vi er en kapitalkrevende industri med store anlegg, sier han. Tilgangen på arbeidskraft er imidlertid ikke vanskelig. Vi er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og rekrutterer aktivt gjennom gode kanaler. Gilja Tre er en representant for trevareindustrien som er en del av øvrig industri. Normalproduksjon er 500 vinduer om dagen. Daglig leder Kolbjørn Gilje forteller om en viss nedgang i omsetning fra til, og en reduksjon i bemanningen med årsverk i. Han mener Rogaland og Sørlandet nå går bedre enn landet for øvrig og at denne utviklingen bør kunne fortsette. Som en leverandørbedrift er vi veldig avhenging av det som skjer i byggebransjen, sier han. Vi kommer sent inn i byggeprosessene og har en kort ledetid fra bestilling til levering mindre enn to måneder. Det betyr også at vi er følsomme overfor sesongsvingninger. For eksempel da byggebransjen mer eller mindre stoppet opp tre måneder i vinter. For øvrig merker vi en trend i retning av mer konkurranse fra produsenter av plastbaserte vindu fra Polen og Latvia. Løsningen er produktutvikling for å få frem mer miljøvennlige vinduer med bedre isolasjon og bedre konkurransedyktighet gjennom mer effektiv produksjon, sier Kolbjørn Gilje. SEKTORER, INDUSTRI Mekanisk og metallvare, 46 % Næringsmiddel, 19 % Øvrig industri, 35 % Investeringsnivået i industrien henger igjen, og vil trolig ikke øke vesentlig før godt ut i 2011 eller 2012 Kostnadspress og dermed press på marginer Kortere ledetider på bestillinger og mindre ordrereserver Større konkurranse fra internasjonale bedrifter, også på hjemmemarkedet Økende behov for ny produktutvikling og markedsdifferensiering MARINE ALUMINIUM: Eksport blir en stadig viktigere del av virksomheten 2010 har så langt vært et rufsete år, og vi forventer at det skal fortsette langt inn i Det er dog tegn til oppgang. Selskapet Marine Aluminium har i dag cirka 120 ansatte. Selskapet er lokalisert både på Karmøy og Stord og leverer aluminiumskonstruksjoner til den petromaritime industrien. Daglig leder Jan Johannesen forteller om til dels store endringer hos leverandørene. For eksempel ble det i kontrahert spesialskip, i fjor ble det kontrahert tre. Mye skyldes lavere oljepris og lavkonjunkturene. Det merkes tydelig på ordresituasjonen. Det slår også ut på sysselsettingen, og selskapet har måttet gå til permitteringer har så langt vært et rufsete år, og vi forventer at det skal fortsette langt inn i Det er dog tegn til oppgang. Vårt fremste middel for å komme gjennom den rufsete tiden, er å sikre prosjekter ved å være konkurransedyktige og vinne kontrakter. Et selskap som vårt kommer inn på et ganske sent tidspunkt i prosjektene, forteller han. For oss er ledetiden på bestillinger nå under 6 måneder. Dette er en endring i forhold til tidligere. Utbyggerne synes å ville vente lengst mulig med å forplikte seg, og derfor blir ledetiden for bestillinger kortere. Når bestillingene så kommer, skal jobben utføres kjapt og under høyttrykk. Disse svingninger gir oss noen utfordringer, mener han. Eksport er en viktig del av virksomheten, og står for 50-70% av inntektene, forteller han. Det betyr at våre muligheter til å jevne ut svingninger er blitt noe bedre. Kina går bra og vi har valgt å etablere oss med egen fabrikk i Ningbo. I Brasil er det store planer men det virker dog som om det er et stykke vei før de materialiserer seg. Når deg gjelder utsiktene fremover, mener Jan Johannesen at vi nok i lang tid fremover vil merke konsekvensene av at finansmarkedene var i uorden og at oljeprisen var lav. I tillegg vil vi nok merke konsekvensene av miljøutfordringene i Mexicogulfen, mener han. Leverandørindustrien kan langt fra friskmeldes. Jan Johannesen, daglig leder, Marine Aluminium

10 Bransjevurderinger Bygg og anlegg Sysselsettingsutvikling, BYGG / ANLEGG bygg og anlegg Omsetningsutvikling, bygg BYGG og / ANLEGG anlegg Boligmarkedet klar for vekst, næringsbygg kommer etter Bygg og anlegg er en konjunkturutsatt næring. Både i Rogaland Omsetningsutvikling, og resten av landet er aktivitet og sysselsetting et temperaturmål på gode og dårlige tider. bygg og anlegg Finanskrisen har gitt store negative utslag for byggeog anleggsnæringene i fylket, med en reduksjon i omsetning på om lag 9 %, en reduksjon om lag på linje med landsgjennomsnittet. De tøffe tidene til tross: Næringen i Rogaland har kun i mindre grad gjennomført nedbemanning som også omfatter fast ansatte. Reduksjon i sysselsettingen har i første rekke skjedd gjennom innleid arbeidskraft Virksomhetene har i stor grad valgt å holde på kompetansen av de fast ansatte 10 i påvente 000 av bedre tider Markedet i Rogaland viser høsten 2010 klare tegn til bedring. Mye tyder på at oppgangen kommer tidligere hit enn landet for øvrig. Det er imidlertid fortsatt en viss overkapasitet innen deler av bransjer - som igjen fører til pressede priser. Salg og igangsetting 1. halvår Vi 2010 har flere eksempler på at det offentlige kunne spare 20 % flere titalls millioner dersom 18 % planleggingen var bedre, i tillegg til at det ville gi flere oppdrag 16 % for bransjen i en situasjon med 14 % mangel på nye prosjekter. 12 % 10 % 8 % 07 6 % % % 0 % Østfold 08 Akershus 09 Oslo 10 Hedmark 11 Oppland 12 Buskerud Vestfold Olav Stangeland, daglig leder i Stangeland Gruppen Oppgangen synes å komme først innen boligmarkedet. Men også innen næringsbygg og anlegg, er det klare tegn til at markedet vil ta seg opp de neste årene. Flere av de store aktørene har i konjunkturnedgangen foretatt grep og investeringer for å tilrettelegge for vekst når oppgangen kommer. Blant viktige tiltak som er gjen- Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland ogn og Fjordane øre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms nomført, er kostnadskutt og tiltak for mer effektiv drift, oppkjøp og tilrettelegging av større tomtearealer og oppstart av grunnarbeid på egen regning. Denne typen tiltak gir muligheter for å sikre høy aktivitet raskere når en nå ser tegn til at markedet er i ferd med å snu. Olav Stangeland, daglig leder i Stangeland Gruppen, peker på den viktige rollen de offentlige aktørene har som bestiller av oppdrag overfor bygge- og anleggsnæringene. -En ser altfor ofte at dårlig planleggingsarbeid, for lite kompetanse og manglende koordinering innen det offentlige og det gjelder både kommuner og statlige etater fører til dyrere prosjekter samt at det tar lang tid å komme i gang. Vi har flere eksempler på at det offentlige kunne spare flere titalls millioner dersom planleggingen var bedre, i tillegg til at det ville gi flere oppdrag for bransjen i en situasjon med mangel på nye prosjekter, sier Stangeland. Olav Stangeland, daglig leder i Stangeland Gruppen. Finnmark Rogaland har stort behov for nye boliger på grunn av sterk befolkningsvekst Fortsatt vekst i antall arbeidsplasser vil skape nye behov for næringsbygg. Det er et etterslep innen investeringer i ulike typer infrastruktur i regi av det offentlige Nye store anleggsprosjekt vil prege utviklingen i anleggssektoren Krav om mer energieffektive bygg krever opplæring og kompetansebygging. Det vil på sikt være behov for nye typer boliger som følge av eldrebølgen IGANGSETTING AV NYE BOLIGER 1. HALVÅR 2010 Salg og igangsetting 1. halvår % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Andel igangsetting 1.halvår 2010 Andel salg 1.halvår 2010 Andel eksisterende boliger Aust-Agder HINNA PARK: Stor interesse og høy aktivitet, tross vekslende tider Hinna Park ble etablert i 1998 for å arbeide med å utvikle Jåttåvågen som et attraktivt nærings- og boligområde. 12 år etter starten vokser en ny bydel fram. Bakgrunnen var intensjoner om å få til en samlet utbygging av området. Hinna Park og Stavanger kommune inngikk i desember 2001 en avtale om utvikling av søndre del av Jåttåvågen. Avtalen innebærer at Hinna Park i første fase har ansvar for å utvikle cirka m 2 eiendom, et areal som er fordelt på næring, bolig og service. Hinna Park har, utover selve prosjektene, ansvaret for planlegging og gjennomføring av all infrastruktur, friområder og sjøfront. Områdets visjon er klar: Hinna Park skal over tid utvikle et av Nordens mest spennende områder for nærings- og boligutbygging. Området skal også bidra til å utvikle det kulturelle mangfold i Stavangerregionen. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Stavanger Aftenblad Hinna Park har lykkes i å holde stor utbyggingsaktivitet til tross for finanskrise og et generelt dårlig marked. Det har vært høy aktivitet de siste to årene, og det er stor pågang av leietakere. Alle ledige næringsarealer er fylt opp, og virksomheten bruker all ledig kapasitet til prosjektering og planlegging av nye bygg. Blant annet vil Aker Solutions bygge et større kontorbygg i området. Dette viser at de mest attraktive områdene kan lykkes med å ha høy utbyggingsaktivitet også i en konjunkturnedgang. Ifølge direktør Tore-Andre Eide i Hinna Park AS skyldes dette områdets attraktive lokalisering med nærhet til god kollektivtransport og fin beliggenhet til fjorden. I tillegg huser allerede område et spennende næringsmiljø hvor eksempelvis en rekke oljeselskap og finansinstitusjoner har etablert seg.

11 Bransjeanalyse Varehandel VAREHANDEL Kjedene bestemmer mye, men sentrum tjener på nisjebutikker Varehandelen opplevde en samlet nedgang i omsetning fra til. I 2010 har imidlertid tendensen snudd, og omsetningen er på veg opp igjen. Likevel venter man ikke den samme sterke veksten som i årene før finanskrisen. Haugesund sentrum under Sildajazz VAREHANDEL I denne utgaven av Konjunkturbarometeret er det særlig utviklingen i sentrumshandelen vi retter søkelyset mot. Handelsnæringen i sentrum består av alt fra små, selvstendige nisjebutikker til hyperkommersielle kjøpesentre med de største kjedene som leietakere. Det er vanskelig å lage en samlet strategi for varehandelen i sentrum, sier Karl Jan Søyland i Byen - Stavanger sentrumsforening. Utviklingen bestemmes av de store kjedene og hvor de vil etablere seg, samt av lokaleierne, som leier ut til de som betaler mest, fortsetter han. Samtidig er det slik at de attraktive butikkene som vil etablere seg ikke leter etter tomme lokaler men etter de riktige lokalene. Små nisjebutikker og de helt store gjør det bra, mens mellomsjiktet taper. Karl Jan Søyland, daglig leder i Byen SR banks varehandelsanalyse fra våren 2010, viste at butikkene i Haugesundsregionen hadde større forventninger til omsetningsøkning enn butikker i Stavangerregionen. Dette kan blant annet skyldes flere utbygginger av kjøpesentra på Nord- Jæren og dermed flere nye butikker, noe som gjør at den totale økning i omsetningen deles på flere. Rogaland har imidlertid fortsatt en jevn befolkningsøkning å vise til. Så lenge de økonomiske konjunkturene er gode, kan det fortsatt forventes en samlet økning. De ulike segmentene har noe ulike forventninger, mens omsetningen av mat har økt litt hele tiden, har omsetningen på interiør nå en sterkere økning enn andre vareslag. Sentrum sin styrke er at det fortsatt er mange uavhengige butikker Lisbeth Spies i Haugesund Sentrum as. Haugesund dekker en relativt stor handelsregion, med Haugalandet, Sunnhordaland og store deler av Ryfylke som nærmarked. Sentrum har preg av nisjebutikker, og eierne står i butikken selv, forteller Lisbeth Spies i Haugesund Sentrum as. Vi ser en utvikling der det kommer mer livsstilsbutikker, og en bransjeglidning der en eksempelvis selger klær og interiør sammen. Små nisjebutikker og de helt store gjør det bra, mens mellomsjiktet taper. Haugesund har dessuten et eget grundermiljø innen tekstil, B-young, Lene V og!solid er alle konsepter som startet her, forteller hun. Sentrumshandelen i Sandnes, Egersund, og på Bryne har også vist en pen utvikling hittil i år. Sentrum har et godt handelsmiljø med uteliv kultur og etablerte møteplasser, som tilbyr kundene opplevelser. En utfordring fremover ligger i bestemmelser om universell utforming, verneverdige hus og til dels små lokaler gjør at det kan være vanskelig å få til utvidelser på en tilfredsstillende måte. SEKTORER VAREHANDEL Detalj, 63 % Motorvogner, 11 % Engros, 26 % Kundene blir mer og mer serviceog opplevelsesfokusert Stadig flere butikker bruker Facebook og andre sosiale medier til direkte markedsføring Økt bransjeglidning, med nye konsepter basert på livsstil eller en bestemt design.

12 Bransjeanalyse Hotell og restaurant Comfort hotell Square i Stavanger HOTEL OG RESTAURANT HOTEL OG RESTAURANT Pilen peker oppover igjen, høy aktivitet og mange prosjekter Ny vekst, etter flere tøffe år. Det er konklusjonen innen hotell- og restaurantbransjen i regionen. Etter toppåret måtte mange aktører gjøre store kutt på kostnadssiden. Nær tre fjerdedeler av sysselsettingen innen bransjen er knyttet til spisesteder, mens de resterende arbeider i hotell og overnatting. I denne utgaven av Konjunkturbarometeret retter vi mest oppmerksomhet mot trender innen overnattingssegmentet med kurs- og konferansesatsing i Stavangerregionen. Hotell og restaurant hadde tidenes høyeste omsetning og aktivitet under kulturhovedstadsåret i. Året falt samtidig med en økonomisk topp for mange bransjer. Fallet i omsetning og sysselsetting i Rogaland har hatt svakere nedgang enn andre fylker med sterkt innslag av reiseliv, som eksempelvis Hordaland. og 2010 var også ONS-år, noe som vanligvis gir økt omsetning og vises på bunnlinjen i bransjen ligger an til å bli et godt år for mange aktører. I år er det allerede åpnet to nye hoteller i regionen, og i 2011 kommer 3-4 nye hoteller i drift. Vi kuttet kostnader på nesten en million første kvartal, vi måtte tilpasse oss ganske fort, Silje Veen, daglig leder i Food story. For bransjen som helhet forventes en svak vekst framover, til en igjen nærmer seg -nivå fram mot år Region Stavanger BA, destinasjonsselskapet for Stavanger, Sandnes og Jæren, har de siste årene fokusert på å trekke kongresser til regionen. Dette er et langsiktig arbeid. Særlig rullerende kongresser, eksempelvis innen forskning og spesielle fag og interessegrupper, er interessante. Denne delen av markedet er mindre konjunkturfølsomt enn bedriftsmarkedet. For tiden arbeides det å trekke 21 ulike kongresser til regionen. Når det gjelder restaurant og catering, opplevde også denne bransjen et fall i omsetning fra til. Vi kuttet kostnader på nesten en million første kvartal, vi måtte tilpasse oss ganske fort, forteller Silje Veen i Food story. Det var særlig cateringmarkedet, med overtidsog selskapsmat som ble redusert. Videre har dyrere spisesteder blitt hardere rammet enn steder som serverer en rimeligere meny. Catering og overtidsmaten har begynt å ta seg opp igjen. Deler av restaurant- og cateringbransjen forventer å være tilbake på nivå alt i år, mens det antakelig vil ta noe lengre tid for dyrere spisesteder. Green meetings, miljøvennlige møter; for eksempel ved å redusere reiseavstand, spise lokal mat, spare energi, minske bruken av papir, øke gjenvinning. Kongressmarkedet viser stabilitet over tid. Økt bruk av Facebook i direkte markedsføring Nøkternhet og kvalitet. Miljøsertifisering Innen hotell, trimrom og annen tilrettelegging for travle mennesker. Sunnhet Økende etterspørsel etter kortreist mat, økologisk og fairtrade-produkter Travel bransje, men overkapasitet presser prisene Transport og kommunikasjon sysselsetter om lag personer i Rogaland. Omsetningsutviklingen viser at konjunkturnedgangen har slått sterkt ut i næringen. Virksomhetene har i stor grad valgt å beholde sine faste ansatte i påvente av bedre tider. Dette har ført til en betydelig overkapasitet av transport tjenester, med fallende priser og manglende kapasitetsutnyttelse som resultat. Vareeierne har kortere horisonter enn tidligere, noe som gir større usikkerhet. Kundene våre går i stadig sterkere grad internasjonalt og vi styrker derfor kompetansen og tilbudene innen globale forsyningskjeder. Morten Nevland, Branch Manager for Kuehne&Nagel Det er i særlig grad omsetningen innen godstransport som er rammet av sterk nedgang. Passasjertransporten har i 2010 hatt en positiv utvikling. Det gjelder alle typer passasjertransport. Morten Nevland, Branch Manager for Kuehne&Nagel i Stavanger uttaler følgende: - Kundene våre går i stadig sterkere grad internasjonalt og vi styrker derfor kompetansen og tilbudene innen globale forsyningskjeder. Risavika Havn er i ferd med å bli ferdigstilt. I samhandling med godsterminalen på Ganddal og andre logistikksentra i regionen, gis det et godt og effektivt tilbud. Også Karmsund Havn har gjort betydelige investeringer, og ser effekter av denne satsingen overfor transportmarkedene i Nord-Rogaland. Det merkes at de store industriselskapene i regionen er i ferd med å øke sin eksport, noe som genererer transport- og kommunikasjonstjenester. Eksport av fisk og da i særlig grad oppdrettslaks, gir en omfattende transportaktivitet. Denne eksporten har vært økende de siste årene. Beregninger viser at det ukentlig kjører 75 vogntog med laks ut av Rogaland. Mye av denne transporten foregår i regi av utenlandske transportører fra Øst-Europa. Globalisering av internasjonal handel fører til økte transportbehov Industrieksporten er fallende Eksport av fisk, og da i særlig grad oppdrettslaks, har økende volum Mer intelligente logistikksystemer kan fjerne de store sentrallagrene og føre til nye transportmønstre. Mer direkte transport fra Asia til bestemmelsessteder i Europa uten omlasting Transporten går i retning av økt bruk av containere Etterspørsel etter mer miljøvennlige transportløsninger Biltransporten vil fortsatt øke pga dens konkurransedyktighet på fleksibilitet Effektive logistikkløsninger blir av større strategisk betydning Sterk befolkningsvekst generer økte behov for transporttjenester Morten Nevland, Branch Manager for Kuehne&Nagel TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON Bransjeanalyse Transport Bank, finans og kommunikasjon og forsikring